2 av 119 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 043/ /1580 Faste saker 044/ /548 Endring i LVK sine ve

Transkript

1 1 av 119 SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Formannskapet Møtedato Møtetid: Kl Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet må meldast snarast råd til sørvissenteret (tlf eller e-post som vil kalla inn varamedlem. Me ber om at alle som kan vera ugilde i ei eller fleire saker på sakslista melder frå om dette til sørvissenteret. Knut Harald Frøland ordførar

2 2 av 119 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 043/ /1580 Faste saker 044/ /548 Endring i LVK sine vedtekter og kontingentgrunnlag 045/ /433 Revidering av eigedomsskattevedtekter for Samnanger kommune 046/ /1485 Kommunalt tilskot til private barnehagar / /509 Lønsfastsetjing for rådmann og assisterande rådmann / /619 Nytt innkjøpsreglement for Samnanger kommune 049/ /784 Revidering av retningsliner for utdeling av kulturpris 050/ /1564 Rutine for tilsyn med barnehagar i Midthordaland kompetanseregion 051/ /951 Søknad kommunalt næringsfond Bunadsdamene 052/ /783 Søknad om underskotsgaranti for dagsfestivalen Samningakraft Oversikt faste saker Godkjenning av innkalling og sakliste Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte Delegerte vedtak/referatsaker Utvalet sitt kvarter Side 2 av 24

3 SAMNANGER KOMMUNE 3 av 119 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Marianne Soleng Arkivkode: FE-033 Arkivsaksnr: 18/1580 Løpenr: 18/8101 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2018 Faste saker Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møteinnkallinga og saklista vert godkjent. Delegerte vedtak/referatsaker vert tekne til orientering. Oversikt over faste saker: Godkjenning av innkalling og sakliste. Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte. Delegerte vedtak/referatsaker. Utvalet sitt kvarter. Oversikt over informasjon og referatsaker: Informasjon om godgjersle for politisk valde IKT Nordhordland NVE sin kartlegging av potensiale til vindmøller Gransking barnevernssaker Prosjekt Skottabakken Pilotprosjekt tannlege Teigavika Reguleringsplan veg Hagabotnane Hytte i parkområde Bjørkheim Samansetning kommunestyre Stevning Nyutløtrævegen + Rolvsvåg Økonomisk status Sjukefråver Side 3 av 24

4 SAMNANGER KOMMUNE 4 av 119 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Nina Erdal Arkivkode: FA-S11 Arkivsaksnr: 18/548 Løpenr: 18/7963 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2018 Endring i LVK sine vedtekter og kontingentgrunnlag Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune har ingen innvendingar til dei endringane i vedtektene som er foreslått. Kommunen har forståing for at satsane i kontingentgrunnlaget vert endra. Det har dei siste åra vore press på eigedomsskattlegging i kommunane og arbeidet som LVK gjer inn i mot Storting og regjering er svært viktig. Dokument som er vedlagt: Høringsnotat Kva saka gjeld: Samnanger kommune har i mange år vore medlem i Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK). Kommunen betaler ein årleg kontingent basert på konsesjonsavgift, naturressursskatt og gj.sn eigedomsskatt dei siste 3 åra. No ynskjer LVK å endre vedtektene og kontingentgrunnlaget og har sendt forslag til endring på høyring. Høyringsfrist er 12.novemeber Vurderingar og konsekvensar: LVK grunngjev endringane med at endring i tal kommunar og tal fylke/ regionar gjer at vedtektene må endrast. Endring i tal kommunar og fylke/regionar påverkar og inntektene frå medlemskontingen. I tillegg opplever LVK eit økt press på LVK- kommunane sine rettigheter, noko som fører til meir arbeid. LVK har berekna kva kontiingentgrunnlaget vil bli med dei nye satsane:

5 Gammal modell: 5 av 119 Ny modell: Auka medlemskontingenten for Samnanger vert kr (2018-grunnlag) For Samnanger kommune er det heilt nødvendig å vere medlem i LVK. Den fagkompetansen dei har på eigedomsskatt på kraftanlegg, linjer mm er svært viktig for kommunen. I tillegg dreg kommunen nytte av å vere med i eit fellesskap med andre kommunar. LVK bidrar m.anna med å formidle juridisk hjelp, gir råd ved klagehandsaming og arrangerer kurs. Dei siste åra er det stadig kome endring/endringsforslag til eigedomsskattelegging i kommunane. Den lokale beskatningsretten som i svært mange år har vore allment akseptert, er no under sterkt press. Det er derfor heilt nødvendig at LVK arbeider opp mot det politiske nivået i Norge. Det vert elles vist til vedlegg for meir informasjon om endring i vedtekter og kontingentgrunnlag.

6 6 av 119 Til Samnanger kommune Att. Ordfører og rådmann Epost: Deres ref: Vår ref: Oslo, HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I LVKS VEDTEKTER OG KONTINGENTGRUNNLAG Landsstyret i LVK behandlet på sommermøtet 2018 vedlagte høringsnotat om LVKs vedtekter og kontingentgrunnlag. Det ble besluttet å sende notatet på høring til medlemskommunene. De forslag til endringer i vedtektene og kontingentgrunnlag som presenteres i notatet vil bli behandlet på LVKs ekstraordinære landsmøte 22. mai Høringsfristen settes til 12. november Landsstyret imøteser medlemskommunenes syn på de foreslåtte endringene i vedtekter og kontingentgrunnlag. Det anmodes om at høringsnotatet behandles internt i kommunen. Med vennlig hilsen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Torfinn Opheim Leder /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum 0104 Oslo

7 7 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 Notat Til: LVKs medlemskommuner Fra: Landsstyret Dato: HØRINGSNOTAT LANDSSTYRETS FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRING OG KONTINGENTENDRING HØRINGSFRIST 12. NOVEMBER Innledning LVK har mottatt henvendelser fra medlemskommuner om behovet for å modernisere og justere LVKs vedtekter. I tillegg har landsstyret drøftet behovet for å endre LVKs medlemskontingent. Begge tema ble diskutert på landsstyrets strategimøte i desember 2017, og var tema på samtlige regionmøter vinteren Også LVKs Energiråd har behandlet saken. Grunnen til at spørsmålene om vedtekts og kontingentendring er aktuelle er i hovedsak den pågående kommune og regionreformen, som endrer både på antall medlemskommuner og antall LVK fylker. I tillegg til færre medlemskommuner har LVK registrert et økt press på LVK kommuners rettigheter. Det siste eksemplet på det er regjeringens kraftskatteutvalg, som har som mandat å gjennomgå samtlige inntektsordninger for vertskommunene. Dette krever økt innsats for å bevare kommunenes rettigheter og inntekter. Dette redegjøres nærmere for nedenfor under punkt 5.3. Som et resultat av debatten i organisasjonen vedtok LVKs landsstyre i februar 2018 å nedsette et organisasjonsutvalg bestående av Arbeidsutvalget og sekretariatet (heretter «Organisasjonsutvalget») med oppgave å fremme forslag til nødvendige vedtektsendringer og justering av medlemskontingenten. Under punkt 2 har vi inntatt en oppsummering av endringsforslagene. Under punkt 4 redegjør vi for forslag til endring i vedtektene. Under punkt 5 redegjør vi for forslag til endring i kontingentgrunnlaget. På sommermøtet 2018 presenterte Organisasjonsutvalget sine forslag til landsstyret. Landsstyret har diskutert og godkjent følgende forslag som nå sendes ut på høring til samtlige medlemskommuner i LVK. Som vedlegg til dette notatet ligger gjeldende vedtekter og forslag til nye vedtekter /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

8 8 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 3 2 Oppsummering 2.1 Vedtektsendringer Vedtektene opererer med landsdeler for medlemmer av Arbeidsutvalget og Valgkomiteen. Landsstyret foreslår å endre landsinndelingen i nye vedtekter 2 i tråd med Stortingets arbeid, slik at landsdelene defineres slik: Nordafjelske: Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Østafjelske: Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark Vestafjelske: Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal I dag består landsstyret av 16 medlemmer fra hvert av de 16 fylkene som har LVK kommuner, i tillegg til leder. Hvert kjønn skal være representert med 40 % og det skal være partipolitisk bredde. Det foreslås i 6.1 at landsstyret heller skal bestå av to representanter (én mann og én kvinne) fra hvert av de 10 LVKfylkene, dvs. fylker som har LVK kommuner. Landsstyret vil etter dette bestå av 20 representanter samt leder. Landsstyret skal fremdeles representere partipolitisk bredde. Man foreslår å fjerne ordning med personlig vara, og innfører i stedet vararekke for hvert fylke, i prioritert rekkefølge. For Arbeidsutvalget foreslås det å innføre personlig varamedlem for de tre medlemmene fra Nordafjelske, Østafjelske og Vestafjelske, se 9.1. For Valgkomiteen foreslås det å beholde komiteens koordinerende rolle. Dette for å sikre den politiske bredden i landsstyret. 2.2 Medlemskontingent Med dagens system har LVK kontingentinntekter på ca. 15 millioner kr. Dagens kontingentgrunnlag er som følger: 1,3 % fra kommunens inntekter fra konsesjonsavgift 1,1 % av 40 % fra kommunens inntekter fra naturressursskatt 0,07 % fra kommunens inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg I tillegg er minstekontingenten på 3500 kr, som årlig indeksjusteres. For 2018 utgjør den 4720 kr. Landsstyret foreslår for det første å øke minstekontingenten til 6000 kr. Landsstyret foreslår videre at alle kommuner (som ikke betaler minstekontingent) betaler kontingent basert på følgende prosentsatser: 1,5 % fra kommunens inntekter fra konsesjonsavgift 1,3 % av 40 % fra kommunens inntekter fra naturressursskatt 0,09 % fra kommunens inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg Basert på dagens grunnlag vil landsstyrets forslag gi LVK ca. 17 millioner kr i kontingentinntekt /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

9 9 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 4 3 Prosessen fremover Landsstyret har lagt opp til følgende prosess internt i LVK frem mot endelig vedtak på landsmøtet: LVKs landsstyre har vedtatt at det skal avholdes et ekstraordinært landsmøte i 2019, som er satt til 22. og 23. mai 2019 på Gardermoen. Hovedbegrunnelsen for det ekstraordinære landsmøtet er å behandle forslag til vedtektsendring og kontingentjustering. Det vil ikke avholdes valg på dette landsmøtet, da sittende leder, landsstyremedlemmer, varamedlemmer og valgkomite er valgt frem til landsmøtet i For å sikre en god og bred behandling av landsstyrets forslag legges det opp til følgende prosess: Landsstyrets forslag sendes på høring til samtlige medlemskommuner i august 2018, med høringsfrist 12. november På bakgrunn av medlemskommunenes tilbakemeldinger behandles forslagene på landsstyrets strategimøte i november I henhold til LVKs vedtekter skal landsstyrets endelige forslag sendes til medlemskommunene minst 1 måned før landsmøtet, dvs. innen 22. april Dersom endringsforslagene vedtas på det ekstraordinære landsmøtet i mai 2019, vil endringene tre i kraft fra 1. januar LVKs vedtekter 4.1 Innledning Som nevnt ligger gjeldende vedtekter og forslag til nye vedtekter vedlagt dette notatet. Gjeldende vedtekter ble vedtatt på LVKs landsmøte i Tromsø Vedtektene inneholder 16 bestemmelser, som gjennomgående er lange og som inneholder mange kryssreferanser. For å gjøre vedtektene mer brukervennlig foreslår landsstyret endringer i struktur og systematikk. Disse endringene er ikke markert i forslag til nye vedtekter. Det som derimot er markert i forslag til nye vedtekter er de endringer som utgjør reelle endringer. Nedenfor redegjør vi for disse forslagene. 4.2 Endring i landsinndeling Gjeldende vedtekter opererer med tre landsdeler (Nordafjelske, Østafjelske, Vestafjelske), se 6 om Arbeidsutvalg og 8 om valgkomite. Gjeldende vedtekter definerer landsdelene slik: Nordafjelske: Sør og Nord Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Østafjelske: Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Aust Agder Vestafjelske: Vest Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

10 10 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 5 Landsstyret foreslår for det første å endre på inndelingen av fylkene, ved at Aust Agder overføres fra Østafjelske til Vestafjelske. Dette henger sammen med at Aust og Vest Agder skal slås sammen til Agder fra 1. januar I tillegg foreslår landsstyret å endre fylkenes navn, i tråd med Kommunal og forvaltningskomiteens innstilling om nye fylkesnavn. 73 (Med forbehold om senere endringer, se nedenfor.) Landsstyret foreslår at nye vedtekter 2 definerer landsdelene slik: Nordafjelske: Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Østafjelske: Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark Vestafjelske: Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal 4.3 Landsstyrets sammensetning Gjeldende vedtekter regulerer landsstyrets sammensetning i 6, hvor det fremgår at: «Landsstyret består av én representant med personlig vararepresentant fra hvert fylke, samt leder. Begge kjønn skal være representert med minst 40 % blant landsstyrets faste medlemmer». I tillegg oppstiller 6 om valgprosess et krav om at landsstyremedlemmene med partipolitisk bakgrunn skal representere en partipolitisk bredde. Etter dagens fylkesstruktur er det 18 fylker i Norge, 74 hvorav 15 fylker er «LVK fylker». Med dagens fylkesstruktur består LVKs landsstyre av 16 representanter fra 15 fylker 75 samt leder, i tillegg til 16 personlige varamedlemmer. Den pågående regionreformen tar sikte på å endre antall fylker i Norge fra 18 til 11. Av disse foreslåtte 11 fylkene vil 10 fylker være «LVK fylker», dvs. fylker som har LVK kommuner. Dette utgjør en stor endring i det forvaltningsmessige grunnlaget som dagens vedtekter 6 om landsstyrets sammensetning bygger på. Landsstyret, regionmøtene, Energirådet og Organisasjonsutvalget har diskutert forskjellige modeller for hvordan LVKs landsstyre skal settes sammen i lys av ny fylkesstruktur. Ett alternativ har vært å beholde dagens sammensetning med 16 representanter basert på «opprinnelige» fylker, til tross for at nye fylker etableres som følge av regionreformen. Et annet diskutert alternativ har vært å beholde dagens prinsipp om at hvert av LVKs 10 fylker får én representant, slik at antall representanter i landsstyret reduseres fra 16 til 10 representanter. 73 Innst. 328 L ( ) fra kommunal og forvaltningskomiteen om Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn) januar 2018 slo Sør og Nord Trøndelag seg sammen til Trøndelag, slik at det i dag er 18 fylker i Norge. Det er ingen medlemskommuner fra Vestfold, Oslo og Akershus i LVK. 75 Trøndelag er representert ved både Sør og Nord Trøndelag, til tross for at fylkene er slått sammen /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

11 11 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 6 For å sikre bred oppslutning og engasjement om LVKs saker har landsstyret landet på en modell hvor hvert av de 10 fylkene er representert med to representanter. Dette må ses i lys av at landsstyret er landsdekkende. De viktigste delene av LVKs aktivitet er knyttet til rammeverket rundt vannkraftsektoren, og rammeverket bestemmes av det politiske miljø. Landsstyret er et politisk organ, og landsstyrets politiske kraft og geografiske bredde er et avgjørende grunnlag for LVKs gjennomslagskraft. Landsstyret foreslår på den bakgrunn følgende: «Landsstyret består av leder og to representanter fra hvert fylke, herunder en kvinnelig og en mannlig representant. Landsstyremedlemmene med partipolitisk bakgrunn skal representere en partipolitisk bredde. Hvert fylke har tre varamedlemmer. Varamedlemmer innkalles i den orden de er valgt». For det første innebærer endringsforslaget at landsstyret skal bestå av 20 medlemmer (10 kvinner og 10 menn) i tillegg til leder. For det andre fjerner man ordningen med personlig vara, og innfører i stedet varaliste for hvert enkelt fylke. Dette for å unngå at landsstyret blir for stort. For det tredje innebærer endringsforslaget at man fjerner kravet om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 %, og erstatter dette med et krav om at landsstyret skal bestå av 50 % menn og 50 % kvinner. For det fjerde oppstilles et krav om at landsstyremedlemmene med partipolitisk bakgrunn skal representere en partipolitisk bredde. Dette henger sammen med at LVK skal være partipolitisk nøytral etter vedtektene 1. Dette kravet finner man i dag under 6 om valgprosessen, men det foreslås altså å gjenta dette i bestemmelsen om landsstyrets sammensetning. Dette er ikke ment å medføre en realitetsendring. Landsstyrets foreslåtte endring om at hvert fylke representeres av to representanter vil slå ulikt ut i ulike fylker. For Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestland, Agder, Viken og Innlandet vil ikke endringen ha realitetsendringer, da eksisterende fylker i dag har én representant hver. For Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland får man en «ekstra» representant i landsstyret, da disse fylkene ikke skal slås sammen med andre fylker. Tilsvarende vil Telemark i realiteten få en ekstra representant i landsstyret, da Telemark skal slås sammen med Vestfold som ikke har LVK kommuner. Dersom Stortinget vedtar ytterligere endringer i fylkesinndelingen før det ekstraordinære landsmøtet i mai 2019, vil landsstyret vurdere å presentere et nytt forslag som fanger opp slike endringer. 4.4 Dersom landsstyremedlemmet trer ut Etter gjeldende vedtekter 6 skal fylket gjennomføre nyvalg dersom et landsstyremedlem trer ut av landsstyret. Fordi det nå foreslås varaliste på tre medlemmer foreslås det at denne bestemmelsen fjernes, og erstattes med følgende i nye 7.2: «Dersom et sittende landsstyremedlem trer ut av landsstyret rykker første varamedlem opp.» /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

12 12 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side Arbeidsutvalget varamedlemmer Etter gjeldende vedtekter har ikke Arbeidsutvalget varamedlemmer. Arbeidsutvalget er et sentralt organ i LVK, og erfaring viser at det er behov for personlig varamedlem for medlemmene i Arbeidsutvalget. Det legges opp til at hver landsdel skal ha et varamedlem. Det foreslår følgende i 9.1: «Arbeidsutvalget skal bestå av en representant med personlig varamedlem fra Nordafjelske, Østafjelske og Vestafjelske. Dersom et medlem i arbeidsutvalget fratrer i funksjonstiden, rykker varamedlemmet opp. Landsstyret velger nytt varamedlem til arbeidsutvalget blant landsstyrets medlemmer.» 4.6 Valgkomiteens rolle Etter gjeldende vedtekter har valgkomiteen en viktig koordinerende rolle hva gjelder landsstyrets sammensetning. Det følger av gjeldende 6 at: «Valgkomiteen skal blant de innstilte kandidatene fra fylkesmøtene sette sammen et forslag til landsstyre for landsmøtet». I dette arbeidet er valgkomiteen forpliktet til å hensynta krav om begge kjønn skal være representert med minst 40 % blant landsstyrets faste medlemmer, samt at landsstyrets medlemmer skal representere en partipolitisk bredde. Nå som det foreslås å endre landsstyrets sammensetning til 50 % menn og 50 % kvinner kan dette tale for å minimere valgkomiteens koordinerende rolle. Landsstyret har drøftet valgkomiteens rolle, og foreslår til tross for dette å beholde valgkomiteens koordinerende rolle i valget, se ny 7.2 Dette vil være med å sikre den politisk bredde i landsstyret, som man de senere år har sett økt viktighet av. 5 Kontingentjustering 5.1 Innledning Landsstyret har gjort grundige vurderinger av hvordan LVKs økonomi best kan settes i stand til å ivareta medlemskommunenes interesser. Medlemskontingenten er LVKs hovedinntekt. Etter gjeldende vedtekter 12 skal kontingentens størrelse fastsettes av landsmøtet. Dagens kontingentordning ble vedtatt av landsmøtet i Bergen i Nedenfor skal vi først redegjøre kort for dagens system og utviklingen i LVKs kontingentinntekter siden Vi vil deretter redegjøre for behov for økte inntekter, samt forslag til justering av kontingentgrunnlaget. 5.2 Dagens kontingentgrunnlag og utvikling i LVKs kontingent Landsmøtet i Bergen i 2013 vedtok følgende kontingentgrunnlag: 1,3 % fra kommunens inntekter fra konsesjonsavgift /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

13 13 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 8 1,1 % av 40 % fra kommunens inntekter fra naturressursskatt 0,07 % fra kommunens inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg Minstekontingenten utgjør 3500 kr, som årlig indeksjusteres. For 2018 utgjør minstekontingent 4720 kr. Det er ca. 25 av LVKs 174 medlemskommuner som i dag betaler minstekontingent, og totalt ca. 45 kommuner som betaler kr eller mindre i medlemskontingent. Siden forrige kontingentendring ble vedtatt i 2013 har LVKs kontingentinntekter vært som følger: År Kontingent Hvorfor behov for å økte inntekter? På landsstyrets strategimøte i 2017 var et gjennomgangstema behovet for å styrke LVKs arbeid, både mediemessig, politisk og overfor medlemskommunene. Det er over noen tid registrert økt antall negative medieoppslag om kraftkommuner og deres inntekter, kraftforetakenes interesseorganisasjoner uttrykker stadig sterkere kritikk mot gjeldende kraftskatteregime, og den tidligere politiske bevisstheten rundt de naturverdier vertskommunene avstår til storsamfunnet, er i ferd med å forvitre. Gjennom det nylig oppnevnte kraftskatteutvalget har regjeringen satt samtlige inntektsordninger i spill. Det var en samstemt oppfatning blant landsstyrets medlemmer om at disse utviklingstrekk nødvendiggjør en styrking av LVKs økonomi, og landsstyret sluttet seg til lederens vurdering om at det ikke bare kan oppnås ved innsparinger. Det ble også vist til det paradoks at mens aktivitetsbehovet øker, vil inntektsgrunnlaget for LVK gå ned, dels på grunn av lavere eiendomsskatteinntekter i kommunene, og dels på grunn av kommunereformen, som alt annet likt vil føre til færre medlemskommuner. LVKs hovedoppgave er å forsvare årlige inntekter på om lag 5 milliarder kr. Dagens kontingent fra samtlige medlemskommuner utgjør 0,3 % av dette. På regionmøtene vinteren 2018 reiste lederen spørsmål om medlemskommunenes syn på virksomheten og LVKs økonomiske grunnlag. Det var en samstemt tilbakemelding fra de syv regionmøtene at det er nødvendig å styrke LVKs økonomi. LVK har i noen år hatt høyere driftskostnader enn de årlige driftsinntektene, som i hovedsak er kontingentinntekter. Underskuddet er dekket med tilskudd fra LVKs reservefond. Reservefondet utgjorde 76 Pr. 12. september 2018 mangler det kontingentinnberetning fra tre medlemskommuner. For disse kommunene har vi lagt til grunn tall innrapportert i 2017 for inntekter for /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

14 14 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 9 ved inngangen til 2018 ca. 4,9 millioner kr, og har vært ment som en reserve til bruk i særskilt krevende saker eller i år med helt ekstraordinær aktivitet. De senere årene kan ikke karakterisere som det, men fremstår mer som år med et aktivitetsnivå som kan ventes fremover. Det har først og fremst sammenheng med hyppigere og mer aggressive angrep på vertskommunenes historiske rettigheter både fra bransjehold og fra staten enn tidligere. Slik økonomisk drift LVK har drevet de siste årene er ikke bærekraftig på sikt. 5.4 Øke medlemskontingenten Landsstyret har vurdert hva det er behov for å øke kontingenten til. Etter en samlet vurdering av forestående aktiviteter og gjeldende inntektsgrunnlag, har landsstyret funnet det nødvendig å foreslå en økning av kontingenten på ca. 2 millioner kr, som vil utgjøre ca. 17 millioner kr i årlige kontingentinntekter. Bakgrunnen for landsstyrets vurdering har dels vært at staten gjennom kraftskatteutvalget har satt alle vertskommuneordninger i spill i flere år fremover og dels en mer aggressiv kraftnæring, sammenholdt med iverksatte og mulige effektiviseringstiltak. Det hører også med i vurderingen at en økning av antallet styremedlemmer som foreslås i nye vedtekter, vil føre til økte driftskostnader. I arbeidet med kontingenten har landsstyret også hensyntatt den pågående kommunereformen. Det er grunn til å tro at LVK vil miste ca. 10 medlemskommuner som følge av at medlemskommuner slås sammen med eierkommuner. Dette vil realistisk medføre kontingenttap på ca kr årlig. Fordi det fremdeles hefter noe usikkerhet rundt dette er dette kontingenttapet ikke tatt høyde for i forslagene som presenteres nedenfor. Det er landsstyrets syn at den kontingentøkningen som foreslås er nøktern og heller for liten enn for stor dersom LVKs målsetting om minst å opprettholde dagens inntektsnivå skal fastholdes. 5.5 Minstekontingent økes til 6000 kr Som nevnt utgjør minstekontingenten 3500 kr, som årlig indeksjusteres. For 2018 utgjør minstekontingent 4720 kr. Landsstyret har drøftet hvorvidt minstekontingenten skal økes betraktelig, for slik å øke LVKs kontingentinntekter. Når landsstyret ikke går inn for dette, har det sammenheng med den styrke det er for LVK å representere et stort antall medlemskommuner. Dersom man øker minstekontingenten betraktelig, frykter landsstyret at medlemskommuner med svært lave kraftinntekter ikke lenger vil se seg tjent med et videre medlemskap i LVK. Landsstyret foreslår derfor at minstekontingent bare øker fra 4720 kr til 6000 kr, som årlig indeksjusteres. Samlet sett vil dette innebære et beskjedent bidrag til LVKs økonomi. Når landsstyret likevel foreslår en mindre økning er det fordi man anser det riktig at alle LVKs medlemskommuner bidrar til å øke LVKs kontingentinntekter. 5.6 Ulike kontingentmodeller Landsstyret har drøftet ulike kontingentmodeller for medlemskommuner som ikke betaler minstekontingent. Landsstyret har blant annet drøftet hvorvidt man skal tilføye inntektskilder for /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

15 15 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 10 eksempel fra konsesjonskraft, eller kun endre på prosentsats for eksisterende inntektskilder (konsesjonsavgift, naturressursskatt og eiendomsskatt). Basert på grundige diskusjoner foreslår landsstyret å endre kun på prosentsats. Begrunnelsen er at dagens kontingentgrunnlag er etablert i LVK og hos medlemskommunene. Kartlegging, innhenting og kontroll av kontingenten er forholdsvis enkel å administrere, og det er landsstyrets erfaring at dagens kontingentgrunnlag oppfattes som rettferdig. Landsstyret foreslår størst økning på inntekter fra naturressursskatt og konsesjonsavgift. Dette fordi disse inntektskildene er ganske konstante størrelser som er sikre, faste og stabile inntekter for kommunene. Dette er også inntekter som kommunene mottar uavhengig av politisk sammensetning i kommunestyret, i motsetning til eiendomsskatt som kan endres politisk. 5.7 Landsstyrets forslag I sitt arbeid har landsstyret lagt til grunn tall innrapportert i 2018 for inntekter for Pr 12. september 2018 manglet det innrapportering fra tre medlemskommuner. For disse kommunene har vi lagt til grunn tall innrapportert i 2017 for inntekter for Landsstyrets forslag innebærer at alle kommuner (som ikke betaler minstekontingent) betaler lik prosentsats. Dette er dagens system. Følgende prosentsatser er foreslått: Økning fra 1,3 % til 1,5 % fra kommunens inntekter fra konsesjonsavgift Økning fra 1,1 % til 1,3 % av 40 % fra kommunens inntekter fra naturressursskatt Økning fra 0,07 % til 0,09 % fra kommunens inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg Basert på dagens grunnlag vil Landsstyrets forslag gi LVK kr i kontingentinntekt (minus ca kr pga. kommunesammenslåing). Landsstyret har utarbeidet excel oversikt som viser hvordan forslaget vil slå ut for den enkelte medlemskommune. Bilag 1: Oversikt over kommunens kontingent med gammel og ny modell Bilag 2: Gjeldende vedtekter Bilag 3: Landsstyrets forslag til nye vedtekter /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

16 16 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 11 Bilag 1 Oversikt over Samnanger kommunes kontingent med gammel og ny modell Gammel modell Konsesjonsavgift 2017 Naturresskatt 2017 Gjennomsnitt eiendomsskatt Beregnet konsesjonsavgift (1,3 % ) Beregnet naturressursskatt (1,1 %) Beregnet eiendoms skatt (0,07 %) Kontingent opprinnelig modell Ny modell Konsesjonsavgift 2017 Naturressursskatt 2017 Gjennomsnitt eiendomsskatt NY Beregnet konsesjonsavgift (1,5 %) NY Beregnet naturressursskatt (1,3 %) NY Beregnet eiendoms skatt (0.09%) NY Beregnet kontingent /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

17 17 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side Navn, medlemskap VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 24. august 2017 Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser har planlagte, utbygde, omsøkte eller konsederte kraftverk på minst 30 GWh, eller som berøres av reguleringsanlegg, magasin, utbygde, overførte eller regulerte vassdrag til eller fra kraftverk som nevnt. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. Kommuner som har overveiende eierinteresser i kraftverk kan ikke være medlem av LVK. Tegnet medlemskap gjelder for kalenderåret og etterfølgende år. Utmelding må skje innen 1. juli før det år medlemskapet opphører. 2. Formål LVK har som formål å ivareta medlemskommunenes interesser i alle spørsmål med tilknytning til kraftutbygging, energi, kommuneøkonomi og naturmiljø. Beskatning av kraftanlegg og andre økonomiske og naturfaglige rammebetingelser for energiforsyningen står sentralt i arbeidet. LVK skal delta i den energipolitiske debatten og bidra til å fremheve de miljømessige fortrinn vannkraften har som fornybar og forurensningsfri energikilde. LVK vil ikke engasjere seg i konkrete fordelingsspørsmål medlemskommunene imellom, med mindre de berørte kommuner ønsker det. LVK er partipolitisk nøytral. Arbeidet skjer innenfor rammen av det arbeidsprogram landsmøtet til enhver tid har vedtatt. 3. Organisatorisk oppbygging LVK har følgende organisatoriske oppbygging: 1. Landsmøte 2. Landsstyre 3. Arbeidsutvalg /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

18 18 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side Valgkomite LVK kan også opprette underutvalg for særskilte temaer. Underutvalgene ligger organisatorisk under landsstyre. 4. Landsmøte Landsmøtet er LVKs øverste organ. Landsmøtet avholdes hvert annet år, og alle medlemskommuner har rett til å delta. Landsmøtet holdes til tid og sted som landsstyret fastsetter. Landsmøtet behandler og godkjenner årsmelding og regnskap for de to forutgående og fastsetter budsjett for de to kommende år. Landsmøtet velger LVKs faste landsstyremedlemmer, et personlig varamedlem for hvert landsstyremedlem og leder, etter forslag fra valgkomiteen, jf 8. Faste landsstyremedlemmer, personlige varamedlemmer og leder velges for to år. Faste landsstyremedlemmer, personlige varamedlemmer og leder kan gjenvelges for inntil fire perioder i samme funksjon, slik at maksimal funksjonstid i samme funksjon blir 10 år. Landsmøtet velger en valgkomite på fem medlemmer, begge kjønn skal være representert. Landsmøtet velger også valgkomiteens leder og nestleder. Minst tre av medlemmene av valgkomiteen må velges utenfor landsstyret. Valgkomiteens leder kan ikke være medlem av landsstyret. Valgkomiteen velges for to år. Innkalling til landsmøtet utsendes minst tre måneder i forveien. Saksdokumenter utsendes minst en måned i forveien. Landsmøtet fastsetter det arbeidsprogram som til enhver tid angir rammen for organisasjonens daglige virksomhet. Landsmøtet ledes av en dirigent, som velges på møtet. Dagsorden fastsettes av landsstyret og utsendes medlemskommunene samtidig med innkallingen til landsmøtet. Vedtak på landsmøtet treffes med alminnelig stemmeflertall. Hver kommune har én stemme, men samtlige delegater har tale og forslagsrett. Det er ikke adgang for kommuner som ikke deltar på landsmøtet å gi en annen kommune eller andre delegater fullmakt til å stemme på deres vegne. Det er ordfører eller den møtedelegat fra kommunen som ordfører har gitt fullmakt som kan avgi kommunens stemme på landsmøtet. Landsstyret kan innkalle til ekstraordinært landsmøte når det selv finner det nødvendig, eller når minst 1/4 av medlemskommunene krever det /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

19 19 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side Fylkesmøter/Regionmøter I det året det ikke er landsmøte, skal det holdes fylkesmøte eller et felles møte for medlemskommunene i flere fylker (regionmøter). Hensikten med dette møte er å gi høve til nødvendig og gjensidig informasjon om aktuelle spørsmål for organisasjonen og LVK kommunene. Landsstyremedlemmet i hvert fylke er ansvarlig for å innkalle til fylkesmøte i samråd med sekretariatet. Ekstraordinære fylkesmøter eller regionmøter holdes ved behov. I det året det er landsmøte, skal det avholdes fylkesmøte som innstiller til valgkomiteen på medlemmer til landsstyret. 6. Landsstyre Landsstyret har til oppgave å lede LVKs virksomhet, herunder å legge fram regnskap og forslag til budsjett for landsmøtet, avgi uttalelser på LVKs vegne og utarbeide årsmelding om LVKs virksomhet. Dersom landsstyret finner grunn til det, kan besluttes nedsatt underutvalg til bearbeidelse av spesielle saker. Landsstyret fastsetter rammene for LVKs deltagelse i forvaltningssaker, rettssaker og konsultasjonsvirksomhet. Landsstyret kaller inn til landsmøte og foreslår dagsorden. Innkalling til landsstyremøter bør utsendes senest to uker i forveien. Landsstyret består av én representant med personlig vararepresentant fra hvert fylke, samt leder. Begge kjønn skal være representert med minst 40 % blant landsstyrets faste medlemmer. Landsstyremøtene ledes av LVKs leder. Alle saker avgjøres ved simpelt flertall. I tilfelle av stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget. Dersom LVKs valgte leder fratrer i funksjonstiden, velger landsstyret nytt medlem til arbeidsutvalget blant landsstyrets medlemmer. Landsstyret velger deretter ny leder og eventuelt nestleder blant arbeidsutvalgets medlemmer. Leder valgt av landsmøtet er arbeidsutvalgets leder. Landsstyret velger resten av arbeidsutvalget blant sine medlemmer, til sammen tre personer hvorav en velges som landsstyrets nestleder. Arbeidsutvalget skal bestå av en representant fra hver av følgende landsdeler: Nordafjelske (Sør og Nord Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark), Østafjelske (Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Aust Agder) og Vestafjelske (Vest Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal). Arbeidsutvalget velges for to år /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

20 20 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 15 Om valg av landsstyremedlemmer og personlige varamedlemmer Valg av landsstyremedlem med personlig vararepresentant foretas av landsmøtet etter innstilling fra valgkomiteen, jf 4 annet ledd. Valgbare til landsstyret er personer som bekler sentrale politiske verv og/eller kommunale stillinger i LVK kommune. Senest tre måneder før landsmøtet skal det avholdes fylkesmøte i hvert fylke hvor det innstilles på fire kandidater til landsstyret fra fylket. Blant de fire kandidatene skal begge kjønn være representert, og kandidatene med partipolitisk bakgrunn skal representere en partipolitisk bredde. Fylkesmøtet kan velge om kandidatene skal innstilles i prioritert rekkefølge. Det er sittende landsstyrerepresentant i hvert fylke som har ansvar for å forberede og innkalle til fylkesmøte. Alle medlemskommuner skal innkalles skriftlig til fylkesmøte med minst en måneds varsel. Fylkesmøtet kan avholdes som telefon eller videokonferanse. Det er ikke adgang for kommuner som ikke deltar på fylkesmøtet å gi en annen kommune eller andre delegater fullmakt til å stemme på deres vegne. Det er ordfører eller den møtedelegat fra kommunen som ordfører har gitt fullmakt som kan avgi kommunens stemme på fylkesmøtet. Resultatet fra fylkesmøtene skal sendes valgkomiteen straks det er klart. Valgkomiteen skal blant de innstilte kandidatene fra fylkesmøtene sette sammen et forslag til landsstyre for landsmøtet. Både faste medlemmer og varamedlemmer som innstilles skal velges blant de kandidatene som er innstilt av fylkesmøtene. Dersom et fylke ikke har innstilt kandidater i henhold til tredje avsnitt ovenfor, kan valgkomiteen foreslå andre kandidater fra det aktuelle fylket. Landsmøtet velger landsstyrets medlemmer og vararepresentanter. Landsmøtet kan fravike innstillingene, og velge andre kandidater til landsstyret enn de som er innstilt av fylkene og valgkomiteen. Sittende landsstyremedlem som vil frasi seg gjenvalg, bør gi beskjed om dette senest fire måneder før landsmøtet. Om nyvalg av landsstyremedlemmer og personlige varamedlemmer Dersom et sittende landsstyremedlem/varamedlem trer ut av landsstyret, skal det så snart som mulig avholdes fylkesmøte i fylket. Fylkesmøtet skal ved nyvalget så langt det lar seg gjøre tilstrebe å ivareta balanse til kjønn og parti i landsstyret. Det er sittende landsstyrerepresentant i fylket som har ansvar for å forberede og innkalle til /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

21 21 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 16 fylkesmøte. Medlemskommunene skal innkalles skriftlig til fylkesmøte med minst en måneds varsel. Fylkesmøtet kan avholdes som telefon eller videokonferanse. Det er ikke adgang for medlemskommuner som ikke deltar på fylkesmøtet å gi en annen kommune eller andre delegater fullmakt til å stemme på deres vegne. Det er ordfører eller den møtedelegat fra kommunen som ordfører har gitt fullmakt, som kan avgi kommunens stemme på fylkesmøtet. Resultatet fra fylkesmøtet skal sendes sekretariatet og landsstyret straks det er klart. 7. Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget, bestående av fire medlemmer, jf 6, har ansvaret for landsstyrets dagsorden. For øvrig utfører arbeidsutvalget de oppgaver det til enhver tid blir pålagt av landsstyret. 8. Valgkomite Valgkomiteen har som oppgave: Å fremme forslag for landsmøtet på valg av leder, jf 4, annet ledd Å fremme forslag for landsmøtet på valg av landsstyremedlemmer med personlig vara, jf 4, annet ledd Etter valget å fremme forslag for landsstyret på valg av nestleder og arbeidsutvalg, jf 6, åttende ledd Valgkomiteens innstilling på leder og landsstyre skal sammen med landsstyrets innstilling på valgkomite sendes ut til medlemskommunene sammen med de øvrige saksdokumenter minst en måned før landsmøtet, jf 4, syvende ledd. Valgkomiteen består av fem medlemmer, jf 4, femte ledd. Landsstyret fremmer forslag på valgkomite, herunder leder og nestleder i valgkomiteen jf 4, femte ledd. Ved valg av valgkomite bør det tilstrebes en geografisk spredning, det vil si at medlemmene bør komme fra henholdsvis det nordafjelske, østafjelske og vestafjelske. 9. Sekretariatet Sekretariatet har ansvaret for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen og deltar på møtene. Sekretariatet utøver også sekretariatsfunksjonene for underutvalgene. Sekretariatet fører regnskap, utarbeider forslag til budsjett, fører medlemsarkiv og /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

22 22 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 17 saksarkiv. Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av LVKs organer. 10. Rådgivning til medlemskommunene Medlemmer i LVK kan etter henvendelse til sekretariatet få rådgivning i konkrete saker. Slik rådgivning er for det enkelte medlem begrenset til to timers arbeid årlig. I prinsipielle saker kan kommunene søke om partshjelp fra LVK. 11. Kontingent LVKs utgifter dekkes ved en årlig kontingent som hver medlemskommune betaler til sekretariatet innen utløpet av februar hvert år. Kontingentens størrelse fastsettes av landsmøtet. 12. Egenkapitalreserve LVK ønsker å ha en robust egenkapitalreserve for å møte uforutsette utgifter knyttet til viktige politiske saker og andre prinsipielle spørsmål som er av stor betydning for organisasjonen og dens medlemmer. Landsmøtet tar stilling til hvilke reserver som til enhver tid anses hensiktsmessig, og hvilke aktiviteter egenkapitalen skal brukes til. Landsstyret treffer nærmere vedtak mellom landsmøtene der dette er nødvendig. 13. Årsmelding Arbeidsutvalget fremlegger forslag til årsmelding på landsstyremøte. Årsmeldingen skal bl.a. inneholde kort referat av de saker LVK har arbeidet med i foregående år. Årsmelding sendes medlemskommunene hvert år innen utgangen av juni. I de år hvor det holdes landsmøte, sendes årsmeldingen til medlemskommunene samtidig med innkalling til landsmøtet. Her kan vises til allerede utsendte årsmelding for foregående år. På samme måte forholdes med regnskapet. Budsjett fremlegges for første og annet kalenderår etter det år landsmøtet holdes /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

23 23 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side Revisjon Regnskapet revideres av statsautorisert revisor. 15. Vedtektsendringer Endring av vedtektene krever 2/3 flertall på landsmøtet. 16. Overgangsbestemmelse Som følge av at landsmøtet i Tromsø 2017 vedtok å endre tidspunkt for landsmøte fra oddetallsår til partallsår, er det også vedtatt overgangsbestemmelser som skal gjelde frem til landsmøte i 2020: Landsstyremedlemmene valgt på landsmøte i 2017, velges for tre år, jf 4, tredje ledd Landsstyremedlemmene valgt på landsmøte i 2017, kan sitte maks i 11 år, jf 4, fjerde ledd Valgkomiteens medlemmer valgt på landsmøte i 2017, velges for tre år, jf 4, sjette ledd Arbeidsutvalget velges for tre år, jf 6, åttende ledd Regionmøter skal avholdes i 2018 og deretter i 2021, jf 5, første ledd Denne overgangsbestemmelsen er vedtatt å gjelde frem til landsmøte i 2020, og skal deretter fjernes fra vedtektene /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

24 24 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 19 VEDTEKTER Forslag til nye vedtekter, behandles på LVK Landsstyrets sommermøte juni Navn og formål Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, som forkortes LVK. LVK har som formål å ivareta medlemskommunenes interesser i alle spørsmål med tilknytning til kraftutbygging, energi, kommuneøkonomi og naturmiljø. Beskatning av kraftanlegg og andre økonomiske og naturfaglige rammebetingelser for energiforsyningen står sentralt i arbeidet. LVK skal delta i den energipolitiske debatten og bidra til å fremheve de miljømessige fortrinn vannkraften har som fornybar og forurensningsfri energikilde. LVK vil ikke engasjere seg i konkrete fordelingsspørsmål medlemskommunene imellom, med mindre de berørte kommuner ønsker det. LVK er skal være partipolitisk nøytral. LVKs arbeid skjer innenfor rammen av det arbeidsprogram landsmøtet til enhver tid har vedtatt. 2. Medlemskap Alle kommuner som innenfor sine grenser har planlagte, utbygde, omsøkte eller konsederte kraftverk på minst 30 GWh, eller som berøres av reguleringsanlegg, magasin, utbygde, overførte eller regulerte vassdrag til eller fra kraftverk som nevnt, kan være medlem i LVK. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. Kommuner som har overveiende eierinteresser i kraftverk kan ikke være medlem av LVK. Tegnet medlemskap gjelder for kalenderåret og etterfølgende år. Utmelding må skje innen 1. juli før det år medlemskapet opphører. Der hvor vedtektene refererer til landsdelene Nordafjelske, Østafjelske og Vestafjelske skal det forstås slik: Nordafjelske: Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

25 25 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 20 Østafjelske: Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark Vestafjelske: Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal 3. Organisatorisk oppbygging LVK har følgende faste organ: 1. Landsmøtet 2. Landsstyret 3. Arbeidsutvalget 4. Valgkomiteen LVK kan også opprette underutvalg for særskilte grupper eller temaer. Underutvalgene ligger organisatorisk under landsstyret. 4. Landsmøtet Landsmøtet er LVKs øverste organ. Alle medlemskommuner har rett til å delta på landsmøtet. 4.1 Innkalling og frister Landsmøtet avholdes hvert annet år, til tid og sted som landsstyret fastsetter. Innkalling til landsmøtet sendes til medlemskommunene minst tre måneder i forveien. Saksdokumenter sendes til medlemskommunene minst en måned i forveien. 4.2 Valg og vedtak på landsmøtet og stemmerett Vedtak på landsmøtet treffes med alminnelig stemmeflertall. Hver kommune har én stemme, men samtlige delegater har tale og forslagsrett. Det er ikke adgang for kommuner som ikke deltar på landsmøtet å gi en annen kommune eller andre delegater fullmakt til å stemme på deres vegne. Det er ordfører eller den møtedelegat fra kommunen som ordfører har gitt fullmakt som kan avgi kommunens stemme på landsmøtet. 4.3 Saker på landsmøtet Landsmøtet ledes av en dirigent, som velges på møtet. Dagsorden fastsettes av landsstyret og utsendes medlemskommunene samtidig med innkallingen til landsmøtet. LVKs ordinære landsmøte skal behandle følgende saker: Valg av to representanter til å undertegne protokollen Landsstyrets årsberetning for de to forutgående år Landsstyrets forslag til regnskap for de to forutgående år /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

26 26 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 21 Landsstyrets forslag til budsjett for de to kommende år Valg av leder, landsstyremedlemmer og varamedlemmer Valg av valgkomite Øvrige saker foreslått av landsstyret Eventuelt innkomne forslag fra medlemskommuner Landsmøtet fastsetter det arbeidsprogram som til enhver tid angir rammen for organisasjonens daglige virksomhet Ekstraordinært landsmøte Landsstyret kan innkalle til ekstraordinært landsmøte når det selv finner det nødvendig, eller når minst 1/4 av medlemskommunene krever det. 5. Regionmøter I år det ikke er landsmøte, skal det holdes et felles møte for medlemskommunene i et eller flere fylker (regionmøter). Hensikten med dette møtet er å gi nødvendig og gjensidig informasjon om aktuelle spørsmål for organisasjonen og medlemskommunene. Landsstyremedlemmenet i hvert fylke er ansvarlig for å innkalle til regionmøte i samråd med sekretariatet. Ekstraordinære regionmøter holdes ved behov. 6. Landsstyret Landsstyret er LVKs høyeste myndighet mellom landsmøtene. 6.1 Landsstyrets sammensetning og funksjonstid Landsstyret velges av landsmøtet. Landsstyret består av leder og to en representanter fra hvert fylke, herunder en kvinnelig og en mannlig representant. Landsstyremedlemmene med partipolitisk bakgrunn skal representere en partipolitisk bredde. Hvert fylke har tre varamedlemmer. Varamedlemmer innkalles i den orden de er valgt. Begge kjønn skal være representert med minst 40% blant landsstyrets faste medlemmer. Leder, faste landsstyremedlemmer og varamedlemmer velges for to år. Leder, faste landsstyremedlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges for inntil fire perioder i samme funksjon, slik at maksimal funksjonstid i samme funksjon blir 10 år. 6.2 Landsstyrets møter og vedtak Innkalling til landsstyremøter bør utsendes senest to uker i forveien. Alle saker avgjøres ved simpelt flertall. I tilfelle av stemmelikhet gjør lederens stemme /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

27 27 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 22 utslaget. Sekretariatet fører referat fra landsstyrets møter. 6.3 Landsstyrets oppgaver Landsstyret har til oppgave å lede LVKs virksomhet, herunder å legge fram regnskap og forslag til budsjett for landsmøtet, avgi uttalelser på LVKs vegne og utarbeide årsmelding om LVKs virksomhet. Dersom landsstyret finner grunn til det, kan det besluttes nedsatt underutvalg til bearbeidelse av spesielle saker. Landsstyret fastsetter rammene for LVKs deltagelse i forvaltningssaker, rettssaker og konsultasjonsvirksomhet. Landsstyret kaller inn til landsmøte og foreslår dagsorden. 7. Om valg av landsstyremedlemmer og varamedlemmer 7.1 Valgbare til LVKs landsstyre Valgbare til landsstyret er personer som har sentrale politiske verv og/eller kommunale stillinger i en medlemskommune. 7.2 Prosess for valg Senest tre måneder før landsmøtet skal det avholdes fylkesmøte i hvert fylke hvor det innstilles på fem kandidater til landsstyret fra fylket, hvorav forslag på to kvinner og forslag på to menn. Blant de fem kandidatene skal kandidatene med partipolitisk bakgrunn representere en partipolitisk bredde. Fylkesmøtet kan velge om innstiller på kandidatene skal innstilles i prioritert rekkefølge. Det er sittende landsstyrerepresentanter i hvert fylke som har ansvar for å forberede og innkalle til fylkesmøte. Alle medlemskommuner skal innkalles skriftlig til fylkesmøte med minst en måneds varsel. Fylkesmøtet kan avholdes som telefon eller videokonferanse. Det er ikke adgang for kommuner som ikke deltar på fylkesmøtet å gi en annen kommune eller andre delegater fullmakt til å stemme på deres vegne. Det er ordfører eller den møtedelegat fra kommunen som ordfører har gitt fullmakt som kan avgi kommunens stemme på fylkesmøtet. Resultatet fra fylkesmøtene skal sendes valgkomiteen straks det er klart. Valgkomiteen skal blant de innstilte kandidatene fra fylkesmøtene sette sammen et forslag til landsstyre for landsmøtet, herunder faste medlemmer og prioritert liste over varamedlemmer. Både faste medlemmer og varamedlemmer som innstilles skal velges blant de kandidatene som er innstilt av fylkesmøtene. Dersom et fylke ikke har innstilt kandidater i henhold til ovenfor, /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

28 28 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 23 kan valgkomiteen foreslå andre kandidater fra det aktuelle fylket. Landsmøtet velger landsstyrets medlemmer og vararepresentanter. Landsmøtet kan fravike innstillingene, og velge andre kandidater til landsstyret enn de som er innstilt av fylkene og valgkomiteen. Dersom et sittende landsstyremedlem trer ut av landsstyret rykker første varamedlem opp. 7.2 Om nyvalg av landsstyremedlemmer og varamedlemmer Dersom et sittende landsstyremedlem eller varamedlem trer ut av landsstyret, skal det så snart som mulig avholdes fylkesmøte i fylket. Fylkesmøtet skal ved nyvalget så langt det lar seg gjøre tilstrebe å ivarata balanse i landsstyret. Det er sittende landsstyrerepresentant i fylket som har ansvar for å forberede og innkalle til fylkesmøte. Medlemskommunene skal innkalles skriftlig til fylkesmøte med minst en måneds varsel. Fylkesmøtet kan avholdes som telefon eller videokonferanse. Det er ikke adgang for medlemskommuner som ikke deltar på fylkesmøtet å gi en annen kommune eller andre delegater fullmakt til å stemme på deres vegne. Det er ordfdører eller den møtedelegat fra kommunen som ordfører har gitt fullmakt, som kan gi kommunens stemme på fylkesmøtet. Resultatet fra fylkesmøtet skal sendes sekretariatet og landsstyret straks det er klart. 8. Leder 8.1 Leders oppgaver LVKs leder er leder av landsstyret og arbeidsutvalget, og skal lede landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter. Leder skal sørge for at landsstyret og arbeidsutvalget holder møter så ofte som nødvendig. 8.2 Om nyvalg av leder Dersom LVKs leder fratrer i funksjonstiden, velger landsstyret nytt medlem til arbeidsutvalget blant landsstyrets medlemmer. Landsstyret velger deretter ny leder og eventuelt nestleder blant arbeidsutvalgets medlemmer. 9. Arbeidsutvalget 9.1 Arbeidsutvalgets sammensetning og funksjonstid Arbeidsutvalget består av fire medlemmer, hvorav LVKs leder utgjør arbeidsutvalgets leder. Landsstyret velger resten av arbeidsutvalget blant sine medlemmer, til sammen tre personer hvorav en velges som landsstyrets nestleder. Arbeidsutvalget skal bestå av en /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

29 29 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 24 representant med personlig varamedlem fra Nordafjelske, Østafjelske og Vestafjelske. Dersom et medlem i arbeidsutvalget fratrer i funksjonstiden, rykker varamedlemmet opp. Landsstyret velger nytt varamedlem til arbeidsutvalget blant landsstyrets medlemmer. Arbeidsutvalget velges for to år. 9.2 Arbeidsutvalgets oppgaver Arbeidsutvalget har ansvaret for dagsorden på landsstyremøter. For øvrig utfører arbeidsutvalget de oppgaver det til enhver tid blir pålagt av landsstyret. Arbeidsutvalget tar avgjørelser i saker som er delegert av landsstyret, og i saker som krever så rask behandling at landsstyret vanskelig kan innkalles. 10. Valgkomiteen 10.1 Valgkomiteens sammensetning og funksjonstid: Landsmøtet velger en valgkomite på fem medlemmer, hvor begge kjønn skal være representert. Landsmøtet velger også valgkomiteens leder og nestleder. Ved valg av valgkomite bør det tilstrebes en geografisk spredning, det vil si at medlemmene bør komme fra henholdsvis det Nordafjelske, Østafjelske og Vestafjelske. Minst tre av medlemmene av valgkomiteen må velges utenfor landsstyret. Valgkomiteens leder kan ikke være medlem av landsstyret. Valgkomiteen velges for to år Valgkomiteens oppgaver: Valgkomiteen har som oppgave Å fremme forslag for landsmøtet på valg av leder Å fremme forslag for landsmøtet på valg av landsstyremedlemmer med personlig vara Etter valget å fremme forslag for landsstyret på valg av nestleder og arbeidsutvalg Valgkomiteens innstilling av leder og landsstyre skal sammen med landsstyrets innstilling på valgkomite sendes ut til medlemskommunene sammen med de øvrige saksdokumenter minst en måned før landsmøtet /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

30 30 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side Sekretariatet Sekretariatet har ansvaret for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen og deltar på møtene. Sekretariatet tar referat fra møtene. Sekretariatet utøver også sekretariatsfunksjonene for underutvalgene. Sekretariatet fører regnskap, utarbeider forslag til budsjett, fører medlemsarkiv og saksarkiv. Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av LVKs organer. 12. Rådgivning til medlemskommunene Medlemmer i LVK kan etter henvendelse til sekretariatet få rådgivning i konkrete saker. Slik rådgivning er for det enkelte medlem begrenset til to timers arbeid årlig. I prinsipielle saker kan kommunene søke om partshjelp fra LVK. 13. Kontingent LVKs utgifter dekkes ved en årlig kontingent som hver medlemskommune betaler til sekretariatet innen utløpet av februar hvert år. Kontingentens størrelse fastsettes av landsmøtet. 14. EgenKkapitalreserve LVK ønsker å ha en robust egenkapitalreserve for å møte uforutsette utgifter knyttet til viktige politiske saker og andre prinsipielle spørsmål som er av stor betydning for organisasjonen og dens medlemmer. Landsmøtet tar stilling til hvilke reserver som til enhver tid anses hensiktsmessig, og hvilke aktiviteter egenkapitalen skal brukes til. Landsstyret treffer nærmere vedtak mellom landsmøtene der dette er nødvendig. 15. Årsmelding, regnskap og budsjett Arbeidsutvalget fremlegger forslag til årsmelding og regnskap på landsstyremøte. Årsmeldingen skal bl.a. inneholde kort referat av de saker LVK har arbeidet med i foregående år. Årsmelding og regnskap sendes medlemskommunene hvert år innen utgangen av juni. I år hvor det holdes landsmøte, sendes årsmeldingen og regnskap til medlemskommunene /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

31 31 av 119 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 26 samtidig med innkalling til landsmøtet. Her kan vises til allerede utsendte årsmelding og regnskap for foregående år. Budsjett fremlegges for første og annet kalenderår etter det år landsmøtet holdes. 16. Revisjon Regnskapet revideres av statsautorisert revisor. 17. Vedtektsendringer Endring av vedtektene krever 2/3 flertall på landsmøtet. 18. Overgangsbestemmelse Som følge av at landsmøtet i Tromsø 2017 vedtok å endre tidspunkt for landsmøte fra oddetallsår til partallsår, er det også vedtatt overgangsbestemmelser som skal gjelde frem til landsmøte i 2020: Landsstyremedlemmene valgt på landsmøte i 2017, velges for tre år, jf 6.1 Landsstyremedlemmene valgt på landsmøte i 2017, kan sitte maks i 11 år, jf 6.1 Valgkomiteens medlemmer valgt på landsmøte i 2017, velges for tre år, jf 9.1 Arbeidsutvalget velges for tre år, jf 8.1 Regionmøter skal avholdes i 2018 og deretter i 2021, jf 5 Denne overgangsbestemmelsen er vedtatt å gjelde frem til landsmøte i 2020, og skal deretter fjernes fra vedtektene /180912_organisasjonsutvalg_vedtekter_kontingent

32 SAMNANGER KOMMUNE 32 av 119 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Nina Erdal Arkivkode: FE-232 Arkivsaksnr: 18/433 Løpenr: 18/7937 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2018 Kommunestyret Revidering av eigedomsskattevedtekter for Samnanger kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Eigeodmsskattevedtekter vert vedtatt slik dei ligg føre og vil gjelde frå Dei nye vedtektene erstattar eigedomsskattevedtektene som vart vedtekne Dokument som er vedlagt: Eigedomsskattevedtekter frå 2019 Dokument som ikkje er vedlagt: Ny eigedomsskattelov som vil gjelde frå Kva saka gjeld: Det kjem ny eigedomsskattelov frå januar I den nye lova er begrepet «verk og bruk» tatt vekk og det som tidlegare var «verk og bruk» vert no omtala som næring. Denne endringa i lova gjer at Samnanger kommune sine vedtekter må reviderast. Eigedomsskattevedtektene vart sist revidert Vurderingar og konsekvensar: Eigedomsskattevedtektene frå 2015 er gått igjennom og verk og bruk er erstatta med næring der det passer eller fjerna heilt der det gir betre meining. Punkt 6.1 har og fått endra ordlyd frå «Kommunestyret/formannskapet fastset godtgjersla til nemndmedlemmene» til «Nemndmedlemmene skal ha same godtgjering som dei folkevalde representantane». Kommunen arbeidar med å utarbeide ein felles mal for vedtekter og reglement. Når malen er ferdig vil eigedomsskattevedtektene bli produsert i den nye malen. Innholdet vil ikkje bli endra.

33 33 av 119 EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SAMNANGER KOMMUNE Vedtekter gjeld frå 1.januar 2019 og er revidert i samsvar med ny eigedomsskattelov som gjeld frå og med SAKKUNNIG NEMND OG FELLES KLAGENEMND 1.1 Sakkunnig nemnd I medhald av eigedomsskattelova (eskl) 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetja eigedommar i Samnanger kommune på bakgrunn av forslag frå synfaringsmenn som er engasjerte av kommunen. Unnateke er vasskraftanlegg (jf. skattelova (sktl.) 18-1 (2) a). Den sakkunnige nemnda skal vera sett saman av tre medlemmer (leiar, nestleiar og medlem). I tillegg skal det veljast tre varamedlemmer. Nemnda fattar vedtaka sine i fellesskap. Dersom det er usemje om eit særskilt spørsmål, kan nemnda avgjera usemja ved røysting. Nemnda er vedtaktsfør når minst halvparten av medlemmene er tilstades, jf kommunelova 33. Nemndleiaren har til oppgåve å planleggja og leia takseringsarbeidet, og syta for at framdrifta i takseringa går etter planen. Dersom nemndleiaren har forfall, overtek nestleiaren i nemnda oppgåvene til nemndleiaren. 1.2 Klagenemnd Kommunestyret vel ei felles klagenemnd til å handsama både klager over sakkunnig nemnd sine takstvedtak (overtakst) og klager over eigedomsskattekontoret sine utskrivingsvedtak, jf. eskl. 19 og 20. Klagenemnda skal vera sett saman av fem medlemmer (leiar, nestleiar og tre medlemmer). I tillegg skal det veljast tre varamedlemmer. Klagenemnda fattar vedtaka sine i fellesskap. Usemje vert avgjort ved røysting. Ved likt røystetal har leiaren av klagenemnda dobbelrøyst. Nemnda er vedtaktsfør når minst halvparten av medlemmene er tilstades, jf kommunelova 33. Klagenemndleiaren har til oppgåve å planleggja og leia klagehandsaminga, i tillegg til å syta for ei forsvarleg framdrift i sakshandsaminga. Dersom klagenemndleiaren har forfall, tek nestleiaren i klagenemnda over oppgåvene til nemndleiaren. 1.3 Kven kan veljast, oppnemning av nye nemndmedlemmer og fråtreding Medlemmene av sakkunnig nemnd og klagenemnda vert oppnemnde av kommunestyret som òg vel leiar og nestleiar for kvar nemnd. Dei som er pliktige til å ta imot val til kommunestyret, er valbare og pliktige til å ta imot val til takstnemndene. Dette gjeld ikkje faste medlemmer av formannskapet, jf. eskl. 21. Valperioden følgjer kommunevalperioden. Framlegg til nye vedtekter frå 1.januar 2019

34 Side 2 av 9 Kommunestyret kan ved behov setja ned fleire sakkunnige nemnder som får ansvar for kvart sitt geografiske område i kommunen. Det skal berre vere éi klagenemnd. 1.4 Ugildskap Reglane om habilitet i forvaltningslova (fvl.) 6 gjeld for nemndene. Ein medlem er ugild til å delta i handsaming av ei sak når medlemmen: a) Sjølv er eigar, panthavar eller leigetakar til eigedomen, b) Er i slekt eller svogerskap med ein som er nemnt i pkt a) i opp- eller nedstigande line eller sideline så nær som søsken, c) Er eller har vore gift, partnar eller trulova med, eller er fosterfar eller fostermor eller er eit fosterborn til eigar, d) Er verje for person som er nemnt under pkt a), e) Er styrar eller medlem av styret for eit selskap, foreining, stifting eller offentleg innretning som er eigar, panthavar eller leigetakar til eigedommen. Likeeins er ein medlem ugild når andre særeigne tilhøve som er eigna til å svekka tilliten til gildskapen til medlemmen ligg føre. Nemnda avgjer sjølv om ein medlem er ugild utan at medlemmen deltek. 1.5 Møteplikt Medlemmene i den sakkunnige nemnda og klagenemnda har plikt til å møta i alle møte, med mindre vedkomande har gyldig forfall. Ved forfall skal medlemmen så snart som råd varsla eigedomsskattekontoret, som innkallar varamedlemmen. Når ein medlem ikkje møter, har varamedlemmen møteplikt. 2 EIGEDOMSSKATTEKONTORET 2.1 Eigedomsskattekontoret 34 av 119 Eigedomsskattekontoret er lagt til økonomikontoret i kommunen. 2.2 Eigedomsskattekontoret sine oppgåver Eigedomsskattekontoret skal skriva ut eigedomsskatten på grunnlag av den sakkunnige nemnda sine takstar og kommunestyret sine vedtekne satsar. Eigedomsskattekontoret skal vidare fungera som sekretariat for sakkunnig nemnd og klagenemnd. Kontoret skal leggja til rette for arbeidet til sakkunnig nemnd ved å syta for alt administrativt og kontormessig arbeid for nemnda. 2.3 Deltaking på møte i sakkunnig nemnd Eigedomsskattekontoret skal så langt det er ynskjeleg delta på nemndmøta for å leggja til rette for og støtta nemndene i arbeidet deira. Representanten for eigedomsskattekontoret har ikkje røysterett på møta, skal ikkje delta i sjølve takseringsarbeidet og kan ikkje instruera nemnda. Framlegg til nye vedtekter frå 1.januar 2019

35 2.4 Førebuing av takseringsarbeidet 35 av 119 Side 3 av 9 Eigedomsskattekontoret utarbeider lister over eigedommane i kommunen. Det bør lagast ei eiga liste over næring. Det skal òg lagast ei liste over eigedommar som er fritekne etter eskl 5 og 7. Rådmannen bestemmer om eigedommar som er fritekne etter 7 skal takserast. 2.5 Innhenting av opplysningar frå skattytar og/eller brukarar av eigedomen Eigedomsskattekontoret førebur takseringa ved å skaffe tilgjengeleg informasjon om kvar einskild eigedom. Eigedomsskattekontoret kan påleggje eigaren (skattytaren) å utlevere opplysningar som har noko å seia for taksten, og både eigar (skatteytar) og brukar av eigedommen har plikt til å gje opplysningar som er nødvendige for utskriving av eigedomsskatten, jf. eskl. 31. Eigedomsskattekontoret kan setja frist for å gje opplysningar, jf. eskl. 31 (3). Fristen skal ikkje vera kortare enn fire veker. Eigedomsskattekontoret kan samstundes varsla om at brot på opplysingsplikta gjev grunnlag for ei forseinkingssavgift, som vert sett på grunnlag av skattegrunnlaget for eigedommen i tråd med reglane i eskl. 31 (4). Kommunestyret kan gjera vedtak om at skatteetatens formuesgrunnlag for bustader skal brukast ved utskriving. Formuesgrunnlaget må då nyttast som det kjem frå Skatteetaten jf reglane i eigedomsskattelova 8 c-1. Bustadar utan formuesgrunnlag (inkludert våningshus) får fastsett takst av sakkunnig nemnd på same måte som andre skattepliktige eigedommar. Eigedomsskattekontoret engasjerer synfaringsmenn i samråd med sakkunnig nemnd. Synfaringsmenn deltek ikkje i sjølve takseringa og har ingen røysterett. Det gjeld dei same reglane for habilitet som for medlemmene i nemndene. 2.6 Engasjement av sakkunnige for sakkunnig nemnd og klagenemnd Når ein finn det nødvendig, kan nemnda be eigedomsskattekontoret tilkalla sakkunnig hjelp til å gje rettleiande takstar og rettleiande fråsegner om særskilte tekniske eller juridiske spørsmål. Ved taksering av næringsverksemder bør det engasjerast sakkunnig taksator med særskilt kompetanse på det som skal takserast. Dei sakkunnige deltek ikkje i sjølve takseringa og har ingen røysterett. Det gjeld dei same reglane for habilitet som for medlemene i nemndene. 3 TAKSERINGSARBEIDET 3.1 Leiaren i sakkunnig nemnd sine oppgåver Det høyrer til nemndleiaren sine oppgåver, i samarbeid med eigedomsskattekontoret, å planleggja, leia arbeidet og avgjera når det skal haldast takst. Eigedomsskattekontoret kallar inn til møte i samråd med nemndleiar. Leiaren av eigedomsskattekontoret vert kalla inn til alle møta i takstnemndene. Nemnda er vedtaksfør jamvel om representanten for eigedomsskattekontoret ikkje er til stades. Nemnda vert kalla inn til så mange møte som er nødvendig for å gjennomføre takseringa. Framlegg til nye vedtekter frå 1.januar 2019

36 36 av Informasjon til dei andre nemndmedlemmene Side 4 av 9 På det første møtet for nyutnemnd nemnd eller klagenemnd informerer nemndleiar og eigedomsskattekontoret om oppgåvene til nemnda, relevante lovreglar og kommunen sine skattetakstvedtekter. Til det første møtet vert også alle varamedlemmene kalla inn. 3.3 Møteprotokoll frå møte i nemndene Det skal førast protokoll frå alle møta i sakkunnig nemnd. Takstprotokollen bør underskrivast av nemndmedlemmene ved slutten av kvart møte. I protokollen skal alle vedtak førast inn; kvar einskild eigedom som vert taksert, kva som inngår i taksten, kva for verdsetjingsprinsipp som er nytta, kva taksten er og korleis ein har kome fram til verdien av eigedommen. 3.4 Generelle prinsipp for takseringsarbeidet Sakkunnig nemnd skal verdsetja dei skattepliktige eigedommane etter reglane i eskl. 8A-2, slik dei er tolka i rettspraksis. Nemndene fastset taksten etter skjønn og kan ikkje instruerast av eigedomsskattekontoret, kommunestyret eller formannskapet i kommunen. Verdsetjinga skal skje med utgangspunkt i det generelle prinsippet om likehandsaming som gjeld for eigedomsskatt. Sakkunnig nemnd skal utøva sitt skjønn etter beste evne. Alle eigedomar som ikkje er unnatekne frå eigedomsskatteplikt skal verdsetjast, og like tilfelle skal handsamast likt. Nemnda kan ikkje gjera andre frådrag eller reduksjonar i taksten enn det som er heimla i lova. Alle takstar skal avrundast til næraste heile 1000 kroner. Dersom det er ulik eigar for grunn og bygningar på ein fast eigedom, skal grunnen og bygningane normalt takserast kvar for seg. Kommunestyret kan gjera vedtak om at skatteetatens formuesgrunnlag for bustader skal brukast ved utskriving. Formuesgrunnlaget må då nyttast som det kjem frå Skatteetaten jf reglane i eskl 8 c-1. Bustadar utan formuesgrunnlag (inkluder våningshus) får fastsett takst av sakkunnig nemnd på same måte som andre skattepliktige eigedomar. 3.5 Vedtak av retningsliner og sjablongar, verdsetjingsprinsipp Før ein tek til med den alminnelege takseringa, drøfter nemnda eller nemndene i fellesskap alminnelege retningsliner for takseringa for å sikra mest mogeleg einsarta vurderingar. Ved behov kan prøvetaksering finna stad. Sakkunnig nemnd kan gjera vedtak om sjablongar til bruk i takseringa. Sjablongane er eit hjelpemiddel for å koma fram til takstverdien av eigedommen og skal ta høgde for at tilstanden til eigedommen (innretninga), brukseigenskap og lokalisering/lægje kan verka inn på verdien, jf. esktl. 8A-2 (1). Den sakkunnige nemnda er i samarbeid med eigedomsskattekontoret ansvarleg for å gje synfaringsmennene informasjon og rettleiing om praktisering av nemnda sine retningsliner ved taksering. Det er viktig å syta for einsarta praksis. Framlegg til nye vedtekter frå 1.januar 2019

37 37 av 119 Side 5 av 9 Nemnda skal utarbeida rammer og retningsliner for taksering som skal vera eit arbeidsdokument undervegs i takseringsarbeidet og som skal vedtakast endeleg når takseringsarbeidet er avslutta. For bustadar med formuesgrunnlag skal formuesgrunnlaget nyttast ved utskriving når dette er bestemt av kommunestyret. 3.6 Synfaring Eigedommar, med unntak av bustad med formuesgrunnlag når dette er bestemt, skal synfarast, med mindre noko anna er avtala med skattytaren. Det følgjer av langvarig praksis at det normalt ikkje er synfaring ved taksering av kraftliner og nettanlegg. Synfaring kan gjerast av synfaringsmenn, takstmenn og/ eller sakkunnig nemnd. Eigaren (skattytar) skal varslast i god tid om at eigedommen skal takserast og at det vil verta ei synfaring. Eigedomsskattekontoret står for varslinga. Varsel kan gjevast ved å be skatteytar gje eller stadfesta opplysningar om eigedommen innan 4 veker, jfr eskl 31 (1), sjå og pkt Eigedomsskattekontoret kan setja ein frist for eigar og brukar si medverknad til at synfaring kan la seg gjennomføra, jf. eskl. 31 (3). I einskilde tilfelle vil det vera eit krav om at eigar er tilstades og medverkar under synfaring jfr eskl 31 (2). Ved brot på plikta kan eigedomsskattekontoret påleggja eigaren (skattytaren) ei forseinkingssavgift, jf. eskl. 31 (4). Avgifta vert avgjort på grunnlag av skattegrunnlaget for eigedommen. Avgift skal ikkje påleggjast når fristen er gått ut på grunn av sjukdom, alderdom, eller annan orsakingsgrunn. 3.7 Fotografering Eigedomsskattekontoret, sakkunnig taksator, sakkunnig nemnd, klagenemnd og synfaringsmenn har rett til å ta fotografi av eigedommen til bruk for takseringa. 3.8 Fastsetjing av takst I samband med takseringa skal sakkunnig nemnd blant anna ta stilling til: - kva for eigedommar som er skattepliktige innanfor det verkeområdet kommunestyret har definert, jf. eskl grensesnittet mellom kraftanlegg og overføringsanlegg, jf. sktl (2) a. - kva for eigedommar som er unnatekne frå eigedomsskatt, jf. eskl. 5, og kva for eigedommar som er fritekne, jf. eskl kva for eigedommar som er næring, jf. eskl. 4 andre ledd. Ved taksering av næring bør takstforslaget innehalde dei opplysningar som er naudsynt for at den sakkunnige nemnda skal kunne ta stilling til taksten, i tillegg skal takseringsmetoden vere forklart jf, eskl. 8 A-2 Framlegg til nye vedtekter frå 1.januar 2019

38 Side 6 av 9 Den sakkunnige nemnda fastset takstane i møte på bakgrunn av dei forslaga som er utarbeidd av synfaringsmenn og takstmenn. Synfaringsmenn / takstmenn skal ikkje delta i den sakkunnige nemnda si fastsetting av takst, men kan møta i nemnda for å presentera sine forslag til takst. Det skal gjevast ei kort grunngjeving for taksten. Grunngjevinga kan ikkje vera kortare enn at det blir mogeleg for skatteytar å forstå korleis taksten er fastsett. Grunngjevinga skal innehalda prinsippa for verdsetjing, samt kva kriterium og grunnlag som er lagt til grunn for den einskilde eigedom. Grunngjevinga kan gjevast på eit skjema som viser kva faktiske opplysningar om eigedommen og kva sjablongverdiar som er brukt. 3.9 Teieplikt 38 av 119 Medlemmene av sakkunnig nemnd og klagenemnd har plikt til å teia om informasjon dei får tilgang til gjennom verva sine, jf. eskl. 29, jf. likningsloven Medlemmene av nemndene skal skriva under på lovnad om teieplikt når dei byrjar i vervet. 4 OMTAKSERING, SÆRSKILD TAKSERING OG KONTORJUSTERING 4.1 Krav om omtaksering og særskild taksering I perioden mellom dei alminnelege takseringar kan omtaksering/ særskild taksering av einskilde eigedommar gjerast etter dei retningslinene og vilkåra som går fram av eskl. 8A-3, femte og sjette ledd. Dette vil ikkje gjelda bustadeigedommar som årleg får ny takst basert på skatteetatens sitt formuesgrunnlag. Frist for å begjæra omtaksering etter sjette ledd er 1.november året før skatteåret. Kommunen dekkjer kostnadene ved takseringa når det er kommunestyret som har gjort vedtak om omtaksering eller når formannskapet har bedt om særskild taksering. Skatteytar må dekkja kostnadane ved taksering når dette vert gjennomført etter krav frå skatteytar. Den sakkunnige nemnda tek stilling til om vilkåra for omtaksering/ særskild taksering er oppfylt. Verdsetting bør skje etter same prinsipp og same prisnivå som ved førre alminnelege taksering. Skatteytar vert orientert om taksten ved melding om vedtak 4.2 Kontorjustering Kommunestyret kan i staden for ny alminneleg taksering gjera vedtak om å auka taksten som vart fastsett for eigedommen ved den siste alminnelege takseringa for utskriving av eigedomsskatt. Kommunestyret kan dessutan gjera vedtak om at det skal gjerast eit tilsvarande tillegg for dei eigedommane som er verdsette særskilt før eit tidspunkt fastsett av kommunestyret. Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vera meir enn 10 prosent av det opphavlege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste alminnelege takseringa. Framlegg til nye vedtekter frå 1.januar 2019

39 Side 7 av 9 Det er eigedomsskattekontoret som står for og gjennomfører kommunestyret sine vedtak om kontorjustering i samsvar med eskl. 8A-4. 5 KLAGE PÅ TAKSTEN OG UTSKRIVINGA 5.1 Klage på taksten - Klagefrist og for sein innlevering av klage Skatteytar kan klaga på taksten og/eller utskrivinga innan seks veker frå det seinaste tidspunktet av den dagen det vart kunngjort at eigedomsskattelista vart lagt ut, eller den dagen skattesetelen vart sendt ut. Klage må gjerast skriftleg til eigedomsskattekontoret. Klage over taksten kan seinare setjast fram i samband med den årlege utskrivinga av eigedomsskatten, men berre dersom det ikkje tidlegare er klaga på same grunnlag, jf. eskl. 19, første ledd tredje setning. Sakkunnig nemnd/klagenemnd kan handsama ein klage frå skattytaren jamvel om klagefristen er gått ut når vedkommande ikkje kan klandrast for å ha oversete fristen, eller det har særs mykje å seie for skattytaren at klagen blir handsama. Tilsvarande kan ein klage frå formannskapet takast til følgje etter klagefristen dersom formannskapet klagar til gunst for skattytaren. Eigedomsskattekontoret eller sakkunnig nemnd kan gje løyve til utsett klagefrist i einskildtilfelle dersom det vert bede om det og det finst rimelege grunnar for å gje utsett klagefrist. 5.2 Klage på utskriving, vedtak fatta av eigedomsskattekontoret. Dersom klagen gjeld eit vedtak (utskrivingsvedtak) som er fatta av eigedomsskattekontoret i første instans (for eksempel berekning av skatten, tildeling av botnfrådrag e.l) kan eigedomsskattekontoret handsama saka og oppheva eller endra vedtaket dersom eigedomsskattekontoret finn at klagen er grunngjeven. Dersom eigedomsskattekontoret ikkje finn grunn til å gje klagar medhald, vert dokumenta i saka straks sendt over til klagenemnda. 5.3 Klage på takst, vedtak fatta av sakkunnig nemnd Ved klage over vedtak (takstvedtaket) fatta av den sakkunnige nemnda, vert dokumenta i saka sendt til sakkunnig nemnd som så granskar det som klagen gjev grunn til. Sakkunnig nemnd kan endra taksten i skatteytars favør dersom nemnda finn klagen grunngjeven. I motsatt fall vert alle dokumenta i saka straks sendt over til klagenemnda. 5.4 Klagenemnda si handsaming 39 av 119 Klagenemnda reiser samla på synfaring i dei saker der synfaring kan ha betyding for klagesaka. Det er ikkje krav om ny synfaring. Klagenemnda skal utarbeida ein protokoll med kort grunngjeving for klagevedtaket. Protokollen skal angje kva faktum og rettsbruk vedtaket byggjer på og kva verdsettingsprinsipp som er brukt ved klage på taksten. I protokollen må det takast stilling til eigaren eller formannskapet sine klagegrunnar. Framlegg til nye vedtekter frå 1.januar 2019

40 40 av 119 Dersom klagenemnda held det nødvendig, kan det hentast inn fråsegner frå sakkunnige. Side 8 av 9 Klagenemnda kan prøva alle sider av taksten, og kan også endra taksten til skattytar sin ugunst. Når klagen vert tatt til fylgje, skal utskriving rettast til skatteytars gunst innan 3 år frå utgangen av skatteåret, jf eskl 17 Retten til å retta utskrivinga til ugunst for skatteytar går tapt om retten ikkje er nytta innan 1. mars året etter utskriving. Har feilen samanheng med at eigaren har brote opplysningsplikta eller plikta til å medverke på synfaring, kan utskrivinga rettast innan 3 år frå utgangen av skatteåret. Taksten kan likevel rettast til ugunst for skatteytar med verknad framover i tid. Dersom klagen ikkje vert handsama innan ein månad, skal klagaren få eit førebels svar, jf. fvl. 11 a. Klagenemnda sine vedtak er endelege og kan ikkje ankast 1. Skattytaren kan be klagenemnda å gjera om eige vedtak. Klagenemnda har i slike tilfelle ingen plikt til å vurdera vedtaket på nytt, men det kan gjerast dersom nemnda finn det rimeleg. Viss klagenemnda kjem fram til at dei vil avvisa ei oppmoding om omgjering, bør det presiserast at vedtaket ikkje er eit nytt realitetsvedtak som gir grunnlag for ny søksmålsfrist. 5.5 Klage på formuesgrunnlag på bustader Når kommunestyret har gjort vedtak om at formuesgrunnlaget skal brukast for skattlegging av bustadhus, skal klage på formuesgrunnlaget sendast til skatteetaten. Eigar har ei utvida klagefrist (klageadgang) det første året eigedomskatt vert skriven ut etter denne ordninga jf ligningsloven 9-2 nr.4 siste punktum. Når eigar får medhald i klage ved likning, må eigedomsskatten rettast tilsvarande, jfr eskl 17 fjerde ledd. 6 YMSE AVGJERSLER 6.1 Godtgjersle til sakkunnig nemnd, klagenemnd og sakkunnige Nemndmedlemmene skal ha same godtgjering som dei folkevalde representantane. Eigedomsskattekontoret fastset godtgjersla til sakkunnige og synfaringsmenn. Eigedomsskattekontoret syter for utbetalinga av godtgjersla. 6.2 Frist for utskriving av eigedomsskatt Eigedomsskatten skal vera utskriven og skattelistene gjort offentlege innan 1. mars i skatteåret. Ved første gongs utskriving skal den alminnelege takseringa vera avslutta innan utgangen av juni i skatteåret. Første året det vert brukt botnfrådrag er fristen 1. april. 1 Dette gjeld også dersom klagen vert sett fram i samband med utskrivinga i seinare år, jf. eskl. 19. Framlegg til nye vedtekter frå 1.januar 2019

41 41 av 119 Side 9 av Eigedomsskattelistene Eigedomsskattelista skal liggja ute til offentleg gjennomsyn i minst tre veker etter at det er kunngjort at lista er lagd ut, jf. eskl. 15. I kunngjeringa skal det opplysast om fristen for klage og kven klagen skal sendast til. Samstundes med at eigedomsskattelista vert lagt ut, vert skattesetelen send til skattytaren. 6.4 Skatteterminar Eigedomsskatten forfell til betaling etter dei terminane som kommunestyret fastset, men det skal minimum vera 2 terminar. 6.5 Klage eller søksmål på takst eller utskriving har ikkje utsetjande verknad Eigedomsskatten skal betalast til fastsett tid og med dei beløpa som først er fastsette, sjølv om det er sendt inn klage over utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står til prøving for ein klageinstans eller domstolane, jf. eskl. 25 (3). Framlegg til nye vedtekter frå 1.januar 2019

42 SAMNANGER KOMMUNE 42 av 119 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Nina Erdal Arkivkode: FE-223, FA-A10 Arkivsaksnr: 18/1485 Løpenr: 18/7811 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2018 Kommunestyret Kommunalt tilskot til private barnehagar 2019 Aadland gards- og friluftsbarnehage as Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Vedtaket er gjort med heimel i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Tilskotet vert berekna med utgangspunkt i kommunen sine driftsutgifter til ordinær barnehagedrift i 2017 og med utgangspunkt i tal born i dei kommunale barnehagane i Tilskotssatsane vert som fylgjer: Tilskotssats pr Kommunal heiltidsplass sats Tilskot til ped. bemanning (Statleg sats) 5a Kapitaltilskot (Statleg sats) 6 Born under 0 til 2 år Born frå 3 6 år Detaljar for berekning av tilskotssatsar ligg i vedlagt rekneark. Grunnlaget for utrekning av tilskotssatsar er indeksjustert med kommunal deflator for 2018 og framlegg i statsbudsjettet til deflator for Dei endelege satsane kan bli justert på bakgrunn av eventuelle endringar når statsbudsjettet er vedtatt. Dokument som er vedlagt: Tilskot 2019 privat barnehage rekneskap 2017 Dokument som ikkje er vedlagt: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Kva saka gjeld: Kommunalt tilskot til private barnehagar i 2019 skal bereknast med utgangspunkt i kommunen sin

43 rekneskap i Det er Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager som legg føring på korleis tilskotet skal bereknast. Utgangspunktet, jfr 3, er at driftstilskotet til den private barnehagen skal bereknast ut frå gjennomsnittlege ordinære driftsutgifter per heiltidsplass i tilsvarande kommunale ordinære barnehagar. Dette er for å sikre at dei økonomiske rammevilkåra skal vera dei same for både private og kommunale barnehagar. Det skal vedtakast ein sats for born under 3 år (små born) og ein sats for born over 3 år (store born). I tillegg skal kommunen betala kapitaltilskot pr heiltidsplass som vert fastsett av departementet, jfr 6. Den er pr oktober 2018 på kr pr heiltidsplass. Alder på bygga til den private barnehagen avgjer storleiken på kapitaltilskotet. Nytt frå 2018 er at kommunen skal gje eit tilskot til pedagogisk bemanning pr heiltidsplass, jfr 5a. Sats for små born er kr og for store kr pr oktober Kommunen skal fatte vedtak om sats innan 31.oktober året før tilskotsåret. Den private barnehagen er informert om at endeleg vedtak I Kommunestyret vert fatta i november Vedtaket følgjer reglane om einskildvedtak etter forvaltningslova 2 første ledd bokstav b. Vurderingar og konsekvensar: Forskrifta er detaljert, men det vil likevel vere noko tolking og skjønn som bestemmer kva som skal vera med i grunnlaget for berekning av tilskot. Utgangspunktet er at alle utgifter som kommunen brukar til ordinær barnehage skal vera med. Dette inkluderer og reinhald, utgifter til diverse vedlikehald og administrasjon. Ordinære driftsutgifter knyter seg til dei utgiftene kommunen har til basistilbodet, jfr 3. Det som er knytt til styrka (særskilt tilrettelegging) går ut over det som er definert som basistilbod. Kommunen har utgifter til styrka barnehage (særskilt tilrettelegging) som ikkje skal vera med i berekninga. Denne utgifta vert ført på ein eigen funksjon (211). Ved gjennomgang av rekneskapen for 2017 viser det seg at vikarutgifter knytt til styrka er ført på ordinær funksjon for barnehage. Denne utgifta vert no trekt ut frå berekningsgrunnlaget. Kommunen kan og trekke frå kommunen sine utgifter til barnehagemynde. Dette er berekna til ei 10 % stilling. Dette er ein reduksjon frå Vedlagt ligg rekneark som viser korleis tilskotet er berekna. Tala er henta frå rekneskapen i Det er knytt noko skjønn/ vurdering til to av postane som er nemnt tidlegare og dette er i reknearket merka med grønt. Grunnlag for vurdering ligg på side 4 (admutgift) og side 5 (Styrka). Alle satsar vert indeksjustert med deflatoren for 2018 (2,6 %) og 2019 (2,8%) (forventa pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren). Deflator for 2019 vert endeleg vedtatt når statsbudsjettet vert vedtatt og kan bli endra. Frådrag for foreldrebetaling vert gjort ut i frå vedtatt statleg makspris i 2019 som i framlegg til statsbudsjett er kr frå 1.januar og kr frå 1.august. Tilskotet vert berekna i forhold til kor mange born over og under 3 år det var i den kommunale barnehagen i Aadland gards- og friluftsbarnehage får tilskot i 2019 basert på tal born i den private barnehagen pr (rapportering i BASIL - barnehagestatistikk). Det har vore arbeidd mykje med budsjettet til dei kommunale barnehagane dei siste åra for å sikre at den har ei korrekt økonomisk ramme som er i samsvar med tal born i barnehagen. Ei utfordring har vore å ta den ned når tal born vert redusert. For 2019 er satsane under dei statlege satsane noko som er eit teikn på at barnehagen dreiv effektivt i Statleg Statleg Statleg 2019* Små born Store born *Ikkje kome nye satsar pr av 119

44 Kostnadsfordeling små og store born - basert på rekneskap 2017, gjeld utbetaling 2019 Omrekna til store Driftsutgifter born sum born Sum Små born 44 av 119 Dr.utgift * A (små born omrekna til store born/ totale omrekna store born heiltid) ,48 128, Store born Dr.utgifter * B (store born / totale omrekna store born heiltid) ,68 128, Sum driftsutgifter inkl adm.kostnad på 4 % 128, Inntekt opphald, justert for nye priasr Inntekt kost, justert for kostnadsvekst Sum inntekter Foreldrebetaling, vert berekna etter fulltidsplass Sum inntekt Tal born sum born Små born alle born betaler same sats ,38 99, Store born alle born betaler same sats ,68 99, Sum inntekter 99, Offentleg finansiering store og små born Driftsutgifter Foreldre- betaling Sum 0-2 år Små born år Store born Sum offentleg finansiering Kommunalsats pr heiltidsplass. Sum totalt Tal born pr born 0-2 år Små born , år Store born , ,06 Berekning av årleg tilskot pr plass Sats for 2019 Tilksot pr heiltidsplass Driftstilskot, born 0-2 år kommunal sats ,00 % Driftstilskot, born 3-5 år kommunal sats ,00 % Tilskot til pedagogosk bemanning 0-2 år 5a Tilskot til pedagogosk bemanning 3-6 år 5 a Kapitaltiskot alle born(statleg sats)

45 45 av 119 Kostnader og inntekt til drift År* Ansvar Funksjon SUM SUM Driftskostnader kostra art 01*- 059* styrka styrka Driftskostnader i kommunale barnehagar, jfr rekneskapen styrka reinhald reinhald kostnader som gjeld kommunen sin barnehagedrift ført andre stader i rekneskapen Forsikring bygg ( ) avskriving ført på ansvar * 0 - avskriving ført på ansvar 4* * Sum totale kostnader i kommunen sin barnehagedrift frådrag for styrka Pliktig frådrag for kostnader, ført på styrka: Pliktig frådrag for kostnader, ført på funksjon 201* barnehage * sjå fane styrka - tiltak for barn med nedsett funksjonsevne - til spesialpedagogisk hjelp - til tiltak for betre språkforståing blandt minoritetsspråklege barn - som følgje av busetting av flyktningar 0. - til læringar i kommunale barnehagar inkl aga kr til ordinær drift i midlartidlege lokale - Knytt til kommunen si rolle som 10% stilling sjå fane admutgift Frivillige frådrag for kostnader: ekstra renovering ekstra renovering ekstra vedlikehald/renovering i kommunale barnehagar som er minimum 25% dyrare enn gjennnomsnittet 0 Sum frådrag Sum brutto kostnader til ordinær drift i kommunen sine 2017 barnehagar Frådrag for inntekter: momskompensasjon (ikkje styrka) 2040 alle * 221* momskompensasjon refusjon frå staten (tilrettelegging, arb.praksis) * refusjon for sjukepengar og foreldrepermisjon(ikkje styrka): refusjon for sjukepengar og foreldrepermisjon, reinhald sum refusjon for sjukepenger og foreldrepermisjon frå rekneskapen refusjon frå andre, frikjøp refusjon frå andre, kompetansemidlar refusjon frå andre, frikjøp refusjon frå andre (lærlingetilskot). Utgift er tatt ut refusjon frå andre, udir tilskot, betre språk, komp.midlar refusjon frå andre refusjon frå andre Frådrag andre inntekter (husleige) * Sum frådrag for refusjon og liknande Sum kostnadar til ordinær drift i kommunale barnehagar pensjonsutgifter i barnehagen * pensjonsutgifter i barnehagen pensjonsutgifter i barnehagen (styrka er tatt ut) * 0 - pensjonsutgifter i barnehagen * sum pensjonsutgifter Sum pensjonsutgifter inkl. aga til fråtrekk jfr 3 14,1 % Lønsugifter konto 01*-089* * feilført vikar som gjeld styrka * * * 0 Sum lønsugifter i barnehagen lønn til lærling telefongodtgjering (ingen pensjon) KM-godtgjering (ingen pensjon) Sum lønsugifter i barnehagen. Grunnlag aga Påslag pensjonsutgifter 13 % jfr 4 13 % Påslag pensjonsutgifter jfr 4 inkl aga 14,1 % Sum kostnader inkl. korrigert pensjonskostnad administrasjonsutgifter jfr 3 (sjå eiga fane) Sum korrigerte kostnadar til ordinær drift i kommunale barnehagar sjå fane admutgift Påslag for administrasjonskostnader jfr 5 Kostnader til drift og administrasjon i kommunen sine barnehagar inkl påslag for siste justerte faktor for pris- og kostnadsvekst (deflator), jfr rev.nasjonalbudsjett inkl påslag for pris- og kostnadsveksten (deflator) i statsbudsj.for tilskotsåret ,3 % ,6 % 1, ,8 % 1, tal born i kommunal barnehage i 2017 omrekna til heile plassar ,06 pris frå 1.januar 2019, auke frå 01.august 2019* ,72 =-frådrag for foreldrebetaling etter barnetal frå rekneskapsåret og 2017/ 2019 makspris for tilskotsåret Frådrag for kostpengar frå rekneskapsåret frådrag for kostpenger frå rekneskapsåret indeksregulert til tilskotsåret (2017x1,026x1,026) Sum foreldrebetaling Grunnlag for utrekning av tilskotssatsar * kr frå , kr frå , snitt kr 3012,72

46 Oversikt born i kommunale barnehagar pr Web-sak 15/ timar 9-16 timar timar25-32 timar timar 41 timar + Totalt Dråpeslottet 0-2 år år Sum born Dråpeslottet 48 Vassloppa 0-2 år år Sum born Vassloppa år år Sum Omgjering til timar pr SSB nøkkeltal for opphaldstid timar (sum born * gj.snitt Små born 46 av 119 Store born 0-8 timar pr veke tima pr veke timar pr veke timar pr veke timar pr veke timar eller meir Sum timar timar pr veke i heiltidsplass 45 t/veke 45 t/veke Omgjering til heiltidsplass 37,87 60,69 98,56 Oversikt born i kommunale barnehagar pr Web-sak 16/ timar 9-16 timar timar25-32 timar timar 41 timar + Totalt Dråpeslottet 0-2 år år Sum born Dråpeslottet 46 Vassloppa 0-2 år år Sum born Vassloppa år år Sum Omgjering til timar pr SSB nøkkeltal for opphaldstid timar (sum born * gj.snitt Små born Store born 0-8 timar pr veke tima pr veke timar pr veke timar pr veke timar pr veke timar eller meir Sum timar timar pr veke i heiltidsplass 45 t/veke 45 t/veke Omgjering til heiltidsplass 34,29 65,47 99,76 Berekner born telt til og born telt frå Vekting vår og haust 36,38 62,68 99,06 Små born skal vektes 1,8 ganger høgare jfr 3 A.Små born omrekna til store born B.Store born Sum omrekna store born Omrekning til store born 65,48 62,68 128,16

47 47 av 119 Administrasjonsutgift og barnehagemynde Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager utdtag frå 3.Driftstilskudd til ordinære barnehager Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. 4 og 5. Administrasjonsutgifter: sum lønsutgift i 2017 inkl sosiale kostnader funksjon 201* stiling kytt til adm sum Leiar (Anne ) % ass.styrar (Aud ) % Ass.styrar (Kjerstin ) % Sum administrasjon 260 % Barnehagemynde i 2017 sum lønsutgift i 2017 inkl sosiale kostnader stilling knytt til barnehagemynde Sektorleiar Håvard (503908) 0 Sektorleiar Rita (503981) sum %

48 48 av 119 Vurdering av det som er ført på styrka I 2017 vart vikar for styrka ført på vanleg funksjon. Refusjonsinntekt er ført på styrka. Dette gjer at utgifta vert for høg. For å korrigere for dette vert sum lik refusjon brukt til å redusere lønsutgiftene på funksjon 201. Kommunenhar ikkje hatt utgifter i arbeidsgjevarperioden. Styrka Funksjon Vikar Sjukeref Vikar Sjukeref Sum vikar ført feil kommunen har og utgift til pensjon og aga av pensjon Sum kostnad vikar berekning av vikar som skulle vore ført på funksjon styrka Kostnad Netto refusjon m/ kostnad

49 49 av 119 Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

50 SAMNANGER KOMMUNE 50 av 119 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Erik Boge Arkivkode: FE-515 Arkivsaksnr: 18/509 Løpenr: 18/7851 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2018 Lønsfastsetjing for rådmann og assisterande rådmann 2018 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding frå rådmannen. Dokument som ikkje er vedlagt: Hovudtariffavtalen for kommunal sektor, Delegeringsreglement for Samnanger kommune, Lønspolitisk plan for Samnanger kommune Kva saka gjeld: Etter reglane i Hovudtariffavtalen (HTA) kapittel 3, pkt skal løn til følgjande toppleiarar fastsetjast av kommunen (arbeidsgjevar): Rådmann Assisterande rådmann Begge desse får lønsutviklinga si fastsett lokalt i kommunen. Dei får ingen lønstillegg gjennom dei sentrale tariffoppgjera. Regelverk/avtaleverk: Etter reglane i kommunen sin lønspolitiske plan (punkt 7.3.3) skal formannskapet årleg vurdera løna til rådmann og assisterande rådmann. Etter pkt. 6.2.n i kommunen sitt delegeringsrgelement har formannskapet mynde til å gjennomføra årlege lønsforhandlingar med rådmann og assisterande rådmann. Vedrørande dette punktet må det presiserast at det er kommunen (formannskapet) som fastset løna til rådmann og assisterande rådmann. Eventuelle forhandlingar vil berre vera «rådgjevande». Jf. reglane i HTA, kapittel 3, Det vart sendt ut brev til rådmann og assisterande rådmann, der dei vart gitt høve til å setja fram lønskrav innan Det vil i formannskapsmøtet bli orientert om

51 innkome lønskrav. 51 av 119 Lønsmål i kommunen sin lønspolitiske plan Det er i punkt i Samnanger kommune sin lønspolitiske plan fastsett at rådmannen skal vera høgare løna enn assisterande rådmann, men det er ikkje fastsett konkrete lønsmål for desse stillingane. Noverande årsløn for rådmann og assisterande rådmann Rådmann: Rådmannen si noverande årsløn er kroner. Årsløna har ikkje vore regulert etter at ho starta i stillinga i september I tillegg til årsløna ovanfor har rådmannen kroner pr. år som kompensasjon for ekstraarbeid/overtid. Assisterande rådmann (sektorleiar samfunn og utvikling) Noverande årsløn for assisterande rådmann er kroner. Årsløna vart sist regulert I tillegg til den faste årsløna har assisterande rådmann kroner pr. år som kompensasjon for ekstraarbeid/overtid. Verknadstidspunkt for lønstillegg 2018 Verknadstidspunktet for lønsjusteringar for assisterande rådmann har dei siste åra vore 1. mai, noko som er i tråd med reguleringane for tilsette i dei andre kapitla i hovudtariffavtalen. I 2018 har 1. mai vore verknadstidspunkt for lønstillegg for alle andre grupper av tilsette i kommunen. Årsløn og lønstillegg i 2018 for andre leiarar i kommunen Nedanfor følgjer oversikt over årsløn og lønstillegg i 2018 for andre leiarar/tilsette i kommunen som er løna etter kapittel (sektorleiarar og rådgjevar) og (einingsleiarar) i Hovudtariffavtalen. Hovudtariffoppgjeret 2018 I kommunesektoren var det hovudtariffoppgjer i For dei tilsette som er omfatta av ordninga

52 52 av 119 med sentrale lønstillegg (dette gjeld tilsette som er løna etter kapittel 4 i hovudtariffavtalen - i overkant av 80% av alle tilsette i kommunen - vart det gitt lønstillegg på mellom og kroner (utgjer lønsauke på ca. 1,4% til ca. 2,8%). Det vert ikkje gjennomført lokale lønsforhandlingar for tilsette i kapittel 4 i hovudtariffavtalen i Det går fram av A-rundskriv 1/2018 at KS reknar med ei årslønsvekstramme i 2018 på 2,8%. I denne prosenten inngår både overheng frå 2017 til 2018, lønsgliding i 2018 og sentrale tillegg pr Kriterier for lønsvurdering Etter HTA kapittel 3, skal vurdering av leiarløner gjerast på grunnlag av eitt eller fleire av følgjande kriterier: Oppnådde resultat i forhold til verksemda sine mål Utøving av leiarskap Betydelege organisatoriske endringar Behov for å behalda kvalifisert arbeidskraft Det følgjer også av reglane i HTA at alle stillingar bør ha ei lønsutvikling, og at det ved lønsfastsetjinga for leiarar skal takast omsyn til kommunen sin totale situasjon.

53 SAMNANGER KOMMUNE 53 av 119 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Erik Boge Arkivkode: FE-601 Arkivsaksnr: 18/619 Løpenr: 18/8033 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2018 Kommunestyret Nytt innkjøpsreglement for Samnanger kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til nytt innkjøpsreglement vert vedteke. Reglementet gjeld med verknad frå Punkt 5.1 i økonomireglementet vert med verknad frå endra til: «Rådmannen skal leggja fram framlegg til investeringar ved handsaming av økonomiplan og årsbudsjettet. Budsjettvedtaket i kommunestyret er klarsignal for - og pålegg om - at investeringsprosjekt skal detaljplanleggjast og gjennomførast. Sjølv om eit investeringsprosjekt er vedteke i årsbudsjettet, kan det ikkje setjast i gang før det er gjort vedtak om dette av kompetent mynde. Følgjande reglar gjeld i slike tilfelle: Rådmannen har fullmakt til å gjera vedtak om å setja i gang investeringsprosjekt med kostnadsramme på opptil 10 millionar kroner, dersom ikkje kommunestyret bestemmer noko anna. Vedtak om å setja i gang investeringsprosjekt med kostnadsramme på over 10 millionar kroner må gjerast av kommunestyret, dersom ikkje kommunestyret bestemmer noko anna. Rådmannen har fullmakt til å ta opp lån som kommunestyret har gjort vedtak om i finansieringsplanen for eit investeringsprosjekt. Investeringsprosjekt kan ikkje setjast i gang før endeleg finansiering er i orden. Fullmakt til å velja leverandør/leverandørar i investeringsprosjekt er delegert til rådmannen, dersom ikkje kommunestyret bestemmer noko anna. Avvik mellom kostnadsoverslag og prosjektrekneskap skal snarast mogleg rapporterast til formannskapet og kommunestyret.» Punkt 5.3 i økonomireglementet vert sett ut av kraft med verknad frå

54 54 av 119 Dokument som er vedlagt: Forslag til nytt innkjøpsreglement for Samnanger kommune Utdrag frå kapittel 5 i økonomireglementet Dokument som ikkje er vedlagt: Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, gjeldande innkjøpsreglement for Samnanger kommune Kva saka gjeld: Kommunestyret handsama sak om forvaltningsrevisjon av innkjøp i Samnanger kommune (sak 033/2018). Revisjonen vart gjort av Deloitte tidlegare i I vedtaket kommunestyret gjorde er det lista opp åtte tiltak som rådmannen vert beden om å syta for. I vedtaket vert rådmannen mellom anna beden om laga ein prioritert handlingsplan til kontrollutvalet innan Rapporten etter forvaltningsrevisjonen viste mellom anna at det er behov for å revidera kommunen sitt innkjøpsreglement. Det noverande innkjøpsreglementet vart vedteke av rådmannen i Ordføraren ønskjer at det kommunestyret som skal vedta kommunen sitt nytt innkjøpsreglement. Rådmannen er samd i denne vurderinga. Rådmannen ønskjer at det nye innkjøpsreglementet skal vera eit meir «overordna» reglement enn det noverande. Det nye innkjøpsreglementet vil då danna grunnlag for mellom anna utarbeiding og iverksetting av nye rutinar/prosedyrer på innkjøpsområdet. Dette arbeidet bør rådmannen få ansvaret for. Rådmannen bør også få mynde til å vedta og iverksetja rutinane og prosedyrene. Rådmannskontoret har utarbeidd framlegg til nytt innkjøpsreglement. Dette reglementet bør kunne vedtakast uavhengig av handlingsplanen som skal lagast til kontrollutvalet innan Om forslaget til nytt innkjøpsreglement Som nemnt ovanfor vert det forslått at det nye innkjøpsreglementet primært skal innehalda overordna reglar og prinsipp, ikkje detaljerte prosedyrer/rutinar for innkjøp. Det vert også foreslått at kommunestyret gir rådmannen innkjøpsfullmakt innanfor gjeldande budsjett, og at rådmannen får mynde til å vidaredelegera fullmakter i innkjøpssaker. Dette kan for eksempel vera vidaredelegering til einingsleiarane. For rådmannen vil forslaget til nytt innkjøpsreglement vera eit godt utgangspunkt for å arbeida med dei tiltaka som kommunestyret har bedt om i vedtaket sitt i sak 033/18. Forslag om endring i økonomireglementet Punkt 5.1 i kommunen sitt økonomireglement innheld reglar om investeringsprosjekt. Økonomireglementet vart vedteke av kommunestyret Slik rådmannskontoret vurderer det, er fleire av reglane i punkt 5.1 lite føremålstenlege. Dette gjeld følgjande reglar: Sjølv om investeringsprosjekt står oppført i kapitalbudsjettet, kan prosjekt IKKJE setjast i gang før det er gjort særskild vedtak om det av kompetent mynde. For prosjekt med ei kostnadsramme på inntil kr får administrasjonssjefen mynde til å vedta igangsetting når finansiering er i orden. Personal- og økonomiutvalet får fullmakt til å vedta kostnadesoverslag og finansieringsplan for prosjekt med kostnadsramme på inntil kr Investeringsprosjekt med kostnaderamme på over kr skal handsamast av

55 kommunestyret. 55 av 119 Rådmannen foreslår at desse reglane vert sett ut av kraft. Som hovudregel bør det vera slik at når eit investeringsprosjekt er vedteke av kommunestyret og ligg inne i årsbudsjettet, har rådmannen mynde til å detaljplanleggja og igangsetja prosjektet. Det kan fastsetjast ei beløpsgrense for kor store investeringsprosjekt rådmannen skal ha mynde til å igangsetja, men denne grensa bør vera vesentleg høgare enn i dag. Ingen investeringsprosjekt har kostnadsramme på under kroner (det er berre prosjekt med kostnad over kroner som vert ført i investeringsrekneskapen). Rådmannen foreslår at grensa vert sett til 10 millionar kroner. Det er stort behov for å revidera kommunen sitt økonomireglement, men det er uklart når rådmannskontoret vil kunne leggja fram sak om dette. I påvente av revisjon av heile økonomireglementet, foreslår rådmannen at punkt 5.1 i økonomireglementet vert endra. Framlegg til ny ordlyd i punkt 5.1 går fram i rådmannen sitt framlegg til vedtak. I tillegg foreslår rådmannen at punkt 5.3 i økonomireglementet vert sett ut av kraft.

56 56 av 119 Samnanger kommune Innkjøpsreglement Vedteke av xxxxxx xx.xx.201x. Gjeld frå og med xx.xx.201x

57 57 av 119 Utkast til revidert innkjøpsreglement for Samnanger kommune TITTEL: Innkjøpsreglement for Samnanger kommune SKRIVE AV: Jan Erik Boge OPPDRAGSGJEVAR: Samnanger kommunestyre , sak 0xx/2018 ARBEIDET SLUTTFØRT: xx.xx.201x DATO FOR GODKJENNING: Vedteke av kommunestyret xx.xx. 201x, sak 0xx/2018 OPPDRAGSLEIAR/KVALITETSKONTROLL: Jan Erik Boge TEMA: Innkjøp ARKIVREFERANSE: Arkivsak 18/xxxx, journalpostid 18/xxxx DOUMENTET VART SIST AJOURFØRT: SIGNATUR: Tysse, xx.xx.201 Xxxxx Xxxxxxx Tittel Side: 2

58 58 av 119 Utkast til revidert innkjøpsreglement for Samnanger kommune Innhald 1 Innleiing Føremål med innkjøpsreglementet Heimelsgrunnlag Ansvar og vedtaksmynde for reglementet Revisjon/ajourhald av reglementet Definisjonar Viktige prinsipp for innkjøp i Samnanger kommune Innkjøpsfullmakter Innkjøpsfullmakter som kommunestyret ikkje har delegert til rådmannen: Terskelverdiar Innkjøp med verdi under kroner Innkjøp med verdi som er lik eller overstig kroner Rammeavtalar Innhald i kontrakter...8 Side: 3

59 59 av 119 Utkast til revidert innkjøpsreglement for Samnanger kommune 1 Innleiing Samnanger kommune gjennomfører kvart år innkjøp for mange millionar kroner. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser gir mange føringar/reglar for korleis innkjøp skal gjennomførast og dokumenterast. I prinsipppet skal alle innkjøp som kommunen gjer vera basert på konkurranse, forretningsmessigheit og etterprøvbarheit. Reglane for innkjøp vil variera avhengig av kva som skal kjøpast og verdien av kjøpet. Dette innkjøpsreglementet erstattar tidlegare innkjøpsreglement for Samnanger kommune, og gjeld frå og med Føremål med innkjøpsreglementet Hovudføremål med innkjøpsreglementet: Sikra at innkjøp i Samnanger kommune vert gjort i samsvar med gjeldande lover, forskrifter, retningsliner/standardar og avtalar. Sikra at Samnanger kommune i innkjøpssamanheng opptrer i samsvar med grunnleggjande prinsipp om konkurranse, likebehandling, forutberegnelegheit, etterprøvbarheit og forholdsmessighet. Medverka til ei effektiv og god økonomiforvaltning i kommunen. Hindra moglegheit for og mistanke om økonomiske misligheiter. 3 Heimelsgrunnlag EØS-avtalen Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Kommunelova Delegeringsreglement for Samnanger kommune Økonomireglement for Samnanger kommune Etiske prinsipp for Samnanger kommune 4 Ansvar og vedtaksmynde for reglementet Reglementet vert vedteke av kommunestyret. Rådmannen har ansvar for at alle medarbeidarar i kommunen som tek del i innkjøp vert gjort kjende med og pålagt å følgja reglementet, og for at kommunen har rutinar/system som sikrar at reglementet vert følgt. 5 Revisjon/ajourhald av reglementet Reglementet skal ved behov reviderast av kommunestyret. Rådmannen har fullmakt til å gjera redaksjonelle endringar/oppdateringar i reglementet. Side: 4

60 60 av 119 Utkast til revidert innkjøpsreglement for Samnanger kommune 6 Definisjonar Innkjøp: Eit kjøp eller ei forplikting om kjøp av varer, tenester eller bygge- og anleggsarbeid. Rammeavtale: Ein avtale som ein eller fleire oppdragsgjevarar inngår med ein eller fleire leverandørar, og som har til føremål å fastsetja kontraktsvilkåra for dei kontraktane som oppdragsgjevaren skal inngå i løpet av ein bestemt periode, særleg om pris og mengd. Finansiell leasing: Leasing der leasingtakar (kommunen) tek den finansielle risikoen for leasingobjektet, til dømes ved at leasingtakar har restverdiansvaret etter avslutta leasingperiode. Ein finansiell leasingavtale må aktiviserast i kommunen sin balanse og må derfor godkjennast av kommunestyret. Operasjonell leasing: Leasing der utleigar tek den økonomiske risikoen for leasingobjektet. Ved operasjonell leasing har utleigar restverdigarantiansvaret etter avslutta leasingperiode. Som hovudregel kan ein operasjonell leasingavtale ikkje ha lenger varigheit enn 75% av den forventa levetida til leasingobjektet. Rådmannen har fullmakt til å godkjenna/inngå operasjonelle leasingavtalar. Terskelverdi: Beløpsgrenser som regulerer hva del av anskaffelsesregelverket som gjeld for eit innkjøp. Eksempel på terskelverdiar: a) Terskelverdi i 1-1 i forskrift om offentlige anskaffelser. Pr er denne terskelverdien kroner ekskl. mva. Dette betyr at forskrifta gjeld for innkjøp med verdi over kroner. b) Terskelverdi for kva innkjøp som skal gjennomførast etter Del II i forskrift om offentlige anskaffelser. Pr er denne terskelverdien 1,3 millionar kroner ekskl. mva. c) EØS-terskelverdiar. Sjå 5-3 i forskrift om offentlige anskaffelser. 7 Viktige prinsipp for innkjøp i Samnanger kommune Innkjøp i Samnanger komune skal gjerast i samsvar med gjeldande lover, forskrifter, retningsliner/standardar og avtalar. For å sikra effektive innkjøp, er det likevel viktig at det ikkje vert etablert/brukt meir omfattande prosedyrer enn nødvendig/kostnadsmessig forsvarleg i samband med ulike typar av innkjøp. Samnanger kommune sine innkjøp skal baserast på: Kommunen sine etiske prinsipp. God planlegging. God dokumentasjon/moglegheit for etterprøving. Utvelging av leverandør gjennom objektive og ikkje-diskriminerande kriteria. Gildskap. Her gjelder forvaltningslova sine reglar om habilitet. Lojalitet til inngåtte innkjøps-/rammeavtalar. Før innkjøp av varer tenester skal innkjøpar alltid forvissa seg om/sjekka: At innkjøpet er nødvendig og i kommunen si interesse. At det er budsjettmessig dekning for innkjøpet. Om kommunen har inngått/er med på rammeavtale for den aktuelle typen varer eller tenester. Side: 5

61 61 av 119 Utkast til revidert innkjøpsreglement for Samnanger kommune Elektroniske verktøy: Samnanger kommune har som målsetting å ha tidsmessige og effektive system for gjennomføring av innkjøpskonkurransar, innkjøp/bestilling og fakturabehandling. Fakturabehandling bør så langt som mogleg skje elektronisk. Opplæring: Alle tilsette som skal gjera innkjøp for Samnanger kommune, skal få tilstrekkeleg opplæring og informasjon om gjeldande reglar og rutinar/prosedyrar. 8 Innkjøpsfullmakter Kommunestyret har delegert til rådmannen innkjøpsfullmakt innanfor vedteke budsjett, jf. Delegeringsreglementet pkt bokstav k. Dette innber følgjande: Rådmannen har mynde til å gjera innkjøp innanfor vedteke budsjett (både drifts- og investeringsbudsjettet). Dette gjeld alle typar varer og tenester, men med dei unnatak som går fram av punkt 9 i dette reglementet. Rådmannen har mynde til å gjennomføra innkjøpskonkurransar og inngå innkjøpsavtalar/rammeavtalar/kontrakter om bygge- og anleggsarbeid innanfor vedteke budsjett (både drifts- og investeringsbudsjettet). Rådmannen har mynde til å ta avgjerd om Samnanger skal slutta seg til rammeavtalar som Bergen kommune eller andre tilbyr gjennom innkjøpssamarbeid. Rådmannen har høve til å vidaredelegera fullmaktene sine i innkjøpssaker. Dette skal gjerast skriftleg. Det vil uansett vera rådmannen som har det overordna administrative ansvaret for alle kommunale innkjøp. Einingsleiarar som får delegert mynde frå rådmannen i innkjøpssaker, har høve til å vidaredelegera innkjøpsfullmakter i eininga si. Dette skal gjerast skriftleg. Einingsleiar vil likevel ha det overordna ansvaret for alle innkjøp i eininga si. Innkjøp av varer og tenester skal berre utførast av dei som har fått delegert fullmakt til dette. I tvilstilfelle skal dette takast opp med rådmannen. 9 Innkjøpsfullmakter som kommunestyret ikkje har delegert til rådmannen: Fullmakt til å setja i gang vedtekne investeringsprosjekt med kostnadsramme på over 5 millionar kroner, jf. punkt 5.1 i økonomireglementet. Saker om å kjøpa fast eigedom, jf. Delegeringsreglementet pkt. 4.2 bokstav p og pkt. 6.2 bokstav j. Saker om avtalar om leveransar som anten bind kommunen for meir enn 5 år, eller har mykje å seia for kommunen sin økonomi, jf. Delegeringsreglementet pkt. 4.2 bokstav r. Inngå leigekontrakter i fast eigedom med meir enn 5 års lengd og ei utgift på over 2 millionar kroner, jf. Delegeringsreglementet pkt. 4.2 bokstav s. Leasingavtalar som er såkalla finansiell leasing. Ein finansiell leasingavtale må aktiverast i kommunen sin balanse og må derfor godkjennast av kommunestyret. Eventuelle andre saker der lov krev det eller saka sin art gjer det naturleg at politisk nivå tek avgjerd, sjå kapittel 1 og punkt 19.1 i Delegeringsreglementet. Side: 6

62 62 av 119 Utkast til revidert innkjøpsreglement for Samnanger kommune 10 Terskelverdiar Samnanger kommune skal forhalda seg til dei til ei kvar tid gjeldande terskelverdiane som gjeld for innkjøp som er underlagt forskrift om offentlige anskaffelser, og følgja reglane/prosedyrene som gjeld for dei ulike terskelverdiane. Oversikt over terskelverdiar går fram av forskrift om offentlige anskaffelser. 11 Innkjøp med verdi under kroner Forskrift om offentlige anskaffelser gjeld ikkje for innkjøp med verdi på under kroner ekskl. mva. Likevel skal kommunen også ved innkjøp med verdi på under kroner følgja anskaffelseslova sitt føremål/prinsipp om om konkurranse, etterprøvbarheit og forholdsmessighet. Dokumentasjonskrav Ved kjøp av varer/tenester med verdi mellom og kroner ekskl. mva (gjeld varer/tenester der det ikkje er inngått rammeavtale), skal det som hovudregel dokumenterast skriftleg kva som er gjort for å oppfylla kravet om at innkjøp skal vera basert på konkurranse. Rådmannen har ansvar for at kommunen har rutinar/system som ivaretek dette dokumentasjonskravet. 12 Innkjøp med verdi som er lik eller overstig kroner Alle innkjøp med verdi som er lik eller overstig terskelverdien i 1-1 i forskrift om offentlige anskaffelser (pr er denne terskelverdien kroner ekskl. mva), skal gjennomførast og dokumenterast i samsvar med dei til ei kvar tid gjeldande krav i lovverket og gjeldande rettspraksis. Rådmannen har ansvar for at kommunen har rutinar som sikrar dette. 13 Rammeavtalar Det skal så langt som mogleg inngåast rammeavtalar for alle vare- og tenestetypar som kommunen jamleg kjøper - og der det er sannsynleg at kommunen (d.v.s. alle einingane i kommunen til saman) over ein periode på 1 år kjem til å kjøpa varer/tenester for meir enn kroner ekskl. mva. Sjå forskrift om offentlege anskaffelser for detaljerte reglar om berekning av «anskaffelsens anslåtte verdi». Rådmannen har ansvar for: At kommunen til ei kvar tid har rammeavtalar med leverandørar innanfor dei områda der dette er påkravd/føremålstenleg. At det vert ført oversikt over kva rammeavtalar kommunen til ei kvar tid er med på. Oversikta skal vera tilgjengeleg for tilsette som har behov for den i arbeidet sitt. At det vert ført kontroll med at kommunen er lojal mot inngåtte rammeavtalar. At reglane i lovverket vert følgt når kommunen gjennomfører konkurransar om inngåing av rammeavtalar. At reglane i lovverket vert følgt når kommunen gjer avrop på rammeavtalar. Side: 7

63 63 av 119 Utkast til revidert innkjøpsreglement for Samnanger kommune 14 Innhald i kontrakter Innkjøpskontrakter inngått av Samnanger kommune skal så langt som mogleg baserast på gjeldande standardar for kontrakter innanfor aktuell bransje. Slike kontraktsstandardar kan mellom anna hentast på Side: 8

64 64 av 119 Utdrag frå noverande økonomireglement for Samnanger kommune Utdrag frå noverande økonomireglement for Samnanger kommune

65 65 av 119 Utdrag frå noverande økonomireglement for Samnanger kommune

66 SAMNANGER KOMMUNE 66 av 119 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Meline Heimdal Haugland Arkivkode: FE-076 Arkivsaksnr: 18/784 Løpenr: 18/7362 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2018 Revidering av retningsliner for utdeling av kulturpris Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Framlegg til reviderte retningsliner for Samnanger kommune sin kulturpris vert vedtatt. Vedtektene vert gjeldande frå og med Dokument som er vedlagt: Retningsliner for Samnanger kommune sin kulturpris Framlegg til Retningsliner for Samnanger kommune sin kulturpris Dokument som ikkje er vedlagt: Ingen. Kva saka gjeld: Retningsliner for Samnanger kommune sin kulturpris vart vedtatt av kommunestyret i sak 035/13 i møte den I følgje reningslinene er det Utvalet for oppvekst og omsorg som kan dela ut kulturprisen. Utvalet fins ikkje lenger og retningslinene bør difor reviderast. Vurderingar og konsekvensar: Etter vedtatte Retningsliner for Samnanger kommune sin kulturpris er det Utvalet for for oppvekst og omsorg som kvart fjerde år kan dela ut ein kulturpris til einskildpersonar eller lag/organisasjonar i eller med tilknytning til Samnanger kommune. Sist utdeling var i Neste utdeling vert i I og med at utvalet ikkje fins lenger bør retninslinene reviderast slik at søkarar får korrekt informasjon om kven som avgjer prisutdelinga. Melding om prisen og oppmoding til å koma med framlegg til kandidatar vert etter vedtektene lyst ut i Samningen innan 1. april Endringane gjelder kun kven som avgjer prisutdelinga.

67 67 av 119 Retningsliner for Samnanger kommune sin kulturpris 1. Utvalet for oppvekst og omsorg kan kvart fjerde år dela ut ein kulturpris til einskildpersonar eller lag/organisasjonar i eller med tilknyting til Samnanger kommune. 2. Kulturprisen vert gjeven for særleg fortenestefull innsats for kulturlivet i kommunen eller for aktivt kulturarbeid over lengre tid. Utvalet for oppvekst og omsorg skal leggja ei vid tolking av kulturomgrepet til grunn ved vurdering av eventuelle kandidatar. 3. Utvalet for oppvekst og omsorg tek avgjerd om kven som skal få prisen og korleis han skal delast ut. 4. Berre ein person/organisasjon kan få prisen ved kvar tildeling. 5. Prisen kan ikkje tildelast same organisasjon/person fleire gongar for same gjeremål. 6. Melding om prisen og oppmoding til å koma med framlegg til kandidatar vert lyst ut i Samningen innan 1.april kvart fjerde år. Grunngjevne, skriftlege framlegg til kandidatar skal sendast til Samnanger kommune innan 1.mai. 7. Det vert delt ut ein pris, og eit beløp på kr til prisvinnaren. Vedteke av kommunestyre i sak 035/13 i møte den

68 68 av 119 Framlegg til: Retningsliner for Samnanger kommune sin kulturpris 1. Formannskapet kan kvart fjerde år dela ut ein kulturpris til einskildpersonar eller lag/organisasjonar i eller med tilknyting til Samnanger kommune. 2. Kulturprisen vert gjeven for særleg fortenestefull innsats for kulturlivet i kommunen eller for aktivt kulturarbeid over lengre tid. Formannskapet kan leggja ei vid tolking av kulturomgrepet til grunn ved vurdering av eventuelle kandidatar. 3. Formannskapet tek avgjerd om kven som skal få prisen og korleis den skal delast ut. 4. Berre ein person/organisasjon kan få prisen ved kvar tildeling. 5. Prisen kan ikkje tildelast same organisasjon/person fleire gongar for same gjeremål. 6. Melding om prisen og oppmoding til å koma med framlegg til kandidatar vert lyst ut i Samningen innan 1. april kvart fjerde år. Grunngjeve, skriftleg framlegg til kandidatar skal sendast til Samnanger kommune innan 1. mai. 7. Det vert delt ut ein pris, og eit beløp på kr til prisvinnaren. Vedtatt i Formannskapet 25. oktober 2018

69 SAMNANGER KOMMUNE 69 av 119 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Heidi Fossdal Arkivkode: FA-A10, TI-&58 Arkivsaksnr: 18/1564 Løpenr: 18/8018 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2018 Kommunestyret Rutine for tilsyn med barnehagar i Midthordaland kompetanseregion Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommunestyre er orientert om samarbeid mellom Austevoll, Os, Fusa, Tysnes, Vaksdal og Samnanger som gjeld rutinar for tilsyn med barnehagar i regionen. Den einskilde kommune har ansvar for å sikre barnehagetilbod av høg kvalitet og bidra til å sikre barn likeverdige og gode oppvekstvilkår. Representantar frå kommunane deltek på tvers av kommunegrensene ved gjennomføring av tilsyn med barnehagar. Dette sikrar kompetanse og personellressursar ved tilsyn. Det er den einskilde kommune som aleine treff vedtak i tilsynssakene. Dokument som er vedlagt: Rutine for tilsyn med barnehager i Midthordland kompetanseregion Ny kommunelov kap 19 Eigenvurderingsskjema barnehage tilsyn barnehage Risikovurdering - barnehagelova Varsel om stadleg tilsyn Midthordland kompetanseregion Førebels og endeleg rapport etter stadleg tilsyn barnehage Mal tiltaksplan etter rettleiing Samla dokumentoversikt tilsyn barnehage 2018 Dokument som ikkje er vedlagt: (slett denne teksten dersom du ikkje viser til dokument som ikkje er vedlagt) Kva saka gjeld: Med heimel i Barnehagelova 8, er kommunen lokal barnehagemynde med overordna ansvar for å sikre barn eit likeverdig og forsvarleg barnehagetilbod av god kvalitet. 8 Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at

70 barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot Arbeids- og velferdsetatens register over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene. Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver. Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt statlig tilskudd. 7 Barnehageeierens ansvar Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunale barnehagehageeieren må legge fram opplysninger om tjenestedata. Ikkekommunale barnehageeiere må legge fram opplysninger om tjenestedata og regnskapsdata. Departementet gir nærmere forskrifter om fremleggelse av tjenestedata og regnskapsdata. Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i 8 fjerde ledd. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/ de foresattes forhold til barnehagen, herunder a. Eierforhold, b. Formål, jf. 1 og 1a c. Opptakskriterier, 70 av 119 d. Antall medlemmer i samarbeidsutvalget, e. Barnehagens åpningstid Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret. Kommunen gjennomfører tilsyn med barnehagar med heimel i barnehagelova 16. Tilgang til reaksjonsmiddel mot ikkje-kommunale barnehagar er regulert i 16a. Dette skal vere uavhengig av kven som eig og driv barnehagane. Kommunen skal gjennom aktiv rettleiing, godkjenning og tilsyn sjå til at barnehagane i kommunen driv verksemda i tråd med dei krav som framgår av barnehagelova med tilhøyrande forskrifter. Barnehagemynde har eit omfattande ansvar, mellom anna gjennom innføring av rett til plass i barnehage og ved innføring av rammefinansiering i Barnehagetilbodet skal ha kvalitet, innhald og omfang slik som barnehagelova krev. Det skal også takast omsyn til brukarane og andre lokale tilhøve. Det er kommunen sitt ansvar å sikre og legge til rette for eit samla og godt barnehagetilbod. Samnanger kommune er ein del av eit tilsynssamarbeid i Midthordland kompetanseregion, saman med kommunane Os, Tysnes, Fusa, Vaksdal og Austevoll. Kommunane utarbeider felles malar for gjennomføring av tilsyn, og deltek med personell på tvers av kommunegrensene ved tilsyn. Det er den einskilde kommune som tek initiativ og legg planar for sine tilsyn. Ein eller fleire av

71 71 av 119 samarbeidskommunane deltek som støtte under sakshandsaminga etter særskilt avtale forut for tilsynet. I ettertid delar kommunane erfaringar til beste for alle. 16 Tilsyn Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. I stedet for eller i tillegg til stenging av virksomheten, kan kommunen bruke økonomiske reaksjoner overfor ikke-kommunale barnehager dersom krav etter 14 a, eller forskrift i medhold av samme bestemmelse, ikke er overholdt. Vedtak om retting og stenging og vedtak om anvendelse av økonomiske reaksjonsmidler kan påklages til fylkesmannen. 16 a. Kommunens adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikkekommunale barnehager Kommunen kan holde tilbake tilskudd til ikke-kommunale barnehager eller redusere tilskudd i kommende terminer dersom krav etter 14 a eller forskrift i medhold av 14 a ikke er oppfylt. Dersom tilskudd er anvendt i strid med 14 a eller forskrift i medhold av 14 a, kan kommunen kreve tilbakebetaling av tilskudd. Tilbakehold av tilskudd, reduksjon i tilskudd eller tilbakebetaling av tilskudd etter første og andre ledd skal stå i forhold til regelbruddets art og økonomiske betydning. Tilsyn skal som hovudregel vere skriftleg varsla til barnehageeigar, med forslag til møtetidspunkt og forventa sakshandsamingstid for tilsynet. Kva del av lover og forskrifter som skal undersøkjast skal koma fram i varselet. I tillegg vil kommunen be om relevant dokumentasjon med frist for innsending. Unntak frå skriftleg varsling kan skje når barnehagemynde har informasjon om, og vurderer det som sannsynleg at det er ulovlege og/eller uforsvarlege tilhøve i barnehagen. Slike tilhøve må undersøkjast av barnehagemynde ved tilsyn for å kunne pålegge barnehageeigar krav om retting. Tilsyn som verkemiddel skal sikra at kvaliteten i barnehagane oppfyller minstekrav i lova. Kommunen har høve til å gje merknad om lovbrot dersom det ved tilsyn vert avdekka uforsvarlege eller ulovlege tilhøve, dvs. at barnehagen ikkje oppfyller minstekravet slik lova krev. Tilsyn skal sikre at barnehageeigar driv barnehagen i tråd med krav i: Lov om barnehagar (barnehagelova) Rammeplan for barnehagar (forskrift til barnehagelova) Forskrift om sikkerhet ved lekeplassen Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar m.v. Lov om brannvern Lov om produktkontroll Lista er ikkje uttømmande. Tilsynsrapportar er offentlege og blir lagt ut på kommunen si nettside.

72 72 av 119 Vurderingar og konsekvensar: Samnanger kommune gjer seg nytte av erfaringar, innspel og bidrag frå dei andre kommunane i Midthordland kompetanseregion ved gjennomføring og evaluering av tilsyn. Den einskilde kommune har ansvar for å sikre at tilboda i barnehagane er i tråd med kommunale vedtak, lov og anna regelverk. Den einskilde kommune er også ansvarleg for administrativ oppfølging i tråd med forvaltningslova kapittel 5 og 6. Tilsyn bidreg til å gje kommunen oversikt over det samla barnehagetilbodet og sikre barn gode oppvekstvilkår. Ved tilsyn vert barnehageeigar og tilsette minna på oppgåva som går ut på å drive barnehagen som ei pedagogisk verksemd til beste for barna sine oppvekstvilkår slik dette er definert i Barnehagelova 1. Malar for tilsyn med barnehagar i Midthordland kompetanseregion vil bli oppdatert ved endringar i lov og forskrifter. Malane slik dei no ligg føre, er vedlagt denne saka til orientering.

73 73 av 119 Samnanger Vaksdal Os Fusa Austevoll Tysnes RUTINE FOR TILSYN MED BARNEHAGAR I MIDTHORDLAND KOMPETANSEREGION Lov og regelverk, KD og Udir Kommunen som barnehagemynde Barnehageeigar Barnehage Vedteke av (skriv inn politisk utval) (dato)

74 74 av 119 Innhald RUTINE FOR TILSYN MED BARNEHAGAR I MIDTHORDLAND KOMPETANSEREGION Innleiing Rettsleg grunnlag Ulike verkemiddel Godkjenning Rettleiing Tilsyn Delegering av oppgåva som barnehagemynde Deltakarar i eit tilsynsteam kan vere Førebuing og oppfølging av planlagte tilsyn Grunnlag for tilsyn risikovurdering og bruk av skjønn Risikovurdering Risikovurdering om behov for tilsyn og/eller rettleiing: Verkemiddel ved avdekking av ulovlege tilhøve Gjennomføring av tilsyn Varsling Gjennomføring Rapport og pålegg om retting av brot på regelverket Oppfølging Årsrapport for gjennomførte tilsyn ReFlex Dokumentliste Tilsyn med barnehagar

75 75 av Innleiing Rutine for tilsyn med barnehagar er kommunen som barnehagemynde sitt arbeidsdokument ved tilsyn i barnehagane, både kommunale og private. Rutina er eit samarbeid i Midthordland kompetansregion på området tilsyn i barnehagar. Tilsynsrutina skal synleggjere på kva måte kommunen som barnehagemynde ivaretar oppgåva med rettleiing og tilsyn. Det skal gjerast tydeleg kva rolle kommunen har i gjennomføring av tilsynsoppgåvene. Det overordna føremålet er å sikre at barn i barnehage får eit heilskapleg, forsvarleg og kvalitativt godt tilbod. Den ønska effekten av rettleiing og tilsyn til barnehagane er å sikre at barnehagelova med forskrifter vert etterlevd. Rutinar og anna som er omtalt vil til ei kvar tid bli vurdert og revidert i tråd med dei reglar og retningsliner som er gjeldande. 2 Rettsleg grunnlag Rettsleg grunnlag følgjer av barnehagelova med tilhøyrande forskrifter. 3 Ulike verkemiddel Av forarbeidet til Lov om barnehagar 8 og 16 går det fram at: kommunen skal godkjenne og gjennom aktiv veiledning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven.» Kommunen som barnehagemynde har 3 ulike verkemiddel for å sjå til at reglane i barnehagane vert følgt: Barnehagemynde godkjenner barnehagane Barnehagemynde driv rettleiing av barnehagane Barnehagemynde fører tilsyn med barnehagane. Tilsyn kan vere skriftleg eller varsla og/eller ikkje varsla stadleg tilsyn. Dette dokumentet viser oppgåvene kommunen som barnehagemynde har når det gjeld 8 og 16 i barnehagelova. 3.1 Godkjenning Barnehagar skal godkjennast av kommunen før verksemda kan setjast i gang, kommunen skal då sjå til at barnehagelova sine krav vert følgt opp og sikrar barn eit likeverdig pedagogisk tilbod. Oppgåva som gjeld godkjenning av barnehagane er ikkje teke med i dette dokumentet. 3.2 Rettleiing Barnehagemynde har ansvar for å gi barnehageeigarane aktiv rettleiing, jf. barnehagelova 8, første ledd. Tilsyn med barnehagar 2

76 76 av 119 Aktiv rettleiing er å informere om eigarpliktene slik at barnehagelova med tilhøyrande forskrifter vert følgt. Vidare er rettleiing eit verkemiddel for å førebygge uforsvarlege tilhøve og lovbrot. Det skal vera mogleg for barnehageeigar å endre på tilhøve som kan føre til pålegg om retting av uforsvarlege eller ulovlege tilhøve. Barnehagemynde skal dokumentere at rettleiing er valt, kvifor det er valt og kva det er gitt rettleiing på. 3.3 Tilsyn Tilsyn etter barnehagelova 16 kontrollerer om barnehageeigar oppfyller pliktene sine som eigar. Tilsyn skal sikre at barnehagane vert drivne i samsvar med barnehagelova med forskrifter, og at barnehagane har ei forsvarleg drift. Det skal bidra til å sikre kvaliteten på barnehagetilbodet. Tilsyn vil kunne vere til hjelp for barnehageeigar i arbeidet med å kvalitetssikre og utvikle verksemda si. Barnehagelova 8, femte ledd, gir kommunen rett til innsyn i dokumenter og tilgong til barnehagen sine lokale når det er nødvendig for å ivareta oppgåvene til kommunen. 4 Delegering av oppgåva som barnehagemynde Rådmannen er delegert mynde gjennom kommunen sitt delegeringsreglement til å gjennomføra tilsyn med barnehagar. Barnehagemynde skal gjennomføre ei risikovurdering gjennom barnehageåret. Ved ei vurdering der kriterier for risiko er tilstade, har barnehagemynde ansvar for å kalle inn tilsynsteam og gjennomføre tilsyn i samsvar med dette dokument. 4.1 Deltakarar i eit tilsynsteam kan vere Delegert barnehagemynde frå eigen kommune Delegert barnehagemynde frå samarbeidskommune Barnehagefagleg rådgjevar, eller andre relevante fagpersonar med barnehagefagleg kompetanse Juridisk rådgjevar Økonomisk rådgjevar (økonomisk tilsyn) Tilsynsteamet står fritt til å henta inn annan kompetanse der det er vurdert som tenleg. 4.2 Førebuing og oppfølging av planlagte tilsyn Innleiing Gjennomgå risikovurdering, utarbeide varsel om tilsyn, planlegge og førebu tilsyn Gjennomføring av tilsyn i den enkelte barnehage Avslutning oppsummering og konklusjon om hovudfunn etter tilsyn. Vurdere og konkludere med kva verkemiddel som skal setjast i verk ved funn av ulovlege tilhøve Dersom ein mogeleg konsekvens kan vere førebels/varig stenging og/eller økonomiske sanksjonar overfor barnehageeigar, ligg endeleg avgjerd hos rådmannen 5 Grunnlag for tilsyn risikovurdering og bruk av skjønn Tilsyn med barnehagar skal sikre at følgjande er ivareteke: Tilsyn med barnehagar 3

77 77 av 119 At barn sine behov for omsorg og allsidig utvikling vert teken ivare, jf. barnehagelova 1 formålsparagrafen At barnehagen vert driven i samsvar med gjeldande lover og forskrifter i tillegg til øvrige nasjonale og lokale føringar, jf. barnehagelova 7 første ledd At eigar av barnehagen er kjent med og medviten ansvaret for eiga barnehageverksemd, jf. barnehagelova med forskrifter. Der barnehagelova gjer det mogleg for at meir enn ei løysing kan vere lovleg, er det opp til barnehagemynde ved bruk av skjønn å vurdere kva som er tilfredsstillande løysing. For å kunne utøve skjønn må følgjande ligge til grunn: 5.1 Risikovurdering Kommunen som barnehagemynde må jamleg gjere ei vurdering av sannsynet for og konsekvensen av brot på barnehageeigar sine plikter i barnehagelova med forskrifter, både på bakgrunn av informasjon om korleis ein følgjer regelverket i den enkelte barnehage og samla for alle barnehagane. Barnehagemynde må ha oversikt over barnehageeigar sine plikter etter lova, jf. 8. Barnehagemynde må ha oppdatert og rett lovforståing, jf. 8. Barnehagemynde må ha kunnskap om korleis barnehageeigarane følgjer lova, jf. 8. Risikovurderingar skal ligge til grunn når barnehagemynde skal vurdere behovet for rettleiing og/ eller tilsyn. Vidare må barnehagemynde føre tilsyn med barnehageeigar dersom det er nødvendig for å sjå til og sikre at regelverket vert følgt. Barnehagemynde har ulike måtar å gjere risikovurderingar der barnehageeigar si etterleving av gjeldande regelverk, og behovet for rettleiing og/eller tilsyn vert etterspurt: Gjennomgang og undersøkingar av lovpålagt rapportering som årsplan, vedtekter, årsmelding og årsrekneskap Barnehagen si evne til å følgje opp kommunen sine vedtekne retningslinjer, rettleiing, rutinar og rapporteringar Varslingar og/eller bekymringsmeldingar om verksemda til barnehagen Tilsyn med barnehagar 4

78 78 av Risikovurdering om behov for tilsyn og/eller rettleiing: Varslingar og/eller bekymringsmeldingar skal alltid utløyse barnehagemynde si plikt til undersøkingar og innhenting av informasjon, med ei påfølgjande risikovurdering. 7 Verkemiddel ved avdekking av ulovlege tilhøve Barnehagemynde skal i tilsyn vurdere og konkludere om barnehagelova vert oppfylt. Dersom det vert konkludert med brot på regelverket, kan barnehagemynde bruka følgjande verkemiddel: Tilby barnehageeigar rettleiing ( 8: «Kommunen sitt ansvar») Gjennomføre tilsyn med barnehageeigar ( 16: «Tilsyn») Gje pålegg om retting av uforsvarlege eller ulovlege tilhøve ( 16: «Tilsyn») Pålegg og tidsavgrensa eller varig stenging dersom barnehageeigar ikkje held fristen for å rette pålegget, eller dersom tilhøvet/pålegget ikkje lar seg rette. Vedtak om stenging skal sendast til fylkesmannen til orientering ( 16: «Tilsyn») Ved brot på barnehagelova 14a kan kommunen v/barnehagemynde bruke økonomiske reaksjonsmidlar overfor private barnehagar ( 16: «Tilsyn») Halde tilbake eller redusere tilskot i kommande terminar dersom krav etter 14 a eller forskrift i medhold av 14 a ikkje er oppfylt ( 16 a: «Kommunens adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikkje-kommunale barnehager») 8 Gjennomføring av tilsyn Barnehagelova 8, femte ledd, skriv om kommunen sin rett til innsyn i dokument og tilgang til barnehagen sine lokale når dette er nødvendig for å ivareta kommunen si oppgåve som barnehagemynde. Følgjande vert lagt til grunn for gjennomføring av tilsyn: 8.1 Varsling Tilsyn skal som hovudregel vere skriftleg varsla til barnehageeigar, med forslag til møtetidspunkt og forventa sakshandsamingstid for tilsynet. Kva deler av lova/reguleringar som skal undersøkjast, skal koma fram i varselet. I tillegg etterspør ein relevant dokumentasjon med frist for innsending. Unnatak frå varsling er når barnehagemynde har informasjon om og vurderer det som sannsynleg at ulovlege og/eller uforsvarlege tilhøve straks må undersøkjast for eventuelle krav om retting Gjennomføring Tilsyn vert gjennomført av den som vert oppnemnt som barnehagemynde for tilsyn Barnehagemynde gjennomgår dokumentasjon og opplysningar og vurderer om aktuelle reguleringar er oppfylt Tilsynsmøte vert gjennomført i barnehagen sine lokale med eigar eller eigar sin representant, barnehageleiar og andre med tilknyting til barnehagen og som vert vurdert som aktuelle med Tilsyn med barnehagar 5

79 79 av 119 tanke på det som ligg til grunn for tilsynet. Dette kan vere tilsette og/eller foreldrerepresentantar. Føremålet med tilsynsmøtet er å undersøke relevant dokumentasjon, informasjon og opplysningar for å vurdere om aktuelle reguleringar i lova er oppfylt 8.3 Rapport og pålegg om retting av brot på regelverket Barnehagemynde sine vurderingar og konklusjonar kjem fram i ein eigen rapport til barnehageeigar, uavhengig av om det er avdekka brot på regelverket eller ikkje. Dersom barnehagemynde konkluderer med at det er brot på regelverket, vert det sendt eit førehandsvarsel med pålegg om retting, eller tidsavgrensa/varig stenging. Ved tilsyn etter barnehagelova 14a om bruk av tildelte offentlege midlar og foreldrebetaling kan førehandsvarselet omfatte barnehagemynde si vurdering av økonomisk reaksjon. Førehandsvarselet skal gjera det mogleg for barnehageeigar til å uttale seg og ivareta interessene sine. Dersom barnehagemynde gir pålegg om retting eller økonomisk reaksjon, skal dette gjerast i form av eit einskildvedtak, og skal dermed følge reglane i forvaltningslova kapittel 5 og 6. Pålegg om retting eller vedtak om stenging skal innehalde: Reglane vedtaket bygger på Dei faktiske tilhøva vedtaket bygger på Dei hovudhensyn som har vore avgjerande ved utøving av forvaltningsmessig skjønn Klagetilgang Klagefrist Klageinstans Framgangsmåten ved klage Informasjon om retten til å sjå dokument i saka Informasjon om retten til å be om utsett iverksetting 8.4 Oppfølging Barnehagemynde skal følge opp om brot på regelverk blir retta. Tilsynet vert ikkje avslutta før barnehageeigar har vist at brot på regelverket er retta. Dette skal gjerast skriftleg gjennom relevant dokumentasjon og ved eigenerklæring frå barnehageeigar. Dersom barnehagemynde har valt å bruke rettleiing som verkemiddel for å rette opp brot på regelverket, er det ikkje same krav til skriftleggjering. Barnehagemynde må likevel visa at brot på regelverket blir følgt opp og korrigert av barnehageeigar. 9 Årsrapport for gjennomførte tilsyn Barnehagemynde rapporterer årleg innan utgangen av 2. kvartal til politisk nivå. Denne rapporteringa kan vere ein del av kommunen si samla årlege rapportering. Talet på gjennomførte tilsyn Tilhøve som vart avdekka Verkemiddel som vart brukt rettleiing eller pålegg 6 Tilsyn med barnehagar

80 80 av 119 Talet på opne/lukka tilsyn Rapporteringa vert lagt til grunn for den vidare rettleiinga og oppfølginga av dei ulike barnehageeigarane i kommunen. 10 ReFlex Kommunen som barnehagemynde skal gjennomføre eigenvurderinga (ReFlex) annakvart år (oddetallsår). RefLex er eit nettbasert verktøy som gir barnehagar, barnehagemynde, offentlege skular og skuleeigarar hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med barnehagelova/opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. ReFlex skal bidra til å vurdere om kommunen som barnehagemynde har rett lovforståing, og at forvaltningsoppgåva som barnehagemynde dermed er i samsvar med barnehagelova. 7 Tilsyn med barnehagar

81 81 av Dokumentliste Vedlegg til «Rutine for tilsyn med barneahagar i Midhordland kompetanseregion» 1. Mal for varsel om tilsyn 2. Mal for eigenvurdering for barnehagane 3. Mal for tiltaksplan ved rettleiing 4. Mal for tilsynsrapport 5. Evaluering av tilsyn 6. Skjema for ROS-analyse (barnehagelova med forskrifter) 8 Tilsyn med barnehagar

82 82 av 119 Kapittel 19. Kommunalt oppgavefellesskap Kommunalt oppgavefellesskap To eller flere kommuner eller fylkeskommuner kan sammen opprette et kommunalt oppgavefellesskap for å løse felles oppgaver. Kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette et oppgavefellesskap.et oppgavefellesskap kan ikke gis myndighet til å treffe enkeltvedtak. Oppgavefellesskapet kan likevel gis myndighet til å treffe denne typen vedtak om interne forhold i samarbeidet og til å forvalte tilskuddsordninger. Oppgavefellesskapets navn skal inneholde ordene kommunalt oppgavefellesskap. De øvrige kapitlene i denne loven gjelder på tilsvarende måte så langt de passer for oppgavefellesskap Deltakeransvar Den enkelte deltakeren i et kommunalt oppgavefellesskap har ubegrenset økonomisk ansvar for sin andel av oppgavefellesskapets forpliktelser. Til sammen skal andelene utgjøre oppgavefellesskapets samlete forpliktelser. Oppgavefellesskapets kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende mot oppgavefellesskapet. Hvis kreditor ikke får dekket kravet sitt innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakeren for dennes andel av forpliktelsen. En deltaker som helt eller delvis har dekket sin andel av en fordring på oppgavefellesskapet, kan straks kreve tilbake utlegget sitt fra oppgavefellesskapet. En deltaker som trer ut av oppgavefellesskapet, fortsetter å ha økonomisk ansvar for sin andel av de forpliktelsene oppgavefellesskapet har på det tidspunktet deltakeren trer ut. Det samme gjelder hvis oppgavefellesskapet oppløses Representantskap Representantskapet er det øverste organet i et kommunalt oppgavefellesskap. Samtlige deltakere skal være representert med minst ett medlem i representantskapet. Hvert kommunestyre eller fylkesting velger selv sine medlemmer og minst like mange varamedlemmer. Hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen, velger representantskapet selv sin leder og nestleder. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at vervene som leder og nestleder skal gå på omgang mellom deltakerne. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv fastsette at rådet skal velge kommunens eller fylkeskommunens medlemmer. Rådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. Daglig leder i oppgavefellesskapet kan ikke være medlem av representantskapet. Representantskapets medlemmer og varamedlemmer velges for fire år hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Den enkelte deltakeren kan selv når som helst ved nyvalg skifte ut de medlemmene og varamedlemmene som deltakeren selv har valgt. Nye medlemmer og varamedlemmer velges for resten av valgperioden. Representantskapet kan selv opprette andre organer til styring av oppgavefellesskapet. Representantskapet velger selv en leder, en nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til slike organer Samarbeidsavtale Når det opprettes et oppgavefellesskap, skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom alle deltakerne i oppgavefellesskapet. De enkelte kommunestyrene og fylkestingene i alle deltakerkommunene skal selv vedta samarbeidsavtalen og avtaleendringer som gjelder noen av momentene nevnt i fjerde ledd. Representantskapet i oppgavefellesskapet vedtar selv endringer i de delene av samarbeidsavtalen som gjelder andre forhold enn de som er nevnt i fjerde ledd. Slike endringer vedtas med tilslutning av minst 2/3 av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet er fastsatt i samarbeidsavtalen. Det kan fastsettes i samarbeidsavtalen at slike endringer skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv i samtlige deltakerkommuner. Samarbeidsavtalen skal fastsette a) oppgavefellesskapets navn b) om oppgavefellesskapet er et eget rettssubjekt c) hvor mange medlemmer den enkelte deltakeren skal ha i representantskapet d) hvilke oppgaver og hvilken myndighet som er lagt til oppgavefellesskapet e) deltakernes innskuddsplikt og plikt til å yte andre bidrag til oppgavefellesskapet f) den enkelte deltakerens eierandel i oppgavefellesskapet og ansvarsandel for fellesskapets forpliktelser hvis ansvarsandelen avviker fra eierandelen g) om oppgavefellesskapet skal ha myndighet til å ta opp lån h) hva oppgavefellesskapet skal rapportere til deltakerne om i) hvordan deltakerne kan tre ut av oppgavefellesskapet j) hvordan oppgavefellesskapet skal oppløses, blant annet hvem som skal ha ansvaret for at oppgavefellesskapets arkiver blir oppbevart etter at oppgavefellesskapet er oppløst.

83 83 av 119 Samnanger Vaksdal Os Fusa Austevoll Tysnes EIGENVURDERINGSSKJEMA - SKAL FYLLAST UT AV BARNEHAGEN (EKSEMPEL - LISTA ER IKKJE UTTØMMANDE) Skal fyllast ut av barnehageeigar/styrar og sendast inn saman med dokumentasjonen. Lovgrunnlag: Barnehagelova Barnehagen sitt føremål, verdigrunnlag og oppgåver (Forskrift om rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver, kap. 1) Spørsmål som skal vurderast og svarast på (HENT SPØRSMÅL FRÅ TILSYNSSPØRSMÅLA) Har barnehagen synleggjort innhaldet i kap. 1 i sine planar? Korleis formidlar barnehagen grunnleggjande verdiar som fellesskap, omsorg og medansvar? Ja/ Nei Barnehagen sin vurdering av eigen situasjon Dokumentasjon, hendingar, skildringar som kan stadfeste /underbygge svara Korleis synleggjer barnehagen samarbeid med barna sine heimar? Barnehagen sitt innhald (Lov om barnehagar 2) Er 2 Barnehagen sitt innhald synleg i barnehagen sine planar? Er 2 Barnehagen sitt innhald synleg i det daglege arbeidet i

84 84 av 119 barnehagen? Dispensasjon frå utdanningskravet for styrar og pedagogisk leiar (Lov om barnehager 17 og 18) Politiattest (Lov om barnehagar 19) Vurderer barnehagen at det er nok bemanning i barnehagen? Har barnehagen søkt om dispensasjon frå utdanningskravet inneverande barnehageår? Har barnehagen kjennskap til lovkrava i 19? Teieplikt (Lov om barnehagar 20) Har barnehagen kjennskap til lovkrava i 20? Opplysningsplikt til barneverntenesta (Lov om barnehagar 22 Helsekontroll av barn og personale (Lov om barnehagar 23) Har barnehagen kjennskap til lovkrava i 22? Har barnehagen kjennskap til lovkrava i 23? Rettleiar frå Utdanningsdirektoratet: «Barn sin trivsel vaksne sitt ansvar. Førebyggjande arbeid mot mobbing i barnehagen» Vurderer barnehagen at dei tilbyr barn i barnehagen eit omsorgs- og læringsmiljø som er til barna sitt beste?

85 85 av 119 Korleis førebyggjer barnehagen diskriminering og mobbing? Korleis sikrar barnehagen barn eit trygt miljø som skånar dei for fysisk eller psykisk skade? Korleis fremjar barnehagen positive handlingar og samhandlingsmønster? «Kompetanse for framtidens barnehage». Revidert strtegi for kompetanse og rekruttering Har barnehagen kjennskap til Revidert strategi for kompetanse og rekruttering ? Brukar barnehagen denne i rekrutteringsarbeidet? Jobbar barnehagen aktivt for å rekruttera fleire utdanna pedagogar og fagarbeidarar?

86 86 av 119 Risikovurdering barnehagelova med forskrifter Barnehage: (NAMN) Barnehageeigar: (NAMN) Dato: Tilhøve som kan medføre risiko for brot på lov: Barnehagen sine vedtekter: Eigartilhøve, formål, opptakskrets/ opptakskriterier, tal medlemmar SU, opningstid, oppseiingstid Personalet: Styrar, pedagognorm, bemanningsnorm, grunnbemanning, norskferdigheter Sv ært san nsy nle g Kor sannsynleg (S) My kje san nsy nle g San nsy nle g Lit e sa nn sy nle g Ka ta str of al Konsekvens (K) Krit isk Farl eg Ing a fare Risiko S x K Tiltaks nr. Politiattest Oppfølging av barnehagelovens Kapittel V A. Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. Årsrekneskap Barnehagen sin årsplan Deltaking kompetanseutvikling Varslingar, bekymringsmeldingar Kor sannsynleg Konsekvens 1. Lite sannsynleg Tenkeleg < 1 per år 1. Inga fare For menneske, utstyr og miljø 2. Sannsynleg Har skjedd. > 1 per år 2. Farleg For menneske, utstyr og miljø 3. Mykje sannsynleg Har skjedd fleire gonger i månaden 3. Kritisk For menneske, utstyr og miljø 4. Svært sannsynleg Vil skje fleire gonger i veka 4. Katastrofal For menneske, utstyr og miljø

87 87 av 119 Risikovurdering Kor sannsynleg Konsekvens 1 Inga fare 2 Farleg 3 Kritisk 4 Katastrofal Svært sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Lite sannsynleg Poeng for konsekvens og kor sannsynleg blir ganga. Ut frå poengsummen som hendinga då får kan barnehagemynde vurdere risiko: 8-16 (raud farge): Høgrisiko. Vil som oftast kreve strakstiltak. 4-6 (gul farge): Middels risiko. Risikoreduserande tiltak må setjast i gong. 1-4 (grønn farge): Liten risiko. Det er ofte ikkje naudsynt å sette i verk risikoreduserande tiltak, så lenge krav i lov og forskrift er oppfylt.

88 88 av 119 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEMYNDE I MIDTHORDLAND KOMPETANSEREGION Barnehage Eigar Dato Styrar/dagleg leiar Nr Tilhøve som kan medføre risiko/ brot på lov Risikoverdi Skildring av tiltaket (rettleiing og/ eller tilsyn) Ansvarleg Lukking (dato) Evaluering(dato) TIPS: Lag handlingsplanen på bakgrunn av ei risikoanalyse. Knytt dei definerte problema til barnehagelova og/eller forskrifter. La tiltaka vere konkrete, realistiske og objektivt målbare. Ver tydeleg på korleis, når og av kven tiltaka skal evaluerast (etter og/eller under gjennomføring). Gjer tiltaksplanen kjent blant dei tilsette.

89 89 av 119 Namn på barnehage Adresse Postnr Stad Varsel om kommunalt tilsyn -NAMN barnehage, (DAG OG DATO) Kommunen har ansvar for tilsyn med barnehagar etter Lov om barnehager 16. Det er ønskeleg at tilsynet skal vera til hjelp for barnehagane i arbeidet med kvalitetssikring av eiga verksemd. Med utgangspunkt i delegert mynde og «Rutine for tilsyn med barnehagar i Midthordland kompetanseregion» skal (NAMN) kommune ved barnehagemynde føra tilsyn med (NAMN) barnehage. I tilsynsarbeid samarbeidar (NAMN) kommune med kommunane i Midthordland kompetanseregion som består av Austevoll, Samnanger, Fusa, Tysnes, Vaksdal og Os. (TITTEL) for barnehagane i (NAMN) kommune, (NAMN BARNEHAGEMYNDE), vil delta i tilsyn med (NAMN) barnehage. Tilsynet vil skje (DAG OG DATO) i tidsrommet frå kl xx.xx til kl xx.xx. Tilsynet skal vera prega av openheit og likebehandling. Tilsynet skal òg vere etterprøvbart og effektivt. I dei tilfella der kommunen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er føresegnene i barnehagelova eller i forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. Tema for tilsynet med heimel i Lov om barnehagar og delegert fullmakt: Barnehagen sitt innhald (Lov om barnehager 2) Foreldreråd og samarbeidsutval (Lov om barnehager 4) Barnehageeigar sitt ansvar (Lov om barnehager 7) Styrar (Lov om barnehager 17) Barnehagen sitt øvrige personale (Lov om barnehager 18) Politiattest (Lov om barnehagar 19) Teieplikt (Lov om barnehagar 20) Opplysningsplikt til barneverntenesta (Lov om barnehagar 22) (EKSEMPEL PÅ TEMA. LISTA ER IKKJE UTTØMMANDE) Tilsynet blir gjennomført av: (NAMN) på representant for barnehage i (NAMN) kommune, representant frå Midthordland kompetanseregion (NAMN) representant frå eigen kommune (NAMN) representant for barnehagemynde frå eigen kommune Tidsplan:

90 90 av 119 TID: (DAG OG DATO) STAD: (NAMN) på barnehage Opningsmøte Samtale med styrar/dagleg leiar Samtale med pedagogisk leiar Samtale med assistent/fagarbeidar Pause Omvising Internmøte i tilsynsgruppa Ca Sluttmøte der tilsynsteamet legg fram førebels resultat av tilsynet for dei som er blitt intervjua. Vi ber om at tilsynsteamet får eit rom til disposisjon mellom intervjua og sluttmøtet. Vi ber også om å få tilsendt følgjande dokumentasjon seinast innan DATO): Gjeldande vedtekter Årsplan og ev. halvårsplanar med temaplan eller liknande Annan relevant informasjon/dokumentasjon som gjeld barnehagen si oppgåve som pedagogisk verksemd Oversikt over møtepunkt gjennom året, innhald og kven som stiller Oversikt over alle tilsette i barnehagen: o Namn, utdanning, stillingsstorleik, stillingstype o Bemanning og vikarbruk som sikrar føreseielege rammer for alle barn o Oversikt som syner mottatt politiattest på alle tilsette og vikarar i barnehagen Oversikt over alle barn i barnehagen: o Tal barn, alder og plasstorleik o Gruppedeling Rutinar for samarbeid med foreldre og føresette 2 siste referat frå samarbeidsutvalet 2 siste referat frå foreldrerådet Rutinar for å sikre levering av politiattest/dokumentasjon politiattest Rutinar for å sikre levering av taushetserklæring/dokumentasjon signerte taushetserklæringar Rutinar for samarbeid med barneverntenesta, barnehagen sine rutinar når det oppstår situasjonar der det er mistanke om omsorgssvikt eller mishandling Rutinar for vidareformidling av opplysningar til andre instansar (EKSEMPEL PÅ DOKUMENTASJON. LISTA ER IKKJE UTTØMMANDE) Vi ber om at dokumentasjon er tilgjengeleg for tilsynsteamet på tilsynsdagen. Barnehagen må fylle ut og returnere vedlagte skjema «Samla dokumentoversikt» og «Eigenvurderingsskjema» ved innsending av dokumentasjon. Etter tilsynet vil det bli laga ein rapport som inkluderer tilbakemeldingar på barnehagen sin praksis. Eventuelle lovbrot må utbetrast innan gjevne fristar. Det vil også bli laga plan for vidare oppfølging. Styrar/dagleg leiar vel ut ein pedagogisk leiar og ein assistent ut frå følgjande kriteria:

91 91 av 119 Pedagogisk leiar/barnehageleiar (den som er fødd nærast 1. januar) Assistent (den som er fødd nærast 1. januar) Assistent og pedagog skal ikkje vera frå same avdeling/base (der det er meir enn ein avdeling/basar). Om styrar ønskjer at eigarrepresentant er til stades på intervju(a), er det greitt. Spørsmål om tilsynet kan rettast til (NAMN) på representant frå eigen kommune. Med helsing (NAMN) Kommunalsjef / rådmann (NAMN) Barnehagemynde Vedlegg: Samla dokumentoversikt tilsyn(namn) barnehage, 2018 Eigenvurderingsskjema barnehage, tilsyn(namn) barnehage 2018 Kopi til: (NAMN) (NAMN) Deltakar frå Midthordland kompetanseregion Representant frå eigen kommune

92 92 av 119 (NAMN) barnehage Førebels / endeleg rapport etter stadleg tilsyn med (NAMN) barnehage (DATO) (NAMN) kommune, har i perioden(dato) til dags dato, gjennomført varsla tilsyn med (NAMN) barnehage. Kontaktperson i barnehagen: (NAMN) styrar. Det vart gjennomført gjennomført stadleg tilsyn i (NAMN) barnehage (DAG/DATO). Det vart / vart ikkje avdekka lovbrot under tilsynet. Om tilsynet med (NAMN) barnehage (NAMN) kommune, som barnehagemynde, fører tilsyn med (NAMN) barnehage, jf. barnehagelova 16. Kommunen sitt tilsyn med barnehageeigar, er tilsyn med det lovpålagte knytt til barnehagedrift. Barnehagelova 8 gir kommunen ansvar for å sjå til at barnehagelova blir etterlevd i barnehagane. Barnehagemynde har i 8 fått tre sentrale verkemiddel som kan bidra til at barnehagane etterlever lova: godkjenning, rettleiing og tilsyn. Barnehagelova 7, barnehageeigar sitt ansvar, er ein naturleg del av tilsyn med barnehagane. Tema for tilsynet med heimel i Lov om barnehager og delegert fullmakt: Lov om barnehager (barnehagelova) Rammeplan for innhaldet i og oppgåver i barnehagen Tema og føremålet med tilsynet: Barnehagen sitt innhald (Lov om barnehagar 2) Foreldreråd og samarbeidsutvalg (Lov om barnehagar 4) Barnehageeigar sitt ansvar (Lov om barnehagar 7) Styrar (Lov om barnehagar 17) Barnehagen sitt øvrige personale ( Lov om barnehagar 18) Politiattest (Lov om barnehagar 19) Teieplikt (Lov om barnehagar 20) Opplysningsplikt til barneverntenesta (Lov om barnehagar 22) (EKSEMPEL - LISTA ER IKKJE UTTØMMANDE) Tilsynet rettar merksemda mot barnehagen si oppfylling av krav innanfor dei oppgitte emne, og rapporten viser eventuelle lovbrot som vart avdekte under tilsynet. Rapporten gir såleis inga fullstendig tilstandsvurdering av barnehagen. Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med (NAMN) barnehage vart opna gjennom e-post korrespondanse og i varselbrev datert (DATO). Barnehagen er pålagt å leggje fram dokumentasjon for kommunen med heimel i barnehagelova 8. Tilsynet vart gjennomført ved gransking av framlagte dokument og ved intervju av personar tilknytt barnehagen. Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

93 93 av 119 Gjeldande vedtekter Årsplan og ev. halvårsplanar med temaplan eller liknande Annan relevant informasjon/dokumentasjon som gjeld barnehagen si oppgåve som pedagogisk verksemd Oversikt over møtepunkt gjennom året, innhald og kven som stiller Oversikt over alle tilsette i barnehagen: Namn, utdanning, stillingsstorleik, stillingstype Forsvarleg bemanning og vikarbruk Rutinar for å sikre levering av politiattest/dokumentasjon politiattest Oversikt over alle barn i barnehagen: Tal barn, alder og plasstorleik. Ev gruppedeling. Rutinar for samarbeid med føresette 2 siste referat frå samarbeidsutvalet 2 siste referat frå foreldrerådet Rutinar for å sikre levering av taushetserklæring/dokumentasjon signerte taushetserklæringar Rutinar for samarbeid med barneverntenesta, barnehagen sine rutinar når det oppstår situasjonar der det er mistanke om omsorgssvikt eller mishandling Rutinar for vidareformidling av opplysningar til andre instansar (EKSEMPEL - LISTA ER IKKJE UTTØMMANDE) Barnehagen har fylt ut og returnert skjema «Samla dokumentoversikt» og «Eigenvurderingsskjema» ved innsending av dokumentasjon. Tilsynsteam: (NAMN) barnehagemynde frå (NAMN) kommune og representant for Midthordland kompetanseregion (NAMN), tittel, (NAMN) kommune (NAMN), barnehagemynde, (NAMN) kommune, Oversyn over personar i barnehagen som var direkte involvert i tilsynet: Namn Funksjon Opningsmøte Intervju Sluttmøte Eigar Styrar Pedagogisk leiar BU-arbeider Foreldre Sluttmøte vart gjennomført tilsynsdagen. Generelt om barnehagen Rettslege krav Etter barnehagelova 16 fører kommunen tilsyn med alle barnehagane i kommunen. Kommunen kan gje pålegg om retting av uforsvarlege eller ulovlege tilhøve ved godkjente eller godkjenningspliktige verksemder, og vedta tidsavgrensa eller varig stenging. Kommunen bestemmer sjølv korleis og kor ofte tilsyn skal gjennomførast. Kommunen sitt stengingsvedtak skal sendast

94 94 av 119 fylkesmannen til orientering. Når kommunen driv rettleiing og tilsyn med barnehagane, er dette utøving av offentleg mynde. Det følgjer av barnehagelova 8 at kommunen, som barnehagemynde, skal rettleie og sjå til at barnehagane driv i samsvar med gjeldande regelverk. Kommunen sin kunnskap om barnehagane dannar grunnlag for bruk av verkemidla rettleiing eller tilsyn. Kommunen sine undersøkingar og vurderingar Barnehagen sitt innhald (Lov om barnehagar 2) (NAMN) kommune vurderer at (NAMN) barnehage driv ei pedagogisk verksemd. Barnehagen framstår Foreldreråd og samarbeidsutvalg (Lov om barnehagar 4) Barnehagen har kjennskap til lov og forskrift. Barnehagen har Barnehageeigar sitt ansvar (Lov om barnehagar 7) Barnehagen er kjent med lovverket. Det vert vist til rutine Styrar (Lov om barnehagar 17) Barnehagen har ei forsvarleg pedagogisk og administrativ leiing. Styrar har utdanning som barnehagelærer. Barnehagen sitt øvrige personale ( Lov om barnehagar 18) Bemanninga i xxxxxxxx barnehage er i tråd med lov og regelverk og tilstrekkelig til at personalet kan drive ei tilfredsstillande pedagogisk verksemd. Barnehagen har.. Politiattest (Lov om barnehagar 19) Barnehagen kjenner til lovverket og endring i lov per 1. desember Etablerte og gode rutinar for handtering av politiattest. Teieplikt (Lov om barnehagar 20) Barnehagen er kjent med lovverk og har rutinar som er kjent for alle. Opplysningsplikt til barneverntenesta (Lov om barnehagar 22) Barnehagen er kjent med lovverk og har rutinar som er kjent for alle. (EKSEMPEL - LISTA ER IKKJE UTTØMMANDE) Anna som kom fram under tilsynet: Kommunen sin konklusjon (BRUK VED FØREBELS RAPPORT) (NAMN) kommune har etter tilsyn med (NAMN) barnehage konstatert / ikkje konstatert brot på

95 95 av 119 regelverket. (NAMN) barnehage kan uttale seg om (NAMN) kommune si tolking, det faktiske grunnlaget som er lagt til grunn, og våre vurderingar og konklusjonar. (NAMN) barnehage kan uttale seg innan (DATO). Etter utløp av frist vil (NAMN) kommune utarbeide ein endeleg tilsynsrapport som vert gjort offentleg på kommunen sine heimesider. Kommunen sin konklusjon (BRUK VED ENDELEG RAPPORT) (NAMN) kommune har i endeleg tilsynsrapport etter tilsyn med (NAMN) barnehage konstatert / ikkje konstatert brot på regelverket. Endeleg tilsynsrapport som vert gjort offentleg på kommunen sine heimesider. Vurdering av oppfølging av regelverk (barnehagen sin praksis sett opp mot lovkrav, tema for tilsynet) 1. Barnehagen sitt innhald (Lov om barnehagar 2) Lovbrot funne /ikkje funne. 2. Foreldreråd og samarbeidsutvalg (Lov om barnehagar 4) Lovbrot funne /ikkje funne. 3. Barnehageeigar sitt ansvar (Lov om barnehagar 7) Lovbrot funne / ikkje funne. 4. Styrar (Lov om barnehagar 17) Lovbrot funne / ikkje funne. 5. Barnehagen sitt øvrige personale ( Lov om barnehagar 18) Lovbrot funne / ikkje funne. 6. Politiattest (Lov om barnehagar 19) Lovbrot funne / ikkje funne. 7. Teieplikt (Lov om barnehagar 20) Lovbrot funne / ikkje funne. 8. Opplysningsplikt til barneverntenesta (Lov om barnehagar 22) Lovbrot funne /ikkje funne. (EKSEMPEL - LISTA ER IKKJE UTTØMMANDE) (NAMN) barnehage sin rett til å kommentere førebels tilsynsrapport

96 96 av 119 Som nemnt ovanfor har (NAMN) barnehage rett til å kommentere førebels tilsynsrapport. Frist for tilbakemelding er (DATO). (NAMN) barnehage har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Med helsing (NAMN) kommune ved barnehagemynde Kopi til: (NAMN) (NAMN) (NAMN) kommune og representant for Midthordland kompetanseregion (NAMN) kommune

97 97 av 119 Adressat: Barnehagen /ev. barnehageeigar TILTAKSPLAN ETTER RETTLEIING Tema for rettleiinga: Gjeldende lovgrunnlag: Tiltak barnehagen/ -eigar: Tiltak barnehagemynde: Frist for gjennomføring: Kommentarar: Neste møte: Dato og signatur.

98 98 av 119 Samnanger Vaksdal Os Fusa Austevoll Tysnes (NAMN) kommunen sitt tilsyn med (NAMN)barnehage som barnehageeigar, (DATO) Samla dokumentoversikt (EKSEMPEL - LISTA ER IKKJE UTTØMMANDE) Vedl. Kommunen ber om nr 1 Barnehagen sine vedtekter 2 Årsplan og ev. halvårsplanar med temaplan eller liknande 3 Annan relevant informasjon/dokumentasjon som gjeld barnehagen si oppgåve som pedagogisk verksemd 4 Oversikt over møtepunkt gjennom året, innhald og kven som stiller 5 Oversikt over alle tilsette i barnehagen: Namn, utdanning, stillingsstorleik, stillingstype Bemanning og vikarbruk som sikrar føreseielege rammer for alle barn Oversikt som syner mottatt politiattest på alle tilsette og vikarar i barnehagen 6 Oversikt over alle barn i barnehagen: Tal barn, alder og plasstorleik. Ev. gruppedeling 7 Rutinar for samarbeid med foreldre/føresette 8 2 siste referat frå samarbeidsutvalet 9 2 siste referat frå foreldrerådet 10 Rutinar for å sikre levering av politiattest/dokumentasjon politiattest 11 Rutinar for å sikre levering av taushetserklæring/dokumentasjon signerte taushetserklæringar 12 Rutinar for samarbeid med barneverntenesta, barnehagen sine rutinar når det oppstår situasjonar der det er mistanke om omsorgssvikt eller mishandling 13 Rutinar for vidareformidling av opplysningar til andre instansar Dokument innsendt (tittel på dokument)

99 99 av 119 Vedl. nr Andre dokument som er relevante i forhold til tema for tilsyn Dokument innsendt (tittel på dokument) Merknader: Dato: (NAMN): Rolle i barnehagen:

100 SAMNANGER KOMMUNE 100 av 119 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Hilde-Lill Våge Arkivkode: FE-223 Arkivsaksnr: 18/951 Løpenr: 18/7537 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2018 Søknad kommunalt næringsfond Bunadsdamene Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Bunadsdamene får inntil kroner til tilskot til pressbord for å produsere og selje bunader. Tilskotet vert utbetalt når utgifter til pressbord kan dokumentarast. Tilskotet vert oppheva dersom det ikkje er utbetalt 2 år frå den dato vedtaket er gjort. Dokument som er vedlagt: Bunadsdamene Investerings budsjett BD (L)(192828) BUNADSDAMENE SA FORRETNINGSPLAN(L)(192829) Dokument som ikkje er vedlagt: Kva saka gjeld: Bunadsdamene søkjer om tilskot på totalt kroner til pressbord, symaskin og sømbyste. Bakgrunn/Fakta: Bunadsdamene har levert både forretningsplan og investeringsbudsjett med søknaden. Viser til vedlagt forretningsplan. Investeringsbudsjettet er på totalt kroner fordelt på: Pressbord med utstyr til produksjon av bunader: kr ,- Symaskin til å sy bunader: kr ,- Sømbyste justerbar for tilpassing av bunader: kr 6.970,- Dei reknar med å komme opp i ei omsetning på opp mot kroner i 2018 og har budsjettert med i Viser og til vedlagt marknadsføringsplan frå Bunadsdamene.

101 101 av 119 Vurderingar og konsekvensar: Bunadsdamene er 3 eldskjeler som har etablert seg i eit samvirke. Samvirket kjøper inn varer og utstyr og sel produkta medlemmene produserer med eit mellomledd for å dekke kostnadene. Målet er å sy bunader/drakter på deltid/heltid. Anne Kolle står som søkjar og har delte på kurs hos EtablererSenteret etter oppmoding frå Samnanger kommune. Både forretningsideen og vidareformidling av denne kunnskapen kan ha stort potensiale som framtidig næring. Verksemda har difor eit utviklingspotensiale som kan gje fleire arbeidsplassar på sikt og sette Samnanger på kartet. For verksemda er det særskilt viktig å få tilskot til eit pressbord. Dette er med å lette arbeidet og heve kvaliteten på produksjonen, og kan gje verksemda ein god start. Det har variert kva kommunen har gjeve i tilskot i tidlegare søknader. Fleire tildelingar har vore på om lag 30% av investeringskostnaden eller meir. 30% utgjer kroner i tilskot, og kroner utgjer 55%. Dersom det vert gjeve eit mindre tilskot/ikkje tilskot vil Bunadsdamene måtte forsette å bruke sitt private utstyr og ha ein del omsetting, før dei kan få auka produksjonen og starte med formidling av kunnskap.

102 102 av 119 Bunadsdamene SA Investerings budsjett: Pressbord med utstyr til produksjon av bunader: kr ,- Symaskin til å sy bunader: kr ,- Sømbyste justerbar for tilpassing av bunader: kr 6.970,- Totalt kr ,- Detaljer pris pressbord - for spesielt interesserte Pressebord med vakuum: kr ,- Feste for avlastingsoppheng og lysrør: 2.370,- Lysrør: kr 1.990,- Arm med vakuum for feste av bukker: kr 2.460,- Armbukk med varme: 2.060,- Balanser for pressjern: kr 2.560,- Kjele med pressjern: ,- Teflon rammesåle: kr 300,- Hvileplate for jern: kr 360,-

103 103 av 119 FORRETNINGS- og MARKEDSFØRINGSPLAN FOR BUNADSDAMENE SA. Bunadsdamene SA er et samvirkeforetak som ble etablert januar 2017 av tre damer med ulik bakgrunn, men med felles interesse for handarbeid og bunad. Forretnings idè: Vi produserer bunader fra Samnanger, Hardanger og Fusa, etter personlige mål og med kvalitetsstoff fra norske leverandører. Vi foretar tilpassing og restaurering av bunader, selger bunadsmateriell og veileder i relevante teknikker. Tillegg virksomhet: Vi holder kurs i forskjellige deler av bunadsproduksjon, det første er for nybegynnere i knipling siste helg i oktober Andre kurs kan bli aktuelle ut fra ønsker og behov. I tillegg ønsker vi å være aktive i formidling av drakttradisjon på Vestlandet. Markedsanalyse: Det er stor interesse for bunader, spesielt til jente konfirmanter og voksne herrer, pluss tilpassing av bunader som er for små, for store eller er arvet. Før vi startet informerte vi vår nærmeste konkurrent som har utsalg i Heglandsdalen/Os. Eieren var utelukkende positiv til at vi gikk inn på hennes segment, for hun klarte ikke å levere nok. Andre konkurrenter er bunadsbutikker/verksteder i Norheimsund og Øystese pluss husfliden i Bergen. Det er også tilbud av bunader på internett, men de har mangler i sortimentet i forhold til Bunadsdamene. De tilbyr: Firma på internett Samnanger Samnanger Fusa Fusa Hardanger Hardanger dame herre dame herre dame herre Norske Bunader Nei Nei Nei Nei Ja Ja BunadsRosen Nei Ja Nei Nei Ja Ja Sohjell Nei ja Nei Nei Ja Ja

104 104 av 119 Derfor satser vi spesielt på kvinnebunad fra Samnanger og herrebunad fra Fusa. Vi lager også den gamle Fusabunaden (rekonstruert drakt fra Midt Hordaland på 1800-tallet) til kvinner og menn, denne er det bare Husfliden i Bergen og Bunadsdamene som lager utenom noen få private. Bunadsdamene ønsker å profilere seg slik: Kvalitet i alle ledd. Ingen oppdrag for små, ingen oppdrag for store. Markedsføring: Bunadsdamene har hjemmeside og er på face book. Det har vært innslag om oss i Samningen og i Os og Fusa posten. Vi har alle tre tidligere jobbet dugnad på Bunadsstova i Eikelandsosen (den ble nedlagt da eier døde) og gjennom den blitt kjent med marked, kunder og hverandre. Som nevnt er vi tre som har startet Bunadsdamene, men en av oss har jobb utenom og har av private grunner sett seg nødt til å ta permisjon et år. Vi to som er aktive har rikelig med arbeid de neste to årene og planen er derfor å sats mer på markedsføring når den tredje personen er med oss igjen.

105 105 av 119 Vi har åpen butikk en dag i uken, ellers etter avtale. Lokaler og utstyr: Bunadsdamene SA leier lokaler hos R. Brigtsen i Bjørkheim 16. Vi ønsker å være der så sant det er mulig, men er ikke avhengig av denne plasseringen. Produksjon: Disse jentebunadene (pluss enda en Samnanger bunad) har vi sydd fra august 2017 til april I tillegg har vi sydd denne herrebunaden, som fortsatt venter på jakken sin. Utstyr: Vi har til nå brukt våre private vanlige symaskiner, overlockmaskin, strykejern og strykebrett. Det har gått på et vis, men for å bli mer effektive trenger vi industri symaskin, steam/presseutstyr og regulerbare prøvedukker. Innkjøp: Vi kjøper inn materiell i små kvanta etter hvert som vi får bestillinger. Organisasjon og administrasjon: Vi har valgt Samvirke som selskapsform, der hver får del i utbytte ut fra innsats. Samvirket kjøper inn varer og utstyr og selger produktene medlemmene produserer med et mellomlegg til å dekke faste kostnader. Økonomi: Regnskap: Vi regner ikke med å overstige 2mill i omsetning og bli regnskapspliktige, men hr valgt å føre regnskap allikevel. Bunadsdamene er registrert i moms registeret og betaler mva. Vi har ingen ansatte og betaler derfor heller ikke ut lønn.

106 106 av 119 Vi startet opp for fullt 15. august 2017 og hadde en omsetning på ,- ut året. Til nå i år har vi hatt en omsetning på ,- og regner med å komme opp i ,- i Budsjett for 2019 er ,- og for 2020 er budsjettet på ,- i omsetning, med forbehold om at den tredje personen deltar mer enn i dag og at vi får mer effektivt/profesjonelt produksjons utstyr. Finansiering: Til startkapital brukte vi pengene som vi betalte inn for å starte selskapet (kr ,-). Vi har ingen ekstern finansiering. Kunden betaler depositum ved bestilling og delbetaling under produksjonen. Slik får vi inn midler til å kjøpe inn materiell til bunadsproduksjonen. Framtidige mål: Vi har ønske om å knytte til oss en eller to yngre dyktige syersker som vi kan lære opp til å sy bunader på deltid/fritid. Dette for å kunne bidra til at handverk tradisjonen blir ivaretatt på norske hender. Skal alt produseres i utlandet mister Norge kunnskapen og mangfoldet i draktene vil bli mindre. Bunadsdamene SA

107 SAMNANGER KOMMUNE 107 av 119 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Meline Heimdal Haugland Arkivkode: FE-223, FA-C00 Arkivsaksnr: 18/783 Løpenr: 18/7376 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2018 Søknad om underskotsgaranti for dagsfestivalen Samningakraft Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Prosjektet Samningakraft vert gitt garanti på inntil kr til dagsfestival på Bjørkheim med følgjande forbehold: Garantien gjelder utgifter til honorar for artistar. Inntekter ved billettsal er miminum kr innan Innan avgjer administrasjonen om garantien trer i kraft. Saman med dokumentasjon på billettinntekter skal det óg leggjast ved oppdatert plan for gjennomføring som innheldt punkta: infrastruktur, skilting, sikkerhet, støy, reihald og hygiene, servering, sjenkebevilling, bruk av frivillige, sponsorar, stadfesting av artistar samt tillatelse frå grunneigarar og politiet og melding til brannvesenet og mattilsynet. Utbetaling av underskotsgaranti skjer ved framvising av sluttrekneskap. Konserten vert avslutta kl Garantien vert lagt inn i budsjettet for Dokument som er vedlagt: SAMNINGAKRAFT presentasjon Dokument som ikkje er vedlagt: Kommuneplan for Samnanger kommune Kulturplan for Samnanger kommune (2020) Plan for folkehelse i Samnanger kommune Retningsliner for tildeling av kulturmidlar Kva saka gjeld: Knut Høibraaten og Daniel Kvamme søkjer Samnanger kommune om inntil kr i underskotsgaranti for dagsfestivalen Samningakraft som er lagt til Samningaveko laurdag

108 108 av 119 Oppsummering frå søknaden: Høibraaten og Kvamme har laga ein presentasjon som fortel korleis dei planlegg å gjennomføra prosjektet. Dei ønskjer å få til ein stor utandørs konsert i parken på Bjørkheim. Det vil vera ein dagsfestival med fire artister. Målsetninga med prosjektet er at det skal bli eit samlande arrangement for innbyggjarane i Samnanger, og at det skal treffa så mange som mogleg. Dei antar at det er mogleg å kunna selga billettar dette arrangementet. Høibraaten og Kvamme ønskjer at dette skal verta ein årleg festival og ser dette første året som eit «test-år». Dagsfestivalen vert lagt som er den første laurdagen i Samningaveko. For å få gjennomført prosjektet søkjer dei kommunen om ein garanti på kr , med forbehold: «Dersom billettsalget er for dårlig i forkant av arrangementet, kan kommunens administrasjon ta en avgjørelse om å trekke garantien, og dermed kansellere inngåtte avtaler og i praksis avlyse arrangementet». Dette må skje seinast 8 veker før arrangementsdato , som vil sei at arrangementet må avlysast seinast Om kommunen velger å godkjenna garantien etter vil kommunen ved underskot kun vera pliktig å dekka inntil kr Budsjett i grove trekk: Utgifter Inntekter Artistar Kr Billettsal vaksen Kr pers. á kr 600 Scene/lyd/lys Kr Billettsal ungdom Kr pers. á kr 500 Sikkerhet Kr Kjøp på området ca Kr Totale utgifter ca Kr Estimerte inntekter Kr Vurderingar og konsekvensar: Det er positivt at Høibraaten og Kvamme tek initiativ til å arrangera dagsfestivalen Samningakraft i Samnanger kommune i samband med Samningaveko. Tiltaket stettar fleire mål og delmål i både Kommuneplan, Kulturturplan og Plan for folkehelse, samt retningsliner for tildeling av kulturmidlar. Det er óg eit ønskje at arrangement i Samningaveko vert initiert og gjennomført av innbyggjarar. Store konsertar som dagsfestivalen Samningakraft krev god planlegging. I presentasjonen informerar arrangørane blant anna om planane for markedsføring, bruk av frivillige, infrastruktur, sikkerhet, servering, reinhald og hygiene og økonomi. Arrangørane må óg syte for å skaffa tillatelse frå politiet og grunneigarar, samt melde frå til brannvesenet og mattilsynet. Det er ikkje gjort ei vurdering av støy i presentasjonen. Siste artist startar kl og dørene vert stengt kl Større festivalar som Bergensfest er plassert i umiddelbar nærleik til bustadområder, men konsertane avsluttar normalt innan kl Sjølv om kommunen gjer ein garanti på kr ,- til prosjektet på noverande tidspunkt vil garantien likevel ikkje tre i kraft før endeleg avgjersle etter at ein veit kor mange billettar som er solgt innan Politisk møtekalender for 2019 er ikkje klar enno, men Formannskapet sitt siste møte før 1. april brukar vera i februar. Om Formannskapet godkjenner søknaden bør det vurderast å delegera endeleg avgjersle innan til administrativt nivå. Månadane februar og mars vil vera verdifulle månader med tanke på å få mest mogleg billettar solgt. Om søknaden vert vedtatt på noverande tidspunkt vil ein konsekvens ved å ikkje godkjenna garantien innan vera at det truleg ikkje blir andre store konsertar i Samningaveko Større konsertar krev tid til planlegging, organisering og markedsføring og to månader er knapp tid.

109 DAGSFESTIVAL BJØRKHEIM 01 JUNI av 119

110 110 av 119

111 Forventninger: 111 av 119 Vi ønsker å få til en stor utendørs konsert i den nye parken på Bjørkheim, en dagsfestival med fire artister. Vår målsetning er at det skal bli et samlende arrangement for innbyggerne i Samnanger, og derfor vil legge opp til at arrangementet skal treffe så mange som mulig, slik at både ungdommer på 15 år og eldre helt opp i 80-årene skal kunne ha felles glede av dette. Vi antar det er mulig å kunne selge billetter til et slikt arrangement. Det er et relativt beskjedent anslag sammenlignet med hva nabokommunene våre trekker, men vi ønsker å tenke langsiktig, slik at det mest fornuftige er å skalere arrangementet opp over en periode på 3-5 år. Første året ser vi på som et «test-år» for å se om dette er noe som er liv laga her i bygden. Vi har stor tro og sterkt engasjement for prosjektet. Festivalen legges til 1 juni, som da blir første eller siste lørdagen i det som tradisjonelt blir kalt Samningaveko. Markedsføring: Vi planlegger å markedsføre festivalen massivt i sosiale medier, lokale og regionale aviser samt plakater utplassert på strategiske punkter i Hordaland. Vi ønsker å skape en stor begivenhet som kan sette Samnanger som kommune tydeligere på kartet, også med fokus på at vi er en kraftkommune. Etter et par innlegg i sosiale medier siste månedene, oppfatter vi det som at det er massiv støtte til og oppslutning om et slikt arrangement blant innbyggerne i Samnanger.

112 Hvem er vi: Knut Høibraaten 41 år Bergenser som flyttet til Samnanger i Utdannet ved Handelshøyskolen og med bakgrunn fra drift av egne virksomheter innen IT, Eiendomsutvikling, Fotballagentvirksomhet og styremedlem i et internasjonalt Fiskeoppdrettsselskap. Ledelseserfaring og erfaring som frivillig ved større konsertarrangement. Daniel Kvamme 41 år Bergenser bosatt på Sotra. Utdannet Automatiker og bakgrunn innen drift av egen virksomhet innen bilelektronikk. Siste 12 år som Controls Technician ved Aker Solutions Subsea. Erfaring som frivillig ved større konsertarrangement. Frivillige: Vi legger opp til et større antall frivillige, og ønsker å invitere inn musikklaget, ungdomslaget, idrettslaget etc.. til dette. Festivalcamp: 112 av 119 Vi har snakket med en lokal grunneier, som er svært positiv til å bruke sin eiendom for tilreisende publikum med telt eller campingvogn. Dette er en utbredt og viktig del på sammenlignbare festivaler.

113 113 av 119 Infrastruktur: Vi har snakket med busselskaper som ønsker å booke en hel del billetter, som de selv videreselger i pakker som inkluderer transport. De har god erfaring med dette fra tidligere, og ser for seg å sende busser fra Voss, Hardanger, Nord-Hordaland, Bergen og Sotra. Vi har også snakket med Norled om muligheter for hurtigbåt fra Bergen med diverse stopp på veien innover. Vi ser for oss at tilreisende kan parkere på Ådland, Grendahuset, store deler av Bjørkheim samt den nye parkeringen på andre siden av veien. Parkering også på ungdoms- og barneskolen med skyttelbuss til Bjørkheim. I tillegg kan biler f.eks. parkere i det ene kjørefeltet av gamleveien rundt Haukaneset med dirigering av trafikken i begge ender. Det er vanlig, for eksempel på Tysnes fest, at publikummere går flere kilometer fra parkering til festivalområde. Sikkerhet: Det leies inn profesjonelle aktører med nødvendige tillatelser og bred erfaring fra slike events, som også kjenner alle lover og regler knyttet til det. De vil lage de nødvendige risiko- og evakueringsplaner. Det legges opp til plasser for rullestolbrukere med enkel tilkomst for bil, samt WC for rullestorbrukere. Røde Kors vil være til stede i beredskap.

114 Servering: Det blir servering av diverse mat, samt både alkoholholdig og alkoholfri drikke. Renhold og hygiene: 114 av 119 Hele konsertområdet blir under og etter konserten ryddet, og etterlates plettfritt og i samme fine stand som det var. Det blir leid inn portable festivaltoaletter. Sponsorer: Med navnet Samningakraft, føles det naturlig å invitere med BKK inn som hovedsponsor. Vi vil også snakke med Sparebanken Vest og andre i lokalt næringsliv. Inkludering av lokalt næringsliv: Vi vil inkludere det lokale næringsliv på flere måter. Vi ønsker å ha tre boder for salg av mat, disse betjenes av Spar Bjørkheim, Landhandelen på Tysse og den nye Thai-resturanten på Bjørkheim. Vi kjøper inn alle drikkevarer fra KIWI Bjørkheim. Vi har allerede booket hele Bjørkheim Kro & Motell i to dager, dette til artister og andre tilreisende. Vi har snakket med KIWI, Spar og landhandelen, og de er alle meget positiv til arrangementet.

115 115 av 119 Artistene: Kl 1800 ViVillan. Bergensband med en lokal gutt som gitarist, Magnus Magnussen. De har vunnet regionale og nasjonale konkurranser, og har blant annet spilt på Rockefeller i Oslo. Kl 1900 Dirty Deeds, et tributeband til AC/ DC. De har holdt på i 20 år, og er anerkjent. Denne musikken trekker aldersgrupper fra ung til «gammel». Kl 2100 Vassendgutane. Et velkjent band som synger folkelig countrymusikk med høy allsangfaktor. De hadde for noen år siden en konsert i nord-hordaland, og trakk da 4000 publikummere Ralph Myerz & the Jack Herren Band. Et band med stor internasjonal suksess siden 2000, de har spilt for publikummere I Paris som rekord, og har vunnet flere Spellemannspriser. De trekker normalt fulle hus der de spiller. Dette er et kostbart band, men Daniel er personlig venn med de to sentrale i bandet, og de stiller derfor tilnærmet gratis som en vennetjeneste DJ Ralph Myerz med gjesteopptreden fra England. Vi tenker så at dørene stenges kl På den måten tror vi at publikum vil trekke ut fra området i en jevn strøm fra ca , slik at ikke «alle» skal ut samtidig og det kan oppstå utfordringer knyttet til det.

116 Økonomi: 116 av 119 Budsjett i grove trekk. Utgifter: Artister: kr ,- (Honorar, overnatting, transport, bevertning med mer) Scene/ Lyd/ Lys: kr ,- (Profesjonelt tilpasset produksjon med fagkyndig personell) Sikkerhet: kr (Inkluderer vakthold, frivillige verter og vertinner, sikkerhetsgjerder, toaletter, Røde Kors, opprydding etc.) Totale utgifter ca. kr ,- Inntekter: Sammenlignbare dagsfestivaler med 3-4 artister, selger sine billetter for mellom kr. Vi tenker å legge oss i nedre sjikt, kr 600,- per billett. Vi ønsker også å inkludere unge under 18 år, prisen for dem vil ligge på kr 500,-. Selges det 1100 voksen og 100 ungdomsbilletter, utgjør dette totalt kr ,-. I tillegg kommer kjøp inne på området. Bergen Live (største arrangøren på Vestlandet) estimerer gjennomsnittlig kr 250,- i omsetning per publikummer. Dette vil kunne utgjøre kr i ekstra overskudd. Vi forventer altså å gå i et lite overskudd så sant estimatet til billettsalg treffer. Og det er jo her det store spørsmålet ligger.

117 Kommunal garanti og samarbeid: For å få gjennomført prosjektet, er vi avhengig av hjelp og støtte fra kommunen. Artistene og de store leverandørene, er ikke villig til å inngå avtaler med et nytt selskap uten garantier. Vi ber derfor om en kommunal garanti som følger: «Samnanger Kommune garanterer for kontrakter knyttet til arrangementet. Det er dog et vesentlig forbehold i garantien. Dersom billettsalget er for dårlig i forkant av arrangementet, kan kommunens administrasjon ta en avgjørelse om å trekke garantien, og dermed kansellere inngåtte avtaler og i praksis avlyse arrangementet. Dette må skje senest 8-åtte uker før arrangementsdato, 1 juni 2019, altså innen 1 april Dersom kommunen velger å vedstå sin garanti videre etter 1 april 2019, vil kommunen, dersom det oppstår et underskudd, kun være pliktig å dekke inntil kr ,- to hundre tusen. Alle som inngår kontrakt/ avtale forbundet med dette arrangementet må godkjenne denne kommunale garanti med sitt forbehold» Dette er kun et forslag til formulering fra vår side. Vi ønsker at risikoen for kommunen skal være minst mulig. Slik garantien er formulert nå, vil avgjørelsen om å faktisk ta en økonomisk risiko for kommunen, først måtte bli tatt i slutten av mars. Dersom billettsalget er for dårlig innen den tid, ønsker heller ikke vi som arrangør å gjennomføre. Det viktige blir her å holde en tett og god kommunikasjon oss imellom i tiden fra billettene legges ut for salg (etter planen begynnelsen av oktober 2018) og frem til en avgjørelse må tas. Dersom billettsalget går strykende, som vi håper, vil den kommunale garantien falle bort, da prosjektet vil styre mot et overskudd. Billettsalg: 117 av 119 Alt billettsalg vil gå via en profesjonell aktør, TicketCo. De vil ha kontroll på alle innbetalinger. Dersom arrangementet blir avlyst, vil alle som har kjøpt billett få direkte tilbakeført beløpet til konto, minus TicketCo sitt billettgebyr på kr 24,-.

118 Foto: Inge Aasgaard 118 av 119

119 119 av 119 SAMNANGER KOMMUNE Rådmannskontoret Notat Til: Knut Harald Frøland Frå: Jan Erik Boge Informasjon om godtgjersle for politisk valde 2019 Saknr/Journalnr Arkivkode Dato: 18/1563/18/8017//JEB FE Kommunestyret vedtok (sak 041/2017) endringar i satsar/ordning for godtgjersle til politisk valde i Samnanger. Det vart vedteke at frå og med vert ordførargodtgjersla 80 prosent av godtgjersla til stortingsrepresentantane. Godtgjersla til varaordførar, utvalsleiarar (naturutvalet, kontrollutvalet, eldrerådet) og møtegodtgjersle vert rekna i prosent/promille av ordførargodtgjersla. Som følgje av kommunestyret sitt vedtak i sak 041/2017 er det i utgangspunktet ikkje nødvendig å få opp sak i 2018 om godtgjersle for politisk valde i Alle godtgjerslene for folkevalde i Samnanger vil automatisk verta regulert med verknad frå , som følgje av endringa som vart gjort i stortingsrepresentantane si godtgjersle Nedanfor følgjer oversikt som viser kva godtgjersle folkevalde i Samnanger vil få i Kommunestyret har sjølvsagt høve til å gjera endringar i reglane/satsane for godtgjersle til folkevalde i Samnanger.