Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

Transkript

1 Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 2 SENTRALE OG LOKALE RETNINGSLINJER Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder 1

2 Sentrale retningslinjer Lovteksten, stortingsmeldingene og odelstingsproposisjonene er gjengitt i sin helhet. Tilpasset opplæring ( St meld nr , Kultur for læring ) Opplæringsloven slår fast i 1-2, 5. ledd at alle elever har rett til opplæring tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. St meld nr , Kultur for læring, utdyper dette og sier: Tilpasset opplæring innebærer at alle sider av lærlingsmiljøet ivaretar variasjoner mellom elevenes forutsetninger og behov. En inkluderende opplæring krever også at elever med behov for spesiell tilrettelegging skal tilhøre et inkluderende fellesskap og møte utfordringer tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette er en krevende oppgave som gjør det nødvendig med et godt samarbeid med elevenes foresatte, samarbeid og samordning mellom en rekke instanser i grunnopplæringen, samt aktiv bruk av ressurser utenfor skolen. Spesialundervisning (Opplæringslovens 5.1) Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Tilpasset opplæring i form av spesialundervisning (Ot. prp nr 46 Kultur for læring ) Spørsmålet om vilkåra for spesialundervisning ligg føre, skal avgjerast etter en konkret vurdering av om elevene får tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Om ein elev skal få spesialundervisning, er derfor eit stykke på veg avhengig av kva kommunen har sett inn av organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak innanfor den ordinære opplæringa, slik ordninga er i dag. 2

3 Det er ikkje noko eintydig kriterium kva som er tilfredsstillande utbytte, men spørsmålet må avgjerast ut frå skjønn. Dersom eleven i det heile ikkje har noko konkret utbytte av den ordinære opplæringa, er vilkåret oppfylt. Der er likevel sjeldan eleven anten har fullt utbytte eller ikkje noko utbytte i det heile. Som regel har eleven større eller mindre utbytte av opplæringa. I at utbyttet skal vere tilfredsstillande, ligg det derfor at eleven kan ha rett til spesialundervisning også dersom han har eit visst utbytte av opplæringa.( Ot. prp nr 46 Kultur for læring ( ). Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov (St.meld. nr ) Alle med særlege behov skal ha tilbod om tilpassa og inkluderande opplæring. For å gi kvar enkelt brukar eit kvalitativt godt tilbod må opplæringa differensierast og tilpassast individuelle føresetnader. Det spesialpedagogiske hjelpe- og støtteapparatet skal sikre tilgjengeleg hjelp av høg fagleg kvalitet nærast mogleg brukarane. Tilpasset opplæring for alle, ( NOU 2003: 16 I første rekke ) Nyere forskning peker på at spesialundervisningen har klare avlastningsfunksjoner. Det vises til blant annet overrepresentativitet av gutter og minoritetsspråklige, overvekt av elever med problematferd, samt mye bruk av assistenter. Dette kan være ordninger som avlaster den enkelte skole, lærer, klasse, men det handler ikke om den enkelte elevs behov. Når det gjelder atferdsproblemene i skolen, må det tas et annet grep. Utvalget mener at hovedtyngden av problemene på dette området ikke kan løses med tradisjonelle spesialpedagogiske virkemidler. Disse må løses innenfor rammene av gruppeledelse og skoleledelse og tiltakene må omfatte både skolen, gruppen(e) og individet, og i mange tilfeller også hjemmemiljøet i samarbeid med andre samarbeidsparter, både offentlige og frivillige. I mange tilfeller vil nøkkelen til forbedring ligge i å skape nye rammer for et motiverende læringsmiljø, med situasjonstilpassede arbeids-/læringsmetoder og arenaer. Det skulle derfor være mindre behov for enkeltvedtak på dette området, men større behov for å etablere et nært samarbeid mellom eleven og alle berørte parter. Utvalget viser her også til behovet for å samordne tiltak med barnevernet, og mellom ulike yrkesgrupper og profesjoner. 3

4 Elevenes psykososiale miljø ( Opplæringslovens 9a) Opplæringsloven stadfester elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 4

5 Alvorlige atferdsproblemer. ( Veileder for skoleeiere og skoleledere og Veileder for skolen ) Skolenes eget forebyggende arbeid mot atferdsproblemer Handlingsplan Det forutsettes at hver skole har en handlingsplan for forebygging og mestring av atferdsproblemer. Veilederen viser en mal for en slik handlingsplan. Håndhevelse av regler Det presenteres ti prinsipper for håndhevelse av regler med støtte i forskning. Samarbeid hjem skole. Det pekes det på en del overordnede prinsipper for slikt samarbeid. Funksjonell problemanalyse Det beskrives en metode for analyse av hendelser i klasserommet. Metoden kan hjelpe lærere til å forstå de faktorene som utløser, påvirker og opprettholder atferdsproblemer i skolen. Klasseledelse Veilederen understreker betydningen av en klasseledelse som bygger på gode relasjoner til elevene, god undervisning, høy grad av kontroll i klasserommet og aktiv innsats for å hindre eller forebygge problematferd. Sosial kompetanseopplæring Det tas også opp hvordan sosial kompetanseopplæring i klassen bør organiseres, og hvilke strategier lærere kan bruke for å bryte antisosiale vennskap og utvikle positive relasjoner. I Veilederens del om tiltak på individnivå problematiseres det relativt sterke individperspektivet i spesialundervisning for elever med atferdsproblemer. Det understrekes at det er viktig å analysere og forstå elevenes atferd og deres sosiale og faglige utvikling i forhold til omgivelsene i skolen. Ved å ta hensyn til elevens sterke sider kan man bryte den svakhetsorienterte tradisjonen, og dermed gi spesialundervisningen et fornyet innhold. Denne delen av veilederen understreker også behovet for å myndig gjøre foreldrene, og viktige prinsipper for slikt samarbeid gjennomgås. Prinsipper for og eksempler på hvordan ros og oppmuntring kan brukes overfor enkeltelever, tas opp. 5

6 Veilederen gjennomgår også sentrale virkemidler som kan benyttes for å korrigere og redusere uønsket atferd, og drøfter hensiktsmessige og uhensiktsmessige konsekvenser. Generelt understrekes det at når det gjelder alvorlige atferdsproblemer, finnes det ingen enkle eller raske løsninger som virker. Det avgjørende er at skolen i framtiden satser mer målbevisst og systematisk på kunnskapsog evidensbasert tiltaksutvikling og utprøving av modeller. Segregerte opplæringstilbud utenfor egen skole Tiltaksforskning viser klart at segregerte tiltak utenfor barns og unges normale oppvekst og opplæringsarenaer, og som eksklusivt gir tilbudt til homogene grupper av elever med store problemer, er en meget risikofylt strategi å satse på. Internasjonalt er det vel dokumentert at det å segregere problembelastede barn og unge fra sine normale omgivelser for å gi dem et smågruppebasert opplærings- eller behandlingstilbud i mange tilfeller kan resultere i eskalerende og alvorligere atferdsavvik. Enkelte alternative skoler kan på kort sikt og i noen grad representere et trivselsfremmende og atferdsmodererende skoletilbud. Dersom det likevel skal satses på segregert opplæring er avgjørende kjennetegn ved alternative skoler som lykkes - at skoletilbudet er frivillig - at gruppesammensetningen er heterogen - at opplæringen er individuelt tilpasset - at det opereres med en utvidet lærerrolle Andre kjennetegn av avgjørende betydning er - sterk vekt på individuell oppfølging - positive elev-lærer relasjoner - sosial kompetanseutvikling - målrettet fagundervisning - nært samarbeid med foreldrene og lokalmiljøet Det er også påvist at omkostningene ved alternative skoletilbud (særlig på lengre sikt) kan være meget uheldige, både for de elevene det gjelder, og for oss rundt dem. Det er påvist at enkelte typer alternative skoler har bidratt til økte og mer alvorlige atferdsproblemer og sosial tilkortkomming hos høyrisikoungdom. Undersøkelser tyder for øvrig på at alternative skoletilbud i liten grad bidrar til økt skolefaglig utbytte, redusert rusmisbruk og videre skolegang. Alternative skoletilbud har dessuten vist seg dårlig egnet for elever med etablert rusmisbruk og alvorlig kriminalitet, psykiatrisk behandlingstrengende og psykisk utviklingshemmede elever. Her bør det 6

7 bemerkes at det i Norge foreløpig ikke foreligger noen evalueringsstudier hvor effektene av alternative opplæringstilbud er undersøkt på en holdbar måte. Institusjonsplassering av ungdom med alvorlige atferdsproblemer framstår i forskningen heller ikke som en god løsning, da negative effekter også her er vel dokumentert. Hovedkonklusjonen er dermed at opplærings- og hjelpetiltak for ungdommer med alvorlige atferdsproblemer har best effekt dersom de gjennomføres i nærmiljøet, uten at ungdommene isoleres fra normalt-fungerende ungdommer. På dette grunnlaget anbefaler veilederen: Segregering av utfordrende elever i form av smågruppetiltak organisert utenfor skolen generelt bør benyttes med betydelig forsiktighet og tilbakeholdenhet. Noen svært få elever har så omfattende atferds og motivasjonsproblemer og så stort behov for omsorg, struktur, skjerming og sosial kontroll at vi neppe vil kunne innrette det ordinære skolemiljøet slik at det i tilstrekkelig grad kan i møtekomme disse elevenes behov. I slike marginale tilfeller bør det også i framtiden være rom for å tilby segregert opplæring i en alternativ skole eller klinisk behandling med opplæring i institusjonsskoler. En betingelse er da at det er høy kvalitet på de segregerte tilbudene. Institusjonsbehandling bør forbeholdes ungdommer som har behov for sterke rammer og psykiatrisk behandling, når nærmiljøbaserte tiltak ikke har hatt effekt. I den grad det er mulig bør institusjonsplasserte ungdommer får den opplæringen de har krav på og behov for i ordinær skole. Tiltak som helt isolerer ungdom fra prososiale jevnaldrende og normale oppvekstmiljøer, bør være så kortvarige som mulig. Overføring eller plassering av elever til segregerende tiltak har juridiske sider som må overveies nøye, enten det skjer frivillig eller under tvang. Veilederen anser at en mer heterogen gruppesammensetning i segregerte opplærings- og behandlingstilbud vil kunne øke mulighetene for positivt utbytte. En mulig vei å gå er å etablere alternative skoler der det er åpent for alle elever å søke seg inn. Ut fra et forskningsmessig grunnlag er Veilederen likevel tilbakeholden med å anbefale en slik utviklingsvei, da tiltak gitt innenfor barns og unges normale oppvekst- og læringsarenaer generelt framstår som de klart mest lovende når det gjelder forebygging og moderering av alvorlige atferdsproblemer. Økt satsing på mer differensierte, fleksible og resultat og kostnadseffektive tiltak i barns og unges ordinære 7

8 skole og hjem ser derfor ut til å være det mest funksjonelle. I følge amerikanske studier fremstår skoleomfattende tiltak sammen med enkelte enetiltak og smågruppetiltak organisert innenfor den vanlige skolen, men utenfor ordinær klasse, som mer virksomme måter å organisere opplæringstilbudet til høyrisikoelever på enn individuelt tilrettelagt opplæring i vanlig klasse. For å kunne redusere farene for negative effekter og ringvirkninger av segregerende opplæringstilbud i tilfeller der slike tilbud ikke kan unngås, anbefales: a) Påviste forutsetninger for og kjennetegn ved tiltak som gir resultater i ordinære og alternative skoletilbud bør legges til grunn i videreutviklingen av segregerte skoletilbud. b) Økt bruk av kombinasjoner av tilpasset opplæring i ordinær klasse, alternativ skole og/eller arbeidslivsrelatert praksis. c) Økt bruk av kortere opplæringsperioder i alternativ skole for å gi så vel den aktuelle eleven som ordinærskolen en tiltrengt pustepause». Ved slike «pustepauser» bør normalskolen forpliktes til aktiv restrukturering og styrking av sitt tilbud, slik at eleven etter oppholdet i en segregert skoleenhet kan tilbys et mer funksjonelt og inkluderende opplæringstilbud i hjemmeskolen. I innstillingen Vurdering av program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse (KUFIBFD 2000: 36) konkluderte man blant annet med at det er behov for å sette i gang forskningsbaserte evalueringsstudier av alternative skoletilbud der siktemålet både er nærmere avklaring av tiltakenes virkninger og hvordan de alternative skolenes tilbud best bør utformes og organiseres. Veilederen anbefaler at skoleeiere og skoleledere sammen med de nasjonale skolemyndigheter følger opp denne tilrådingen. I en inkluderende skole som den norske står og faller de segregerte opplæringstilbudenes eksistensberettigelse med deres evne til å oppnå påviselige positive endringer i elevenes atferd, skolefaglige mestring og prososiale fungering. Det er nødvendig at skolepolitiske myndigheter og skoleeiere blir bedre i stand ill å skille mellom gode og dårlige segregerende skoleopplegg. Faggruppen anbefaler derfor også bedre kvalitetssikring og kontroll med segregerte opplæring. Verken nyetablering eller videreføring av kvalitativt og resultatmessig dårlige skoletilbud bør aksepteres. 8

9 Kommunale retningslinjer Porsgrunn kommunes strategiske plan for barn og unge VERDIGRUNNLAG Alle barn skal oppleve å bli sett og hørt. Dette betyr medvirkning for alle barn og unge, ikke bare de flinke eller ressurssterke. Hvert enkelt barn skal oppleve å lykkes med noe i sin hverdag. Dette er spesielt viktig for barn og unge som opplever motgang på ett eller flere livsområder. 5. klassingen er ekspert på å være 5. klassing. Dette innebærer en holdning til barn som kompetente individer. Barn og unge skal bli sett på som en ressurs, ikke et problem. Dette betyr en utfordring for profesjonenes og vår kollektive tendens til å fokusere på det negative framfor det positive. HOVEDMÅL: Porsgrunn for barn og unge! DELMÅL: 1. Mer forebygging, mindre reparasjon 2. Medvirkning 3. Fokus på muligheter 4. Fleksibilitet og omstillingsevne (Strategisk Plan for barn og Unge i Porsgrunn) 9

10 Spesialpedagogisk plan 2006 Det opprettes en base for et alternativt tilbud til barn og unge som ikke kan tas hånd om av hjemmeskolen / barnehagen. Basen er ikke ment å være et permanent skoletilbud, men benyttes i nært samarbeid med elevenes hjemmeskoler og for en avgrenset tidsperiode Porsgrunn kommunes strukturelle og strategiske valg Tilpasset opplæring er det bærende prinsippet i det 13-årige opplæringsløpet. Læreplanens generelle del og Læringsplakaten er forpliktende for opplæringen og må ses på som en helhet (Rundskriv F-13/04). Det er, og skal være, et bærende prinsipp i kommunens arbeid med barn og unge at flest mulig skal ha sin opplæring gjennom det ordinære barnehageog skoletilbudet slik Opplæringsloven sier. Dette sikrer barn og unge lokal tilhørighet og identitet, bredde i rollemodeller og miljø og kan hindre unødig stigmatisering og problemfokusering. Når alternative opplæringstilbud likevel er etablert, skal dette skje i et nært samarbeid med hjemmeskolen og det skal legges til rette for integrering i det ordinære opplæringsmiljøet når barnet/ungdommen kan dra nytte av det. Tiltak helt utenfor hjemmeskolen skal benyttes unntaksvis og over en kortere tidsperiode. Spesialavdelinger i skole og barnehage skal være tilknyttet de ordinære opplæringsmiljøene. Inntak til disse avdelingene skal behandles av en koordinerende instans og være basert på sakkyndig vurdering. Det spesialpedagogiske arbeidet skal bygge på samme prinsipper som ligger til grunn for det ordinære opplæringstilbudet, med vekt på sterke sider/mestring og ulike læringsstiler og strategier. (Bystyret 2005) 10