Styringsdokument for implementering av velferdsteknologi i Kongsvingerregionen «Trygg hverdag i eget hjem»

Transkript

1 Styringsdokument for implementering av velferdsteknologi i Kongsvingerregionen «Trygg hverdag i eget hjem» Prosjektnummer: 7138 Prosjektleder Iselin Lerdalen

2 Innhold BAKGRUNN... 2 UTFORDRINGER... 3 BEGRUNNELSE FOR VALG AV TEKNOLOGI... 4 RAMMEBETINGELSER... 5 REFERANSER... 5 MANDAT... 7 HOVEDMÅL... 7 RESULTATMÅL/PROSESSMÅL... 7 EFFEKTMÅL INNEN MILEPÆLER I PROSJEKTET... 8 AVGRENSNINGER... 8 PROSJEKTBESKRIVELSE... 9 HOVEDAKTIVITETER... 9 PROSJEKTORGANISERING OSJEKTORGANISERING PROSJEKTEIER STYRINGSGRUPPE PROSJEKTLEDER PROSJEKTGRUPPA PROSJEKTEIERSKAP RAPPORTERING RESSURSBEHOV/KOSTNADER Vedlegg 1 ROS analyse Vedlegg 2 Avhengighetsanalyse Vedlegg 3 Forankringsplan Vedlegg 4 Fremdriftsplan Vedlegg 5 Interessentanalyse Vedlegg 6 - Budsjett 1

3 BAKGRUNN Prosjektet «Trygg hverdag i eget hjem», er en videreføring av pilotprosjektet med samme navn. Pilotprosjektet startet opp i 2015, og var et samarbeid mellom kommunene Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal og Våler. Nettverksgruppen fikk midler gjennom Fylkesmannen, hvor hovedmålet var å kartlegge og prøve ut ulike velferdsteknologiske løsninger som gjør at personer med demens kan bo lengre hjemme i egen bolig. Underveis i pilotprosjektet ble hovedmålsettingen endret til at de ansatte i hver kommune skulle kunne velge riktig velferdsteknologisk løsning til riktig bruker. Resultatmålet var å finne fram til velferdsteknologiske løsninger som kommunene kunne videreføre og etablere i sine tjenester. Under pilotprosjektet ble det utprøvd elektroniske medisindispensere, dosett med alarmfunksjon, trygghetsalarm med GPS, skosåler med GPS, digitalt nattilsyn, varmesøkende kamera i forhold til å detektere fall og elektronisk planleggingskalender av typen «Memoplanner». Pilotprosjektet resulterte i økt trygghet, mestring og livskvalitet for den enkelte bruker, samt enklere arbeidshverdag for de ansatte. De mest vellykkede løsningene som ble utprøvd, var elektronisk medisindispenser, dosett med alarmfunksjon og trygghetsalarm med GPS. De ansatte oppnådde spart tidsbruk i bil da antall hjemmebesøk ble redusert. Dette var tid de kunne benytte for å ivareta andre arbeidsoppgaver. De ansatte erfarte at løsningen på digitalt nattilsyn av ulike årsaker ikke fungerte tilfredsstillende, da dette førte til utrygghet hos de ansatte. Den samme erfaringen hadde de ansatte med det varmesøkende kamera, da de ikke lyktes med oppkoblingen. Ved prosjektslutt av piloten i 2016, ble det søkt om midler til videreføring av hovedprosjekt for implementering av velferdsteknologi fra og med Tilskuddet ble innvilget gjennom Fylkesmannen og Helsedirektoratet, og de samme kommunene som deltok i pilotprosjektet, ønsket også å fortsette samarbeidet rundt et hovedprosjekt. Våler kommune ønsket å trekke seg ut for å delta i et tilsvarende prosjekt i egen region. 2

4 UTFORDRINGER Kongsvingerregionen har til sammen ca innbyggere og ligger lengst sør i Hedmark på grensen mot Sverige. Kongsvingerregionen har blant annet flere eldre, flere diagnoser og større medisinbruk enn landsgjennomsnittet (SSB, 2016). På landsbasis, er det en stor utfordring i forhold til å rekruttere nok helsepersonell. Denne utfordringen gjenspeiler seg spesielt i Kongsvingerregionen. Færre tar høyere utdanning enn landsgjennomsnittet, og som nevnt tidligere, har vi flere eldre og kronisk syke enn landet for øvrig (ibid). I Eidskog kommune som kan sammenlignes med de øvrige kommunene i regionen, ser man at per , er det 107 stykker av de ansatte i helse-og omsorg over 55 år. Det reflekterer hvilket stort behov det er for rekruttering de nærmeste årene når disse når pensjonsalder. I tillegg har alle kommunene i regionen lange avstander med spredt bebyggelse, dårlige veiforbindelser og vanskelig fremkommelighet. Dette gjør at helsepersonell benytter mye av arbeidstiden i bilen, til og fra brukere som mottar helse- og omsorgstjenester. Konkrete utfordringer som har direkte innvirkning hos brukere, er blant annet medisineringsfeil. Medisinering er en del av helsetjenesten som krever mye ressurser. Årsaker til medisineringsfeil har blant annet vært at brukeren selv har glemt å ta medisinen, medisin blitt tatt eller gitt til feil tid, samt medisineringsfeil. Videre har nettverksgruppa sett behovet for å tilrettelegge for at brukere med kognitiv svikt og demens kan få beholde friheten, ved å bevege seg på egenhånd utendørs på en tryggere måte. I tillegg har nettverksgruppa erfart at mange av de samme brukerne er i behov av andre kognitive hjelpemidler for å mestre daglige gjøremål hverdagen. Kommunene i Kongsvingerregionen har ulike løsninger i forhold til nøkkelhåndtering i forbindelse med hjemmebesøkene som utføres. Det kan ta tid og være risikofylt med håndtering av nøkler i hjemmetjenesten, nøkler må hentes/leveres ved oppdrag og nøkler kan kopieres eller forsvinne. Dette gjelder også universalnøkler til nøkkelbokser. Dette kan bli en utrygghet både for brukere og ansatte ute kommunene. For å imøtekomme utfordringene, er det viktig at alle som arbeider inne helse-og omsorgstjenesten jobber ut fra et folkehelseperspektiv og i større grad har fokus på forebyggende tiltak. Dette krever en helhetlig tenkning for alle som jobber med mennesker i alle ledd, helt fra barnehagealder og til de aller eldste. De aktuelle kommunene jobber i ulik, 3

5 men økende grad ut i fra hverdagsmestring som metode. Velferdsteknologi og hverdagsmestring bør ses i sammenheng med hverandre. Målet for velferdsteknologi understøtter perspektivet om hverdagsmestring for å oppnå økt selvstendighet, trygghet, mestring og verdighet hos den enkelte bruker. Gjennom innovasjon og bruk av velferdsteknologi, kan dette være med på å bedre kvaliteten på tjenestene, øke fleksibiliteten og bidra til et bedre arbeidsmiljø Videre vil velferdsteknologi understøtte målsettingen om et universelt utformet samfunn innen 2025, samt gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Prosjektet er en del av en nasjonal satsning på området, anbefalt av Helsedirektoratet, og benevnt som «Velferdsteknologisk innovasjonsprogram» ( ). Videre understøttes prosjektet generelt av nasjonale føringer tilknyttet velferdsteknologi. BEGRUNNELSE FOR VALG AV TEKNOLOGI Hovedfokuset for valg av teknologi og velferdsteknologiske løsninger, vil være implementering av elektroniske medisindispensere, elektroniske dørlåser og lokaliseringsteknologi. Ut i fra hvilke utfordringer kommunene i Kongsvingerregionen står ovenfor, ser vi potensiale for en betydelig gevinstrealisering i forhold til valgt teknologi, noe som også ble erfart under behovskartleggingen i pilotprosjektet. Ved bruk av elektroniske medisindispensere, kan vi forvente økt trygghet, sikkerhet og mestring hos brukerne. Videre forventes det økt ressursutnyttelse hos de ansatte, samt unngåtte medisineringsfeil av ulik årsak. E-låser ble ikke utprøvd i pilotprosjektet. Ved bruk av e-låser, forventes det økt sikkerhet og kvalitet for brukere og ansatte, og muligens spart tid og unngåtte kostnader. Ved bruk av trygghetsalarmer med GPS, forventes det økt trygghet, mestring og frihet både for brukere, pårørende og ansatte. I tillegg kan bruk av GPS bidra til å redusere tvang i institusjon. Videre kan det bidra til at brukere kan bo lengre hjemme og utsette behov for andre tjenester. De prioriterte teknologiløsningene understøttes av Helsedirektoratets anbefalinger i rapporten «Første gevinstrealiseringsrapport med anbefaleringer» (Helsedirektoratet, 2016). 4

6 RAMMEBETINGELSER For å videreutvikle tjenestene etter prosjektslutt, har kommunene samarbeidet om mål og strategier i tre perspektiver; bruker, ansatte og økonomi. 1. Brukerperspektivet Brukere som mottar tjenester og som suppleres av velferdsteknologi som understøtter trygghet og mestringsevne. 2. Ansatteperspektivet - De ansatte benytter velferdsteknologi som supplement i sitt daglige virke. 3. Økonomiperspektivet Kommunene benytter velferdsteknologi som bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester. Målgruppen ble utvidet til å gjelde flere brukere enn kun eldre med demens, da det ble oppdaget i pilotprosjektet at det var vanskelig å finne aktuelle og mange nok brukere. I tillegg er det flere yngre brukere med ulike funksjonsnedsettelser og kroniske lidelser som vil kunne nyttiggjøre seg av velferdsteknologi. I tillegg til brukere som mottar hjemmesykepleie, vil dette også innbefatte brukere innen f.eks rus- og psykiatri, miljøarbeidertjenesten/boveiledertjenesten og rehabiliteringstjenesten. Det kan også innbefatte brukere med nylig oppdaget behov og som ikke mottar tjenester fra kommunen. 5

7 REFERANSER Følgende eksterne referanser vil være gjeldende for prosjektet: Pasient-og brukerrettighetsloven Helse-og omsorgstjenesteloven NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» Hagenutvalget Meld.st.29 «Morgendagens omsorg» Helsedirektoratet 2012: Velferdsteknologi Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Helsedirektoratet 2016: «Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger», Nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet 2017: «Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger», Nasjonalt velferdsteknologiprogram Følgende interne referanser vil være gjeldene for prosjektet: Furuseth, A.M. 2016: «Trygg hverdag i eget hjem». Prosjekt velferdsteknologi i Sør- Hedmark Et pilotprosjekt om velferdsteknologiske løsninger Furuseth, A.M 2016: Forankringsplan Furuseth, A.M 2016: Forslag til politisk plan fram mot

8 MANDAT HOVEDMÅL Innbyggerne i Kongsvingerregionen skal uavhengig av alder, funksjonsnedsettelse eller bosted motta etablerte velferdsteknologitjenester, der tiltaket er vurdert til å bidra til økt mestring og trygghet. RESULTATMÅL/PROSESSMÅL - Implementering av velferdsteknologiske løsninger som synkroniseres med Visma - Implementering av tjenestemodell, kartleggingsverktøy og prosedyrer i hver enkelt kommune - Opprettelse av superbrukere innen velferdsteknologi i hver kommune - Opplæring av ansatte, brukere og pårørende - Økt samarbeid med frivillige organisasjoner/pårørende/høgskole EFFEKTMÅL INNEN Det er implementert velferdsteknologiske løsninger som er behovsprøvd og brukerfokuserte, og velferdsteknologi er en del av den helhetlige satsningen i hver enkelt kommune - Brukere og pårørende opplever økt frihet, selvstendighet, mestring, trygghet og sikkerhet i forhold til velferdsteknologiske løsninger, og brukere mestrer hverdagen i hjemmet eller med et lavere omsorgsnivå - Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse i helse- og omsorgstjenestene 7

9 MILEPÆLER I PROSJEKTET Milepæl Frist Forankring av prosjekt i Regionrådet Elektroniske medisindispensere er innført som en del av det helhetlige tjenestetilbudet Brukerråd for velferdsteknologi er opprettet Pårørendeskoler for velferdsteknologi er opprettet Tjenestemodell for velferdsteknologi er utarbeidet Prosedyrer er implementert i hver enkelt kommune E-låser er innført GPS er innført som en del av det helhetlige tjenestetilbudet Opplæringsprogram for velferdsteknologi er utarbeidet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark Gevinstrealisering for valgt teknologi er nådd

10 AVGRENSNINGER For å avgrense prosjektet, har vi valgt og ikke ha hovedfokus på andre aktuelle løsninger innen velferdsteknologi, men jobbe med det parallelt. Prosjektets ansvar vil derfor blir å implementere elektroniske medisindispensere, E-låser og trygghetsalarm med GPS. Videre har kommunene ansvar for vurderinger i forhold til behov og bruk av andre teknologiske løsninger, som for eksempel digitalt tilsyn, memoplannere, elektroniske dosetter og annet tilleggsutstyr på de digitale trygghetsalarmene. Med tilleggsutstyr menes fallsensor, bevegelsessensor, dørsensor, sengesensor, dørmattesensor, temperaturvarsling, vannsensor og epilepsialarm. PROSJEKTBESKRIVELSE Arbeidet skal foregå i hver enkelt kommune og på tvers av kommunegrensene. Erfaringer på tvers av ulike utfordringer, avdelinger og faglig bakgrunn vil være med på å kvalitetssikre tiltak i forhold til bruk av velfersteknologi, uansett hvilken kommune innbyggerne Kongsvingerregionen bor i. Dette kan også være ressursbesparende i forhold til innkjøp av ulike løsninger, da man ofte kan få kvantumsrabatt hos enkelte leverandører/firmaer. Etiske og juridiske utfordringer må drøftes fortløpende på de ulike arenaene HOVEDAKTIVITETER Forankring av prosjekt Velferdsteknologi skal integreres på lik linje med andre tjenester i kommunen. Forankring av prosjektet vil derfor være viktig å oppnå i alle ledd; både politisk, administrativt, faglig og generelt ut i befolkningen.. Gjennom pilotprosjektet, er velferdsteknologi på vei til å bli godt forankret i de ulike nivåene i kommunene. Dette arbeidet må allikevel fortsette, da det er viktig med kontinuitet i et slikt innovasjonsarbeid. Målet videre er å jobbe for en forankring i Regionrådet. Vi ser at om regionrådet blir prosjekteiere, vil dette gi prosjektarbeidet en viktig forankring for å lykkes videre med endringsarbeidet og implementeringen av velferdsteknologi. 9

11 Valg av tjenestemodell, kartleggingsverktøy og utarbeidelse/implementering av prosedyrer Tjenestemodell for drift av de teknologiske løsningene må avklares slik at det blir lik praksis i alle kommunene. Videre bør kartleggingsverktøy/sjekkliste for vurdering og eventuelt vedtak av aktuell teknologi avklares. Prosedyrer for bruk av velferdsteknologi må utarbeides og implementeres i hver kommune. Risiko-og sårbarhetsanalyse I ROS analysene, kartlegges sannsynligheten og konsekvensen av uønskede hendelser tilknyttet de valgte velferdsteknologiske løsningene.ros-analysen skal utarbeides på en kvalitativ risikovurdering. I tillegg til å kartlegge uønskede hendelser, er det viktig å planlegge tiltak og utarbeide planer for hvordan man skal håndtere uønskede situasjoner og hendelser. Implementering av multidosedispensere De fleste kommuner som deltar i prosjektet er godt i gang med innføring av multidosedispensere. I pilotprosjektet var målgruppa avgrenset til å gjelde eldre personer med demens. Målgruppa er nå utvidet til alle som har behov og som kan nyttiggjøre seg av multidosedispensere. Medisindispenseren fra Evondos er ledende på markedet i forhold til behovene i Kongsvingerregionen, og innkjøp av flere vil gå gjennom samme leverandør. Anskaffelser gjøres av innkjøpskonsulenter i kommunene. Implementering av E-lås system Dagens løsning i forhold til bruk av nøkkelbokser og bruk av nøkler skal byttes ut til elektroniske låser. Implementeringen er planlagt gjennomført i løpet av Det er viktig at prosjektgruppa ser på ulike løsninger fra ulike firmaer og leverandører, samt utarbeider en kravspesifikasjon før innkjøp. Behov for antall og kostnader må avklares. Anskaffelser gjøres av innkjøpskonsulenter i kommunene. Implementering av GPS De fleste kommuner er godt i gang med implementering av trygghetsalarmer med GPS. Alle kommunene har nå byttet fra analoge til digitale trygghetsalarmer med tilleggsutstyr med blant annet GPS. Det arbeides med brukere og pårørende i forhold til egenbetaling på GPS. 10

12 Kommunene skal kunne tilby en andel til utlån, slik at man har mulighet til en utprøving før man eventuelt går til privat innkjøp. Gevinstrealisering av aktuell teknologi Gevinstkartlegging må gjennomføres i forhold til bruk av valgt teknologi, og bør besvares både av brukere og ansatte. Evalueringsskjemaene i forhold til elektroniske multidosedispensere bør ha fokus på å kartlegge spart tid og unngåtte kostnader, økt kvalitet på tjenesten med tanke på brukernes opplevelse av økt mestring, aktivitetsnivå og innhold i hverdagen, samt riktige medisiner til riktig tid. Evalueringsskjemaer i forhold til E-låser må avklares, og det bør være fokus på spart tid og unngåtte kostnader, samt økt kvalitet for ansatte og brukere. Når det gjelder lokaliseringsteknologi, må kvalitative gevinster kartlegges. Faktorer som økt trygghet, mestring og frihet både for brukere, pårørende og ansatte er aktuelle. I tillegg vil det være hensiktsmessig å kartlegge en eventuell økning av fravær av tvang i institusjon, samt om brukere kan bo lengre hjemme og utsette behov for andre tjenester. Opplæring for ansatte I løpet av perioden hvor pilotprosjektet ble gjennomført, gjennomgikk ca 90 fagpersoner i de aktuelle kommunene et femdagers kurs i «Velferdsteknologiens ABC». Dette bør tilbys på nytt, slik at flest mulig i hver kommune får muligheten til å gjennomføre kurset. Videre må det gis opplæring av aktuell teknologi ved behov, ved å invitere aktuelle firmaer/leverandører, og ved å benytte superbrukerne i hver kommune. Det er viktig at de ansatte benytter seg av å delta i ulike nettverk. I tillegg prioriteres deltakelse på relevante kurs i regi av Fylkesmannen og kurs som styres av Fagforum. Dette er viktig også forhold til nettverksbygging på tvers av kommuner. Videre skal vi tilby å være bidragsytere med fremlegg i aktuelle foraer og i frivillige organisasjoner. Det kan også være aktuelt å hospitere i andre kommuner med relevant erfaring, samt at flere tar videreutdanning i velferdsteknologi. 11

13 Samarbeid med leverandører og firmaer For å sikre trygghet, riktig valg og bruk av teknologiske løsninger, er det viktig at prosjektet fortsetter å samarbeide med aktuelle leverandører og firmaer for å få nok kunnskap. Det kan være aktuelt med demonstrasjoner av aktuelle løsninger, opplæring, oppfølging og support. Samarbeid med brukerorganisasjoner Det må jobbes med å knytte videre samarbeid med Pensjonistforeningene, Eldres råd og Demensforeningen. Dette er viktig for å ivareta brukermedvirkningen, og at innbyggerne skal få tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både offentlig og privat velferdsteknologi. Det bør etableres et brukerråd for velferdsteknologi i distriktet, som Pensjonistforbundet står i spissen for. Brukerrådet bør bestå av ambassadører for velferdsteknologi hvor Pensjonistforbundet bidrar med opplæring for disse. Pårørendeskoler i forbindelse med velferdsteknologi bør planlegges og etableres. Det må videre vurderes om disse skal samarbeide med allerede etablerte pårørendeskoler, som f.eks pårørendeskoler for demens, slagrammede, etc. Samarbeid med Høgskolen i Hedmark, avd. Kongsvinger Det er opprettet et samarbeid med Høgskolen i Hedmark, avd Kongsvinger. Dette for å kartlegge utfordringer i forhold til bruk av velfersteknologi for ansatte. I samarbeid med skolen, skal det utarbeides et opplæringsprogram for ansatte ut i fra behov. 12

14 PROSJEKTORGANISERING Styringsgruppe Marianne Birkeland- Kongsvinger Torill Gundersen- Sør Odal Randi Standerholen- Nord Odal Erik Otterdahl Møller- Grue Evy Anne Vestli Heggen- Eidskog Anne Brit N Røst- Åsnes Prosjektleder Iselin Lerdalen Prosjektgruppe/nettverksgruppe Åsnes: Berit Hanestad og Laila Tuer Lund Kongsvinger: Linda Aarskog, Birger Bråthen, Per Ivar Sveheim og Hanne Nøsterud Grue: Elin Engebakken, Liv Vang Pedersen og, Linda Bunes Holtmoen Eidskog: Lena Lillenes,, Gunn Gjester og Thormod Strid Sør Odal: Anne Moen, Veronika Rinden og Ingunn Østby OSJEKTORGANISERING Nord-Odal: Silje Ruud og Else Karin Søbakk Helse- og omsorgstjenesten i Kongsvinger Helse- og omsorgstjenesten i Grue Helse- og omsorgstjenesten i Åsnes Helse- og omsorgstjenesten i Sør-Odal Helse- og omsorgstjenesten i Nord-Odal Helse- og omsorgstjenesten i Eidskog Superbruker Superbruker Superbruker Superbruker Superbruker Superbruker Multidosedispenser, GPS, memoplanner, digitalt tilsyn, E-låser Multidosedispenser, GPS, memoplanner, digitalt tilsyn, E-låser Multidosedispenser, GPS, memoplanner, E-låser Multidosedispenser, GPS, memoplanner, E-låser Multidosedispenser, memoplanner, GPS, digitalt tilsyn, E-låser Multidosedispenser, memoplanner, GPS, E-låser 13

15 PROSJEKTEIER Målet er at prosjektet blir forankret i Regionrådet for Kongsvingerregionen. Prosjekteier har følgende ansvar: Fastsette prosjektets mandat. Overordnet ansvarlig for prosjektet og dets resultater. Sørge for at forutsetninger for prosjektet er tilstede, overordnet overvåke fremgangen gjennom styringsgruppa og iverksette eventuelle tiltak som anses som nødvendig. Største eierinteressen i prosjektets resultat STYRINGSGRUPPE Styringsgruppa består av kommunalsjefene for helse- og omsorg i de aktuelle kommunene. Styringsgruppen har følgende ansvar: Besluttende organ Forankring mot prosjekteier Godkjenne prosjektets mandat og rammer i samråd med prosjekteier. Beslutninger som påvirker omfang, tidsplan eller kostnad Engasjere seg i prosjektet samt være tilgjengelig for prosjektleder for diskusjoner og beslutninger. Styringsgruppas leder er ansvarlig for at prosjekteier er godt nok orientert Styringsgruppas leder er ansvarlig for at prosjektleders rapportering og internkontroll gjennomføres på en tilfredsstillende måte Styringsgruppas leder rapporterer til prosjekteier 14

16 PROSJEKTLEDER Prosjektleder har det operative utøvende ansvar for prosjektet og rapporterer direkte til styringsgruppa. Videre har prosjektleder ansvar for: Å gjennomføre prosjektet etter tildelte rammer At prosjektplan og mål er i samsvar Overordnet kvalitetssikring Å lede og gjennomføre nettverksmøtene og skrive referat Å følge opp rammene for prosjektet og ekstern informasjon PROSJEKTGRUPPA Prosjektgruppa er tverrfaglig sammensatt med ergoterapeuter, avdelingsledere, enhetsledere, vernepleiere, IKT utdannede og en er lærerutdannet. Flere av medlemmene har videreutdanning av ulikt omfang i velferdsteknologi. Prosjektgruppa har ansvar for: Implementeringen av valgt teknologi Gjennomføringen av hovedaktiviteter i prosjektperioden PROSJEKTEIERSKAP Eierstrukturen i prosjektet beskrives i to typer eierskap: Type eierskap Beskrivelse I prosjekt Hovedinteresse i prosjektet med betydelige A- eier B - eier ressurser, og som stiller store krav til gjennomføring og resultat Interesse i prosjektet og deltar med ressurser og forventer resultat Deltakende kommuner i Kongsvingerregionen Regionrådet? Helsedirektoratet 15

17 RAPPORTERING Prosjektleder rapporterer til Helsedirektoratet den 1. i hver måned ut i fra en sjekkliste. I tillegg rapporterer prosjektleder til styringsgruppa hvert halvår. Styringsgruppa rapporterer videre til prosjekteier. Rapporteringen skal inneholde: Hovedaktiviteter for perioden Resultater/hva som er oppnådd Eventuelle avvik og korrigerende tiltak Hovedaktiviteter for neste periode RESSURSBEHOV/KOSTNADER De tildelte midlene for 2017 (fra 01.08) skal dekke en 100% prosjektlederstilling, samt 20% stilling (fra 01.09) som superbruker for velferdsteknologi i alle kommunene, med unntak av Kongsvinger som har en stillingsprosent på 60%. Dette fordi Kongsvinger er delt opp i flere soner og er en betydelig større kommune enn de andre. (Se vedlegg 6 - Budsjett) Medlemmene i prosjektgruppa er avhengig av å få frikjøpt tid til prosjektarbeidet fra hver enkelt arbeidsgiver/kommune. Det forventes at velferdsteknologisk utstyr og drift legges inn i budsjett i hver kommune. Avsatte midler til velferdsteknologi fra totalt for Kongsvingerregionen: ,- I Kongsvinger har de i tillegg til de avsatte midlene til velferdsteknologi, valgt å opprette en ny stilling som velferdsteknologikoordinator. Kostnadene for denne er ,- I de tilfellene investeringer overgår en årlig sum på ,-, benyttes innkjøpskonsulenter og anbud. Ansvarlig for dette er Trond Sommer. 16