Mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal- en kartlegging, våren Foto: Ellen C Hammer

Transkript

1 Mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal- en kartlegging, våren 2017 Foto: Ellen C Hammer

2 Sammendrag Formålet med denne undersøkelsen var å innhente kunnskap og kartlegge grunnskolene i fylket sine rutiner for mat og måltider i skolen. Kartleggingen er gjennomført av Livsstilsgruppa God Helse Møre og Romsdal og Møre og Romsdal idrettskrets på vegne av Kultur og folkehelseutvalget. Det er tatt utgangspunkt i Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen, som kom i Resultatene er basert på svarene som kom inn gjennom spørreundersøkelsen, som ble sendt ut som en Questbackundersøkelse til 208 private og offentlige barne-, ungdom- og kombinertskoler i fylket. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 20. april- 30. mai Undersøkelsen viser mange positive tendenser og generelt sett står det bra til i grunnskolene i Møre og Romsdal. De fleste barneskolene, kombinertskolene og halvparten av ungdomskolene svarer ja på at de følger Nasjonal faglig retningslinjene. Vi stiller allikevel et spørsmålstegn ved ungdomskolene, der hele 41,6% svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. Dette viser viktigheten av en kontinuerlig synliggjøring av retningslinjen. En kartlegging som Helsedirektoratet gjennomførte i 2013 ( ) viste at det var lav kjennskap til da gjeldende retningslinje (fra 2003) på landets skoler og at det var stor variasjon i praksisen knyttet til mat og måltider. Kartleggingen viste at mange skoler ønsket mer veiledning knyttet til mat og måltider, og at råd og veiledning burde være bedre tilpasset ulike skoleslag og skolefritidsordningen. Dette synliggjorde et behov for å ha en slik retningslinje og vi håper med vår undersøkelse å bidra til at flere får kjennskap til den og bruker den bevisst i sin skolehverdag. Tid satt av til matpauser og tilsyn av en voksen Alle skoler har en` spisepause daglig og stort sett alle skolene har satt av 20 minutter eller mer til spisepausen slik Helsedirektoratet anbefaler. Hele 90% av alle skolene har en eller flere spisepauser utover denne ene pausen i løpet av skoledagen. Totalt 93% av alle skolene har tilsyn av lærer under hoved spisepausen, 100 % av barneskolene har tilsyn under hele spisepausen, noe som er i tråd med Helsedirektoratet sine anbefalinger. Det som ikke kommer frem i dette spørsmålet er om hele pausen er satt av til håndvask, finne frem matpakke og rydding, som Helsedirektoratet mener må komme i tillegg til 20 minutter spisepause. Hygiene Håndhygiene er viktig for å forhindre smitteoverføring og å forebygge infeksjoner. Samtlige skoler tilrettelegger for god håndhygiene, det vil si at det er tilrettelagt for varmt vann og såpe og muligheter for å vaske hender før man spiser. Det som ikke kommer frem i undersøkelsen er om håndvasken er en del av spisepausen, eller om det er satt av tid til håndvask før pausen. Hvorvidt elevene kjenner til hva som er god hygiene i forbindelse med mat og måltider, kommer heller ikke frem i undersøkelsen.

3 Tilbud av mat, drikke, frukt mm Vann Når det gjelder tilgang til kaldt drikkevann i nærheten av spiserom så tilbyr alle skolene det i form av springvann, dispenser og/eller begge deler. Ingen skoler tilbyr vann fra kjøpsmaskin (automat). For om lag 10 år siden ble det gjennomført et eget «vann prosjekt» her i fylket, i barne- og ungdomskolene. Målet var å gjøre vann lett tilgjengelig som tørstedrikke for elevene, og prosjektet var et samarbeid mellom Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Hver skole fikk et fast beløp for å legge til rette på sin skole og responsen var enorm. Vi velger å tro at dagens gode resultat kan være en effekt av dette prosjektet, sammen med andre påvirkningsfaktorer i samfunnet. Frukt og grønt I følge Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen, er det utfordringer knyttet til barns skolemat, blant annet når det gjelder at barn spiser for lite frukt og grønt. Den siste rapporten fra Helsedirektoratet «Utviklingen i norsk kosthold» viser en positiv tendens i at vi spiser mer enn tidligere og det er inntak av grønnsaker som øker mest. Allikevel er inntaket fortsatt for lavt og utifra den kunnskapen er det en liten tankevekker at hele 42,5% av alle skolene ikke har tilbud om frukt/grønnsaker/bær ordning for sine elever. Mest urovekkende er det at nesten halvparten av barneskolene ikke har noen form for fruktordning. Dette kan det være verdt å følge opp overfor skolene og politikere. Rapporten fra 2014 «Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt» file:///c:/users/ik15- elha/downloads/sosial%20ulikhet%20i%20helse%20en%20norsk%20kunnskapsoversikt.%20 Hovedrapport.pdf om utjevning av sosiale ulikheter i helse, viser at det eneste tiltaket man har sett har hatt effekt på utjevning av sosiale ulikheter i helse blant barn og unge, er det gratis fruktmåltidet i skolen som dessverre ble fjernet av regjeringen i I rapporten står det følgende; Ordningen med gratis frukt og grønt i grunnskolen har vist seg å ha varig positiv effekt på utjevning av barn og ungdoms kostvaner, og bør i følge Verdens Helseorganisasjon sin evaluering utvides til å omfatte alle skoler. Melk Helsedirektoratet mener at alle barne og ungdomsskoler bør tilby elevene melk og anbefalingene gjelder hvit melk. Det gledelige er at 95,7% av skolene tilbyr melk 5 dager i uka. 1 barne og 1 ungdomsskole tilbyr ikke melk i det hele tatt og to ungdomsskoler serverer melk kun 2 dager i uka. Undersøkelsen sier ikke noe om hvor mange elever som benytter seg av ordningen. Annen drikke Når det gjelder tilgang til annen type drikke er det få skoler som tilbyr annen drikke enn vann, men noen tilbyr drikke gjennom skolekantine eller kjøpsautomater. Helsedirektoratet ser helst at det ikke tilbys noe sukkerholdig/koffeinholdig drikke i grunnskolene, men det er noen som har annen drikke tilgjengelig gjennom skolekantine eller kjøpsautomat og noen skoler tilbyr juice gjennom skolemelk ordningen. Dette kan være positivt for elever som ikke drikker melk

4 og er ok så lenge man drikker det til mat. 12 barneskoler tilbyr juice til sine elever 5 dager i uka. Totalt sett kan man konkludere med at resultatet er tilfredsstillende. Ingen av skolene tilbyr brus. Når det gjelder annen sukkerholdig drikke, som iste etc. sier ikke undersøkelsen noe om dette. Tilbud om mat og andre produkter i kantine og/eller på skolen Det er gledelig at ingen skoler tilbyr noen form for søtsaker verken gjennom kjøpsmaskin eller kantine. Det er få skoler som har kantine for elevene og de skolene som har et tilbud har et varierende utvalg av matvarer, der det tilbys mest grove brød, kornprodukter, ost og andre meieriprodukter. Flere skoler serverer frokost for sine elever daglig, der elevene også får mulighet til å smøre matpakke. Flere skoler viser til felles lunsj for elever og lærere, fra en til flere ganger pr. uke. På noen skoler er det foreldre som betaler for dette, på andre skoler er det et gratis tilbud for elevene. Når det gjelder varmmat, så er heller ikke det særlig utbredt blant grunnskolene i fylket, men noen serverer det ved jevne og ujevne mellomrom. Å satse på gode måltider i skolen har flere steder gitt positive resultater på miljø og trivsel. Vi håper at synliggjøring av retningslinjene og en bevisstgjøring i skolen og blant politikerne som bestemmer, bidrar til gode måltidsstiltak i skolen til det beste for alle skolebarn. Grunnskolene i Møre og Romsdal har et godt utgangspunkt for å lykkes med det og generelt sett står det bra til. Foto: Ellen C Hammer

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 0 Forord... 2 Innledning... 3 Resultat... 4 Rutiner ved mat og måltider... 6 Tid satt av til spisepause hver dag... 6 Har skolen egen ordning som fordeler tiden til spising over flere pauser?... 6 Tilsyn av lærer under spisepausene... 7 Tilretteleggelse for håndhygiene... 7 Oversikt over ordninger skolen tilbyr og hvor mange ganger i uken... 7 Tilgang til kaldt drikkevann i nærheten av spiserom... 9 Tilgang til annet å drikke (antall skoler som tilbyr) Tilgang til snacks, sjokolader eller andre søtsaker på skolen Åpen kantine for elevene? Hvor mange dager i uka er kantina i drift? Hva tilbys i kantinen Skolemat i førende dokumenter Konklusjon Veien videre Vedlegg

6 Forord Rapporten viser resultatene fra en kartlegging gjort ved grunnskolene i Møre og Romsdal, våren Undersøkelsen er sendt til skoler i alle de 36 kommunene i fylket og skoler i 31 av 36 kommuner har svart. Vi takker bachelor studentene, Thomas Brun Hanssen og Malene Jenbergsen ved Høgskolen i Molde for hjelp med å utforme spørsmål til selve undersøkelsen, samt hjelp med utsending og oppfølging av skolene i undersøkelsesperioden. Vi takker også masterstudent ved Høgskolen i Molde, Bjørnar Eltervåg for etterarbeid og ferdigstilling av selve rapporten. Livsstilsgruppa God Helse og Møre og Romsdal idrettskrets vil også takke skolene som tok seg tid til å svare på undersøkelsen. Uten disse ville vi ikke fått et bilde på hvordan det står til med mattilbudet på skolene i fylket vårt. Vi vil også takke Plan og Analyse avdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune for kvalitetssikring av spørsmål. Vi håper resultatene kan bidra til en bevisstgjøring rundt viktigheten av å tilby gode rammer for måltider i skolen. Kanskje kan det også i nær fremtid etableres et forsøk her i fylket, der ungdomskolene tilbyr varme og/eller kalde lunsjretter, jfr. vedtak i Kultur og Folkehelseutvalget ? På sikt håper vi alle norske skolebarn får tilbud om gratis frukt og grønt og et gratis skolemåltid hver dag. 2

7 Innledning I Regional delplan for folkehelse og satsningsområde 3; Samfunnsutvikling for en god start på livet er barnehager og skoler fremhevet som viktige aktører for at alle barn skal få en god start på livet og i arbeidet for å forebygge forskjeller i helse. I resultatmål 3 knyttet til satsningsområdet, står det at Alle skolar og barnehagar skal legge til rette for sunne matvanar. Som et ledd i dette arbeidet er det ønskelig å kartlegge hva som finnes av mattilbud i grunnskolene i Møre og Romsdal og på møtet i Kultur og folkehelseutvalget , i sak KF-4/16, Handlingsprogram Regional delplan for folkehelse ble nytt tiltak foreslått under resultatmål 3. Dette ble senere vedtatt i Fylkesutvalget, sak U-17/16. Resultatmål 3: nytt innsatsområde. I samarbeid med kommunane motivere til sunne og gode matvaner i grunnskulane i fylket. Slike gode matvaner bidreg mellom anna til god læring, trivsel og god folkehelse. Som del av dette samarbeidet kan det til dømes etablerast forsøk der ungdomsskular tilbyr varme og/eller kalde lunsjrettar. Slike forsøk skal evaluerast. Vedtaket har vært fulgt opp av seksjon Folkehelse og fysisk aktivitet i Kulturavdelinga og på forespørsel har Livsstilsgruppa God Helse i samarbeid med Møre og Romsdal idrettskrets, gjennomført undersøkelsen «Mat og måltider i grunnskoler i Møre og Romsdal». Innsats for å fremme sunne matvaner Livsstilsgruppa God Helse jobber for å fremme folkehelse og endre levevaner i befolkningen i en positiv retning og er satt sammen av representanter fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune og Møre og Romsdal idrettskrets. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Spørsmåla i undersøkelsen er basert på råd fra Helsedirektoratet og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Denne kom i 2015 på bakgrunn av at landets skoler etterspurte mer veiledning om tilrettelegging for skolemåltid. Retningslinjene skal gjøre det enklere for kommuner, fylkeskommuner og skoleledelse å finne frem til de gode grepene for å bedre elevenes måltider, noe som har stor betydning for barns helse, konsentrasjon, innsats og sosial tilhørighet. I korte trekk dreier retningslinjene seg om, tid satt av til matpause(r), tilsyn av en voksen under spisepausene, omgivelser og gode spisefasiliteter, hygiene, tilbud av mat, drikke og frukt, kantine sortiment, etc. 3

8 Metode Undersøkelsen ble sendt ut på e- post til 208 private og offentlige barne, ungdomskoler og kombinertskoler (barne- og ungdomskoler) i fylket. Undersøkelsen var gjennomført i perioden 20. april- 30. mai 2017 og ble sendt ut som en Questbackundersøkelse tre ganger i løpet av perioden. Etter første utsendelse kom det inn 50 svar, etter andre utsending kom det inn 25 svar og etter siste purring hadde vi fått 100 svar. Undersøkelsen ble sendt direkte til skolene, samt til postmottak i den enkelte kommune med oppfordring om å videresende undersøkelsen til skolene. Det er kommet ett svar fra hver skole, bortsett fra ved 6 skoler der det er to representanter som har svart. Ved noen skoler har svarene vært sprikende, noe som kan ha med hvem som har svart og hvor godt de kjenner til skolens mattilbud. Vi har valgt å ta hensyn til rektor sitt svar i gjennomgangen av undersøkelsen. Generelt sett er det flest rektorer som har svart, i tillegg har inspektører, sekretærer og lærere svart. Spørsmål til selve undersøkelsen ble utformet av representanter i Livsstilsgruppa God Helse, sammen med to studenter fra bachelorstudiet Sport Management ved Høgskolen i Molde. Spørsmålene ble sendt videre til Fylkeskommunen sin Plan og Analyse avdeling for kvalitetssikring. Arbeidsgruppa tok hensyn til alle innspill herifra, bortsett fra ett punkt som gjaldt å lage en nedtrekks meny for alle skolene. Dette ble vurdert til for mye arbeid i forhold til kapasitet og tidsbruk som vi hadde. En skole meldte tilbake at spørreskjema var for innviklet å svare på og en skole mente vi burde hatt alternativet «til en viss grad» som svar på spørsmålet om retningslinjene følges. Utover det fikk vi ingen kommentarer på selve utformingen av undersøkelsen. Resultat Grunnskolene i Møre og Romsdal er ca. 200 i tallet og vi fikk inn 100 svar, fra 94 skoler i fylket. Vi mener at svaret er representativt for skolene i Møre og Romsdal, da det er kommet inn svar fra 31 av 36 kommuner og at kommunene som har svart representerer områder fra hele fylket. Omtrent halvparten av barne-, ungdoms- og kombinertskolene i fylket har besvart på undersøkelsen som gir følgende oversikt: Antall svar på undersøkelsen Barneskole 59 Ungdomsskole 12 Kombinert (barne- ungdomsskole) 23 Totalt 94 skoler 4

9 Antall Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen De fleste skolene er godt orientert om Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Svarene gir liten grunn til bekymring, hele 81,35 % av barneskolene følger retningslinjene og 74% av kombinert skolene gjør det samme. Noen skoler har valgt å ikke følge de nasjonale retningslinjene og noen skriver at de følges til en viss grad. Det som er verdt å merke seg er at 41,6% av ungdomskolene som har svart, svarer «vet ikke» når det gjelder spørsmålet om de følger retningslinjene. Hva det kommer av er vanskelig å si, det kan følges opp ved å synliggjøre rådene i enda sterkere grad. 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Følger skolen de Nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i skolen? Barneskole Ungdomsskole Kombinert Totalt Ja 81,35% 50,00% 74% 75,50% Nei 3,40% 8,30% 0 3,20% Vet ikke 15,25% 41,60% 26% 21,30% 5

10 Rutiner ved mat og måltider Tid satt av til spisepause hver dag Stort sett alle skolene har satt av 20 minutter eller mer til spisepause slik Helsedirektoratet anbefaler. Her er det tatt utgangspunkt i at svaralternativene på dette spørsmålet er noe uklar og derfor er alternativet min beregnet til å være innenfor de 20 min matpause som er det Helsedirektoratet anbefaler. Det som ikke kommer frem i dette spørsmålet er om hele pausen er satt av til håndvask, finne frem matpakke og rydding som Helsedirektoratet mener må komme i tillegg til 20 minutter spisepause. Tid satt av til spisepause hver dag 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Barneskole Ungdomsskol e Kombinert Totalt min 5,00% 0% 13% 6,40% min 51% 41,60% 43,40% 47,90% min 23,70% 8,30% 26% 22,30% min 13,50% 33,30% 8,70% 14,90% 30+ min 6,70% 16,70% 8,70% 8,50% Har skolen egen ordning som fordeler tiden til spising over flere pauser? Yngre barn trenger flere pauser med tilførsel av mat enn eldre barn, derfor bør barneskolene ha flere matpauser enn hva de trenger på ungdomsskolene. Det er derfor positivt at hele 90% av skolene har én eller flere spiseordninger i løpet av en skoledag i tillegg til vanlig spisepause. Fordeler tiden til spising over flere pauser? 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Barneskole Ungdomsskole Kombinert Totalt 0 11,80% 16,70% 4,30% 10,60% 1 47,40% 58,30% 47,80% 49% 2 38,90% 16,70% 43,50% 37,20% 3 1,70% 8,30% 0,00% 2,10% 4 eller flere 0 0 4,30% 1,06% 6

11 Tilsyn av lærer under spisepausene Totalt 93% av alle skolene har tilsyn av lærer under spisepause. De siste 7% har tilsyn deler av pausen (ungdomsskole (3) og kombinert (4)). Resultatet er veldig bra i den forstand at Helsedirektoratet mener at 5-7 trinn bør ha tilsyn men at dette ikke er helt nødvendig trinn skal ha tilsyn av lærer under hele matpausen og det har alle barneskolene. Tilretteleggelse for håndhygiene Håndhygiene er viktig for å forhindre smitteoverføring og å forebygge infeksjoner. Samtlige skoler tilrettelegger for god håndhygiene, det vil si at det er tilrettelagt for varmt vann og såpe. Det som ikke kommer frem i undersøkelsen er om håndvasken er en del av spisepausen eller om det er satt av tid til håndvask før pausen. Hvorvidt elevene kjenner til hva som er god hygiene i forbindelse med mat og måltider kommer heller ikke frem. Oversikt over ordninger skolen tilbyr og hvor mange ganger i uken Varmmat (antall skoler som tilbyr) Antall dager Annet* Barneskole Ungdomsskole Kombinert gang i mnd, gjennom SFO, ol. Majoriteten av grunnskolene tilbyr ikke varmmat til sine elever. Det er ikke noen krav om at skolene skal tilby varmmat. Oversikten gir en indikasjon om at varmmat ikke er særlig utbredt blant grunnskolene i fylket. Frukt/grønnsaker (antall skoler som tilbyr) Antall dager Annet* Barneskole Ungdomsskole Kombinert ganger i uken (ikke lagt inn som et svaralternativ) Alle barneskoler og ungdomskoler bør tilby ordninger som gir elevene en frukt, grønnsak eller bær på skolen hver dag. Ut fra tabellen ovenfor kan man dessverre se at 42,5% av skolene ikke tilbyr noen frukt/grønnsak/bær ordning. Mest urovekkende er at nesten halvparten av barneskolene ikke har noen form for frukt ordning. Barn og unge spiser ifølge Helsedirektoratet mindre frukt og grønnsaker enn anbefalt og selv om utviklingen går i positiv retning, er det fortsatt ikke nok. I følge «Utviklingen i Norsk kosthold 2017» er målet 20 % økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær innen 2021 og da kan skolenes tilbud være av stor betydning for at målet nås for barn og ungdom. 7

12 Melk (antall skoler som tilbyr) Antall dager Annet* Barneskole Ungdomsskole Kombinert Helsedirektoratet mener at alle barneskoler bør tilby elevene melk. På lik linje med barneskoler, bør også ungdomsskolene tilby elevene ordninger som gir vanlig hvit melk på skolen hver dag. Nesten samtlige grunnskoler i Møre og Romsdal tilbyr elevene sine ordninger som gir dem vanlig hvit melk hver dag. Hele 95,7% tilbyr melk fem dager i uken. Foto: Grete Opheim 8

13 Antall Tilgang til kaldt drikkevann i nærheten av spiserom Alle skolene har tilgang til kaldt drikkevann i form av spring eller dispenser, noen har til og med tilgang til både springvann og dispenser. Ingen har tilgang til kaldt drikkevann gjennom kjøpsmaskin (automat) 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Tilgang til kaldt drikkevann Barneskole Ungdomsskol e Kombinert Totalt Spring 67,80% 25% 30% 53,20% Dispenser 15,20% 58% 30% 24,50% Kjøpsmaskin 0% 0% 9% 2,10% Spring og dispenser 16,90% 17% 30% 20,20% Foto: Ellen C Hammer 9

14 Tilgang til annet å drikke (antall skoler som tilbyr) Tabellene nedenfor viser oversikt over hvilken annen drikke det tilbys ved de forskjellige grunnskolene. Oversikten viser at det er få skoler som tilbyr annen drikke enn vann. Helsedirektoratet ser helst at det ikke skal tilbys noe sukkerholdig/koffein drikke på grunnskolene, men det er fremdeles noen som har annen drikke tilgjengelig gjennom skolekantine eller kjøpsautomater. Det kommer ikke frem i undersøkelsen om mengde på annen drikke enn vann som tilbys, heller ikke om det tilbys annen sukkerholdig drikke utenom brus og juice. Ingen av skolene tilbyr brus, mens noen skoler tilbyr juice gjennom skolemelk ordningen. Dette kan være positivt for elever som ikke drikker melk og er ok så lenge elevene drikker det til måltid. 12 barneskoler tilbyr juice til sine elever 5 dager i uka Totalt sett kan man ut fra tabellene konkludere med at resultatet er tilfredsstillende. Saft/ antall dager Kjøpsautomat Kantine Barneskole Ungdomsskole Kombinert Juice/ antall dager Kjøpsautomat Kantine Barneskole Ungdomsskole Kombinert Brus/antall dager Kjøpsautomat Kantine Barneskole Ungdomsskole Kombinert Kullsyrevann/AD Kjøpsautomat Kantine Barneskole Ungdomsskole Kombinert Kaffe/antall dager Kjøpsautomat Kantine Barneskole Ungdomsskole Kombinert

15 Tilgang til snacks, sjokolader eller andre søtsaker på skolen Ingen skoler tilbyr noen form for søtsaker, verken i kjøpsmaskin eller kantine. Åpen kantine for elevene? Hvor mange dager i uka er kantina i drift? Det er få skoler som har kantine for elevene. De få skolene som gir elevene tilgang til kantine har åpent minst én gang i uken, de fleste har tilgang opptil fem dager i uken. De fleste som har kantine er ungdomskolene. Antall dager i uka Annet Barneskole Ungdomsskole Kombinert Hva tilbys i kantinen De skolene som tilbyr elevene kantine har varierende utvalg. Noen skoler er flinke til å tilby stort sortiment, mens andre har mindre utvalg. Skolene er best på å tilby grove brød, kornprodukter, ost og andre meieriprodukter. Det kommer ikke frem i undersøkelsen om kantinene tilbyr varmmat til elevene, men dersom alle kantinene tilbyr varmmat, bør det ifølge Helsedirektoratet tilbys fisk mins to ganger i uken og vegetarrett én gang i uken. Beregner man at alle kantinene serverer varmmat bør en minne skolene på hvilke produkter de bør tilby mer av Barneskole Ungdomsskole Kombinert 11

16 Skolemat i førende dokumenter Skolemat er et viktig tema i flere førende dokumenter både her til lands, men også internasjonalt. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold ( ) har regjeringen listet opp en rekke tiltak som skal bidra til sunt kosthold og måltidsglede for å fremme helse og forebygge kostholds relaterte sykdommer. Det presiseres at det er nødvendig med innsats på tvers av sektorene og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Regjeringens tiltak er blant annet å Fremme gode måltider og matordninger i skole og skolefritidsordning Bidra til at helsemyndighetenes anbefaling om 20 minutters spisetid følges opp i skolen Mobilisere barn som endringsagenter for matglede og et sunt og bærekraftig kosthold Styrke praktiske ferdigheter ( ) I Folkehelsemeldingen ( ) «Mestring og muligheter», vektlegges betydningen av skolenes tiltak for å tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner og for arbeidet med å bedre kompetansen om kosthold og helse. ( I den norske strategien for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer (NCDstrategien), er et av målene å bidra til at barn og unge etablerer gode kostholdsvaner. Tilrettelegging for sunne måltider i barnehage og skole er et av de anbefalte tiltakene. ( ). Både i Verdens Helseorganisasjon (WHO) og i EU er betydningen av å fremme sunt kosthold gjennom arbeid med mat og måltider i skolen, vektlagt i førende dokumenter. Tiltak som trekkes frem er blant annet bedre tilbud og tilgjengelighet av sunn mat i skoler og utvikling av ernærings- og matvarebaserte standarder for sunn mat og drikke i skolen; data/assets/pdf_file/

17 Konklusjon Det står generelt bra til i grunnskolene i Møre og Romsdal og skolene har dermed et godt utgangspunkt for videre arbeid med å tilrettelegge for gode rammer rundt skolemåltidet. Skolen har en viktig rolle i barns helseutvikling, for i skolen når man alle. Skolene kan ikke pakke matpakken for barna, men man kan ved å styrke kompetansen og å vektlegge måltidene, bidra til et kosthold som er helsefremmende både akkurat nå og i fremtiden. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen er et nyttig og godt verktøy for skolene, og vi vet at gevinsten ved å følge den kan være av stor betydning, både på samfunnsmessig og på individuelt nivå. Å satse på gode måltider i skolen har flere steder gitt positive resultater på miljø og trivsel, det ser vi utifra svarene og kommentarene som skolene har gitt i denne undersøkelsen. De fleste ser betydningen av gode rammer rundt måltidet og hva det betyr for barns evne til å konsentrere seg, men alle skolene har ikke samme fasiliteter og ressurser. Dette er viktig å ta tak i og tilbudet som gis i skolen bør være likt for alle skolebarn, uavhengig av hvem som jobber der og hvordan skolene ser ut. Vi håper undersøkelsen har bidratt til å synliggjøre retningslinjen og at skolene bruker den som et nyttig verktøy for å kvalitetssikre rammene rundt måltidene. En bevisstgjøring i skolen og blant politikerne som bestemmer, kan bidra til gode måltidsstiltak i skolen til det beste for alle skolebarn i Norge og skolebarna i Møre og Romsdal. Veien videre Man bør allikevel ha mål for videre arbeid og da kan dette være noe å ta tak i. Servering av et daglig måltid i skolen bør være et mål og det kan i så måte være fornuftig med frokostservering og mulighet for elvene å smøre matpakke. Undersøkelser fra tidligere viser at andel elever som spiser frokost før skolen, synker ved høyere skoletrinn, noe som igjen viser viktigheten av flere spisepauser i løpet av skoledagen og også at den første spisepausen kommer tidlig på dagen. Dette sier ikke denne undersøkelsen noe om, men flere av kommentarene fra skolene i vedlegget, viser at skoler har egen frokostklubb, og/eller serverer skolefrokost eller tidlig lunsj til sine elever. Noen samarbeider med frivillige organisasjoner/helselag og serverer et varmt måltid med jevne og ujevne mellomrom. Noen serverer et varmt måltid SFO og andre har tilbud gjennom kantine. Med tanke på at ikke alle har samme forutsetninger for å få servert frokost hjemme og få med seg matpakke på skolen vil det å kunne tilby et måltid på skolen hver dag, bidra til bedre helse, økte muligheter for læring og utjevning av sosiale helseforskjeller. I Møre og Romsdal hadde det vært interessant å lage et eget prosjekt for varm og/eller kald lunsj i ungdomskolene, jfr. vedtak i Kultur og folkehelseutvalget. En gjeninnføring av gratis frukt og grønt i skolen kan også være et fornuftig tiltak, nettopp for å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller blant barn og unge. Man vet at dette er et effektivt tiltak og at det kan være med på å bidra til at barn og unge får i seg mer frukt og grønt. I NCD strategien , er det flere tiltak innen kosthold som kan bidra til et mer helsefremmende samfunn og skole er nevnt som en viktig bidragsyter der man når alle. Det samme gjelder en langsiktig ambisjon om gratis frukt og grønnsaker til alle barn og unge i 13

18 grunnskolen. Vi håper dette følges opp i den nye strategien som Helsedirektoratet har varslet kommer i 2018 og at tiltak innen kosthold sees i sammenheng med Regjeringens innføring av 1 time daglig fysisk aktivitet i skolen. NCD-organisasjonene har tidligere uttrykt bekymring for økende sosial ulikhet inne helse, og etterlyser tiltak som kan bøte på det. Blant annet understreker de skolenes og barnehagenes folkehelseansvar. Det er flere ting som kan etterspørres i en eventuell senere undersøkelse, det være seg hvor mange som benytter seg av skolemelk og fruktordningen, om elevene vet hva god håndhygiene innebærer og spørsmål om elvenes frokostvaner og måltidsvaner. Videre undersøkelser kan også dreie seg om frivilligheten og hva som serveres av mat der barn og unge oppholder seg i fritida, det være seg kor, korps, idrett og friluftsliv. Man bør også tenke på barnehagene. Kommunene jobber allerede godt med Fiskesprell mot barnehage og skole her i fylket og har gjort det i mange år. Dette er det viktig å bygge videre på, sammen med andre god tiltak. Foto: Fiskesprell 14

19 Vedlegg Barneskole Våre elevar får eit gratis frukttilbud dagleg samt eit fullverdig varmt måltid pr veke på skulen eller ute i naturen(også gratis). I tillegg prøvar vi å vere så sunne som råd er, men vi kosar oss med både kaker og anna på kafear og andre arrangement vi steller til. Vi har gratis Frokostklubb hver dag , gratis nistepakke til de som ikke har med seg, 4-7 trinn spiser i kantinen en dag pr uke, vi baker 50 brød pr uke, vi serverer varmmat to dager i uken og brødmåltider med frukt og vann/melk tre dager i uken rett etter skoletid for elevene på AKS/SFO Vi har melke og fruktordning Vi har felles skolelunsj/ buffé for elever og ansatte hver dag, og frukt før de går ut til første friminutt. Ved vår skule serverer vi alle elvar frokost 5 dagar i veka. Då får elevane servert grovt brød, knekkebrød, mjølk, vatn, saft, leverpostei, kaviar, ost og 2 slag kjøtpålegg. Denne spisepausen varer i 20 min. Kl 0930 kvar dag er det tilgang på frukt og grønt på alle klasserom. I lunchpausen kvar dag et elevane medbragt skulemat. Skulen held mjølk og vatn til drikke. Pausen varer i 30 min. Ein gong pr. månad kjem det lokale helselaget til skulen og lagar middag til alle. Dei legg vekt på tradsjonsrik norsk middagsmat. I faget mat og helse får elevane informasjon om næringsinnhald etc i maten som då vert servert. Dette er det læraren i faget Mat og helse som står for. Spisepausen er ca 30 minutt for dei yngste elevane, og ca 20 minutt for dei eldste. Klasser med spesielle behov legg til rette, for eksempel der ein har elevar som treng lenger tid til å ete. Ingen vert sendt ut utan å ha fått tid til å ete maten sin. Kantine for 5.-7.klasse ein dag i veka. Skulen har fellesmåltid ein gong i veka. SFO har fellesmåltid 1-2 gonger i veka. Skulen har eiga kantineordning, som elevane kan melde seg på. foreldra betalar ein fast sats kvart semester. Vi har god tilgang til oppbevaring av alle matprodukt, svalskap, kjøleskap og frysere. Skulen har og fått nytt kjøkken og generell oppgradert heile rommet. Varer blir bestillt og tilkjørt kvar veke. Retningslinjer for Helsedirektoratets anbefalinger er kryssa nei, men det er heller ikkje heilt sant. Burde vore eit "Til ein viss grad"-alternativ. Juice, melk og frukt som abbonementsordninger Ingen ukentlig kantine, men 7. trinn arrangerer kantine for medelever to ganger per år. Fau har samarbeidet med ledelsen om å sette opp en matplan for servering på SFO. Her serveres sunn og god mat. Ikke egen vask på klasserommene til håndvask før mat på trinn i dette og neste skoleår da de pga. ombygging av skole har klasserom i brakkerigg. I tillegg til matpause fra klokka har elever på SFO måltid klokka

20 I 1. til 4. klasse har vi ein person med tilsyn i kvar klasse, mens vi i klasse har ein voksen som har tilsyn med alle tre klassene. Her ved skolen er det lunsj for alle elever og ansatte 3 dager pr. uke. Dette er en svært vellykket ordning Har frivillig fruktordning gjennom skolefrukt.no som leverer frukt en gang for uka. Foreldrerådet organiserer varmmattilbodet (tillaging, innkrevjing av betaling o.l.) Foreldrerådet ordnar finansiering av frukttilbodet. Foreldrebetaling på lunsjen. Assistent ordnar mat, elevane er med og ryddar etter maten, Elevrådet driver kantina en gang i mnd...ulike TINE produkter selges. Elevene har aksjonsdager der penger går til ulike gode formål noen dager i året. Egne produkter fra skolehage brukes bla...samarbeid med Bygdekvinnelaget der tradisjonsmat serveres for alle barn i skole og i barnehage 4 dager i året. FAU er også samarbeidspartner. På jule, påskeverksted og årsavslutning lager elevene selv mat som serveres hele oppvekstsentyert. Så vi legg mye vekt på tradisjonskost inklusive sunn mat. Elevene får tilbud om en halv frukt hver dag. Dette er gratis for elevene, og noe skolen prioriterer gjennom sitt budsjett. Elevane har tilgang på juice, mjølk og frukt som abonnementsordning gjennom skolefrukt.no og skolemelk.no. Dette er foreldrebetalt. 20 minutt spisepause - men noe lenger på trinn (ca minutt) Tilpasning ved individuelle helsemessige behov: Elever kan få spise i første friminutt 10 min fruktpause 25 min matpause Fullt tilsyn av lærer Ungdomsskole Det er også salg av toast. Fredagar er det salg av baguetter eller andre produkt som blir solgt av elevbedrift/valgfag. Det har også blitt solgt smoothie og frukt tidlegare. Det er planlagt utvida kantinedrift med salg av/abonnering på lunsj. Det er også tenkt forsøksordning med frokost på skulekjøkkenet. Elevane ved Ulstein ungdomsskule får tilbod om gratis frukost kvar dag. Frukosten består av havregraut og knekkebrød med pålegg. I kantina har skulen ulike typar med salatar som elevane kan velje mellom, samt supper, pølse&brød, grove pizzasnurrar der alt er laga frå botnen av. Servering av brød, melk, med vanlig pålegg, ost, kjøttpålegg osv. hver dag, Grønsaker og frukt. Varmt måltid en gang pr. måned. Kantina betjenes av kokk. skolen tilbyr skolelunsj til alle elevene hver dag. Dette er et tilbud om elevene betaler 12 kr pr dag for. Tilbudet består av brød,pålegg og juice/melk og varmmat sånn ca 1 gang i uken. 95% av eleven er med på denne ordningen. 16

21 Kombinert Bygningsmessige forhold begrenser mulighetene. Kantine er ikke mulig å gjennomføre. Elevane får frukt utanom matpausen på u-trinnet. Elevene har kantinedrift med salg av Tine-produkter. Kantine er for elevane på ungdomsskulen. Elevane på mellomtrinnet får handle i kantine ein dag i veka. I hovudsak sel kantina TINE-produkt. I tillegg sel kantina nokre dagar i veka brødskiver, pastasalat, salat. hamburger, pizzasnurrer osb. Drifta av kantina er det 9.klasse som står for. Kantinetilbodet gjeld for ungdomsskulesteget. Nasjonal fagleg retningslinje for mat og måltid i skulen: Skulen følger retningslinjene så godt som det er mogleg. Elevane har med matpakke sjølv, men arbeidslivsfaget har tilbod om fiskeburgar eller hjorteburgar ein dag i veka og ein dag der dei tilbyr ostesmørbrød, wraps eller salatbar. Så er det ei elevgruppegruppe som tilbyr tacobagett eller bagett med ost og skinke ein dag i veka. Elevrådet har ein kiosk som sel juice og jughurt. Den er open kvar dag i matfriminuttet. Varene der er tenkt som eit supplement til matpakka, ikkje ei erstatning. Skolen sin kantine driftes av elevbedrift. Det er mye pizza og tacobaguetter. Elevrådet har et ønske om endringer, og dette tar de tak i. Skolen har gratis skolefrokost en morgen per uke, der tilbys grovt brød med sunt pålegg samt havregrøt. Skolen har SFO med varmmat to dager per uke Småskoletrinnet deler av og til opp spising i to måltider. Et brød, og ett fruktmåltid. Tilbud om skolelunsj blir gitt fra trinn derfor er noen av svarene svart med utgangspunkt i de som får tilbud om skolelunsj til selvkost. Elevene melder seg på denne løsningen. Spisepausar varier frå 1. til 10.trinn 1.-4 kan bruke inntil 20 min til å ete, da er det tilsyn av vaksen heile tida kan bruke inntil 30 min på å ete, men utan tilsyn brukar ca 15 min til å ete, med tilsyn frå lærar. Tid for spisepause varierer. 25 min for dei minste elevane og mindre til eldre barna blir. Skulen har kantine mellom haustferie og påsleferie. Her sel elevane grove og fine baguettar, juice, youghurt og andre melkeprodukt. Skulen har frukt og melkeordning der foreldra bestiller til sine barn. Alle har innlagt ein fruktpause mellom første og andre time der barna også kan ete litt av nista si. Vi har tilbod om skulefrokost kvar dag for alle elevane våre. Dette i kombinasjon med SFO. Totalt 30 elevar er med på ordninga. 17

22 18