Skoleledelse og inkludering - dialogen mellom bør og gjør. Skolelederdagene 2013 Eli Ottesen

Transkript

1 Skoleledelse og inkludering - dialogen mellom bør og gjør Skolelederdagene 2013 Eli Ottesen

2 Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling Generell del av læreplanen, s. 50 Sommervind og lekende barn. Nikolai Astrup ( ). Rasmus Meyers Samlinger. Foto Geir S. Johannessen. Nikolai Astrup/BONO Skolen og lærebedriften skal - gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Læreplanverket for kunnskapsløftet, s. 31 Jfr Opplæringslova, 1-1, 1-3 og kapittel 9a

3 L 97: Enhetsskolen fellesskap og tilpasning - En felles arbeids- og møteplass som favner alle grupper - Et sted der elevene utvikler evne til å lære, være og virke sammen - Et felles innhold som bygger på og bygger ut elevenes kunnskaper og erfaringer - Et romslig og inkluderende fellesskap, der mangfoldet i bakgrunn, interesser og forutsetninger møtes med et mangfold av utfordringer - alle sider ved opplæringen lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremiddel blir lagt til rette med tanke på elevenes ulike forutsetninger L97, s LK 06: Fellesskolen likeverdig opplæring og optimalt læringsutbytte - Hver enkelt elev får utbytte ut fra sine forutsetninger og de målene som er bestemt i læreplanene for fagene - Elever er ulike, men hører til i et læringsfellesskap - Et inkluderende sosialt fellesskap og et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres - Individuell læring og læring sammen med andre - Mangfoldet i bakgrunn, interesser og forutsetninger skal møtes med et mangfold av utfordringer LK06, s

4 Alle skal med. Men har vi en skole som er «for alle»?

5 Inkludering - begrepet Vi

6 Inkludering - begrepet Vi

7 «Å være inkludert» innebærer å være del av en helhet en helhet der delene er ulike. Inkludering har derfor både med mangfold og helhet å gjøre. Skolen som et romslig og inkluderende fellesskap «innebærer at du ikke trenger å være lik for å ha rett til like muligheter: tilgang til materielle ressurser, politisk deltakelse, tilhørighet i felleskapet. ( ) t betyr at inkluderende praksiser endrer tradisjonell opplæring. Framfor å være rettet mot ett forhåndsbestemt mål, blir opplæringen en arena for åpenhet, forhandling, eksperimentering og møte mellom alternative forståelsesrammer» (Kalantzis & Cope, s. 28, min oversettelse) Inkludering betyr at felleskapet, «det hele», er konstituert av alle delene.

8 Inkluderende opplæring innebærer at alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte faglig, sosialt og kulturelt. t stiller krav til lærestedet og hver enkelt persons evne til å bygge gode relasjoner med utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd. Inkludering er både en prosess og et mål, og dreier seg om hvordan lærestedet kan møte individets forutsetninger og behov på best mulig måte. tte krever tilrettelegging for mangfoldet og endringer i tilbudet, slik at den enkelte deltar mer og har større utbytte av å delta i fellesskapet. «Ved inkludering har du fokus på fellesskapet med kunnskap om konsekvensene for den enkelte. Ved tilpasset opplæring har du fokus på den enkelte med kunnskap om konsekvensene for fellesskapet.»

9 Inkludering er et grunnleggende prinsipp i regjeringens utdanningspolitikk. t utdanningspolitiske målet om inkludering handler om at barn og unge med ulik sosial bakgrunn og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal møtes i en barnehage og fellesskole som har høy kvalitet og høye forventninger til læring for alle. t krever gode læringsmiljøer hvor elevene opplever både det faglige og det sosiale fellesskapet som utviklende og godt. n inkluderende barnehagen og skolen er basert på verdier og et menneskesyn med grunnleggende respekt for menneskerettighetene og menneskers likeverd. Kunnskapsdepartementet har som ambisjon å videreutvikle utdanningssystemet slik at det i enda større grad utjevner sosiale forskjeller og gir bedre læringsutbytte for alle.

10 Fire sentrale oppgaver i inkluderende skoler: (Bachmann & Haug, 2006, s ) Å øke fellesskapet slik at alle elever blir medlemmer av en klasse eller gruppe, og slik at de får ta del i det sosiale livet på skolen sammen med alle andre Å øke deltakingen. Ekte deltaking er noe annet enn å være tilskuer. t forutsetter at en er i stand til å gi et bidrag til det beste for fellesskapet, og at en er i stand til og får lov til å nyte fra det samme fellesskapet, begge deler ut fra den enkeltes forutsetninger Å øke demokratiseringen. Alle stemmer skal bli hørt. Alle elever og deres foresatte skal ha mulighet til å få uttale seg og påvirke det som gjelder deres interesser i utdanningen Å øke utbyttet. Alle elever skal ha en opplæring som er til gagn for dem både sosialt og faglig.

11 Ideologien tilknyttet inkludering og tilpasset opplæring er noe vanskelig å finne igjen i skolens praksis. Når ideologien møter hverdagen og realitetene i den enkelte skole, blir det tatt valg som ikke er særlig godt forankret i nasjonale mål og politiske føringer. (Thomas Nordahl referert i Morgenbladet)

12 Dialogen mellom: KAN: Ressurser, kompetanse, økonomi, administrasjon VIL: Holdninger, innsikt, forståelse Skolen bør styrke fellesskapet øke deltakelsen Skolen gjør Felles aktivitetsdager, arbeid med klassemiljø, arbeidsmåter med vekt på samarbeid, oppsetninger av skuespill etc., fysisk tilrettelegging, elever med spesielle behov i klassen, osv. Elevaktive arbeidsmåter, tilrettelagte oppgaver (TPO), vekt på mestring, vurdering for læring osv. øke demokratiseringen øke læringsutbyttet (Jf. Bachmann & Haug, 2006) Elev- og klasseråd, elevmedvirkning i planlegging og vurdering, samarbeid med foresatte, elevsamtaler, osv. Kartlegging, testing etc. for å tilrettelegge opplæringen, vurdering for læring, styrkingstiltak, «kurs»,

13 Kan det tenkes at begreper som «en inkluderende skole» fungerer tilslørende at inklusjon er et honnørord som dekker over en utvikling som går i en annen retning? Arnesen, 2011, s. 202: politics of equity and inclusion ( ) may mask increasing exclusion through their institutional practices. The view of children primarily as learners and acquirers of competencies, guided by images of the active, creative, well-adjusted and self governing child, in control of his or her life, may be tempting. However, a school for all has to consider children in a more complex and multifaceted way. ( ) the very challenge of inclusion policies and practices is to reduce barriers to participation, to actively acknowledge different ways of expressing agency and stimulate being, learning and working together in a spirit of democracy and social justice

14 Som skoleleder har du i kraft av POSISJONEN - makt og myndighet til å forme skolen i tråd med lover og regler Ved å anvende profesjonelt skjønn tolker og tilpasser du til situasjoner n etiske forpliktelsen innebærer at du bruker din makt og myndighet til å myndiggjøre andre. rsom lover, regler, læreplaner (eller begreper som f.eks. inkludering) bare blir forordninger som skal følges, knebles de som ikke er privilegerte. Ditt ansvar er å gjøre lover og regler til tekster som brukes til å skape mening i tilværelsen.

15 Dialogen mellom Dialogen er redskapet som gjør det mulig å tenke og snakke SAMMEN, å lytte til hverandre å utvikle respekt for hverandres standpunkt å sette ord på forskjellighet tte er forutsetningen for å kunne bevege seg i retning av en inkluderende skole der mangfold er en ressurs og ikke et problem. Spenningen mellom stemmene skaper potensialet for endring.

16 Et eksempel Dialogen mellom: - Hva er disse ( )Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i «grunnleggende kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt verdiene» for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, - Hva betyr de for tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til våre handlinger? - Hvor går uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. ( )Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. i skal ha medansvar og rett til medverknad. grensene for den kritiske tanken? (skal elever lære å utfordre «kristen og humanistisk arv og tradisjon») - Hva er det å handle etisk? Opplæringslova 1-1

17 Hvem er deltakere i skolens mange dialoger? Når «alle skal med», lyttes til, respekteres og anerkjennes blir det ikke nødvendigvis enklere å lede Men det blir kanskje enklere å være en normbryter når det er nødvendig i arbeidet for en mer likeverdig, sosial rettferdig og inkluderende skole Som leder er det viktig å være synlig og handlekraftig t handler om - mot til å stille spørsmål, gjøre verdier synlige og tydelige - å være åpen for kritikk - evnen til å se spenninger og forskjeller som muligheter framfor barrierer

18 Shotters 5 prinsipper (Shotter, 1993, Ottesen, 2011) Skolelederens moralske ansvar: å respondere på andres innspill på en måte som viser at deres handlinger og intensjoner tas på alvor, samtidig som man sikrer at handlinger koordineres på måter som ivaretar skolens oppdrag. (Ottesen, 2011, s. 279) Formulere gjenkjennbare bilder av oppgave og situasjon Argumentere fram og for det landskapet beslutninger skal fattes i Presentere alternativer og muligheter Etablere og synliggjøre forpliktelser og rettigheter t femte (og overordnede) prinsippet er at de fire første prinsippene anerkjennes og ivaretas av kollektivet.