KUNNSKAPSGRUNNLAG. Kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Transkript

1 KUNNSKAPSGRUNNLAG Kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Oktober 2017

2 Innhold Notat om utviklingsbildet... 3 Beskrivelse av planområdet Helse- og omsorgsavdelingen Organisasjonskart Helse- og omsorgsavdelingen Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

3 Notat om utviklingsbildet Innledning I arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene i Bodø kommune er forventet utvikling på nasjonalt og lokalt nivå, sammen med lokale og nasjonale føringer, utgangspunkt for de mål og strategier som planprosessen skal bringe fram. Dette dokumentet har som hensikt å gi et bilde av de viktigste utviklingstendensene og de mulighetene og utfordringene disse ser ut til å gi. Notatet har ikke som mål å gi et uttømmende og fullstendig bilde av alle momenter i fremtidsbildet. Oversikt over nasjonale og lokale styrende dokumenter kan være en veiviser for nærmere lesning. Utviklingsbildet beskrevet på nasjonalt nivå: Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld.St.26 ( )) beskriver fremtidsbildet for helse- og omsorgssektoren som komplekst og med ulik karakter. Det knyttes utfordringer til endringer i demografi med flere eldre og innvandrere, endring i sykdomsbildet, organisatoriske og strukturelle forhold med tjenestene, arbeidsformer, tilgjengelighet, rekruttering og kompetanse, mangelfulle IKT-systemer for styring, kvalitetsarbeid og forskning, pasient- og brukermedvirkning og samarbeid med pårørende. Bærekraft Den forventede demografiske utvikling viser at det blir færre yrkesaktive pr eldre innbygger fremover. I år 2000 var det i Norge 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens framskriving viser nedgang til 3,5 i 2030 og 2,9 i (St.meld.nr 47 ( )). Hvor stor andel av arbeidskraften skal ivareta omsorgsoppgaver? Hva må den enkelte selv ta ansvar for? og Hvordan kan teknologi hjelpe oss i å redusere behov for arbeidskraft? er spørsmål «Samhandlingsreformen» fra 2012 er ment å være en del av svaret på. Økt levealder og endring i sykdomsbildet Helsetilstanden i den norske befolkning er god. Levealderen er høy i 2016 med 84,17 år for kvinner og 80,61 år for menn og den forventes å stige. Reduksjon av smittsomme sykdommer og økt overlevelse av skader og alvorlig sykdom gjør at flere lever lengre. Sykdommene som nå bidrar til reduksjon i helse eller død er ikke-smittsomme sykdommer som hjerte-kar, diabetes, KOLS, kreft, muskel- og skjelettskader og psykiske lidelser. Eldre er generelt friskere, mer funksjonsdyktige og har bedre hukommelse enn tidligere (s 40, Meld.St.26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet). Samtidig er det slik at sykdom øker med alder, og de aller eldste bruker fastlegen mest. Eldre over 70 år bruker dobbelt så mye helsetjenester som 40-åringer. Hos hjemmeboende i aldersgruppen 80+ har halvparten 5 eller flere diagnoser ( Meld.St.11 Nasjonal helse- og sykehusplan og SAM-data kommune). Forekomst av demenslidelser og andre helseplager øker med alderen, og med økt antall eldre vil behov for helsetjenester øke. Psykiske lidelser og rusproblematikk er blant de største helseutfordringene i Norge. Særlig økning av psykiske plager blant unge bekymrer. Det er behov for å heve kapasitet og kvalitet på tjenestetilbudet - både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er særlig utfordringer knyttet til samarbeid og oppfølging etter utskriving fra spesialisthelsetjenesten og involvering av brukere i behandling og valg av tjenester. Det er en bekymring for at endring av Lov om psykisk helsevern (samtykke) kan medføre flere alvorlig psykisk syke som har behov for behandling og oppfølging, og som ikke samtykker til det. Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

4 Sosial ulikhet i helse og utenforskap Sosial ulikhet i helse er en av de største folkehelseutfordringene i Norge. Det er en utfordring at flere unge strever med å komme inn i arbeidsmarkedet. NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet (Meld.St.33 ( )) har fokus på at arbeid er viktig for integrering, mening og mestring. Universell utforming, inkluderende samfunn, holdninger og kultur I dagens samfunn er det mange hinder av ulik art og som gjør hverdagen unødvendig vanskelig for personer med funksjonshemninger. Universell utforming er å «utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpassing og en spesiell utforming» (Regjeringens handlingsplan for uu ). Det er et nasjonalt mål at samfunnet skal ha plass til alle uavhengig av funksjonsnedsettelse. Likeverd er også like muligheter til utdanning, arbeid og et sosialt liv. Det er et stykke igjen før en kan si at Norge er universelt utformet. Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

5 På lik linje åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming (NOU 2016:17) er utarbeidet med bakgrunn i Stortingets behandling av Frihet og likeverd (Meld.St. 45). Der pekes på utfordringer relevant for utvikling av bo- og tjenestetilbud, arbeid og aktivitet, medvirkning og samarbeid med bruker og pårørende, samt samhandling på tvers av etablerte strukturer (eks skole- hjem tjenester-arbeid). På lik linje åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming: 1. Selvbestemmelse og rettsikkerhet, 2. Likeverd og inkluderende opplæring, 3. Arbeid for alle, 4. God helse og omsorg, 5. Eget hjem, 6. Kompetanse og kunnskap, 7. Koordinerte tjenester og 8. Målrettet styring. Migrasjonshelse og helsetilbud til innvandrere og minoritetsgrupper Norge har et stadig mer sammensatt samfunn med innslag fra mange kulturer. Mangfold er en ressurs. Samtidig er språk, leseferdigheter og kulturforståelse er en utfordring for å kunne gi gode tjenester, god informasjon og oppfølging. Kunnskap om helseutfordringer i innvandrerbefolkningen er mangelfull. Det er ingen nasjonale føringer for hvordan man skal tilrettelegge tjenestene i forhold til holdninger og tradisjoner som avviker fra de Norske tradisjonene. Dette er utfordrende både for ansatte, brukere og pårørende. Ernæring Det er knyttet utfordringer til både feil- og underernæring. Sykdom er den viktigste årsaken til underernæring. En prevalensstudie som omfattet over 340 hjemmeboende eldre som mottok hjemmesykepleie i Oslo og Bærum viste at hele 46% var underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Samtidig er Norge det landet i OECD som har sterkest økning i fedme. Nye og flere oppgaver til kommunene, strukturelle forhold og behov for nytenkning Samhandlingsreformen har resultert i raskere utskrivning fra sykehus og kommunene har fått ansvar for å gi tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD). Dette har endret oppgavene i den kommunale helsetjenesten. Flere alvorlig syke mennesker med sammensatte og kompliserte behov ivaretas nå i kommunen, enten i korttidsavdelinger i sykehjem eller i den enkeltes hjem. Den medisinske og teknologiske utviklingen påvirker også hvordan, og hvor, sykdom og skader kan behandles, og flere lidelser kan nå behandles utenfor sykehus. Det er et politisk ønske å samle flere rehabiliteringsoppgaver som i dag ivaretas i spesialisthelsetjenesten i større og mer kompetente kommuner (Primærheletjenestemeldingen). Det er også en nasjonal forventning om at kommunene i større grad skal iverksette lærings- og mestringstilbud. Høsten 2016 la Regjeringen fram Opptrappingsplan for rehabilitering/habilitering: En forutsetning for et godt rehabiliteringstilbud er koordinering og samarbeid mellom tjenestene. Dette gjelder internt i kommunene og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Et godt kommunalt tilbud for brukerne vil kreve større kapasitet, endrede arbeidsformer og innretninger i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det er også behov for faglig bredde og kompetanse på et høyere nivå hos tjenesteyterne i kommunene. Forebyggende hjemmebesøk er et verktøy som kan bidra til at flere kan leve lenger i egen bolig og oppleve større mestring i egen hverdag, og dermed økt livskvalitet. Sentrale myndigheter forventer kommunene tar dette i bruk i sitt forebyggende arbeid. Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

6 Endringene utfordrer både spesialisthelsetjenesten, kommunene og pasientene. Spesielt utfordrende er det å få til en god samhandling når pasienten har behov for tjenester fra ulike tjenestenivå samtidig. Ulikt rammeverk, ulike kulturer og dårlig kunnskap om hverandres forutsetninger og tilbud kompliserer samhandlingen. Ulike forhold ved den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan være hinder for god samhandling. Det kan være separate journalsystemer, ulik finansieringsordning og ulik lokalisering. Samhandling mellom de ulike tjeneste innad i kommunen er et utviklingsområde som trenger oppmerksomhet. Frivilligheten Økt samhandling med frivilligheten er ett av satsingsområdene i Omsorg 2020, Regjeringens plan for omsorgsfeltet Sentrale områder er rekruttering og oppfølging av frivillige og nye frivillighetsformer, samspill og samarbeid mellom frivillig sektor og kommunen, organisering og koordinering av frivillig innsats og rammebetingelser som stimulerer til utvikling og innovasjon. Tilgang på kompetanse Det er i dag utfordrende å rekruttere personer med riktig kompetanse til kommunehelsetjenesten. For enkelte yrkesgrupper er det færre som utdannes, enn de som går av med pensjon. I dag jobber omlag 12% av yrkesaktive nordmenn i helsetjenesten. Skal forholdet mellom antall brukere/pasienter og ansatte være det samme i 2040, må dette tallet være nærmere 30%. Man må endre måten tjenestene leveres på, ettersom hver enkelt ansatt vil få ansvar for flere brukere/pasienter når de er på jobb. Det utvikles stadig ny teknologi og nye løsninger som skal løse disse utfordringene. Det krever at de som allerede jobber i tjenesten må holde seg oppdatert på denne utviklingen. Så kan man spørre seg om utdanningene tar høyde for dette? Henger de med i utviklingen og tilbyr utdanningsløp som er attraktive og relevante nok for fremtidens helsetjenester? Økonomiske utsikter Nye oppgaver og ansvar gis til kommunene uten at økte midler nødvendigvis følger med. Offentlig sektor skal effektiviseres og utfordres til nytenkning og innovasjon. Det forventes at kommunene tar i bruk ny teknologi og ny kunnskap og løser oppgavene på nye måter. Primærhelsetjenestemeldingen oppsummerer utfordringene slik: «Dagens tjeneste er i for liten grad utformet til å møte dagens og morgendagens behov. Veksten i behov for tjenester kan overgå muligheten for å utdanne og rekruttere personell og samfunnets evne til å betale. De samlede ressurser i samfunnet må utnyttes bedre». (s.14 Meld.St.26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet). Dette understreker, behov for nytenkning i sektoren. Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

7 Beskrivelse av lokal utvikling Utviklingstrendene lokalt speile det nasjonale utviklingsbildet. Hovedlinjene her gjentas ikke i den lokale beskrivelsen. Teksten nedenfor må derfor leses som en tilføyelse og delvis konkretisering av nasjonale tendenser i vår lokale kontekst. Bodø kommune i forhold til landet forøvrig Årlig gjennomføres analyser av kostnadsutvikling i kommunene (Kostra-analyser) og prioriteringer av tjenesteområder (Kommunebarometeret). Det er mest relevant å sammenligne med kommuner i samme størrelse G 13- kommuner. De årlige analysene gjør at Bodø kommune kan sammenligne seg med seg selv over tid der samme parameter er grunnlag for analysene. Bodø kommune er samlet sett verken best eller dårligst i «klassen» innen helse-, omsorgs- og sosialfeltet. Aktivitetstilbud til hjemmeboende et område som kommer dårlig ut i Kommunebarometeret der tall fra 2016 var analysegrunnlag. Det gjør også andel funksjonshemmede som får bistand til å delta i arbeid og studier. Samtidig effektueres alle vedtak om hjemmetjenester innen 15 dager, noe som er på topp i landet. Bodø kommune er en såkalt institusjonskommune når en ser på kostnadsfordelingen. Dekning av institusjonsplasser i Bodø kommune er ikke blant de høyeste, selv om kostnadsfordelingen tilsier at Bodø kommune er en institusjonskommune. Drift av institusjonsplasser i Bodø kommune er kostnadskrevende og et resultat av en bevist satsing over flere år på mange og små enheter i med høy andel enerom og tilrettelegging for personer med demens. (KOSTRA-analysen 2016) Bærekraft Forholdet mellom yrkesaktive pr pensjonist i Bodø vil utvikle seg omtrent som på nasjonalt nivå. Det betyr at det vil være færre å rekruttere til arbeidsoppgavene som skal løses. Flere eldre og lokalisering av eldrebefolkningen Bodø er i vekst og har de siste årene hatt en gjennomsnittlig netto tilvekst på ca 530 innbyggere årlig. Det er netto flytting og fødselsoverskudd som samlet gir økning. Antall eldre vil øke jevnt og trutt frem mot 2040 med en noe brattere kurve fra I aldersgruppen år er endringene fra 4694 (i 2017) 6701 (i 2030) 7959 (i 2040). l aldersgruppen år: , og 90+ år: Eldrebefolkningen er like ulik som befolkningen ellers. Friske eldre er en ressurs i samfunnet og de fleste ønsker å bidra til fellesskapet. Utfordringen er å ha oppgaver og arenaer hvor den enkelte kan bidra ut fra sin forutsetning. Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

8 I Bodø er aldersfordelingen mellom bydelene ulik. Ytterkantene i kommunen har høyest andel eldre. I medvirkningsmøter og folkemøter har innbyggerne fra ytterdistriktene tatt opp at de ønsker bedre tilgjengelighet på tjenester og at tilbudene må være slik at de eldre kan bo lengst mulig der de er kjent. Kanskje det kan legge til rette for at eldre kan flytte fra periferien til et sentrum i bydelen, ikke nødvendig vis inn til Sentrum. Det er og tatt opp at mange eldre har flyttet til nye boligkomplekser i sentrum. Det er bra at så mange bor slik at de har alt på ett plan og kan klare seg selv om funksjoner reduseres. Det er også bra at flere bor samlet slik at nye nettverk kan etableres og naboer kan være til hjelp for hverandre. Det kan være en utfordring at det mangler arealer tilrettelagt for møteplasser, aktivitet og tjenester i flere av boligkompleksene. Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

9 Boliger og heldøgns tilbud En god og hensiktsmessig bolig er en viktig forutsetning for å mestre hverdagen. Dette gjelder spesielt de som har utfordringer med hensyn til helsen eller å mestre det å bo (funksjonstap, psykiske lidelser, rus, annet). I Bodø er det de siste 20 årene bygd flere leiligheter med livsløpsstandard. Flere har solgt sin bolig og flyttet til leilighet hvor de har alt innen rekkevidde og kan klare seg også ved sviktende helse. Folk skal bo lengst mulig i sitt hjem, også når det er store hjelpe/omsorgsbehov. «Lengst mulig i eget liv- i egen bolig» er innfallsvinkelen til satsing på hverdagsrehabilitering og utvikling av hjemmetjenestene i Bodø. Bodø har en høy dekning av heldøgns plasser for pleie (sykehjem). 336 institusjonsplasser fordelt på langtidsplasser og korttidsplasser. Dekningsgrad (antall institusjonsplasser fordelt i forhold til 80+) i 2016 er 18,5 %, mens gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner (G13 kommuner) er 16,4. Våren 2017 fikk de fleste som fikk vedtak om langtidsplass i institusjon, plass umiddelbart. Det var gjennomsnittlig 22 dagers ventetid blant de som måtte vente på plass etter vedtak. Gjennomsnittlig liggetid i langtidsinstitusjonene går ned. Det som etterspørres nå er boliger med bemanning. Flere av de boligene som disponeres i dag er uhensiktsmessig utformet eller har uhensiktsmessig beliggenhet. Brukerrådene har påpekt at det er utfordring med samling av mange boliger til personer med bistandsbehov i samme område. Varighet av tjenesten langtidsopphold i institusjon Gjennomsnittlig liggedøgn langtidsopphold i institusjon 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % >=5år 2-<5år 1-<2år 6-<12mnd 1-<6mnd >1mnd Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

10 Antall personer Bodø har et stramt boligmarked med få utleieboliger tilgjengelig. Personer med svak økonomi eller problemer knyttet til rus og/eller psykiatri strever med å få innpass i det private boligmarkedet. Etablering av nye botilbud som «Bolig Nu», «Bodø Foyer» og «Housing First» har ført til en betydelig reduksjon for hjelp til midlertidig bolig Antall personer med økonomisk sosialhjelp til ekstern midlertidig bolig Arbeid Arbeid er en viktig arena for inkludering og deltakelse. Det er flere grupper som opplever utenforskap i Bodø. Forebyggende arbeid må starte allerede i skolen. Oppvekstplanen vil ha fokus på det. Arbeid er viktig for å forhindre fattigdom, bidra til inkludering, deltakelse og mestring. Det er en utfordring å snu tankegangen, slippe flere til slik at de får vist seg fram og får en fot innenfor. Individuell jobbstøtte (IPS) har vist at flere har kommet i ordinært arbeid på tross av sykdom. Det å ha arbeid er med å strukturere hverdagen. Det er en utfordring å finne arbeidsgivere som vil ansette personer med behov for tilrettelegging. Antall unge uførepensjonister i Bodø har økt de siste årene. En del unge voksne har sammensatte og omfattende behov, og trenger hjelp og bistand på en rekke områder Antall uførepensjonister år Bodø Et interessant spørsmål vil være om økt bruk av teknologi i næringslivet kan lette tilgangen til arbeidslivet for personer med funksjonsnedsettelse? Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

11 Aktivitet og fellesskap For hjemmeboende hjelpetrengende kan isolasjon og ensomhet medføre depresjoner og økt behov for tjenester. Innspillene til Demensplan 2020 (fra personer med demens og deres pårørende), viste behov for flere og mer tilpassede og fleksible aktivitetstilbud. I Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten er det presisert at tjenestene skal dekke grunnleggende behov, bl.a. gjennom tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Det kan være både fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter. Regjeringen skal i 2018 legge fram en eldre-reform, og Regjeringen er svært tydelig på at aktivitet og fellesskap blir en vesentlig del av den nye reformen. Behov for lokale møteplasser er trukket fram i flere medvirkningsmøter. Fysiske strukturer og tilrettelegging for møteplasser og aktivitet mangler i flere bydeler og bomiljøer. Endring i sykdomsbildet og nye oppgaver Flere med kroniske sykdommer og sammensatte behov preger også utviklingen i Bodø. En økende befolkning generelt og økning i antall eldre med sammensatte lidelser og demensutvikling utfordrer kapasiteten i etablerte tjenestetilbud. Dette er meldt som en utfordring fra legetjenestene. Psykisk helse og rusproblematikk er økende i alle aldersgrupper. Psykiske plager i ung aldrer og frafall i videregående skole er utfordringer beskrevet i «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» i Bodø Ensomhet og utenforskap blant eldre og funksjonshemmede er trukket fram fra innbyggerinvolveringen som en utfordring i Bodøsamfunnet. Endringer innen lovverk om psykisk helsevern forventes å gi kommunen ansvar for flere alvorlig psykisk syke. Kortere liggetid i sykehus og flere oppgaver til kommunen gir kommunen ansvar for flere komplekse og kompliserte forløp. Ernæring Feil- og underernæring er en utfordring i Bodø, i alle aldersgrupper. Migrasjonshelse Innvandrere utgjør ca 50% av netto tilvekst. I var det 3587 innbyggere fra 93 nasjoner i Bodø. Innvandrere er en ressurs og viktig arbeidskraft. Samtidig er det manglende kunnskap om ulike innvandrergruppers sykdomsforekomst og kulturelle ulikheter knyttet til helse. Det er en utfordring når vi skal sikre innvandrere en likeverdig helse- og omsorgstjeneste. Har vi kompetanse om folkehelse i et migrasjonsperspektiv? Hvordan anvende egen kunnskap og andres kultur i yrkesutøvelsen? Hvordan avklare forventninger? Organiserer vi migrasjonshelse på en god nok måte? Frivilligheten Frivillig innsats er en helsefremmende faktor i seg selv og skaper verdifulle møter mellom mennesker som ikke profesjonell tjenesteyting skaper. Eldre er en ressurs som må involveres i sterkere grad. Tusenhjemmets spørreundersøkelse knyttet til generasjonssamarbeid viser at eldre gjerne vil være frivillig, bare det er definert hvilke oppgavene som ønskes støtte til. Frivillig sektor kan også være en god arena for inkludering og involvering av innvandrere. I Bodø er samarbeid med frivillig sektor en viktig del i utvikling av tjenestetilbudene. Tilrettelegging, rekruttering og oppfølging av frivilligheten krever ressurser for koordinering og utfordrere etablerte strukturer og arbeidsformer. Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

12 Bruker og pårørende Det mangler systematisk bruk av tilbakemeldinger fra brukere og pårørende i utvikling og forbedring av tjenestene. Brukerundersøkelser er ikke gjennomført de siste 10 år. Råd for funksjonshemmede og Bystyret har bedt om at brukerundersøkelse gjennomføres i flere tjenesteområder. I medvirkningsmøter er fleksible tjeneste tilpasset den enkeltes behov, løftet fremt som noe av det viktigste i utvikling av tjenestene. Oppfølging av pårørende er et område som ikke er bra nok, spesielt er pårørende til rusavhengige en gruppe som «forsvinner» litt. Digitalisering og velferdsteknologi Den teknologiske utviklingen har tatt fart. Utviklingen går raskt og det er vanskelig å overskue hva som er situasjonen om få år. Ny teknologi er utprøvd og er tilgjengelig i markedet. I Bodø er velferdsteknologi tatt i bruk for å understøtte tjenestene (dokumentasjonssystem, nøkkelsystem, etc). Det prøves nå ut teknologi som gjør brukerne mer selvstendig (medisindispenser, digitalt tilsyn, GPS sporing). Implementering av nye arbeidsformer tar tid. Det er en utfordring å få satt av tid til opplæring, nye rutiner og etablering av ny praksis. Den digitale kompetansen blant brukergruppene er ulik. Ikke alle mestrer digitale verktøy, eller ønsker å ta disse i bruk. Det må tas hensyn til, spesielt i de nærmeste årene før teknologien er vanlig hos alle. Innbyggerne ønsker svar på hva som er lurt å installere i sine hjem? Hva skal kommunen bidra med? Dette er spørsmål som må avklares i den videre satsning på bruk av teknologi. Rekruttering av personell med nødvendig kompetanse Det er vanskelig å rekruttere personell med nødvendig kompetanse til både legetjenesten og pleieog omsorgstjenestene. Å gjøre det attraktivt å arbeide innen kommunehelsetjenesten i Bodø krever innsats fra hele kommunen. Samhandling Strukturelle og organisatoriske forhold som hjemmel for bruk av tvang, økonomiske rammer, avtaler med privatpraktiserende fastleger og fysioterapeuter, refusjonsordninger/takstsystem, journalsystem, lokalisering osv, er forhold som påvirker samhandling mellom aktørene innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt mellom kommunen og eksterne samarbeidsparter. Det er krevende å få til god samhandling mellom tjenestenivåene når pasienten/brukeren har behov for «samtidig tjenesteyting». Her er det utfordringer både på individ- og systemnivå. Det er en særlig utfordring at det tar lang tid før unge med sammensatte problem får hjelp. Det er utfordrende å få til et godt nok samarbeid mellom hjemmetjenesten og fastlegene. Kvalitetsarbeid og ledelse Kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet krever tett og systematisk oppfølging. Omsorgtjenestene har høyt antall ansatte. Å ha rom og tid i hverdagen til å følge opp ansatte i en hverdag hvor krav utenfra ofte styrer hverdagen, er en utfordring for lederne. Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

13 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET HELSE- OG OMSORGSAVDELINGEN Bodø kommune tilbyr et mangfold av helse og omsorgstjenester hvor de fleste er vedtaksbetinget. Tjenestene tildeles ut fra en individuell vurdering. Tjenestene organisert i Helse- og omsorgsavdelingene omfatter hjemmetjenester, institusjonstjenester, miljøtjenester, rehabiliteringstjenester, fastlegeordningen, legevakta, fengselshelsetjenester, vaksinasjon, midlertidig bolig og boliger til vanskeligstilte, økonomiske virkemidler for boligetablering, opplysning, råd og veiledning, økonomisk sosialhjelp og andre tiltak som skal bidra til økt arbeidsinkludering og selvforsørgelse gjennom ordinært arbeid. Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

14 Tildelingskontoret Tildelingskontoret er «én dør inn» til tjenestetilbudet i Helse- og sosialavdelingen. Kontoret svarer på spørsmål, gir veiledning og tar imot søknader og fatter vedtak om helse- og omsorgstjenester. Kartlegging og utredning gjøres sammen med søker. Tildelingskontoret er kommunens koordinerende enhet. Hjemmetjenesten Hjemmetjenester gis til hjemmeboende og til beboere i bokollektiv/bofellesskap med døgnbemanning. Tjenestetilbudet omfatter hjemmesykepleie, hverdagsrehabilitering, praktisk bistand, trygghetsalarm og matombringing. Hjemmetjenester omfatter også oppfølgingstjenester til mennesker med psykiske eller rusrelaterte lidelser. Miljøtjenesten Miljøtjenester gis til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, som enten bor i bokollektiv/bofellesskap eller i egne leiligheter. Tjenestetilbudet omfatter praktisk bistand og oppfølging i bolig, aktivitetstilbud, avlastning i og utenfor hjemmet, støttekontakt og BPA. Aktivitetstilbud og dagsenter Aktivitetstilbud med vedtak gis til eldre, personer med utviklingshemming og personer med funksjonsnedsettelser i yrkesaktiv alder. Aktivitetstilbud uten vedtak tilbys i dagsenter for personer som sliter med psykiske problemer. I tillegg er det i noen bydeler møtested/aktivitetstilbud som i stor grad baseres på frivillig innsats. Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenester gis til brukere med omfattende/sammensatte bistandsbehov i aldersgruppen over 18 år. (Tjenester til barn og unge gis av kommunens Barne- og familieenhet). Tjenesten gis både til beboere i institusjon og til hjemmeboende. Tjenestetilbudet omfatter fysioterapi, ergoterapi, logopedtjenester, Frisklivssentral, Seniorhelse, hjelpemiddelformidling, hukommelsesteam og hørsels- og synskontakt. Institusjonstjenesten I sykehjem gis pleie, omsorg og behandling av pasienter som ikke kan motta tilsvarende tilbud i eget hjem. En del av plassene er forbeholdt øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD), utredning, kartlegging og palliativ behandling. Tjenestetilbudet gis i form av langtids-, korttids-, rehabiliterings- og avlastningsplasser. Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

15 Kjøkkentjenesten Kjøkkentjenesten produserer og leverer mat til kommunens sykehjem og middag til hjemmeboende. Helsetjenesten Helsekontoret har ansvar for organisering av fastlegeordningen herunder 2 kommunale legekontor, legetjenesten i sykehjem/helsestasjon/skolehelsetjeneste, legevakt, overgrepsmottak, fengselshelsetjenesten, vaksinasjon, psykologtjeneste til voksne, kommuneoverleger, smittevern. NAV Bodø Sosiale tjenester i NAV omhandler opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning, arbeidsrettede tiltak, sosialhjelp og midlertidig bolig. Tjenestene skal bidra til økt arbeidsinkludering og selvforsørgelse gjennom ordinært arbeid. Boligkontoret Boligkontoret forvalter, drifter og vedlikeholder kommunens utleieboliger. Kontoret har ansvaret for kjøp, salg og innleie av boliger til vanskeligstilte, samt forvaltning av Husbankens økonomiske virkemidler startlån og tilskudd til etablering og tilpasning. Frivilligsentral Bodø Frivilligsentral er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet - noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe. Krisesentertilbud Krisesenteret i Salten er et lavterskeltilbud for volds- og overgrepsutsatte mennesker og deres barn. Krisesenteret i Salten er et interkommunalt tilbud. Bolig NU Bolig NU er et midlertidig botilbud til bostedsløse personer Kommunedelplan for helse-, omsorgs-, og sosialtjenester - Kunnskapsgrunnlag oktober

16 Organisasjonskart Helse- og omsorgsavdelingen Linjeenhet Stabsenhet Områdeleder