Innkalling og saksliste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling og saksliste"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Innkalling og saksliste Fakultetsstyret Utvalg: Møtested: EAL H-125 Dato: Eventuelt forfall meldes snarest på e-post til espen.skjoldal@uis.no P36: Prosjekt 17-2 Saksansvarlig: Gro Ellen Mathisen, dekan Møtedag: Informasjonsansvarlig: Gro Ellen Mathisen, dekan FS SV 6/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste FS SV 7/17 Godkjenning av møtebok fra møte 26 september V./. Møtebok 26sept217 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner møtebok FS SV 8/17 Strategi for Det samfunnsvitenskapelige fakultet V./. Saksframlegg strategiutkast./. Utkast til strategi Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner at fremlagte forslag til strategiutkastet sendes på høring i enhetene i fakultetet med frist med eventuelle kommentarer i møtet. FS SV 9/17 Funksjonsperiode museums- og fakultetsstyrer O./. Funksjonsperiode skriv fra UiS direktør Forslag til vedtak: Direktørens skriv om styrenes funksjonstid tas til orientering. FS SV 1/17 Opptaksrapport SV-Fakultet O./. Opptaksrapport 217/218, bakgrunn for saken./. Opptaksrapport 217/218 SV Fakultet Forslag til vedtak: Styret tar opptaksrapporten til orientering Eventuelt

2 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Stavanger, Ingebjørg Folgerø Styreleder Gro Ellen Mathisen Dekan Saksbehandler: Espen von Osten Skjoldal Seniorrådgiver

3 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtebok Fakultetsstyret Utvalg: Møtested: EAL H-125 Dato: Følgende faste medlemmer møtte: - Ingebjørg S. Folgerø - Gudleik Grimstad - Eva Hærem - Ingvil Førland Hellstrand - Åse Helene Bakkevig Dagsland - Øystein Hatteland - Kristine Gilje - Henrik Steen Kristiansen - Anne Marie Lund Følgende medlemmer hadde meldt forfall: - Nora Shaban, vara studentrepr. - Mia Celine Dammen, vara studentrepr. - Mirjam Brigitte Haidler, vara tekn.adm. Følgende varamedlemmer møtte: - Truls Nordahl - Monica Velde Viste Fra styresekretariatet møtte: - Gro Ellen Mathisen - Lone Litlehamar - Espen von Osten Skjoldal Møtet ble ledet av styreleder Ingebjørg Folgerø P36: Prosjekt 17-2 Saksansvarlig: Gro Ellen Mathisen, dekan Møtedag: Informasjonsansvarlig: Gro Ellen Mathisen, dekan FS SV 1/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste FS SV 2/17 Mandat Saksframlegg av /. Notat av fra universitetsdirektøren, vedlegg 1./. Stillingsbeskrivelse for dekan, vedlegg 2./. Oversikt faglig organisering ved UiS, vedlegg 3./. Styresak, intern faglig organisering ved UiS, vedlegg 4 Dekan orienterte om mandat, roller. O Det ble presisert at man representerer fakultetet som helhet i styret, ikke egen gruppe, eget institutt eller lignende.

4 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Spørsmål om økonomi og budsjett: Budsjettansvaret ligger hos dekan, og følger linjen. Det vil allikevel være naturlig at fakultetsstyret har oppfølgingsansvar i forhold til strategier osv. Spørsmål om fakultetsstyrets rolle i forhold til instituttrådene: Ingen direkte kobling, men strategien vil være førende for rådene. Instituttrådene er rådgivere for instituttleder. Økonomisk ramme for fakultetet vil være totalt rundt 155 mill. kr. for neste år. Mye vil være bundet i lønn, slik at prioriteringer og/eller å skaffe eksterne midler kan bli nødvendig. Vedtak: Fakultetsstyret tar mandat til etterretning, med de kommentarer som kom i møtet. Fakultetsstyret ber om å få framlagt en regelmessig rapportering angående økonomi, samt en sak før sommeren der fakultetsstyret vurderer den nye styreformen med tanke på tilbakemelding til UiS styre. FS SV 3/17 Reglement V./. Saksframlegg av /. Forslag til reglement Del 1: Mandat, sammensetning og ledelse: Under «Målsetting og ansvar» - «han har» i siste avsnitt endres til «hun/han har». Del 2: Møtereglement: 4 Øverst på side 4: Fakultetsstyret velger ikke leder universitetsstyret velger leder (ekstern). Første setning blir derfor feil og utgår. Fakultetsstyret velger selv nestleder og det var enighet i møtet at også denne skal være ekstern. Gudleik Grimstad ble valgt til nestleder og møteleder i styreleders fravær. Spørsmål om hvem som og hvordan man fremmer saker: Saker kan fremmes av institutt, instituttledere osv., men det er ønskelig at saker fremmes på forhånd slik at de kan vurderes for behandling og evt forberedes. Saker kan allikevel fremmes og eventuelt vedtas over bordet i henhold til reglementet. 7 Viktig at alle vurderer egen habilitet. Inhabilitet kan ikke brukes for å slippe å ta en vanskelig avgjørelse. Spørsmål om habilitet skal tas opp i/med styret. 11 Man kan ikke stemme blankt i andre saker enn valg. 12 Er man uenig i et vedtak, er man ansvarlig for å gi uttrykk for det. 13 Protokolltilførsel skal skrives og leses opp i løpet av møtet. Styreleder oppfordret til at man tar det opp om man opplever at reglementet eller praksis ikke fungerer. Vedtak: Reglement for fakultetsstyret ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet vedtas, med de presiseringer som ble gjort i møtet. Gudleik Grimstad ble valgt som nestleder.

5 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet FS SV 4/17 Strategi for det samfunnsvitenskapelige fakultet./. Saksframlegg av /. Mandat for arbeidsgruppene SV-strategi , vedlegg 1./. Innspill fra ledergruppen til SV strategi, vedlegg 2./. Tidsplan for strategiprosess SV sept, vedlegg 3./. Vedtatt strategi for UiS , vedlegg 4 Dekan innledet om arbeidet med ny strategi. Ledergruppen har hatt arbeidsseminar og har deretter spilt inn forslag til inspirasjon til arbeidsgruppene (vedlagt møtepapirene). Det er satt i gang arbeidsgrupper, en for hvert institutt + Nettverk for kjønnsforskning. Arbeidsgruppene er instituttvise, men skal sammen med fakultetsledelsen bidra til å skape en fakultetsstrategi. Har kontakt med eksterne aktører, men har ikke laget egen gruppe med eksterne representanter. StOr har blitt bedt om å finne studenter som kunne bli med i strategiprosessen. Presenteres bredt, i allmøte, personalmøte og endelig forslag til strategi vil også bli sendt på høring internt. Dekan redegjorde i forhold til studieportefølje. Fakultetsdirektør gikk igjennom tidsplanen. Vedtak: Fakultetsstyret tar saken til orientering med de innspill og kommentarer som kom i møtet. Kommentarer og innspill er oppsummert i eget notat (se vedlegg). FS SV 5/17 Stadfesting av møteplan /. Møteplan Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner møteplan med følgende endring: Møtet 27 februar flyttes til 2 februar. Eventuelt

6 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Stavanger, Ingebjørg Folgerø Styreleder Gro Ellen Mathisen Dekan Saksbehandler: Espen von Osten Skjoldal Seniorrådgiver

7 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Vedlegg til sak FS SV 4/17 Strategi Oppsummering av innspill og kommentarer Kommentarer: - Vanskelig for mange å engasjere seg har vært mange prosesser på én gang en viss trøtthet i organisasjonen. Det betyr ikke at ansatte er uinteressert. - Strategi er mer enn et dokument strategi er også det løpende arbeidet, praksis. - Viktig at strategidokumentet oppfattes som et styringsverktøy for midlene vi disponerer og at det vil ha stor betydning også på instituttnivå. - Vanskelig å «selge inn» det å prioritere å jobbe med strategi. Vanskelig å få til «dybdediskusjonene» på instituttnivå. Styret oppfordret alle ansattrepresentanter til å stimulere til interesse og medvirkning på egen arbeidsplass. Tidslinjen bør fremlegges i et tydeligere format for alle involverte for å sikre forståelse. Det ble stilt spørsmål i forhold til om det er institusjonalisert å ha kontakt med eksterne eller om dette er opp til det enkelte institutt: - Dette vil variere, men alle instituttene har i ulik grad jevnlig kontakt med eksterne aktører. - Styret vurderte det som positivt med god involvering/ekstern kontakt fra de ansattes side (alt som foregår i «det små»), men det ble diskutert om ikke eksterne burde vært tydeligere dratt inn. Både universitetet og fakultetet kan bli flinkere til å dra inn eksterne og å la dem spille en aktiv rolle. - Dette er spesielt viktig for å sikre at ikke UiS sine studier og samfunnets behov går hver sin veg. Styret ber om at fakultetet ser på muligheter for jevnlige større arenaer/dialogflater for hvert institutt hvor et bredt utvalg av interessenter får anledning til å diskutere framtidige forventede behov, muligheter og retning. Styret aksepterte at man ikke har ekstern arbeidsgruppe som del av denne strategiprosessen. Ledergruppens innspilldokument: Tema for faglige (tematiske) satsingsområder: I punkt «2. Velferd og samfunn»: Føye til «og annet likeverd» etter «kjønnsbalanse». Styret presiserte viktigheten av å vektlegge samarbeid både på tvers av institutter og overfor andre fakultet ved UiS. Styret presiserte viktigheten av å gripe fatt i konsekvenser og strategiske aspekter ved økende digital utvikling / automatisering / robotisering med tanke på store kommende endringer for arbeidsplasser og kompetansebehov. Viktig å se på hva som forener oss med andre og ikke bare særegenhet burde balanseres bedre i innledningen.

8 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Angående tverrfaglig satsinger her forutsetter styret at en ikke finner opp alt på nytt og at en bruker andres erfaringer. Øvrige kommentarer: - Viktig å synliggjøre betydningen av bærekraftighet. - Kunne vært større fokus på formidling. - Mange karrieredager som er fragmenterte ønsker en større samlet karrieredag. - Utdanning: Være tydeligere i innledningen hva som er grunnlag for analysen av behovene. Angående å tilby framtidsrettede studier tiltaksforslagene burde vært kraftigere, tydeligere. Til punkt «Tilby studier som forbereder studentene på deltakelse i et internasjonalt»: Prøve å få til et tettere samarbeid også med de miljøene der en har et utenlandsk arbeidsliv lokalt. Viktig å jobbe på tvers i hele UiS om tiltakene, særlig digitaliseringsprosjekter. Forskning: - «SV- fakultetet skal være arbeidslivets foretrukne FoU- partner»: Uklart hva vi skal være best i forhold til. «Arbeidslivet» veldig upresist. Forslag fra styret om å endre fra foretrukne til attraktiv. «SV- fakultetet skal bli ledende på kunstnerisk virksomhet»: Være tydeligere på at det handler om TV-produksjon mm. Samfunnsengasjement: Kommentarer: - Bra at «stakeholder»analyse planlegges gjennomført. - Fint at samarbeid med ECIU er tatt med og er tydelig. Organisasjon og ressurser: Kommentarer: - Veldig bra at samarbeid med andre enheter/institutter ved UiS er fremhevet. «Når det er billigere å engasjere eksterne enn å samarbeide internt er vi på ville veger.» - En utfordring å arbeide på tvers vi er adskilte enheter og det er lett å få fokus på egen enhet. Ved budsjettmessige konsekvenser, vil det lett foregå lokal tenkning. - Vektlegge betydningen av at ulike interesser og kompetanse blant faglig tilsatte bør gjenspeiles i individuell oppfølging og mulighet for ulike arbeidsplaner og oppgaveinnhold. - Det kunne vært vektlagt et tydeligere og mer aktivt samarbeid og team-opplevelse mellom de faglige og de administrative.

9 Styret nye SV- fakultetet Møteplan : 26. september 14. november 12. desember 218: 16. januar (med forbehold) 2. februar 27. mars (med forbehold) 24. april 29. mai (med forbehold) (25. september) (3. oktober) (27. november) Møtetid: Møtested: UiS, Ellen og Aksel Lunds hus, møterom H-125

10 UNIVERSITETET I STAVANGER DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Lokalt hovedavtaleutvalg Fakultetsstyret FSHA 3/17 FS SV 8/17 STRATEGI 22 FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET ANDRE UTKAST Det vises til sak FS 4/17 der fakultetsstyret behandlet første utkast til strategi. I etterkant av styrets vedtak er det avholdt et seminar med alle arbeidsgruppene ved fakultetet, og det har vært gjennomført orienteringsmøte i forbindelse med fagdagen for det nye SV-fakultetet. På instituttene har utkastet vært diskutert i personalet ved flere anledninger slik at det skal ha vært mulig for den enkelte ansatte å sette seg inn i forslaget og å gi innspill til arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene hadde frist til 15. oktober med å sende sine innstillinger til dekanen. Innspillene er bearbeidet til 2. utkast som nå forelegges lokalt hovedavtaleutvalg til drøfting og fakultetsstyret til behandling Det legges opp til en kort høringsrunde i enhetene i etterkant av styrets behandling, med frist Endelig strategi legges frem til behandling i fakultetsstyrets møte Det legges opp til et allmøte den der strategien presenteres. Det er presentert et sett med måleparametre til slutt i dokumentet. Disse er fastsatt av styret for institusjonen som fakultetets mål for perioden, og de er justert for å ta høyde for flyttingen av samfunnssikkerhetsmiljøet til TN-fakultetet. Det gjenstår et arbeid med å gjennomgå disse målene og vurdere styrken i de tiltakene det enkelte institutt må sette inn for at fakultetet skal kunne nå de oppsatte målene. Umiddelbart synes det per i dag å være størst utfordringer knyttet til internasjonal utveksling i studiene og ekstern finansiering. Dette er kjente utfordringer. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner at fremlagte forslag til strategiutkastet sendes på høring i enhetene i fakultetet med frist med eventuelle kommentarer i møtet: (refereres) Stavanger, Gro Ellen Mathisen Dekan Lone Litlehamar Fakultetsdirektør

11

12 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi Utkast til hovedavtaleutvalg og fakultetsstyre 13. og 14. november

13 UiS Strategi Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter ska samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet o innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengi kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens

14 mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlinge skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, 4

15 formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. 4

16 Det samfunnsvitenskapelige fakultet SV-fakultetet vil bidra til å løse samfunnsutfordringene gjennom kritisk refleksjon og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Vi vektlegger rollen som en konstruktiv og uavhengig utforsker og utfordrer. Vi vil ha en anvendt profil i våre utdanninger, vår forskning og kunstneriske virksomhet. SV-fakultetet er opptatt av ansvarlighet, rettferdighet, ytringsfrihet og verdighet på alle nivåer i samfunnet. Perspektiver knyttet til internasjonalt og tverrfaglig samarbeid, bærekraftig utvikling, digitalisering og ny teknologi ligger til grunn for vår virksomhet. SV-fakultetet har vært gjennom en endringsprosess der sentrale områder (Institutt for helse, Handelshøgskolen ved UiS og samfunnssikkerhetsutdanningen) er skilt ut fra fakultetet. I løpet av perioden vil vi bygge opp en fornyet faglig profil og skape en felles kultur med fokus på samarbeid på tvers. SV-fakultetets visjon er: «SV ved UiS utforsker og utfordrer systemer, individ og samfunn og samhandlingen mellom disse. Vår undervisning, forskning og formidling har høyt faglig nivå og preges av selvstendighet og nytenkning. SV ved UiS kjennetegnes av godt samspill med studenter, arbeidsliv og øvrig samfunnsliv.» Faglige (tematiske) satsningsområder ved SV: Ansvarlig lederskap: Arbeidslivet er preget av økt kompleksitet og raskere tempo. Eksempler på dette er globalisering og digitalisering, energi- og miljøutfordringer, større mangfold og behov for omstilling i form av effektivisering og innovasjon. SV-fakultetet vil utfordre og utforske organisasjon og lederskap i det nye arbeidslivet. Vi vil utvikle kunnskap som kan bidra til å fremme god helse, engasjement, likestilling, produktivitet og innovasjon hos individ og grupper i arbeidslivet. Ansvarlig lederskap handler også om å forvalte verdier og naturressurser på bærekraftig vis. SV-fakultetet vil rette en spesiell oppmerksomhet mot ledelse i offentlig sektor. Velferd og Samfunn: En viktig samfunnsoppgave er å øke arbeidsstyrken ved at folk arbeider lenger og at tidlig uførhet og frafall fra skole og arbeid reduseres. SV-fakultetet vil bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for arbeidsinkludering. Satsningsområdet omfatter utforskning og utvikling av innovative og brukerrettede velferdstjenester og virkemidler som ivaretar befolkningens behov i alle faser i livet og på alle samfunnsnivå. Vi vil utforske muligheter og utfordringer knyttet til ny velferdsteknologi. Satsningsområdet adresserer årsaker til ulikhet og hvordan globalisering, migrasjon og teknologisk utvikling setter nye krav til organisering av samfunnet. Miljøansvar og bærekraftig utvikling: Vår største samfunnsutfordring er å ivareta klima og miljø på kloden og sørge for økt bærekraft i den økonomiske og sosiale utviklingen. SV-fakultetet vil imøtekomme omstillingsbehovene ved å bidra til utvikling av mer bærekraftige løsninger i samfunns- og arbeidsliv. Satsningsområdet inkluderer studier av kulturelle, politiske og sosiale premisser for omstillingsevne, klimautfordringer 5

17 sett i relasjon til fattigdom, migrasjon og sosial (u)rettferdighet og næringsvirksomhet samt relasjonen mellom menneske og teknologi. Fremtidens vertskap : Et vertskap er den eller de som har et ansvar for gjester, brukere eller kunder. Vertskap handler om møtet mellom mennesker i en profesjonell eller privat kontekst og kan forstås som en holdning og atferd som påvirker gjester og tjenestemottakere. Globalisering medfører økt mobilitet av mennesker, varer, tjenester og bedrifter og påvirker vertskapsrollen. Teknologiutvikling påvirker også vertskapsrollen på mange vis. SV-fakultetet vil bidra til å forstå og utvikle vertskapsfenomenet innenfor privat og offentlig arbeidsliv og innenfor opplevelsesøkonomi. BILDER Utvikling av studieportefølje: SV-fakultetet har en vekststrategi og vil de neste årene utvikle seg langs tre akser: 1. Øke antall studieplasser på eksisterende studier Vi vil jobbe for å øke antall studieplasser på de områdene der samfunnet har særlig behov for kompetent arbeidskraft i fremtiden. 2. Bygge om/videreutvikle/utvide/utrede masterstudier Vi vil gjennomgå masterstudiene med tanke på tematisk utvidelse for å nå en større målgruppe og for å gi studentene en bredere kunnskap som er relevant i mange arbeidssituasjoner. Vi vil utrede muligheter for å utvikle 5-årige løp. 3. Utvikle nye studier Vi vil utvikle nye studier der vi ser det er et behov i samfunns- og næringsliv og der det kan passe inn med vår kompetanse, forskning og øvrige studieportefølje. I perioden er det aktuelt å utrede muligheter for å bygge opp studier innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi og kommunikasjon samt bachelor i vernepleie. Tverrgående satsningsområder I løpet av tidsperioden vil SV-fakultetet prioritere noen utvalgte mål innen virksomhetsområdene utdanning, forskning, samfunnsengasjement og organisasjon og ressurser. Våre mål er utarbeidet med utgangspunkt i UiS sin strategi, Kunnskapsdepartementets utviklingsavtale med UiS samt Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. 6

18 Utdanning Overordnet mål: SV-fakultetet skal levere samfunnsvitenskapelige studier av høy kvalitet og tilpasset framtidens arbeidsliv SV skal videreutvikle utdanningskvaliteten i perioden fram til 22. Vi vil utvikle en kvalitets- og delekultur for kunnskap og kompetanse som omfatter både ansatte og studenter. Studentene skal oppnå et godt læringsutbytte gjennom varierte undervisningsformer, bruk av digitale verktøy og med økt fokus på studentaktiv læring. Gjennom studiene skal studentene også stimuleres til kritisk tenkning, samfunnsengasjement og nyskaping. SV-fakultetet skal utdanne kandidater med høy kompetanse som er attraktive i et internasjonalt og digitalt arbeidsmarked i stadig endring. Alle studenter ved SV skal oppfordres til å dra på utveksling. For ansatte vil SV innføre UiS sin meritterende ordning for undervisning. Mål Tilby relevante utdanninger innen fakultets satsingsområder Tilby studentene undervisning av høy pedagogisk kvalitet Tilby framtidsrettede studier med relevans for et arbeids- og samfunnsliv i endring Tilby studier som forbereder studentene på deltakelse i et internasjonalt arbeids- og samfunnsliv Tiltak Sørge for faglig sterk studieprogramledelse for gjennomgang av studieprogrammenes helhet, innhold og relevans Sterkere kobling mellom undervisning og forskning Styrke samarbeid om emner og undervisning på tvers av fag og institutter Øke innslaget av studentaktiv læring i undervisningen Utvikle innovative undervisningsformer Styrke og utvikle bruken av digitale verktøy i undervisnings-, veilednings-, eksamens- og kommunikasjonsformer Styrke studentenes bruk av akademiske arbeidsformer Videreutvikle den undervisningsfaglige kompetansen hos ansatte Styrke den digitale og teknologiske kompetansen ved fakultetet Videreutvikle studieporteføljen også i samarbeid med arbeidslivet Stimulere studentene til prosjekter for økt nyskaping og samarbeid med omgivelsene Videreutvikle praksis i studietilbudene Økt involvering av (master)studenter i forsknings- og kunstneriske utviklingsprosjekter Gi studenter attraktive utvekslingsmuligheter Øke andelen utreisende studenter Øke tilbudet av relevante engelskspråklige emner i bachelor- og masterprogrammene 7

19 Utvikle samarbeid med aktører i arbeidslivet som har høy grad av internasjonalisering Lage utvekslingspakker for ut- og innreisende studenter i flere studieprogram ved å utnytte eksisterende nettverk Forskning: Overordnet mål: SV-fakultetet skal levere nyskapende, utfordrende og relevant forskning av høy kvalitet. Forskningen ved SV-fakultetet skal kjennetegnes ved å være nyskapende, slik at vi bidrar til verdiskapning, samfunnsutvikling og innovasjon sammen med våre nasjonale og internasjonale partnere. Det er også et overordnet mål, og i tråd med UiS visjon, at vår forskning skal utfordre eksisterende kunnskapsstrukturer, tankemønstre og institusjonaliserte sannheter. Kunnskapsutvikling betyr også å stille kritiske spørsmål ved det velkjente. Sist, men ikke minst skal vår forskning være relevant for samfunnet utenfor universitetet, enten det gjelder næringsliv, organisasjonsliv, offentlig forvaltning eller det enkelte individ. Som en forskningsmessig overbygning ligger en forventning og et mål om at høy kvalitet preger alle våre aktiviteter. Mål Tiltak Være en attraktiv FoU-partner Utvikle flere FoU-prosjekter i samarbeid med næringslivet Etablere flere arenaer for utvikling av forskningsideer og deling av forskningsresultater Jobbe for flere nærings-ph.d -er Øke andelen prosjekter sammen med partnere som NAV, barnevern, stat, kommuner og fylkeskommuner og det nye forskningsinstituttet på Vestlandet Utvikle solide prosjekter innen den offentlige ph.d.-ordningen sammen med våre partnere Jobbe for å utvikle hensiktsmessige måter å organisere forskningen på, med økt fokus på fleksible forskergrupper og nettverk. Levere forskning som på våre områder er Rekruttere flere forskere med av høy internasjonal klasse internasjonal erfaring og av høy akademisk kvalitet. Stimulere til økt utvekslingsgrad for både stipendiater, post.docs og faste vitenskapelig ansatte. Utnytte mulighetene en økende grad av digitalisering gir for samarbeid med internasjonale partnere 8

20 Utvikle flere prosjekter sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere. Formidle våre forskningsresultater i anerkjente kanaler, både nasjonalt og internasjonalt. Levere forskerutdanning av høy internasjonal klasse Bli ledende på kunstnerisk virksomhet innen våre prioriterte områder Rekruttere flere forskertalenter fra anerkjente nasjonale og internasjonale institusjoner. Utvikle et solid og pedagogisk forankret utviklingsprogram for ph.d.-veiledere. Tilby våre ph.d.-studenter og post,docs veiledere og mentorer med topp vitenskapelige og veiledningsmessige kvalifikasjoner. Tilrettelegge for kunstnerisk virksomhet som arbeidsform, og utvikle gode miljøer med produksjon av høy kvalitet. Samfunnsengasjement: Overordnet mål: SV-fakultetet skal være en relevant og synlig aktør i samfunns- og næringsliv. Samfunns- og næringsliv skal oppfatte SV-fakultet som en synlig og uavhengig aktør i samfunnsdebatten og en god faglig formidler. Vi vil bygge konstruktive relasjoner på regionalt-, nasjonalt- og internasjonalt nivå med særlig vekt på regionalt samfunns- og næringsliv. Vi vil bidra til å finne gode løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Mål Våre fagmiljøer og studenter skal være synlige i det offentlige rom og i samfunnsdebatten Være en aktiv medspiller i regionens strategiske utviklingsarbeid og bidra til regional fornyelse Utvikle samarbeid via European Consortium of Innovative Universities (ECIU) Tiltak Oppfordre våre ansatte og studenter til forskningsformidling og deltakelse i samfunnsdebatten Forbedre profilering av våre fagfolk og våre fagområder via hjemmesider og sosiale media Gjennomføre en «stakeholderanalyse» for å identifisere de arenaer vi bør delta i. Invitere oss inn i relevante fora Utvikle tettere nettverk med ECIU for ansatte og ledere 9

21 Organisasjon og ressurser: Overordnet mål: SV-fakultetet skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon SV-fakultetet skal være kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytenkning, engasjement og gjensidig respekt Mål Utvikle kultur preget av samarbeid for å oppnå best mulig faglige resultater Kontinuerlig utvikle den pedagogiske kompetansen til det faglige personalet Tiltak Etablere og utvikle en modell for intern budsjettfordeling som fremmer samarbeid omkring undervisning og forskning mellom instituttene. Etablere arbeidsplaner som støtter og gir muligheter for samarbeid på tvers mellom enhetene. Tilby et bredt spekter av kurstilbud både på pedagogiske metoder og digitale verktøy Utrede insentivordninger for god undervisning (et eksempel kan være deltakelse ved internasjonalt attraktive kurs på Berkeley). Legge økt vekt på pedagogisk kompetanse i ansettelsesprosesser. Utvikle forskningen ved fakultetet Tilby kompetansegivende tiltak som fremmer forskning og prosjektetablering samt fremmer publisering Opprettholde ordninger som muliggjør forskningstermin Fortsette med «artikkelstipend for studenter» for publisering av særskilt gode masteroppgaver Rekruttere ansatte med høy kompetanse Planlegge langsiktig for ettervekst som følge av naturlig avgang. Praktisere aktive lete- og søkeprosesser nasjonalt og internasjonalt ved rekruttering av nyansatte. Vektlegge internasjonal erfaring hos våre ansatte Stimulere til gjesteopphold og utveksling for våre ansatte ved universitet utenfor Norge Forvente at deler av forskningstermin gjennomføres ved universitet utenfor Norge Istandsette flere av våre ansatte til å kunne undervise på engelsk Være en inkluderende arbeidsplass Aktivt fremme et inkluderende arbeidsmiljø som tar hensyn til kjønn, seksualitet, religion, etnisitet og funksjonsnivå. 1

22 Ha en effektiv og tidsriktig administrasjon Utvikle og videreføre effektive administrative løsninger med god kvalitet som er lett tilgjengelige for studenter og fagpersonale. Bidra aktivt i digitaliseringsprosjekter ved UiS Sikre effektivt samarbeid mellom vitenskapelig- og administrativt ansatte Ha et hensiktsmessig fysisk læringsmiljø for studentene Sikre tilstrekkelig antall arbeidsplasser for enkeltstudenter og grupper Måleparametre: UIS SV Måleparameter 216 MÅL MÅL 22 Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student 43,5 45, 43,3 45, Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 7,5 % 2, % 6,6 % 25, % 2,6 2,6 2,8 2,8 45,1 % 5, % 47,5 % 5, % 47,6 % 5, % 56,2 % 6, % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFFstilling (UFF = undervisnings, formidling og forskning) Bidrags-, oppdrags, og annen eksternfinansiert aktivitet som andel av 2,1 % 25, % 4,3 % 1, % statlige inntekter Antall publiseringspoeng per UFF-stilling,94 1,2,49 1 Andel publikasjoner på nivå 2 (%) 2,5 % 23,5 % 16,4 % 18 % Andel vitenskapelig publisering med minst en internasjonal medforfatter (%) Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 1 vitenskapelige årsverk 39 % 42 %,74 1,1,44,8 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 67,2 % 75, % 73,2 % 76, % Andel kvinner i professorstillinger 26,1 % 29, % 21,4 % 3, % Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway)

23 12

24

25 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Sak: 17/644-2 Dato: Opptaksrapport, studieåret 217/218 Bakgrunn for saken: Fakultetet innførte i 29 opptaksrapportering som en del av årshjulet i den studieadministrative kalenderen. Formålet med opptaksrapporten er å fremskaffe statistikk som kan danne best mulig faktagrunnlag å fatte beslutninger på. Foruten å gjengi statistikk over søkertall, primærsøkere pr. studieplass og akseptprosent i et femårig perspektiv, inkluderer rapporten data som er mindre tilgjengelige. Følgende spørsmål undersøkes: - Hvor stor andel av våre kullstudenter rekrutteres fra nærområdet kontra andre regioner (gjelder alle våre studieprogrammer) - Hvordan er kjønnsbalansen i studentkullet (gjelder alle våre studieprogrammer) - Hva er aldersmedian i studentkullet (gjelder alle våre master- og videreutdanninger) - Hvilket fagområde har kullstudenten sin grunnutdanning innenfor (gjelder alle våre master- og videreutdanninger) - Hvor stor andel av studentkullet har tatt sin grunnutdanning ved UiS (gjelder alle våre master- og videreutdanninger) - Hvor stor andel av studentkullet kommer direkte fra fullført bachelorgrad. Gro Ellen Mathisen dekan Lone Litlehamar fakultetsdirektør Saksbehandler: Knut Sommerseth Lie, tlf.: Side 1/1

26 217/218 Opptaksrapport Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I STAVANGER

27 INNHOLD 1 INNLEDNING OPPTAKSTALL 217 UiS Oversikt over studieprogram, høsten Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Fakultet for utøvende kunstfag Samfunnsvitenskapelig fakultet Det helsevitenskapelige fakultet Handelshøgskolen ved UiS Teknisk-naturvitenskapelig fakultet OPPTAKSDATA 217 oversikter Grunnutdanninger Antall søkere totalt Antall primærsøkere Primærsøkere pr. studieplass (PPS) Opptaksgrenser 217 (v/ suppleringsopptak) Kjønnsfordeling i studiekull 217 (i prosent) Andel studenter i kull 217 med bostedsadresse i Rogaland på søknadstidspunkt (i prosent) Masterprogrammer og videreutdanninger Antall søkere totalt Antall primærsøkere Primærsøkere per studieplass (PPS) Poenggrenser prosentandel Kvinner i studiekull 216 (i prosent)

28 3.2.6 Prosentandel studenter i kull 217 med bostedsadresse i Rogaland på søknadstidspunkt Prosentandel studenter i kull 217 med grunnutdanning fra UiS/HiS Prosentandel studenter i kull 217 som kommer direkte fra bachelorgrad Gjennomsnittsalder i studentkull OPPTAKSTALL FRA ENHETENE HANDELSHØGSKOLEN VED UiS Økonomi og administrasjon, bachelor Regnskap og revisjon, bachelor Rettsvitenskap, bachelor Økonomi og administrasjon, 5-årig master Økonomi og administrasjon, 2-årig master Regnskap og revisjon, master DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sykepleie, bachelor Helsevitenskap, master Rus- og psykisk helsarbeid, heltid og deltid, master Anestesisykepleie, master i spesialsykepleie Intensivsykepleie, master i sykepleie Operasjonssykepleie, master i sykepleie Helsesøsterfag, master INSTITUTT FOR MEDIE- OG SAMFUNNSFAG Sosiologi, årsstudium Fjernsyns- og multimedieproduksjon, bachelor Journalistikk, bachelor Statsvitenskap, bachelor Sosiologi, bachelor Endringsledelse, master Samfunnssikkerhet, master

29 4.3.9 Dokumentarproduksjon INSTITUTT FOR SOSIALFAG Barnevern, bachelor Sosialt arbeid, bachelor Sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master Nordic master in social work and welfare NORSK HOTELLHØGSKOLE Restaurantledelse, årsstudium Reiselivsledelse, bachelor Hotelledelse, bachelor Hotelledelse y-vei, bachelor Internasjonal serviceledelse, master (International Hospitality Management) OPPTAK TIL ENKELTEMNER OVERSIKT PR. enhet Opptak til enkeltemner, VÅREN Opptak til enkeltemner, HØSTEN

30 1 INNLEDNING Formålet med rapporten SV-fakultetet innførte i 29 opptaksrapportering som en del av årshjulet i den studieadministrative kalenderen. Opptaksrapporten vil normalt foreligge senest i november hvert år, og formålet er å fremskaffe statistikk som kan danne et best mulig faktagrunnlag å fatte beslutninger på. Foruten å fremstille søkertall, primærsøkere pr. studieplass og akseptprosent i et flerårig perspektiv, inkluderer rapporten data som er mindre tilgjengelige. Følgende spørsmål undersøkes: Hvor stor andel av våre kullstudenter rekrutteres fra nærområdet kontra andre regioner Hvordan er kjønnsbalansen i studentkullet Hva er aldersmedian i studentkullet Hvilket fagområde har kullstudenten sin grunnutdanning innenfor Hvor stor andel av studentkullet har tatt sin grunnutdanning ved UiS Hvor stor andel av studentkullet kommer direkte fra fullført bachelorgrad Rapportens struktur I kapittel 2 gjengis søkertallene for hele UiS, slik at SV-fakultetets tall kan ses i sammenheng med tallene ved de andre enhetene. I kapittel 3 gis det oversikter som sammenlikner spørsmålene våre mellom fakultetets studieprogrammer, henholdsvis på lavere og høyere utdanningsnivå. I kapittel 4 fremstilles så opptakstallene våre for hvert spesifikt studieprogram, sortert etter enhetstilhørighet. I kapittel 5 gis det en oversikt over hvor mange studenter som har blitt tatt opp som enkeltemnestudenter. Fotnoter er benyttet der det er anmerkninger til tallene, men utover dette gis det ingen kommentarer, da tallene i stor grad er selvforklarende. Momentene som fremstilles i rapporten er som følger: Søkertall: Viser utviklingen i søkertall over tid, både totalt og primærsøkere. Måltall: Viser antall opptaksplasser fastsatt av styret. PPS: Viser antall primærsøkere pr studieplass. Dette er en til dels misvisende indikator, ettersom måltallet for flertallet av våre studier har fluktuert over tid. PPS sier heller ikke noe om hvorvidt søkerne er kvalifiserte. Likevel er dette en mye benyttet indikator innen høyere utdanning, og derfor inkludert i denne rapporten. 4

31 Tilbud og aksept: Viser hvor mange tilbud som har blitt sendt ut, hvor mange som har takket ja, og hvor mange som møtte til semesterstart og innfridde semesteravgiften. Akseptprosent: Viser hvor stor andel av dem som fikk tilbud om studieplass som møtte til semesterstart og innfridde semesteravgiften. Opptaksgrense: Poengsummen til den lavest rangerte søkeren. Dersom alle kvalifiserte søkere fikk tilbud er opptaksgrensen lik null. Kjønnsbalansen i kull: Gjelder alle studieprogrammer. Viser prosentvis fordeling av kvinner og menn. Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt: Gjelder alle studieprogrammer. Inndelt i 5 kategorier: Rogaland - sørfylket og nordfylket, våre tradisjonelle nedslagsfelt i nabofylkene Hordaland og Agder, samt restkategorien «øvrige». Aldersmedian i kull: Gjelder masterstudier. Ikke beregnet for grunnstudiene, da det forventes at aldersmedian for disse vil være rundt 2 år. Kullstudentens utdanningsbakgrunn: Gjelder masterstudier og videreutdanninger. Viser hvilket fagområde kullstudenten har avlagt sin grunnutdanning innenfor. Kullstudentens utdanningssted: Gjelder masterstudier og videreutdanninger. Viser hvor stor andel av kullstudentene som har avlagt sin bachelorgrad, cand. mag.-grad eller profesjonsstudium ved UiS/HiS. Andel studenter i kull som kommer direkte fra bachelorgrad: Gjelder kun masterstudier. Ikke relevant for videreutdanninger, da søkere som kommer direkte fra bachelorgrad ikke er kvalifisert for opptak til disse. Begrensninger og forbehold Opptaket til våre grunnstudier går gjennom Samordna opptak, og følgelig er disse dataene hentet derfra. Opptaket til våre masterstudier og videreutdanninger behandles lokalt, og vi har følgelig større tilgang til flere data på disse studiene. Avslutningsvis må det tas et generelt forbehold om at det kan være feil i foreliggende statistikk. Det er imidlertid ikke grunn til å anta at det er snakk om store avvik. Ullandhaug, Saksbehandler: Knut Sommerseth Lie 5

32 2 OPPTAKSTALL 217 UIS OVERSIKT OVER STUDIEPROGRAM, HØSTEN 217 Opptaksplasser Søkere totalt 1. prio Tilbud Jasvar Reg Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Fakultet for utøvende kunstfag Det samfunnsvitenskapelig fakultet Det helsevitenskapelige fakultet Handelshøgskolen ved UiS Teknisk-naturvitenskapelig fakultet UiS totalt: FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA Opptaksplasser Søkere 1. prio Tilbud Jasvar Registrert Bachelor i historie Bachelor i engelsk språk og litteratur *Bachelor i nordisk språk og litteratur Bachelor i kroppsøving/idrett Lektor trinn Lektor realfag trinn Grunnskolelærerutdanning *Grunnskolelærerutdanning 1.-7, deltid Grunnskolelærerutdanning 5.-1, matematikk Grunnskolelærerutdanning 5.-1, norsk Bachelor i barnehagelærerutdanning Bachelor barnehagelærerutdanning, deltid Årsstudium engelsk Årsstudium historie Årsstudium nordisk Årsstudium religionsstudier Årsstudium kroppsøving/idrett *Årsstudium i drama Tabellen i dette kapittelet er hentet fra oversikt utarbeidet av Enhet for studentservice, Universitetet i Stavanger. Opptak til 2.året i idrett, 2.året i sosiologi er ikke med i statistikken. 6

33 Årsstudium i kunst og håndtverk NOMSA, Norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter PPU Master i utd.vit.,spesialped.,heltid og deltid *Master i utd.vit., pedagogikk, heltid *Master i utd.vit.,matematikkdid.,heltid og deltid *Master i utd.vit., idrett, heltid *Master i utd.vit., norskdidaktikk, heltid og deltid Master i barnehagevitensk., deltid *Master i nordisk og lesevitenskap, heltid og deltid Master i Literacy Studies, heltid og *deltid Master in Literacy Studies, internasjonalt opptak Master i historiedidaktikk, heltid og *deltid European Master in Migration and International Relations Historie fordypn (3sp over et år) Engelsk fordypn (3sp over et år) Nordisk fordypn (3sp over et år) Religionsstudier fordypn (3sp over et år) Småbarnsped, veksler med barnehageped Barnehageped., nettbasert Sum: FAKULTET FOR UTØVENDE KUNSTFAG Opptaksplasser Søkere Tilbud Ja-svar Registrert Bachelor i utøvende musikk 4-årig Bachelor i dans Master i utøvende musikk PPU i skapende og utøvende kunstfag Årsstudium diverse Sum:

34 2.1.3 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Opptaksplasser Søkere 1. prio Tilbud Registrert Hotelledelse, y-veien Bachelor i hotelledelse Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i barnevern Bachelor i sosialt arbeid Bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon Bachelor i journalistikk Bachelor i sosiologi Bachelor i statsvitenskap Årsstudium i sosiologi Årsstudium i restaurantledelse Master in International Hospitality Management Master in International Hospitality Management, internasjonalt opptak Master i endringsledelse Master i samfunnssikkerhet Master in Energy, Environment and Society Master in Energy, Environment and Society, internasjonalt opptak Master i dokumentarproduksjon Master i sosialt arbeid og sosialpedagogikk European Master in Social Work with Families and Children Nordic Master in Social Work and Welfare Tverrfaglig veiledning Sum: DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET 8 Jasvar Opptaksplasser Søkere 1. prio Tilbud Jasvar Registrert Bachelor i sykepleie Master i helsevitenskap Master i rus og psykisk helsearbeid, heltid Master i rus og psykisk helsearbeid, deltid Kreftsykepleie Master in Pre-hospital critical care, deltid Master i spesialsykepleie, anestesisykepleie Master i spesialsykepleie, intensivsykepleie Master i spesialsykepleie, operasjonssykepleie Master i helsesøsterfag, deltid Desentralisert master i helsesøsterfag, deltid

35 Sum: HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Opptaksplasser Søkere 1. prio Tilbud Registrert Bachelor i rettsvitenskap Bachelor i revisjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjon Økonomi- og administrasjon, 5-årig masterløp Master i økonomi, anvendt finans Master i økonomi, økonomisk analyse Master in B.A, Strategy and Management Master in B.A, Strategy and Management, internasjonalt opptak Master in B.A, Business Innovation Master in B.A, Business innovation, internasjonalt opptak Master i regnskap og revisjon Sum: TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Søkere 1. prio Tilbud Jasvar Opptaksplasser Jasvar Registrert Realfagskurs Forkurs for ingeniørutdanning Master i teknologi (3 sp): Industriell økonomi, petroleumsteknologi Industriell økonomi, kjemi og miljø, elektro, data, bygg, maskin Informasjonsteknologi Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Byplanlegging Konstruksjoner og materialer Bachelor i ingeniørfag: Elektro, y-veien Elektro Bygg Data *Kjemi og miljø *Maskin *Petroleumsteknologi *Petroleumsgeologi Realfagsstudier Bachelor i biologisk kjemi

36 Bachelor i matematikk og fysikk Matematikk, årsstudium Master i teknologi(12 sp): Automatisering og signalbehandling Computer Science Computer Science int.opptak Industriell økonomi Risk Management Risk Management, int.oppt Samfunnssikkerhet Byplanlegging Konstruksjoner og materialer, maskinkonstruksjon Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorekonstruksjon Marin and Subsea Technology Marin and Subsea Technology, int.oppt Industrial Asset Management Industrial Asset Management, int.oppt Msc in Environmental Monitoring and Nature Management in the Northern Oil and Gas Producing Regions Environmental technology Environmental technology int. opptak Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering, int.opptak Petroleum Engineering, Resevoir Engineering Petroleum Engineering, Resevoir Engineering int.opptak Petroleum Engineering, Well Engineering Petroleum Engineering, Well Engineering int. opptak Petroleum Geoscienses Engeneering Petroleum Geoscienses Engeneering int opptak Master i realfag (12 sp) Biological Chemistry Biological Chemistry int.opptak Mathematics and Physics Mathematics and Physics, int.opptak Sum:

37 2.2 Prosentvis fordeling mellom fakultetene 1 % 9 % 26,1 25,5 24,7 25,6 8 % 7 % 6 % 24,4 5 % 4 % 3 % 49,4 2 % 1 % 32,5 31, ,2 5,2 % 1. prio søkere, prio søkere, prio søkere, prio søkere, 216 SV TEKNAT HUM Figur 1: Prosentvis fordeling mellom fakultet av antall primærsøkere, årene % 9 % 31 3,2 8 % 34,2 34,9 7 % 6 % 26,1 25,8 5 % 25, % 3 % 2 % 42,9 44 4, % % Registrert, 213 Registrert, 214 Registrert, 215 Registrert, 216 SV TEKNAT HUM Figur 1.1 Prosentvis fordeling mellom fakultet av antall registrerte studenter, årene

38 SV TEKNAT HUM PPS ,53 3,26 2,1 PPS ,29 5,2 2,21 PPS ,44 4,25 2,26 PPS ,55 4,4 2,26 Figur 2: Gjennomsnittlig antall primærsøkere per studieplass ved det enkelte fakultet, HUM SV TEKNAT Akseptprosent ,7 54,7 68,9 Akseptprosent ,2 53,1 58,5 Akseptprosent ,2 5,9 58,7 Akseptprosent ,9 51,7 53,2 Figur 3: Gjennomsnittlig akseptprosent (antall registrerte studenter etter 15. september delt på antall tilbud) per fakultet,

39 3 OPPTAKSDATA 217 OVERSIKTER 3.1 Grunnutdanninger ANTALL SØKERE TOTALT ANTALL PRIMÆRSØKERE

40 3.1.3 PRIMÆRSØKERE PR. STUDIEPLASS (PPS) ,7 5 4,98 4, ,72 3,42 3,14 3,1 2,9 2,88 3 2,68 2,6 2,47 2 1,68 1,46 1,57 Merk: Opptak til bachelor i hotelledelse y-vei gikk ikke gjennom via samordna opptak OPPTAKSGRENSER 217 (V/ SUPPLERINGSOPPTAK) Ordinær kvote Førstegangsvitnemål ,3 5,8 49,8 47,8 48,8 46,7 46,7 46,6 42,5 42,4 41,3 38, ,9 43,7 42,5 41,9 39,1 4,7 38,8 39,4 4,4 39,2 35,4 36,9 33,4 39,

41 3.1.5 KJØNNSFORDELING I STUDIEKULL 217 (I PROSENT) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 18,8 2,3 27,1 28,6 31,2 31,8 34,7 45,8 47,2 48,9 81,2 79,7 72,9 71,4 68,8 68,2 65,3 54,2 52,8 52,1 55,6 57,1 58,1 62,1 44,4 42,9 41,9 37,9 Kvinner Menn ANDEL STUDENTER I KULL 217 MED BOSTEDSADRESSE I ROGALAND PÅ SØKNADSTIDSPUNKT (I PROSENT) ,5 78,4 77,8 71,9 7 69,7 68,4 68,2 65,5 56, ,4 48,5 45,6 41,6 15

42 3.2 Masterprogrammer og videreutdanninger ANTALL SØKERE TOTALT Den mørke kolonnen viser både kvalifiserte og ikke-kvalifiserte søkere. Den lyse kolonnen viser bare kvalifiserte søkere ANTALL PRIMÆRSØKERE Den mørke kolonnen viser både kvalifiserte og ikke-kvalifiserte søkere. Den lyse kolonnen viser bare kvalifiserte søkere. 16

43 3.2.3 PRIMÆRSØKERE PER STUDIEPLASS (PPS) ,3 14,96 9,38 8,32 7,2 7 8,52 7 5,45 5 4,9 4,9 4,53 4,45 4,23 4,15 5,93 5,84 1,9 2,3 3,9 2,94 2,15 4,3 3,73 3,45 2,73 3,19 2,3 1,6 1,5 1,2 1,5 1,1 1,43 1,6 Forklaring: Forholdstallet mellom alle primærsøkere og antall studieplasser per studium er vist i de mørke kolonnene. Forholdstallet mellom kvalifiserte primærsøkere og antall studieplasser per studium er vist i de lyse kolonnene POENGGRENSER 217 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 4,1 3,78 3,5 3,31 3,19 3,12 3,7 3,4 2,95 2,92 2,83 2,75 2,62 2,4 alle alle alle alle alle 17

44 I rangeringen av søkere til mastergradsstudiene kan det gis inntil 5,4 poeng totalt, med følgende unntak: søkere til master i samfunnssikkerhet og master i regnskap og revisjon kan gis inntil 5,6 poeng, søkere til master i sykepleie kan gis inntil 5,5 poeng. Ved desentralisert opptak til master i helsesøsterfag var det ulike poenggrenser for hver kommune; poenggrensen i figuren over er uavhengig av kvoter. Ved opptak til strategi og ledelse, innovasjon, energi, miljø og samfunn og internasjonal serviceledelse er det kun oppgitt poenggrensen til lokalt opptak PROSENTANDEL KVINNER I STUDIEKULL 216 (I PROSENT) Kvinner Menn 5 9,4 2 23,8 27,3 38,7 4,4 44, ,6 8 76,2 72,7 61,3 59,6 55,6 18

45 3.2.6 PROSENTANDEL STUDENTER I KULL 217 MED BOSTEDSADRESSE I ROGALAND PÅ SØKNADSTIDSPUNKT , ,4 82, ,5 62, PROSENTANDEL STUDENTER I KULL 217 MED GRUNNUTDANNING FRA UIS/HIS , ,3 45,1 41,6 4,4 33,3 33,3 28,6 22,1 8,2 19

46 3.2.8 PROSENTANDEL STUDENTER I KULL 217 SOM KOMMER DIREKTE FRA BACHELORGRAD ,2 52, ,2 33,3 31,7 31,4 27, , GJENNOMSNITTSALDER I STUDENTKULL 217 Gjennomsnittsalder ,2 39,4 33,7 33,5 3, ,6 28,5 27,6 27 2

47 4 OPPTAKSTALL FRA ENHETENE 4.1 HANDELSHØGSKOLEN VED UiS Høsten 217 var det opptak til følgende studieprogrammer ved instituttet: Økonomi og administrasjon, bachelor Regnskap og revisjon, bachelor Rettsvitenskap, bachelor Økonomi og administrasjon, 5-årig master Økonomi og administrasjon, 2-årig master Regnskap og revisjon, 2-årig master ØKONOMI OG ADMINISTRASJON, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år økonomi og administrasjon, bachelor 21

48 Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år økonomi og administrasjon, bachelor PPS 4,5 3,94 3,91 3,69 3,14 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år økonomi og administrasjon, bachelor Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år økonomi og administrasjon, bachelor. 22

49 Akseptprosent 51 5,7 49,3 5,5 55,7 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år økonomi og administrasjon, bachelor Ordinær kvote 49,6 49,1 48,3 47,1 46,7 Førstegangskvote 44,6 43,6 44,1 42,7 42,5 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år økonomi og administrasjon, bachelor % 5 % 1 % Menn (i %) 33,3 43,7 51, ,1 Kvinner (i %) 66,7 56,3 48, ,9 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) økonomi og administrasjon, bachelor 23

50 Rogaland - sørfylket 6,1 74, ,5 69 Rogaland - nordfylket 8 2,7 3,4 5,9 2,9 Agder 4,3 1,4 7,5 3,3 4,6 Hordaland 5,8 2 4,8 7,9 6,3 Øvrige 21,7 19,1 18,4 18,4 17,2 Rogaland - sørfylket Rogaland - nordfylket Agder Hordaland Øvrige Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) økonomi og administrasjon, bachelor 24

51 4.1.2 REGNSKAP OG REVISJON, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år regnskap og revisjon, bachelor Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år regnskap og revisjon, bachelor 25

52 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 PPS 2,38 2,2 3,62 3,8 3,1 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år regnskap og revisjon, bachelor Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år regnskap og revisjon, bachelor Aksept i % 58,1 56,1 48,9 51,2 42,3 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år regnskap og revisjon, bachelor 26

53 Ordinær kvote 47,4 46,1 48,8 49,6 49,8 Primærkvote 41, 39,7 4,8 39,3 38,4 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år regnskap og revisjon, bachelor % 5 % 1 % Menn (i %) 36,2 47,7 35,3 36,9 48,9 Kvinner (i %) 63,8 52,3 64,7 63,1 51,1 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) regnskap og revisjon, bachelor 27

54 Rogaland - sørfylket 78,9 7,1 82,3 72,3 66,7 Rogaland - nordfylket 7 3 6,5 1,5 11,1 Agder 1,8 1,5 2,2 Hordaland 3,5 1,5 8,1 6,2 4,4 Øvrige 8,8 23,9 3,2 2 15,6 Rogaland - sørfylket Rogaland - nordfylket Agder Hordaland Øvrige Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) regnskap og revisjon, bachelor 28

55 4.1.3 RETTSVITENSKAP, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall rettsvitenskap, bachelor Måltall Figur 2: Måltall - rettsvitenskap, bachelor PPS 6,17 5,33 5,2 5,36 3,72 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass - rettsvitenskap, bachelor 29

56 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept - rettsvitenskap, bachelor Aksept i % 5 55,8 49,1 47,3 45,3 Figur 5: Akseptprosent - rettsvitenskap, bachelor Ordinær kvote 52,6 54,5 53,6 53,1 53,3 Førstevitn. kvote 46,7 47,5 48,2 47,9 47,8 Figur 6: Opptaksgrense - rettsvitenskap, bachelor 3

57 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 28,8 59,3 26,7 45,3 29,4 Kvinner (i %) 71,2 4,7 73,3 54,7 7,6 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull (i prosent) rettsvitenskap, bachelor % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Rogaland - sørfylket 55,9 56,3 49,1 52,8 55,2 Rogaland - nordfylket 3,4 3,1 3,6 7,6 1,5 Agder 1,7 3,1 5,7 6 Hordaland 18,6 12,5 2 11,3 14,9 Øvrige 2, ,3 22,6 22,4 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) rettsvitenskap, bachelor 31

58 4.1.4 ØKONOMI OG ADMINISTRASJON, 5-ÅRIG MASTER Totalt prioritet Figur 1: Søkertall økonomi og administrasjon, 5-årig master Måltall Figur 2: Måltall - økonomi og administrasjon, 5-årig master PPS 4,43 4,57 5 4,33 5,7 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass - økonomi og administrasjon, 5-årig master 32

59 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept - økonomi og administrasjon, 5-årig master Aksept i % 4,5 42, ,6 2,2 Figur 5: Akseptprosent - økonomi og administrasjon, 5-årig master 54, 53, 52, 51, 5, 49, 48, 47, 46, Ordinær kvote 51, 5,5 52,7 53,1 5,8 Primærkvote 48,7 48,9 5,1 49,3 48,8 Figur 6: Opptaksgrense - økonomi og administrasjon, 5-årig master 33

60 % 5 % 1 % Menn (i%) 48,4 44,4 5 82,1 65,2 Kvinner (i %) 51,6 55,6 5 17,9 34,8 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull (i prosent) økonomi og administrasjon, 5-årig master % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Rogaland - sørfylket 29 39,4 62,5 58,6 56 Rogaland - nordfylket 3,2 3 3,1 1,3 Agder 12,9 12,1 12,5 6,9 4 Hordaland 19,4 3 6,9 8 Øvrige 35,5 42,4 21,9 17,2 32 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) økonomi og administrasjon, 5- årig master 34

61 4.1.5 ØKONOMI OG ADMINISTRASJON, 2-ÅRIG MASTER Totalt prioritet Figur 1: Søkertall økonomi og administrasjon, 2-årig master. Fra 216 er totaltall lik antall søkere, både ved lokalt og internasjonalt opptak, som hadde søkt på minst én av spesialiseringene uavhengig av prioritet. Førsteprioritetstall fra 216 er lik antall søkere som hadde en av spesialiseringene som førsteprioritet. Business innovation (internasj) Strategy and mgt (internasj) Innovasjon Strategi og ledelse Økonomisk analyse Anvendt finans Anvendt finans Økonomisk analyse Strategi og ledelse Innovasjon Strategy and mgt (internasj) Business innovation (internasj) Primærsøkere Primærsøkere Figur 1.1: Primærsøkertall fra 216 og 217 fordelt på spesialiseringer og kvote. 35

62 Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år økonomi og administrasjon, 2-årig master PPS 5,75 5,56 5,5 6,34 8,34 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år økonomi og administrasjon, 2-årig master. PPS fra 216 = summen av primærsøkere til alle søknadsalternativene delt på årets måltall Anvendt finans Økonomisk analyse Strategi og ledelse Innovasjon Strategy and mgt (intl) Business innovation (intl) Strategi og ledelse (begge opptak) Innovasjon (begge opptak) PPS 216 4,6 4,59 9,93 2,87 11,73 7,67 1,83 5,27 PPS 217 4,47 4,45 1, , ,4 7 Figur 3.1: Primærsøker pr. studieplass for hver spesialisering og kvote. De to siste kolonnene viser PPS for spesialiseringene strategi og ledelse og innovasjon hvor lokal og internasjonal opptakskvote er slått sammen. 36

63 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år økonomi og administrasjon, 2-årig master. Fra 213 har det blitt sendt betingede tilbud til et antall søkere i perioden mai/juni. Antallet tilbudstakere som har blitt kvalifisert er lagt til det totale antall tilbud for hvert år Aksept i % 54,1 61,7 43,6 42,2 36,2 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år økonomi og administrasjon, 2-årig master 37

64 3,4 3,3 3,2 3,1 3 2,9 2,8 2,7 2, Opptakspoeng 2,85 2,92 3,27 3,16 3,18 Figur 6: Opptaksgrense økonomi og administrasjon, 2-årig master 3,25 3,2 3,15 3,1 3,5 3 2,95 2,9 2,85 2,8 3,22 3,16 3,14 3 3,19 3,12 3,4 2,92 2,75 Poenggrense 216 Poenggrense 217 Anvendt finans Strategi og ledelse (lokalt) Økonomisk analyse Innovasjon (lokalt) Figur 6.1: Poenggrenser for hver enkelt spesialisering ved opptaket fra 216. Det internasjonale opptaket har ikke rangert søkerne etter poengsum. 38

65 % 5 % 1 % Menn (i %) 39,3 47,1 51,2 44,4 52,9 Kvinner (i %) 6,7 52,9 48,8 55,6 47,1 Figur 7: Kjønnsfordeling siste 5 år (i prosent) økonomi og administrasjon, 2-årig master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 67,6 76, ,1 58,2 Rogaland - nordfylket 6,5 3,1 1,5 4,5 Agder 3,7 1,8 2,1 1,6 3 Hordaland 6,5 1,6 1,4 4,8 4,5 Øvrige 15,7 11,5 1, Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) økonomi og administrasjon, 2-årig master Aldersmedian (i år) Figur 9: Aldersmedian i kull siste 5 år økonomi og administrasjon, 2-årig master 39

66 Ikke direkte fra bachelorgrad % 5 % 1 % 24,8 33,6 38,5 43,9 44,8 Direkte fra bachelorgrad 75,2 66,4 61,5 56,1 55,2 Figur 1: Andel studenter i kull som kommer rett fra bachelorgrad siste 5 år (i prosent) økonomi og administrasjon, 2-årig master. Internasjonale søkere er unntatt. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Øvrige 2,8 8,9 6,3 4,8 22,1 Revisjonsfag 6,5 1,6 1,4 7,7 3,6 Hotell/reiseliv 3,7 5,3 1 4,8 1,4 Øk./adm ,2 82,3 82,7 72,9 Figur 11: Kullstudentens utdanningsbakgrunn siste 5 år økonomi og administrasjon, 2-årig master 4

67 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % UiS/HiS 59,3 49,6 4,6 31,7 22,1 BI 9, ,3 3,1 26,4 Andre utd.inst. i Norge 3,6 22,1 2,8 14,6 15 Utenlandske utd.inst.,8 5,3 6,25 23,6 36,4 Figur 12: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) siste 5 år (i prosent) økonomi og administrasjon, 2-årig master 41

68 4.1.6 REGNSKAP OG REVISJON, MASTER Totalt prioritet Figur 1: Søkertall regnskap og revisjon, master Måltall Figur 2: Måltall regnskap og revisjon, master 1 9,5 9 8,5 8 7, PPS 9,68 8,28 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass regnskap og revisjon, master 42

69 Tilbud Ja-svar 5 5 Møtt Figur 4: Tilbud og aksept regnskap og revisjon, master. Fra 216 har det blitt sendt betingede tilbud til et antall søkere i perioden mai/juni. Antallet tilbudstakere som har blitt kvalifisert er lagt til det totale antall tilbud for hvert år Aksept i % 56,6 4,6 Figur 5: Akseptprosent regnskap og revisjon, master 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3, Konkurransepoeng 3,78 3,5 Figur 6: Opptaksgrense regnskap og revisjon, master 43

70 % 5 % 1 % Menn (i %) 23,8 39 Kvinner (i %) 76,2 61 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull (i prosent) regnskap og revisjon, master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 82,9 67,5 Rogaland - nordfylket 7,5 Agder 2,4 2,5 Hordaland 2,4 1 Øvrige 12,2 12,5 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) regnskap og revisjon, master 27, , , Aldersmedian (i år) Figur 9: Aldersmedian i kull regnskap og revisjon, master 44

71 Ikke direkte fra bachelorgrad % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % ,5 68,3 Direkte fra bachelorgrad 4,5 31,7 Figur 1: Andel studenter i kull som kommer rett fra bachelorgrad (i prosent) regnskap og revisjon, master 41,9 63,4 48,8 2,3 7 7, Øk./adm. 41,9 63,4 Revisjonsfag 48,8 29,3 Hotell/reiseliv 2,3 Øvrige 7 7,3 29,3 Figur 11: Kullstudentens utdanningsbakgrunn regnskap og revisjon, master 45

72 61,9 46,3 16,7 26,8 11,9 22 9,5 4, UiS/HiS 61,9 46,3 Andre utd.inst. i Norge 16,7 26,8 BI 11,9 22 Utenlandske utd.inst. 9,5 4,9 Figur 12: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) siste 5 år (i prosent) regnskap og revisjon, 2- årig master 46

73 4.2 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Høsten 217 var det opptak til følgende studieprogrammer ved instituttet: Sykepleie, bachelor Helsevitenskap selvvalgt fordypning, master Rus- og psykisk helsearbeid, heltid og deltid, master Spesialsykepleie, spesialisering i anestesisykepleie, master Spesialsykepleie, spesialisering i intensivsykepleie, master Spesialsykepleie, spesialisering i operasjonssykepleie, master Helsesøsterfag, deltid, master, ordinært og desentralisert opptak Følgende studieprogrammer var det ikke opptak til i 216, og disse vil følgelig ikke bli omtalt i denne rapporten: Helsesøster, videreutdanning Helsevitenskap, master, spesialiseringer innen psykisk helsearbeid, rusproblematikk og eldres helse SYKEPLEIE, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år sykepleie, bachelor 47

74 Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år sykepleie, bachelor 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 PPS 2,1 2,24 2,69 3,15 3,42 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år sykepleie, bachelor 48

75 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år sykepleie, bachelor. Merk at antall registrerte studenter på kullet medio september 217 var 38, pga. flere studenter med utsatt studieprogresjon. Omtrent kullstørrelse medio september 216 var på 312 studenter Aksept i % 61,5 69,3 65,9 66,7 65,8 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år sykepleie, bachelor 49

76 Ordinær kvote 39,8 4, ,2 46,6 1. gangskvote 35,8 36,7 39,2 39,3 41,3 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år sykepleie, bachelor % 5 % 1 % Menn (i %) 12,2 11,8 9,9 11,7 12,7 Kvinner (i %) 87,8 88,2 9,1 88,3 87,3 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) sykepleie, bachelor 5

77 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Agder 6,5 7 5,8 7,4 6,3 Hordaland 6,1 8,9 6,2 8 9,2 Rogaland - nordfylket 7 3,9 6,2 6 5,7 Rogaland - sørfylket 63 59,1 65,4 65,6 64,3 Øvrige 17,4 21,1 16, ,5 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) - sykepleie, bachelor 51

78 4.2.2 HELSEVITENSKAP, MASTER Mastergraden i helsevitenskap hadde kun opptak til én spesialisering i 216, selvvalgt fordypning. Dette forsetter i 217, og man har nå droppet å ha med navnet på den gamle spesialiseringsretningen som del av tittelen på programmet. Sammenlignet med tidligere år bærer tallene med andre ord preg av at opptaksplassene i år ikke er fordelt på flere spesialiseringer, og at søkergruppen kun har hatt ett søknadsalternativ ved master i helsevitenskap Totalt prioritet Figur 5: Søkertall siste 5 år helsevitenskap, master Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år helsevitenskap, master 52

79 PPS 2,48 3,2 1,75 1,57 1,4 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år helsevitenskap, master Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år helsevitenskap, master Aksept i % 39,3 45,1 47,1 43,5 27,3 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år helsevitenskap, master 53

80 1,8,6,4,2 Konkurransepoeng Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år helsevitenskap, master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 1 14,3 9,4 9,4 4,8 Kvinner (i %) 9 85,7 9,6 9,6 95,2 Figur 7: Kjønnsfordeling siste 5 år (i prosent) helsevitenskap, master 54

81 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket ,4 Rogaland - nordfylket Agder 5 2 Hordaland 9,1 Øvrige ,5 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) siste 5 år - helsevitenskap, master Aldersmedian (i år) Figur 9: Aldersmedian i kull siste 5 år helsevitenskap, master 55

82 % 5 % 1 % Ikke direkte fra bachelorgrad ,6 81 Direkte fra bachelorgrad ,4 19 Figur 1: Andel studenter i kull som kommer rett fra bachelorgrad, siste 5 år (i prosent) helsevitenskap, master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Øvrige 26, ,7 38,1 Sosialfag 24,5 9,5 Sykepleie 73, ,8 52,4 Figur 11: Kullstudentens utdanningsbakgrunn siste 5 år helsevitenskap, master 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % UiS/HiS ,4 44,9 28,6 Andre utd.inst. i Norge ,2 3,6 57,1 Utenlandske utd.inst ,4 24,5 9,5 Figur 12: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) siste 5 år helsevitenskap, master (prosent) 56

83 4.2.4 RUS- OG PSYKISK HELSARBEID, HELTID OG DELTID, MASTER Rusproblematikk og psykisk helsearbeid var spesialiseringer ved master i helsevitenskap i Den nye mastergraden i rus- og psykisk helsearbeid ligger nær de gamle spesialiseringene i fagområde og sammenliknes derfor med disse her Rusproblematikk, totalt Rusproblematikk, 1. prioritet Psykisk helsearbeid, totalt Psykisk helsearbeid, 1. prioritet Rus- og psykisk helsearbeid, heltid, totalt Rus- og psykisk helsearbeid, heltid, 1. prioritet Rus- og psykisk helsearbeid, deltid, totalt Rus- og psykisk helsearbeid, deltid, 1. prioritet Figur 1: Søkertall Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master Rusproblematikk Psykisk helsearbeid Rus- og psykisk helsearbeid, heltid Rus- og psykisk helsearbeid, deltid 15 2 Figur 2: Måltall - Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master 57

84 Rusproblematikk 2,7 1,8 1,5,9 Psykisk helsearbeid 5,1 3,6 1,5 2,3 3,7 Rus- og psykisk helsearbeid, heltid Rus- og psykisk helsearbeid, deltid 4,5 4,9 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass - Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master Ruspr: tilbud Ruspr: ja-svar Ruspr: Møtt Psyk: tilbud Psyk: ja-svar Psyk: tilbud Rus- og psyk, heltid: tilbud 66 Rus- og psyk, heltid: ja-svar 36 Rus- og psyk, heltid: møtt 27 Rus- og psyk, deltid: tilbud 46 Rus- og psyk, deltid: ja-svar 27 Rus- og psyk, deltid: møtt 24 Figur 4: Tilbud og aksept - Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master 58

85 Psykisk helsearbeid 41, ,3 45,5 36,1 Rusproblematikk 39,1 38,7 27,6 Rus- og psykisk h. heltid 4,9 Rus- og psykisk h. deltid 52,2 Figur 5: Akseptprosent - Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Rusproblematikk 2,92 Psykisk helsearbeid 3,25 Rus- og psykisk helse, heltid Rus- og psykisk helse, deltid 2,75 3,31 Figur 6: Opptaksgrense - Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master 59

86 ,5 66,6 72,7 8,8 87,5 88,9 84,2 88,9 94, Psykisk helse 94,1 88,9 84,2 62,5 8,8 Rusproblematikk 66,6 72,7 1 Rus- og psykisk helse, deltid 87,5 Rus- og psykisk helse, heltid 88,9 Figur 7: Kvinneandel i prosent - Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master Rus- og psykisk helse, deltid 79,2 Rus- og psykisk helse, heltid 66,7 Rusproblematikk 1 72,7 1 Psykisk helse 82,3 95,5 68,4 86,7 81 Figur 8a: Prosentandel av kullstudenter med adresse i Sør-Rogaland på søknadstidspunkt - Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master 6

87 Rogaland, nord Rogaland, sør Agder Hordaland Øvrige R&S, heltid 3,7 66,7 14,8 14,8 R&S deltid 16,7 79,2 4,2 R&S, heltid R&S deltid Figur 8b: Prosentandel av kullstudenter med adresser i ulike regioner på søknadstidspunkt i 217: Master i rus- og psykisk helsearbeid, heltid- og deltidsstudier Psykisk helsearbeid Rusproblematikk Rus- og psyk. heltid 24 Rus- og psyk. deltid 36 Figur 9: Aldersmedian i kull - Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master 61

88 R&P, deltid 8,3 R&P, heltid 51,9 Psykisk helsearbeid 26,1 23, Rusproblematikk 2 33,3 Figur 6: Andel studenter i kull som kommer rett fra bachelorgrad (i prosent) Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master 1 21,7 44,4 38,9 33,3 58,9 6 33,3 69,5 33,3 44,4 35,3 27,8 3 33,3 5,9 11,1 8,7 16,7 83,3 3,7 29, ,8 54, ,5 16,7 Øvrige Sosialfag Sykepleie Figur 11: Kullstudentens utdanningsbakgrunn Rusproblematikk, psykisk helsearbeid og rus- og psykisk helsearbeid, master 62

89 29,4 44,4 56,5 64, ,3 3 55,5 37,5 58,8 11,7 55,6 39,1 29,4 3 4,3 5,9 46,7 13,3 16, ,4 12,5 Utenlandske utd.inst. Andre utd.inst. i Norge UiS/HiS Figur 12: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) - helsevitenskap (psykisk helsearbeid), master 63

90 4.2.5 ANESTESISYKEPLEIE 2, MASTER I SPESIALSYKEPLEIE Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 opptak - anestesisykepleie, master i sykepleie Måltall Figur 2: Måltall siste 5 opptak - anestesisykepleie, master i sykepleie 2 I henhold til opptaksreglene, er det kun sykepleiere som er kvalifisert for opptak til dette studiet. Figuren Kullstudentens utdanningsbakgrunn er derfor utelatt. 3 Anestesisykepleie er f.o.m. høsten 214 et masterprogram, og har før dette vært en videreutdanning med opptak hvert halvannet år. 64

91 PPS 8,4 6 6,63 5,1 5,88 9,38 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 opptak - anestesisykepleie, master i sykepleie Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 opptak - anestesisykepleie, master i sykepleie Aksept i % 47,1 47,1 6 53,8 57,1 Figur 5: Akseptprosent siste 5 opptak - anestesisykepleie, master i sykepleie 65

92 5,5 5 4,5 4 3,5 3 Ordinær kvote 5,8 3,5 3,68 3,58 3,78 Søkere under 3 år 5,8 3,47 3,68 3,46 3,78 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 opptak anestesisykepleie, master i sykepleie. Høyest mulig poengsum før 214 var 12 opptakspoeng. F.o.m. 214 er maksimal poengsum 5,5 opptakspoeng (inkl. tilleggspoeng) % 5 % 1 % 212 Menn (i %) ,3 42,9 37,5 Kvinner (i %) ,7 57,1 62,5 Figur 7: Kjønnsfordeling siste 5 opptak (i prosent) anestesisykepleie, master i sykepleie 66

93 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Øvrige 22,2 Agder 12,5 Hordaland 25 12,5 11,1 Rogaland - nord 25 Rogaland - sør 75 87,5 66,7 1 62,5 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) siste 5 opptak anestesisykepleie, master i sykepleie Aldersmedian ,5 Figur 9: Aldersmedian i kull siste 5 opptak - anestesisykepleie, master i sykepleie % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Utenlandske utd.inst. 37,5 Andre utd.inst. i Norge 75 62,5 55,6 71,4 5 UiS/HiS 25 37,5 44,4 28,6 12,5 Figur 1: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) siste 5 opptak anestesisykepleie, master i sykepleie 67

94 4.2.6 INTENSIVSYKEPLEIE 4, MASTER I SYKEPLEIE Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 opptak - intensivsykepleie, master i sykepleie 2,5 2 19, , ,5 17 Måltall Figur 2: Måltall siste 5 opptak intensivsykepleie, master i sykepleie 4 I henhold til opptaksreglene, er det kun sykepleiere som er kvalifisert for opptak til dette studiet. Figuren Kullstudentens utdanningsbakgrunn er derfor utelatt. 5 Intensivsykepleie er f.o.m. høsten 214 et masterprogram, og har før dette vært en videreutdanning med opptak hvert halvannet år. 68

95 2 1,5 1,5 PPS 1 1,9 1,5 1,55 1,5 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 opptak - intensivsykepleie, master i sykepleie Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 opptak intensivsykepleie, master i sykepleie 69

96 Aksept i % 35,7 48,6 56,3 42,4 43,9 Figur 5: Akseptprosent siste 5 opptak intensivsykepleie, master i sykepleie 1,8,6,4,2 Ordinær kvote Søkere under 3 år Figur 6: Opptaksgrense siste 5 opptak - intensivsykepleie, master i sykepleie % 5 % 1 % Menn (i %) 18,2 25 5,6 7,1 27,8 Kvinner (i %) 81, ,4 92,9 72,2 Figur 7: Kjønnsfordeling siste 5 opptak (i prosent) intensivsykepleie, master i sykepleie 7

97 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Øvrige 5,6 Agder 11,1 8,3 5,6 Hordaland 11,1 Rogaland - nord 22,2 11,1 Rogaland - sør 77,8 91,7 72,2 1 83,3 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) siste 5 opptak intensivsykepleie, master i sykepleie Aldersmedian (i år) 28 28, Figur 9: Aldersmedian i kull siste 5 opptak - intensivsykepleie, videreutdanning % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Utenlandske utd.inst ,7 11,1 23,1 11,1 Andre utd.inst. i Norge 5 58,3 22,2 3,8 5 UiS/HiS ,7 46,2 38,9 Figur 1: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) siste 5 opptak intensivsykepleie, videreutdanning 71

98 4.2.7 OPERASJONSSYKEPLEIE 6, MASTER I SYKEPLEIE Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 opptak - operasjonssykepleie, master i sykepleie Måltall Figur 2: Måltall siste 5 opptak operasjonssykepleie, master i sykepleie 6 I henhold til opptaksreglene, er det kun sykepleiere som er kvalifisert for opptak til dette studiet. Figuren Kullstudentens utdanningsbakgrunn er derfor utelatt. 7 Operasjonssykepleie er f.o.m. høsten 214 et masterprogram, og har før dette vært en videreutdanning med opptak hvert halvannet år. 72

99 2,5 2 1,5 1,5 PPS 2 1,3 2,4 1,5 2,3 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 opptak - operasjonssykepleie, master i sykepleie Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 opptak operasjonssykepleie, master i sykepleie 73

100 Aksept i % 65 63,6 52,6 36,8 37,3 Figur 5: Akseptprosent siste 5 opptak operasjonssykepleie, master i sykepleie 1,8,6,4,2 Opptakspoeng Figur 6: Opptaksgrense siste 5 opptak operasjonssykepleie, master i sykepleie % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 1 28,6 1 Kvinner (i %) ,4 9 Figur 7: Kjønnsfordeling siste 5 opptak (i prosent) operasjonssykepleie, master i sykepleie 74

101 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Øvrige 8,3 16,7 1 Agder Hordaland 8,3 1 Rogaland - nord 14,3 Rogaland - sør 83,3 83,3 8 85,7 1 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) siste 5 opptak operasjonssykepleie, master i sykepleie Aldersmedian (i år) 37 37, ,5 Figur 9: Aldersmedian i kull siste 5 opptak - operasjonssykepleie, master i sykepleie % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Utenlandske utd.inst. 1 Andre utd.inst. i Norge 75 16,7 6 42,9 4 UiS/HiS 25 83,3 3 57,1 6 Figur 1: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) siste 5 opptak operasjonssykepleie, master i sykepleie 75

102 4.2.8 HELSESØSTERFAG, MASTER I år var det to opptak til den nyetablerte mastergraden i helsesøsterfag, deltid. Et ordinært og et desentralisert opptak. Det desentraliserte opptaket hadde som et kriterium at søkerne måtte være bosatt i eller ha et ansettelsesforhold i Lister-, Lindesnes- eller Setesdalsregionen. I denne rapporten sammenliknes opptakstall med opptakstall fra videreutdanningen som helsesøster, som hadde opptak annethvert år frem til og med Videreutd. Totalt Videreutd 1. prioritet Ordinær master, totalt 438 Ordinær master, 1. prioritet 374 Desentralisert, totalt 183 Desentralisert 1. prioritet 11 Figur 1: Søkertall siste 5 opptak videreutdanning helsesøster Mastergrad fra Desentralisert 26 Ordinært Figur 2: Måltall siste 5 opptak videreutdanning helsesøster Mastergrad fra

103 PPS, ordinært 12,3 12,8 11,9 14,2 15 PPS, desentralisert 4,2 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 opptak videreutdanning helsesøster Mastergrad fra desentrali sert Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 opptak videreutdanning helsesøster Mastergrad fra

104 Aksept i % 75,8 84,4 8,6 81,1 86,7 Aksept i %, desentralisert 69,7 Figur 5: Akseptprosent siste 5 opptak videreutdanning helsesøster Mastergrad fra Ordinær kvote 1 9,5 9,75 1,36 Kvote under 3 år 8,5 9,5 8,5 9,8 ordinært masteropptak 3,54 ordinært masteropptak - under 3 år 3,14 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 opptak videreutdanning helsesøster Regler for opptakspoeng ble endret i og med opptak til mastergrad fra 217. Alle studieplassene til desentralisert opptak ble kvotert for hver kommune i opptaket, og dermed blir det for mange poenggrenser å ta med i denne oversikten. 78

105 % 98 % 98 % 99 % 99 % 1 % 1 % Kvinner Menn 2 Figur 7: Kjønnsfordeling siste 5 opptak (i prosent) videreutdanning helsesøster Mastergrad, ordinært og desentralisert samlet fra % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Øvrige Agder 4 7,4 2 16,7 3,8 Hordaland 4 3,7 8 3,3 7,7 Rogaland - nord 16 14, ,7 11,5 Rogaland - sør ,3 76,9 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) siste 5 opptak - videreutdanning helsesøster Mastergrad fra 217. Desentralisert opptak er unntatt i denne sammenhengen: alle søkere er bosatt i Agder Aldersmedian (i år) ,5 37 Figur 9: Aldersmedian i kull siste 5 opptak videreutdanning helsesøster Mastergrad fra

106 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Utenlandske utd.inst ,3 4,1 Andre utd.inst. i Norge 8 59, ,3 87,8 UiS/HiS 4 4,7 6 33,3 8,2 Figur 1: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) siste 5 opptak videreutdanning helsesøster Mastergrad fra

107 4.3 INSTITUTT FOR MEDIE- OG SAMFUNNSFAG Høsten 217 var det opptak til følgende studieprogrammer ved instituttet: Sosiologi, årsstudium Fjernsyns- og multimedieproduksjon, bachelor Journalistikk, bachelor Statsvitenskap, bachelor Sosiologi, bachelor Endringsledelse, master Samfunnssikkerhet, master Energi, miljø og samfunn, master Dokumentarproduksjon, master SOSIOLOGI, ÅRSSTUDIUM Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år sosiologi, årsstudium 81

108 Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år sosiologi, årsstudium 3 2,5 2 1,5 1,5 PPS 1,75 1,53 2,12 2,73 2,9 Figur 3: PPS siste 5 år sosiologi, årsstudium Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år sosiologi, årsstudium 82

109 Aksept i % 48,8 52,7 52,6 5,4 44,5 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år sosiologi, årsstudium Ordinær kvote 37,2 39,9 45,2 44 Primærkvote 3,4 35,8 39,7 39,1 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år sosiologi, årsstudium % 5 % 1 % Menn (i %) 3,6 2,3 34,6 28,4 29,5 Kvinner (i %) 69,4 79,7 65,4 71,6 7,5 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) sosiologi, årsstudium 83

110 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 61,8 83,1 75,7 68,7 71,7 Rogaland - nordfylket 5,9 4,8 5,7 9 6,7 Agder 4,4 6 2,9 6 8,3 Hordaland 11,8 1,2 4,3 6 3,3 Øvrige 16,2 4,9 11,4 1,4 1 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) sosiologi, årsstudium 84

111 4.3.2 FJERNSYNS- OG MULTIMEDIEPRODUKSJON, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år fjernsyns- og multimedieproduksjon, bachelor Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år fjernsyns- og multimedieproduksjon, bachelor PPS 4,6 3,3 3,65 4,6 4 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år fjernsyns- og multimedieproduksjon, bachelor 85

112 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år fjernsyns- og multimedieproduksjon, bachelor Aksept i % 4 42,6 44,6 49,2 54,1 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år fjernsyns- og multimedieproduksjon, bachelor Ordinær kvote 48,4 43,4 43,4 44,7 43,7 Primærkvote 42,1 39,2 4 38,4 39,4 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år fjernsyns- og multimedieproduksjon, bachelor 86

113 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 52 53,8 6,6 5 57,6 Kvinner (i %) 48 46,2 39,4 5 42,4 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) fjernsyns- og multimedieproduksjon, bachelor % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 3, ,6 46,7 42,4 Rogaland - nordfylket 7,7 1,3 3,6 3,3 6,1 Agder 7,7 3,4 1,7 16,7 6,1 Hordaland 15,4 13,8 1,7 16,7 6,1 Øvrige 38,5 41,4 21,4 16,7 39,4 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) fjernsyns- og multimedieproduksjon, bachelor 87

114 4.3.3 JOURNALISTIKK, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år journalistikk, bachelor Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år journalistikk, bachelor PPS 3,32 3,4 2,96 2,72 2,88 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år journalistikk, bachelor 88

115 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år journalistikk, bachelor Aksept i % 46,9 3,7 24,5 36,9 33,7 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år journalistikk, bachelor Ordinær kvote 5,3 48,6 46, ,9 Primærkvote 46,8 44,8 44,8 4,8 39,2 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år journalistikk, bachelor 89

116 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 48,3 51, ,1 Kvinner (i %) 51,7 48, ,9 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 opptak (i prosent) journalistikk, bachelor % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 32,4 35,3 38,5 3 51,4 Rogaland - nordfylket 2,9 2,9 7,7 5 Agder 2,9 11,5 1 2,9 Hordaland 17,6 5,9 15,4 5 2,9 Øvrige 47,1 52,9 26,9 5 42,9 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 opptak (i prosent) journalistikk, bachelor 9

117 4.3.4 STATSVITENSKAP, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år statsvitenskap, bachelor Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år - statsvitenskap, bachelor 2,5 2 1,5 1,5 PPS 1,49 1,84 2,28 1,8 2,47 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år - statsvitenskap, bachelor 91

118 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år- statsvitenskap, bachelor Aksept i % 42,6 5 49,2 52,9 47,8 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år - statsvitenskap, bachelor Ordinær kvote 37,6 36, ,5 1. gangskvote 35,5 3,8 37,1 37,6 4,4 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år - statsvitenskap, bachelor 92

119 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 46,9 52,5 42,9 66,2 45,8 Kvinner (i %) 53,1 47,5 57,1 33,8 54,2 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull (i prosent), siste 5 år statsvitenskap, bachelor % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 61,8 61,9 65,1 64,9 64,3 Rogaland - nordfylket 5,5 4,8 9,5 5,4 Agder 5,5 3,2 3,2 1,4 3,6 Hordaland 7,3 3,2 1,6 1,4 5,4 Øvrige 2 31,7 25, ,4 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent), siste 5 år statsvitenskap, bachelor 93

120 4.3.5 SOSIOLOGI, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år sosiologi, bachelor Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år sosiologi, bachelor 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 PPS 1,7 1,71 1,51 1,65 1,46 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år sosiologi, bachelor 94

121 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år sosiologi, bachelor Aksept i % 49, ,5 49,2 51,4 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år sosiologi, bachelor Ordinær kvote 37, ,7 Primærkvote 33,2 34,7 35,4 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år sosiologi, bachelor 95

122 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 28,3 28,6 31,4 32,3 3,1 Kvinner (i %) 71,7 71,4 68,6 67,7 69,9 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) sosiologi, bachelor % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 73,7 83,5 81,1 7,7 73,9 Rogaland - nordfylket 4 1,7 2,2 6,5 7,6 Agder 1 5,2 1,1 4,3 2,2 Hordaland 7,1 3,5 2,2 3,3 2,2 Øvrige 14,1 6,1 13,3 15,2 14,1 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) sosiologi, bachelor 96

123 4.3.6 ENDRINGSLEDELSE, MASTER Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år endringsledelse, master Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år endringsledelse, master PPS 5,85 4,85 5,8 5,4 5,48 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år endringsledelse, master 97

124 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år endringsledelse, master. Antall tilbud i 217 er lik summen av ordinære tilbud i juli, i tillegg til tilbudstakere ved betinget tilbudsrunde i juni som ble kvalifisert for opptak Aksept i % 54,2 58,1 43,9 34,9 35,3 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år endringsledelse, master 3,6 3,4 3,2 3 2,8 2,6 Konkurransepoeng 3,38 3,42 3,47 3,8 2,95 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år endringsledelse, master 98

125 % 5 % 1 % Menn (i %) 17,4 27,3 11,9 31,8 25,5 Kvinner (i %) 82,6 72,7 88,1 68,2 74,5 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) endringsledelse, master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 74,5 74,1 61,1 77,8 68,9 Rogaland - nordfylket 5,9 5,6 2,2 11,1 Agder 5,9 5,2 2,2 2,2 Hordaland 3,9 5,2 5,6 4,4 4,4 Øvrige 9,8 15,5 27,8 13,3 13,3 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) endringsledelse, master Aldersmedian (i år) ,5 25 Figur 9: Aldersmedian i kull siste 5 år endringsledelse, master 99

126 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Ikke direkte fra bachelorgrad 6,4 51,7 36,1 52,3 63,8 Direkte fra bachelorgrad 39,6 48,3 63,9 47,7 36,2 Figur 1: Andel studenter i kull som kommer rett fra bachelorgrad, siste 5 år (i prosent) endringsledelse, master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Samfunnsfag 25 41,4 33,3 38,6 29,8 Helse- og sosialfag 29,2 27,6 19,4 13,6 8,5 Økonomifag 16,7 2, ,8 Øvrige 29,1 12,1 22,3 22,8 31,9 Figur 11: Kullstudentens utdanningsbakgrunn siste 5 år endringsledelse, master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Utenlandske utd.inst. 1,4 3,4 13,9 9,1 4,3 Andre høgsk. i Norge 31,3 37,9 36,1 38,6 4,4 Andre univ. i Norge 14,6 15,5 11,1 6,8 14,9 UiS/HiS 43,7 43,1 38,9 45,5 4,4 Figur 12: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) siste 5 år (i prosent) endringsledelse, master 1

127 4.3.7 SAMFUNNSSIKKERHET, MASTER Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år samfunnssikkerhet, master Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år samfunnssikkerhet, master 11

128 PPS 7,6 7,93 4,98 4,33 4,15 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år samfunnssikkerhet, master Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år samfunnssikkerhet, master. Fra 217 har det blitt sendt betingede tilbud til et antall søkere i perioden mai/juni. Antallet tilbudstakere som har blitt kvalifisert er lagt til det totale antall tilbud for året Aksept i % 46,3 66,2 45,5 48,6 37,9 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år - samfunnssikkerhet, master 12

129 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Konkurransepoeng 3,51 3,7 3,38 3,1 2,83 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år samfunnssikkerhet, master % 5 % 1 % Menn (i %) 22,5 27,5 26,5 27,3 46,9 Kvinner (i %) 77,5 72,5 73,5 72,7 53,1 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) samfunnssikkerhet, master 13

130 % 5 % 1 % Rogaland - sørfylket 65,9 56,3 7,2 72,2 6,7 Rogaland - nordfylket 2,4 2,1 2,1 5,6 3,3 Agder 2,4 4,2 2,1 1,9 1,6 Hordaland 9,8 2,1 8,5 1,9 6,6 Øvrige 19,5 35, ,5 27,9 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) samfunnssikkerhet, master Aldersmedian (i år) 28, Figur 9: Aldersmedian i kull siste 5 år samfunnssikkerhet, master 14

131 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Ikke direkte fra bachelorgrad 57,5 41,7 59,6 44,9 47,5 Direkte fra bachelorgrad 42,5 58,3 4,4 55,1 52,5 Figur 1: Andel studenter i kull som kommer rett fra bachelorgrad, siste 5 år (i prosent) samfunnssikkerhet, master % 5 % 1 % Samfunnsfag 37,5 58,3 31,9 53,1 52,5 Helse- og sosialfag 35 29,2 29,8 12,2 13,1 Sikkerhetsfag 7,5 2,1 1,6 18,4 11,5 Økonomifag 7,5 2,1 1,6 8,2 6,6 Øvrige 12,5 6,3 17,1 8,2 16,4 Figur 11: Kullstudentens utdanningsbakgrunn siste 5 år samfunnssikkerhet, master % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Utenlandske utd.inst. 1 2,1 6,4 2 4,9 Andre høgsk. i Norge ,8 28,6 19,7 Andre univ. i Norge 17,5 2,8 17 2,4 31,1 UiS/HiS 42,5 52,1 46, ,3 Figur 13: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) siste 5 år samfunnssikkerhet, master 15

132 4.3.8 Energi, miljø og samfunn, master Studiet hadde sitt første opptak i år. Flere av diagrammene sammenligner derfor studiet med mastergradene i samfunnssikkerhet og endringsledelse. Antall studieplasser var i 217 totalt 4, fordelt på 3 studieplasser via lokalt opptak og 1 studieplasser via internasjonalt opptak. Søkertall IMS Totalt 1. prioritet energi, miljø og samfunn (lokalt) energy, environment and society (intl) samfunnssikkerhet endringsledelse Opptaksgrenser ved IMS ,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 217 energi, miljø og samfunn 2,62 samfunnssikkerhet 2,83 endringsledelse 2,95 Merk: Poenggrenser er ved lokalt opptak, ikke internasjonalt. 16

133 Primærsøkere pr. studieplass energi, miljø og samfunn (lokalt) energy, environment and society endringsledelse samfunnssikkerhet 217 2,7 11,5 5,5 4, endringsledelse samfunnssikker het energi, miljø og samfunn (lokalt) energy, environment and society (intl) Tilbud Ja-svar Møtt

134 m-ees, lokalt opptak m-ees, intl opptak endringsledelse samfunnssikkerhet Akseptprosent 41, ,3 37,9 Prosentandel oppmøte blant tilbudstakere til mastergradene ved IMS. Kjønnsfordeling ved IMS 217 samfunnssikkerhet endringsledelse energi, miljø og samfunn % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Menn (i %) Kvinner (i %) 18

135 217 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % 217 Direkte fra bachelorgrad 33,3 Ikke direkte fra bachelorgrad 66,7 Andel av studentkull som avsluttet sin bachelorgrad samme år som de ble tatt opp på master i energi, samfunn og miljø. Gjelder kun lokale søkere. 217 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % 217 Samfunnsfag 38,9 Økonomifag 27,8 Mediefag 8,3 Øvrige 25 Prosentandel av kullstudenters fordypningsbakgrunn, kun lokale søkere. 217 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % 217 UiS 33,3 Andre norske læresteder 27,8 Utenlandske læresteder 38,9 Prosentandel av kullstudenters lærestedsbakgrunn for grunnutdanning, kun lokale søkere. 19

136 Søkers regiontilhørighet samfunnssikkerhet endringsledelse energi, miljø og samfunn (lokalt) % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Rogaland sør Resten av landet 11

137 4.3.9 DOKUMENTARPRODUKSJON Totalt prioritet Figur 1: Søkertall i år dokumentarproduksjon, master Måltall Figur 2: Måltall i år dokumentarproduksjon, master 111

138 3 2,5 2 1,5 1, PPS 2,8 2,4 1,5 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass i år dokumentarproduksjon, master Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept i år dokumentarproduksjon, master Aksept i % 78,6 86,7 76,9 Figur 5: Akseptprosent i år dokumentarproduksjon, master 112

139 1, Konkurransepoeng Figur 6: Opptaksgrense i år dokumentarproduksjon, master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 16,7 3,8 9 Kvinner (i %) 83,3 69,2 1 Figur 7: Kjønnsfordeling i årets kull (i prosent) dokumentarproduksjon, master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Agder Hordaland 12,5 1 Rogaland - nordfylket Rogaland - sørfylket 87,5 69,2 8 Øvrige 3,8 1 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) dokumentarproduksjon, master 113

140 Aldersmedian (i år) Figur 9: Aldersmedian i årets kull dokumentarproduksjon, master Ikke direkte fra bachelorgrad % 5 % 1 % ,5 53,8 4 Direkte fra bachelorgrad 37,5 46,2 6 Figur 1: Andel studenter i årets kull som kommer rett fra bachelorgrad (i prosent) dokumentarproduksjon, master % 5 % 1 % Journalistikk 5 46,2 4 Medieproduksjon 25 38,5 4 Øvrige 25 15,4 2 Figur 11: Kullstudentens utdanningsbakgrunn - dokumentarproduksjon, master 114

141 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Utenlandske utd.inst. 37,5 15,4 1 Andre høgsk. i Norge 12,5 15,4 1 Andre univ. i Norge 7,7 2 UiS/HiS 5 61,5 6 Figur 12: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) - dokumentarproduksjon, master 115

142 4.4 INSTITUTT FOR SOSIALFAG Høsten 217 var det opptak til følgende studieprogrammer ved instituttet: Barnevern, bachelor Sosialt arbeid, bachelor Sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master Nordic master in social work and welfare (internasjonalt opptak) BARNEVERN, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år barnevern, bachelor Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år barnevern, bachelor 116

143 3 2,5 2 1,5 1,5 PPS 2,1 1,73 2,62 2,38 2,68 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år barnevern, bachelor Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år barnevern, bachelor Aksept i % 5,2 57,1 55,6 56,3 57,7 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år barnevern, bachelor 117

144 Ordinær kvote 39,5 39,6 41,5 43,5 43,9 Primærkvote 35,7 35,4 37,9 38,3 38,8 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år barnevern, bachelor % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 17,8 17,1 18 2,2 18,3 Kvinner (i %) 82,2 82, ,8 81,7 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) barnevern, bachelor % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 47,3 5 5,4 5,8 58,7 Rogaland - nordfylket 8 4,6 9,3 1,8 9,5 Agder 12,5 12,3 9,3 8,5 7,9 Hordaland 5,4 6,2 7,8 7,7 4,8 Øvrige 26,8 26,9 23,3 22,3 19 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) barnevern, bachelor 118

145 4.4.2 SOSIALT ARBEID, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år sosialt arbeid, bachelor Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år sosialt arbeid, bachelor PPS 2,9 3,2 4,2 4,8 5 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år sosialt arbeid, bachelor 119

146 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år sosialt arbeid, bachelor Aksept i % 63,2 64,8 63,3 65,7 73,2 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år sosialt arbeid, bachelor Ordinær kvote 43,7 42,5 44,3 46,7 46,7 Primærkvote 39,3 39,2 4 42,1 42,4 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år sosialt arbeid, bachelor 12

147 % 5 % 1 % Menn (i %) 12,4 7,1 13,2 1,9 19,8 Kvinner (i %) 87,6 92,9 86,8 89,1 8,2 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) sosialt arbeid, bachelor % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 49,6 52,1 52,5 63,9 56,9 Rogaland - nordfylket 15,7 1,9 15,3 9,2 11,5 Agder 1,4 1,1 13,6 6,7 11,5 Hordaland 8,7 1,1 7,6 1,1 4,6 Øvrige 15,7 16,8 11 1,1 15,4 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) sosialt arbeid, bachelor 121

148 4.4.3 SOSIALT ARBEID OG SOSIALPEDAGOGIKK, MASTER Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master PPS 2,86 1,77 2,32 3,6 3,69 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master 122

149 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master Aksept i % 52 44,7 4,9 31,4 4,9 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master 1,8,6,4,2 Konkurransepoeng Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master 123

150 % 5 % 1 % Menn (i %) 14,3 21,1 8,3 13,6 11,1 Kvinner (i %) 85,7 78,9 91,7 86,4 88,9 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 opptak (i prosent) sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 68 66, Rogaland - nordfylket 8 5,6 4,5 Agder 12 11,1 Hordaland 8 5,6 Øvrige 4 11,1 4,5 24 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master 124

151 Aldersmedian (i år) 33,5 26,5 3 26,5 31 Figur 9: Aldersmedian i kull siste 5 år sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master Ikke direkte fra bachelorgrad % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 7,8 66,7 72,2 61,9 84,6 Direkte fra bachelorgrad 29,2 33,3 27,8 38,1 15,4 Figur 1: Andel studenter i kull som kommer rett fra bachelorgrad, siste 5 år (i prosent) sosialfag, master % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Barnevern 29,2 16,7 55,6 47,6 46,2 Sosionomutd. 41,7 5 27,8 33,3 23,1 Vernepleie 16,7 11,1 14,3 15,4 Øvrige 12,4 22,2 16,7 4,8 15,4 Figur 11: Kullstudentens utdanningsbakgrunn siste 5 år sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master 125

152 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Utenlandske utd.inst. 4,2 11,1 4,8 3,8 Andre høgsk. i Norge 12,5 27,8 16,7 9,5 19,2 Diakonhjemmet / VID 16,7 5,6 9,5 15,4 UiS/HiS 66,7 55,6 83,3 76,2 61,5 Figur 12: Kullstudentens utdanningssted (grunnutdanning) siste 5 år sosialt arbeid og sosialpedagogikk, master 126

153 4.4.4 NORDIC MASTER IN SOCIAL WORK AND WELFARE Søkere totalt 225 Figur 1: Søkertall Nordic master in social work and welfare Tilbud 42 Ja-svar 24 Møtt 19 Figur 2: Tilbud og aksept Nordic master in social work and welfare. Måltallet for kullet i 217 er på minst 4 studenter Aksept i % 45,2 Figur 3: Akseptprosent Nordic master in social work and welfare 127

154 4.5 NORSK HOTELLHØGSKOLE Høsten 217 var det opptak til følgende studieprogrammer ved instituttet: Restaurantledelse, årsstudium Reiselivsledelse, bachelor Hotelledelse, bachelor Hotelledelse y-vei, bachelor Serviceledelse, master RESTAURANTLEDELSE, ÅRSSTUDIUM Totalt prioritet Figur 1: Søkertall restaurantledelse, årsstudium Måltall Figur 2: Måltall restaurantledelse, årsstudium 128

155 2,5 2 1,5 1,5 PPS 1,95 2,3 2,93,57 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass restaurantledelse, årsstudium Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept - restaurantledelse, årsstudium Aksept i % 6,9 58,3 94,1 8 Figur 5: Akseptprosent - restaurantledelse, årsstudium 129

156 1,8,6,4,2 Ordinær kvote Primærkvote Figur 6: Opptaksgrense - restaurantledelse, årsstudium. Ingen studenter ble tatt opp i % 5 % 1 % Menn (i %) 58,8 41,2 43,7 5 Kvinner (i %) 41,2 58,8 56,3 5 Figur 7: Kjønnsfordeling i årets kull - restaurantledelse, årsstudium. Ingen studenter ble tatt opp i % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 2 18,8 12,5 58,3 Rogaland - nordfylket 6,7 6,3 Agder 12,5 Hordaland 13,3 6,3 25 8,3 Øvrige ,8 33,3 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) - restaurantledelse, årsstudium. Ingen studenter ble tatt opp i

157 4.5.2 REISELIVSLEDELSE, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år reiselivsledelse, bachelor Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år reiselivsledelse, bachelor 2 1,5 1,5 PPS 1,85 1,84 1,86 1,55 1,68 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år reiselivsledelse, bachelor 131

158 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år reiselivsledelse, bachelor Aksept i % 33,8 33,5 39,4 34,1 43 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år reiselivsledelse, bachelor Ordinær kvote 36,3 36,9 Primærkvote 33,6 33,4 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år reiselivsledelse, bachelor 132

159 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 33,3 23,6 19,5 28,6 27 Kvinner (i %) 66,7 76,4 8,5 71,4 73 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) reiselivsledelse, bachelor % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 49,5 54,3 49,5 67,6 58,6 Rogaland - nordfylket 6,7 2,4 8,1 2,9 6,9 Agder 4,8 4,8 6,3 11,8 3,4 Hordaland 1,5 1,8 9 2,9 6,9 Øvrige 28,6 27, ,7 24,1 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) reiselivsledelse, bachelor 133

160 4.5.3 HOTELLEDELSE, BACHELOR Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år hotelledelse, bachelor Måltall Figur 2: Måltall siste 5 år hotelledelse, bachelor PPS 1,6 1,8 3,2 4,58 4,95 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år hotelledelse, bachelor 134

161 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept siste 5 år hotelledelse, bachelor Aksept i % 64 67, ,2 54,3 Figur 5: Akseptprosent siste 5 år hotelledelse, bachelor Ordinær kvote Førstegangsvitnemål 39,3 39,8 Figur 6: Opptaksgrense siste 5 år hotelledelse, bachelor 135

162 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Menn (i %) 44,7 29, ,7 Kvinner (i %) 55,3 7, ,3 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull siste 5 år (i prosent) hotelledelse, bachelor % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 41,2 3,8 36,8 39,6 41,2 Rogaland - nordfylket 11,8 2,6 3,8 4,4 Agder 5,9 3,8 2,6 4,4 Hordaland 5,9 19,2 1,5 7,5 4,4 Øvrige 35,3 42,3 47,4 49,1 45,6 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt siste 5 år (i prosent) hotelledelse, bachelor 136

163 4.5.4 HOTELLEDELSE Y-VEI, BACHELOR Søkertall Figur 1: Søkertall hotelledelse y-vei, bachelor Måltall Figur 2: Måltall hotelledelse y-vei, bachelor PPS 5,8 4,3 2,6 Figur 3: Primærsøker pr. studieplass hotelledelse y-vei, bachelor 137

164 Tilbud Ja-svar Møtt Figur 4: Tilbud og aksept hotelledelse y-vei, bachelor Aksept i % 44,9 47,8 61,5 Figur 5: Akseptprosent hotelledelse y-vei, bachelor Poenggrense Figur 6: Opptaksgrense hotelledelse y-vei, bachelor 138

165 % 5 % 1 % Menn (i %) 54,5 4,9 45,8 Kvinner (i %) 45,5 59,1 54,2 Figur 7: Kjønnsfordeling i kull hotelledelse y-vei, bachelor % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Rogaland - sørfylket 31,8 27,3 33,3 Rogaland - nordfylket 9 13,6 8,3 Agder 4,2 Hordaland 13,6 4,5 25 Øvrige 45,5 54,5 29,2 Figur 8: Kullstudentens bostedsadresse på søknadstidspunkt (i prosent) hotelledelse y-vei, bachelor 139

166 4.5.5 INTERNASJONAL SERVICELEDELSE, MASTER (INTERNATIONAL HOSPITALITY MANAGEMENT) Totalt prioritet Figur 1: Søkertall siste 5 år Internasjonal serviceledelse, master Lokalt opptak Internasjonalt opptak Figur 2: Søkertall siste 5 år (fordelt etter norsk/internasjonalt opptak) Internasjonal serviceledelse, master Måltall Figur 3: Måltall siste 5 år Internasjonal serviceledelse, master 14

167 PPS 16,7 6,1 6,2 6,3 7,2 Figur 4: Primærsøker pr. studieplass siste 5 år Internasjonal serviceledelse, master Tilbud Ja-svar Møtt Figur 5: Tilbud og aksept siste 5 år Internasjonal serviceledelse, master Aksept i % 65 49, ,1 49,3 Figur 6: Akseptprosent siste 5 år Internasjonal serviceledelse, master 141

FS SV 01/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V. Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste

FS SV 01/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V. Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste Møtebok Fakultetsstyret Utvalg: Møtested: EAL H-125 Dato: 26.09.2017 Følgende faste medlemmer møtte: - Ingebjørg S. Folgerø - Gudleik Grimstad - Eva Hærem - Ingvil Førland Hellstrand - Åse Helene Bakkevig

Detaljer

Søkerstatistikk Alle studier

Søkerstatistikk Alle studier Søkerstatistikk -2017 Alle studier oppdatert 15.09. STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar RegistrerRegistrert Registrert Registrert HUMANISTISK FAKULTET Bachelor i historie 20 277 30

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi 2018-2020 Vedtatt i fakultetstyret 12.12.2017 1 UiS Strategi 2017-2020 Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag:

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 67/17 Studentopptaket /2018 Saksnr: 17/05970-1 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: 05.10. Informasjonsansvarlig:

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER

UNIVERSITETET I STAVANGER Opptaksrapport 215/216 Statistikk og oversikter over søkere til studieprogrammer ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I STAVANGER Det samfunnsvitenskapelige fakultet Innhold 1 INNLEDNING...

Detaljer

Søkerstatistikk Alle studier

Søkerstatistikk Alle studier Søkerstatistikk -2016 Alle studier Oppdatert 15.09.15 STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Reg. Reg. Reg. Reg. Reg plasser totalt 1.prio 18.aug. 20.aug. 26.aug 02.sep 15.sep HUMANISTISK

Detaljer

4.3.7 Samfunnssikkerhet, master Dokumentarproduksjon, master INSTITUTT FOR SOSIALFAG Barnevern, bachelor...

4.3.7 Samfunnssikkerhet, master Dokumentarproduksjon, master INSTITUTT FOR SOSIALFAG Barnevern, bachelor... Det samfunnsvitenskapelige fakultet Opptaksrapport 213/214 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 OPPTAKSTALL 213 UiS... 6 2.1 Oversikt over studieprogram, høsten 213... 6 2.2 Prosentvis fordeling mellom fakultetene...

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Opptaksrapport 2012/13

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Opptaksrapport 2012/13 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Opptaksrapport 212/13 Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 OPPTAKSTALL 211 UiS... 6 3 OPPTAKSDATA 212 SAMLET OVERSIKT OVER FAKULTETETS STUDIEPROGRAMMER... 1 3.1 Bachelorprogrammer...

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 68/17 Studieplasser 2018 Saksnr: 17/05967-1 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: 05.10.2017 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Innkalling og saksliste, Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet

Innkalling og saksliste, Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Innkalling og saksliste, Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet Dato: 15.01.2018 Tid: 08:45-10:15 Sted: EAL H-102 Til: Leder: Forskerforbundet: Parat

Detaljer

Innkalling og saksliste, Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet, ekstramøte

Innkalling og saksliste, Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet, ekstramøte Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Innkalling og saksliste, Lokalt hovedavtaleutvalg, SV-fakultetet, ekstramøte Dato: 13.11.2017 Tid: 08:45-10:15 Sted: EAL H-102 Til: Leder: Forskerforbundet:

Detaljer

Søkerstatistikk Alle studier -sluttstatistikk

Søkerstatistikk Alle studier -sluttstatistikk Søkerstatistikk 2009-2010 Alle studier -sluttstatistikk 01.10.2009 STUDIEPROGRAM: Møtt Opptaks- Søknader Søknader pr. Frafall Frafall Møtt HUMANISTISK FAKULTET plasser 1.prio studieplass fra % 2008 2009

Detaljer

Søkerstatistikk 2010-2011 Alle studier

Søkerstatistikk 2010-2011 Alle studier Søkerstatistikk 2010-2011 Alle studier 15.09.2010 STUDIEPROGRAM: Møtt Opptaks- Søknader Søknader pr. Møtt HUMANISTISK FAKULTET Bachelor i religionsstudier 19 0 2009 plasser 1.prio studieplass 2010 2010

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 68/14 Orientering om studentopptaket ephortesak: 2013/2830 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 02.10.2014 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK

Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK Anestesisykepleie - videreutdanning Arrangering/komponering - videreutdanning Videreutdanning, 15 sp per semester 6646 Bachelor i dans med praktisk-pedagogisk

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 39/13 Studieportefølje - opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger 2014-2015 ephortesak: 2013/781 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 90/15 Studentopptaket 2015/2016 Saksnr: 15/05996-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør Møtedag: 01.10.2015 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

STRATEGI FOR HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

STRATEGI FOR HANDELSHØGSKOLEN VED UIS STRATEGI FOR HANDELSHØGSKOLEN VED UIS 2018-2020 Vedtatt av styret ved HH-UiS 18.12.17 Innholdsfortegnelse Side DEL I: UiS: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder 3 Del

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 17/18 Gjennomgang og planlegging av studieplassene ved UiS 219-22 Saksnr: 17/5967-4 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag:

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 96/16 Strategiprosessen ved UiS 2016-2017 Saksnr: 16/05864-5 Saksansvarlig: Anne Selnes, Strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: 01.12.2016

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER. Det samfunnsvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I STAVANGER. Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I STAVANGER Det samfunnsvitenskapelige fakultet Opptaksrapport 214/215 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 OPPTAKSTALL 214 UiS... 5 2.1 Oversikt over studieprogram, høsten 214... 5 2.2 Prosentvis

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 82/16 Studentopptaket 2016/2017 Saksnr: 15/05996-2 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: 04.10.2016 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

INTS NSV 05/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V. Forslag til vedtak: Interimstyret godkjenner innkalling og saksliste

INTS NSV 05/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V. Forslag til vedtak: Interimstyret godkjenner innkalling og saksliste Det samfunnsvitenskapelige fakultet Interimstyret det nye SV-fakultet Utvalg: Møtested: EAL H-125 Dato: 14.02.2017, kl 14:00 15:00 Eventuelt forfall meldes snarest på e-post til espen.skjoldal@uis.no P360:

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 114/15 Studieportefølje ved UiS, justering av opptak og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-13 Saksansvarlig: Bjarte Hoem,

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Samhandling med næringslivet

Samhandling med næringslivet Samhandling med næringslivet Prorektor Dag Husebø og Leder for senter for entreprenørskap Minnah F. Haniffa Universitetet i Stavanger uis.no 17. oktober 2017 Mål for innlegg 1. UiS og regionen, i dag og

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

PPS Opptaksplasser Antall primærsøkere

PPS Opptaksplasser Antall primærsøkere Del 3 Vedlegg 1 SAMORDNA OPPTAK (april-/maitall) - Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Tabell 1: PPS Opptaksplasser Antall primærsøkere 2006 2010 Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) 2009 2010

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Fadderfestivalen 2017 Romoversikt Studie Sted Romnummer Tidspunkt Fadderledere

Fadderfestivalen 2017 Romoversikt Studie Sted Romnummer Tidspunkt Fadderledere Studie Sted Romnummer Tidspunkt Fadderledere Petroleum Toårig- Petroleumsteknolo gi Petroleumsgeologi Endringsledelse Starthuset 09.00 Andreas Holme 41207040 Charlotte Andreassen 97972702 A-202 08.15-12.00

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018 Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 96/17 Etablering, nedlegging og navneendring av studier 2018 Saksnr: 15/01629-9 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: 24.11.2017 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

INTS NSV 01/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V. INTS NSV 02/17 Referat fra Fakultetsstyremøte O - Orientering

INTS NSV 01/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V. INTS NSV 02/17 Referat fra Fakultetsstyremøte O - Orientering Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Interimstyret det nye SV-fakultet Utvalg: Møtested: EAL H-150 Dato: 17.1.2017, kl 12:00 Eventuelt forfall meldes snarest på e-post til espen.skjoldal@uis.no

Detaljer

Strategisk plan UTKAST

Strategisk plan UTKAST Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen

Detaljer

Godkjenning av innkalling og saksliste

Godkjenning av innkalling og saksliste Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtebok Utvalg: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Sted: E-post behandling av hastesak Dato: Frist for tilbakemelding

Detaljer

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) 2019-2022 Institutt for samfunnsvitenskap er det største samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøet i Nord-Norge, og målsettingen er at ISV skal bidra til

Detaljer

SAK FS-15/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars Strategi for HSL-fakultetet

SAK FS-15/2018. Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars Strategi for HSL-fakultetet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2018/576 FLA000 Dato: 09.03.2018 Saksnr: FS-15/2018 SAK FS-15/2018 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 15. mars 2018 Strategi for HSL-fakultetet

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

Innkalling og saksliste. Lokalt Interimhovedavtaleutvalg Nye SV-fakultetet

Innkalling og saksliste. Lokalt Interimhovedavtaleutvalg Nye SV-fakultetet Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Innkalling og saksliste Lokalt Interimhovedavtaleutvalg Nye SV-fakultetet Dato: 29.05.2017 Tid: 08:30-10:30 Sted: EAL H-102 Til: Forskerforbundet:

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse. Institutt for psykisk helse. Institutt for psykisk helse, Strategi

Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse. Institutt for psykisk helse. Institutt for psykisk helse, Strategi Kunnskap for bedre psykisk helse Fakultet for medisin og helsevitenskap Strategi 2018-2025, Strategi 2018-2025 Innhold DEL 1: DEL 2: DEL 3: Visjon, oppdrag, utfordringer og målbilde Kjerneoppgaver Tverrgående

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Møtebok fra. Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS

Møtebok fra. Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen SV Møtebok fra Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS Møtested: KE C-334, Kjølv Egelands hus Tid: 29.10.2013 kl 09:00 12:00 Følgende

Detaljer

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 66/15 Studieportefølje ved UiS: opptak og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-6 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Mennesker og samfunn i Arktis

Mennesker og samfunn i Arktis Mennesker og samfunn i Arktis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2018-2022 Samfunnsoppdraget gjennomgående strategier Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 30/17 Studieportefølje ved UiS: Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved UiS 2018-2019 Saksnr: 17/02487-1 Saksansvarlig: Veslemøy

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Innkalling og saksliste

Innkalling og saksliste Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Innkalling og saksliste Fakultetsstyret Utvalg: Møtested: EAL H-125 Dato: 12.12.2017 Eventuelt forfall meldes snarest på e-post til espen.skjoldal@uis.no

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2019-2023 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Visjon, samfunnsoppdrag og verdier Vår visjon - Kunnskap for livet NMBU skal bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag gjennom fremragende

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig Strategi 2017-2021 Visjon Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig HSN er et internasjonalt orientert, regionalt forankret og entreprenørielt universitet. Universitetet har høy internasjonal

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 67/13 Studieporteføljen ved UiS: Orientering om studentopptaket 2013/2014 ephortesak: 2013/2830 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 03.10.2013

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Instituttrådet ved Institutt for maskin, bygg og materialteknologi (IMBM) Sted: KE C-334 Dato: kl. 10:30-13:00

Instituttrådet ved Institutt for maskin, bygg og materialteknologi (IMBM) Sted: KE C-334 Dato: kl. 10:30-13:00 Møteinnkalling Utvalg: Instituttrådet ved Institutt for maskin, bygg og materialteknologi (IMBM) Sted: KE C-334 Dato: 11.06.2018 kl. 10:30-13:00 Eventuelt forfall meldes snarest til marianne.s.per@uis.no.

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 140/17 30.11.2017 Dato: 17.11.2017 Arkivsaksnr: 2015/3683 Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet Henvisning til

Detaljer

Universitetet i Agder - Søkertall 15. april 2015

Universitetet i Agder - Søkertall 15. april 2015 HelseIdrettSamordna Bac Ernæring, mat og kultur 180 0864 10 16 69 75 Folkehelsearbeid 180 0203 24 24 66 48 Idrett 180 0440 20 20 79 84 Sykepleie, Grm 180 0052 115 105 206 264 Sykepleie, Krs 180 0050 130

Detaljer

Styret må uttale seg om struktur og innhold i del II før det videre arbeidet med et høringsutkast fram til styremøtet i mars.

Styret må uttale seg om struktur og innhold i del II før det videre arbeidet med et høringsutkast fram til styremøtet i mars. Til: Styret STRATEGIREVIDERINGEN ETTER INNSPILLSRUNDE II: UTKAST TIL DEL II AV STRATEGI 2017-2020: MÅL OG STRATEGISKE FØRINGER FOR UTDANNING, FORSKNING, SAMFUNNSENGASJEMENT OG ORGANISASJON OG RESSURSER

Detaljer

Utkast til UBs strategi

Utkast til UBs strategi Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 8/2015 Sak nr.: 15/4916 Møtedato: 16.06. 2014 Utkast til UBs strategi 2016-2022 Gjeldende strategi for Universitetsbiblioteket (UB) utløper

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 12/16 Flerårige utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - pilotprosjekt Saksnr: 16/00664-4 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, Seniorrådgiver

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I KVALITETSUTVALGET

REFERAT FRA MØTE I KVALITETSUTVALGET Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskaplige fakultet Kvalitetsutvalget REFERAT FRA MØTE I KVALITETSUTVALGET Torsdag 18. juni 2009, rom C-334, Kjølv Egelands hus, kl 09.00-11.15 Tilstede: Medlemmer

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Institutt for musikk og dans. IS-IMD sak 15/13 HØRINGSSAK: IMDs innspill til fakultetets strategi

Institutt for musikk og dans. IS-IMD sak 15/13 HØRINGSSAK: IMDs innspill til fakultetets strategi Institutt for musikk og dans 17. september 2013 IS-IMD sak 15/13 HØRINGSSAK: IMDs innspill til fakultetets strategi Dokumenter i saken (fra fakultetet): 1) Høringsbrev fakultetsstrategien 0609 2013 2)

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger - Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger 1200 ansatte 8500 studenter 31 bachelorprogram 30 toårige masterprogram 7 femårige masterprogram 8 doktorgradsprogram Fire fakulteter

Detaljer