Plan for idrett og fysisk aktivitet planperioden

Transkript

1 08/ Plan for idrett og fysisk aktivitet planperioden Vedtatt av styre på møte 27.januar 2009, sak nr. 06/09

2 INNHOLD Side 1.0. INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING Bakgrunn Innledning Plankravet Formål Planprosessen Revisjon og rullering Virkemidler for å stimulere og styre utbygging av anlegg Spillemidler Klargjøring av begreper Rikspolitiske retningslinjer Tilgjengelighet for alle universell utforming Estetikk og miljøhensyn Forholdet til andre kommunale planer EVALUERING AV GJELDENDE PLAN Evaluering av Plan for idrett og fysisk aktivitet STATUS Geografi og naturgrunnlag Befolkning utfordringer og utviklingstrekk Utviklingstrekk helse Anleggsoversikt Aktiviteter i lagene Vedlikeholdssituasjonen Oppsummering omkring status MÅL OG STRATEGIER Hovedmål og delmål Strategier Utfordringer FRILUFTSLIV Allemannsretten Situasjonen i dag Utviklingstrekk og utfordringer TILTAKSPLAN Satsingsområder i 4-årsperioden Forslag til prosjekter Prioriterte tiltak i eksisterende plan Samlet utbyggingsprogram LITTERATUR OG KILDER SSB Anleggsregisteret - (Kultur- og kirkedep.) VEDLEGG Tiltaksplan 2009 Plan for idrett og fysisk aktivitet (Vedlegg 1) Referat fra strategisamling (Vedlegg 2) Temakart (Vedlegg 3) Kommunedelplan Kyrksæterøra (Vedlegg 4) 1

3 2.0. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn Kultur- og kirkedepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Tilskuddordningene er søknadsbaserte. Anleggene det kan søkes om tilskudd til er delt inn i søknadsgruppene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg har departementet en tilskuddordning til anlegg for friluftsliv i fjellet. Det er et krav fra Kultur- og Kirkedepartementet at alle kommuner må ha en tematisk kommuneplan som grunnlag for tildeling av spillemidler til idretts-, nærmiljø-, og friluftslivsanlegg. Departementet bruker uttrykkene organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet. - Idrett = aktivitet i form av trening og konkurranse innenfor den organiserte idretten. - Fysisk aktivitet = egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv. Plan for idrett og fysisk aktivitet skal ligge til grunn for videre planlegging av idretts- og friluftslivsanlegg og prioritering av tiltak i planperioden. Brukere av planen er i tillegg til politikere, ansatte i administrasjonen, idrettsorganisasjoner og engasjerte innbyggere. Planen skal organiseres og presenteres slik at det blir lagt til rette for god løpende resultatvurdering, revidering og rullering. Planarbeidet skjer etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen er et politisk dokument og skal være et styringsredskap for å nå kommunens mål på feltet. Planen skal initieres og vedtas av kommunestyret Innledning Fra kommuneplanens samfunnsdel: Aktiv kultursatsing er en hovedstrategi i kommuneplanens samfunnsdel og et virkemiddel som skal stimulere til nyskaping, mangfold og livsutfoldelse. Kultur betyr å dyrke og er menneskeskapte opplevelser som betyr noe for den som berøres. Menneskene kan være iakttakere eller utøvere, alene eller sammen med andre. Kultur har sin egenverdi uten at den skal måles og rettferdiggjøres. Signaler fra sentrale og regionale myndigheter De kulturpolitiske føringene er nedfelt i St.meld.nr.48 ( ) Kulturpolitikk i åra fram mot Det er viktig å legge til rette for mangfoldet innenfor kulturlivet. På flere deler av kulturfeltet, representerer frivillig arbeid en viktig del av eller et viktig supplement til den ordinære, lønnede innsatsen. De tradisjonelle frivillige organisasjonene, er bare en del av dette bildet. På kulturområdet, har det vokst fram en rekke lokale og regionale virksomheter som i stor grad blir båret opp av frivillig innsats. I St.meld.nr.14( ) blir idrett og fysisk aktivitet for alle, definert som den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk. Det sentrale er at befolkningen som helhet, skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) er primære målgrupper for det statlige engasjementet på idrettsområdet. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, vil bli prioritert. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. 2

4 har et aktivt organisasjonsliv med en flora av tilbud innenfor idrett, musikk og andre hobbyorganisasjoner. Størstedelen av kulturarbeidet gjøres med frivillig innsats. Kommunen bidrar i kulturarbeidet som tilrettelegger og koordinator, som eier og utleier av kulturlokaler og som kilde til å skaffe finansiering til drift og investeringer. 0,5% av kommunens driftsbudsjett skal øremerkes til årlige driftstilskudd til lag og organisasjoner. Det ble gitt ca. kr ,- i driftstilskudd til lag og organisasjoner i Hemne i Fotballen har en sentral plass innenfor den organiserte idretten. Kunstgressbane og ballbinger ved alle de tre grunnskolene, har bidratt både til aktivitets- og ferdighetsutvikling. I Stamnesdalen, har Hemne Motorklubb etablert den beste motocrossbanen nord for Dovre med egen barnebane. Dette anlegget har vært en viktig tilvekst til idrettsmiljøet i kommunen Plankravet Kultur- og kirkedepartementet har flg. minstekrav til planens innhold: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsarealer bør framgå av relevante kart Foreliggende dokument er utarbeidet etter de krav og retningslinjer som er gitt av Kulturog kirkedepartementet og er en videreføring av Plan for idrett og fysisk aktivitet Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommunen Formål Å få mange flere mennesker fysisk aktive. Å få en mer målrettet og helhetlig politikk for fysisk aktivitet. Synliggjøre behov for tilrettelegging av anlegg, områder og andre tiltak som kan bidra til at mange flere blir fysisk aktive. Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet. Bedre mulighetene for finansiering av utbyggingsprosjektene. Sikre arealer for lek, idrett og friluftsliv. Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg og områder. Sette mål for kommunens arbeid innenfor idrett og allsidig fysisk aktivitet. Synliggjøre betydningen av fysisk aktivitet. 3

5 Vedtatt kommunal plan for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet skal sikre: - sterkere kommunal styring av anleggsutbyggingen - klarere prioritering i kommunen - utvikling av anlegg sett i et større helhetsperspektiv 2.5. Planprosessen Enhet for Kultur og Næring har vært ansvarlig for utarbeiding av planen. Det ble satt ned ei arbeidsgruppe med representant fra enhet for kultur og næring, Idrettsrådet i Hemne, Hemne Jeger- og Fiskeforening samt prosjektleder for utarbeiding av planen. Oppstart av planprosessen ble kunngjort i brev til aktuelle lag og foreninger med oppfordring om å komme med innspill til planen med frist Vedlegg til brevet var skjema for registrering av tiltak. Dette brevet og skjema for registrering av tiltak ble også lagt ut på kommunens hjemmesider. Lag og organisasjoner ble også invitert til strategisamling representanter for lag og organisasjoner deltok. Idrettskonsulent Frank Gjengaar, STFK, var tilstede på strategisamlinga og orienterte om regionale planer, overordna mål og utviklingstrekk. Innspillene fra strategisamlinga er vektlagt i planarbeidet (Vedlegg 1, Referat fra strategisamlinga). Ungdomsrådet er orientert om prosessen i brev av Planen ble sendt ut til høring den Planprosessen er gjort kjent i henhold til plan- og bygningslovens Planperioden er Revisjon og rullering Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg (og ikke vesentlige endringer for øvrig) kan den politiske behandlingen delegeres til et underutvalg. Idrettsrådet og andre involverte parter i kommunen bør få handlingsprogrammet til uttalelse i alle tilfelle. Nærmiljøanlegg og mindre, ordinære anlegg kan tas inn i handlingsprogrammet ved rullering. Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningslovens 20-5, med sluttbehandling av kommunestyret. Vesentlige endringer av planen skal behandles på samme måte som revidering av planen (for eksempel at helt nye, større anlegg, eller mindre anlegg som ikke er i samsvar med planens målsettinger, tas inn). Anlegg fra den langsiktige, uprioriterte listen kan om nødvendig føres over til handlingsprogrammet ved den årlige rulleringen. 4

6 2.7. Virkemidler for å stimulere og styre utbygging av anlegg Planlegging skal - Samordne ulike anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet - Prioritere søknader om tilskudd - Styre arealbruk Sikring av arealer for fremtidens behov for friluftsliv og idrettsaktiviteter Aktuelle juridiske virkemidler for å sikre arealer og bruksrettigheter: Friluftsloven, Plan- og bygningsloven, Naturvernloven, Kulturminneloven, Skogbruksloven, Jordloven, Viltvernloven, Motorferdselsloven og Vassdragsloven. Økonomiske virkemidler for gjennomføring av anleggsprosjekter: - Egenkapital inkludert dugnad - Gaver - Statlige tilskudd - Spillemidler. - Naturforvaltningsmidler til friluftsliv - Vilt og fiske fra Direktoratet for Naturforvaltning. - Tilskudd via jordbruksavtalen til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap. - Andre statlige tilskudd. - Kommunale tilskudd (kommunal andel til spillemidler). - Annet 2.8. Spillemidler Kultur- og Kirkedepartementet forvalter 10% av overskuddet fra Norsk Tipping AS som avsettes til idrettsformål. Dette øremerkes idrettslagenes arbeid for barn og ungdom på lokalnivå og er ment å være en håndsrekning til videreføring og forsterkning av den frivillige mobiliseringa i nær- og lokalmiljøet. Tilskudd gjennom denne ordninga er å betrakte som grunnstøtte til lokale lag og foreningers arbeid for barn og ungdom Klargjøring av begreper Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganisert trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kultur- og kirkedepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. 5

7 Idrettsanlegg I spillemiddelfordelingen opererer departementet med følgende klassifisering av idrettsanlegg: Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg Nasjonalanlegg Den enkelte kommune (og fylkeskommune) kan selv avgjøre om en inndeling i kommune- og fylkesanlegg fortsatt skal opprettholdes på regionalt og lokalt nivå. Nærmiljøanlegg Er anlegg eller område tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Anleggene eller områdene skal være fritt tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Ordinære anlegg Er de tilskuddberettigede anlegg som framgår av publikasjonen V-0732 Bestemmelser Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. De ordinære tilskuddberettigede anleggstypene er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. Nasjonalanlegg Er anlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Friluftsområder og friområder Begrepet Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelser på grønne områder som er tilgjengelige for allmenn, fri ferdsel. Dette er ofte store og uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene oftest vist som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-område). I reguleringssammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområder for friluftsliv (jf. pbl 25, nr. 6). Friområder Er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da de betraktes som en del av dette formål. I reguleringssammenheng er friområder en egen kategori (jf. pbl 25, nr. 4) Rikspolitiske retningslinjer (RPR) I sammenheng med den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet vil RPR for barn og unge og RPR for samordnet areal- og transportplanlegging være aktuelle. For å unngå fortetting er tverrsektorielt arbeid nødvendig. 6

8 RPR for barn og unge Ved Kgl. resolusjon av 1. september 1989 ble det fastsatt RPR for å sikre barn og unges interesser i planleggingen. I og med at den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet behandles etter plan- og bygningsloven skal kommunens barnerepresentant derfor delta i planprosessen. Skolene bør også, iflg. læreplanverket, få ta del i den kommunale planlegginga som gjelder barn og unge. RPR for areal- og transportplanlegging RPR for å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging i kommunene, på tvers av ulike forvaltningsnivåer. Målet er å få miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges vekt på at lokalisering av ny utbygging skal ses i sammenheng med andre senterfunksjoner. En bør søke å samordne naturinngrepene mest mulig. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grønt-strukturen, friluftsområder generelt og kulturmiljøer. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det, og hensynet til gående og bevegelseshemmede skal vektlegges i planleggingen Tilgjengelighet for alle universell utforming Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten. Jfr. Stortingsmelding nr. 8 ( ) Deltaking og likestilling. Rundskriv T-5/98 Tilgjengelighet for alle, utdyper hvordan kommunen gjennom planleggingen skal ivareta målsettingen om bedret tilgjengelighet for funksjonshemmede (V-511). Kultur- og kirkedep. har utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg og lokale/regionale kulturbygg skal tilrettelegges for funksjonshemmede brukere. Alle samfunnsborgere skal ha like muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse. Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler Estetikk og miljøhensyn Idrett- og friluftslivsanlegg har ofte en framtredende og sentral plass i lokalmiljøet og landskapet. Det må derfor stilles store krav til utformingen av anlegg og områder. Ved forhåndsgodkjenning av planer for anlegg som bygges med offentlig støtte, skal de estetiske kvalitetene tillegges vekt, jfr. V-0732 Bestemmelser Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I 2001 ga Kultur- og kirkedepartementet ut veilederen Idrettsanlegg og estetikk (V-0896). Departementet ønsker med denne veilederen og eksempelsamlingen å stimulere til at de estetiske aspektene blir bedre ivaretatt ved planlegging, prosjektering og bygging av idrettsanlegg. Tiltakshaver (byggherre) har ansvar for at idrettsanlegget får en god estetisk utforming. Utforming av sentrale signalbygg bør vies spesielt stor oppmerksomhet. Utforming av nærmiljøanlegg betyr mye for folks velferd og opplevelse i det daglige. 7

9 Kultur- og kirkedepartementet ønsker mer miljøvennlige idrettsbygg. For å stimulere til dette er det i heftet Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg (V-0891) anbefalt enkelte miljømål for bygging og rehabilitering av idretts- og svømmehaller. Av hensyn til kulturminnevernet er det viktig at fylkeskommunen/fylkeskonservator varsles om tiltak så tidlig som mulig. Bevaring av biologisk mangfold er en overordnet målsetting i den nasjonale miljøpolitikken. Dette må tas hensyn til i arbeidet med tilretteleggingstiltak for områder og anlegg for friluftsliv Forholdet til andre kommunale planer Plan for idrett og fysisk aktivitet har status som kommunal plan. Kommuneplan Samfunnsdelen Kommunene er pålagt å utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Samfunnsutviklingen i en kommune, er et produkt av det nære samspillet mellom sentrale og lokale myndigheter og det private engasjement og arbeid som innbyggere og andre legger ned, til fellesskapets og individets beste. Føringer i Kommuneplanens samfunnsdel er vektlagt i utarbeiding av Plan for idrett og fysisk aktivitet. Kommuneplan Arealdelen Kommuneplanen inneholder flere elementer som er relevant for idrett og fysisk aktivitet. Anlegg krever plass og bør være lett tilgjengelige; gjerne for så mange som mulig. Gode koblinger mellom kommuneplan og denne planen legger et bedre grunnlag for god anleggsplanlegging og letter arbeidet med å realisere tiltak. I denne sammenheng omtaler vi temakart friluftsliv og kommunedelplan Kyrksæterøra. Temakart friluftsliv (se Planer, Kommuneplan (Vedl. 3) Gjeldende temakart friluftsliv ble vedtatt og dekker hele kommunen uten å være altomfattende. Det viser ulike friluftsområder på land og sjø, stier, turisthytter, skiløyper, bade- og fiskeplasser. Hvilke naturtyper som dominerer i ulike deler av kommunen fremgår, samt noen inngrep, anlegg og installasjoner som påvirker bruk og tilgjengelighet til områdene. Kommunedelplan Kyrksæterøra (se Planer, Kommuneplan) (Vedlegg 4) Planbeskrivelsen for kommunedelplan Kyrksæterøra ble vedtatt og består av 4 målområder med strategier, delstrategier og tiltak. De mest relevante; - Hovedstrategi 2.1: Videreutvikling av Kyrksæterøra som et attraktivt og levende sentrum med alternative boformer. o Delstrategi: Det skal tilstrebes at boliger også i sentrum, har tilgang til rekreasjons- og lekearealer i rimelig nærhet. - Hovedstrategi 2.2: Legge tilrette for gode uterom. o Delstrategier: Det skal avsettes arealer til gode uterom der folk ferdes på Kyrksæterøra 8

10 o Bebyggelse og vegetasjon rundt viktige gaterom og plasser, skal utformes slik at landskaps- og arkitektoniske kvaliteter i varetas. - Hovedstrategi 4.2: Stedets naturverdier skal tas vare på. o Delstrategier: Det etableres en sammenhengende gangadkomst fra Bugentomta (tidligere Bugen verft) til Rovatnet langs sjøen og Søa med ny gangbru over elva mellom Ånesøyan og Ånesvegen. o Mindre naturområder tas vare på både som områder der barn kan leke og for å ivareta det biologiske mangfoldet. o Elvenes flerbruksverdi med tanke på rekreasjon, næringsutvikling og det biologiske mangfoldet skal vektlegges. Strategisk Næringsplan Strategisk Næringsplan har sitt hovedfokus på infrastruktur og rammebetingelser, samt på holdninger og kulturelle betingelser for næringslivet i kommunen. Skjæringspunktet med Plan for idrett og fysisk aktivitet er særlig knyttet til strategien Innbyggervennlig kommune. Tiltak som bedrer livskvalitet og trivsel er fellesnevnere for de to planene. Rapport om viltet i Hemne Beskrivelser av områder som er viktige for viltet i Hemne er nyttig for å unngå konflikter mellom vilt- og friluftsinteresser. Verneplaner I er flg. områder vernet i medhold av naturvernloven: Røstøya naturreservat Vinnstormyra naturreservat I tillegg er Alstad-furua vernet som naturminne. Det foreligger forskrifter for verneområdene som regulerer bruken av disse. Ved planlegging for friluftsaktiviteter må man ta hensyn til forskriftene. Forvaltningsplanen for Røstøya naturreservat må tas hensyn til. Røstøya er både verneområde og statlig friluftsområde. Konflikten mellom de to interessene er liten så lenge det tas hensyn til de restriksjoner som legges på enkelte aktiviteter i verneforskriften. Sikrede friluftsområder Følgende områder i Hemne er sikret med tanke på friluftslivet: Magerøya, Røstøya og Marøya Kvitsanden, Heimsvatnet Parkeringsplass på Årføret, Gjengstøa 3.0. EVALUERING AV GJELDENDE PLAN Evaluering av Plan for idrett og fysisk aktivitet Etter vedtak i Hemne Formannskap ble det nedsatt ei arbeidsgruppe med politikere og representanter fra lag og organisasjoner inkl. Idrettsrådet og Ungdomsrådet. Kultur- og næringssjef og miljøkonsulenten i kommunen veiledet og deltok på møtene i arbeidsgruppa. STFK bidro også med veiledning i startfasen. Prosessen ble noe tungrodd og innebar mye møtevirksomhet, ofte med få deltakere. Til orientering følger statusdelen, målsettinger og handlingsplan - prosjektforslag fra forrige plan, vedtatt av styre på møte 28. januar 2003; den plana som gjelder inntil ny blir vedtatt: 9

11 Statusdelen Ut fra generelle samfunnsmessige, anleggspolitiske og idrettspolitiske målsettinger er behovet for bedre styring av bruken av spillemidler øket. Oversiktsplaner med langsiktige vurderinger av areal- og anleggsbehov blir sett på som nødvendig for å oppnå gode løsninger med hensyn til lokalisering, dimensjonering og utforming av anlegg og områder. Med bakgrunn i dette har departementet valgt å innføre krav om vedtatt plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv, og dermed legge til rette for å sikre: sterkere kommunal styring av anleggsutbyggingen klarere prioritering i kommunen anlegg sett i et større helhetsperspektiv Anleggssituasjonen må sies å være god i Hemne, og den er preget av en god geografisk spredning på anleggsmassen. Det legges ned en enorm frivillig innsats i idrettslagene, bare i Kyrksæterøra IL regner en med at det legges ned arbeid tilsvarende 21,5 årsverk! Medlemstallene og antall aktive viser at Hemne er en kommune med et høyt idrettslig aktivitetsnivå. Fotball og handball har en prosentandel aktive på hele 37%. Befolkningsframskriving viser at vi får de største økningene i aldersgruppene 6-12 år og år. Ujevn kjønnsfordeling i henhold til medlemstall 50% medlemstap i aldersgruppen år Flere inaktive og overvektige barn og unge Fødselsoverskudd gir økning i aldersgruppen 6-12 år de kommende år Mange av anleggene begynner å bli gamle og krever mye vedlikehold Anleggssituasjonen må sies å være tilfredsstillende med høy anleggsdekning innen de grupper der kommunen har anlegg. Statlige føringer tilsier nå at det vil satses sterkere på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir muligheter for egenorganiserte aktiviteter, samt oppgradering av gamle anlegg. Målsettinger Med utgangspunkt i nasjonale og fylkeskommunale føringer har en formulert følgende hovedmålsetting for arbeidet med Plan for idrett og fysisk aktivitet for planperioden skal gi alle sine innbyggere muligheter til allsidig fysisk aktivitet og naturopplevelser. Aktivitetene skal være lett tilgjengelige og tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Delmål 1. Anlegg for spontane, fysiske egenaktiviteter for alle. Barn og unge skal vektlegges spesielt. 2. Anlegg skal utformes slik at de harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og unge med forskjellige interesser. 10

12 3. Gi barn muligheter for flere valg og mer allsidighet. 4. Bedre samarbeidet mellom lag, organisasjoner og kommune. 5. Skape motivasjon for idrett og fysisk aktivitet i et livsperspektiv. Redusere generasjonskløften. 6. Tilgjengelighet for alle - bedret tilgjengelighet for funksjonshemmede. 7. Bedre barn og unges ferdigheter og kunnskap om natur og friluftsliv. 8. Ta hensyn til landskap, miljø, estetikk og biologisk mangfold i arbeidet med tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet. Det skal stilles store krav til utforming av anlegg og områder. 9. Vern om allemannsretten generelt og strandsonen spesielt. Handlingsplan prosjektforslag i forrige plan ( ) Nr. Anleggstype Lokalisering Eier/ ansvarlig Anslått kostnad Nærmiljø og skoleanlegg 1 Aktivitetsområde m/ballbinge Svanem skole Hellandsjøen Grendalag Drenering av fotballbane Svanem Svana IL Offroad sykkelbane Ånesøyan /Hemne Sykkelklubb 4 Skotthyllbane Haugen Haugen Grendalag Bro til skitraséen Haugen Haugen Grendalag Basket / hockeybane Haugen Haugen Grendalag Paviljong Haugen Haugen Grendalag Opprustning av lekeplass Haugen Haugen Grendalag Opparbeiding av nærmiljøanlegg Aktivitetsområde for barn Ånesøyan Ånesøyan Kyrksæterøra IL Ballbinge Sodin skole Festing av fotballmål og nettinggjerde rundt banen Heim balløkke Friluftslivsanlegg 12 Gangsti Søa Ånesøyan K.øra Badeland K.øra 3,5 mill. 14 Strøm, vann, bryggeplasser Røstøya Sti, restaurering av isdam Magerøya Badeplass v/støa Rovatnet 1,4 mill. 17 Fiskeplass for funksjonshemmede Haller og idrettsbygg Ånesøyan Hemne Jeger- og Fiskerforening Friluftshus K.øra Hemne Jeger og Fiskerforening Hemne Røde Kors 19 Bowlingbane / dans / K.øra 3 mill øvingslokale m.m. 20 Svømmehall K.øra 3 mill. 11

13 Skianlegg og løyper 21 Utbedring lysløype Svanem Svana IL Utbedring/planering av Vessemarka Kyrksæterøra IL løypetraséer 23 Utbedring av lysløype Bjørksætra Kyrksæterøra IL Utendørs baneanlegg 24 Elgbane Vinjeøra Hemne Jaktskytterklubb Crossbane Hemne Hemne Motorklubb Kunstgressbane K.øra KIL Hemne Fotball 6 mill. 27 Opprustning av anlegg Haugøyan Kyrksæterøra IL Vedlikehold balløkker K.øra Grendalag/ KIL /KILHemne Fotball 29 Nytt dekke løpebane Ånesøyan Kyrksæterøra IL 1 mill. Andre tiltak 30 Merking av turløyper Hemne Snuplass, restaur. Storoddan brygge,grøntareal 32 Sikring av adkomst til vatnet Rovatnet v/trio 33 Idrettsskole K.øra Kyrksæterøra IL 34 Parkeringsplass, Kattuggelloftet Vessesetra Kart, Vinjeøra sentrum Vinjeøra Vinjeøra Vekst AS Oppdatering av aktivitetskart Hemne Åpen idrettshall, frie aktiviteter K.øra 38 Prissetting av kommunale anlegg til idrettsformål Evaluering / konklusjon: Plana som ble vedtatt sist, er sterkt preget av vilje til tiltak for barn og unge med fokus på uorganisert aktivitet for denne gruppen. Dette har man bare delvis lykkes med, i og med at de fleste av tiltaka som er gjennomført er beregnet på organisert idrett. På den annen side kan mange av disse også benyttes til uorganisert virksomhet. I tillegg er det bygget en del anlegg direkte beregnet på uorganisert idrett for barn og unge, f.eks tre ballbinger. Det er gjennomført til dels store og viktige tiltak i perioden. De tre største er flg: - Kunstgressbane - Motocrossbane med egen barneløype - Oppgradering av lysløype ved skisenteret, samt anlegg av skiskytterstadion Tiltaka er gjennomført i henhold til plana, to av dem med større omfang og kostnad enn opprinnelig planlagt. Skytterlagene har vært aktive, spesielt i forbindelse med utbygging av elektroniske skiveanlegg. Av de 38 tiltaka som var med i handlingsplana er satt ut i livet, enten slik som forutsatt eller gjennomført på andre måter. Det har vært et relativt høyt investeringsnivå på 12

14 idrettssida, og det er stort sett idrettslaga som har gjennomført investeringene. Hemne kommune har bidratt vesentlig med støtte til de større anlegga. Av de resterende ca. 25 tiltaka som ennå ikke er gjennomført, er mesteparten uaktuelle, og vil bli erstattet med nye i den nye plana. har ikke vært pådriver til utbygging av anlegg, men har vært en viktig støttespiller på rådgiving og finansiering STATUS 4.1. Geografi og naturgrunnlag har et totalareal på ca. 660 km2. Kommunen har en variert natur med skjærgård, fjorder, lakseførende vassdrag, høyfjell, store skogsområder og ca.150 fiskevann. Den lange kystlinjen domineres av Hemnfjorden som skjærer seg inn i landet fra Trondheimsleia. Hemne har kystklima med moderate sommertemperaturer, milde vintrer og forholdsvis høy årsnedbør. Lokalt varierer klimaet betydelig. Kommunen grenser til kommunene Aure, Rindal, Surnadal og Halsa i Møre og Romsdal og til Orkdal, Snillfjord og Hitra i Sør-Trøndelag fylke. Arealene i kommunen fordeler seg slik: Arealkategori Dekar % Dyrka mark ,3 Produktiv skog ,3 Uproduktiv mark - skogvokst ,1 Vann ,0 Annet areal: bebyggelse, ,3 veger, myr, fjell med mer. Totalt Kommuneplan 4.2 Befolkning utfordringer og utviklingstrekk Følgende utviklingstrekk kan forventes innenfor de ulike aldersgruppene i årene som kommer: Endringene i aldersgruppen 0 5 år, er små fram til Aldersgruppen 6-12 år vil ha en nedgang i antall personer på ca. 20 % fram til Aldersgruppen år vil ha en nedgang i antall personer på ca. 17 % fram til Endringene i aldersgruppen år, er små fram til i Aldersgruppen år vil ha en nedgang i antall personer på ca.11 % fram til I aldersgruppen år, vil antall personer øke med ca. 4 % fram til I aldersgruppen år, vil antall personer øke med ca. 52 % fram til I aldersgruppen over 80 år, vil antall personer øke med ca. 17 % fram til Sammenlignet med mange distriktskommuner, har alderssammensetningen i befolkningen i Hemne vært forholdsvis gunstig. Framskrivingene viser imidlertid at vi fram mot 2020, vil få en uheldig utvikling med en reduksjon av antall personer i den yngre del av befolkningen og en dramatisk økning i aldersgruppen over 67 år. Dersom dette bildet viser seg å bli en realitet, vil det innebære færre yrkesaktive med bosted i Hemne i årene som kommer. Utviklingen vil få konsekvenser for kommunens planlegging av tilbudet både til barn og unge og til den eldre del av befolkningen. 13

15 4.3. Utviklingstrekk helse Aldri før har så mange trimmet og trent som nå, men dette veier likevel ikke opp for at de daglige gjøremål ikke gir oss nok fysisk aktivitet. Vi vet at befolkningen blir tyngre og sykere. Flere enn før rammes i dag av sykdommer grunnet livsstil. Vi vet også at det er en stor helsegevinst å vinne på å være mer fysisk aktiv. Regelmessig moderat fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse, og gir dokumentert positiv helseeffekt samt redusert risiko for utvikling av en rekke helseplager. Nyere forskning viser at det skal mindre doser av fysisk aktivitet til enn vi trodde tidligere, for å oppnå helsegevinster. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler derfor om å gi muligheter for hverdagsaktiviteter for alle. I tillegg kommer muligheter for organisert og egenorganisert aktivitet i fritida. Dette innebærer at alt fra arealdisponering og kommunal planlegging, til befolkningens kunnskap om fysisk aktivitet i forhold til helse, har betydning for fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Nye tall fra levekårsundersøkelsen 2005 tyder på økt fysisk aktivitet i befolkningen. Det gjelder særlig grupper over 24 år. Aktiviteten blant barn i aldersgruppen 6 15 år er også høy. Andelen som mosjonerer regelmessig øker mest i de eldste aldersgruppene. I tillegg er andelen som sier at de aldri mosjonerer vesentlig redusert i alle aldersgrupper. Det er en tendens til at tallene viser en kunstig høy økning fra 2002 og fram til i dag. Rapporteringen kan i noen grad være påvirket av medienes økte fokus på inaktivitet. Generelt blir det vanskeligere og vanskeligere å fortelle om vaner og levemønstre som ikke er sosialt akseptert. Dersom ungdommens reduserte deltakelse ikke lengre blir kompensert av vekst i deltakelsen hos andre grupper, vil dette raskt føre til en reduksjon i den norske befolkningens samlede oppslutning om friluftsliv. Den største utfordringen er at mange slutter med organisert aktivitet i alderen år. Utfordringer Mange slutter med ulike aktiviteter i ungdomsskolealderen. Barn og unge bruker mer tid til aktiviteter innendørs; TV/video/data. Generell vektøkning hos barn. Barn kjøres mer til og fra aktiviteter. Stress, mobbing og andre påkjenninger fører til økning i psykososiale problemer. Feil kosthold. Bedre fysisk form generelt for alle aldersgrupper. Positive tiltak som bedrer livskvalitet og trivsel gjennom fysisk aktivitet. Helsesøster anbefaler blant annet flg. tiltak for barn og unge: Innkjøp av treningskort på treningsstudioet, prioritet 14 år og oppover. Veiledning om kosthold. Gå sammen med barna til skolen og aktiviteter turnusordning. Flere utedager/uteaktiviteter/friluftsliv i skole og barnehager. Kantiner med sunn kost på skoler og ungdomsklubber. Miljøterapeuten anbefaler blant annet flg. tiltak for eldre: Flere turstier Seniordans 14

16 Stavgang-grupper Treningsstudioet Svømming Hjertetrimmen Bowling Plan for idrett og fysisk aktivitet Anleggsoversikt I anleggsoversikten er eksisterende anleggsmasse gruppert etter kriterier brukt i anleggsregistret. Gruppeinndelingen er delvis bestemt av tekniske egenskaper ved de ulike anleggstypene og delvis ut fra bruksegenskaper. Statusoversikt anleggsdekning pr innbygger (18 av anleggene klassifiseres som nærmiljøanlegg) Kategori Anleggsgruppe Antall enh. Anleggsdekning pr innb. Aktivitetsanlegg 13 3,0 Aktivitetssal 4 0,6 Bad- og svømmeanlegg 1 0,2 Flerbrukshall 1 0,2 Fotballanlegg 7 1,6 Friidrettsanlegg 1 0,2 Friluftsliv 10 2,5 Idrettshus 6 1,4 Kart 2 0,4 Kulturbygg 6 1,4 Motorsportanlegg 2 0,4 Skianlegg 4 0,6 Skyteanlegg 16 3,7 Tennisanlegg 1 0,2 Sum 74 17,2 Anleggsoversikt aktivitetsanlegg Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Bugen Balløkke balløkke Geilhaugen Balløkke balløkke Grøtnes Balløkke balløkke Haugen isbane/balløkke Haugatun Grendalag balløkke Sodin skole ballbane Sodin skole Ballbinge ballbinge Spilleplass v/fjelna Vinjeøra Velforening Ulike småanlegg Svanem skole Ballbinge ballbinge Vesselekra Ballplass balløkke Vinjeøra Ballbinge Vinjeøra IL ballbinge Vinjeøra Handballbane Vinjeøra IL ballbane Vinjeøra Hasselskogen tursti Vinjeøra FAU Ulike småanlegg Vinjeøra Nærmiljøanlegg Vinjeøra IL Ulike småanlegg 15

17 Anleggsoversikt Aktivitetssal Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Hemne samf.hus idr.hall Samfunnshus (idrettsdelen) Hemnehallen Trimrom/helsestudio styrketr.rom Svanem samf.hus Svanem samf.hus Samfunnshus (idrettsdelen) Vinjeøra skole Gymnastikksal Anleggsoversikt Bad- og svømmeanlegg Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Hemne samf.hussvømmehall Svømmebasseng Anleggsoversikt Flerbrukshall Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Hemnehallen Normalhall Anleggsoversikt Fotballanlegg Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Ånesøyan grasbane Fotball gressbane Ånesøyan kunstgressbane Kyrksæterøra IL Fotball kunstgressbane Eide grusbane Eide IL Fotball grusbane Haugøyan grasbane Kyrksæterøra IL Fotball gressbane Hellandsjøen Grasbane Svana IL Fotball gressbane Stamnes grusbane Stamnes IL Fotball grusbane Vinjeøra grasbane Vinjeøra IL Fotball gressbane Anleggsoversikt Friidrettsanlegg Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Ånesøyan stadion-friidr.anl. Friidrett grusbane 16

18 Anleggsoversikt Friluftslivsanlegg Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Ånesøyan fiskeplass for funksjonshemmede Hemne Jeger- og Fiskeforening Friluftsliv Ikke definert Ånesøyan trimløype rundt Tursti std Haugatun friluftsområde Friluftsområde Hellandsjøen marina Hellandsjøen marina Småbåthavn klubbhus Kyksæterøra marina Hemne Båtforening Småbåthavn Skjenstadhaugen tursti Tursti Sollia Kr.sund og Nordmøre Overnattingshytte Turistforening Søvassdalen turstier Hemne Turmarsjklubb Tursti Storlisetra Kr.sund og Nordmøre Overnattingshytte Turistforening Vinjeøra småbåthavn Vinjeøra Båtforening Småbåthavn klubbhus Badeplass Heimsvatnet Badeplass Brygge, Magerøya Brygge Toalettanlegg Magerøya Toalettanlegg Brygge, Røstøya Brygge Parkeringsplass, Gjengstøa Parkeringsplass Parkeringsplass, Pallåsen Parkeringsplass Rasteplass, Vindalsvatnet Rasteplass Tyskstien Egen venneforening Sti Tyskhytta Egen venneforening Hytte Anleggsoversikt Idrettshus Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Ånesøyan std. Garderobebygg Arr.tekn.bygg Ånesøyan std. Idrettshus Kyrksæterøra IL Idrettshus Ånesøyan std. Klubbhus Hemne Tennisklubb Idrettshus tennis Bjørksætra klubb/tidt.hus Kyrksæterøra IL Idrettshus Haugøyan std. Idrettshus Kyrksæterøra IL Idrettshus Kyksæterøra sk.b.klubbhus Hemne Jeger- og Fiskeforening Idrettshus Anleggsoversikt Kart Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Kyrksæterøra o-kart Sør-Trøndelag Orienteringskart Orienteringskrets Strandhallaren o-kart Orienteringskart 17

19 Anleggsoversikt Kulturbygg Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Haugatun Grendahus Haugatun Grendalag Lokalt kulturbygg Hollatun Grendahus Hollatun Grendahus A/L Lokalt kulturbygg Staurset Grendahus Staurset Grendahus A/L Lokalt kulturbygg Svanem Samfunnshus Svanem Samfunnshus Lokalt kulturbygg Trudvang Forsamlingshus Hemne Ungdomslag Lokalt kulturbygg Vårtun Forsamlingshus Stamnes IL Lokalt kulturbygg Vinjetun Samfunnshus Vinjetun Samfunnshus Lokalt kulturbygg Anleggsoversikt Motorsportanlegg Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Stamnesdalen Knøtteløype Hemne Motorklubb Motocross Stamnesdalen Motocross Hemne Motorklubb Motocross Anleggsoversikt Skianlegg Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Bjerksætra langrennsanlegg Kyrksæterøra IL skiavd. Langrennsanl Høgåsen lysløype Kyrksæterøra IL skiavd. Skiløype Svanem lysløype Svana IL Skiløype Vinjeøra lysløype Vinjeøra IL Skiløype Anleggsoversikt Tennisanlegg Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Tennisanlegg Hemne Tennisklubb Tennisbane Anleggsoversikt skyteanlegg Anl.nr. Anleggsnavn Eier Type Bjerksætra Kyrksæterøra IL Skiskytteranlegg skytterstadion skiavdelingen Bjørksætra langr.anl.- Hemne Pistolklubb Pistolbane (ute) pistolbane Fagerhaugmyra 200m Vinje Skytterlag Skytebane Fagerhaugmyra elgbane Hemne Jaktskytterklubb Skytebane (ute) Fagerhaugmyra skytebane Vinje Skytterlag Skytebane 100m Fagerhaugmyra skytterhus Hemne Jaktskytterklubb Skytterhus Furumoen skyteb.- Hemne Skytterlag Skytterhus skytterhus Furumoen skytebane 100m Hemne Skytterlag Skytebane Furumoen skytebane Hemne Jeger- og Lerduebane Fiskeforening Furumoen skytebane 200m Skytebane 18

20 Hemne samf.husskytebane Hemne Pistolklubb Skytebane (inne) Stamnesdalen skytebane Heim Skytterlag Skytebane 100m Stamnesdalen skytebane Heim Skytterlag Skytebane 300m Storoddan skytebane Oddan Skytterlag Skytebane 300m Storoddan skytebane 100m Oddan Skytterlag Skytebane Storoddan skytterhus Oddan Skytterlag Skytterhus 4.5. Aktiviteter i lagene Kvinner Menn Totalt Alder Antall % Antall % Antall % Under år år år Sum I aldersgruppen under 13 år er det litt færre jenter enn gutter, i de andre aldersgruppene er 2 av 3 medlemmer gutter. I aldersgruppen år mister idrettslagene omtrent halvparten av medlemmene av begge kjønn. KIL/Hemne fotball har for sesongen 2008 / 2009 mindre frafall enn normalt i denne aldersgruppen. Medlemstall lag og forening 2007 Lag / org Medlemmer Eide IL 106 Heim Skytterlag Hemne Dykkerklubb Hemne Jaktskytterklubb 78 Hemne Modellfly klubb 8 Hemne Motorklubb 90 Hemne pistolklubb 4 Hemne Skytterlag Hemne Sykkelklubb 46 Hemne Tennisklubb 0 Hemne Topprock 130 Hemne Travlag KIL/Hemne fotball 487 Kyrksæterøra IL 1178 Oddan Skytterlag Stamnes IL Ikke reg. Staurset IL 23 Svana IL 109 Vinje Skytterlag Vinjeøra IL 86 19

21 4.6. Vedlikeholdssituasjonen har et godt utbygd anleggstilbud for de mest vanlige idrettsgrener, og det finnes til sammen 74 anlegg med tilskudd fra spillemidlene. 18 av disse er klassifisert som nærmiljøanlegg. Alle disse anleggene begynner å bli gamle og krever etter hvert mer og mer vedlikehold / rehabilitering. Balløkker, lekeplasser og lekeplasser ved skolene er nedslitte samt at apparatene ikke er godkjent etter dagens kravspesifikasjon. Dette fører til et stort behov for rehabilitering. Hvilke rehabiliteringsoppgaver som fremmes som konkrete prosjekt i planperioden fremgår i tiltaksplanen Oppsummering omkring status Anleggssituasjonen i Hemne må sies å være tilfredsstillende, og den er preget av god geografisk spredning på anleggsmassen. Til tross for god dekningsgrad er ikke tilgjengeligheten til enkelte anlegg god nok pga stor deltakelse innenfor noen idrettsgrener, for eksempel fotball. Her er situasjonen forverret, spesielt i vinterhalvåret pga. økt pågang i Hemnehallen. Grunnen er bl.a. at det er kommet nye brukergrupper, som innebandy, samt at handball har økt betydelig. Hallen blir også brukt som kulturarena, idrett må da vike. I sommerhalvåret er Hemne godt forspent med anlegg. Manglende vedlikehold, værforhold med mer bidrar til at dekningen i enkelte tilfeller ikke blir tilfredsstillende. Det legges ned en enorm frivillig innsats i de enkelte idrettslagene. Medlemstallene og antall aktive viser at Hemne er en kommune med et høyt idrettslig aktivitetsnivå. Fotball og handball har en prosentandel aktivitet på 26. Ujevn kjønnsforedeling i henhold til medlemstall 50% medlemstap i aldersgruppen år Flere inaktive og overvektige barn og unge En del av anleggene begynner å bli gamle og krever mye vedlikehold 5.0. MÅL OG STRATEGIER Overordnede mål og føringer Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Ved tilskudd av spillemidlene prioriteres derfor anlegg og områder med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten Hovedmål og delmål Idrett og fysisk aktivitet har en egenverdi og en nytteverdi. Egenverdien tar utgangspunkt i at det sentrale er selve opplevelsen av å utøve aktiviteten. Her er glede, mestring og velvære viktige begrep. Deltakelse i et fellesskap er verdifullt både for den enkelte og i et samfunnsperspektiv, gjennom etablering av nettverk og organisasjoner. Nytteverdien er fra det offentliges side særlig knyttet til den positive effekten aktiviteten har for det forebyggende helsearbeidet. 20

22 Hovedmål for fysisk aktivitet: Med utgangspunkt i nasjonale og fylkeskommunale føringer har en formulert følgende hovedmålsetting for arbeidet med Plan for idrett og fysisk aktivitet for planperioden : Hovedmål skal gi alle sine innbyggere muligheter til allsidig fysisk aktivitet og naturopplevelser. Aktivitetene skal være lett tilgjengelige og tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Delmål 1. Møteplasser / anlegg / områder for spontan, fysisk, egenorganisert aktivitet for alle aldersgrupper, men med utgangspunkt i ønsker fra uorganisert ungdom. 2. Gi barn muligheter for flere valg, mer allsidighet. 3. Bedre samarbeidet mellom lag, organisasjoner og kommune. 4. Ivareta ressurspersoner og ildsjeler gjør stas på lokale helter. 5. Bedret tilgjengelighet til anlegg og aktiviteter for funksjonshemmede. 6. Utvikle barn og unges ferdigheter og kunnskap om natur og friluftsliv. 7. Ta hensyn til landskap, miljø, estetikk og biologisk mangfold i arbeidet med tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet. Det skal stilles store krav til utforming av anlegg og områder. 8. Vern om allemannsretten generelt og strandsonen spesielt Strategier Aktivitet og opplevelse bør være det endelige målet for kommunens engasjement. Dette dekker et bredere område og gir arbeidet en større dimensjon. I tillegg til å stimulere frivillige organisasjoner og være pådriver i anleggsutbyggingen, skal kommunens engasjement være rettet mot de som av ulike årsaker faller utenfor dagens tilbud. Sett i lys av at mange unge faller fra den organiserte idretten rundt 15 års alderen er vel stimulering og tilrettelegging for egenorganisert virksomhet den største ufordringen vi står overfor. For utviklingen av et allsidig og aktivt friluftsliv utgjør allemannsretten fundamentet i norsk friluftslivstradisjon. Et stadig økende press på allemannsretten kan utgjøre en trussel for utøving av friluftsliv og bør derfor settes fokus på i plansammenheng. Gjennomgående føringer for arbeidet med utvikling av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er bl.a. at det skal legges vekt på estetikk, mangfold og allmenn tilgjengelighet. Strategi 1 Anlegg, både innendørs og utendørs, skal gjøres tilgjengelige for spontan aktivitet og trening. Strategi 2 Anlegg som gir muligheter for mestring / prestasjoner for barn og unge som ikke deltar i organisert aktiviteter skal prioriteres. Strategi 3 Det skal tilrettelegges for anlegg i nærmiljøet som fungerer som møteplasser for utøving av fysiske aktiviteter for barn og voksne sammen. 21

23 Strategi 4 Lag, organisasjoner og kommune skal samarbeide om lokaler og anlegg med tanke på fellesskap, allsidighet og bedre utnytting av ressursene. Tidsmessig oppgradering av gamle anlegg. Strategi 5 Aktuelle lag og organisasjoner skal tilby opplæring og opplevelser som fremmer barn og unges kunnskap om natur og friluftsliv, og bidrar til økt fysisk aktivitet. Strategi 6 Det skal arbeides for at allemannsretten og mulighetene til friluftsliv skal styrkes i Hemne. Strategi 7 Det skal arbeides for et nærmiljø med frisk luft og gode naturopplevelser Utfordringer Planlegging Sikre at hensyn til idrett, friluftsliv og lek inngår i både lang- og kortsiktig planlegging Ivareta funksjonshemmede, barn, unge og eldres interesser Sikre allemannsretten og samtidig ta vare på landskap og naturverdier Sikre at det i utbyggingsavtalene avsettes tilstrekkelig med midler til utvikling av tilfredsstillende nærmiljøanlegg Anleggsutbygging og forvaltning Prioritere anlegg og områder med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten. (Dette er et statlig mål og skal prioriteres ved tilskudd av spillemidlene). Tilrettelegge for organisasjoner som bygger og forvalter idrett og friluftslivsanlegg Legge vekt på miljøvern i planlegging og utbygging av anlegg og områder og unngå skader på naturen Ivareta de estetiske aspektene ved planlegging, prosjektering og bygging av idrettsanlegg Utarbeide rutiner for behovs- og økonomivurdering av nye anlegg Sikre at anlegg som bygges i dag også blir anlegg for fremtiden, herunder utarbeide vedlikeholdsplaner Bygge og rehabilitere anlegg som gir optimal utnyttelse og dekker de forskjellige behovene Opparbeide nærmiljøanlegg som er åpne for alle og ivaretar behovet for utfordringer, glede, spenning og samvær Sikre muligheter for spontan, egenorganisert virksomhet og lek. Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Tilrettelegging for egenorganisert fysisk aktivitet for aldersgruppen år. Dropin tilbud med lav terskel med utgangspunkt i uorganisert ungdoms egne ønsker og behov. Lokale tilbud er ofte avhengige av få ressurspersoner og blir derfor sårbare. Ildsjelene blir færre og dugnadskulturen dårligere. Hvordan skal vi ivareta ildsjelene? 22

24 Vedlikehold / rehabilitering av nærmiljøanlegg Friluftsaktiviteter for barn og unge Eksempler på aktiviteter / anlegg / arenaer vi ikke har eller som er mangelfulle: o sykkelbane / velodrom o alpinanlegg o bowlinghall o sandbolleybane o skøytebane o hoppbakke o skicross o skateboardanlegg o BMX anlegg o Kampsport o Friidrettsbane (løpebane og tekniske øvelser) o Osv. Fra kommuneplanens samfunnsdel: 6.0. FRILUFTSLIV 6.1. Allemannsretten Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold i utmark, utgjør fundamentet i norsk friluftstradisjon. Gjennom friluftslivet, utvikles respekten for naturen og ønsket om å ta vare på den. Signaler fra sentrale myndigheter I St.prp. nr. 1 ( ), omtales Miljøverndepartementets mål for friluftslivet. Friluftsliv basert på allemannsretten, skal holdes i hevd i alle lag av folket. Barn og unge skal få anledning til å utvikle sine evner i friluftsliv. Områder av verdi for friluftslivet, skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget blir tatt vare på. I boligområder og ved skoler og barnehager, skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med god forbindelse til naturområdene omkring. I St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring, benytter departementet organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, for å forklare idrettsbegrepet. Friluftsliv inngår i begrepet fysisk aktivitet. I Plan for idrett og fysisk aktivitet i Hemne, har friluftslivet fått sin plass Situasjonen i dag Det er en utstrakt kultur for høsting gjennom jakt og fiske i Hemne. Spaserturer i nærområdet, fotturer i fjellet, sykling, bading og soling, er aktiviteter som de siste årene, har blitt de mest populære utendørsaktivitetene på landsbasis. I en hverdag hvor stadig flere har stillesittende yrker og hobbyer, blir det særlig viktig å legge til rette for aktivitet i nærområdene med grønne lunger og grønne korridorer fra tettstedene til friluftsområdene omkring. De siste årene er det etablert flere nærmiljøanlegg som ballbinger, skøytebaner og lavvoer, i og omkring tettstedene i Hemne. Organisert aktivitet i marka, som for eksempel turgåing med og uten staver, får stadig flere tilhengere. 23