Perspektiver på global og nasjonal matvaresituasjon. Hvordan dekke matbehovet i årene som kommer

Transkript

1 Perspektiver på global og nasjonal matvaresituasjon. Hvordan dekke matbehovet i årene som kommer Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk

2 Noen berøringspunkter» Globale utviklingstrekk» Miljøproblematikken» Noen trekk ved utviklinga innen norsk mat- og kornproduksjon

3 Bioforsk både et landbruksinstitutt og et miljøinstitutt Etablert i 2006 ved fusjon av Planteforsk, Norsøk og Jordforsk Underlagt LMD I underkant av 500 ansatte, om lag halvparten på Ås resten på 12 lokaliteter andre steder i landet Omsetning ca 450 mill

4 Verden ute kommer nærmere norsk landbruk eksisterer ikke i et vakuum Alt henger sammen med alt; globale forhold vil i økende grad forme rammevilkåra også for norsk landbruk Også bonden i Sunnfjord, Nordland, Mjøstraktene - blir påvirka av det som skjer i Kina og Asia Det er noe med dimensjonene: India og Kina; 2,5 milliarder = 10 x USA Shanghai; ca 20 millioner = 4 ganger Norge Verden rundt oss prega av en del megatrender

5 Noen enkle betraktninger.. men også banale og brutale realiteter Alle må ha mat - heile tida Framover blir det mange fleire som skal ha mat Mat, Vann og Energi Tre fundamentale faktor i tilværelsen og for samfunnsutviklingen Ved god tilgang Liten verdi Ved dårlig tilgang Uendelig stor verdi

6 Noen enkle betraktninger. men også banale og brutale realiteter Alle må ha mat - heile tida Framover blir det mange fleire som skal ha mat Mat, Vann og Energi Tre fundamentale faktor i tilværelsen og for samfunnsutviklingen Ved god tilgang Liten verdi Ved dårlig tilgang Uendelig stor verdi

7 Demografisk trend Population in billion people Total Urban Rural Source: UN Population Division

8 Global trend i arealet av korn Area (million ha) Slope = -2.1 Mha per year Source: FAOSTAT

9 Sterke drivkrefter i retning av storkala industrialisert produksjon Strukturelle endringer; produsenten frikobles fra jorda tilhørigheten forsvinner Eierinteresser og strukturer som fremmer KORTSIKIGHET? Mat og makt - Geopolitisk maktfaktor - Multinasjonal storkapital Produksjonsressurser overtas av multinasjonal storkapital Økende konfliktpotensial ; Vann-Areal-Naturressurser-Mat

10 MEGA-utfordringen: I løpet av år > Om lag 2 milliarder fleire som skal ha mat > Om lag 3 milliarder - med betydelig mangel på vatn Mengda vatn vi drikk er ubetydelig i forhold til mengda vatn vi spiser ALTSÅ 50 % mer mat og samtidig ha full fokus på Matkvalitet og mattrygghet Miljøeffekter og forurensning Bærekraftig ressursforvaltning

11 Matsikkerhet på en ny måte Mye blir annerledes enn tidligere: Produksjonsnivå og ressursbelastning Globaliseringen Teknologi Sårbarhet Ikke minst - Tilgangen på informasjon - Mulighetene for manipulering Alle andre hensyn som også må tas; ikke minst Matkvalitet Helse Miljø Klima Vannressurser Arealressurser Biodiversitet Og mye mer...

12 Mengden mat - den store driveren i forhold til miljø og bærekraft Å dyrke jord og produsere mat er en styrt økologisk ubalanse og har store miljøkonsekvenser I grove trekk: Jo mer mat desto større miljøbelastning Jo større areal - desto større økosystembelastning, OG Jo lavere effektivitet - desto større miljøbelastning Alt dette selvsagt med noen unntak

13 Framtiden Framover Det skal altså produseres mye mer mat nasjonalt og globalt Kun to alternativer Mer areal Mer produksjon pr arealenhet There is nothing such as a free lunch - Alt har en miljøkostnad et eller annet sted - Fotavtrykk ;- Karbon, Vatn, Biodiveristet: - > Import av mat = eksport av miljøkostnader og mulige ressurskonflikter

14 Økt matproduksjon fortrinnvis ved økt produktivitet ikke ved økt areal Viktig grunnlag hensynet til Arealkonflikter Biodiversitet Vannressursene (more crop pr drop) Viktige forutsetninger Genetisk kvalitet Tilgang på vann Tilgang på gjødsel Plantevern Teknologi God agronomi Hva så med store spørsmålet? GMO

15 ALLE globale utviklingstrekk understreker behovet for å opprettholde produksjonsevna i norsk landbruk Miljø Klima Mattrygghet Matsikkerhet Sosial og økonomisk stabilitet Samfunnsberedskap

16 Korn og mjølk: Bærebjelkene i norsk landbruk Regional arbeidsdeling og samhandling ut fra naturgitte forutsetninger Korn & mjølk som sentrale styringsinstrument Solidaritetsprinsippet

17 Norsk landbruk: Multifunksjonalitet Derfor også: Omfattende målkonflikter Politikkens oppgave er Balansere/avveie konfliktområdene Prioritere Forskningens oppgave Framskaffe uhilda, robust faglig kunnskap for veildedning og beslutningstøtte

18 FoU-institusjoner med faglig integritet Forskere med ryggrad Mektig allianse: Media med tabloid fokus PR proffe lobby- og interesseorganisasjoner Politiske miljøer med kortsiktige perspektiver > Politisk korrekthet > Forskning i lånte klær Integritet og kvalitet: De viktige spørsmålene De riktige spørsmålene De upopulære spørsmålene De gode løsningene De langsiktige perspektivene...til støtte for næring, forvaltning og politikkutforming

19 Landbrukspolitikk: Det umuliges kunst? Noen sentrale mål og utfordringer Øke den totale produksjon (antydnigsvis 20 % de neste årene) 15 % av produksjonen skal skje iht Debios regelverk (Økologisk) Redusere utslippene av klimagasser Redusere jorderosjonen Redusere vannforurensningen Generere andre kollektive goder som kulturlandskap, levende bygdesamfunn, matsikkerhet, mattrygghet, mm

20 EU s VANNDIREKTIV svært viktig for norsk landbruk og matproduksjon Kostnadseffektive tiltak Fleksibilitet og lokaltilpasning Riktig tiltak i forhold til faktisk problem Tilpasset gjennomføringsgrad Dette krever Kunnskap og innsikt Dokumentasjon Systematikk og gode prosedyrer Tålmodighet

21 Erosjon og fosforavrenning Ekstrem variasjon Innad på jorder Mellom jorder Mellom år Mange aktuelle tiltak; endra jordarbeiding ikke eneste alternativ Fleksibilitet og bedre stedstilpasning av tiltak finne de kritiske arealene

22 Fredrikshavn Kiel Dyrkingssystemforsøkene på ApelsvollHasvik 20 år med resultater Åpen-åkervekster (korn, poteter) Korn- og fôrproduksjon (kombinert melkeproduksjon) Rørvik Røst Polarsirkelen Brønnøysund Værøy Sandnessjøen Leknes Ørnes Stokmarknes Reine Trofors Svolvær Majavatn Stamsund Bodø Oksskolten 1915 Mosjøen Andenes Risøyhamn Sortland Fauske Mo i Rana Lødingen Leinesfjorden Sulitjelma Gryllefjord Harstad Suliskongen 1907 Tromsø Narv ik Finnsnes Bardufoss Skjervøy Sørkjosen Jiehkkevárri 1833 Skibotn SVERIGE Hammerfest Nordreisa Øksfjord Alta Nordkapp Honningsvåg Skáidi Lakselv Kautokeino Karasjok Mehamn Kjøllefjord Rásttigáisá 1067 Tana bru FINLAND Berlevåg Båtsfjord Vardø Vadsø Kirkenes RUSSLAND Økologisk og konvensjonell Observasjoner i forhold til Produksjon/økonomi Miljø Lillehammer Flåm Fagernes Voss Hallingskarvet Gjøv ik Elverum BERGEN Gol Hamar 1933 Geilo Raufoss Kinsarvik Eidsvoll Odda Hønef oss Leirvik Kongsvinger Rjukan Haukeligrend 1881 Haugesund Drammen OSLO Kongsberg Seljord Valle Horten Moss Tønsberg Stav anger Sarpsborg Skien Fredrikstad Sandnes Porsgrunn Sande- Larv ik Halden Tonstad f jord Kragerø Evje Risør Egersund Tvedestrand Arendal SVERIGE Flekkefjord Grimstad Lerwick Newcastle Amsterdam Newcastle Florø Ålesund Førde Volda Farsund Molde Ørsta Mandal Kristiansund Stryn Sogndal Galdhøpiggen Kristiansand Orkanger Sunndalsøra Oppdal Åndalsnes 2469 Årdal Dombås Lom Glittertind TRONDHEIM Snøhetta Rondslottet 2178 Otta Tynset Koppang Namsos Steinkjer Levanger Røros N NORGE Tegnforklaring Jernbane Riksv eier Store byer Mindre byer Småby er, tettsteder Km Miles Harwich Hirtshals DANMARK Statens kartverk

23 Systemer med produksjon av korn og melk (noe kjøtt)

24 Systemer med åpen-åker-vekster (korn, potet)

25 Kornområdene på Østlandet og Trøndelag - integrering av miljø og produksjon Effektiv produksjon høy produktivitet Bedre presisjon i dyrkingsoperasjoner Stedspesifikk bedre lokaltilpasning av tiltak Hva med de strukturelle endringene? Leiejord og entrepernørdrift?

26 Areal, dekar Daa/capita Status kornproduksjon i Norge Utviklingen i kornareal Norge Dekar kornareal pr capita Nordiske land Kornareal Hvete Rug Bygg Havre 2, , , Norge Sverige Danmark Finland

27 Utfordringene i norsk kornproduksjon: Gitt uendret selvforsyningsgrad: Gitt stabilt kornareal: Hvordan øke avlingsnivået med %? Eller betydelig nydyrking? - - uten unødig store miljøkonsekvenser?

28 Relative to yr 1961 Yield in t/ha Teknologiske nyvinninger har vært og kommer til å blir avgjørende; men ikke alene Imponerende framskrift så langt Produksjonsmengde Produksjonskvalitet Det er noen yttergrenser: Nasjonalt Temperatur og varmesum Jord- og arealressurser Globalt Increases (%) in Meat production and in Population; Pigmeat Chicken meat Population Development in Cereal Yields Tilgang på vatn Plantehelse

29 Hvordan dekke matbehovet i årene som kommer, - og er det mulig? Har vi noe valg er det mulig å la være? Mer fra akvatisk miljø? Ikke bare spørsmål om produksjon Bedre utnyttelsesgrad, minder svinn Forbruksmønstre og diett Kritisk nasjonale faktorer Jordvernet Strukturelle rammevilkår Driftsteknikk Teknologi i koblingen biologi/økologi Missmot og pessimisme i næringa en trussel

30 Nitrogen-effektivitet en nøkkelfaktor Avlingsrespons N gjødsel Mest mulig avling pr kg N, men uten å forringe jordkvalitet Avling Kg/daa Mer avling pr kg N Høyere avlingsoptimimum 400 Høyere avlingsoptimum, plantemateriale og dyrkingsforhold som muliggjør utnyttelse av større mengder N N0 N2 N4 N6 N8 N10 N12 N14 N16 N18 Kg N/daa

31 Er det mulig å nå fram med budskapet utenom familen? Andre perspektiver enn billigst mulig som eneste saliggjørende? Hva med stabilitet og forutsigbarhet som viktig verdi? Motkreftene Urban ignoranse, arroganse og fremmedgjøring Generelle fordumming Er kriser nødvendige som korrektiv? Ikke bare bare å slå på bryteren igjen når den først er slått av i landbruket

32 Tre enkle budskap Nytt liv i de gamle landbruksfagene agronomien og landbruksteknikken Fokus på kompetanse FoU med relevans og kvalitet Effektivt veiledningsapparat Kompetente, dyktige og motiverte bønder