Regulering av parallelle infrastrukturer Kjetil Ingeberg 26. mai 2009

Transkript

1 Regulering av parallelle infrastrukturer Kjetil Ingeberg 26. mai mai

2 Innhold 1. En kort oppsummering av diskusjonen så langt 2. Reelle effekter av parallelle infrastrukturer? 3. Påvirker varmeutbygging nettselskapenes inntekter? 2 2

3 Regulering av parallelle infrastrukturer 3 Målsetting med regulering Relatert til virksomhet med monopol Unngå suboptimale investeringer i samfunnsøkonomisk forstand for lavt volum Unngå misbruk av markedsmakt Noen grunnleggende spørsmål Bør prinsippene for regulering av parallelle infrastrukturer være like? Hvordan bør regulering av en infrastruktur ta hensyn til regulering av andre infrastrukturer? 3

4 Evaluering av Energiloven Utredninger Vilkårene for ny kraftproduksjon Disponering av vannmagasinene Vilkårene for utvikling av varmesektoren Energieffektivisering på forbrukssiden Mange høringsuttalelser Behov for lokal konkurranse mellom elnett og varme Generell tilknytningsplikt for alle konsesjonspliktige fjernvarmeanlegg Ta bort uprioriterte el-avtaler Sterkere virkemidler for å stimulere til økt varmeutbygging (økonomisk, regulatorisk, FoU) Sterkere vektlegging av miljøhensyn (klima) ved omlegging av energisystemet 4 4

5 CREAM-rapporten utarbeidet for OED Tilknytningsplikten som er hjemlet i Plan- og bygningsloven opprettholdes. Prinsippet om maksimalprisregulering av fjernvarme opprettholdes, og prisen for elektrisk oppvarming fremstår som en hensiktmessig referanse for denne. For å sikre samfunnsøkonomisk effektivitet senkes maksimalprisen til et nivå betydelig under dagens. Betyr i realiteten kraftpris pluss nettap ENOVAs investeringsstøtte for fjernvarme avvikles. Myndighetene besitter langt bedre virkemidler for å utøve en ambisiøs miljøpolitikk. 5 5

6 En omdiskutert rapport.. 6 6

7 Konkurranse? HØRINGSUTTALELSE FRA DAIMYO TIL OED Når fjernvarme bygges ut, vil en del energibrukere gå over fra å bruke strøm for oppvarming til bruke vannbåren varme. Dermed vil strømsalget gå ned i det aktuelle distriktet. Dette kan føre til at nettleien pr kilowattime kan økes fordi reguleringen er knyttet til en fast inntekt for hele nettet. Dette fører igjen til at fjernvarmeprisen kan økes. Når samme eier sitter på begge konsesjonene, er prisøkning derfor en uunngåelig konsekvens. Den eneste måten å hindre dette på er å tildele konsesjonene for fjernvarmenettene til uavhengige aktører som er innstilt på å konkurrere med elektrisitetsverket for å maksimalisere sitt eget salg. Netteieren kan da føle seg presset til å sette ned nettleien for at strømsalgsselskapet i samme konsern skal kunne opprettholde sitt salg. 7 7

8 NVEs arbeid med regulering av varme 8 8

9 Endringer i Energiloven (ot.prp 62) Lite nytt for fjernvarme Sannsynlig at bemanningsforskriften vil gjelde også for fjernvarme Innskjerping for nettselskapene Tilknytningsplikt for ny produksjon Nye regler for anleggsbidrag også i masket nett Bemanningskrav 9 9

10 Har vi noen svar? Bør prinsippene for regulering av parallelle infrastrukturer være like? Nei, neppe de må tilpasses den målsettingen man vil oppnå. Omstilling er et selvstendig mål med stor tyngde Hvordan bør regulering av en infrastruktur ta hensyn til regulering av andre infrastrukturer? Avveining mellom bl.a. fair konkurranse og effektiv stimulering til omstilling 10 10

11 Avlaster fjernvarme elnettet? Fjernvarme kan gi vesentlig reduksjon i kapasitet i elnettet EKSEMPEL: Oslo Forventet fjernvarmeutbygging i Oslo på 500 MW Beregnet last i elnettet i 2004 i områder hvor fjernvarme er aktuelt er beregnet til 650 MW (Xrgia) Helt urimelig å anta at nær dobling av last i elnettet ikke innebærer et vesentlig investeringsbehov Møre og Romsdal Økt industriforbruk tilsvarende 500 MW Xrgia: 400 MW forventet utbygging av fjernvarme og lokale varmesentraler Fjernvarmeutbyggingen er tatt hensyn til i kraftsystemplanen for Oslo og Akershus Ny fjernvarme innebærer i tillegg Reduserte tap i elnettet under topplast Økt brukstid i elnettet 11 11

12 Sammenhenger nettregulering og fjernvarmeutbygging 12 12

13 Analysegrunnlag Data for alle norske nettselskaper ( ) Beregner effektivitet og inntektsramme iht NVEs reguleringsmodell Scenarioer: Beregner bl.a. inntekts- og resultat-virkningen av ulik eltetthet ved endringer i levert energi Data for eksisterende og potensielt varmeetterspørsel i alle norske kommuner ( ) Beregner bl.a. lønnsomt potensial for ulike varmeløsninger (volum, lokalisering, investering) Scenarioer: Sensitivitet i lønnsomt volum som funksjon av ulike støttenivåer Kobling av scenarioer: Hva blir virkningen for nettselskapene? Hvor attraktivt er det å bygge ut varme? 13 Xrgia utarbeider i tillegg en oversikt over alle fjernvarmekonsesjoner i Norge med informasjon om størrelse, eierskap mv 13

14 Stand-alone endringer er stadig store Endring i LE i ett selskap Høy vekt på LE (0,67) Redusert LE med 5-15% Kraftig fall i effektivitet Ca 0,5%-poeng pr % redusert LE Utvanning når mange selskaper får endring Tilfeldigheter avgjør? En viss overvekt av selskaper med stor nedgang i LE som har lav vekt på LE Enkelte store selskaper med høy vekt på LE er supereffektive Trenger nærmere analyse Eksempel på stand-alone sensitivitet for redusert LE (selskap med høy vekt på LE) Effektivitet 83 % 82 % 81 % 80 % 79 % 78 % 77 % 76 % 75 % 74 % 73 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 14 14

15 Hva viser analysene nå? Langt mindre utslag av endringer i levert energi i effektivitet og inntekt Logisk retning selskaper med stor andel levert energi mister mest inntekt Hvorfor så liten effekt? Langt større utslag før NVEs siste justeringer i reguleringsmodellen Diff eff 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % -0,5 % Sensitivitet i effektivitet for redusert LE (alle selskaper) -1,0 % -1,5 % -2,0 % Nedgang LE 15 15

16 Mye lavere utslag når alle selskaper bygger ut varme Tilfeldigheter avgjør? En viss overvekt av selskaper med stor nedgang i LE som har lav vekt på LE Enkelte store selskaper med høy vekt på LE er supereffektive og blir skjermet (gjelder særlig Hafslund) Trenger nærmere analyse Vekt LE 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sammenheng redusert LE og vekt på LE 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % Relativ nedgang LE Supereffektive selskaper er satt til vekt lik null 16 16

17 Hva med bortfall av uprioritert el? Analyse: Hva skjer hvis alle nettselskapene mister alle leveranser av uprioritert el? Betydelig større variasjon i andelen av LE enn for varme Liten eller ingen systematikk i sammenheng nedgang LE og effektivitet Diff eff 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % -0,5 % -1,0 % -1,5 % Nedgang LE 17 17

18 Samlet endring i inntektsramme (2020) 18 18

19 Hva kan vi konkludere så langt? Uventet liten effekt men godt analysert nå Samme tendens med både EMS og X-Nett Endringene i reguleringsmodellen synes å ha gjort effektivitetsscoren lite sensitive for endringer i LE Tilfeldig men begrenset virkning? Nedsiden ved fjernvarme er vanskelig å fastslå som funksjon av egen utbygging når også mange andre bygger ut Ved utbygging i stor bredde (mange områder/nettselskaper) synes det som om nedsiden er begrenset Svært stor utbygging i selskaper med høy vekt på LE kan gi betydelig virkning Stadig interessant for nettselskapene, men vanskelig i beslutningssammenheng 19 19

20 Er kontroll med fjernvarme strategisk viktig? Kontroll med utbygging i eget område har strategisk verdi Virkninger på inntekstrammen Reelle samordningseffekter Inntektssammenheng: Høyere lokal nettariff gir også høyere fjernvarmepris (begrenset av konkurranse) Tilgang til lønnsomme prosjekter Mange fjernvarmeutbygginger gir god lønnsomhet, særlig etter at offentlig støtte er regnet inn Betydelig større oppside enn nettvirksomhet ingen streng økonomisk regulering. Dog større risiko! Inntjening uavhengig av nettreguleringen og inntektsrammen 20 20

21 Nettselskaper Potensial for god lønnsomhet i fjernvarme Avka stning på tota lka pita l Uten inves tering s s tøtte 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 21 Tallgrunnlag fra sortert pr nettselskap 21

22 Selskaper som tjener i begge ender Endret IR - i 1000 Hafslund Nett AS BKK Nett AS Eidsiva Energi Nett AS Lyse Nett AS Fortum Distribution AS Varanger Kraftnett AS Trondheim Energiverk Nett Narvik Energinett AS Haugaland Kraft AS Hammerfest Energi Nett AS Sognekraft AS Vesterålskraft Nett AS Rauma Energi AS Stange Energi Nett AS Tinn Energi AS Fredrikstad Energi Nett A Fauske Lysverk AS Nord Troms Kraftlag AS Lofotkraft AS Orkdal Energi AS Energi 1 Follo-Røyken as Ringeriks-Kraft Nett AS Hallingdal Kraftnett AS EB Nett AS Alle de store byene ligger her Endring IR Profit FV 22 22

23 Selskaper som taper på nett og tjener på fjernvarme Endret IR - i 1000 kr Hurum Energiverk AS Årdal Energi KF Fjelberg Kraftlag Kragerø Energi AS Jæren Everk Komm. f. i Hå Skjåk Energi Lier Everk AS Agder Energi Nett AS Gudbrandsdal Energi AS Troms Kraft Nett AS Fosenkraft AS Sykkylven Energi AS Eidefoss AS Repvåg Kraftlag AL Nordvest Nett AS Odda Energi AS Istad Nett AS Andøy Energi AS Austevoll Kraftlag BA Meløy Energi AS Luostejok Kraftlag AL Skagerak Nett AS Hålogaland Kraft AS Tussa Nett AS Dalane Energi IKS Tafjord Kraftnett AS Bodø Energi AS HelgelandsKraft AS SFE Nett AS Mellomstore byer med stort omland Endring IR Profit FV 23

24 Fjernvarme-potensial - med og uten forbud mot uprioritert overføring FV-potensial, ingen restriksjon på UPRI FV-potensial, restriksjon på UPRI 24 24

25 Strategisk posisjonering Fjerning av avtaler om uprioritert el gir langt flere aktuelle lokasjoner for fjernvarme og lokale varmesentraler Uprioritert el er uansett mindre aktuelt dersom det innføres forbud mot nye oljekjeler De nye lokasjonene er på mindre steder i innlandet på Østlandet og langs kysten Dette er de nettselskapene som får mest negativ virkning på inntektsrammen Strategisk viktig for disse selskapene å få fjernvarmekonsesjon før tilbud om uprioriterte kontakter evt fjernes Men hvem posisjonerer seg? 25 25

26 Har nettselskapene kontroll selv? To sentrale elementer Mulighet for fortjeneste i fjernvarme Eksponering mot IR endring Strategisk posisjonering Kunne ta oppside Skjerme nedside Store aktører kontrollerer selv i de store byene Mellomstore og små aktører lite eller ingen kontroll Store aktører som ikke er nettselskap Akershus Energi Fortum Bio Varme 26 (basert på NVEs oversikt over fjernvarmekonsesjoner) 26

27 Parallell regulering av nett og fjernvarme? Begrunnelse Separat regulering av fjernvarme Utløses av tilknytningsplikt Monopoltilpasning Misbruk av markedsmakt Felles regulering av fjernvarme og el-nett Effektivitetsgevinster ved samordning Økt markedsmakt Effekter for selskapene Kutter oppside uten å redusere nedside Redusert vilje til utbygging Større risiko i fjernvarme enn el vil preferere el-utbygging Kommentarer 1. Fjernvarme er et naturlig monopol utsatt for konkurranse pga substitusjonsmulighet 2. Infrastruktur under oppbygging Forutsetter at nettselskapene må få monopol på fjernvarme i sitt konsesjonsområde Lite sannsynlig utvikling 27 (1) pluss (2) gir store utfordringer i fht effektiv regulering Hensynet til kundene svært viktig for myndighetene, kan stilles store krav til transparens i fht priser osv. (jfr ny fjernvarmelov i Sverige) 27

28 Spørsmål 28 28

29 Kontaktinfo Kjetil Ingeberg Tlf: E-post: 29 Xrgia AS, Rådmann Halmrasts vei 16, 1337 Sandvika 29