1) Helsedirektoratet. Pårørendes rettigheter i psykisk helsevern. Hanne Skui, seniorrådgiver/advokat

Transkript

1 1) Helsedirektoratet Pårørendes rettigheter i psykisk helsevern Hanne Skui, seniorrådgiver/advokat i

2 Tema Et blikk på endringene i psykisk helsevernioven i 2017 Hva betyr endringene for pårørende? Pårørendes rettigheter i psykisk helsevern informasjon til nærmeste pårørende Direktoratets brev 10. juli 2018 særlig om Kort om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven fra 2018 styrking av barns rettsstilling ved helse- og omsorgstjenester \ 2

3 Bakgrunn og prosess frem til lovendring i helsevernioven 2017 psykisk Internasjonal utvikling med økt fokus på seivbestemmelse og ikkediskriminering NOU 2011:9 økt seivbestemmelse og rettsikkerhet (Paulsrud-utvalget) ligger til grunn for lovendringene Foreslo kompetansebasert modell Overgang fra fokus på diagnose til funksjonsnivå Harmonerer bedre med reglene om tvungen somatisk behandling. U Oki eiiririninei DS*)Sk hdse\

4 Økt seivbestemmelse - dilemma og avveiing Balansegan9 mellom ønske om a beskytte en person fra et potensielt skadelig valg, og ønske om å sikre pasientens autonomi, selvbestemmelsesrett Lovendringen der tvangen vanskeligst lar seg forsvare etisk overfor samtykkekompetente, så lenge behandlingen bare skal ha pasientens eget beste for øye. Lovend ringen gir ikke selvbestemmelsesrett Ved stor risiko for selvmord Når pasienten er til fare for andre her er samfunnsvernet det sentrale P,o,ode:rottghete Det er anerkjent både i jussen og etikken at hensynet til individets selvbestemmelsesrett står svakere der denne retten brukes til å skade andre. Her kommer ikke minst hensynet til pårørende inn. 4

5 Vilkår om samtykkekompetanse Innføring av vilkår om manglende samtykkekompetanse for tvungen observasjon, 3-2 tvungent psykisk helsevern, 3-3 >behandling uten eget samtykke, 4-4 Unntak ved fare for eget liv eller andres liv eller helse Vilkåret kom i tillegg til allerede gjeldende vilkår for TO, TPH og tvungen behandling. Minne om de endringene som ble innført. 5

6 Lovens ordlyd Ordlyden er likelydende i de tre bestemmelsene, phvl. 3-2, 3-3 og 4-4: «Det er et vilkår at pasienten mangler samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsioven 4-3. Vilkår om manglende samtykkekompetanse gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.» Kommer tilbake til pbrl

7 Vurdering av samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsioven 4-3 Samtykkekompetanse vurderes etter reglene i pbrl. 4-3 Som utgangspunkt har alle over 16 år kompetanse til å samtykke til helsehjelp både psykisk og somatisk «Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter» Den som yter helsehjelpen foretar vurderingen Vurderingen skal om mulig straks legges fram for nærmeste pårørende Vurderingen påklages som ledd i klage på 3-2, 3-3 eller 4-4-vedtak p,.rl10l Nest siste punkt i realiteten vil et skje ved at pårørende orienteres om at det vurderes fattet vedtak etter 3-2 etler 3-3, eller når de underrettes om vedtaket Går ikke nærmere inn på selve vurderingen av samtykkekompetansen utenfor rammene av denne innledningen faller 7

8 Lovendringens konsekvenser for pasienten Samtykkekompetente kan nekte å ta imot tilbud fra psykisk helsevern. Pasienter som gjenvinner samtykkekompetanse, kan avslutte behandlingen etter eget ønske. Endringen antas særlig å redusere tvangsbruk overfor pasienter under tvungent vern uten døgnopphold (vedlikeholdsbehandling) Pasienter med stort hjelpebehov kan unndra seg helsehjelp, med økt helsemessig og sosial belastning Retten til å nekte/avslutte gjelder selv om pasienten har en alvorlig sinnslidelse og helsepersonellet mener at pasienten trenger behandling. Avveiet av lovgiver. Autonomi veier tyngst. 8

9 Lovendringens konsekvenser for pårørende Høyere terskel for tvangsbruk kan innebære større belastning for pårørende. Det blir da viktig at pårørende involveres og får den informasjon, medvirkning og støtte som de har krav på svært Vilkåret sikrer rask avklaring av pasientens samtykkestatus, og gjør det enklere å kreve sine rettigheter som pårørende når pasienten mangler kompetanse nærmeste Lovgiver: (<Et krav om manglende samtykkekompetanse kan også gi en sterkere oppfordring til å trekke andre som kjenner pasienten inn i beslutningsprosessen, for eksempel pårørende. Dette vil innebære at pårørendes rolle blir styrket.» 9

10 Andre endringer for økt rettssikkerhet Skjerpet krav til begrunnelse av vedtak om tvungen observasjon, 3-3 a og 4-4 a tvungent vern og behandling uten eget samtykke, jf. Tydeliggjøring av pasientens uttalerett før vedtak etter phvl. kap 4 Krav om evalueringssamtaler etter kap 4-vedtak, jf 4-2 Krav om vedtak før skjerming iverksettes, dersom pasienten motsetter seg, jf. 4-3 Plikt til å rådføre seg med annet helsepersonell før vedtak om behandling uten eget samtykke, jf. 4-4 a Lengre undersøkelsestid før tvangsmedisinering 5 dager, jf 4-4 Gratis advokat i 5 timer ved klage til fylkesmannen på behandling uten eget samtykke (gjelder bare pasienten, ikke pårørende) 29 O 2O 10

11 når pasienten mangler samtykkekompetanse Nærmeste pårørende får selvstendige rettigheter Både for å ivareta pasientens interesser basert på et antatt samtykke fra pasienten, men også av hensyn til pårørende selv uavhengig av pasientens samtykkekompetanse psykisk helsevern noen særskilte rettigheter I tillegg har nærmeste pårørende til pasienter i Pårørendes rettigheter 11

12 litt IKKE Brosjyrer om pårørendes rettigheter Bestilles på helsedirektoratet.no.j HeIsedirektoialt PÅRØREN DES RETTIGHETER E efs*: 4srÛe1o efl yk,sk hesetj reslen c Skal informer litt om i det følgende Brosjyrene revidert i fjor, men mest pga styrking av rettsstillingen til barn ved ytelse av helse- og omsorgstjenester, pga lovendringene i psykisk helsevernloven, jf at det ikke var noen lovendringer som formelt sett endret pårørendes rettsstilling 12

13 Pårørende og nærmeste pårørende Pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 bokstav b) «Den pasienten eller brukeren oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten eller brukeren er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten eller brukeren, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedtemmer som står pasienten eller brukeren nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.)) 13

14 Pårørende og nærmeste pårørende Pasient- og brukerrettighetsioven 1-3 bokstav b) Pasienten bestemmer hvem som er pårørende og nærmeste pårørende - ingen krav om familiær tilknytning. Det er nærmeste pårørende som har rettigheter etter loven Pasient kan utpeke flere - og endre valget Den som utpekes har ikke plikt til å påta seg oppdraget Nærmeste pårørende må være myndig. I de tilfeller der pasienten ikke er i stand til å oppgi eller ta stilling: Den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i den rekkefølge som er angitt i 1-3 bokstav b). 14

15 Likestilt med nærmeste pårørende Pasient- og brukerrettighetsioven 1-3 bokstav b) siste setning «Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernioven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.» Særregulering ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten har tilsvarende rettigheter som den pasienten utpeker som nærmeste pårørende dersom disse ikke sammenfaller. Kan særlig sikre nære omsorgspersoner eller personer som bor sammen med pasienten, rettigheter som nærmeste pårørende selv om pasienten ikke selv ønsker det. Unntak: «dersom ikke særlige grunner taler imot» eks den som har hatt mest kontakt er ikke i stand til å ivareta pasientens rettigheter, for eksempel som følge av konflikt situasjon eller der pårørende handler i strid med pasientens interesser. 15

16 Generelt om informasjon til pårørende Informasjon er nødvendig for å kunne ivareta pasientens og pårørendes egne rettigheter Helsepersonell har som utgangspunkt taushetsplikt om pasientens sykdoms og Iegemsforhold og andre personlige forhold, jf. hpl. 21 Helsepersonell kan alltid gi pårørende generell veiledning og informasjon Pårørende har ikke taushetsplikt helsepersonell opp bekymringer fra pårørende. kan derfor ta imot og følge Relevant og nødvendig informasjon fra pårørende skal nedtegnes i journal Så til den viktigste pårørende rettigheten nødvendig for å kunne ivareta pasientens interesser og andre egne rettigheter 16

17 til at nærmeste pårørende får informasjon, jf. pbrl. 3-3 og hpl. 22 Tungtveiende interesser: Eks dersom psykisk helsetilstand krever særlig årvåkenhet, for eksempel der som en samtykkekompetent og frivillig innlagt pasient skriver seg ut/forlater sykehuset, med alvorlige spiseforstyrrelser, selvskading/selvmordsrisiko, overdosefare, risiko for vold el. Helsepersonell har heller ikke taushetsplikt hvis tungtveiende interesser gjør det rettmessig å gi opplysninger til pårørende informasjon som pårørende allerede kjenner Helsepersonell har ikke taushetsplikt om Hovedregelen at pasient over 16 år skal samtykke pasienten har samtykkekompetanse Informasjon til nærmeste pårørende hvis 17

18 Informasjon til nærmeste pårørende hvis pasienten mangler samtykkekompetanse: Kan pasienten åpenbart ikke ivareta sine interesser på grunn av psykiske forstyrrelser, har både pasienten selv og nærmeste pårørende rett til informasjon pasientens om helsetilstand og helsehjelp, jf. pbrl. 3-3 «åpenbart ikke ivareta sine interesser» = mangler samtykke kompetanse Nærmeste pårørende skal ha informasjon på linje med pasienten ikke begrenset til den informasjon den pårørende eksplisitt ber om 18

19 Særregulering i psykisk helsevern om TO, TPH og overforinger Informasjon Nærmeste pårørende har rett til å uttale seg før det fattes vedtak om TO, TPH og ett års forlengelse også hvis pasienten har samtykkekompetanse, jf phvl. 3-9 >Må få informasjon om at tvungent vern vùrderes og tilstrekkelig begrunnelse til å kunne bruke uttaleretten UttaIelser skal journalføres og inngå i vedtaksgrunnlaget ha sentral informasjon å bidra med, for eksempel om fungering i perioder, forverringshistorikk og utageringer. pårørende kan umedisinerte 19

20 Særregulering i psykisk helsevern Informasjon om TO, TPH og overføringer (forts) Nærmeste pårørende har krav på informasjon når det er fattet vedtak om TO, TPH (både etablering, ikke-etablering, opprettholdelse og opphør) og vedtak om overføring, jf. phvl. 3-2, 3-3, 3-7, 4-10 og 5-4. > TO/TPH: Gjelder både vedtak om etablering, ikke etablering, opprettholdelse og opphør Må få informaspn om hva som er bestemt og tilstrekkelig begrunnelse til a kunne bruke klageretten skjerpet krav til begrunnelse i phvl. 3-3 a kan forbedre informasjonen. p5khe,e,, 20

21 Nærmeste pårørende har krav på underretning om at det er fattet interesser seg at pårørende får informasjon, f eks interessekonflikter om helsehjelpen som vedtaket innebærer (Hdirs brev ) vedtak etter kap 4, bl.a. tvangsmedisinering og tvangsmidler Særregulering i psykisk helsevern vedtak etter phvl. kap. 4 (gjennomføringsvedtak) Informasjon Unntak: Hvis pasienten motsetter seg at underretning gis Pasient uten samtykkekompetanse har også rett til å motsette seg MEN: I slike tilfeller har nærmeste pårørende rett til informasjon Rettssikkerhetsgaranti for pasient som ikke kan ivareta egne Det må likevel ses hen til pasientens begrunnelse for å motsette relasjon til kap 4 kan man nok si at lovendringen i praksis betyr en økt informasjonstilgang for pårørende. Uten en tydelig avklaring av pasientens samtykkestatus som nå er en absolutt forutsetning for tvang ville man lettere bli avspist med av pasienten ikke Ønsker at pårørende skal få vite, for eksempel at pasienten medisineres,.. om 21

22 Pårørendes rett til journalinnsyn Pasient- og brukerrettighetsioven 5-1 Korresponderer med retten til informasjon Pasient som er samtykkekompetente må samtykke til at det gis innsyn Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, unntak ved interessekonflikter ol. Pasienten har uavhengig av samtykkekompetanse rett til innsyn i egen journal - også i opplysninger fra pårørende Unntak: Dersom det er utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, eller hvis det kan være til alvorlig helseskade for pasienten selv Fare for pårørende, ev ødeleggelse av viktig nettverk/relasjon 22

23 Pårorendes rett til medvirkning Pasient- og brukerrettighetsioven 3-1 tredje og fjerde ledd Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helseog omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes. Dette gjelder også pasienter i psykisk helsevern Pårørende har dessuten rett til å medvirke i individuell plan sammen med pasienten utarbeidelse og gjennomføring av 23

24 Pårørende og samtykke til helsehjelp Helsepersonell beslutter om helsehjelp til ikke-samtykkekompetente pasienter over 18 år, men nærmeste pårørende har rett til å medvirke Pasient og brukerrettighetsioven 4-6 Pasient- og brukerrettighetsioven kap 4 Psykisk helsevernioven Foreldre eller andre med foreldreansvar har rett til å samtykke til helsehjelp til pasienter mellom 16 og 18 år som ikke har samtykkekompetanse, blant annet pga. psykiske lidelser men se nedenfor: Foreldresamtykke ikke tilstrekkelig dersom ungdommen motsetter seg helsehjelpen elle antas å ha en alvorlig sinnslidelse da må det vurderes om vilkårene for tvangsvedtak er tilstede 24

25 Særregel om tvungen legeundersøkelse Psykisk helsevernioven 3-1 Pasienten skal undersøkes av ekstern lege før innleggelse til TO eller TPH Dersom pasienten ikke lar seg frivillig undersøke, kan nærmeste pårørende begjære tvungen legeundersøkelse Kommunelegen vedtak eller den han/hun delegerer til - fatter (tqfl pflt0kfl8008l

26 Pårørendes klagerett etter pasient- og brukerrettighetsioven Pårørende har ikke selvstendig klagerett i saker om rett til helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsioven, jf. pbrl Pårørende har ikke selvstendig klagerett til fylkesmannen ved anmodning om vurdering av pliktbrudd f.eks. brudd på forsvarlighetskravet i hpl. 4 mv. Klage fra pårørende på vegne av pasienten forutsetter fullmakt til å representere pasient, eventuelt oppnevning som verge. Nærmeste pårørende har imidlertid klagerett dersom de ikke har fått oppfylt sine selvstendige rettigheter til informasjon mv. etter pbrl. Fylkesmannen er klageinstans, klagefrist 4 uker, skriftlig 26

27 Pårørendes klagerett etter psykisk helsevernioven Beslutning om å kreve samtykke til tilbakeholdelse i inntil tre uker ( 2-2) Vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern etablering, ikke etablering, opprettholdelse og opphør( 3-2, 3-3 og 3-7) Vedtak om skjerm ing ( 4-3) Vedtak om behandling uten eget samtykke ( 4-4a jf. 4-4) Vedtak om forbindelse med omverdenen ( 4-5) Vedtak om undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsvisitasjon ( 4-6) Vedtak om beslag ( 4-7) Vedtak om rusmiddeltesting av biologisk materiale ( 4-7a) Vedtak om bruk av tvangsmidler ( 4-8) Vedtak om overføring uten samtykke( 4-10 og 5-4) 27

28 Pårorendes klagerett etter psykisk helsevernioven For at pårørende skal kunne ivareta sin klagerett må vedkommende vite at det er fattet vedtak OG få en tilstrekkelig begrunnelse I praksis ofte ved vedtaksskjema dersom begrunnelsen ligger i et separat notat, må pårørende få tilgang til dette eller tilstrekkelig opplysninger derfra. Obs! Bare opplysninger som er nødvendige. Vedtaket skal orientere om klageadgang til KK (fylkesmannen ved tvungen behandling), klagefrist og fremgangsmåte. Nærmeste pårørende kan la seg bistå av advokat, men har ikke rett til fri rettshjelp i motsetning til pasienten. 28

29 Utsatt iverksettelse ved pårørendeklage Hvis nærmeste pårørende klager på opphør av TPH, kan kontrollkommisjonen beslutte at opphør skal utsettes til klagesaken er avgjort. Utsatt iverksettelse bare når særlige hensyn tilsier det, f eks at opphør er ressursmessig begrunnet eller pasienten er til fare. Pårørende kan klage på vedtak om ikke å etablere TO/TPH, men klagen får ikke oppsettende virkning: Foreligger ikke rettslig grunnlag for å holde pasienten tilbake. 29

30 Om kontrolikommisjonen og nærmeste pårørende I klagesaker skal KK påse at saken er så godt opplyst som mulig kan innebære å innhente opplysninger fra pårørende Dersom nærmeste pårørende har klaget, må KK påse at vedkommende får kopi av kommisjonens vedtak KK skal føre en viss kontroll med at helsetjenesten innhenter og gir opplysninger som nærmeste pårørende har krav på Pårørende kan ta opp alle saker som berører pasientens velferd med KK, f eks husordensregler 30

31 Endringer i pasient- og brukerrettighetsioven mm barns rettsstilling ved ytelse av helse- omsorgstjenester Endringer i helsehjelp: barns medvirkning og med bestemmelse ved Barns rett til å få informasjon og bli hørt går tydeligere fram av loven, 3-4 første ledd og 4-4 femte ledd. Det er innført en snever adgang til ikke å informere foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren er under 12 år, 3-4 tredje ledd Tungtveiende grunner; f eks omsorgssvikt, kjønnsidentitet, seksualitet eller psykososiale forhold 31

32 Endringer i pasient- og brukerrettighetsioven mm. (forts) Helsepersonell gis adgang å ta avgjørelser om helsehjelp når barn under 12 år er i situasjoner der foreldre eller andre med foreldreansvaret ikke skal informeres, 4-3 nytt sjette ledd Unntak fra hovedregel om foreldresamtykket Strengt nødvendig og ikke inngripende (ikke operative inngrep el medisin) Det tydeliggjøres at barn mellom 12 og 16 år i noen tilfeller har selvstendig samtykkekompetanse, ny 4-3 første ledd bokstav c) F eks prevensjonsveiledning Fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter om det samtykket dreier seg om, skal barnet få informasjon og mulighet til å si sin mening før spørsmålet om samtykke til helsehjelp blir avgjort. Gjelder senest fra barnet fyller 7 år, 4-4 femte ledd 32

33 Endringer i pasientog brukerrettighetsioven mm (forts) Foreldresamtykke ved vaksinasjon Det lovfestes at det er tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre som har foreldreansvaret samtykker til vaksinasjon i tråd etter barnevaksinasjonsprogrammet, 4-4 andre ledd Endringer for å ivareta barn som pårørende: En plikt for helsepersonell til å ivareta mindreårige barn som pårørende også til søsken med alvorlige helseproblemer, (utvidelse av hpl. 10 a) En plikt for helsepersonell til å ivareta mindreårige barn som etterlatte etter foreldre og søsken som dør (ny hpl. 10 b) 33

34 Brosjyrer om barns og unges pasientrettigheter Bestilles på helsedirektoratet.no 34

35 Rettslig regulering av pårørendes rettigheter Pasient- og Psykisk Helsepersonelloven Helse- og brukerrettighetsioven helsevernloven omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven https :1/helsedirektoratet. no/publi kasjoner/pasient-og-brukerrettighetsloven-med kommentarer https ://helsed i rektoratet. no/retningslinjer/psykisk-helsevernloven-og-psykisk helsevernforskriften-med-kommentarer https I/helsedirektoratet. no/retningslinjer/helsepersonelloven-med-kommentarer 35

36 ço m G) v G) G) G) v G) 0 I c 0) CO 0 G) 0 G) 4-I et 0 G) I... v G) (I) G) -c (I) 0 4-I.1-I -c 0 L E E 0 et E 0