3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI"

Transkript

1 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE MASTERSTUDIET I BIOLOGI Studenter som ønsker å ta en masteroppgave med fagdidaktisk vinkling kan gjøre det under alle studieretninger. Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med andre institutter, med Vitenskapsmuséet, Norsk Institutt for Naturforskning, Det medisinske fakultet og andre institusjoner, under faglig veiledning av forskere som er knyttet til vedkommende institutt/institusjon, kan være aktuelt. Det vil også være mulighet for å reise utenlands/unis i løpet av masterstudiet. Når det gjelder slikt samarbeid må det inngås en avtale mellom studenten og vedkommende institutt/institusjon om oppgave, arbeidsplan og veiledning. Avtalen må godkjennes av Institutt for biologi før oppgaven påbegynnes. Som et ledd i masterstudiet må studentene regne med å legge fram egne forskningsresultater for andre studenter og veiledere. Hensikten med dette er å presentere de oppnådde resultater for et større forum, og dermed få mulighet til å diskutere resultatene og å få nye impulser til videre arbeid. Innholdet i Masterstudiet Masterstudiet i Biologi har et omfang som normalt tilsvarer 4 semesters arbeid. Dette kommer i tillegg til bachelorgraden som mastergraden bygger på. Heldigvis tar mange utfordringen ved å stimulere nye generasjoner unge mennesker til å få kunnskap om biologi: de blir lærere. En god del fortsetter med forskning ved både NTNU og andre universiteter verden over, eller ved ulike forskningsinstitusjoner. Andre får jobb i stat eller kommune som forvaltere eller rådgivere. Du kan også være aktuell for jobber i f. eks. miljøvernorganisasjoner, ulike typer næringsliv og industri, som for eksempel fiske-oppdrett og foredling av andre naturprodukter. Studiet består av 2 deler: 1. En skriftlig sammenfatning av en forskningsoppgave (masteroppgave). Flere mindre arbeider kan godkjennes som masteroppgave når disse etter sitt innhold utgjør et hele. Del av et fellesarbeid kan godkjennes i hht utfyllende regler, jfr kap Omfanget av oppgaven skal tilsvare en arbeidsmengde på 60 SP (ett år). 2. Et godkjent utvalg avanserte emner, tilsammen minst 60 SP (hvorav minst 30 SP skal være emner på 3000-nivå). 3. Et felles introduksjonskurs for alle masterstudenter i Biologi, Marine ressurser/akvakultur, Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, Forurensningsstudiet, Naturressursforvaltning og Bioteknologi som tar sin oppgave i regi av Institutt for biologi. Studiegrunnlag De formelle kravene for opptak til masterstudiet er beskrevet i kapittel og

2 SIDE MASTERPROGRAM I BIOLOGI 8 og forutsettes kjent. Krav til forkunnskaper for studenter som skal ta mastergrad i Marine ressurser/akvakultur,, Bioteknologi, Forurensningsstudier eller Cellebiologi for medisinsk-teknisk personell, er omtalt under beskrivelsen av disse studiene. Nærmere bestemte emner fra UNIS kan inngå som de valgfrie emnne i hovedprofilen. Opptakskravet til masterstudiet i Biologi er cand.mag.- eller bachelorgrad, med biologi som hovedprofil. De faglige kravene for opptak til de ulike studieretningene under masterstudiet i biologi er beskrevet under hver studieretning. I særlige tilfeller kan det gis fritak fra den obligatoriske studieretningen på grunnlag av eksamener i andre emner som er spesielt relevante for den aktuelle masteroppgave. Slike avvik fra de oppsatte krav må i hvert tilfelle godkjennes av Fakultet for naturvitenskap og teknologi før studenten tas opp til masterstudiet. Etter søknad til Fakultet for naturvitenskap og teknologi kan studenter med annen bakgrunn, og som fyller opptakskravene til tilsvarende masterretninger ved andre universiteter og vitenskapelige høgskoler, bli tatt opp som masterstudenter ved instituttet. UNIS-emner som kan nyttes som valgfrie emner i hovedprofilen: AB 201 Terrestrial arctic biology,15 STP AB 202 Marine arctic biology, 15 STP AB 203 Arctic environmental management, 15 STP AB 204 Polar ecology and population ecology, 15 STP AB 204 Polar ecology and population ecology, 15 STP gir fritak for BI 2033 og BI 2034 der disse emnene inngår som obligatoriske eller valgfrie emner for opptak til hovedfag. Samlet kan de opplistede emnene fra UNIS erstatte følgende emner i grunnlaget for opptak til hovedfag i marinbiologi: AK2002, BI2060, BI2033. NB! Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (se kapittel 1.10). Oversikt over avanserte emner Masterstudiets avanserte emner undervises normalt en gang i året når et tilstrekkelig antall studenter har meldt seg. Undervisningen i de avanserte emnene bygger på forkunnskaper tilsvarende emnegruppen i biologi (BI1001,- 02,-03 og BI1004) og de spesifikke emnene i studieretningene. Dersom kun få studenter melder seg kan det bli aktuelt å erstatte den ordinære undervisningen med individuelle undervisningsopplegg. Når det melder seg et tilstrekkelig antall studenter og lærersituasjonen tillater det, vil det bli gitt undervisning i følgende avanserte emner: Kode Tittel SP *BI 3001 Systematikk/taksonomi 7,5 SP -vår BI 3003 Faunistikk II 7,5 SP -høst *BI 3004 Atferd- og bevaringsbiologi 7,5 SP -høst BI 3010 Populasjonsgenetikk 7,5 SP -høst BI 3013 Eksperimentell cellebiologi 7,5 SP -høst *BI 3015 Populasjonsgenetikk laboratoriekurs 7,5 SP -høst BI 3016 Molekylær cellebiologi 7,5 SP -høst

3 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 123 *BI 3017 Biovisualisering 7,5 SP -vår BI 3018 Patentering og teknologietablering 7,5 SP - vår *BI 3028 Landskapsøkologi I 7,5 SP -høst BI 3031 Interaksjon og stoffomsetning i akvatiske miljø 7,5 SP -vår BI 3032 Populasjonsdynamikk 7,5 SP -vår *BI 3034 Dynamisk biogeografi 7,5 SP -høst BI 3050 Eksperimentell design og statistikk med bio. eks. 7,5 SP - vår BI 3060 Eksperimentelle marinøkologiske metoder 7,5 SP -høst BI 3061 Biologisk oseanografi 7,5 SP -høst BI 3062 Forskningsseminar, marin 7,5 SP -h/v BI 3071 Økotoksikologi 7,5 SP -høst BI 3072 Miljøtoksikologi 7,5 SP -høst BI 3073 Gentoksikologi 7,5 SP -vår BI 3074 Miljøtoksikologi; komplekse blandinger 7,5 SP -vår BI 3075 Eksperimentell økotoksikologi 7,5 SP -vår BI 3076 Atferdstoksikologi 7,5 SP -høst BI 3077 Genom økotoksikologi 7,5 SP - høst RFEL3070 Forskningsseminarer, forurensning 7,5 SP BI 3080 Biodiversitet 7,5 SP -vår BI 3081 Forskningsseminarer 7,5 SP BI 3091 Spesialpensum til hovedfagseksamen 7,5 SP BO 3020 Eksperimentell plantefysiologi 7,5 SP -høst BO 3022 Plantefysiologi III 7,5 SP vår BO 3032 Planteøkologi II 7,5 SP h/v ZO 3020 Generell økofysiologi 15 SP -h/v ZO 3018 Avansert fysiologi I 7,5 SP -h/v ZO 3019 Avansert fysiologi II 7,5 SP -h/v ZO 3031 Atferdsøkologi 7,5 SP -vår ZO 3032 Seksuell seleksjon 7,5 SP -vår ZO 3033 Fiskeøkologi 7,5 SP -vår AK 3000 Radioimmunolog. måleteknikker (RIA-system) 7,5 SP -høst AK 3001 Fórorganismer for marin yngelproduksjon 7,5 SP- høst AK 3005 Fiskens utviklingsbiologi 7,5 SP- vår RFEL3091 Naturfag fagdidaktikk 7,5 SP- vår RFEL3092 Fagdidaktikk forskningsmetode 7,5 SP- høst *Undervises hvert annet år Innholdet i de enkelte emnene er beskrevet i kapittel Relevante emner fra UNIS på 3000-nivå kan godkjennes etter søknad til instituttet. Det kan gis fritak for deler av den obligatoriske undervisningen som inngår i de avanserte masteremner på grunnlag av emner fra inn- og utland, som er spesielt relevante for den aktuelle masteroppgave. Det er normalt en forutsetning at slike emner har hatt en avsluttende eksamen. Felles introduksjonskurs til masterstudiet i ved Institutt for biologi Introduksjonskurset er obligatorisk for alle masterstudenter i biologi, marine ressurser/akvakultur, miljøtoksikologi og forurensningskjemi, naturressursforvaltning og cellebiologi for medisinsk teknisk personell samt bioteknologi ved Institutt for biologi.

4 SIDE MASTERPROGRAM I BIOLOGI Kurset gir en innføring i og forberedelse til masterarbeidet, og inngår som del av instituttets masteremner. (Se avsnittet Innholdet i masterstudiet i kap 3.3.1). Introduksjonskurset er beskrevet i kapittel Kurset skal inngå som en del av/oppstart på mastergraden og har en varighet på 2-3 uker i august, en felles del på 2 uker og en evt spesiell del for grupper av masterstudenter (for eksempel forsøksdyrlære for zoologer). Innhold på kurset: Generelt om instituttet, studieplan, etc. Erfaringer fra tidligere studenter, Biologiens historie, Vitenskapelig forfatterskap/skriving av oppgaven, Etikk, Vitenskapssosiologi, Sikkerhet i felt og laboratorium, Introduksjon til statistikk, Praktisk statistikk, Bruk av biblioteket, Problemformulering/Litteratursøk, Valg av design, problemformulering, Valg av statistiske metoder, Forsøksdyrlære, brannkurs og førstehjelpskurs, Vitenskapsteori, Databehandling av materiale, Skriving av rapport, Muntlig presentasjon. Du melder deg til introduksjonskurset på kontoret til Institutt for biologi. Mastereksamen Vilkårene for oppmelding til avsluttende mastereksamen er beskrevet i kapittel og forutsettes kjent. For studenter som har ekstern utdanning forut- settes i tillegg innholdet i kapittel 1.10 kjent. Vurderingsform og tidspunkt under masterstudiet er angitt i beskrivelsen av de enkelte emner. Avsluttende eksamen skal finne sted etter at masteroppgaven er innlevert. Foruten bedømmelsen av oppgaven skal kandidaten da framstille seg til en muntlig prøve som består av: a) en samtale om forskningsoppgaven (masteroppgaven). b) eksaminasjon i det teoretiske pensum i de avanserte emner som ikke har vært gjenstand for evaluering underveis i studiet (minst 7,5 SP). Det gis karakter for hvert av emnene/spesialpensa som inngår i eksaminasjonen. For masteroppgaven gis det en karakter hvor det skal tas hensyn til diskusjonen under pkt. a.

5 3.2.2 OPPBYGGING AV STUDIET 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE årig mastergrad i biologi Opptaksgrunnlaget til masterprogram i biologi, studieretning celle- og molekylærbiologi er bachelorgrad i biologi med studieretning celle- og molekylærbiologi: 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst Obligatorisk emne/ 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst Obligatorisk emne/ Obligatorisk emne/ Obligatorisk emne/ Obligatorisk emne/ Obligatorisk emne/ Opptaksgrunnlaget til masterprogrammene er bachelorgrad i biologi forutsatt valg av riktig studieretning og de rette emnevalg (se kapittel 2.2). Det skal være emner på 3000-nivå av minimum 30 SP omfang i mastergraden, hvorav 7,5 SP tas til avsluttende mastereksamen (fortrinnsvis BI 3091 Spesialpensum til hovedfag, men kan også erstattes av andre emner). I mastergraden skal det være mulig, etter godkjenning av fakultetet, å bruke inntil 22,5 SP til emner på 2000-nivå som er faglig relevant. Enkelte mastergrader/retninger har obligatoriske emner på 3000-nivå, andre har store frihet når det gjelder valg av 3000-og evt 2000-emner. Sammensetningen av emner i mastergraden utover de obligatoriske emnene skal imidlertid skje i samarbeide med veileder og skal godkjennes av instituttet. Mastergraden består av 60 SP (1 år) med emner og 60 SP (1 år) med selvstendig arbeid. Fordelingen av tidsbruken under masterstudiet - mellom arbeidet på masteroppgaven og studiet av de nødvendige emner - skal planlegges av student og veileder og nedfelles i utdanningsplanen STUDIERETNINGER - MASTERPROGRAM I BIOLOGI Studieretning celle- og molekylærbiologi

6 SIDE MASTERPROGRAM I BIOLOGI Forkunnskaper i kjemi er nødvendig for masterstudiet. Det anbefales derforsterkt at organisk kjemi (KJ 1020) og biokjemi (TBT4100/4105) eller tilsvarende er med i fagkretsen. Kunnskaper i statistikk minst tilsvarende ST0101 sannsynlighetsregning er nødvendig for de fleste oppgaver. Oppgaver innen denne retning kan for eksempel benytte plantecellekulturer (f.eks. protoplaster) og vevskulturer i forbindelse med biokjemiske, fysiologiske eller mikrobiologiske undersøkelser. En kombinasjon av miljøproblematikk og cellebiologi kan gi aktuelle oppgaver innenfor området miljøtoksikologi. For studenter som tar slike hovedfagsoppgaver, må BI 2071 Forurensningsbiologi inngå i bachelorgraden. I et begrenset omfang kan det være mulig å velge mas- 3 6 vår *TBT 4105 Biokjemi VK/ BI2016 Molekylær økologi *BI 2011 Genetikk *TBT 4110 Mikrobiologi/ ** BI 2071 Forurensningsbiologi *MA 0001 matematikk B 5 høst BI 2014 Molekylærbiologi BI 2015 Molekylærbiologi, lab *TBT 4100 Biokjemi GK/ BO2022 Plantevekst og utvikling *BI 2013 Immunologi 2 4 vår Perspektivemne BI 2012 Cellebiologi *KJ 1020 Organisk kjemi Emnestørrelse: 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP Emner med fete typer er obligatoriske emner i opptaksgrunnlaget utover felles del (de tre første semestrene i bachelorgraden). *Emnene er valgfrie, men sterkt anbefalte emner **BI 2071 er obligatorisk for studenter som skal ta miljøtoksikologiske oppgaver. Anbefalte emner utover de sterkt anbefalte er: TBT 4145 Molekylærgenetikk, 7,5 SP - høst MA 0002 matematikk B 7,5 SP - vår eller MA 1102 Grunnkurs i analyse II 7,5 SP - vår ST 0101 sannsynlighetsregning 7,5 SP - høst eller ST 1101 Sannsynlighetsregning 7,5 SP - høst ST 0102 statistikk 7,5 TP - vår eller ST 1201 Statistiske metoder 7,5 SP - vår ZO 2051 Histologi, 7,5 SP - høst BI 2033 Populasjonsøkologi, 7,5 SP - vår KJ 2051 Analytiske metoder, 7,5 SP BI 2071 Forurensningsbiologi, 15 SP - vår

7 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 127 teroppgaver innen mikrobiologi. De som måtte ønske dette, må i god tid på forhånd ta kontakt med Institutt for bioteknologi (ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi) for å bli orientert om mulige oppgaver. Valget må godkjennes av Institutt for biologi. For studenter som tar slike masteroppgaver, må TBT4100, TBT4105 og TBT 4110 Mikrobiologi inngå i bachelorgraden. Adgang til å gjennomføre mastergraden etter denne varianten vil avhenge av om Institutt for bioteknologi kan stille faglig veileder, at Institutt for biologi kan stille ansvarlig veileder. Obligatoriske avanserte emner for studieretningen er BI 3016 og et av emnene BI 3013 eller BI 3017, samt Felles introduksjonskurs. BI 3072 og BI 3016 er obligatorisk for studenter som tar miljøtoksikologiske oppgaver, samt Felles introduksjonskurs. Studieretning celle-og molekylærbiologi 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst BI 3016 Molekylær cellebiologi Obligatoriske emner er BI3016 Molekylær cellebiologi, 7,5 SP -høst Tverrfaglig emne 7,5 SP -vår Felles introduksjonskurs. og minst et av følgende 2 emner BI 3013 Eksperimentell cellebiologi, 7,5 SP -høst BI 3017 Biovisualisering, 7,5 SP - vår Anbefalte emner er: BI 3050 Eksperimentell design, 7,5 SP- vår BI 3010 Populasjonsgenetikk, 7,5 SP - høst BI 3015 Populasjonsgenetikk, lab.kurs, 7,5 SP - høst BI 3018 Patentering, 7,5 SP- vår BI 3072 Miljøtoksikologi, 7,5 SP - høst BI 3073 Gentoksikologi, 7,5 SP - vår BI 3074 Miljøtoksikologi; komplekse blandinger, 7,5 STP - vår

8 SIDE MASTERPROGRAM I BIOLOGI Studieretning fysiologi Under denne studieretningen kan det tas masteroppgaver innen både plante- og zoofysiologi. Opptaksgrunnlaget til masterprogram i biologi studieretning fysiologi er bachelorgrad i biologi med studieretning fysiologi: Forkunnskaper i kjemi er nødvendig for masterstudiet. En bør ha gjennomgått organisk kjemi (KJ1020) og biokjemi (TBT4100/4105) eller ha tilsvarende kunnskaper. For masteroppgaver med organiske analyser kan emnene KJ2051 og KJ2053 være en fordel. Emnet FY 0001 fysikk kan også gi nyttig bakgrunn for eksperimentelt arbeid. Kunnskaper i statistikk er nødvendig for planlegging og behandling av data i mange masteroppgaver. Masteroppgavene kan hovedsakelig være basert på laboratoriearbeid eller en kombinas- 3 6 vår Emne i biologi *FY 001 Brukerkurs i fysikk 5 høst ZO 2020 Zoofysiologi / BO 2021 Planteøkofysiologi *TBT4105 Biokjemi VK *TBT4100 Biokjemi GK *ST 0101 statistikk *ST 0101 sannsynlighetsregning 2 4 vår Perspektivemne BO 2022 Plantevekst og utvikling *KJ 1020 Organisk kjemi Emner med fete typer er obligatoriske emner i opptaksgrunnlaget utover felles del (de tre første semestrene i bachelorgraden). Et av emnene er obligatorisk, avhengig av masteroppgaven *Emnene er valgfrie, men sterkt anbefalte emner Anbefalte emner utover de sterkt anbefalte er: BI 2104 Molekylærbiologi, 7,5 SP - høst BI 2105 Molekylærbiologi, lab.kurs 7,5 SP - høst ZO 2051 Histologi, 7,5 SP - høst BI 2033 Populasjonsøkologi, 7,5 SP - vår BI 2012 Cellebiologi, 7,5 SP - vår KJ 2051 Analytiske metoder, 7,5 SP MA 0002 matematikk B 7,5 SP - vår eller MA 1102 Grunnkurs i analyse II 7,5 SP - vår Plantefysiologi

9 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 129 jon av felt- og laboratoriearbeid, f.eks. fysiologiske undersøkelser av planter på dyrkningsfelt eller naturlig voksested. Aktuelle masteroppgaver gis fortrinnsvis innen høyere planters fysiologi, både i biokjemisk-fysiologisk retning og innen vekst- og utviklingsfysiologi. Oppgavene kan gjelde grunnleggende fysiologiske fenomener såvel som problemstillinger fra anvendte fag innen landbruk eller miljøvern. Obligatoriske avanserte emner er BO 3020 og BO 3022, samt Felles introduksjonskurs. Masterprogram i biologi, studieretning fysiologi med fordypning i plantefysiologi 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 STP 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst BO 3020 Eksperimentell plantefysiologi BO 3022 plantefysiologi III Obligatoriske emner - plantefysiologi BO 3020 Eksperimentell plantefysiologi 7,5 SP - høst BO 3022 plantefysiologi III 7,5 SP 2 semestre høst/vår Tverrfaglig emne 7,5 SP- vår Felles introduksjonskurs Anbefalte emner BI 3016 Molekylær cellebiologi -7,5 SP-høst BI 3017 Biovisualisering, 7,5 SP - vår BI 3050 Eksperimentell design, 7,5 SP- vår BI 2014 Molekylærbiologi, 7,5 SP - høst BI 2015 Molekylærbiologi, laboratoriekurs 7,5 SP - høst Zoofysiologi Det gis veiledning for studenter som ønsker oppgave innen zoofysiologi. Hovedvekten vil bli lagt på dyrs funksjonelle tilpasning til det ytre miljø (økofysiologi). Det er også anledning til å få oppgaver innen zoofysiologi med faglige veiledere utenfra, f.eks. fra andre avdelinger under NTNU. En bør ha gjennomgått organisk kjemi (KJ 1020) og biokjemi (TBT4100/4105)

10 SIDE MASTERPROGRAM I BIOLOGI eller ha tilsvarende kunnskaper. Kunnskaper i statistikk anbefales. For studenter med zoofysiologisk oppgave er det nødvendig med kunnskaper i histologi. For disse anbefales ZO 2050 og/eller ZO Obligatoriske avanserte emner er ZO 3020, samt Felles introduksjonskurs. Masterprogram i biologi, studieretning fysiologi med fordypning i zoofysiologi 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne ZO 3020 Generell 7 høst økofysiologi Obligatoriske emner - zoofysiologi ZO 3020 Generell økofysiologi 15 SP -høst/vår Tverrfaglig emne, 7,5 SP- vår Felles introduksjonskurs Anbefalte emner er ZO 3018 Avansert fysiologi I, 7,5 SP høst/vår ZO 3019 Avansert fysiologi II, 7,5 SP høst/vår BI 3071 Økotoksikologi, 7,5 SP høst/vår RFEL Nevrovitenskap II, 15 SP høst RFEL Nevrovitenskap III, 15 SP høst

11 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 131 Studieretning økologi Opptaksgrunnlaget til masterprogrammet i biologi studieretning økologi er bachelorgrad i biologi studieretning Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. 3 6 vår BI 2016 Molekylær økologi ST 0201 statistikk 5 høst BI 2040 Evolusjonsbiologi BI 2034 Samfunnsøkologi *BI 2035 Ferskvannsøkolog i / BO2030 Planteøkologi ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår Perspektivemne ZO 2041 Etologi BI 2033 Populasjons økologi MA 0002 matematikk B Emner med fete typer er obligatoriske emner i opptaksgrunnlaget utover felles del (de tre første semestrene i bachelorgraden). *BI 2035 Ferskvannsøkologi eller BO 2030 Planteøkologi er obligatoriske emner for henholdsvis ferskvannsøkologiske / planteøkologiske oppgaver Anbefalte emner 6. semester er: BI 2011 Genetikk, 7,5 SP - vår BI 2016 Molekylær økologi. 7,5SP - vår BI 2041 Human evolusjon og atferd, 7,5 SP - vår BI 2060 Marin økologi, 7,5 SP - vår BI 2031 Biogeografi, 7,5 SP - vår De fleste masteroppgaver innen økologi vil være knyttet til et bestemt geografisk område og kreve feltundersøkelser som ifølge den oppsatte tidsramme for masterstudiet normalt vil omfatte bare én feltsesong, men kan med god planlegging omfatte to feltsesonger. Følgende problemstillinger/oppgavetyper kan være aktuelle: Oppgaver knyttet til differensieringsproblemer, f.eks. det å finne lovmessigheter og underliggende årsaker til vegetasjonsfordelingen innen et geografisk område eller innen en natur- type, eller dynamikk innen plantesamfunn. Her kan en legge hovedvekt på klassifisering og gradientanalyser av vegetasjon, eller studier av korrelasjoner mellom plantesamfunnenes sammensetning og målte økologiske faktorer. Detaljundersøkelser av artsfordelingsmønster, økodifferensiering og/eller studier av demografi/populasjonsdynamikk, inklusive plante-dyr-interaksjoner

12 SIDE MASTERPROGRAM I BIOLOGI eller sprednings mønstre hos utvalgte arter. Undersøkelser av primærproduksjon og/eller stoffomsetning innen et eller noen utvalgte plantesamfunn kan være aktuelle, på samme måte som undersøkelser med dendrokronologisk/pollenanalytisk metodikk. Masterprogram i biologi, studieretning økologi * Kan etter søknad erstattes av tilsvarende kurs fra andre studium/studieretninger 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst BI 3081 Forskningsseminarer Følgende avanserte emner er obligatoriske: *BI 3081 Forskningsseminarer, 7,5 SP- går over 4 semester Tverrfaglig emne 7,5 SP- vår Felles introduksjonskurs. samt ett av emnene BI 3032 Populasjonsøkologi 7,5 SP - vår BO 3032 Planteøkologi II, 7,5 SP - høst/vår BI 3033 Dynamisk biogeografi, 7,5 SP- vår ZO 3033 Fiskeøkologi, 7,5 SP - vår ZO3031 Atferdsøkologi, 7,5 SP- vår BI 3010 Populasjonsgenetikk, 7,5 SP -høst

13 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 133 Studieretning etologi Opptaksgrunnlaget til masterprogrammet i biologi studieretning etologi er bachelorgrad i biologi studieretning Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. 3 6 vår ZO 2042 Kommunikasjon og reproduksjonsatferd ST 0201 statistikk 5 høst BI 2040 Evolusjonsbiologi BI 2034 Samfunnsøkologi ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår Perspektivemne ZO 2041 Etologi BI 2033 Populasjons økologi MA 0002 matematikk B Anbefalte emner 6 semester er: KJ 120 Organisk kjemi, 15 SP - vår BI 2011 Genetikk, 7,5 SP - vår BI 2016 Molekylær økologi. 7,5SP - vår BI 2041 Human evolusjon og atferd, 7,5 SP - vår BI 2060 Marin økologi, 7,5 SP - vår BI 2031 Biogeografi, 7,5 SP - vår Etologi Masteroppgaver innen etologisk studieretning vil kunne utføres både i felt og i laboratorium. Problemstillinger med et evolusjonært tilsnitt, hvor en ser på dyrs atferd som tilpasninger til det ytre miljø (atferdsøkologi), er spesielt sentrale. Det er også aktuelt med oppgaver innen humanetologi og bevaringsbiologi, samt anvendt etologi på f.eks. fisk. I samarbeid med veiledere i andre studieretninger og med eksterne veiledere vil det være muligheter for oppgaver som berører f.eks. fysiologi og psykologi. Obligatorisk avansert emne er BI 3081, samt Felles introduksjonskurs. De resterende studiepoeng velges blant øvrige relevante, avanserte emner i samråd med veileder.

14 SIDE MASTERPROGRAM I BIOLOGI Masterprogram i biologi studieretning etologi * Kan etter søknad erstattes av tilsvarende kurs fra andre studium/studieretninger 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst BI 3081 Forskningsseminarer Obligatoriske emner: *BI3081 Forskningsseminarer, 7,5 SP emnet går over 3 semester Tverrfaglig emne 7,5 SP - vår Felles introduksjonskurs Anbefalte emner: ZO3031 Atferdsøkologi, 7,5 SP- vår ZO3032 Seksuell seleksjon 7,5 SP - vår

15 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 135 Studieretning evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi Opptaksgrunnlaget til masterprogram i biologi, studieretning evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi er bachelorgrad i biologi, studieretning Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. 3 6 vår BI 2011 Genetikk ST 0201 statistikk B 5 høst BI 2040 Evolusjonsbiologi BI 2034 Samfunnsøkologi BI 2000 Systematikk/taksonomi ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår Perspektivemne ZO 2041 Etologi BI 2033 Populasjons økologi MA 0002 matematikk B Anbefalte emner 6 semester er: KJ 1020 Organisk kjemi, 15 SP - vår BI 2016 Molekylær økologi. 7,5SP - vår BI 2041 Human evolusjon og atferd, 7,5 SP - vår BI 2060 Marin økologi, 7,5 SP - vår BI 2031 Biogeografi, 7,5 SP - vår Oppgavene innen evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi innbefattes av et stort spekter av oppgaver, for eksempel økologisk genetikk hos planter eller dyr, fylogenetisk- sammenlignende analyser av morfologi eller økologi, molekylær fylogeni, fylogeografi, og systematikk hos planter og dyr. Obligatoriske avanserte emner er MNK BI 3080 og BI 3081, samt Felles introduksjonskurs.

16 SIDE MASTERPROGRAM I BIOLOGI Masterprogram i biologi, studieretning evolusjonsbiologi mm. * Kan etter søknad erstattes av tilsvarende kurs fra andre studium/studieretninger 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst BI 3081 Forskningsseminarer BI 3080 Biodiversitet Obligatoriske emner: BI 3080 Biodiversitet, 7,5 SP- vår *BI 3081 Forskningsseminar, 7,5 SP emnet går over 3 semester Tverrfaglig emne 7,5 SP - vår Felles introduksjonsemne Anbefalte emner: BI3001 Systematikk/taksonomi, 7,5 SP- vår BI3080 Biodiversitet,7,5 SP - vår BI 3010 Populasjonsgenetikk, 7,5 SP - høst BI 3015 Populasjonsgenetikk, lab.kurs, 7,5 SP - høst Studieretning marinbiologi Opptaksgrunnlaget til masterprogram i biologi, studieretning marinbiologi er bachelorgrad i biologi med en av følgende studieretninger: 1. Studieretning Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. 2. Studieretning Fysiologi. 3. Studieretning Celle- og molekylærbiologi 4. Studieretning Marine ressurser /akvakultur.

17 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE Obligatoriske emner i bachelorgraden i biologi, studieretning Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi for opptak til masterprogram i biologi studieretning marinbiologi: 3 6 vår BI 2060 Marin økologi ZO 2041 Etologi BI 2033 Populasjons økologi ST 0201 statistikk B 5 høst BI 2040 Evolusjonsbiologi BI 2034 Samfunnsøkologi BI 2036 Marin biodiversitet ST 0101 sannsynlighetsregn. KJ 1020 Organisk kjemi MA 0002 matematikk B 2.Obligatoriske emner i bachelorgrad i biologi, studieretning Fysiologi for opptak til masterprogram i Biologi studieretning marinbiologi. 2 4 vår Perspektivemne 3 6 vår BI 2060 Marin økologi *TBT 4105 Biokjemi VK *FY 0001 Brukerkurs Fysikk ST 0201 statistikk B 5 høst ZO 2020 Zoofysiologi TBT 410 Biokjemi GK ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår Perspektivemne KJ 1020 Organisk kjemi MA 0002 matematikk B *Emnene er valgfritt, men sterkt anbefalt

18 SIDE MASTERPROGRAM I BIOLOGI Anbefalte emner 6 semester er: FY 0001 Brukerkurs Fysikk, 7,5 SP - vår ZO 2051 Histologi, 7,5 SP - høst BI 2033 Populasjonsøkologi, 7,5 SP - vår BI 2012 Cellebiologi, 7,5 SP - vår BI 2061 Fysisk oseanografi, 7,5 SP - vår TBT 4105 Biokjemi VK, 7,5 SP - vår *BI 2036 Marin biodiversitet er ikke en del av opptaksgrunnlaget, men må tas i løpet av bachelor eller mastergraden. 3.Obligatoriske emner i bachelorgraden i biologi, studieretning Celle- og molekylærbiologi for opptak til masterprogram i biologi, studieretning marinbiologi. 3 6 vår BI 2060 Marin økologi BI 2012 Cellebiologi Valgbart emne ST 0201 statistikk B 5 høst BI 2014 Molekylærbiologi BI 2015 Molekylærbiologi, lab TBT 4100 Biokjemi GK ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår Perspektivemne MA 0002 matematikk B KJ 1020 Organisk kjemi Anbefalte emner 6 semester er: FY 0001 Brukerkurs Fysikk, 7,5 SP - vår ZO 2051 Histologi, 7,5 SP - høst BI 2033 Populasjonsøkologi, 7,5 SP - vår BI 2016 Molekylær økologi. 7,5SP - vår BI 2061 Fysisk oseanografi, 7,5 SP - vår *BI 2036 Marin biodiversitet er ikke en del av opptaksgrunnlaget, men må tas i løpet av bachelor eller mastergraden.

19 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE Obligatoriske emner i bachelorgraden i biologi, studieretning Marine ressurser /akvakultur for opptak til masterprogram i biologi studieretning marinbiologi. Marinbiologi Marinbiologi omfatter studiet av planter og dyr i havet og deres vekselvirkning med det fysiske og biologiske miljøet. Masteroppgaver innen marinbiologi har ofte som målsetting å studere hvordan organismer responderer på fysiske og biologiske miljøforhold. Oppgavene utføres på grunnlag av feltarbeid og/eller laboratorieforsøk Undervisning i avanserte emner (masteremner) vil bli gitt i form av forelesninger, kurs, seminarer, kollokvier og ledet selvstudium. Undervisningen vil foregå ved Trondhjem biologiske stasjon. Obligatoriske avanserte emner er BI 3060 og BI 3061, samt Felles introduksjonskurs. 3 6 vår BI 2060 Marin økologi MA 0002 matematikk B 5 høst TBT 4100 Biokjemi GK ZO 2020 Zoofysiologi BI 2036 Marin biodiversitet 2 4 vår Perspektivemne KJ 1020 Organisk kjemi BI 2061 Fysisk oseanografi Anbefalte emner 6 semester er: FY 0001 Brukerkurs Fysikk, 7,5 SP - vår BI 2033 Populasjonsøkologi, 7,5 SP - vår BI 2012 Cellebiologi, 7,5 SP - vår TBT 4105 Biokjemi VK, 7,5 SP - vår

20 SIDE MASTERPROGRAM I BIOLOGI Masterprogram i biologi, studieretning marinbiologi 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst BI 3062 Forskningsseminarer, marin BI3060 Eksperimentelle akvatiske metoder BI3061 Biologisk oseanografi Obligatoriske emner BI3060 Eksperimentelle akvatiske metoder 7,5 SP- høst BI3061 Biologisk oseanografi 7,5 SP -høst *BI3062 Forskningsseminar, marin 7,5 SP emnet går over 4 semester Tverrfaglig emne 7,5 SP - vår Felles introduksjonskurs * Kan etter søknad erstattes av tilsvarende kurs fra andre studium/studieretninger Biologi fagdidaktikk Studietilbudet i biologi fagdidaktikk kan gis i samarbeid mellom Program for lærerutdanning (PLU), og kan også gis i samarbeid med hele det miljøet i naturfag fagdidaktikk ved NTNU (kjemi fagdidaktikk og fysikk fagdidaktikk). Naturfag fagdidaktikk, som biologi fagdidaktikk er en del av, kan forenklet beskrives som pedagogisk teori anvendt på naturfaglig innhold. I fagdidaktikken reises grunnleggende spørsmål om fagenes Hva, Hvorfor og Hvordan? Naturfag er en viktig del av vår kultur og naturfaglige miljøer har et ansvar knyttet til formidling og opplysning. Kandidater med naturfaglig bakgrunn vil i de fleste yrker stå i en situasjon der perspektiver på dette er viktig. Som tillegg til den rent naturfaglige kompetansen legger studier i fagdidaktikk et grunnlag for slik formidlingsvirksomhet i ulike samfunnsmessige sammenhenger, selv om det er hensynet til skole og undervisning som står mest sentralt for det utvalget av emner som tas opp.

21 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 141 Gjennom en mastergrad i biologi fagdidaktikk kvalifiseres kandidatene til arbeid knyttet til formidling av biologifaget i norsk skole- og utdanningssystem. Gjennom hovedfagsarbeidet skal kandidaten også bli i stand til å drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til dette fagfeltet på en måte som styrker disse fagene kvalitativt, primært i vårt skolesystem. Masterpensum skal bestå av masteremnet RFEL 3091 Naturfag fagdidaktikk (7,5 SP). Den resterende studiepoengsreduksjon kan hentes fra aktuelle emner på hovedfagsnivå, også fra andre fakultet. Fagdidaktiske masteroppgaver tilbys både ved Institutt for biologi og de kan tas under alle studieretninger.

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 145 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 103 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 137 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 109 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SDE 127 3.2 MASTERPROGRAM BOLOG 3.2.1 MASTERSTUDET BOLOG Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved nstitutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med andre institutter, med Vitenskapsmuséet,

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI (MBI) SIDE 113 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid

Detaljer

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM SIDE 243 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni

Detaljer

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM SIDE 179 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger

Detaljer

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE 195 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og

Detaljer

Biologi - bachelorstudium BBI år

Biologi - bachelorstudium BBI år Biologi - bachelorstudium BBI - 2016 1. år HØST 1. år Obligatoriske emner Du skal velge 30 studiepoeng (SP) hvert semester. De første tre semestrene er felles for alle på bachelorstudiet. Undervisnings-

Detaljer

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 31 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval. Studiet tar for seg de systemene som organismene danner, og prosessene

Detaljer

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV SIDE 183 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 235 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I SIDE 193 3.11.1 INNLEDNING Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for privat

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 39 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 163 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er

Detaljer

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET SIDE 101 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 18. april 1977 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10 januar 1997. Marin biologi omfatter studiet av planter og dyr i

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 31 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste

Detaljer

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 205 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I SIDE 127 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 225 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) Opptak 2019 Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (stp). 65 stp er obligatoriske for alle, andre studiepoeng

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) 2.2 BACHELOR I BIOLOGI (BBI) SIDE 29 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante-

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG SIDE 143 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt for kjemi 3.3.1

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 171 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultet for kjemi

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 25 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 16.desember 1998

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 35 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10. januar 1997 2.2.1 STUDIEGRUNNLAG Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

10. EKSAMENSDAGER 2001/02 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 SIDE 311 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 H -01 V-02 AKVAKULTUR MNK AK 101 Vannkjemi/oseanografi (emnet er utgått) 17.12 05.06 MNK AK 104 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 143 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 12.desember 97. Bioteknologi

Detaljer

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi 29.06.2015 Navn Bokmål: Miljøledelse og forurensningsbiologi

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 103 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183 SIDE 183 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 7. mai 1996. Redaksjonelle

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 169 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt

Detaljer

Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014

Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014 Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2014_15 B-BIOL_juli 2014 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng.

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Fra bachelor til master

Fra bachelor til master Fra bachelor til master Alt du trenger å vite om overgangen fra bachelor til master Ingrid Solhøy MatNat Fakultet Hege Ommedal Kjemisk institutt, NanoVit Oktober 2018 Fra bachelor til master Studiemuligheter

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 147 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultetsstyret for

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 87 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 161 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013. UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap

Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013. UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013 K:\Felles\0_IPM\Undervisning\Undervisning\Studieplaner\2012_2013\BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 77 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

2.3 BIOLOGI CAND.SCIENT.-GRAD

2.3 BIOLOGI CAND.SCIENT.-GRAD 2.3 BIOLOGI CAND.SCIENT.-GRAD 2.3 BIOLOGI CAND.SCIENT.-GRAD SIDE 55 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 21. juni 1979 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret ved Fakultet for kjemi og biologi 12.desember

Detaljer

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 71

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 71 SIDE 71 Studiet vedtatt opprettet av AVHs Høgskolestyre 28. mars 1985 som prøveordning i 3 år og vedtatt som regulært studium 23. juni 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet til Det matematisknaturvitenskapelige

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 229 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2019 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng, hvorav 120 studiepoeng

Detaljer

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG 9. EMNEOVERSIKT 9. EMNEOVERSIKT SIDE 241 MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG MN FEL X Aktuelle realfagsemner 23 MN FEL 001 Naturvitenskap og verdensbilde 23 MN FEL 003 Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) OPPTAK 2014

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) OPPTAK 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) OPPTAK 2014 Y:_/_/Undervisning/\Studieplaner\ BIOL2014_2015`MSc-BIOL/M_BIOL juli 2014 Master Biologi

Detaljer

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/ /B-BIOL

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/ /B-BIOL UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (BIOL) H:/Studieplaner/2009-2010/B-BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng. 105 studiepoeng

Detaljer

2.5 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR

2.5 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE 89 Studiet vedtatt opprettet av AVHs Høgskolestyre 28. mars 1985 som prøveordning i 3 år og vedtatt som regulært studium 23. juni 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet til Det matematisknaturvitenskapelige

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2018 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng, hvorav 110 studiepoeng

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 129 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK

2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK 2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK SIDE 235 2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK Studiet ble vedtatt av Lærerhøgskolens råd 1. april 1982. Det ble etablert som fast studium f.o.m. høsten

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) Opptak Y://:/Undervisning\Studieplaner 2017_18 B-BIOL

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) Opptak Y://:/Undervisning\Studieplaner 2017_18 B-BIOL Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) Opptak 2017 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2017_18 B-BIOL Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (stp).

Detaljer

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11. K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/ /B-BIOL

UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap. Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11. K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/ /B-BIOL UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (BIOL) Opptak 2010/11 K:felles/0_ipm/undervisning:/Studieplaner/2010-2011/B-BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 41 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi 21.mars2002.

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 93 2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne

Detaljer

Master. Biologi (BIOL)

Master. Biologi (BIOL) UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Master i Biologi (BIOL) H:studieplaner/2009_2010/MasterBiologi Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (sp). 70 sp er obligatoriske for alle,

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI Vi leter etter deg som vil studere og forstå livet på jorda Hvordan vil klimaendringer påvirke framtiden

Detaljer

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Kjemi - bachelorstudium BKJ år Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2016 1. år HØST 1. år semester og to alternative fysikk-emner fjerde semester. Du vil også ha anledning til å velge matematikk 3 enten 3. eller 6. semester, avhengig av hva

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG 9 EMNEOVERSIKT 9 EMNEOVERSIKT SIDE 261 MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG MN FEL X Aktuelle realfagsemner 21 MN FEL 001 Naturvitenskap og verdensbilde 21 MN FEL 003* Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet

Detaljer

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 169 3.9.1 INNLEDNING Det 2-årige masterstudiet i kjemi gir studentene faglig fordypning innenfor biokjemi, naturmiljøkjemi og analytisk kjemi, organisk kjemi, strukturkjemi, kjemi fagdidaktikk. Målet

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Kjemi - bachelorstudium BKJ år Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2017 1. år HØST 1. år eller 6. semester, avhengig Matematikk 3 er valgbart. EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) KJ1000 O Generell kjemi (15)

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016

Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016 Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2016 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2016_17 B-BIOL_juni 2016 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 25 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 12.desember 1997

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 243 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

FONETIKK (TALEVITENSKAP)

FONETIKK (TALEVITENSKAP) Fonetikk 129 FONETIKK (TALEVITENSKAP) Hvordan får vi til å snakke? Hvorfor snakker vi som vi gjør? Hvordan klarer vi å oppfatte tale og gjenkjenne stemmer? Hvordan lages syntetisk tale? Hvordan hjelper

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK Studiehåndbok Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK 2007/2008 26.11.2007 Beskrivelse av bachelorgraden i matematiske realfag For å få bachelorgraden i matematiske

Detaljer