KULTURMINNEPLAN FOR BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 BYANTIKVAREN UTKAST PLANPROGRAM KULTURMINNEPLAN FOR BERGEN KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN - "Kulturminneplan "

2 Kvartalstruktur. Bergen sentrum. Foto: Mapaid/Bergen kommune

3 2 Innhold planprogram 1.0. Innledning 1.1. Bakgrunn og strategi for planarbeidet 1.2. Formålet med kulturminneplanen 1.3. Plantype 2.0. Føringer 2.1. Nasjonale føringer og lovgrunnlag 2.2. Riksantikvarens føringer 2.3. Regionale føringer 2.4. Kommunale føringer 3.0. Forslag hovedstruktur 3.1. Status kunnskapsgrunnlag 3.2. Innhold og inndeling 3.3. Tilgjengelighet- digital kartdel 4.0. Planprosessen og planarbeidet 4.1. Planprosessen 4.1. Arbeidets organisering og medvirkning 4.1. Status og fremdrift Erkebispegården på Nordnes. Middelalderbygning. Foto: Byantikvaren

4 3 Skuteviken Foto: Mapaid/Bergen Kommune

5 4 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng (Kulturminneloven, 2. Kulturminner og kulturmiljøer definisjoner) Bergens lange historie preger både landskap, bygninger og folk, og er avgjørende for den identitet og særpreg vi i dag forbinder med kommunen vår. Byutvidelsene i perioden mellom 1915 med innlemmingen av gamle Årstad og senere Gyldenpris (1921) og Fyllingsdalen (1955), til den siste sammenslåingen i 1972 der både Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble innlemmet i Bergen, er synlige og fortellende med rike sammensatte kulturmiljø som spor etter tiden som selvstendige kommuner. Bergen har også et rikt og i stor del ivaretatt kultur- og naturlandskap med kulturminner som vitner om Bergens historie og bidrar til forståelse for utviklingen fra de tidligste bosettinger gjennom lange perioder med landbruk og fiske, til de store boligprosjektene etter kommunesammenslåingene. Fra ca. år 1070 til 1830 var Bergen Norges største by, noe som har gitt byen en langvarig urban tradisjon. Byens ulike roller som politisk sentrum, internasjonal havn, handelsby, kirkelig sentrum og universitetsby, sammen med spor og gjenreising etter katastrofer som bybrannene og krigsherjinger, er tydelige gjennom bygninger, struktur og landskap og er unike kilder til kunnskap og opplevelser. Bryggen står på UNESCOs Verdensarv-liste, Bergens bykjerne er definert som europeisk historisk by (ICOMOS) og Middelalderbygrunnen i indre by er fredet. Sammen med de unike strukturer, bygninger og miljø som er vokst frem gjennom århundrene har byen vår et rikt og variert naturlandskap og et karakteristisk landskapsrom som er tett flettet sammen med bygningsmiljøene våre. Vår synlige og omfattende historie stiller høye krav til vern av Bergens kulturminner- og kulturmiljø som et premiss for videre byutvikling, samtidig som byens særpreg og egenart skal bevares og videreutvikles. For å sikre ivaretagelsen av kulturminneverdiene gjennom et felles kunnskapsgrunnlag, har vi behov for en helhetlig oversikt over våre kulturminner- og kulturminnemiljøer i kommunen. Bergen Bystyre behandlet planstrategien for valgperioden den 18. november (Byrådssak: sak ) Planstrategien beskriver behovet for utarbeidelse av en kulturminneplan for Bergen Kommune ved Byantikvaren, og har avsatt midler til dette arbeidet (Budsjett 2016 med handlings- og økonomiplan )

6 5 Amtskartsamling, Scheel s Situasjonscarte over Bergenhuus fra 1757 Kilde: Kartverket 1.2 Formålet med kulturminneplanen Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap er ikke-fornybare ressurser og unike kilder til kunnskap og opplevelser, for utvikling av samfunn og for en bærekraftig verdiskaping. Det er kommunene som har primæransvaret for alle plan- og byggesaker. De har, med plan og bygningsloven som verktøy, det største ansvaret for en bærekraftig kulturminneforvaltning. Kommunene har ansvar for å identifisere og forvalte kulturminnene i tråd med overordnede nasjonale og regionale målsetninger, og har også ansvar for å bidra til oppnåelse av det nasjonale hovedmålet om at tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres. (St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, og Nasjonale miljømål 2.1.) Kommuneplanen og kommunedelplanen for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap vil være et felles kunnskapsgrunnlag. Gjennom planarbeidet vil man beskrive og analysere viktige utviklingstrekk, belyse ulike tema, kategorier og områder, og vise miljøverdier og kvaliteter som kulturmiljøer og eldre bygningsmasse representerer. En kulturminneplan for Bergen vil ikke være en uttømmende oversikt over alle enkeltminner i kommunen. Planen vil gi anbefalinger og retningslinjer for hvordan nye tiltak skal innordne seg i eksisterende bebyggelse på en måte som kan sikre og videreføre særpreg i samhandling med byutviklingen.

7 6 En kulturminneplan kan, gjennom sin kunnskapsformidling og sine anbefalinger, bidra til å redusere tap av kulturminner. I tillegg styrkes kulturminnekompetansen i kommunen og i samfunnet generelt. Planen kan gi et beslutningsgrunnlag slik at kulturarven som kulturminnene representerer kan brukes som ressurs i samfunnsplanleggingen i Bergen. En kulturminneplan vil også bidra til mer forutsigbare rammer i areal- og samfunnsplanlegging. Ved at alle parter har felles kunnskap og felles forståelse av verdiene som kulturminnene representerer, kan man unngå flere av de viktigste årsakene til konflikt mellom kulturminnevern og utvikling i plan- og byggesaker. Kulturminneplanen skal, kort oppsummert: Gi en helhetlig og strukturert oversikt over kulturminner og kulturmiljøer. Avklare kommunens strategi for forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer og bidra til samarbeid og felles forståelse. Gjennom handlingsplanen foreslå konkrete og gjennomførbare tiltak for videre registrering og analyser, forvaltning og formidling av kommunens kulturarv. Være et godt verktøy for kommunens saksbehandling i plan- og byggesaker. 1.3 Plantype Kulturminneplanen skal behandles som en tematisk kommunedelplan jf. Plan- og bygningsloven 11.1, 3.ledd. Kulturminneplanen vil diskutere de miljø- og samfunnsmessige konsekvensene av planforslaget, og inneholde en strategi og en handlingsdel. Handlingsdelen skal inneholde en oversikt over prioriterte konkrete tiltak og områder som krever nye, eller større, utrednings- og dokumentasjonsbehov innenfor planperioden. Kulturminneplanen vil være retningsgivende for rulleringsarbeidet med kommuneplanen, for offentlig og privat reguleringsplanarbeid, og for behandling av byggesaker. Samtidig forventes det at revisjon av kulturminneplanen også vil skje i samsvar med Kommuneplanens rullering, for å sikre kulturminneplanens kontinuitet, relevans og brukbarhet som styringsverktøy. Det vil samtidig være en løpende oppgave å oppdatere bakgrunnsmaterialet for planen. Løe på Almås Foto: Byantikvaren

8 7 Fra Marken mot Lille Lungegårdsvannet Foto: Mapaid/Bergen Kommune 2.0 Føringer 2.1 Nasjonale føringer og lovgrunnlag Lovgrunnlaget og overordnede nasjonale mål er nedfelt i: Plan- og bygningsloven, Kulturminneloven, 1978 Kulturloven, 2007 Verdensarvkonvensjonen, konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, 1972 Statlige planretningslinjer SPR, for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kgl. res. av , Statlige planretningslinjer SPR, Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier. Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2015 Stortingsmelding nr. 16 ( ), Leve med kulturminner. St. meld. nr. 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Stortingsmelding nr. 35 ( ), Framtid med fotfeste. Riksantikvarens Strategi for forvaltning av kulturarv i byer og veilederen «Kulturminner i kommunen», revidert i «Kulturminner og kulturmiljøer er viktig for identitet og tilknytning, og er en viktig ressurs for næringsutvikling. De viktigste årsakene til tap eller svekking av kulturminneverdiene er økende

9 8 utbyggingspress og manglende bruk av bygningsmiljøer, som følge av nedleggelser i tradisjonell industri og gårdsdrift. Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte verneverdige kulturminner i tråd med nasjonale mål». (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier. Kgl. Res. 12. Juni 2015) Eldre og nyere gårdsbygninger i det kulturhistoriske landskapet Foto: Mapaid/Bergen Kommune Det er en nasjonal målsetting å redusere tapet av verneverdige kulturminner, jf. Nasjonalt miljømål 2.1. Stortingsmelding nr. 16 ( ), Leve med kulturminner. For å nå målet, må en ha oversikt over kulturminner- og kulturminnemiljø i kommunen. Denne kommunedelplanen for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap har som langsiktig mål å gi en slik oversikt. Stortingsmelding 16 ( ) Leve med kulturminner legger vekt på å styrke den kommunale kompetansen på kulturminnefeltet. Dette videreføres i Stortingsmelding 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og 35 ( ) Framtid med fotfeste, hvor det også påpekes hvor viktig det er at kommunene skaffer seg oversikt over verneverdige kulturminne i kommunen gjennom kulturminneplaner. Prosjektet Kulturminner i kommunene (KIK) er en del av Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen (Riksantikvarens strategi for en kunnskapsbasert, målrettet og effektiv kulturminneforvaltning, ) og med bakgrunn i dette prosjektet har Riksantikvaren utarbeidet en veileder «Kulturminne i kommunen» (KIK) for hjelp og strukturering av planene. Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap for Bergen Kommune vil legge denne veilederen (KIK) til grunn for planarbeidet, med de tilføyinger og endringer som er ensiktsmessige for å oppfylle målene med planen.

10 9 I St.meld. nr. 16 finner vi de nasjonale miljømålene for 2020 som berører kulturminner. De sier blant annet: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5 prosent innen For automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal det årlige tapet ikke overstige 0,5 prosent innen Et representativt utvalg kulturminner skal være vedtaksfredet innen Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Et representativt utvalg automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal være sikret innen (St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, og Nasjonale miljømål 2.1.) I St. mld. Nr 35, ( ) Framtid med fotfeste, gir en statusoversikt og rapporterer på gjenstående utfordringer for å nå 2020-målene og politiske grep som må foretas i kulturminnearbeidet i årene som kommer innenfor hvert innsatsområde i kulturminnevernet. Utfordringene og målsetningene presiseres og utdypes og gir direkte føringer til fylkes- og kommunalpolitikk og forvaltning. Videre beskriver Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier blant annet at regjeringen forventer at: Planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. Hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: Aktiv forvaltning av natur- og Statlige planretningslinjer SPR, 2015 ) Bryggen i Bergen Foto: Byantikvaren

11 10 Gamlehaugen Foto: Mapaid/Bergen Kommune

12 Riksantikvarens føringer Riksantikvaren har utarbeidet forslag til Strategi for forvaltning av kulturarv i byer og presentert denne for kulturminneforvaltningen regionalt og kommunalt. Forslaget ble levert Klima- og miljødepartementet våren 2017 og er førende anbefalinger for alle landets kommuner i arbeidet med forvaltningen av våre felles kulturminneverdier. Forslaget legger til grunn at en overordnet strategi for byene, med 10 klare strategimål, både vil styrke forvaltningen i bykommunene og være en tydelig holdningslinje for en god og bærekraftig byutvikling. 1. Kulturarven skal forvaltes i lys av sin samfunnsmessige verdi og betydning 2. Kulturminner og kulturmiljøer skal tas i bruk som ressurs i utviklingen av attraktive og klimavennlige byer 3. Vern gjennom bruk; bevaring, bruk og utvikling av kulturarven skal være deler av bærekraftig byutvikling 4. Kulturminner og kulturmiljøer skal tilpasses klimaendringene 5. Mangfoldet av kulturarv og tidsdybden i byene skal ivaretas og synliggjøres 6. Kulturminneforvaltningen skal være tidlig, tydelig og løsningsorientert 7. Arbeidet skal gjennomføres med gode prosesser og medvirkning 8. Arbeidet skal være basert på solid kunnskap og tverrfaglig kompetanse 9. Kvalitet skal vektlegges på alle nivåer fra planer til bygg 10. Et bredt spekter av virkemidler skal tas i bruk Strategien diskuterer betydningen av å formidle kulturarven som en ressurs som gir grunnlag for bærekraft, gode bomiljøer, levende lokalsamfunn, sosial inkludering, kunnskap om fortiden og økonomisk utvikling i dag og for fremtidige generasjoner. Den diskuterer videre hvordan ivaretagelse av egenart bidrar til å utvikle dynamiske og særpregede byer og kulturminnemiljøer, samtidig som kulturarven bidrar til å styrke byens attraktivitet og omdømme for innbyggere, turister og næringsvirksomhet. Hvordan dette gjøres, vil være avhengig av vurderinger i hver enkelt situasjon, prioritering av hva som er viktig å ta vare på, begrunnelsen for bevaring og hvilken fysisk løsning som vil være best egnet i den aktuelle konteksten. Riksantikvarens strategimål vil legges til grunn ved utarbeidelse av kulturminneplanen for Bergen. 2.3 Regionale føringer Regionale mål for Hordaland er i samsvar med statlige nasjonale føringer og blir redegjort for i Hordaland Fylkeskommunes Regional Kulturplan for Hordaland Denne oppgir at statistikk for Hordaland viser at kulturminner med regional eller nasjonal verdi, der stat eller fylkeskommune er myndighet, har en lav tapsprosent, mens det for lokale kulturminner der kommunen er myndighet, er tapsprosenten tilsvarende høy og ligger over det

13 12 nasjonale målet på 0,5% pr. år. (Regional Kulturplan for Hordaland , Kap. 4.5., Kulturminnevern og museum) Regional Kulturplan for Hordaland omhandler og vektlegger behovet for kulturminneplaner i alle fylkets kommuner. Demografiske endringer med høy vekst i Bergensregionen skaper en ny situasjon der vern og utvikling av kulturminner er krevende og der stat, fylkeskommune og kommune må stimulere til at kulturminnene blir integrert i en helhetlig samfunns- og arealplanlegging. G.Aasgaards handelshus i Arna Foto: Byantikvaren 2.4 Kommunale føringer Byrådets politiske plattform, for et byråd utgått av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, Byrådsplattformen står i direkte forhold til FNs globale bærekraftmål og angir tre fokusområder: Bergen skal være en rettferdig og inkluderende by, Bergen skal være en grønn by i vekst med målsetning om å være klimanøytral, og Bergen skal være en trygg by å leve i. Byrådets mål er å redusere de direkte klimagassutslippene med 30 prosent innen Bergen Bystyre behandlet planstrategien for valgperioden den 18. november (Byrådssak: sak ) Planstrategien følger også opp nasjonale og regionale mål om å redusere byspredning, transportbehov og klimagassutslipp gjennom å utvikle byen kompakt og fortette i tilknytning til kollektivknutepunkt.

14 13 Fra Byrådets forslag til handlings- og økonomiplan : «Bergen har stor tidsdybde og er rik på kulturminner. Den forventede veksten i Bergen skal i stor grad skje gjennom fortetting og transformasjon av historiske miljøer. For eksisterende kulturmiljø er det en utfordring å ivareta identitet og stedskarakter knyttet til kulturhistoriske verdier gjennom denne planlagte byutviklingen. Et forutsigbart og godt bidrag vil kreve god kunnskap om kulturminneverdier tidlig i prosessen. Kulturminner er ikke en fornybar ressurs. Retningslinjer, lover og forskrifter med krav til for eksempel sikring, klima- og energitilpassing, arealformål, universell utforming og ønsket bruk, kan være utfordrende i møtet med vern av kulturhistoriske verdier. Det kreves god og løsningsorientert dialog basert på kunnskap. Kunnskapsbasert lokal kulturminneforvaltning krever også effektiv saksbehandling og kapasitet til formidling, systematisering og presentasjon av kulturhistorisk informasjon. Taklandskap i Sandviken Foto: Byantikvaren Kommuneplanen Gjeldende kommuneplan, Kommuneplanens arealdel, 2010, (godkjent 24. april 2013), gjeldende kommunedelplaner og Kommuneplanens samfunnsdel er alle sterkt førende for utarbeiding av kulturminneplanen. Det vil også ses hen til det pågående arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt 24.juni 2015), har fastsatt langsiktige mål og satsingsområder for hele kommunen. For satsingsområdet som omhandler ivaretagelsen av byens særpreg er det gitt fem kokrete retningslinjer, hvorav pkt.1, Særpreget lyder:

15 14 Bergen skal ta vare på og videreutvikle byens historiske særpreg, satsing 1: «Bergen skal ta vare på og videreutvikle byens historiske særpreg. Det å hegne om og foredle byens historiske kulturlandskap er en prioritert oppgave. Den delen av byen som har røtter i middelalderen står i en særstilling. Vi må være forsiktige med å tilføre elementer som forstyrrer opplevelsen av dette unike kulturlandskapet. Samtidig har de historiske delene av byen tradisjonelt vært de mest aktive og livlige. Den historiske bykjernen må ikke reduseres til et museum eller en arena for fest og moro når årstiden og været tillater det. Vi skal legge til rette for god tilgjengelighet for alle og må stimulere til vern gjennom bruk. Verdien av den historiske arven må tolkes og diskuteres på nytt og på nytt. Liksom byen har ekspandert har sentrum ekspandert. Det er behov for en ny definisjon av sentrum som den fremtidige sammenhengende tette byen. Kommunen bør vurdere å utarbeide en ny plan for sentrum som kan vise de viktigste verdiene for bevaring og sikre god tilgjengelighet for alle brukergrupper. Planen kan undersøke levekår og vise områder for vern, konsolidering, revitalisering og nybygg» Del av Nymarksområdet Foto: Mapaid/Bergen Kommune Rulleringen av gjeldende kommuneplan er igangsatt og det forventes et høringsforslag i løpet av vår-sommer Arbeidet med ny arealdel til kommuneplan baserer seg på handlingsdelen i Kommuneplanens samfunnsdel. I sammenheng med rulleringen er det blant annet utarbeidet flere strategi- og prinsipp -dokumenter som også vil være førende for arbeidet: Grønn strategi Fortettingsstrategi «Byskikk og byggehøyder» Som innspill til rulleringen av Kommuneplanens arealdel (KPA 2016) har Byantikvaren utarbeidet et forslag til nye generelle bestemmelser ( 14 Kulturminner/kulturmiljø) og et antall nye

16 15 hensynssoner. Tidligere definerte hensynssoner er også presisert. (PBL 11-8, bestemmelser til hensynssoner og bestemmelsesområder, Kulturminner/kulturmiljø). De ulike hensynssonene er navngitt og det er knyttet beskrivelser og retningslinjer til områdene. Disse viser at kulturminneverdiene i områdene er betydelige og gir føringer for hvordan verdiene bør ivaretas. Arbeidet inngår som del av arbeidet med kulturminneplanen, hvor det vil utdypes og videreføres. Hensynssonene vil være utgangspunktet for områdeinndelingen i Kulturminneplanen. Fig.1. Kart som viser områder som omfattes av H570, Hensynssone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø. Innspill til rullering av Kommuneplanens arealdel

17 Planens hovedstruktur 3.1 Status kunnskapsgrunnlag Bergen kommune har ikke tidligere utarbeidet kulturminneplan da det har vært mer hensiktsmessig å utarbeide kulturminnegrunnlag som en integrert del av arealplanleggingen på kommune og kommunedelplannivå. Dette har vært utført av Byantikvaren, i Bergen kommune, siden 1990-tallet. Det er utarbeidet kulturminnegrunnlag for store deler av kommunen, og kulturminnegrunnlagene er det viktigste og mest omfattende kunnskapsgrunnlaget vi har. Kulturminnegrunnlagene er utarbeidet i forbindelse med offentlig planlegging og i avgrensete områder. Fig.2. Kart som viser større og mindre planområder der det er utarbeidet kulturminnegrunnlag.

18 17 Kulturminnegrunnlagene kartfester og beskriver kulturminnene i planområdet og gir kulturminnefaglige anbefalinger til det konkrete planarbeidet. De ligger som vedlegg til de ulike planene frem til politisk behandling og er grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen de ulike planomra dene. Kulturminnegrunnlagene utarbeides etter en fast standard, med identisk disposisjon og innholdsrekkefølge: 1. Topografi og tidlig historie 2. Ferdselsårer, på sjø og land 3. Bebyggelsesstruktur 4. Enkeltobjekt og anlegg Den tilnærmet kronologiske beskrivelsen av et kulturmiljø gir kunnskap om og helhetsforståelse for områdes bruk og utforming (topografi og tidlig historie), og forklarer de viktige premissene for utviklingen av området (ferdselsårer). Bebyggelsens alder, utforming og funksjon formidler miljøets karakter, og ved å beskrive disse elementene og fremheve enkeltobjekt og anleggs betydning i sammenhengen, vil man ha en helhetlig forståelse for utvikling og hvilke kulturminneverdier som de ulike områdene har, samtidig som en prioritering av særlig viktige kulturminner- og kulturmiljø vil fremgå. Det vil bli tatt utgangspunkt i kulturminnegrunnlagene i det videre arbeidet med en kulturminneplan. Det vil være behov for kvalitetssikring av de fleste kulturminnegrunnlagene, gjennom innsamling av nye registreringer samt re-registrering og kontroll av eldre registreringer. All informasjon vi har må systematiseres, og det vil gjennomgås hvilke områder man mangler kunnskap om, og hvilke områder som har behov for revisjon eller nye registreringer. Parallelt med dette, vil arbeidet med en mer detaljert registrering foregå, med henblikk til Riksantikvarens veiledningsmateriell. Med tanke på den omfattende kulturminnebestanden i Bergen kommune, vil det vil være hensiktsmessig å gå typologisk til verks i denne prosessen. Dette er et langsiktig arbeid, som også vil videreføres i handlingsdelen til kulturminneplanen.

19 18 Fig.3. Kart som viser større og mindre planområder der det er utarbeidet kulturminnegrunnlag og som sammenfaller med områder som omfattes av H570, Hensynssoner med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø.

20 19 Rothaugen og Sandviken Foto: Mapaid/Bergen Kommune

21 Innhold og inndeling Kulturminneplanen vil i stor grad bygge på kulturminnegrunnlagene, kulturhistoriske registreringer og kilder. Planen vil kunne være inndelt som følgende: 1. Innledning Innledning og mål Strategi for kulturminneforvaltning i Bergen. Innsatsområder. Bakgrunn og formål med kulturminneplanen Plantype Forholdet til kommuneplanens arealdel Nasjonale og regionale føringer Mål, utfordringer, muligheter: Fortetting og klima Planprosess og avgrensing 2. Historisk utvikling i Bergen og kart Topografi og tidlig historie Ferdselsårer på sjø og land Bebyggelsesstruktur Fredet bygrunn 3. Kulturlandskap Fornminner Maritime kulturminner Jordbrukslandskapet og det kulturhistoriske landskapet 4. Nyere tids kulturminner og kulturmiljø Historiske senter Det historiske sentrum. Delområdene. Arkitektur- og bygningsmiljø. Delområdene. Fredete bygg- og anlegg. Tekniske- industrielle kulturminner Offentlige institusjoner. Kirke, kultur, skole- og idrettsbygg. Krigs- og forsvarsminner Særskilt viktige kulturhistoriske områder, enkeltobjekt- og anlegg 5. Ansvarsdeling i kulturminnevernet Lovverk Status og oppgaver knyttet til forvaltning og ivaretagelse av kulturminner. Plannivåer. Spesialområde bevaring. Hensynssone H570 bevaring kulturmiljø Verneverdi og vernekriterier sentrale begrep og uttrykk 6. Bestemmelser Hensynssone H570 bevaring kulturmiljø/spesialområde bevaring. Bestemmelser og retningslinjer Kart Delområder og sårbarhet.

22 21 7. Konsekvenser av planforslaget Miljø- og samfunnmessige konsekvenser Verdi- og økonomiske konsekvenser 8. Oppfølging av kulturminneplanen Handlingsplan Prioriterte områder 9. Oppslagsdel, virkemidler, støtteordninger 10. Vedlegg og kartdel 3.4 Tilgjengelighet. Digital kartdel Kulturminneplanen vil også bestå av en digital kartdel hvor alle kulturminner- og kulturminnemiljøer som er beskrevet i pkt 2-4 er lagt inn i kommunens kartverk. Bergen kommune er allerede en foregangskommune i arbeidet med digitalisering av offentlig sektor og har høye ambisjoner for det videre arbeidet. Gode digitale verktøy i kommunal sektor er en forutsetning for effektiv forvaltning og for å skape gode digitale tjenester til nytte for innbyggere og næringsliv. Det er derfor ønskelig å gjøre informasjonen i Kulturminneplanen allment tilgjengelig i en moderert innsynsløsning for publikum som kan nås eller lenkes opp til via Bergen kommunes egne nettsider og der innbyggere kan bidra med faglig informasjon. Nesttun sentrum Kilde: UIB/Djupdræts samling

23 22 Del av Sydnes mot Dokken og Nøstet Foto: Mapaid/Bergen Kommune 4.0 Planprosessen og planarbeidet 4.1 Planprosessen Formålet med planprogrammet er å presentere en oversikt og en ramme for det foreliggende planarbeidet, samt å skape et grunnlag for engasjement på et tidlig stadium. Det er ønskelig med en planprosess med fokus på åpenhet og formidling i planarbeidet. Arbeidet med planen er igangsatt og planarbeidet vil pågå parallelt med høringen av planprogrammet. 4.2 Arbeidets organisering og medvirkning Det er Byantikvaren, som kommunens etat for kulturminnevern, som leder arbeidet. Planen skal utarbeides internt, med øremerkede ressurser. Kommunen innehar sterke fagmiljøer på ulike relevante områder og andre etater og fagmiljø vil trekkes inn i arbeidsgrupper for å sikre faglig bredde, spisskompetanse og eierskap. Det er flere aktører det vil være naturlig å få innspill fra, deriblant Riksantikvaren, Hordaland fylkeskommune, museer og historielag, samt andre frivillige organisasjoner knyttet til kulturminnevern og andre interesseorganisasjoner.

24 23 Det legges opp til god og åpen medvirkningsprosess hvor alle interesserte og berørte parter skal ha mulighet til å komme med innspill både før, under og etter at det ferdige plandokumentet legges ut til offentlig ettersyn. Det vil være viktig i arbeidet å skape flere plattformer som inviterer til møte og diskusjon. Dette kan være informasjonsmøter, kurs, arbeidsgrupper og felles befaringer i ulike kulturmiljøer, samt aktiv tilstedeværelse i sosiale medier og presse. Byantikvaren huser et eget formidlingsrom der informasjon aktivt kan henvende seg utad. I tillegg til kulturminnegrunnlagene, innspill fra befolkning og relevante sektorer, vil følgende kulturhistorisk litteratur og kilder bli brukt som grunnlagsmateriale: Byantikvarens og kommunens arkiv, kart og byggesaksdatabaser NB!-områdene, Antikvarisk register, SEFRAK Askeladden, BRA-arkiv BerGis Bygdebøker, Bergen byleksikon Historiske kart Digitale ressurser Billedsamlingen UIB, skråfoto, historiske flyfoto, Byarkivet, Statsarkivet, Fortidsminneforeningens arkiv, andre relevante arkiv og samlinger Feltarbeid, befaring, byvandring, innspillsmøter. Sandviken og Nordnes 1740 Kilde: Kartverket

25 Status og fremdrift Status: Forslag til planprogram for kulturminneplanen er utarbeidet. Det er utarbeidet en oversikt over kulturminnegrunnlag der det er kartlagt hvilke områder som er representert og hvilke områder som i hovedsak har behov for revisjon og nyregistreringer. Som ledd i arbeidet er det gjort en revisjon av Hensynssoner kulturmiljø (H ) i kommuneplanens arealdel som er spilt inn til rulleringen av KPA Her er hensynssonene gjennomgått og findelt i delområder med egne beskrivelser og retningslinjer. Hensynssonene vil bli ytterligere analysert og mer utdypende beskrevet i kulturminneplanen. Gjennom arbeidet med kulturminneplanen vil grunnlaget bli utviklet videre til neste rullering av KPA. Slik vil sammenhengen mellom kommunedelplan for kulturminner og kommuneplanens arealdel være åpenbar og aktuell. Deltagelse i kompetansebygging og interkommunalt samarbeid: Utviklingsnett, Riksantikvarens kompetansetilbud «Kommuner og kulturminneplaner» «Kulturminneplan i Kommunene» Fylkeskommunens satsing for å nå nasjonale mål om utarbeiding av kulturminneplaner i kommunene. Riksantikvarens høstmøte: Klima og kulturminner. Parallelle sesjoner: Kulturminner i kommunen (KiK)-hvordan komme i mål med kulturminneplaner, og Nye Kulturminnesøk, nettseksjon IKT, Riksantikvaren. Plannettverk: Kulturminne i plan, Hordaland Fylkeskommune. Riksantikvarens kurs i DIVE-analyse Kunnskaps- og erfaringsutveksling gjennom samarbeid med Os kommune om kulturminneplan. Ressursbehov Planprosessen vil bli omfattende, og det er behov for å sette av en del ressurser for å få gjennomført planarbeidet. Prosjektleder og sekretariat som samler og oppsummerer materialet og som sikrer planarbeidet den nødvendige fremdrift er det avsatt midler til. (Budsjett 2016, handlings- og økonomiplan ) Utover dette er det behov for at alle faggruppene i Byantikvaren må bidra med grunnarbeid, analyser, prioriteringer med mer innenfor sine fagområder. Det kan være aktuelt å leie inn fagkompetanse til gjennomføring av deler av arbeidet, for eksempel utarbeiding av digital database, kartdel, innsynsløsning m.v., men Kulturminneplanen skal i hovedsak utarbeides av Byantikvaren. I tillegg kommer tiden som går med til arbeid i arbeidsgrupper, styringsgrupper, formidling- og bidrag i eksterne sammenhenger.

26 25 Forslag til fremdrift: Høst Vår 2017 Vår 2017 Høst 2017 Høst 2017 Vår 2018 Utarbeiding planprogram Planprogram høring og vedtak/oppstart planarbeid Oppstart hovedplan, statuskartlegging, nye registreringer og strukturering av materiale. Utarbeiding plandokument, temakart, bearbeiding av informasjon. Registreringer. Revisjon eldre kulturminnegrunnlag. Videreføre arbeid fra høst Medvirkning. Informasjonsmøter, kurs, arbeidsgrupper og felles befaringer Høst 2018 Ferdigstillelse planforslag- 1.gangs behandling Utarbeidelse handlingsdel Vår 2019 Høring av planforslaget. Informasjonsmøter. Arbeidsmøter. Formidling. Sluttbehandling og vedtak Vår 2019 Oppfølging og rullering handlingsplan KDP

27 26 Kulturlandskap Foto: Byantikvaren

28 Byantikvaren, Byrådsavdeling for byutvikling Telefon: Besøksadresse: Skostredet 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Epost: byantikvaren@bergen.kommune.no Internettadresse: Utkast til planprogram er utarbeidet ved Byantikvaren. Bergen kommunes antikvariske faginstans. Foto for-og bakside: Mapaid/Bergen kommune og Byantikvaren.