UNDERVISNINGSSYKEHJEM HISTORIEN OG UTFORDRINGER NÅ

Transkript

1 UNDERVISNINGSSYKEHJEM HISTORIEN OG UTFORDRINGER NÅ VÅRKONFERANSEN i Tromsø 17. mars 2010 TORIL AGNETE LARSEN

2 BAKGRUNN FOR OPPRETTELSE AV UNDERVISNINGSSYKEHJEMSPROSJEKTET (USP) Vedvarende kritikk av kvaliteten på tjenestene i sykehjemssektoren Vanskelig å rekruttere kvalifisert personell særlig sykepleiere (og leger) Høy turnover blant personalet Liten prestisje knyttet til å arbeide innen eldreomsorgen Lite samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, forskningsmiljøene og sykehjemmene 2

3 DET NASJONALE PROSJEKTET Forarbeidene ble gjennomført i fire faser i perioden Det første USP startet i Oslo i 1996 som et samarbeid mellom Institutt for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo og Høgskolen for Diakoni og sykepleie Det nasjonale prosjektet ble etablert , og skulle avsluttes Prosjektet ble forlenget med et år, og ble avsluttet 31/ Nordkapp Initiativtaker og leder (nasjonal koordinator) for prosjektet var Marit Kirkevold. 3

4 HENSIKTEN OG ØNSKENE Fokus på klinisk praksis Utvikling av en tverrsektoriell samarbeidsmodell Kompetanseheving Etablering av kliniske forsknings- og fagutviklingsmiljø ved sykehjemmene Utvikling av et stimulerende læringsmiljø 4

5 DE OVERORDNEDE MÅL - NASJONALT 1. å bidra til å heve og sikre kvalitet og kompetanse relatert til gamle, med særlig vekt på sykehjemstjenestene 2. å løfte deler av geriatrisk omsorgsarbeid opp på et høyt faglig nivå og bidra til å heve omsorgsarbeidets faglige prestisje og bedre rekrutteringen 3. å etablere et akademisk miljø på sykehjem for å stimulere til økt interesse for fagutvikling og forskning på praktiske spørsmål knyttet til eldres fysiske, psykiske og sosiale helse og funksjonsevne for beboerne i norske sykehjem 4. å utvikle gode praksismiljøer for helsefaglige og medisinske studenter i grunn- og videreutdanning, og gjennom dette å øke kompetansen knyttet til eldre og bedre rekrutteringen i eldreomsorgen 5

6 FORUTSETNINGER Miljøer som var interessert i og hadde ressurser til å delta på en forpliktende måte over tid Sykehjemmene som ble valgt måtte være relativt moderne med en fast tverrfaglig personellsammensetning Størrelsen på sykehjemmet burde være mellom senger Ledelsen måtte være villig til å gå inn i et formelt, forpliktende samarbeid, og det måtte eksistere en villighet og motivasjon til å se på egen virksomhet. Alle som ble ansatt i prosjektet burde ha kontrakt for prosjektets lengde. En evaluering etter fire år som ville danne grunnlag for en bred vurdering om varig etablering av undervisningssykehjem 6

7 PROSJEKTETS KJERNEINSTITUSJONER - et resultat av flere omorganiseringer Omsorgstjenesten Jadeveien I 1997 ble to boliger for pasienter med demens åpnet (40 sengeplasser), fra 2002 Omsorgstjenesten Jadeveien. Kroken sykehjem Kroken sykehjem ble åpnet høsten 1987 med 78 sengeplasser. I sykehjemmet er det 5 avdelinger inkludert en skjermet enhet med 10 senger. 7

8 USP TROMSØ Det ble etablert Styringsgruppe i januar Prosjektleder tilsatt i februar 2000, og stillingen ble delt mellom: Liv-Berit Knudsen Toril Agnete Larsen Fagutviklingskonsulent i 50 % stilling ble tilsatt i april I dag er hun leder for FoU-avdelingen. Toril Bülow Mobakken Fra hadde vi en forsker i 20 % stilling i prosjektet. Hans Ketil Normann 8

9 USP TROMSØ/NORD-NORGE Lærende organisasjon: viser til en åpenhet i organisasjonen i forhold til synliggjøring av aktivitet, løpende evaluering av arbeidsprosessen, samt systematisering av eksisterende kunnskap og styrking av kunnskap i den daglige praksis. (Argyris og Schøn,1996). En slik organisasjon baserer seg på aktive medlemmer som selv er med på å sette dagsorden for den læring som skal foregå. 9

10 SAMARBEIDSPARTNER I TROMSØ VAR Tromsø kommune Universitetet i Tromsø, Det medisinske fakultet, herunder ASH (Avdeling for sykepleie og helsefag) Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag Universitetssykehuset Nord-Norge Kvaløya videregående skole (fra nov 2000) 10

11 RESULTATER USP Tromsø sine mål ble oppnådd gjennom å ha: utviklet modeller for systematisk arbeid utviklet modeller for å skape gode læringsarenaer for personell og studenter/elever utviklet kompetansemodeller i praksis (basiskunnskaper og spesialkunnskap) utviklet og prøvd ut modeller for bedre behandling og pleie utviklet og prøvd ut modeller for samarbeidsformer på tvers av forvaltningsnivå 375be6cadb604aace/Knudsen-Larsen_EUREKA_DIGIRAL_3_06.pdf 11

12 GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER Basisundersøkelsene (våren 2000): Kompetanse- og kompetanseutvikling (n: 134) Arbeidsmiljø og ledelse (n: 134) Denne ble gjentatt i 2003 Beboerundersøkelser A og B (n: 112) Rettighetsbegrensinger og tvang (med Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens) 12

13 FAGLIG PROFIL USP TROMSØ Faglige prosjekter Fag- og kompetanseutvikling Utvikle læringsarenaer Nettverksbygging IKT (informasjon, kommunikasjon, teknologi) Forskning Fagprofilen ble også utformet med utgangspunkt i de satsningsområder som var skissert i Nasjonal plan for Undervisningssykehjem (Kirkevold & Kårikstad, 1999) 13

14 FAGPROSJEKTER Frie midler (Avsatte midler i budsjettet. De fleste søkerne fra USP sine kjerneinstitusjoner. Midlene ble i hovedsak brukt til: fagutviklingsprosjekter og faglig utvikling (hospitering og kompetanseheving) Knudsen, L-B & Larsen, T A & Mobakken T B (2009): Frie midler en modell som fremmer fagutvikling i sykehjem. Demens og alderspsykiatri, vol 13 nr 1 Reminisens og minnearbeid Utfordrende atferd Livets siste dager 14

15 FAG- OG KOMPETANSEUTVIKLING 1) Program for basiskunnskap Eksempelvis: Fagdager for ulike yrkesgrupper, Kurs for nyansatte, Praksisveiledning for assistenter, Oppfølgingsprogram for nyansatte (fadderordning m.v) 2) Program for spesifikk kunnskap Eksempelvis: Terapeutisk mestring av vold (grunnkurs og oppfølgingskurs, undervisning/veiledning Nordkapp, veiledning i klinikken), Omsorg ved livets slutt, Reminisens og minnearbeid Knudsen, L-B & Larsen, T A (2007): Fjernt, men allikevel nært. Er det mulig å bruke videokonferanse til veiledning når avstanden til fagkompetansen er stor? Norsk tidsskrift for sykepleieforskning nr 2/2007, årgang 9. 3) Organisering, oppfølging og spredning Eksempelvis: VOX-prosjektet (Læring i arbeid) Knudsen, L-B & Larsen, TA (2007): Læring i sykehjem i krysspress mellom pasient og fagutvikling I: Brekke, M og Tiller, T (red): Samklang. Nye læringsutfordringer i helsefaglig utdanning og yrke. Kristiansand: Høyskoleforlaget 15

16 LÆRINGSARENA Modeller for studenter/elever Studenter veileder studenter To studentgrupper praksisstudier sammen Studentovertagelse av avdelinger Fem studentgrupper praksisstudier sammen Modeller for ansatte Fagtime på avdelingene Veiledning individuelt og i grupper 16

17 NETTVERKSBYGGING Demensnettverk i Troms USP - Nordkapp Lindring i Nord (prosjekt UNN) Nasjonalt senter for telemedisin Senter for aldersforskning Ressursgruppen reminisens Mange sykehjem (Vox) Samarbeidspartene 17

18 IKT Bruk av IKT og samarbeid med NST: Elektronisk meldingsutveksling (prosjekt) Torsdagsforelesninger Etablert strukturer som gjør at IKT kan benyttes i sykehjem (utstyr, opplæring) Utprøvd en modell for veiledning på nett Videreføring av modeller til sykehjem (VOX) 18

19 FORSKNINGSAKTIVITETER Hovedfagsstudenter (demens, IKT) Stipendiat (sluttet) Men nå disputerer endelig en snart. Forskning om - beboernes aktivitet i hverdagen - pårørendes situasjon Deltakere i ekspertpanel til et prosjekt om demens 19

20 FORMIDLING Produserte 20 Nyhetsbrev, og de lages enda (fra 2004 ble det utgitt felles nyhetsbrev med Senter for aldersforskning, og fra 2010 sammen med Undervisningshjemmetjenesten i troms og Senter for omsorgsforskning) Ga ut rapporter fra Frie midler prosjekter Arrangerte Vårkonferanse årlig med framlegg av prosjekter fra Frie midler Interne rapporter (evaluering) Nyhetsbrev Rapport om reminisensarbeid (sammen med USP Oslo) Eggen, M & Hagen, K & Jakobsen, R & Knudsen, L-B (2003): Å huske og å minnes to sider ved samme sak. Erfaringer fra reminisens og minnegrupper ved undervisningssykehjemmene i tromsø og Oslo. Rapport nr 2/03. Bergen: Nasjonalt formidlingssenter i geriatri 20

21 Noen av innspillene (til direktoratet) fra sluttevalueringen Mer operasjonell målstruktur Mer vekt på å utvikle kommunikasjons- og spredningsmodeller Spisse den faglige satsingen Erstatte nasjonal koordinator med organisering direkte under helsedirektoratet Fastholde det lokale engasjementet Fra 2004 ble Undervisningssykehjemmene (USH) varig etablert med finansiering over statsbudsjettet. Det er etablert USH i alle fylker. 21

22 NOEN TANKER OG FUNDERINGER OM UTFORDRINGENE Hvordan opprettholde entusiasme for fagutvikling og forskning? Hvordan fortsette å involvere ansatte i prosessene? Hvordan kan forskning og fagutvikling bli en naturlig del av virksomheten i omsorgstjenestene? Hvordan bygge FoU-kompetanse? Hvordan videreutvikle samarbeidet med andre virksomheter, eksempelvis utdanningsinstitusjoner? Hvordan implementere og spre kunnskap? Trengs det en diskusjon om arbeidsfordeling mellom Undervisningssykehjemmene? Hvordan skal en samarbeide med de nye Undervisningshjemmetjenestene som ble opprettet i

23 TIL SLUTT: fem sitater kan beskrive min opplevelse av å få være med på å skape noe nytt nasjonalt. Den virkelige oppdagelsesreise går ikke ut på å lete etter nye land, men å se med nye øyne. (Marcel Proust) Bruk de evner du har! Det ville bli svært stille i skogen hvis ingen andre sang enn de fuglene som synger best. (Henry Van Dyke) En viss motstand er til stor hjelp for et menneske. Drager stiger mot vinden, ikke med den. (John Neal) Virkelig suksess er avhengig av vår evne til å overvinne frykten for å gjøre fiasko. (ukjent) Ha tålmodighet med alle ting, men først og fremst med deg selv. (St. Francis de Sales) 23

24 Referanser Eggen, M & Hagen, K & Jakobsen, R & Knudsen, L-B (2003): Å huske og å minnes to sider ved samme sak. Erfaringer fra reminisens og minnegrupper ved undervisningssykehjemmene i tromsø og Oslo. Rapport nr 2/03. Bergen: Nasjonalt formidlingssenter i geriatri Kirkevold M / Kårikstad V (1999): Undervisningssykehjem. Nasjonal plan for etablering av ressurssentra for undervisning, fagutvikling og forskning i sykehjemmene i den kommunale helse- og sosialtjenesten. Nasjonalt geriatriprogram Rapport nr 1/1999. Nasjonalt formidlingssenter i geriatri, Bergen Knudsen, L-B & Larsen, T A (2007): Fjernt, men allikevel nært. Er det mulig å bruke videokonferanse til veiledning når avstanden til fagkompetansen er stor? Norsk tidsskrift for sykepleieforskning nr 2/2007, årgang 9. Knudsen, L-B & Larsen, TA (2007): Læring i sykehjem i krysspress mellom pasient og fagutvikling I: Brekke, M og Tiller, T (red): Samklang. Nye læringsutfordringer i helsefaglig utdanning og yrke. Kristiansand: Høyskoleforlaget Knudsen, L-B & Larsen, T A & Mobakken T B (2009): Frie midler en modell som fremmer fagutvikling i sykehjem. Demens og alderspsykiatri, vol 13 nr 1 Larsen, T A & Knudsen, L-B (2006) Et godt sted å være og å lære. Sluttrapport fra Undervisningssykehjemsprosjektet Tromsø/Nord. Tromsø: Eureka Digital nr 3/ Larsen, T A & Knudsen, L-B (2006): Læring i handling: sluttrapport fra et faglig utviklingsprosjekt ved fem sykehjem i Nord-Norge. Tromsø: Eureka Digital nr 4/