Innhold. Grunnmuren i barnevernet 4 Ordene i barnevernet 5

Transkript

1

2 Innhold Grunnmuren i barnevernet 4 Ordene i barnevernet 5 Forslagene til forandring Forslagene oppsummert 6 Kap 1 De voksne 8 Kap 2 Opplæring av voksne 11 Kap 3 Samarbeid og innflytelse 14 Kap 4 Plassering og flytting 16 Kap 5 Skole 18 Kap 6 Barnevern og psykisk helsevern 20 Kap 7 Om å få hjelp hjemme 22 Kap 8 Om omsorgshjem 24 Kap 9 Om institusjon 26 Kap 10 Tilsyn 30 Om stortingsmeldingen Utgitt: august 2011 Utgiver: Forandringsfabrikken Stoff: produsert av unge med erfaring fra barnevernet Foto: Morten Brun Vil du bestille Stortingsmeldingen: Send epost til: post@forandringsfabrikken.no Mer om samarbeidet med unge i barnevernet: Se: 2

3 Foto: Aftenposten 3

4 Grunnmuren i barnevernet Grunnmuren er det som alt må bygge på. Vi foreslår disse fire veggene i grunnmuren: Varme og kjærlighet De fleste av oss har med oss vonde opplevelser. Det kan vises i måten vi oppfører oss på. Men oppførsel er oftest bare en måte å uttrykke det vonde som kjennes inni kroppen. Det er bare reaksjoner på det vanskelige vi har opplevd. Mange av oss har mye utrygghet og mye lengsel Dette må barnevernet ta på stort alvor. Vi ber om at barnevernet ikke straffer oppførselen vår. Men mest møter oss med det vi trenger mest; Varme og kjærlighet. Et mest mulig normalt liv De aller fleste barn og unge i hele verden vil være normale. Det vil også vi og ber om at barnevernet forsøker på alle måter å gjøre livet vårt mest mulig normalt og mest mulig likt alle andres. Ordene som brukes i barnevernet, hvordan voksne samarbeider med oss og behandler oss, rutinene. Alt må ta utgangspunkt i at vi vil behandles som andre barn og unge og ønsker oss et normalt liv. Våre erfaringer og svar brukes Våre erfaringer og råd må være viktige utgangspunkt for å bestemme hvilken hjelp vi skal få. Svarene fra oss må være grunnleggende. Opplevelsene og erfaringene våre, må også bli viktige for å videreutvikle barnevernet, vi har mange konkrete systemsvar å bidra med. Svarene våre kan være gull for barnevernet. Vennlighet og samarbeid Vennlige voksne som møter oss med ydmykhet og følsomhet er viktig i grunnmuren i barnevernet. De tar ikke makt over oss, men samarbeider. De møter familien vår med forståelse og respekt og vet at alt har en grunn. De forstår når vi ikke vil og ikke skal treffe familien vår og hvor utrolig stor betydning foreldre, søsken og annen familie kan ha. 4

5 Ordene i barnevernet Vi må forstå og like ordene barnevernet bruker, da er det lettere å kjenne seg trygg, forstå det de sier og bestemmer - og å kunne være med å bestemme. Ordet barnevern er et fint ord, det vil vi beholde. Når dere har omsorg for oss, lytter til og samarbeider med oss, blir barnevernet et godt vern. Ønske om noen forandringer Men mange av ordene barnevernet bruker, kan gjøre det lett å kjenne seg annerledes, stempla, rar eller problematisk. De skaper avstand og utrygghet. Det er ord som brukes mye og vi trenger dem for å forklare livet vårt, til venner, klassekamerater og tilfeldige bekjente. Derfor har vi bedt om at de forandres. Rundt i Norge har vi truffet barnevernsansatte, politikere og studenter som nikker og klapper når vi presenterer ønskene om å forandre ordene. Noen få voksne har vært skeptiske. Men vi tror ikke det kan avgjøre. Det er oss ordene brukes om og vi som må knytte dem til våre liv. Eksempler på ord vi mener nå må forandres: fra FOSTER til OMSORG Mange av oss barn og unge forstår ikke betydningen av foster, Det kan høres ut som ordet foster i mors liv, det kan stemple og stigmatisere. Vi foreslår å erstatte foster med omsorg; omsorgsforeldre og omsorgshjem. Barn og unge kan kalles omsorgsbarn eller barn i omsorgshjem. fra TILSYN til TILLIT Fra tv-serier vet vi at i tillegg til oss, får fanger tilsynsførere, etter løslatelse. Vi ber om i stedet å få en tillitsperson. Alle som flytter hjemmefra, må få en tillitsperson og vi må mest mulig selv få bestemme hvem dette skal være. fra INSTITUSJON til HJEM Ordet institusjon oppleves stigmatiserende for mange av oss. Det kan gjøre at vi ikke vil fortelle hvor vi bor og det er jo dumt. Vi foreslår derfor ungdomshjem. fra AVLASTNING til BESØK Ordet avlastning er belastende, et signal om at du er vanskelig. Besøkshjem brukes i noen deler av landet. Vi liker det mye bedre og ber om alle bruker det. fra SAK til KONTAKT Vi er ikke er en sak. Men vi er sårbare mennesker som trenger en vi alltid kan kontakte. Kontaktperson foreslår vi som erstatning for saksbehandler. Vi har tatt de nye ordene i bruk, i møter med politikere, studenter og med fagfolk. I denne stortingsmeldinga bruker vi ordene omsorgshjem, omsorgsforeldre og omsorgsbarn. Og vi bruker besøkshjem. Ordet kontaktperson håper vi vil erstatte saksbehandler. Og ordningen med tillitspersoner ber vi innføres raskest mulig, den vil forandre mye. 5

6 Det gode barnevernet Forslagene til forandring de voksne Blir barn og unges samarbeidspartnere. Det gjelder våre liv. De voksne må i mye større grad være samarbeidspartnere, med gjensidig respekt og ønske om å ta mange flere avgjørelser sammen. Dette vil gi bedre resultater. Barnevernet må sikre at de voksne er samarbeidspartnere for oss. Har ulik bakgrunn, livserfaring og forstår andre De ansatte må kjenne livet fra ulike sider, komme fra ulik bakgrunn og ha nok livserfaring. Helst har de selv kjent på vanskeligheter og utfordringer, da blir de bedre støtte for oss. Barnevernet må ha flere folk med ulik bakgrunn. Er trygge i seg selv, vennlige og støtter oss. De voksne i barnevernet må være trygge i seg selv og på egne reaksjoner. De må være åpne, gode lyttere, kunne forstå andre, være snille og ha humør. De må ikke være hissige og uberegnelige. De må møte oss med vennlighet, varme og kjærlighet. Dette må vektlegges mye sterkere. Alle barn og unge som må flytte hjemmefra får tillitsperson. Alle som må flytte hjemmefra, får selv velge en vi kjenner, stoler på og har tillit til som tillitsperson. Han kan følge oss gjennom mest mulig av tida i barnevernet. Han kan være med på møter og snakke med barnevernet på vegne av oss. opplæringen av de voksne Studentene må lære mer 1) om seg selv, for å bli gode barnevernsarbeidere, 2) om å ha styrkefokus på barn og unge i barnevernet og 3) om hvordan barn og unge i barnevernet ønsker å bli møtt. Mer opplæring til omsorgsforeldre. Omsorgsforeldrene må få mer og bedre opplæring og veiledning og må kunne mye om å lytte til oss og samarbeide med oss. Barn og unge må regelmessig bidra i opplæring av barnevernsarbeidere. Vi tror at bidrag fra oss vil gjøre opplæringen bedre på høyskolene, veiledning av ansatte i kommunene og av omsorgsforeldre. Vi vet hva som hjelper og hva som ikke hjelper. Innflytelse til barn og unge Barnevernet tar hovedansvar for å gi oss informasjon. Barnevernet må få hovedansvaret for at vi alltid har riktig informasjon om livet vårt, det som er bestemt og skal bestemmes. Vi må velge voksne. Vi må i stor grad få være med å bestemme hvilken voksen vi skal forholde oss mest til. Og vi må som et utgangspunkt kunne bytte voksne. Vi vil med i all rapportering. Det vi uttrykker må mer fram i planer, referater, rapporter og saker. Det må gjøres med arbeidsmåter som sikrer at vi vil bidra. Vi må involveres i saksbehandling og planlegging Vi vil være med å bestemme hvor ofte, hvor og hvordan vi skal treffe saksbehandleren. Vi vil være med fra starten i framtidsplanlegging. Vi må få gi regelmessige tilbakemeldinger. Alle deler av barnevernet må lage systemer for å få tilbakemeldinger: om de voksne, tiltakene og hjelpa, informasjonen vi får, samarbeidet voksne - unge. Vi må bli viktige når plassering og flytting bestemmes. Vi må ha en viktig stemme i flytting og få god og ærlig informasjon underveis. Barnevernet må huske sitt store ansvar og vi må alltid involveres. OM skole Flere på vanlig skole. Mange flere av oss må gå vanlig skole og bare kort tid på institusjonsskole. Skolestart må forberedes bedre. De voksne og vi må samarbeide om hvem som skal få informasjon om hva på den nye skolen. Oppfølgingen av skolegang og roller i dette må avklares. Regelen er ikke skolebytte midt i skoleåret. Vi må helst slippe å bytte skole og aldri midt i skoleåret. Vi må alltid få være med å bestemme skole. Om skolebytte må gjøres, må vi med å bestemme hvor vi vil gå. 6

7 om å samarbeide med psykisk helsevern Bedre samarbeid barnevern og psykisk helse. Barnevernet har institusjoner for oss som også sliter med det psykiske. Et varmere psykisk helsevern. Psykologene som skal treffe oss barn og unge i barnevernet, kan lære å gi varme, respons og å være støttende, barn og unge kan veilede. Unggrupper for å styrke hverandre. Barnevernet må sette i gang unggrupper for unge i barnevernet, for gøy og prat. Vi kan gi hverandre erfaringer, mot og styrke. Ledes av snille voksne med humør. om tiltak hjemme Støttekontaktene må følges tettere opp. Støttekontakt er veldig fint når det fungerer og lite bra når det ikke fungerer. Barnevernet må regelmessig følge opp og gjøre endringer. Besøkshjemordningene forsterkes. Barnevernet må ta vare på og styrke ordningen med besøkshjem. Ordningen må være gjøres enda mer fleksibel og besøkshjem må kunne engasjeres på ønske fra oss. Det er alltid helt nødvendig at vi blir spurt og hørt når det skal bestemmes om vi skal ha besøkshjem og hvem det skal være, dette må ikke bli enda flere voksne som vi helst ikke ønsker å ha i livet vårt. Spør oss om hva som kan hjelpe hjemme. Barnevernet må være helt åpne og fleksible når de skal gi oss og familien hjelp hjemme. Ønskene og ideene fra oss må avgjøre, innenfor noen rammer. om omsorgshjem Mer samarbeid må til. Vi ber barnevernet inspirere omsorgsforeldre til å vise tillit og samarbeide med oss, da vil vi gi trygghet og tillitt tilbake. Sannheten må alltid fortelles. Barnevernet må alltid fortelle sannhetene om hvorfor samvær bestemmes som det gjør, det trenger vi for å forstå og kunne være med å bestemme. Vi må få bestemme samvær mye mer selv. Barnevernet må sørge for at alle barn og unge får si sine ønsker om samvær og at de av oss som er over 10 får bestemme mest mulig selv. Vi må få treffe søsken og flere i familien. Barnevernet må ta et mye større ansvar for at vi regelmessig skal treffe flere av søsken og familie. De skal være våre støttespillere resten av livet. om institusjon Arbeidstid må endres til barns beste. Arbeidstid er avgjørende for om institusjonene er gode og vi ber om at arbeidstida på institusjonene i barnevernet alltid tar utgangspunkt i hva som er vårt beste. Vi ønsker lengre turnuser og ber dere RASKT gi mulighet for at voksne jobber 3-4 døgn i strekk. Voksne som vil samarbeide og se bak adferden. Institusjonene må ha voksne som vil se bak adferden vår for å forstå oss, samarbeide med oss, bygge tillit og gi oss innflytelse. Ledelsen må sikre dette. Bruk av straff og tvang erstattes av mer forståelse. Bruken av straff må vekk fra institusjonene og bruken av fysisk tvang som holding, skjerming og innelåsing må reduseres kraftig. Det må arbeides med forståelse og med fokus på tvangsforebygging. Arbeid mot rus mer på alvor. Unge med rusproblemer må på egne institusjoner. Institusjonene må ta rus mer på alvor, arbeide respektfullt og alltid se bak adferden. Vi må involveres i dette. Innflytelse i planlegging, rapportskriving og tilbakemelding. Vi vil ha innflytelse i planlegging og rapportskriving, det handler om våre liv. Institusjonene må ha systemer for at vi regelmessig gir tilbakemelding. Om tilsyn Barnevernet må ønske å lære av feilene sine. Tilsyn nytteløst om de voksne går i forsvar når vi forteller om noe dumt. Vi må være trygge på at barnevernet vil ta imot alle tilbakemeldingene på gode måter. Tillitspersonen må være kontaktperson for tilsynet. Vi vil ha tillitsperson. En av oppgavene må være å følge med på hvordan vi har det, denne personen blir et bindeledd mellom oss og tilsynet. Tilsynet i omsorgshjem oppleves fleksibelt for oss. Vi ønsker selv å bestemme hvor ofte og hvor vi skal treffe tilsynet og at tilsynet også kan snakke med tillitspersonen vår om hvordan vi har det. Tilsynet i institusjon oppleves trygt og tillitsfullt. Tillitspersonen vår blir en kontaktperson for tilsynet. Hvor ofte vi direkte treffer tilsynet, avtales med hver av oss. Tilsynet har god tid, er vennlige og lager tillit. Tilsynet måler om de voksne er vennlige og samarbeider. Tilsynet må i gang med å måle om de voksne i barnevernet oppleves vennlige, støttende og om de samarbeider med oss barn og unge som barnevernet først og fremst er for. 7

8 Kapittel 1 De voksne Dere kommer på besøk og spør hvordan jeg har det. Jeg sliter med å fortelle dere det, fordi så mange av dere kommer så sjelden. Ordene om hvordan jeg har det, kan ikke komme ut av meg på så kort varsel eller på kommando. Det er veldig viktig at dere voksne i barnevernet viser omsorg. At dere ikke arbeider med dette for å ha en jobb. Du må tåle og like alle slags barn og unge, om du skal gjøre en god jobb i barnevernet. Noen av dere skal være så flinke at det merkes alt for godt. Dere skal følge reglene, instruksene og det som står i boka. Det virker som dere skal gjøre alt riktig, for å få ros av sjefen. Skulle ønske sjefen for hele barnevernet kunne begynne å gi dere ros for å være lyttende, vennlige og fleksible folk. Mange ulike kloke voksne Barnevernet må ha mange ulike voksne, med mange ulike livserfaringer. De må være trygge på seg selv, hvordan de reagerer i vanskelige situasjoner og trygge på hva de står for. Like viktig er det at de ikke er redde for å ha med seg følelsene sine på jobben og kan vise vennlighet og kjærlighet. Barnevernet må se på oss som mennesker som er like mye verdt og som de vil samarbeide med. Mennesker med ulik kulturbakgrunn Flere og flere som barnevernet skal hjelpe, kommer fra andre land eller familien deres gjør det. Her kan det bli mye problemer for barn og unge, hvis de voksne ikke forstår både ungene og familiene. Barnevernet må ansette folk som er trygge på å møte folk med ulike tanker, tradisjoner og religioner og ser på dem som like mye verdt. De kan sette seg inn i hva andre mener og prøve å forstå. Livserfaring og varme avgjør Voksne i barnevernet trenger livserfaring og varme for å forstå andre og for å kunne gi oss gode råd på veien videre i livet. Dette er mer grunnleggende enn lange utdanninger. Noen av dem med mye utdanning før de har nok livserfaring, blir så bundet til boka. De vil så gjerne gjøre det riktig etter boka og plasserer seg over oss. Vi blir da noen de skal redde. Men vi trenger folk som står trygt på begge beina, som ikke skal prestere, men være sammen med oss. Vi ber om at minst halvparten av de ansatte i institusjon har variert utdanning og erfaring. Åpenhet og humør gir samarbeid Vi ønsker oss voksne som vil forstå det vi prøver å fortelle og på andre måter å uttrykke. De lytter med hele seg og vi merker det. De viser ydmykhet, engasjement og interesse. De er reale og løsningsorienterte, har humør og er til å stole på. Da er det fint å være sammen og samarbeid blir mye lettere. Nærhet hjelper for tilknytning Mange av oss har i oppveksten blitt behandlet dårlig, de voksne greide ikke bedre. Mye tillit er ødelagt og vi trenger å bli trygge på voksne igjen, for å knytte oss til dem. Da må vi kunne forholde oss til færrest mulig voksne og ha voksne sammen med oss over tid. Vi trenger også å knytte oss til folk som kan gjøre oss godt - i familien, blant venner eller i nærmiljøet. Dette ber vi om hjelp til, det er vår viktigste sjanse til et godt liv. 8

9 9

10 En tillitsperson vi velger selv Det kan gjøre vondt og man kan bli sliten av å måtte fortelle fra livet sitt, til stadig nye voksne i barnevernet. Det kan og ta fra oss muligheter til å knytte oss til noen av dem. Det er bedre om vi kan ha kontakt med færrest mulig voksne. Heller ingen voksne vil vel fortelle om seg selv til så mange? Dette har ungdommer fortalt barnevernet veldig lenge, men det virker ikke som de vil forstå. Vi ber om å at alle barn og unge som må flytte hjemmefra, får EN tillitsperson. Det er en voksen som vi selv i størst mulig grad velger. Det er en vi stoler på og har tillit til. Vi velger personen fordi vi kjenner han og stoler på han, det kan være en i vennekretsen, i familien eller en fritidsleder. Denne personen kan følge oss på møter og i annen kontakt med barnevernet og kan være en kontakt også for tilsynet. For de yngste av oss, kan noen hjelpe med å velge. Du kan være med å forandre Du som jobber i barnevernet, kan være med å forandre livet vårt og være den viktigste støtten vi noen gang har fått. Om vi merker at du tar imot det vi sier og prøver å forstå, vil vi dele erfaringer og ønsker for framtida for da er det trygt. Om du bruker det vi deler med deg til å ydmykt støtte og hjelpe oss, kan livet ta nye og viktige retninger. Og da er vi så glade for at akkurat du er i den jobben. Forslagene til forandring Blir barn og unges samarbeidspartnere De voksne i barnevernet må i større grad bli samarbeidspartnerne våre. Det betyr at vi må lytte til hverandre, respektere hverandre og deretter bestemme sammen. Barnevernet må sikre at de voksne er samarbeidspartnere for oss Har ulik bakgrunn, livserfaring og forstår andre De voksne i barnevernet må ha ulik bakgrunn. Hvis de har utdanning, må de også ha mye livserfaring og helst selv ha kjent på vanskeligheter og utfordringer. Barnevernet må ha flere folk med mye livserfaring. Er trygge i seg selv, vennlige og støtter oss De voksne i barnevernet må være trygge i selv og på egne reaksjoner. De må være åpne, lytte godt og forstå andre. De må være glade i barn, vær snille, ha humør og engasjement for andre. De må møte oss med vennlighet og varme. Barnevernet må legge mer vekt på disse egenskapene og ferdighetene. Alle barn og unge som må flytte hjemmefra får tillitsperson Alle barn og unge som må flytte hjemmefra, må få EN tillitsperson, en vi stoler på og har tillit til. Det er en vi selv velger og som følger oss, som kan være med på møter, henvende seg til barnevernet og snakke med tilsynet på vegne av oss. Tilsynet måler om de voksne er vennlige og samarbeider Det må bli grunnleggende og avgjørende for tilsynet å finne ut om de voksne i kommunebarnevernet eller på en institusjon, oppleves vennlige, støttende og om de samarbeider med oss barn og unge i barnevernet. 10

11 Kapittel 2 Opplæring av voksne De som skal hjelpe oss i hverdagene på institusjonene, trenger først og framst å være trygge, snille og reale folk. Noen av dem kan være utdanna, men alle må først og fremst ha de egenskapene. Det er smart om ungdom snakker til studentene for det er jo vi som vet hva som funker kjempebra og samtidig vet hva barnevernet må slutte med. Fra oss kan de få det direkte akkurat sånn som det kjennes. Utdanning for et godt barnevern Vi ber om at de som er glade i folk og som har erfaring fra ulik type arbeid, kommer inn på utdanningene til å arbeide i barnevernet. Spesielt trengs det flere voksne som forstår unge med innvandrerbakgrunn. Det trengs også flere menn. Vi ber om at et inntakskrav for å bli barnevernsarbeider er at de er gode til å lytte og er glade i barn. De må ha humør og kunne engasjere seg i andre. Og de må være trygge i seg selv og kunne vise vennlige og varme. I studiene mener vi at praksis og øvelser må bli viktigere, studentene må øve på det som mest kommer oss til nytte og på typiske situasjoner der det fins store forbedringsmuligheter. Bedre opplæring til omsorgsforeldrene Omsorgsforeldre må ikke ta oss hjem først og fremst for pengenes del, men være veldig glad i barn og unge. Vi vet vi kan være krevende, en del av oss tester de voksne, og mye dumt kan skje da. Derfor er det veldig viktig at omsorgsforeldre kan mye om å lytte til og samarbeide med oss og får opplæring og gode råd når de synes det er vanskelig. Det kan være katastrofe om vi må flytte fra et omsorgshjem der vi egentlig trives. Vi vil hjelpe i opplæring og veiledning Vi tror det er veldig bra om unge i barnevernet er hjelpelærere på høgskolene og universitetene der de utdanner barnevernsarbeidere. Vi kan dele kunnskap og erfaring ingen andre kan gi studentene. Vi kan også gjøre øvelser med dem, rett fra virkeligheten. Mange av oss vil mer enn gjerne bidra, for at de skal bli best mulige barnevernsarbeidere. Forslagene til forandring Mer utdanning om det aller viktigste Studentene må lære om det som er viktigst for oss: 1: Du som barnevernsarbeider 2: Om barn og unge i barnevernet 3: Å møte barn og unge med respekt og samarbeid 4: Å arbeide i barnevernet Mer opplæring til omsorgsforeldre Omsorgsforeldrene får mer og bedre opplæring og veiledning og kan mye om å lytte til oss og samarbeide med oss. 11

12 Barn og unge bidrar i opplæring Vi har mye kunnskap og viktige erfaringer, som utfylling til deres kunnskap og erfaringer. Vi vil gjerne bidra i opplæringen på høyskolene i veiledning i kommunene og for omsorgsforeldre. Vi kan bidra på tema som: hvordan få til god kommunikasjon med barn og unge hvordan snakke om vanskelige tema hva er en god voksen i barnevernet hva er en god institusjon og et godt omsorgshjem hvordan møte unge med rusproblematikk hvordan arbeide bra med skolegangen vår hvordan få til gode flyttinger hvordan få til bra samvær hvordan få til godt ettervern tanker om livet etter barnevernet hvordan involvere oss i dokumentasjon og evaluering Om vi kunne bestemme. Mer om det vi mener må være med i utdanningen Del 1: Du som barnevernsarbeider bli bedre kjent med deg selv, historien din og reaksjonene dine bli satt i vanskelige situasjoner og arbeide med egne reaksjoner Del 2: Vi barn og unge i barnevernet om dagens barne- og ungdomskultur om ulike minoritetskulturer og også ulikheter i barnesyn om rus og hvordan rus påvirker om hvordan vonde opplevelser kan påvirke psyken vår om dårlig adferd som uttrykk for vondt i følelsene om hvordan få fram friskhet hos oss, sterkere enn diagnosene Del 3: Å møte oss med respekt og samarbeid om å lytte, ha respekt og samarbeide godt med barn og unge om å smelte oss med varme også når vi sliter og er vanskelige om å hjelpe oss som er sviktet til å bygge tillit og gode relasjoner igjen om å involvere oss i å dokumentere og gi tilbakemeldinger øve på å samarbeid med mennesker som virker utfordrende Øve på å kommunisere nært og realt med oss, om fakta og følelser Del 4: Å arbeide i barnevernet om lovene og rettighetene våre få til gode plasseringer, flyttinger og gode samvær følge opp og vite betydningen av å fullføre skolegangen om å møte og støtte unge med rusproblematikk kunne dempe konflikter, unngå holding og vite hva som øker dem få til trygt, godt og nyttig ettervern 12

13 13

14 Kapittel 3 Samarbeid og innflytelse Vi vet mye om hva som er bra for oss og hva vi ønsker oss framover. Om hele barnevernet tar i bruk erfaringene, tankene og rådene våre, tror vi det blir bedre for flere der. Hvis du underveis får vite grunnene til det barnevernet bestemmer, blir det lettere. Om de venter med å fortelle, kan alt ha blitt verre i hodet ditt. Vi tror det er lurt om de voksne står på for å bli samarbeidspartnerne våre. Både de og vi har viktig kunnskap for at livet vårt skal bli bedre. Trenger god informasjon Vi vet at barn og unge i barnevernet får ulik informasjon. Noen av oss har saksbehandlere og omsorgsforeldre som tar dette på alvor og gir oss den informasjonen vi skal ha på respektfulle måter. Andre vet lite fra historien og oppveksten, selv om vi er tenåringer nå. Noen vet lite om hva som skal skje framover. Vi ber om å få mest mulig informasjon tidligst mulig og at de voksne i barnevernet aldri forteller oss usannheter. Det handler om vårt liv. Noen voksne tror at vi ikke bør få vite det vondeste og vanskeligste før vi er tenåringer, men da kan det være verre å få sannheter brått servert. Vi tror ikke alle som arbeider i barnevernet, forstår hvor alvorlig det er å la oss eie historien vår. Barnevernet må ha ansvaret for at alle barn og unge kjenner den riktige historien sin, vet hva som er bestemt videre og hvilke muligheter som fins. God og fullstendig informasjon gjør det lettere å si sin mening og gjør det mulig å få være med å bestemme. Vil være samarbeidspartnere Ser folkene i barnevernet på oss som samarbeidspartnere, kan vi lettere ha respekt for hverandre og kjenne at vi er avhengig av hverandres kunnskap og erfaring. Det kan gi store bidrag til å sikre innflytelse. Det er lurt om de voksne kjenner ulike måter å kommunisere med oss på. Mange av oss liker godt å snakke, mens det kan gjøre andre usikker. Vi kan ha opplevd å blitt snakket rundt av de voksne tidligere. Det er for mange bra å få uttrykke seg gjennom tegning, illustrasjoner, film, foto, plakater eller musikk. De som jobber i barnevernet må ta alle uttrykk på like stort alvor og gi dem plass. Vi må få velge voksne I barnevernet i dag bestemmer de voksne oftest hvilke saksbehandlere, tilsynsførere eller institusjonsansatte vi skal snakke med og som har ansvaret for oss. Om kjemien er dårlig, er det ofte vanskelig å få byttet. Det ville fungert mye bedre om vi kan være med å velge hvilke voksne vi skal forholde oss til. Vi ber om at dette følges så langt som mulig, selv om vi kan forstå at det kan høres skummelt ut. Men barnevernet må tørre dette, det kan forandre mye. Det er også veldig viktig at vi får beholde en voksen vi liker og som hjelper oss godt og som hjelper oss godt. 14

15 Vil med i skriftlig rapportering Voksne skriver nesten alt i barnevernet; hva vi har gjort og spist, hvordan vi oppfører oss, hvordan vi har det. Hele tiden er det våre liv dette gjelder. Det vi uttrykker må mer fram; i planer, referater, rapporter fra institusjoner, tilsynsrapporter og i saker til nemnda. Det må gjøres med arbeidsmåter som sikrer at vi vil bidra, med å beskrive, gi tilbakemelding og dele ønsker. Mange av oss vil bidra med å dokumentere, om det gjøres på arbeidsmåter vi tror på og liker. Om voksne skal skrive, ber vi dem om å sitere direkte, da er det større sjanser for at vi kjenner oss igjen i det som blir stående. ViL involveres i saksbehandling og rutiner Vi må ha innflytelse på hvordan og hvor ofte vi skal treffe saksbehandleren, på arbeidet med individuell plan og på annen framtidsplanlegging. Vi må involveres i aktivitetsplanlegging i institusjoner og enda viktigere når større beslutninger skal tas. I omsorgshjemmene ber vi om å få komme med forslag til rutiner og aktiviteter. Vi ber også om at vår stemme mest mulig avgjør formen på tilsyn. Får Gi systematiske tilbakemeldinger For at barnevernet stadig skal forbedre seg, trenger det regelmessige tilbakemeldinger og vi anbefaler barnevernet på det sterkeste å ha et system for dette. Vi synes det er aller viktigst at vi gir tilbakemeldinger om de voksne, hjelpa og tiltakene vi får, informasjon og kommunikasjon, hvordan samarbeidet mellom voksne og oss fungerer og hvor mye vi får være med og bestemmer. Forslagene til forandring Barnevernet tar hovedansvar for å gi oss informasjon Barnevernet må få hovedansvaret for at vi alltid har riktig informasjon om livet vårt, det som er bestemt og skal bestemmes. Barnevernet har ansvaret for at vi vet Barnevernet må alltid gi oss riktig informasjon om livet vårt, hva som er bestemt og skal bestemmes. Da er det lettere å si sin mening og være med å bestemme. Vi må velge voksne Vi må i stor grad få være med å bestemme hvilken voksen vi skal forholde oss mest til. Og vi må som et utgangspunkt kunne bytte voksne. Dette fordi god kontakt mellom oss og den voksne, er avgjørende for hvordan vi har det. Vi vil med i all rapportering Det vi uttrykker må mer fram - i planer, referater, rapporter og saker. Det må gjøres med arbeidsmåter som sikrer at vi vil bidra. Vi må involveres i saksbehandling og planlegging Vi vil være med å bestemme hvor ofte, hvor og hvordan vi skal treffe saksbehandleren. Vi vil være med fra starten i arbeidet med framtidsplanlegging. Vi vil og med i ukeplanlegging i institusjoner og når større avgjørelser tas der. Vi må få gi regelmessige tilbakemeldinger Alle deler av barnevernet må lage systemer for å få tilbakemeldinger fra oss. Viktige tema er: de voksne, tiltakene, informasjonen vi får, hvordan samarbeidet mellom voksne og oss fungerer og hva vi vil være med å bestemme. 15

16 Kapittel 4 Plassering og flytting Helt fra første gangen du flytter hjemmefra må du få være med å bestemme. Da ber det mindre sjanse for at det bare blir mer og mer flytting. Det er veldig vondt hvis du får følelsen at du ikke er bra nok et sted og at derfor må du flytte. Det er vel ikke vi som skal passe inn i barnevernet vel? Plassering til det beste for oss Viktigst er at vi får komme til et sted som barnevernet og vi sammen finner ut er til det beste for oss. Vi ber om at ikke penger styrer dette eller generelle ideer om hva som er best for alle barn. Vi ber om at hver enkelt av oss får flytte til et sted vi selv er med og bestemmer og at å finne det, må ta den tida det tar. Selv om vi er veldig små, vet vi noe om hvordan vi vil ha det og hva som er aller viktigst for oss. Noen av oss kan fortelle ønskene våre også til ukjente, andre av oss er helt avhengig av å få si det til noen vi er helt trygge på. Dette må barnevernet finne ut av, fordi det betyr veldig mye for framtida vår. Barnevernet må også huske å gi oss ærlige forklaringer underveis. Da er det lettere for at vi også kjenner ansvar for å gjøre det vi kan for at det skal bli bra å bo der. Omsorgshjem eller institusjoner Skal barn under 12 år flyttes, må det være til omsorgs-hjem. Vi over 12 må selv mest mulig få bestemme hvor vi skal flytte. Mange lengter etter trygghet og vil gjerne komme til en familie der livet kan være normalt og der vi kan bli trygge på voksne igjen. I familien må de ta imot oss som de vi er, da kan vi føle oss bra nok og like mye verdt som de andre der. Noen av oss orker ikke tanken på å komme til en ny familie, for oss må det finnes gode institusjoner, der vi kan oppleve omsorg, trygghet, tillit og samarbeid. Vi flyttes hjemmefra fordi foreldrene våre ikke greier å ha oss der lenger eller vi får ikke den oppveksten barnevernet mener vi har rett på. wda har barnevernet tatt et stort ansvar for oss og for at vi skal få det bedre. Det er vi glade for. Samtidig må de hele tiden huske på at de har tatt dette store ansvaret. De må huske at det de fleste mennesker trenger aller mest, er varme og kjærlighet. Mindre flytting En stor del av oss som bor i barnevernet flytter lite. Men altfor mange av oss har flyttet altfor mye og dette må ikke fortsette. Noen opplever at vi må bo på nye steder også når vi ikke vil. Vi tenker mange av grunnene de bruker, er for dårlige. Det er vondt når grunnen til at vi må flytte er at de voksne ikke greier å ha oss der lenger. Eller at det blir flytting fordi vi ikke passer inn i tiltaket. Flytting kan ødelegge så mye og sette mange spor. Det kan lage riper i hjertet og hull i selvfølelsen din. Og det kan lage enda større utrygghet i forhold til voksne. Ofte lager det også mer brutt skolegang, og det er mye mer alvorlig enn de voksne fram til nå har skjønt. Å flytte kan også påvirke på måter barn og unge ikke har oversikt over. For hver gang vi flytter, kan følelser bli frakobla inni oss, for å greie enda et nytt sted. Flytting i samarbeid med oss Ønskene fra oss må være utgangspunkt for om det skal bli flytting. Vi ber om at vi ikke flyttes, om vi ikke gjerne vil det selv. Selv om det er problematisk der vi bor, må mye prøves før flytting blir bestemt. Om flytting bestemmes, må vår stemme være sterk når det skal bestemmes hvor vi skal flyttes. Tilknytning til skole og nettverk er med å avgjøre. Barnevernet må ha tid til å samarbeide med oss om å finne ut av dette. 16

17 Forslagene til forandring Vi får alltid være med å bestemme hvor vi skal flytte Hvert barn eller ungdom som ikke kan bo hjemme, må alltid få være med å bestemme hva slags sted hun skal flytte til og få god og ærlig informasjon underveis. Fra første flytting må barnevernet huske det store ansvaret de tar. Barnevernet må redusere flytting Flytting må reduseres og for å greie dette, må vi alltid involveres. Det må brukes nok tid på å finne et sted som passer for oss. Det er og lurt om vi får besøke stedet og hilse på folkene der før det bestemmes at vi skal bo der. Aller smartest hadde det vært om vi kunne ha prøvetid der. 17

18 Kapittel 5 Skole De aller fleste av oss har talenter og vil noe, selv om vi ikke alltid er de flinkeste til å vise det fram. Vi ber om mer hjelp til akkurat det. Helst på vanlig skole Barn og unge i barnevernet bør helst gå på vanlige skoler, mener de aller fleste av oss. Fordi det hjelper oss og samtidig tvinger oss til å være del av det vanlige livet. Ønsker en ungdom selv bestemt ikke å gå i vanlig skole, må institusjonsskole være bare for en periode. Forbered godt og følg opp Skolestarten bør forberedes, da må de voksne og vi samarbeide. Vi må få bestemme hvem som skal få informasjon om hva om oss på den nye skolen, vi må få bestemme hva som skal sies om at vi er i barnevernet osv. Selv om vi ber de voksne om ikke å bry seg, vil vi som oftest at dere skal blande dere og støtte oss så godt dere kan. Mange av oss har et vanskelig utgangspunkt i livet, får vi til skolen kan det rette opp mye. Unngå skolebytte De fleste av oss ber om å få slippe å bytte skole, så langt det er mulig. Må vi bytte, IKKE flytt oss midt i et skoleår. Unntaket kan være om alt har gått galt og barnevernet og vi er enige om at flytting er beste løsning. Men skolebytte kan lett ødelegge læring, vennskap, nettverk og trygghet. Det kan også forstyrre tillit til voksne. Hvis skolebytte, la oss bestemme Om vi må bytte skole, ber vi barnevernet om å spørre oss hvilken type skole vi foretrekker og om andre ønsker. Det er lurt å besøke skoler vi kunne tenke oss å gå på, for å øke sjansen for at det blir klaff. Når skole er bestemt, må barnevernet og vi sammen finne ut av hvordan skolestarten skal forberedes. Forslagene til forandring Flere på vanlig skole Mange flere av oss må gå vanlig skole og bare kort tid på institusjonsskole. Skolestart må forberedes bedre De voksne og vi må samarbeide om hvem som skal få informasjon om hva på den nye skolen. Og vi ber om at voksne i omsorgshjem og institusjon har i oppgave å følge opp skolegangen vår alt de kan. Regelen er ikke skolebytte midt i skoleåret Vi vil helst ikke bytte skole og aldri midt i skoleåret, kan lett ødelegge læring, vennskap, nettverk og trygghet og tillit til voksne. Vi må alltid få være med å bestemme skole Om vi må bytte skole, høre hva slags type skole vi ønsker å gå på og evt andre ønsker vi har. 18

19 19

20 Kapittel 6 Barnevern og psykisk helse Jeg har mye hjertevondt og kan bli utrolig lei meg. Da sier de jeg er deprimert og jeg ser de blir litt redde og de foreslår at jeg heller skal bo ei stund på en annen type institusjon. Men kan de ikke bare ha noen institusjoner sammen? Det kjennes ikke noe bra å være for syk til å bo i barnevernet. Det hadde vært bra om vi kunne fortsette å bo i barnevernet selv om vi sliter mye inni oss. Voksensamarbeid Veldig mange av oss som bor i barnevernet, har psykiske problemer. Vi trenger hjelp både fordi vi ikke kan bo hos foreldrene og fordi vi har det vondt inne i oss. Vi vet at det ofte henger sammen. Når du har opplevd rart og vondt i oppveksten, er det ikke så merkelig at det setter seg fast i hjertet. Vi ber om at psykologene og de andre som kan hjelpe oss når det gjør veldig vondt innvendig, samarbeider med barnevernet. Det hadde vært fint om det fantes institusjoner der noen voksne er barnevernsarbeidere og noen arbeider med psykisk helse. Da slipper vi å kjenne oss enda mer unormale og det blir mindre flytting. Nærhet og direktehet Noen av oss som trenger hjelp fordi vi sliter psykisk, har møtt psykologer som har hjulpet oss mye. Vi merker de bryr seg, de smiler, de har varme øyne og de lytter godt. De blir ikke lett distrahert av telefoner, dataskjermen eller skjemaer. Andre psykologer kjennes mer fjerne og det kan føles som de ser litt ned på oss. De stiller spørsmål som det kan være vanskelig å forstå og som kan gjøre oss usikre. Noen av dem gir lite respons når vi svarer, det kan være veldig ekkelt. For å skape trygghet, tror vi det er lurt om alle psykologene som skal treffe oss barn og unge i barnevernet, blir lært opp til å være varme, til å gi respons og være støttende. Vi kan hjelpe, fordi det kan avgjøre livet vårt framover. 20

21 Unggrupper for å støtte hverandre Mange av oss som har truffet andre unge som sliter, har kjent at dette har betydd mye for hvordan vi selv har det og for trygghetsfølelsen inni oss. Å høre andres erfaringer, deres tanker og deres råd til barnevernet kan hjelpe oss til å få perspektiver på ting, til å finne løsninger på våre problemer og til å finne løsninger vi vil prøve. Vi tror at for mange ville unggrupper kunne hjulpet like mye som å gå til en voksen for å få hjelp. Her kan vi ha det gøy og prate om alvorlige ting. Her kan vi høre andres erfaringer og kanskje få ideer til hvordan vi selv kan gjøre ting. Vi kan få mot av å være med andre i samme situasjon og ikke minst får vi ofte en sterk følelse av å være normal, ikke være alene og å være lik noen og det er godt. Vi ber derfor barnevernet om å sette dette i gang, med voksne som er snille og har humør. Forslagene til forandring Få til bedre samarbeid barnevern og psykisk hese Barnevernet har institusjoner for oss som også sliter med det psykiske Et varmere psykisk helsevern Psykologene som skal treffe oss barn og unge i barnevernet, kan lære å gi varme, respons og å være støttende, barn og unge kan veilede. Unggrupper for å styrke hverandre Barnevernet må sette i gang unggrupper der unge i barnevernet treffes for gøy og prat. Vi ungdommene kan dele erfaringer, mot og styrke. Gruppene må ledes av snille og humørfylte voksne. 21

22 Kapittel 7 Om å få hjelp hjemme Det aller viktigste er at jeg får noen tiltak jeg har bruk for. Nå har jeg verdens beste støttekontakt og får bedre selvtillit for hver dag. Han før ble det bare tull med og det var null vits, jeg likte han ikke, men ingen spurte meg. Støttekontakt De fleste som har vært med i Barnevernsproffene er blitt flyttet hjemmefra, men mange av oss har før hatt hjelpetiltak. Mange har hatt støttekontakt og har vært glade for det. Det viktigste barnevernet må huske, er å spørre oss om det fungerer bra, om noe bør gjøres annerledes og om vi vil fortsette å ha det. Fungerer det ikke, tør vi ikke alltid si fra. Og det er jo dumt å slite med støttekontakten. Men det skal kanskje bare noen justeringer til, så det er fint om dere spør. Når det fungerer, er det fint om dere hjelper oss å ta godt vare på støttekontakten, så han eller hun fortsetter. Besøkshjem Besøkshjem kan være gode pustehull, enten når vi bor hjemme eller bor i fosterhjem. Hva vi har behov for skal være avgjørende for hvordan de velges ut. Mange av oss har hatt det godt i besøkshjem og håper denne ordningen blir tatt godt vare på. Vi ber også om at barnevernet i hele landet er nøye på å høre veldig godt på oss før besøkshjemmene velges ut og at de spør nøye underveis om det fungerer. Det er vanskelig og kan være vondt og dra til noen litt frammede om du ikke føler deg trygg der. Åpent for ulik hjelp Vi tror det er lurt av barnevernet å tenke veldig åpent når de skal gi oss hjelp hjemme. Veldig mye bør være mulig å få til. Ønskene eller ideene fra oss må mest mulig avgjøre hva slags hjelp det skal være. Barnevernet må grundig snakke med oss og familien vår om hva som kunne gjort livet lettere. De må gjøre det på måter som gjør at vi tør svare det vi mener. Det fins ingen oppskrift på oss, derfor er det best å ha det åpent og fleksibelt for å få all slags hjelp som kan styrke oss eller gjøre oss trygge. Forslagene til forandring Støttekontaktene må følges tettere opp Støttekontakt er veldig fint når det fungerer og lite bra når det ikke fungerer. Barnevernet må regelmessig følge opp og gjøre endringer. Besøkshjemordningene forsterkes Barnevernet må ta vare på og styrke ordningen med besøkshjem. Ordningen må gjøres enda mer fleksibel og besøkshjem må kunne engasjeres på ønske fra oss. Det er alltid helt nødvendig at vi blir spurt og hørt når det skal bestemmes om vi skal ha besøkshjem og hvem det skal være, dette må ikke bli enda flere voksne som vi helst ikke ønsker å ha i livet vårt. Vi må spørres om hva som kan hjelpe hjemme Barnevernet må være helt åpne og fleksible når de skal gi oss og familien hjelp hjemme. Ønskene og ideene fra oss må avgjøre, innenfor noen rammer. 22

23 23

24 Kapittel 8 Om omsorgshjem Omsorgsforeldre er gull verdt fordi de deler familien og huset sitt med oss. Det er veldig bra gjort og for meg har de jeg bor hos nå vært redningen i livet. Jeg har aldri hatt samværsplan med pappa eller storebroren min. Det er dumt, jeg må i hvert fall få treffe alle jeg er glad i. På godt eller utrygt De aller fleste av oss som blir flyttet hjemmefra, bor i omsorgshjem. Mange av oss har det godt og føler oss trygge. Omsorgsforeldrene behandler oss omtrent som sine barn, vi kjenner oss normale. De tar oss med på turer og aktiviteter, viser at de er glade i oss og har forventninger og krav til oss. Selv om foreldrene våre har sine utfordringer, snakker omsorgsforeldrene respektfullt om dem. Og om vi ikke vil se foreldrene våre, så respekterer de det. De gode omsorgsforeldrene minner oss allikevel på det positive med foreldrene våre og gir signal om at de ser på foreldrene våre som mennesker som gjør så godt de kan. Det gir oss stor trygghet og store muligheter. Andre av oss som bor i omsorgshjem opplever ikke dette. Vi kan kjenne oss utrygge, kanskje litt til bry, litt mindre verdt, en de mest har der fordi de får penger for det, en som ikke greier å leve opp til drømmen deres eller som en pakke som kan sendes videre. Det kan gjøre veldig vondt og det kan skade oss. Noen få av oss opplever også aggresjon og overgrep i omsorgshjemmet. Når barnevernet plasserer oss i omsorgshjem, tar de samtidig et stort ansvar. De må være sikre på at de vet hvordan vi har det der. Og de må ta det veldig på alvor om noe er galt. Fra foster til omsorg Å fostre opp er et gammelt ord, som nesten ikke brukes i Norge. Gjennom å være barnevernsproffer har vi lært oss denne betydningen av ordet, de fleste av oss ungdommene visste ikke det fra før. Noen av oss har tenkt at ordet handler om å ligge i mammas mage. Et stort flertall av oss med erfaring fra omsorgshjem liker ikke ordet. Noen ertes for å være fosterbarn, og det kan stemple deg. Vi foreslår at fosterbarn i stedet kan hete barn i omsorgshjem eller omsorgsbarn. Trygghet, tillit og samarbeid Barnevernet gir oss omsorg, trygghet og tillit, samtidig som de ser på oss som samarbeidspartnere. Dette gjelder også når vi bor i omsorgshjem. Om vi ikke opplever at våre erfaringer og meninger tas på alvor og er viktig når ting skal bestemmes, kan vi lett føle oss små, bli utrygge eller bli sinte. Da går vi kanskje lett i vranga og kan oppføre oss dumt. Om vi fra starten av blir møtt med tillit og respekt, selv om vi gjør feil og dummer oss ut, blir vi tryggere og snillere. Vi ber derfor om at barnevernet legger stor vekt på å finne omsorgsforeldre som ønsker å samarbeide med oss. Samvær til vårt beste Barnevernet må alltid fortelle oss sannheten rundt samvær, den trenger vi for å forstå historien vår og å være med å bestemme hva som er best for oss framover. Godt samvær kan være utrolig viktig. Familien er de vi vet vi har etter tiden i barnevernet. 24

25 Og familiene er oftest sterkt med oss i tanker og følelser, selv om vi har måttet flytte fra den. De aller fleste av oss har noen i familien som det er bra å ha samvær med. Vi må bestemme mer om samvær Mange av oss unge mener at barnevernet i dag bestemmer for mye om samvær, ut fra det de tror er best. Men det er vi som er i situasjonen og vi som skal ha samvær. Om vi ikke vil treffe foreldrene våre og virkelig har en grunn for det, MÅ vi få slippe. Barnevernet må aldri vente på nytt vedtak for å stoppe samvær. Vil vi se foreldrene eller søsken mer, må barnevernet ta dette veldig på alvor. Alle barn må bli hørt om samvær. For de små, kan voksne som er glade i dem se på kroppsspråket deres. Barn som kan snakke, må bli spurt, av voksne de er trygge på. Barn over 10 år og unge må bestemme mye om samvær og voksne må prøve å forstå grunnene til at de ønsker som de gjør. Er vi over 10 år, må det være svært gode grunner for at barnevernet ikke skal høre på oss. Vi må og få være med å bestemme hvem vi skal treffe, hvor ofte og hvor lenge, om vi skal treffe foreldrene med tilsyn og om vi kan ha kontakt på telefon, data osv. Barnevernet må ha hovedansvaret for å planlegge samværene, sammen med oss. Alltid når det er nødvendig, må barnevernet sjekke at foreldrene er i bra form til å ha samvær med oss. Og de må finne gode måter å snakke med oss om hvordan samværene er for oss. Samvær med søsken og slektninger De fleste av oss har søsken, besteforeldre, tanter og onkler eller andre slektninger. Mange av oss savner kontakt med søsken vi ikke bor sammen med, og det kan kjennes veldig sårt. Få av oss har opplevd at barnevernet har laget planer for når vi skal se søsken og andre slektninger enn foreldrene. Det er viktig at barnevernet kjenner til alle i familien vår. Vi mener og at det må være barnevernet sitt ansvar å sørge for at vi blir kjent med og holder kontakten med dem i slekta som vi ønsker å treffe og som er bra for oss å være sammen med. Barnevernet må sammen med oss finne ut av hvem dette er. For små barn kan omsorgsforeldrene eller en annen som barnet er trygg på, være med på denne praten. Barnevernet må også hjelpe omsorgsforeldrene til å bidra til at vi har kontakt med flere i den opprinnelige familien vår. Forslagene til forandring Mer samarbeid må til Vi ber barnevernet inspirere fosterforeldre til å vise tillit og samarbeide med oss, det vil ofte bidra til trygghet og ro. Sannheten må alltid fortelles Barnevernet må alltid fortelle sannhetene om hvorfor samvær bestemmes som det gjør, det trenger vi for å forstå og kunne være med å bestemme Vi må få bestemme mye mer selv Barnevernet må sørge for at alle barn og unge får si sine ønsker om samvær og at de av oss som er over 10 får bestemme mest mulig selv. Barnevernet må planlegge og følge med Barnevernet må ta et større ansvar for å planlegge samvær, sjekke før samvær og snakke med oss om hvordan samværene er. Vi må få treffe søsken og flere i familien Dere har flyttet oss fra alle vi er glade i og må ta et mye større ansvar for at vi regelmessig skal treffe flere av dem. De skal være våre støttespillere resten av livet. Barnevernet må hjelpe oss med å finne ut hvem i familien vi kan ha samvær med og følge ønskene våre så langt som mulig, søsken, besteforeldre, tanter, onkler m.fl 25

26 Kapittel 9 Om institusjon På bra institusjoner merker du at de voksne er der for å støtte oss og finne løsninger sammen med oss. Jeg ser ofte over 20 voksne her i løpet av en dag. Det må da være feil? Jeg begynte og ruse meg her på denne institusjonen da jeg var 13 år. Da var det bare ungdom med rusproblemer her. Slik kom jeg inn i rusen. Bra og dårlig På sitt beste kan en institusjon snu hele livet vårt. En god institusjon har mange voksne med ulik livserfaring. De voksne har humør og energi og du merker de liker ungdom og er lydhøre og ydmyke for erfaringene og ønskene våre. De samarbeider med oss, for å gjøre livet vårt mest mulig normalt. De legger vekt på at vi er med og bestemmer hvordan livet vårt på institusjonen skal være. De har tid til å prate. De støtter oss i skolearbeidet. De er oppleves trygge på seg selv og kan gi av seg selv. De er snille og reale, men samtidig bestemte og stiller krav. De har respekt for familien vår og gjør det de kan for at vi kan holde kontakt med dem, når det er til vårt beste. Vi som har vært på sånne institusjoner, er veldig heldige. Men er dette for mye forlangt? De fleste institusjonene er ikke sånn. Ofte oppleves det som at de voksne ikke bryr seg så mye. De holder mer avstand fra oss og gjør jobben sin. En del av dem er der kortere tid og slutter. De oppleves mer utrygge og kan oppføre seg som våre sjefer. Vi kan ikke merke at de liker oss eller har respekt for oss. De bruker mye tid og krefter på adferden vår og at vi skal oppføre oss som de bestemmer. De setter grenser og gir oss konsekvenser. På en dårlig institusjon bor det ofte folk med store rus- og adferdsproblemer sammen med dem av oss som etter omsorgssvikt har lukket oss, og blitt stille, redde og ofte veldig triste. Mange av oss har vært på mange ulike institusjoner. Hvilke vi opplever som bra og dårlige handler mest om hvordan samarbeidet mellom unge og voksne fungerer. En oppsummering fra mer enn 100 unge som i gjennomsnitt har vært på fire institusjoner hver, viser allikevel at et stort flertall av dem svarer at en ideell eller annen type privat institusjon er den som har hjulpet dem best videre i livet. Da Forandringsfabrikken spurte om begrunnelsene for svaret, gikk to kjennetegn igjen: her er det snille, åpne, engasjerte og konstruktive voksne og her jobber voksne flere døgn i strekk. Turnus for et godt liv Turnus er helt avgjørende for hva som er en bra institusjon. Vi trenger voksne som vi kan lære å stole på og knytte oss til. For mange av oss er dette vår eneste og kanskje siste sjanse. Med nye voksne på jobb flere ganger hvert døgn, blir det nesten umulig å knytte seg til voksne, de forsvinner jo hele tiden. Det gjør det og lett å manipulere dem, det kan alt for mange av oss alt for mye om fra før. I vaktskiftene er det rapportskriving og møter, da blir det lett uro, som fører til mer rusing og rømming. Hvem har sagt at dette skal være bra for barn og unge? Det fungerer ikke for oss. På institusjoner der voksne er i lengre skift, er det lettere å oppleve at de virkelig bryr seg om oss og å kjenne engasjementet deres. Det blir lettere å få et godt forhold, stole på dem og dermed tørre og orke og å åpne seg. Det kjennes og mer normalt, de voksne er der over tid, akkurat som foreldrene dine skulle vært. Da blir det jo også hjemmet deres, vi må lære å holde ut med dem og å ta hensyn til dem. Det er fint å lære å ta hensyn til voksne i stedet for å manipulere dem. Etter livet i institusjon skal vi jo ut i det vanlige livet.. 26

27 Vi ber dere så rask som over hodet mulig forandre turnusen på institusjoner som i dag har flere skift i døgnet. Vår opplevelse er at disse institusjonene kan være med å skade barn og unge. Vi vil være sammen med voksne lengst mulig - minst 3-4 døgn etter hverandre, gjerne lengre der det er mulig. 2 døgn er bedre enn 8 timer, men ikke forstår vi at de må ha ei uke fri etter 2 døgn med oss. Vi ber om at dere alltid tar utgangspunkt i hva som er best for oss som må bo der hele tida, når dere bestemmer arbeidstida på institusjonene. Det vi har behov for, må bestemme mest. Vi ber dere om å lage unntak i lovene, hvis det trengs. Voksne som kan være her flere døgn i strekk, vet vi det fins mange av. Når vi prater med ansatte, forstår vi at også de fleste av dem vil ha lange turnuser, de merker de får hjulpet oss bedre og har lengre friperioder. At det er vanskelig for småbarnsforeldre, kan ikke avgjøre. Vi trenger voksne som vil gi av seg selv i noen år, de trenger ikke bli der flere tiår. Det viktige er at de en periode vil gi alt - for oss som trenger dem svært mye. Voksne som vil se bak adferden Det andre hovedsvar fra oss, handler om de voksne på institusjonen. Gode voksne er også helt avgjørende for om en institusjon er en god institusjon. Svært mange av oss har vonde opplevelser, fra voksne som har brukt rus eller hatt psykiske utfordringer. Noen av oss er utsatt for vold eller overgrep fra voksne. Mange av oss har mye sorg og sår i hjertet og viser det gjennom å ruse oss, vise mye sinne eller ha andre adferdsproblemer eller oppleves distanserte og kalde. De fleste institusjoner belønner og straffer oss ut fra adferd. De har altfor lite fokus på å bli godt kjent med og finne inn til følelsene våre, for å forstå årsakene til adferden vi viser. Dette mener vi er lite utviklende og for mange av oss kan det bidra til at vi lukker oss enda mer i hjertet. I stedet må institusjonene ha voksne som kan snakke med barn og unge på måter de blir trygge på og møte oss med forståelse om vi skal tørre og ville åpne oss. Da kan vi lettere få hjelp og støtte til å bearbeide det som har vært vondt og komme videre i livet. Voksne som stoler på oss og vil samarbeide En institusjon må være et sted der unge og voksne samarbeider. Det er våre liv alt dreier seg om. Vi må kjenne at vi er avhengig av hverandres kunnskap og erfaring. Da er det lettere å ha respekt for hverandre og da kan bedre ting skje. For at samarbeidet med voksne skal gå best mulig er det bra om vi får velge hvem av de voksne vi skal snakke mest og nærmest med, det er da lettere å få god hjelp. Vi må få med å skrive i rapporter og i andre beskrivelser av oss. Og vi må få gi tilbakemeldinger om hvordan institusjonene oppleves. Mer om de voksne og om innflytelse i Kap 1 og 3. Rus møtes med respekt Mange av oss kommer inn på institusjoner med adferdsproblemer og kommer ut med rusproblemer, for mange er dette en sikker vei til rusavhengighet. Mange av oss kommer fra rusproblemer hos de voksne hjemme, til institusjoner der rus ikke blir tatt nok på alvor og ikke blir møtt på bra måter. Barnevernet må ta rus mye mer alvorlig og samtidig møte det med respekt. Rus er for de aller fleste et uttrykk for alt det vonde som kjennes på innsiden og en måte å flykte på. Å slutte med rus henger derfor nesten alltid sammen med å få løst opp i det vonde på innsiden parallelt. Noen av oss har vært på institusjoner som hjelper for å bli fri fra rus, for en del av oss har ruskollektivene vært helt avgjørende. Vi tror flere må jobbe sånn om vi skal få bedre hjelp. Her er det få og svært engasjerte voksne, som vi kan bli kjent med og stole på. Vi ber på det sterkeste om at det ikke lages institusjoner med korte turnuser og mye skifting av folk, som skal hjelpe rus. De ansattes kunnskap om rus og bevissthet om hvordan møte rus må også styrkes, her opplever vi at alt for mange feil gjøres. De må alltid huske å ta det vi bærer på inne i kroppen, på veldig alvor. Dette arbeidet MÅ skje parallelt med å bekjempe rusvaner, ellers blir innsatsen fort kortsiktig og nytteløst. 27

28 Forståelse erstatter straff og tvang Det kjennes som at barnevernet har stor tro på regler og straff. Ofte er det ingen sammenheng mellom reglene som blir brutt og straffen du får. Holding, skjerming, isolasjon og stengte dører brukes etter regelbrudd og vi har veldig sterke meninger om bruken av dette. Dere må gjøre store endringer om institusjonene skal kunne bli steder som hjelper og støtter oss. Straff og tvang lukker bare i hjertene våre, og gjør at vi mister enda mer tillit til voksne. Isolasjon fører bare til mer hat og til at det vonde lukkes inne i hjertet. De voksne må være dem som er rolige og trygge nok til å hindre at situasjonen blir hardere og i stedet gå ut av den for å roe det hele ned. Ofte forfølger de oss i stedet, med ordbruk eller ved å gå etter oss, for eksempel når vi vil gå på rommet. En del ganger straffer de også umulig oppførsel ved å legge oss i bakken. De fleste ungdommer som kommer på en institusjon, er vant til å bli straffa og kjenne fysisk makt, fra foreldrene, annen familie eller fra livet ellers. Vi er vant til å bli svikta og til ikke å få tillit. Vi stoler ikke på voksne. Men mye bruk av straff og fysisk tvang, blir det enda mer usikkerhet og mistillit og det fører lite godt med seg. Det vi trenger, er å bli møtt med tillit. Vi tror noe av grunnen til at dette skjer, er at de voksne ikke vet bedre og dermed mangler kunnskap. Mange av dem tror nok at de gjør jobben sin riktig når de gjør dette. Og de kan få ros fra andre ansatte og bli omtalt som den som tar støyten. Dette mener vi er en av de store misforståelsene i barnevernet. Heldigvis er det alltid voksne der som ikke straffer på slike måter og som aldri ville brukt makt på ungdommene. De får respekt på andre måter og de finner veiene inn til hjertene våre i stedet. Vi ber dere om ikke å sette sinte ungdommer på isolasjon eller skjerming for å roe dem ned. Det fungerer ikke og det kan skade dem. Vi ber dere også om å slutte og straffe oss når vi bryter regler. Alt dette kan de fleste av oss mer enn nok av, vi trenger å lære andre løsninger på vonde følelser, sinne og på konflikter. Møt oss heller som et menneske, vis forståelse. Spør hvorfor vi gjør som vi gjør og finn veier ut av det sammen med oss. Hjelp oss deretter å øve oss på å bli bedre og tryggere mennesker. Forslag til forandringer Arbeidstid må endres til barns beste Dette er avgjørende for om institusjonene er gode og vi ber om at arbeidstida på institusjonene i barnevernet alltid tar utgangspunkt i hva som er vårt beste. Vi ønsker lengre turnuser og ber dere RASKT gi institusjonene muligheter til å ha de voksne på jobb 3-4 døgn i strekk og at lovendringer som sikrer dette kommer. Voksne som vil samarbeide og se bak adferden Institusjonene må ha voksne som vil se bak adferden vår for å forstå oss, samarbeide med oss, bygge tillit og gi oss innflytelse. Ledelsen på institusjonene må få et stort ansvar for å sikre dette. Bruk av straff og tvang erstattes av mer forståelse Bruken av straff må vekk fra institusjonene og bruken av fysisk tvang som holding, skjerming og innelåsing må reduseres kraftig. Det må arbeides hardt med å skape forståelse og barnevernet må ha stort trykk på å jobbe tvangsforebyggende og rapportere tvang på gode måter. Rus Unge med rusproblemer må ikke være på samme institusjoner som de som ikke har det. Institusjonene må ta arbeidet med rus på alvor, arbeide respektfullt med rus og alltid huske å se bak adferden og involvere oss i dette arbeidet. Innflytelse i planlegging, rapportskriving og tilbakemelding Vi ber om innflytelse i planlegging, rapportskriving og i andre dokumenter som skrives om oss, på måter som sikrer at vi vil bidra. Institusjonene må ha systemer for at vi regelmessig får gi tilbakemelding om hvordan vi trives og hvordan vi opplever hjelpen vi får. 28

29 29