INNHOLD. Innledning x) s. 2 Tilbakeblikk på året 2013 s. 3 Politisk organisering s. 8 Organisasjon og medarbeidere s. 9. Avdeling for oppvekst s.

Transkript

1 INNHOLD Innledning x) s. 2 Tilbakeblikk på året 2013 s. 3 Politisk organisering s. 8 Organisasjon og medarbeidere s. 9 Årsverksutvikling Rekruttering HMS / sykefravær Lærlingeordningen 2013 Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen x) Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet x) Kvalitet og beredskap Redegjørelse om etiske standarder x) Rapportering om internkontrollen x) Rådmannen og stabsfunksjonene økonomi x) Avdeling for oppvekst s. 22 Resultater x) Samfunn / brukere HMS Økonomi x) Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Måloppnåelse Avdeling for omsorg s. 34 Resultater x) Samfunn / brukere HMS Økonomi x) Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Måloppnåelse Avdeling for helse s. 45 Resultater x) Samfunn / brukere HMS Økonomi x) Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Måloppnåelse Avdeling for samfunnsutvikling s. 58 Resultater x) Samfunn / brukere HMS Økonomi x) Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Måloppnåelse Økonomiske analyser x) s. 71 x) Obligatorisk i.h.t. GKRS nr. 6 Foto framside: Ellen Verstad 1

2 INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram årsmeldingen for Årsmeldingen er utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger som er obligatoriske. I tillegg redegjøres det i hovedtrekk for aktiviteten i de ulike avdelingene i Årsregnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 15,2 mill. kroner. Mindre forbruket forklares i hovedsak med: - den løpende drifta i avdelingene viser et mindre forbruk på om lag 7 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - udisponerte frie inntekter (skatteinntekter og integreringstilskudd) utgjør 6,3 mill. kroner - fellesområde diverse utgifter / inntekter viser en samlet besparelse på 1,9 mill. kroner Regnskapsresultat for 2013 viser at den kommunale aktiviteten d.v.s. den daglige driften i sum er i balanse i forhold til de driftsrammer som kommunestyret har stilt til rådighet. Dette gir uttrykk for god økonomistyring og innsatsvilje fra alle ansatte i organisasjonen i arbeidet med å skape gode kommunale tjenester for kommunens innbyggere. Rådmannen vil takke alle ansatte for stor innsats og stort engasjement. I 2013 ble det investert for 113 mill. kroner i regi av kommunen, som er på om lag samme nivå som for Større investeringsprosjekter i 2013 var: - vann, avløp og renovasjon 41,3 mill. kroner - kommunale veger inkl. gatelys 10,0 mill. kroner - park og idrettsanlegg 3,4 mill. kroner - maskinanskaffelser 4,7 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 3,8 mill. kroner - skolebygg 10,4 mill. kroner - barnehager 1,0 mill. kroner - IKT 7,9 mill. kroner Steinkjer, Torunn Austheim rådmann Trond Waldal økonomisjef 2

3 TILBAKEBLIKK PÅ ÅRET 2013 Januar mars o 19. januar 2013 ble Melodi Grand Prix delfinale avholdt i friidrettshallen på Campus Steinkjer med hele publikummere til stede. Produksjonsselskapet Eyeworks Dinamo var svært fornøyd med arrangementet og ønsket videre samarbeid med Steinkjer kommune om framtidige delfinaler. De tre artistene som ble stemt videre til den nasjonale finalen var Vidar Busk, Datarock og Gromth med Emil Solli-Tangen. o Familiens Hus ble åpnet i januar og er plassert i Rådhuset. Familiens Hus er en arena som gir god mulighet til samhandling rundt barn og familier som har utfordringer, og hvor de kommunale tjenestetilbudene i enhetene PPT, Barnevern, Avlastningsboligen for barn og unge og Barn og familie, samt spesialisthelsetjenesten ved BUPP og Habilitering for barn (Sykehuset Levanger), er delaktige. o Velferdsteknologi prøves ut i Steinkjer ved at to leiligheter ved Egge Helsetun er utstyrt med ny teknologi. Prosjektet er en del av det Midtnorske velferdsteknologiprosjektet i regi av fylkesmennene i Nord- og Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. Steinkjer kommune er først ut med ny teknologi i en treningsleilighet hvor brukere tilbys å bo en periode. o Steinkjer skole var én av fire skoler som ble kåret til årets gullsekkfinalist. Premien på ,- blanke kulturkroner gikk imidlertid til Iveland skole fra Aust-Agder. Gullsekken er en årlig prisutdeling knyttet til Den kulturelle skolesekken en nasjonal satsing som skal bidra til at alle elever i norske skoler får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. o Avfallet i Steinkjer kommune blir håndtert på en miljømessig god måte. Som et ledd i dette har 9 ansatte ved enhet renovasjon tatt opplæring i gjenvinningsfag, og er nå i besittelse av fagbrev. 3

4 April juni o 2013 var året for stemmerettsjubileet. Som en del av dette ble det vist en utstilling om Fredrikke Marie Qvams liv og livsverk. Videre tok Steinkjer frimerkeklubb sammen med stemmerettsjubileumskomiteen initiativ til å profilere Fredrikke Marie Qvam på et frimerke. Posten Norge fattet interesse og la ut et opplag for salg, se bildet. o I Steinkjer er det satt opp 80 fuglekasser for å slippe å bruke sprøytemidler. Fuglene gjør jobben med å fjerne insekter på blomster, busker og sprøytemidler er derfor ikke nødvendig. Dette orienterte bygartner Finn Rossing om på NRK`s rikssending. o Gjennom gatelysplanen bytter kommunen ut 1500 gatelys med LED lys. Dette omfatter over halvparten av gatelysene og gjør at kommunens årlige strøm- og vedlikeholdsutgifter reduseres med ca. 1,5 mill. kroner. o 3. juni ble det etablert fire interkommunale øyeblikkelighjelp senger ved DMS Inn- Trøndelag. Pasienter henvises av fastleger, legevaktsleger og sykehjemsleger fra de fire samarbeidskommunene Snåsa, Verran, Inderøy og Steinkjer. Alle pasienter skal være undersøkt av lege før innleggelse ved DMS. o Felten rusomsorg flyttet inn i nye lokaler i Ogndalsveien 2 i juni. Felten ønsker å være til stede for de som bruker tilbudet gjennom å gi råd, veiledning og opprette kontakter med helsevesenet. Juli september o Kommunen ønsker å legge til rette for personer med demens og deres pårørende og inviterte til pårørendeskole. Målet med pårørendeskolen er: - å gi pårørende til personer med demens økt kunnskap om sykdommen demens - å gi grunnlag for at pårørende bedre kan takle sin situasjon - å gi bedre kvalitet på samværet med personen med demens, både i hjemmesituasjon og på institusjon - å gi pårørende informasjon om hvilke tjenester som finnes, og hvordan få tilgang på hjelp og bistand. 4

5 o Steinkjer kommune gjennomførte i 2013 en revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Den beskriver hva som skal endres i Steinkjersamfunnet de neste fire årene. Som et ledd i dette arbeidet ble følgende spørsmål stilt kommunens innbyggere gjennom "folkestemmen": Hva slags samfunn vil vi ha? Hvilke forbedringer vil du være en del av? Kommentarene oppsummeres slik: - Et engasjement for bysentrumet: Torget, Rismelen og Kongensgata - Et engasjement for å "ta hele kommunen i bruk" - Et engasjement for "inkluderende møteplasser" - Et engasjement for kvaliteten på kommunens tjenesteleveranse - Et engasjement for arbeidsplasser til innbyggerne - Et engasjement for å benytte de folkehelsemulighetene som ligger i Steinkjers flotte nærhet til naturen. o Hovedsatsingsområde i grunnskolene i Steinkjer de nærmeste årene vil være leseopplæring. Målet er å øke elevenes leseferdigheter gjennom systematisk arbeid. Til hjelp i dette arbeidet har Steinkjer kommune inngått avtale med Gjesdal kommune om bruk av verktøyet SOL Systematisk Observasjon/Oppfølging av Lesing. Det er videre tilsatt lesekoordinatorer ved de to største barneskolene i kommunen. Lesekoordinatorene skal bidra i lesesatsingen på egne skoler, men også ha en rolle overfor de øvrige skolene. o Steinkjer voksenopplæring (VO) og flyktningetjenesten flyttet til Campus på Guldbergaunet før skolestart i august. VO og flyktningetjenesten er dermed lokalisert i tilknytning til den videregående opplæringen (Steinkjer videregående skole) på Guldbergaunet. Oktober desember o Kommunen tok i fjor høst i bruk et varslingssystem for at innbyggeren i et definert område kan varsles med SMS til mobiltelefon og talemelding til fasttelefon ved vannstenging, vegstenging og andre forhold som krever rask informasjon. 5

6 o Steinkjer kommunes kulturpris gikk i 2013 til Berit Eldbjørg Bjerkem og ble utdelt i møte i kommunestyret Prisvinneren fikk prisen for sitt betydelige arbeid med å samle inn og registrere gamle klestradisjoner, mønstre og teknikker. Hun har registrert mellom 4- og 5000 draktplagg, og denne registeringen utgjør en kulturhistorisk skatt i seg selv. o Kommunen fører statistikk over flyktninger/innvandrere som avslutter introduksjonsprogrammet innenfor flyktninge- og aktivitetstjenesten, og Steinkjer har hatt variable resultater med en måloppnåelse på 62 % - 72 % de siste årene. Det interessante og gledelige er at målinger foretatt i 2013 viser at etter ett år fra avsluttet program er 74 % av de som avsluttet i 2010 i jobb eller utdanning. Dette er tall innhentet fra SSB Monitor for introduksjonsprogrammet. Landsgjennomsnittet er på 54 % og hovedkonklusjonen på landsbasis er at færre kommer ut i jobb nå enn tidligere. o I 2013 startet utprøving av modellen "fra bekymring til tidlig handling - oppfølging av barn/ungdom i Steinkjer kommune". Modellen ble evaluert på høsten med positive tilbakemeldinger og oppleves som en god støtte i det forebyggende arbeidet som gjøres innenfor alle kommunale tjenester som jobber med barn/unge og deres foreldre/foresatte. Befolkningsutvikling Folkemengde - endringer i kalenderåret: Folkemengde Fødte Døde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Folkemengde Steinkjer kommunes befolkning økte i 2013 med 163 personer, en økning på 0,76 % (1,14 % for hele landet). Det negative fødselsoverskuddet de siste årene er snudd til et positivt fødselsoverskudd i 2013 (48 personer). 6

7 Diagrammet nedenfor viser hvordan befolkningsveksten de siste tre årene har fordelt seg på aldersgrupper (tallene er pr ). Hovedtyngden av befolkningsveksten de siste tre årene har vært i aldersgruppene 20 år og oppover. 58 % av veksten de siste tre årene er innbyggere i aldersgruppen 67 år og oppover. Dette vil sannsynligvis gi stort press på pleieog omsorgstjenester i årene som kommer Sum år 6-15 år år 67 år eller eldre 7

8 POLITISK ORGANISERING Kommunestyre (47 medl.) Leder: Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) Nestleder: Varaordfører Grete Bækken Mollan (Ap) Kontrollutvalg Formannskap (11 medl.) Leder: Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) Nestleder: Varaordfører Grete Bækken Mollan (Ap) 5 medl. fra formannskap - Arbeidsgiverrepr. til administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse og omsorg (11 medl.) Leder: Benthe Asp (Ap) Nestleder: Erik Bartnes (Sp) Hovedutvalg for oppvekst og kultur (11 medl.) Leder: Leif Røkke (H) Nestleder: Marthe Solnes Persgård (Sp) Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning (11 medl.) Leder: Bjørn Ludvig Bergsmo (Sp) Nestleder: Per Ivar Nicolaisen (Ap) Eldres Råd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Diverse råd og utvalg Kommunestyrets sammensetning pr : Representanter Antall Menn Kvinner Arbeiderpartiet Senterpartiet Høyre Kristelig folkeparti Fremskrittspartiet Venstre Sosialistisk venstreparti Ordfører: Bjørn Arild Gram (Sp) Varaordfører: Grete Bækken Mollan (Ap) Det er avholdt 7 møter i kommunestyret i I alt behandlet kommunestyret 77 saker. Formannskapet møttes 25 ganger og behandlet 183 saker i fjor. Det ble gjennomført Stortings- og Sametingsvalg i 2013 innenfor budsjettert ramme på kr ,-. 8

9 ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE Rådmann Rådmann: Torunn Austheim IKT- og kontorstøttetjenesten Kontorsjef: Kari Aarnes Plan- og utredningstjenesten Plansjef: Svein Åge Trøbakk Personaltjenesten Personalsjef: Karsten Saugestad Økonomitjenesten Økonomisjef: Trond Waldal Avdeling for oppvekst Avdeling for helse Avdeling for omsorg Avdeling for samfunnsutvikling Avdelingssjef Elisabeth Jonassen Avdelingssjef Ingeborg Laugsand Avdelingssjef Iren Hovstein Haugen Avdelingssjef Gunvor Aursjø Årsverksutvikling i Steinkjer kommune: Årsverk 2013 Pr Tilgang Avgang Pr Rådmann 1, ,0 Økonomitjenesten 6, ,5 Personaltjenesten 5,8 0-1,0 4,8 Plan- og utredningstjenesten 6, ,5 IKT og kontorstøttetjenesten 18,6 2,0 0 20,6 Avdeling for oppvekst 438,6 8,9-10,5 437,0 Avdeling for helse 155,9 2,0-5,9 152,0 Avdeling for omsorg 383,4 18,5-12,3 389,6 Avdeling for samfunnsutvikling 189,1 1,5-2,6 188,0 SUM 1205,4 32,9-32,3 1206,0 9

10 Rekruttering Rekrutteringsarbeidet i Steinkjer kommune koordineres og administreres av personaltjenesten. Avdelingene og tjenesteenhetene har allikevel et særskilt ansvar for å håndtere eventuelle rekrutteringsutfordringer knyttet til sine fagområder, da i samarbeid med personaltjenesten. For å sikre rekruttering innen pleie- og omsorgssektoren har Steinkjer kommune etablert rekrutteringsstillinger fortrinnsvis knyttet til helg, og inngått avtale om særskilt avlønning av studenter. Vi ser at denne ordningen letter tilgangen til ferievikarer, samt at kommunen får nyutdannede fagarbeidere, vernepleiere og sykepleiere som gjennom dette får et tilsettingsforhold i kommunen. En aktiv lærlingepolitikk er også et meget viktig tiltak for å rekruttere personell med fagkompetanse i de kommende årene. Det vises i denne forbindelse til egen beskrivelse av lærlingsituasjonen i kommunen. Det er imidlertid en utfordring at vi ikke kan tilby lærlingene anstendige stillinger etter endt lærlingeløp. Steinkjer kommune har også vedtatt stimuleringstiltak for å holde seniorer lenger i arbeid. Ett av målene har vært å få arbeidstakere som planlegger å gå av med AFP, til å utsette dette i 6 måneder. Uten at det kan dokumenteres, antas dette være innfridd. Kommunens kostnader som selvassurandør vedrørende utbetaling av AFP til ansatte som har sluttet, har de siste 5 år vært betydelig lavere enn kostnaden ved fortsatt å være en del av utjevningsordningen i regi av KLP. Steinkjer kommune har i 2013 kunngjort og tilsatt 36 personer i fast 100 % stilling, 48 personer i deltidsstillinger, og 60 personer i vikariater. I tillegg har ca 110 personer fått stillingsutvidelse eller tilsetting/vikariat etter drøftinger med tillitsvalgte. Kommunen har fortsatt en del utfordringer med rekruttering av ledere samt yrkesgruppene ingeniør/ sivilingeniør og sykepleier. For sistnevnte gruppe har det vært vanskelig å få søkere til noen konkrete geografiske områder. I tillegg er det forholdsvis stor bevegelse blant ansatte i turnusyrkene. Dette skyldes at vi har mange som er på stadig jakt etter større stilling i kommunen. Den lov- og avtalefestet fortrinnsrett vi har til stillingsutvidelse, er rett og bra. Det fører imidlertid til at eksterne søkere på dette området ofte inviteres til å søke kun marginale stillinger. Dette er og blir en stor utfordring - også i tiden som kommer. HMS / sykefravær 2013 har vært et aktivt HMS år med fokus på arbeidsmiljøet gjennom IA- og nærværsarbeid. Steinkjer kommune har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv for perioden Hver enkelt tjenesteenhet har laget og revidert egne delmål og forslag til tiltak i forhold til intensjonsmålene i IA-avtalen, dvs. å forebygge sykefravær, øke fokuset på 10

11 jobbnærværet og hindre "utstøting" fra arbeidslivet, samt øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold. Steinkjer kommune er prioritert av NAV arbeidslivsenter Nord-Trøndelag. Dette betyr tilgang til kompetanse, råd og veiledning, samt ressurser til diverse tiltak m.m. For kommunen er det viktig å følge opp de muligheter som ligger i denne prioriteringen. I 2013 fikk vi tilretteleggingstilskudd både til individuelle tiltak, for grupper og til forebyggende tiltak. I 2013 er det gjennomført flere prosjekter med mål om økt nærvær og godt arbeidsmiljø. Dette er bl.a "12t vakter ved Steinkjer sykehjem", "Bedre sammen om økt nærvær og gode tjenester", "Saman om ein betre kommune" og "Fin form? - årne sæ" m.fl. Prosjektene gjennomføres i nært samarbeid med partene i arbeidslivet slik intensjonen i avtalen om inkluderende arbeidsliv forutsetter. I flere av prosjektene er NAV Arbeidslivssenter og Friskgården BHT som kommunens leverandør av bedriftshelsetjeneste, samarbeidspartnere eller aktive bidragsytere. Sykefraværet for kommunens ansatte totalt var i 2013 på 9,7 %. Det er en oppgang i forhold til foregående år. 12 Sykefravær Sykefravær fordelt pr avdeling: Sykefravær 2013 Ansvar Ansvar(T) Fraværsprosent Korttidsfravær Langtidsfravær 11* Rådmann/stabstjenester 5,0 1,5 3,5 21* Avd.for oppvekst 8,9 2,2 6,7 33* Avd. for helse 8,8 1,4 7,3 45* Avd. for samfunnsutvikling 10,4 1,8 8,6 51* Avd. for omsorg 11,7 2,3 9,4 Steinkjer kommune 9,7 2,0 7,7 11

12 Steinkjer kommune har hatt konkrete prosjekter knyttet til å redusere fraværet. Summen av tiltakene og det bevisste kontinuerlige fokuset på dette viktige arbeidet har nok vært avgjørende for resultatet. I prosjektet "12t vakter ved Steinkjer sykehjem" har det vært nedgang i sykefraværet i prosjektperioden. Alle internkontrolldokumenter for HMS finnes i kommunens kvalitetssystem EQS. Det er foretatt mindre justeringer og tilføyinger i enkeltrutiner ut fra endringer i lover og forskrifter. Friskgården BHT er kommunens leverandør av verne- og helsetjenester for perioden etter en anbudskonkurranse høst Friskgården BHT har vært en aktiv samarbeidspartner for kommunen, og mange tjenesteenheter har søkt bistand av ulik karakter. Spesielt har avdeling for omsorg satt i gang mange forbyggende tiltak i samarbeid med BHT. Det er laget en plan for 2013 med bedriftshelsetjenester og beskrivelse av fordeling av tildelte ressurser på alle avdelinger og tjenesteenheter. Slæppdælaus helse og miljøukene i Steinkjer kommune - har blitt et begrep for ansatte i kommunen. Det gjennomføres flere velferdsaktiviteter på ulike områder. Hensikten er å treffe bredest mulig og stimulere til økt motivasjon, engasjement og tilhørighet. Slæppdælaus hadde 10-års jubileum i Særskilt om "Saman om ein betre kommune" "Saman om ein betre kommune" er et samarbeid mellom kommunal- og regionaldepartementet, KS og de 4 forhandlingssammenslutningene i kommunesektoren. Prosjektet, som går fra 2012 til 2015, gir støtte til lokale prosjekter og tar for seg noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren; sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme. Steinkjer kommune deltar i prosjektet med temaet sykefravær, hvor målgruppen i prosjektet er ansatte i avdeling Omsorg. I 2013 har ansatte innenfor ordningen med Brukerstyrt personlig assistanse vært deltakere. De er i dag organisatorisk tilknyttet én seksjon, og har hatt fokus på samhold som yrkesgruppe. Mange har små stillinger, gjerne i tillegg til andre stillinger. Den enkelte bruker er arbeidsleder, og lederstil/lederferdigheter varierer, noe som stiller krav til tydelig kommunikasjon og grensesetting hos den enkelte ansatt. Målet med denne er opplæringen er: Øke gruppens robusthet og jobbengasjement på individ- og systemnivå Skape VI følelse, gode relasjoner i gruppen samt yrkesstolthet. Skape trygghet i samspillet med brukeren. Dialog med brukerne " Sammen om en bedre tjeneste". 12

13 Lærlingeordningen 2013 Steinkjer kommune er godkjent som lærebedrift i fagene: Helsefagarbeider, barn- og ungdomsarbeider, kokk, IKT service, kontor og administrasjon og kokk. Steinkjer kommune har dyktige faglige ansvarlige og mange dyktige instruktører/veiledere. Måloppnåelse for 2013: De interne nettverkene fungerer godt, veilederne er trygge og bidrar til videreutvikling av hverandre. Innføring av digital opplæringsbok har vært en krevende øvelse for både lærlinger og veiledere. Den er nå kommet i en ny forbedret utgave, men det har vært mange utfordringer underveis. Digital opplæringsbok er et godt og nyttig redskap, og gir både veiledere og lærlinger en god og strukturert oversikt over målene som er ferdige og hvilke som gjenstår. o Gjenstår innføring for barn og unge. Dette skyldes delvis mangel på PC'er og mangel på tid. 3 fast ansatte i små stillinger har gått et avkortet løp og tatt fagbrev. 2 veiledersamlinger er gjennomført med ca 45 veiledere på hver samling. Flere samlinger for både 1. og 2.års lærlinger. o Felles samling med tema HMS Lærekontrakter i Steinkjer kommune i 2013: 2012/2014 (normal oppstart august 2012) 2013/2015 (normal oppstart august 2013) Ungdoms- Nav K M Ungdoms- Nav K M Totalt rett rett Helsefagarbeider Barn & unge Lærekandidat barn & unge Kokk Kontor & administrasjon IKT- service Aktivitør ( 2) 2 2 Totalt Gjennomførte fagprøver i 2013 Det er avlagt 16 fagprøver i 2013, fordelt på: 10 helsefagarbeidere 3 barn og unge 1 IKT- servicefag 1 kontor og administrasjon 1 kokk 13

14 Resultat av fagprøvene ble: 9 meget godt bestått og 6 bestått. Det er et resultat som vi er meget godt fornøyde med. Det er en positiv holdning til lærlingene, og de er med på å videreutvikle våre faste ansatte med alle sine spørsmål. Lærlinger holder en organisasjon levende, og det er utfordrende, krevende og inspirerende! Travelheten på praksisplassene er merkbar, spesielt i omsorg og IKT. Dette medfører mindre tid til veiledning, mindre oppfølging og mere ansvar på lærlingene. Her må vi være oppmerksomme, slik at lærlingene får nødvendig veiledning, oppfølging og tid til å jobbe med lærlingepermene sine. Veilederne tar oppfølgingsansvaret på alvor og gjør en meget bra jobb innenfor de rammene de har. Det er et godt veilederkorps i Steinkjer kommune. Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen I kommuneplanen for perioden står det følgende: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand til å omfatte etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggere skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Steinkjer kommune har som mål, både i rollen som arbeidsgiver og tjenesteyter, å ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Steinkjer kommune har en 3-nivåmodell, hvor avdelingssjefene (nivå 2) opptrer som rådmenn innenfor sine områder. Toppledelsen består av rådmann, 4 avdelingssjefer og 4 stabssjefer. Kjønnsfordelingen blant ledere var slik i 2013: Ledere Antall kvinner Antall menn Toppledelse Enhetsledere Sum ledere Kjønnsfordelingen for lederne har vært relativt lik de siste år, dog slik at det fra 2011 er større prosentvis andel kvinnelige toppledere enn det har vært de foregående år. 14

15 Gjennomsnittlig årslønn for ledere Ledere Kvinner - snitt lønn Menn - snitt lønn Toppledelse Enhetsledere Forskjellen i lønn for tjenesteenhetsledere skyldes i hovedsak ulike fagområder og markedsutfordringer. For Steinkjer kommune samlet (alle ansatte) vises til følgende tall pr. utgangen av 2013 vedrørende årsverk, antall ansatte, snitt stillingsprosent, snitt lønn og kvinners lønn i forhold til menns lønn: Antall årsverk Alle ansatte Kvinner - antall årsverk Menn - antall årsverk Anntall årsverk Prosentandel 79,6 78,7 78,6 79,0 20,4 21,3 21,4 21,0 Antall ansatte Alle ansatte Kvinner - antall ansatte Menn - antall ansatte Antall ansatte Prosentandel 81,3 80,5 80,3 81,3 18,7 19,5 19,7 18,7 Gjennomsnittlig stillingsprosent Alle ansatte Kvinner - gjennomsnitt st. % Menn - gjennomsnitt st. % Snitt st. % Gjennomsnittlig årslønn Alle ansatte Kvinner - gjennomsnitt lønn Menn - gjennomsnitt lønn Snitt lønn Kvinners lønn i forhold til menns lønn ,4 94,4 93,8 92,7 Fordeling av antall årsverk og antall ansatte fordelt på kjønn har vært relativt stabil over de 4 siste år. 15

16 Gjennomsnittlig stillingsprosent for kvinner har stabilisert seg på 73 til 74 %. Menn har fått lavere gjennomsnittlig stillingsprosent de siste årene. Dette kan ha sammenheng med at det blir flere menn innenfor pleie og omsorgstjenestene, samt som elevassistenter. Det er fortsatt forskjell i lønn til kvinner og menn i kommunen, men kvinners lønn utvikler seg imidlertid i positiv retning. Forskjell i lønn er den samme som tidligere år; tradisjonell kjønnsdeling på stillinger i tillegg til markedselementet. Gjennomsnittlig årslønn og stillingsprosent fordelt på ulike fagområder Fagområde Gjennomsnittlig årslønn Gjennomsnittlig st. % Oppvekst ,2 84,6 84,9 85,0 Helse ,5 75,1 75,2 72,0 Omsorg ,3 62,4 62,3 62,0 Samfunnsutvikling ,5 85,2 84,9 89,0 Forskjell i gjennomsnittlig årslønn er også den samme som tidligere år; ulik kompetansesammensetning og føringer i den sentrale tariffavtalen. Lokale lønnsforhandlinger har likevel fokus på likelønnsutfordringene, samt at det er krevende for kommunen at det forhandles lønn lokalt med hjemmel i 4 ulike forhandlingshjemler, i tillegg til markedstilpassing av lønn. Arbeidsgiverpolitisk strategidokumentet forutsetter at arbeidsgiverpolitikken skal speile det mangfoldet som finnes på kommunens arbeidsplasser. Likeverd og like muligheter uavhengig av kjønn, alder, etnisitet m.v. er en av grunnpilarene for kommunen. Ved rekruttering til stillinger, tilstrebes det så langt det er mulig å få til en god kjønnsfordeling i ansattgruppene, og underrepresenterte kjønn oppfordres til å søke, der det er hjemmel for dette i likestillingslovverket. Kommunen har ca. 50 praksisplasser for yrkesvalghemmede og innvandrere som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Mangfold og toleranse er ett av flere gjennomgående tema i kommuneplandokumentet , og alle kommunedelplaner som utarbeides i perioden. Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har som ansvar å ivareta intensjonen i Ot.prp. nr. 44 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Rådet følger valgperioden og er sammensatt av tre representanter fra foreninger og interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og to representanter fra politikerne. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal fremme delaktighet og likestilling i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne. 16

17 Rådet har i året som har gått hatt til behandling 10 reguleringsplaner, 2 kommunedelplaner samt Årsbudsjettet 2014 hvor Rådet vektla Arbeidssentralens viktige funksjon for å gi meningsfylte dager for mange brukere, og at frivillighetsapparatet må styrkes/samordnes for å kunne yte gode tjenester til kommunens innbyggere. Videre har Rådet gitt innspill til Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehager og skoler , Strategi for folkehelse, logopedressurs for voksne i kommunen og etablering av Inn-Trøndelag helsehus. Rådet har selv tatt opp sak om økt fritids- og aktivitetstilbud til funksjonshemmede i kommunen. Det er en god toveis kommunikasjon mellom rådet og administrasjonen i kommunen. Det betyr at det gjøres henvendelser til rådet fra administrasjonen og andre som utfører oppdrag på vegne av kommunen, og rådet gjør henvendelser på konkrete ting en ønsker å få belyst. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er på lista for alt som sendes på offentlig høring og velger selv hvilke saker de ønsker å uttale seg om, da med bakgrunn i at de skal gi råd til de kommunale styringsorganene. En viktig del av å være mest mulig tilgjengelig for alle, er at Steinkjer kommunes internettside er utstyrt med programvare for leseweb som gir mulighet for å merke teksten og få den lest opp. Kommunen har også eget Innvandrerråd og Likestilling- og mangfoldsutvalg. I begge utvalg er diskriminering og tilgjengelighet sentrale tema. Kvalitet og beredskap Kvalitetsprosjektet "På trygg grunn" "Det skal utvikles et helhetlig kvalitetsstyringssystem i planperioden " (sitat fra kommuneplanen). Kommunen har valgt det webbaserte EQS (Extend Quality System) som en helhetlig løsning for kvalitets- og virksomhetsstyring. Innkjøp og prosessen med å legge inn arbeidsprosesser, styrende dokumenter, hendelser og tiltak har tom 2013 vært et prosjekt delfinansiert av fylkesmannen. I 2013 har avviksrapporter blitt utarbeidet og lagt klar til bruk. Rådmannen har i samarbeid med styringsgruppen for prosjektet besluttet at EQS er det sentrale oppslagsverket for rutiner i kommunen. EQS er også det sted der avvik meldes, og der avvissprosessen frem til avviket er lukket, følges opp. 17

18 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er ikke satt noen spesielle mål for kommunens sikkerhets- og beredskapsarbeid. Ny lov om kommunal beredskapsplikt trådte i kraft høsten Slik vi ser det, oppfyller Steinkjer kommune kravene som loven setter til kommunen. I Steinkjer har vi en bedrift, Statoil Norge, som er omfattet av Storulykkeforskriften dette gjelder tankanlegget i Bogen. I løpet av 2012 og 2013 er følgende planer og rapporter utarbeidet/oppdatert: Plan for evakuering av Steinkjer sentrum Plan for systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i Steinkjer kommune Erfaringsrapport basert på 22. juli kommisjonens rapport Plan for kommunenes kriseledelse er revidert De fleste overordnede beredskapsplaner/sektorplaner er oppdatert. Kriseledelsen er styrket. Det er blant annet opprettet ordning med stedfortredere for kriseledelsens medlemmer. Rådmannen har besluttet at kommunen skal gjennomføre en beredskapsøvelse hvert år der de fleste avdelinger involveres. Dette er også gjennomført i 2013 i tillegg til de reelle situasjonene. Kommunen har gjennomført en større beredskapsøvelse høsten Brann i Eggetunnelen (Steinkjer-øvelsen). Her ble både kriseledelse, pårørendemottak og evakueringssenter øvet. Nødetatene i Steinkjer har besluttet at slik øvelse skal gjennomføres hvert år. Kommunen har på sin side meddelt ønske om å delta fast i disse øvelsene. Steinkjer ble sterkt berørt i forbindelse med ekstremværene Hilde (november) og Ivar (desember). Flere av de ytre tjenester ble rammet, spesielt av strømstans. Praktisk erfaring gir nok den beste læring det så vi da Ivar herjet som verst. De fleste læringspunkter i forbindelse med Hilde var utført, og dette bidro til en langt enklere håndtering av den siste stormen. Steinkjer kommune benytter som de fleste andre kommuner og statlige virksomheter krisehåndteringsverktøyet CIM i krisesituasjoner. Verktøyet brukes blant annet til informasjonsutveksling, loggføring og innkalling av mannskaper. Videre er kommunens overordnede kriseplaner og tiltakskort lagt inn i dette systemet. I tillegg er viktig beredskapsinformasjon lagt inn i kommunens kvalitetsstyringssystem EQS. Plan for Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid handler om tiltak for å forebygge og effektivt kunne håndtere hendelser og situasjoner som truer liv, helse, miljø og 18

19 viktige samfunnsverdier, og som krever større innsats enn det som det ordinære driftsapparatet takler til daglig. Denne planen er ment å oppfylle kommunens behov for å etablere en helhetlig beredskapsprosess. Gjennom handlingsplanen legges grunnlaget for å styre sikkerhets- og beredskapsarbeidet på en strukturert måte. Kartlegging, mål, organisering, gjennomføring og evaluering og utvikling er sentrale temaer i planen. Planen er laget slik at administrasjonen kan bruke den enten det er til planlegging, drift eller kontroll. Beredskapskoordinatorene i de største bykommunene har gått sammen og etablert "Beredskapsforum NT (Nord-Trøndelag)". Hovedformålet med forumet er å utveksle erfaring. Fylkesberedskapssjefen deltar på møtene i forumet. Redegjørelse om etiske standarder Kommunestyret vedtok i møte revidering av kommunens etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Ansatte i Steinkjer kommune er forvaltere av samfunnets felles ressurser. I utøvelsen av arbeidet stilles det derfor høye krav til de ansattes etiske holdninger. Steinkjer kommune legger vekt på at ansatte i kommunen opptrer åpent, redelig og ærlig. Folkevalgte skal være bevisst på at de er med og danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Folkevalgte oppfordres til å følge prinsippene i de etiske retningslinjene for de ansatte. Kommunen har utarbeidet egen brosjyre med de vedtatte etiske retningslinjene. Brosjyren er distribuert til ansatte og folkevalgte i kommunen i tillegg til at retningslinjene er lagt ut på kommunens hjemmeside. Kommunen har i 2013 vært med som deltaker i KS Antikorrupsjonsnettverk. Den overordnede målsettingen med nettverkene er å forebygge og forhindre korrupsjon i kommunesektoren. Samlingene er en del av prosjektet "Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren", et samarbeid mellom KS og TI (Transparency International) som har pågått siden Som et ledd i prosjektet er det også laget en egen håndbok i antikorrupsjon for kommunene "Beskytt kommunen! Håndbok i antikorrupsjon". Deltakerne er invitert til å lære om korrupsjon, dele erfaringer, diskutere korrupsjonsrisiko i egen virksomhet eller kommune, og utvikle metoder og gjennomføre aktiviteter knyttet til eget korrupsjonsforebyggende arbeid. I den forbindelse var korrupsjonsrisiko og etiske problemstillinger satt på kartet til lederskolen høsten Samlingen ble av ulike grunner gjennomført 22. januar i I 2013 vedtok rådmannen egne retningslinjer for kommunens og ansattes bruk av sosiale medier. Rapportering om internkontrollen 19

20 Internkontroll brukes for å beskrive det ansvaret og de oppgavene som ligger til rådmannen etter kommuneloven. Hensikten med internkontroll er å sørge for: - Kvalitet og effektivitet i tjenestene o kostnads- og resultateffektivitet o tilfredse brukere og innbyggere o forbedringsarbeid - Helhetlig styring og riktig utvikling o utvikling i tråd med vedtatte mål - Etterlevelse av lover og regler o kvalitet og tilgang på tjenester o hindre myndighetsmisbruk o forebygge uønskede hendelser Overordnede styringsdokumenter i den sammenheng er: - delegasjonsreglement sist vedtatt i kommunestyret reglement for etiske standarder og antikorrupsjon - reglement innenfor personalforvaltning og arbeidsgiverområdet - reglement innenfor økonomi og finansforvaltning - reglement innenfor datasikkerhet og personvern Alle reglement er gjenstand for kontinuerlig vurdering, også i Kommunens arbeid med etiske standarder har i 2013 vært viet særskilt oppmerksomhet gjennom deltakelse i KS antikorrupsjonsnettverk. Samme tema var satt på dagsorden i egen lederopplæring. Eget regelverk innenfor antikorrupsjon er under utarbeiding. Økonomistyring skjer gjennom regelmessige budsjettavviksanalyser som legges fram for formannskap/kommunestyre. Rapportering i henhold til finansreglementet skjer samtidig. Kommunens informasjonssikkerhetshåndbok "håndhevelse av personopplysninger i hht personopplysningsloven" ble revidert og tatt til orientering av formannskapet Tjenesteproduksjonen måles ut fra oppsatte mål gjennom brukerundersøkelser, måling av kvalitet og omfang av tjenester og sammenligningsdata fra Kostra. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres hvert annet år, og ble gjennomført i Resultatene benyttes i utviklingsarbeidet i den enkelte enhet. Gjennom overordnet risikovurdering bl.a. ved bruk av EQS kvalitetssystem avdekkes risikobildet og prioriteringer kan skje ut fra dette. Avvik meldes og tiltak iverksettes for å lukke avvik. 20

21 Alle kommunale tilbud og utvikling av tjenester presenteres i oppdatert versjon på kommunens hjemmeside. I 2013 er flere nye skjema for å søke om tjenester digitalt fra hjemmesiden, blitt lagt ut til bruk. Årlig gjennomføres status på oppfølging/gjennomføring av politiske vedtak. Rådmannen og stabsfunksjonene økonomi Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 1100 Rådmannen Fellesutgifter Omstilling/utvikling Næring Personaltjenesten Økonomitjenesten IKT- og kontorstøttetjenesten Plan- og utredningstjenesten IKT Inn-Trøndelag IIUA Samlet mindreforbruk utgjør 0,77 mill. kroner. Vesentlige avvik er: ansvar 1101: innsparing avsetning lønnsoppgjør utgjør 1,1 mill. kroner ansvar 1110: netto merinntekt på 0,47 mill. kroner gjennom refusjoner, sykepenger og internsalg ansvar 1111: netto merinntekt på 0,89 mill. kroner gjennom mindre utgifter kjøp av tjenester ansvar 1112: netto merutgift på 1,52 mill. kroner som økte utgifter IKT drift ansvar 1113: netto merutgift 0,63 mill. kroner som økte utgifter fra kjøp av tjenester til geotekniske undersøkelser 21

22 AVDELING FOR OPPVEKST Resultater Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 2100 Felles administrasjon avd for skole Beitstad skole Binde skole Egge barneskole Byafossen skole Kvam skole Lø skole Moen skole Mære skole Ogndal skole Sem skole Skarpnes skole Steinkjer skole Vålen skole Egge ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole Steinkjer kommunale kulturskole Steinkjer voksenopplæring Barnas Hus Tufbakken Barnehage Nordre Kvam Barnehage Søndre Egge Barnehage Sørlia Barnehage Vårtun Barnehage Fagerheim Barnehage Sannan Barnehage Tjenesteenhet PPT Avdelingen totalt

23 Samfunn/brukere Avdelingens brukere er barn fra 1 år til de er ferdig med 10.skoleår og voksne i voksenopplæring. I forhold til brukerne er det i 2013 vektlagt følgende tiltak: Elevundersøkelsen Hvert år gjennomfører grunnskolene i Norge elevundersøkelsen på 7. og 10. årstrinn. I Steinkjer viser undersøkelsen i 2013 at trivselen ved skolene er svært god. I Steinkjer sier 96 % av 7. klassingene at de trives svært godt eller godt, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet (91 %). På 10. trinn svarer 85 % det samme, noe som er litt under landsgjennomsnittet (86 %). Når det gjelder mobbing viser elevundersøkelsen at rapportert opplevd mobbing på landsbasis er på rundt 5 % både for 7. og 10. trinn. I Steinkjer ligger 7. trinn på 2,5 %, mens tendensen for 10. trinn er at de ligger noe over landsgjennomsnittet med 6,8 %. Resultatene for 8. og 9. trinn viser høyere trivsel og mindre mobbing enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen 2013 for 7. trinn viser gode tilbakemeldinger på flere områder sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette gjelder blant annet spørsmål knyttet til støtte fra lærerne, arbeidsforhold og læring, og vurdering for læring. Når det gjelder vurderingsarbeidet er noe dårligere tilbakemeldinger knyttet til muligheter til egen deltagelse i vurderingsarbeidet. For 10. trinn viser undersøkelsen et samlet resultat rundt landsgjennomsnittet. Elevene ved Steinkjer ungdomsskole er gjennomgående mer fornøyd enn elevene ved Egge ungdomsskole på de fleste områder, blant annet spørsmål knyttet til trivsel, motivasjon, støtte fra lærerne, arbeidsforhold og læring, vurdering for læring og trygt miljø. Leder i Steinkjer kommunale foreldreutvalg (SKFU) har fast ukentlig kontortid på rådhuset. Det avholdes samarbeidsmøter mellom leder i SKFU og oppvekstsjefen. Foreldreutvalg for barnehagene i Steinkjer (FUBS) 30. oktober ble et felles foreldreutvalg for barnehagene i Steinkjer stiftet. Fokus for foreldreutvalget for barnehagene vil være de store og kommuneomfattende sakene, som er relevante for hele barnehagefeltet, uavhengig av om barnehagen er privat eller kommunal. FUBS har fått egen side under barnehage og skole på Steinkjer kommunes hjemmesider. HMS Sykefraværet i avdeling oppvekst har økt fra 7,9 % i 2012 til 8,9 % i Korttidsfraværet er noe redusert, mens langtidsfraværet har økt. Det totale sykefraværet ved skolene har økt fra 6,9 % i 2012 til 9,0 % i 2013, mens sykefraværet i barnehagene er redusert fra 9,6 % i 2012 til 6,4 % i

24 Økonomi Avdeling oppvekst har i 2013 et mindre forbruk lik kr Skolene samlet sett har et mindreforbruk lik kr Egge ungdomsskole, Mære skole og Ogndal skole har de største negative avvikene og som i stor grad skyldes merforbruk innenfor lønnsområdene. Dette er merutgifter som de ikke har klart og dekke opp innenfor egne budsjett eller gjennom refusjon fra andre. Avviket ved disse skolene dekkes imidlertid opp ved mindreforbruk ved en del av de andre skolene, og da spesielt Steinkjer ungdomsskole, samt restmidler våren 2013 for Moen skole som ble nedlagt høsten Barnehagene samlet sett har et mindreforbruk lik kr Sannan barnehage og Nordre Kvam barnehage har til sammen et merforbruk på til sammen kr , men dette dekkes inn av mindreforbruk ved de øvrige barnehagene. Dette mindreforbruket er ikke knyttet til noen helt spesielle poster, men skyldes flere områder. Avdelingens fellesområde har et mindreforbruk lik kr , men selv om det totale tallet er tilnærmet i balanse, er det avvik innenfor enkelte områder. Skoleskyss og spesialundervisning barnehage og spesialundervisning grunnskole er områder med merforbruk, men dette dekkes opp av andre områder bl.a. mindreforbruk administrasjon av avdelingen, merinntekter fra andre kommuner innenfor barnehage, mindre tilskudd til private barnehager, samt merinntekter fra andre kommuner for undervisning av fosterhjemsplasserte elever. Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Grunnskole Læringsmiljø/Mobbing Plan for elevenes psykososiale miljø i grunnskolene i Steinkjer skal sikre at alle skoler arbeider systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd ut fra intensjonene i Opplæringsloven. Planen er utarbeidet i 2013 og er felles for alle skolene i kommunen. Denne planen erstatter handlings- og tiltaksplaner rettet mot mobbing som den enkelte skole tidligere har utarbeidet. Planen forankrer og konkretiserer tidligere utarbeidede prosedyrer for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd/mobbing i skolen. Planen inneholder også et årshjul. Årshjul for elevenes psykososiale miljø skisserer tiltak som skolene skal gjennomføre i løpet av året. Sentrale elementer i årshjulet er gjennomføring av elevundersøkelsen og trivselsundersøkelse, klasseledelse, inspeksjonsrutiner, informasjon om arbeid med psykososialt miljø ( 9A) for foresatte og analyse og oppfølging av elevundersøkelsen og trivselsundersøkelser. Den enkelte skole skal i tillegg sette inn egne tiltak relatert til arbeid med utvikling av et godt psykososialt miljø. Årshjulet skal årlig drøftes i og vedtas av skolemiljøutvalget (SMU) ved den enkelte skole. 24

25 Krevende enkeltsaker knyttet til psykososialt miljø viser at det er nødvendig med gode prosedyrer og rutiner på dette området. Det må arbeides ytterligere med implementering av prosedyrene og rutinene. De fleste skolene har egne trivselsundersøkelser som kartlegger mobbing på alle/mange trinn. Det er igangsatt arbeid med å utarbeide felles standard for kartlegging av mobbing som et supplement til Elevundersøkelsen. Mobbing var et av temaene som ble drøftet i forbindelse med dialogmøtene ved skolene våren Alle barneskolene og Steinkjer ungdomsskole har tatt i bruk Trivselsprogrammet (TL) som et målrettet tiltak for aktivitet og vennskapsbygging. Det fungerer svært godt på mange av barneskolene, mens det er større utfordringer med å få det til å fungere på ungdomstrinnet. Tiltaket skal evalueres i februar Foreldreutvalget for grunnskolen i Steinkjer, SKFU har arrangert et temamøte om mobbing hvor John Arne Moen, Trønder-Avisa, og Snorre Haugdahl, politiet, innledet til debatt. Fokuset ble satt på hva foreldrene kan gjøre/bidra med i arbeidet mot mobbing. Elevvurdering Steinkjer kommunes deltakelse i prosjektet Vurdering for læring (VFL) i regi av Utdanningsdirektoratet, ble sluttført i Formålet med vurdering for læring er å gi vurdering underveis i opplæringen som bidrar til å fremme elevenes læring, utvikle elevenes kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har til formål å fremme læring. Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kommunen har vært representert ved følgende skoler i prosjektet: Egge barneskole, Egge ungdomsskole, Lø skole, Moen skole og Steinkjer skole. Det har vært tilsatt ressurslærer i 20 % stilling for å koordinere arbeidet i kommunen. Deltakerskolene har delt erfaringer i kommunalt nettverk. I tillegg har ressurslærer og skoleeier deltatt i et fylkesnettverk sammen med andre kommuner. På bakgrunn av deltakelse i prosjektet skal kommunens Strategi for elevvurdering revideres. Leseopplæring Med bakgrunn i vedtak i kommunestyret , vedtak i hovedutvalg for oppvekst og kultur og vedtatt strategi for å redusere spesialundervisningen i kommunen, har 25

26 Steinkjer kommune inngått avtale med Gjesdal kommune om innføring av verktøyet SOL (systematisk observasjon av lesing). Dette er et verktøy for å fastslå hvor den enkelte elev er i sin leseutvikling og som følger eleven sin leseutvikling gjennom hele grunnskoleløpet. SOL innbefatter også et kompetansehevingsprogram for alle lærere. Det var oppstart av kompetanseheving for utvalgte leseveiledere i januar Verktøyet SOL vil ha fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag og er kommunens storsatsing de kommende tre år. Spesialundervisning Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole ble vedtatt i mars Strategien skisserer organisatoriske og kompetansehevende tiltak for barnehage og skole. PPT er aktivt involvert i arbeidet. Det er igangsatt revisjon av spesialpedagogiske retningslinjer i tråd med endringer i lovverk og for å kvalitetssikre tiltakskjeden. Det skal innføres ny ressursfordelingsmodell hvor spesialundervisning ikke skal være en "drivende" faktor for ressurstildeling. Det settes fokus på å styrke PPTs rolle i det systemrettede arbeidet. PPT er aktivt med i LParbeidet ved skolene og deltar i kompetanseheving ift. atferdsvansker sammen med ansatte i skolene. Noen ansatte fra hver skole har deltatt i kursrekker med det formål å øke kompetansen om atferdsvansker. Steinkjer kommune har elever som er fosterhjemsplassert i andre kommuner. I overkant av 30 av disse har vedtak om spesialundervisning. Det er utarbeidet egne rutiner for oppfølging av disse sakene med mål om å styrke kvaliteten i tiltakskjeden (fra sakkyndig vurdering til gjennomføring av spesialundervisning), fokusere på hva som kan løses innenfor ordinær opplæring og derigjennom redusere omfanget av spesialundervisning. LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) er nå tatt i bruk ved til sammen 7 skoler. I løpet av 2013 har tre nye skoler tatt i bruk modellen. Ungdomstrinn i utvikling Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter (Ungdomstrinnmeldingen) signaliserer videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole. Det sentrale budskapet er at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke elevenes motivasjon og læring. Innføringen av valgfag er et grep innenfor denne satsingen. Det er innført valgfag for 8. og 9. trinn. 10. trinn vil få valgfag fra høsten Både Steinkjer ungdomsskole og Egge ungdomsskole tilbyr flere ulike valgfag for både 8. og 9. trinn. Det er gjennomført kompetanseheving i tilknytning til undervisning i valgfag. 26

27 Som et ledd i satsingen tilbys også alle ungdomsskoler deltakelse i skolebasert kompetanseutvikling innenfor emnene klasseledelse, lesing, regning og skriving. Egge ungdomsskole og Steinkjer ungdomsskole deltar i pulje 1 i satsingen som startet opp høsten Begge skolene har valgt å fokusere på skolebasert kompetanseutvikling innenfor klasseledelse og regning. Det er tilsatt en ressurslærer ved hver av ungdomsskolene som skal støtte skoleledelsen i arbeidet. Steinkjer kommune har fra fått arbeidsgiveransvar for tre utviklingsveiledere som skal bistå kommunene i Nord-Trøndelag med den skolebaserte kompetanseutviklingen i prosjektperioden Økt lærertetthet ved Steinkjer ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole har fått tilsagn fra Utdanningsdirektoratet om 5 ekstra lærerårsverk fra skoleåret Dette er en 4-årig forsøksordning for å bidra til å øke lærertettheten blant ungdomsskoler som i skoleåret hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20, og grunnskolepoeng under snittet for landet. Målet med tilskuddet er at dette skal gi elevene økt læringsutbytte og læringsresultater, og at tiltaket skal bidra til redusert behov for spesialundervisning. Med bakgrunn i dette tilskuddet er lærertettheten ved Steinkjer ungdomsskole om lag 10 prosent bedre enn ved Egge ungdomsskole fra høsten Alternativ opplæringsarena for ungdomstrinnet Det er politisk vedtatt at det må være et forutsigbart og fleksibelt alternativt opplæringstilbud for ungdomstrinnet i Steinkjer kommune. Det er inngått avtale om leie av lokaler som brukes til alternativ opplæringsarena for begge ungdomsskolene. Ansvaret for innhold og organisering av alternativ opplæringsarena er tillagt ungdomsskolene i fellesskap. Strukturendring skolene Fra 1. januar ble Røysing skole og Vålen skole lagt ned og det ble opprettet en felles skole i kretsen, Ogndal skole, lokalisert til Røysing. Moen skole ble lagt ned fra 1. august og elevene ble flyttet til Egge barneskole. I september vedtok kommunestyret at det skal arbeides videre med sikte på bygging av ny Steinkjer skole på dagens skoletomt, og at midler til realisering av nybygg søkes innarbeidet i neste økonomiplanperiode. 27

28 Barnehage Rammefinansiering barnehagene Tilskudd til de private barnehagene beregnes i tråd med vedtatt forskrift, samt kommunale retningslinjer. Det er kommunens kostnader i de kommunale barnehagene (ordinær barnehagedrift og drift av barnehagebygg) som danner grunnlaget for tilskuddssatsene til de private barnehagene. I tillegg er antall barn i barnehagen avgjørende for tilskuddet. Det har vært en betydelig økning av antall barn i barnehage de siste årene. Det er særlig andelen 0-2 åringer som er økende, i tillegg til at andelen som har full-plass øker. De private barnehagene har litt færre barn pr. ansatt enn de kommunale barnehagene. Andelen ansatte i barnehagene i Steinkjer kommune med barnehagelærerutdanning er økende, og kommunen ligger over landsgjennomsnittet. Steinkjer-prosjektet Prosjektet består av en kompetansehevingsdel "Du ser det ikke før du tror det", og en egen forskingsdel i regi av Norges Tekniske-naturvitenskapelige universitet, NTNU og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern, RKBU. 12 barnehager fullførte kompetansehevingsdelen i 2013, og hadde mulighet til å avlegge eksamen ved NTNU. Det samles inn forskningsdata gjennom at foreldre og ansatte i barnehagene fyller ut skjemaer på fastsatte tidspunkt. Forskningen skal kartlegge små barns psykiske helse og undersøke om systematisk opplæring av ansatte i barnehagen gjør at utsatte barn tidligere blir sett og får tidligere og bedre hjelp. Spesialpedagogisk strategi i barnehagene Alle styrere i barnehagene, både kommunale og private, samt spesialpedagoger og styrkingspersonell har gjennomført kurs om atferd i regi av Midtnorsk kompetansesenter. Kursene har gått over tre enkeltdager, og er et ledd i avdelingenes strategi for å redusere omfanget av spesialpedagogisk hjelp. Barnehagemyndighetens tilsynsrolle Kommunen er, gjennom Lov om barnehager, lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. I 2013 gjennomførte kommunen et elektronisk tilsyn med alle barnehagene i kommunen med fokus på de ulike paragrafene i barnehageloven. Tilsynet avdekket kun små avvik som vil bli lukket innen gitte frister. Opprustning og struktur i barnehagene Kommunestyret vedtok i september at det skulle bygges nye barnehager i Egge krets, Byafossen krets og sentrum krets. Nordre Kvam, Vårtun og Søndre Egge barnehage slås sammen og erstattes med nye barnehager i Egge og i Søndre Egge. Fagerheim og Byafossen barnehage slås sammen til en 4-avdelings barnehage, og samlokaliseres ved Byafossen skole. 28

29 Barnas Hus barnehage legges ned. 4 nye avdelinger samorganiseres med Sannan barnehage. Studentbarnehagen forblir i sine nåværende lokaler. Åpen barnehage samlokaliseres med Sannan barnehage. Barnehagene skal stå ferdigstilt til 1. august 2015, med unntak av Søndre Egge barnehage som skal ferdigstilles i Kulturskolen Steinkjer kulturskole har i 2013 gjennomført mange store og små arrangementer, bl.a.: Danseforestillingene "Love to dance" og "Drømmereiser" Barneteateret "Fram og tilbake igjen"- Hobbitens reise i samarbeid med Steinkjer skole Regionale forestillinger som "De nominerte er" og "Dansens dag" Hilmarfestivalen deltok på i alt 13 arrangementer bl.a. "Kultur for framtida" Adventsgleder ulike juleforestillinger/konserter. Åpen kulturskole presentasjonstilbud av kulturskole rettet mot bosatte flyktningebarn i kommunen Låtmakerkurs og Sceneproduksjonskurs Opptreden på kommunestyremøter, institusjonskonserter og egne konserter i ulik størrelse Kulturskolen er vertskommune for "utvida kulturskoletilbud" som er et samlingsbasert regionalt kulturskoletilbud for ungdom som vil noe mer. I tillegg drifter Kulturskolen "Korpsforum" som er en sammenslutning av styrerepresentanter fra skolekorpsene. Gjennom dette har skolen bidratt til å arrangere høstseminar for korps med Jan Magne Førde som instruktør. Kulturskolen har også etablert samspilltilbudet "Regionkorps" for ungdom, som foregår gjennom helgesamlinger i skoleåret. "Kulturtimen" ble innført fra høsten 2013 som et gratis kulturskoletilbud til alle 2 klassinger i kommunen. Det er 4 kulturskolelærere som underviser på tilbudet. Lærere i kulturskolen har sammen med kulturskoleelver vært rundt på alle grunnskolene og holdt konserter for elevene. Gjennom den kulturelle skolesekken har lærerne produsert forestillingen "Sommer.no" som ble vist til ungdomsskole-elever i juni Steinkjer Voksenopplæring Steinkjer Voksenopplæring er en skole i vekst. Skoleåret har skolen ca. 400 elever. 35 nasjonaliteter er representert ved skolen. Den største gruppen er asylsøkere, de som har gifta seg med innbyggere i Steinkjer og arbeidsinnvandrere. Det er ca. 70 flyktninger i introduksjonsprogram. Skolen har ca. 20 elever fra andre kommuner. Det er en økning i spesialundervisning blant norske elever. 29

30 Skolen flyttet til nye lokaler på Campus i august Som følge av vekst i elevtall og at mange asylsøkere med rett og plikt blir boende lenge på mottaket er lokalene der for små, og skolen har organisatoriske og praktiske utfordringer knyttet til dette. Skolen har undervisning på dag- og kveldstid og gir norskopplæring på alle nivå, grunnskoleog spesialundervisning. Skolen har flere arbeidsrettede prosjekter med bl.a. NAV, flyktningetjenesten og andre kommuner. Steinkjer voksenopplæring er med i flere nettverk i eget fylke og samarbeider godt med våre samarbeidspartnere. Skolen har hatt stor satsing på grunnskoletilbudet de siste årene, og har lyktes godt med dette. PPT PPT er Steinkjer kommunes rådgivende og sakkyndige instans i forhold til å sikre barn, unge og voksne med særlige behov, rett til opplæring og hjelp etter Opplæringsloven. PPT sitt mandat er todelt, jfr. Opplæringslovens 5-6. For det første skal tjenesten hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. For det andre skal PPT sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Høsten 2013 var 490 saker aktive hos PPT. Den store saksmengden i PPT er en utfordring for kommunen, og det har blitt operert med lange ventelister. Etter tilsyn fra fylkesmannen, hvor kommunen fikk avvik mht. saksbehandlingstid, er det iverksatt en rekke tiltak. Som følge av dette har antall barn på venteliste hos PPT gått gradvis nedover. PPT har som målsetting å bli en aktør som i enda større grad kan arbeide systemisk og forebyggende i Steinkjer kommune. En systematisk og velfungerende tiltakskjede fordrer god kvalitet på de ulike tiltakene, og at de settes i sammenheng. Fra skolene og barnehagene viser tilbakemeldinger at det er stort behov for støtte og bistand knyttet til barn/elever med utfordrende atferd. Dette krever økt kompetanse og kapasitet i hele organisasjonen for å kunne iverksette målrettede tiltak så raskt som mulig. Et av tiltakene som planlegges er et eget "atferdsteam" med forankring i PPT/avdeling oppvekst. Medarbeidere i PPT er engasjert som veiledere i forhold til LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) ved flere av skolene i Steinkjer, der det arbeides systematisk med læringsmiljø og andre aktuelle områder. PPT er også engasjert i kommunens satsing på lesing, og er faglig ansvarlig for innføring av programmet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing). 30

31 Måloppnåelse Avdelingens måleskjema med utgangspunkt i vedtatt årsbudsjett for 2013: SAMFUNN Godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere Mål Steinkjer kommune skal ha full barnehagedekning Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Indikator Alle barn over ett år skal få tilbud om barnehageplass innen 2 måneder Nasjonale prøver: Lesing 5. trinn Regning 5. trinn Engelsk 5. trinn Lesing 8. trinn Regning 8. trinn Engelsk 8. trinn Lesing 9. trinn Regning 9. trinn Resultatmål Ambisjonsnivå Dagens nivå mål resultat (2012) 31 barn uten plass 1,9 1,7 1,9 3,0 2,8 2,6 3,4 3,2 20 barn uten plass 2,0 2,0 1,9 3,0 3,0 2,9 3,3 3,3 25 barn uten plass 2,0 2,1 2,0 3,0 3,0 2,9 3,3 3,2 Skriftlig eksamen: Norsk hovedmål Matematikk Engelsk 3,2 3,3 3,5 3,3 3,4 3,5 3,3 3,1 3,7 INNBYGGERE / BRUKERE Barnehagene i kommunen skal tilby gode utviklings- og aktivitetstilbud til alle barn Barnehagene i Steinkjer skal ruste det enkelte barn for livslang læring Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring Grunnskolepoeng Andel foresatte som i stor grad er fornøyd med: -sitt barns sosiale utvikling -personalets omsorg for barnet -aktivitetsinnholdet - godt vennskap med andre barn Andel foresatte som i stor grad er fornøyd med: -tilrettelegging for læring - bidrag til språkutvikling - arbeid som kulturformidler Andelen elever som trives godt: -7.trinn -10.trinn 39,4 90,2 % 88,9 % 80,8 % 85,2 % 69,6 % 77,5 % 61,5 % 91,8 % 79,5 % 40,0 90 % 90 % 80 % 85 % 70 % 77,5 % 65 % 92 % 85 % 40,1 90,2 % 88,9 % 80,8 % 85,2 % 69,6 % 77,5 % 61,5 % 95,6 % 85,2 % Andelen elever som opplever mobbing: -7. trinn 7,5 % Under 2,5 % 31

32 -10. trinn 15,0 % 5 % 6,8 % Andel elever som får nok utfordring -7. trinn(7.tr.) -10. trinn 79,9 % 70,6 % 82 % 75 % 64,0 % 74,8 % Andelen elever som er fornøyd med tilpasset opplæring (10. tr.) 45,8 % 50 % 45,8 % Andel elever som er fornøyd med faglige tilbakemeld trinn - 10.trinn 51,9 % 45,0 % 55 % 50 % 51,9 % 45,0 % I skolene i Steinkjer kommune skal det være et godt læringsmiljø preget av tydelig ledelse, tillit, faglig trykk, struktur og arbeidsro, som et nødvendig grunnlag for å oppnå gode faglige resultater Andelen elever som melder fra om at lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen - 7. trinn trinn 39 % 38 % Under 25 % 39 % 38 % Skolefritidsordningen skal være brukertilpasset og læringsstøttende Andelen foresatte som mener at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til arbeidsinnsats Andelen foresatte som er fornøyd med: -trivsel og trygghet -aktivitetstilbudet 88,1 % 75,4 % 58,2 % 90 % 75 % 60 % 88,1 75,4 % 58,2 % Alle elever skal fullføre grunnskolen med et godt grunnlag for gjennomføring av videregående opplæring Kulturskolen skal gi et brukertilpasset tilbud og være en arena for kulturell glede, utfoldelse og mestring Andel foresatte som er lite fornøyd med prisen Andelen som går direkte fra ungdomsskole til videregående opplæring Andel grunnskoleelever med plass i kulturskolen Andel søkere som får plass 44,5 % Under 40 % 44,5 % 99,3 % 99,0 % 98,3 % 16 % 90,5 % 18 % 92 % 14 % 85,3 % Andel med tilbud i annet enn musikk og dans 8,3 % 10 % 7,5 % 32

33 Voksenopplæringen skal gi elever grunnleggende kunnskaper og innsikt som forberedelse til videre skolegang og deltagelse i yrkes- og samfunnsliv Barn med behov for spesialpedagogiske tiltak skal få hjelp så raskt som mulig Andelen som består språkprøven: -skriftlig A1 -skriftlig B1 -muntlig A2 -skriftlig B1 Maks. saksbeh.tid i PPT (fra henvising til oppstart) 62 % 90 % 240 dager 65 % 65 % 90 % 90 % 180 dager 54 % 21 % 85 % 68 % 180 dager Ansatte skal ha faglig og personlig kompetanse for å kunne utvikle barnehagen og skolen som en god arena for omsorg, leik og læring Barnehage: - andel foresatte som er fornøyd med de ansattes kompetanse - andel ansatte med førskolelærerutd. - andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutd. - andel assistenter med fagutdanning - andel menn 82,3 % 37,5 % 99,2 % 22,8 % 6,2 83 % 40 % 100 % 25 % 8 % 82,3 % 40,0 % 98,5 % 30,2 % 7,1 ANSATTE Ansatte skal være fornøyd med sin arbeidssituasjon Skole: -gj.snittlig antall elever pr. lærer i ordinær. underv.: trinn trinn trinn Medarb.kartlegging (score fra 1 lavest til 6 høyest) 11,8 12,9 16, ,9 12,6 15,6 Snitt totalt: -Skole -Barnehage 4,6 4,6 God ledelse dyktige medarbeidere: -Skole -Barnehage 4,6 4,5 Alle ansatte skal oppleve et godt og inkluderende arbeidsmiljø som grunnlag for høy tilstedeværelse En lærende organisasjon: -Skole -Barnehage -sykefravær bhg. -sykefravær skole 10,3 % 7,7 % 9 % 7 % 4,6 4,6 9,6 % 6,9 % ØKONOMI Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer Budsjettavvik Mindre forbruk 1,2 mill. Ingen neg. avvik Mindre forbruk 0,5 mill. 33

34 AVDELING FOR OMSORG Resultater Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 5100 Bistand og omsorg felles Tjenesteenhet hjemmetjenester nord Tjenesteenhet hjemmetjenester sør Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede Tjenesteenhet sykehjem Tjenesteenhet bolig- og tildelingskontoret Avdelingen totalt Samfunn/brukere Avdeling for omsorg betjener brukere i hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og hjemmehjelp), i sykehjem og institusjon og bistår brukere med spesielle boligbehov. Omsorgstjenesten er bygd opp som en sammenhengende tiltakskjede der hvert enkelt ledd er forbundet med hverandre, og alle leddene må sees i en sammenheng. Ideologien og tiltakskjeden bygger på BEON-prinsippet (beste effektive omsorgs nivå). Behovet for tjenester er til enhver tid uforutsigbart, da brukergruppene endrer seg. Det er et økende fokus på brukermedvirkning, og avdelingen har jevnlig tilfeller hvor pasienter/pårørende ønsker et omsorgsnivå som ikke samsvarer med faglige råd og BEON-prinsippet. Brukerutvikling tjenester Brukere hjemmesykepleie/hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Trygghetsalarm Innskrevet på langtidsopphold i sykehjem Antall korttidsopphold i sykehjem Antall avlastningsopphold i sykehjem Antall avlastningsopphold i bofellesskap Antall korttidsopphold i bofellesskap Omsorgslønn

35 Bolig- og tildelingskontoret har behandlet 1954 saker og gitt 81 avslag i Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært 20 dager. Det har vært 3 klagesaker på tildeling som er sendt videre til Fylkesmannen, alle tre gjelder BPA. Det ble tildelt 248 kommunale utleieboliger i 2012, og 54 fikk avslag på sin boligsøknad. Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft har avdelingen fått en bedre oversikt over hvilke pasienter som til en hver tid er utskrivningsklare fra sykehusene. Samhandlingsreformens intensjon er at innbyggerne i kommunen skal få mer behandling og pleie der de bor. Kortere liggetid for innbyggerne i kommunen på sykehusene (2010: 4,5 døgn, 2011: 3,9 døgn og 2012: 3,7 døgn) medfører et økt behov for institusjonsplasser. Dette gir utfordringer i forhold til fordeling av institusjonsplassene. Utskrivningsklare pasienter fra sykehusene blir prioritert, men det må alltid sees opp mot pasienter i hjemmet som trenger plasser, slik at man kan unngå sykehusinnleggelse. Antall meldte pasienter fra Helse Nord-Trøndelag (HNT) som har hatt behov for rehabilitering og omsorgstjenester fra Steinkjer kommune i 2013: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Sum Det er en økning på godt og vel 100 flere meldte pasienter enn i 2012, hvor antallet var 825. Antall døgn utskrivningsklare pasienter ved sykehuset i 2013: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Sum Antall døgn utskrivningsklare pasienter ved DMS i 2013: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Sum Flere meldte pasienter til kommunen, samtidig med få ledige plasser i sykehjem gav kommunen store utfordringer første halvdel av året. Kommunen hadde ikke et godt nok helsetilbud å tilby flere pasienter i perioder, og de ble derfor liggende på sykehus eller DMS etter at de var ferdigbehandlet jfr. tabell ovenfor. Antallet permanente sykehjemsplasser er økt fra 128 til plasser ble fra definert fra rehabiliteringsplasser til sykehjemsplasser. Bakgrunnen for endringen var et klart behov for å øke antallet sykehjemsplasser og et effektiviseringskrav ved Egge helsetun. Kompleksiteten i brukernes helsetilstand gir utfordringer både i hjemmetjenesten og i sykehjemmene. Hjemmetjenesten rapporterer at utfordringen er å møte brukernes og pårørendes ønsker/forventninger i forhold til tildelte tjenester fra kommunen jfr. faglig 35

36 forsvarlig helsehjelp. Sykehjemmene har utfordringer i forhold til enkelte pasienter som trenger én til én oppfølging i forhold til tillitsskapende tiltak jfr. lov om pasientrettigheter kap. 4A (helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen). Avdelingen gjennomfører brukerundersøkelse annethvert år osv. Boliger for funksjonshemmede har gjennomført en tjenesteanalyse med bruker- og pårørendeundersøkelse i 2013 i forbindelse med KS nettverk for ressurskrevende tjenester, resultatene blir framlagt våren HMS Medarbeidere Årsverk og antall ansatte pr : Tjeneste- Enhet Felles adm. Hjemmetjenesten Nord Hjemmetjenesten Sør Boliger for funksjonshemmede Sykehjem Bolig- og tildelingskontoret Årsverk 3,20 68,45 101,45 90,70 116,50 9,30 389,60 Ansatte Sum Avdeling for omsorg har et tjenestetilbud som drives 24 timer i døgnet 365 dager i året. Ansatte er den viktigste ressursen for at pasienter og brukere skal motta kvalitative gode tjenester. Alle tjenestesteder har bemanningsplaner med en minimumsbemanning i forhold til faglig forsvarlig drift. Reduksjon av ufrivillig deltid blant ansatte er et satsningsområde i tre-part samarbeidet i kommunen. Avdelingen har videreført prosjekt: "Muligheter og begrensninger ufrivillig deltid". Det jobbes kontinuerlig med å innfri søknader om økt stillingsandel for faste ansatte ved ledighet og endringer i turnusen. I 2013 ble det gitt stillingsutvidelser til 126 ansatte med totalt 18 årsverk. 7,4 årsverk av dette er faste stillingsutvidelser, resten er knyttet til midlertidige vikariater. Prosjekt "Langvakter i turnus" ved Steinkjer sykehjem har siden midten av april 2012 hatt turnus med vakter på 12,25 timer, 4 dager på vakt og deretter ei uke fri og deretter 3 dager på vakt og ei uke fri osv. Ansatte i prosjektet fikk tilbud om stillingsutvidelse til 80,5 % stilling. Erfaringene er at ansatte trives i denne type arbeidstidsordning, sykefraværet har gått ned og det er unntaksvis bedt om alternative stillinger. Prosjektet blir ferdigstilt våren 2014 og det vil komme egen sluttrapport. Det har i løpet av 2013 vært stor interesse fra andre kommuner og media om prosjektet. I tillegg har Boliger for funksjonshemmede innført en ordning med 10 timers vakter på helg på to seksjoner. En slik turnus har ført til færre ansatte på arbeid hver helg, og økte stillingsstørrelser. Tilbakemeldingene er positive når det gjelder denne type turnus. 36

37 Sykefravær Sykefraværet i avdeling for omsorg er redusert fra 12,2 % i 2012 til 11,7 % i 2013 hovedsakelig som følge av redusert langtidsfravær. Enhetslederne / seksjonslederne jobber målrettet og metodisk med oppfølging av sykmeldte og de som står i fare for å bli sykmeldt. Nærværsarbeidet står sterkt i fokus. Avdelingen har turnusarbeidere som har krevende arbeidsdager både fysisk og psykisk. Alle seksjoner har en minimal grunnbemanning, og det må derfor leies inn vikar ved fravær. Det er hovedsakelig ansatte med muskel- /skjelettlidelser og kroniske sykdommer som er fraværende. Fravær i forbindelse med graviditet og planlagte operasjoner har vært medvirkende årsak til det høye sykefraværet siste året. Kombinasjonen redusert arbeidshelse og høyt arbeidspress gjør at man har lite handlingsrom for å øke jobbnærværet i perioder eller på dager der den ansattes helse ikke er på topp det er lite slakke i arbeidsdagen. Det er vanskelig å finne alternative arbeidsoppgaver til ansatte med helseplager, da det er begrenset hvor mange som kan ha tilrettelagte turnuser før det går utover de som vanligvis har god helse. Sykefravær er en sammensatt samfunnsutfordring og kan ikke alltid relateres til jobb. Avdelingen har hatt flere prosjekter for å fremme nærværet på jobb: "Saman om ein betre kommune" er en videreføring av prosjektet "På lag med støvsuger`n" som ble avsluttet i Prosjektet handler om medarbeiderinnflytelse og ansvar, og omfatter hjemmehjelperne og assistentene som arbeider i ordningen med BPA i avdelingen. Prosjektet har hatt nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten (BHT), og drives av prosjektleder i 30 % stilling finansiert av prosjektmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektet ble avsluttet i "Samarbeid for et godt arbeidsmiljø i Nord-Trøndelag" et trepartssamarbeid der kommunen ble invitert fra KS til å delta. Fra vår avdeling er det seksjon Slalåmsvingen (Boliger for funksjonshemmede) og seksjon Skjefte (Hjemmetjenesten sør) som deltar. De har valgt områdene kommunikasjon og arbeidstid som arbeidsområdet. I Steinkjer heter prosjektet: "Bedre sammen for økt nærvær og gode tjenester". Prosjektet ble avsluttet i KIB-kurs (Kurs i belastning) er gjennomført i avdelingen i samarbeid med NAVarbeidslivssenter. Kursets tema er veiledning og bevisstgjøring i hvordan tanker og handlingsmønstre påvirker vår evne til å stå i belastende situasjoner. Alle seksjonsledere og enhetsledere har gjennomført kurset i Forebygging av vold, skader og trusler. Boliger for funksjonshemmede samarbeider med BHT, HMS-koordinator og verneombud i dette prosjektet. Målet er å legge til rette slik at ansatte kan stå i slike utfordrende arbeidssituasjoner over tid. 37

38 "Jobben og jeg" er et prosjekt i Boligene for funksjonshemmede har i samarbeid med BHT. Alle ansatte deltar i en kartlegging i forhold til arbeidshelse og organisasjon. Målet er å utvikle robuste arbeidsmiljø som tåler arbeidsdagens mange utfordringer. Implementering av nye rutiner ved ergonomiopplæringen jfr. internkontroll. Verneombudene har fått en mer aktiv rolle i opplæringen. Økonomi Avdeling for omsorg har et mindre forbruk i 2013 på 9,1 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett. Dette skyldes: Beløp Kommentar Merinntekt refusjon ressurskrevende tjenester 6,0 mill. 2,1 mill. kroner er et engangsbeløp for Merinntektene skyldes i hovedsak en økning i antall brukere innenfor de ressurskrevende tjenestene. Refusjonskravet er også utvidet til å gjelde utgifter til vikarinnleie - jfr. rundskriv IS 4/2012 fra Helsedirektoratet. Samlet refusjonsberegning skjer ved regnskapsårets slutt. Merinntekt vederlag sykehjem 1,1 mill. Flere langtidsopphold og høyere inntekter har gitt høgere beregningsgrunnlag ved beregning av vederlaget for institusjonsopphold. Det har i tillegg vært færre korttidsopphold Mindre forbruk av engangsbeløp dobbeltrom i sykehjem Mindre forbruk vikarinnleie ved ferie og sykefravær i sykehjem Mindre forbruk pga. redusert tilgang på kompetente vikarer Mindre pensjonskostnader enn prognosert 0,4 mill. Enhet sykehjem fikk 1,7 mill. kroner til drift av 5 dobbeltrom fra (faste tilsettinger skjedde først fra ). Det har vært krevende for avdelingen å få utnyttet tiltaket fullt da pasientenes helsetilstand er avgjørende for om de kan dele rom med andre. 0,4 mill. Engangsbeløp til enhet sykehjem medførte økt grunnbemanning. Ved ferie/sykefravær var det ikke bestand behov for innleie av vikar når kapasiteten på dobbeltrommene ikke var fullt utnyttet. 0,4 mill. Rekrutteringsutfordringer når det gjelder vikarer har resultert i at enhetene har måttet leie inn vikarer på et lavere kompetansenivå enn opprinnelig stilling. 0,8 mill. Kostnader på 2,2 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter fra sykehus og DMS ble i 2013 fakturert avdeling for helse og ga et merforbruk på 1,2 mill. kroner. Merforbruket skyldtes at kommunen ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet når det gjelder institusjonsplasser. Denne utviklingen ble kjent før sommeren. Det har vært en bevisst holdning i omsorgsavdelingen å holde kostnadene nede i sykehjem (tilført engangsbeløp på 1,7 mill. kroner), slik at det ble mulig å utligne merforbruket i helseavdelingen. 38

39 Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester ble vedtatt i kommunestyret Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer i 2013 har vært i tråd med kommunedelplanens satsningsområder: Hjemmetjeneste- og sykehjemsplasser Det har vært 1211 brukere i hjemmetjenesten (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) og antallet sykehjemsplasser er økt til 134. Demensomsorgen Demenskoordinator i 50 % stilling ble tilsatt fra Demenskoordinatoren har en sentral rolle i utviklingen av demensomsorgen i kommunen, er kontaktperson for brukergruppen og deres familier samt har et tett samarbeid med fastlegene og andre helsearbeidere i forhold til diagnostisering og behandling. Ca. 50 % av alle mennesker med demens bor utenfor institusjon. Det er en stor utfordring å sikre informasjon og kunnskapsspredning til brukere, pårørende, ansatte og samfunnet for øvrig. Avdelingen har etablert Pårørendeskole for demente og Demensomsorgens ABC (refleksjonsgrupper for ansatte) for å styrke kompetansen om tema demens. Kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet Samhandlingsreformen har ført til økt krav til kompetanse innenfor helse og omsorg i kommunene. Avdelingen har hatt stort fokus på kvalitetsutvikling i 2013, og det er gjennomført internrevisjon for å se effekten av opplæringen som ble gjort i Følgende områder er kontrollert på alle seksjoner: Medikamenthåndtering o Rapportering medisin regnskap o Bruk av medikamentkort i Profil som en forutsetning for innføring av elektroniske meldinger via helsenett. o Tilsyn med mer omfattende gjennomgang i forhold til medikamenthåndtering ved 2 seksjoner Ernæring - kartlegging, tiltaksplaner og dokumentasjon. Bruk av dataverktøy Resultatet av internrevisjonen viser at seksjonene har gode rutiner når det gjelder medikamenthåndtering. Det er et stort fokus på ernæring i avdelingen, men det er krevende å innføre nye rutiner. Noen seksjoner har kommet bedre i gang enn andre. Bruk av dataverktøy er etterhvert godt innarbeidet i avdelingen og medikamentkort i Profil er innført på alle seksjoner. Noen grupper av ansatte trenger fremdeles mer opplæring og trening i bruk av elektroniske verktøy, og vil få tilbud om kurs i Elektroniske pasientmeldinger ble tatt i bruk våren Disse gir mulighet for å sende 39

40 krypterte meldinger mellom helsetjenesten i kommunen og legekontorer vedrørende pasienter. Innføringen av e-meldinger har gått smertefritt og fungerer i dag svært bra. Dette systemet er et viktig tiltak for å sikre økt kvalitet og informasjonsflyt vedrørende pasienter i kommunen. I løpet av 2013 har kvalitetssystemet EQS blitt innarbeidet blant ansatte i avdelingen. Dokumenter og prosedyrer er lagt inn i programmet, og PPS (prosedyreverktøy med sykepleieprosedyrer) er kommet på plass. Høsten 2013 innførte kommunen Sampro som et digitalt verktøy for Individuell plan (IP). Ved utgangen av året er noen digitale IP'er opprettet, men innføringen er i en tidlig fase og implementeringen fortsetter i "Rosehagen" er avdelingens egen storsatsing på kompetanseheving for å møte samhandlingsreformens krav til at mer behandling skal foregå ute i kommunene. I 2012 prioriterte avdelingen sykepleiere og vernepleiere, og i 2013 er det fagarbeiderne. Tema har vært fagarbeiderens rolle for å sikre pasientene optimal pleie og omsorg. Andre tema i løpet av året har vært opplæring i profil, medikamenthåndtering, ernæring og studiegrupper i Demensomsorgens ABC og "Tvang helst ikke". Rosehagen 2013 hadde 430 deltakere og har en kostnad på ca. kr ,-. Rekruttering Avdeling for omsorg erfarer at det er redusert tilgang på personer med nødvendig fagkompetanse, spesielt til vikariater/ekstravakter. Gjennom flere år har avdelingen sett at det har blitt færre søkere til ferievikariater med helsefaglig utdanning. Det er fremdeles mange søkere, men det er i hovedsak ufaglærte og studenter. Avdelingen så seg derfor nødt til å benytte vikarbyrå i forbindelse med avvikling av sommerferien. For å rekruttere flere ungdommer til helse- og omsorgssektoren har avdelingen i samarbeid med KS og Fylkesmannen hatt en rekrutteringspatrulje de 4 siste årene. Kommunen har 8 lærlingeplasser i Helsearbeiderfaget pr. år, det vil si 16 løpende kontrakter. I tillegg til dette stiller avdelingen praksisplasser til disposisjon for sykepleiere og ca. 15 vernepleierstudenter pr. år. Avdelingen har tett samarbeid med Steinkjer videregående skole og tar i mot elever fra Vg 1 helse- og sosial (ca. 15 elever før og etter jul) og Vg 2 helsefagarbeider (20 elever x 2) i prosjekt til fordypning. Avdelingen har også stilt 3 plasser til disposisjon for ungdommer fra NAV (arbeid for trygd) og 3 praksisplasser til språk- og arbeidstrening for Flyktningetjenesten. 40

41 Hjemmetjenester, inkl. eldresenter og bofellesskap Tjenesteenhetene Hjemmetjenesten nord og Hjemmetjenesten sør yter tjenester til hjemmeboende i private boliger, omsorgsboliger i eldresenter og bofellesskap. Hjemmetjenestene jobber kontinuerlig for å bedre organisering og arbeidsmetoder med tanke på effektiv tjenesteyting. Den økte oppdragsmengden gjør imidlertid at man må senke kvaliteten til en minimumsstandard, og det er også enkelte oppgaver som ikke kan løses innenfor eksisterende ressurser. Rehabiliteringsopphold og korttidsopphold er nødvendige tilbud slik at brukerne kan bo hjemme så lenge som mulig. Videre har pårørende mulighet til å søke på avlastningsopphold for sine når de har omfattende omsorgsoppgaver i heimen. Det rapporteres om økning i antall brukere med komplekse somatiske omsorgsoppgaver, rus og psykiatri problematikk. Terskel for innleggelse i spesialist helsetjenesten er høy, spesielt i forhold til psykiatri. Skjeftejordet bofellesskap har et prosjekt som heter "Ung glede", hvor målet er å skape meningsfulle aktiviteter for voksne med funksjonsnedsettelse i aldersgruppen år. Boliger for funksjonshemmede Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede gir tjenester i kommunale omsorgsboliger til fysisk funksjonshemmede, psykisk syke og psykisk utviklingshemmede. Enheten har også en barnebolig. Det er en fraksjonert enhet, hvor også brukerbildet endrer seg. Ansatte i enkelte boliger er utsatt for utagerende adferd fra brukerne. Det arbeides mye med refleksjon og kollegastøtte i forhold til vanskelige situasjoner i forhold til brukerne. Sykehjem Pasienter som får tildelt sykehjemsplass er ikke i stand til å ta vare på seg selv. 80 % har en demens diagnose, men pasientene har også bl.a. kreft, psykiske lidelser, hjerneslag og andre diagnoser. Sykehjemmene er det høyeste omsorgsnivået i kommunen. Enheten har bl.a. sengeposter med plasser for skjerming. Dette er foretatt ombygging til nye skjermingsplasser i sengepostene. Samhandlingsreformen stiller større krav til fagutvikling (f.eks. høyere kompetansenivå hos ansatte) og investering i en del nytt medisinteknisk utstyr for å kunne yte en bedre behandling til pasientene. Korttidsopphold i sykehjem er viktig for observasjon av pasienten for å vurdere hvilken behandling og hvilket omsorgsnivå pasienten trenger. Avdelingen disponerer 134 sykehjemsplasser. Det har vært knapphet på tilgjengelige plasser hele året. 41

42 Tildelingskontoret har behandlet alle saker innenfor 3 uker etter søknad. Det er sørget for at pasientene får et forsvarlig helsetilbud i hjemmetjenesten, rehabiliteringstjenesten, DMS eller korttidsplass i påvente av langtidsplass i sykehjem. Bolig Kommunen disponerer 770 boliger for eldre, funksjonshemmede og vanskeligstilte som eies av Steinkjerbygg AS. Det er en kontinuerlig vurdering av hvilke type boliger kommunen har behov for. For tiden har kommunen utfordringer med å gi et boligtilbud til personer som har vanskelig for å bo tett på andre. Og det arbeides med å finne aktuelle tomter for å bygge "småhus" for disse innbyggerne. Erfaringer tilsier at det er behov for boveiledning til flere av leietakerne. Ressursen i kommunen til dette tiltaket er ikke tilstrekkelig samordnet. Det arbeides med å forbedre dette i "Selvstendig boligkarriere" ble avsluttet i Målet var å få flyktninger til å kjøpe egen bolig. Boligkontoret har hatt en betydelig økning i søknader til startlån og tilskudd. I 2011 ble det utlånt ca. 19 mill i startlån, for 2013 vil utlånene utgjøre ca. 50 mill. En slik utvikling har medført en økt arbeidsmengde for kontoret. Steinkjer er en samarbeidskommune med Husbanken. 42

43 Måloppnåelse Avdelingens måleskjema med utgangspunkt i vedtatt årsbudsjett for 2013: Mål Indikator Resultatmål Dagens nivå (2012) Ambisjonsnivå mål resultat Antall institusjonsplasser i % av innbyggere 80 år og over 12,1 % 12,1 % 12,2 % Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 7,6 % 20 % 12,6 % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 24,7 % 28 % 23,3 % SAMFUNN Godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere Kommunen skal ha et godt tilrettelagt og allsidig botilbud til innbyggerne Andel beboere i boliger med heldøgns bemanning Antall boliger med heldøgns omsorg: Bofellesskap for eldre Bofellesskap for funksj. hemmede 22,4 % ,8 % ,6 % Bofellesskap for psykiatri Antall liggedøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter Brukerundersøkelser Score fra 1 (lavest) 6 (høyest) 2012 INNBYGGERE / BRUKERE Brukerne skal oppleve at tjenestene som ytes er av god kvalitet, og at servicen oppleves som god Resultat fra bruker: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede Brukermedvirkning: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede Respektfull behandling: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede 4,9 5,3 2,5 4,7 4,5 2,2 5,9 4,5 3,2 5,0 5,3 4,0 5,0 5,0 3,5 5,9 5,0 4,0 4,9 5,3 2,5 4,7 4,5 2,2 5,9 4,5 3,2 Trivsel: Sykehjem Boliger for funksjonshemmede 5,3 3,4 5,3 4,0 5,3 3,4 43

44 Informasjon: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede 5,0 5,2 3,3 5,0 5,2 4,0 5,0 5,2 3,3 Tilgjengelighet: Sykehjem Hjemmetjenesten Boliger for funksjonshemmede 5,3 5,0 3,4 5,3 5,0 4,0 5,3 5,0 3,4 Avslag på søknader på kommunale omsorgstjenester Antall klager på kommunale omsorgstjenester Brukerne skal motta tjenester på riktig omsorgsnivå på rett plass til rett tid Saksbehandlingstid Antall dager Ansatte skal ha kompetanse som sikrer faglig forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå Andel høgskoleutdannede Andel fagarbeidere Andel assistenter / ufaglærte 39 % 47 % 14 % 42 % 47 % 13 % 40 % 46 % 14 % Medarbeiderkartleggingen Score fra 1 (lavest) 6 (høyest) Helhetsvurdering: Sykehjem Hjemmetjenesten 3,9 4,4 4,7 4,7 4,2 4,4 ANSATTE Ansatte skal være fornøyd med sin arbeidssituasjon Attraktiv arbeidsplass: Sykehjem Hjemmetjenesten 4,8 4,8 5,0 5,0 4,6 4,8 Nærmeste leder: Sykehjem Hjemmetjenesten 3,8 4,6 4,8 4,8 4,3 4,7 God bedriftskultur: Sykehjem Hjemmetjenesten 4,2 4,9 5,0 5,0 4,5 4,7 Alle ansatte skal oppleve et godt og inkluderende arbeidsmiljø som grunnlag for høy tilstedeværelse Nærværsprosent 87,8 % 90 % 88,3 % ØKONOMI Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer Budsjettavvik av revidert budsjett Mindre forbruk 3,9 mill. Ingen neg. avvik Mindre forbruk 9,1 mill. 44

45 AVDELING FOR HELSE Resultater Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 3300 Avdeling for helse og rehabilitering Tjenesteenhet NAV - sosiale tjenester Tjenesteenhet barn og familie Tjenesteenhet avlastning barn og unge Tjenesteenhet døgnrehabilitering Tjenesteenhet arb.sentralen, arbeid og aktivisering Tjenesteenhet for legevakt og legetjenester Tjenesteenhet Barnevern Tjenesteenhet DMS Avdelingen totalt Samfunn/brukere Avdeling for helse har 8 ulike enheter som gir helsefremmende og forebyggende tjenester, habilitering og rehabilitering samt behandling til hele befolkningen. Av disse gir tre enheter interkommunale tjenester. Alle møter i koordinerende enhet har hatt fast brukerrepresentasjon. Brukerrepresentant var oppnevnt av Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Avdelingen har hatt jevnlig møter med brukerorganisasjonene og brukerrepresentanter fra brukerkontoret. Dette har gitt nyttig informasjon og tilbakemeldinger i arbeidet med å forbedre tjenestene. 45

46 Det ble gjennomført brukerundersøkelse blant 40 brukere ved dagtilbudsgrupper ved tjenesteenhet dag- og døgnrehabilitering. 82 % svarte og av disse var 65 % svært fornøyd og 35 % fornøyd med tjenestetiltaket, utbyttet og personalets oppførsel. Ingen svarte at de var misfornøyd med tjenesten. Leiret verksted ved Arbeidssentralen gjennomførte samtaler med brukerne, og disse har gitt gode tilbakemeldinger som bekrefter at tilbudet er viktig i deres hverdag. Andelen yrkesaktive ser i følge måltall ut til å ha økt med 3,4 % i Steinkjer har fortsatt en lav andel i yrkesaktiv alder, og %-vis uføre under 45 år har økt med 0,82 %. HMS Tjenesteenhet Felles Adm. NAV Barn og fam. Avlastning Dag- Døgn rehab Arbeids sentr. Legevakt/ Legetj. Barnevern DMS Sum Årsverk 5,2 22,7 23,1 12,70 17,20 13,22 18,00 21,25 21,85 155,22 Ansatte Avdeling for helse hadde 155,22 årsverk og ca 236 medarbeidere i Sykefraværet var 8,8 %. Enhetene arbeidet systematisk og godt for å holde medarbeiderne på jobb. Mye av fraværet i 2013 var relatert til forhold utenfor arbeidsplassen. Økonomi Avdeling for helse fikk et samlet merforbruk i 2013 på 4,06 mill. kroner. Avdelingens merforbruk var bl.a. knyttet til utskrivningsklare pasienter ved DMS Inn-Trøndelag og sykehusene, i tillegg til økte utgifter innenfor barnevern og økonomisk sosialhjelp innenfor NAV velferd. Avdelingen hadde gjennom hele året fokus på å redusere forventet merforbruk gjennom tiltak bl.a. vakanse i stillinger og reduserte driftsutgifter innenfor øvrige enheter. Reduksjon i ressurser har medført utfordringer i tjenesteproduksjonen. Fellesområdet i avdeling for helse har et mindre forbruk på 3,18 mill. kroner. Enheten har gått i tilnærmet balanse når det gjelder medfinansiering av sykehusbehandling, men det var et merforbruk på 1,24 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter ved sykehuset og ved DMS. Fellesområdet hadde vakant delstilling som kommuneoverlege, reduserte utgifter til miljørettet helsevern, mindre utbetaling til folkevalgt nemnd for DMS Inn- Trøndelag, koordinering psykisk helse og innsparing på en rekke driftsposter. Tjenesteenhet NAV har et merforbruk på 2,32 mill. kroner. Avviket er i hovedsak innenfor økonomisk sosialhjelp. Dette skyldes økt antall brukere. 46

47 Tjenesteenhet barn og familie har et merforbruk på kr ,-. Dette skyldes manglende prisjusteringer på kjøp av jordmortjenester, bortfall av forventet inntekt samt merforbruk på en del lønns- og driftsposter. Tjenesteenhet avlastning barn og unge har et mindre forbruk på kr ,- som forklares med mindre bruk av vikarer ved sykdom enn budsjettert. Tjenesteenhet dag og døgnrehabilitering har et overforbruk på kr ,- som skyldes ressurskrevende brukere som har krevd ekstra innleie av personell. Tjenesteenhet arbeidssentralen, arbeid og aktivisering har hatt vakanse i en stilling i store deler av året, noe som har gitt en innsparing på kr ,-. Tjenesteenhet legevakt og legetjenester har et mindre forbruk på kr ,-. Tjenesteenhet barnevern har et merforbruk på 4,97 mill. kroner. Det forklares i stor grad med økte plasseringsutgifter, herav institusjoner og fosterheimer, samt kjøp av juridisk bistand, tolk og sakkyndige utredninger. Regnskapet for DMS Inn-Trøndelag er gjort opp i balanse. Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Avdeling for helse - fellesområdet Avdelingen har i 2013 hatt stort fokus på forebygging og det å redusere bruk av sykehusbehandling. Det ble i juni etablert fire øyeblikkelig hjelp- senger ved DMS. Målet med denne etableringen var å redusere behovet for sykehustjenester til brukere med kjente diagnoser. Det har vist seg vanskelig å få fast ansettelse i stillingen som kommuneoverlege. De aller viktigste arbeidsoppgaver innen samfunnsmedisin har blitt ivaretatt ved at en av kommunens fastleger har vært konstituert i ca. 0,3 årsverk. Oppgaver med koordinering av psykisk helse i kommunen ble redusert med 0,2 årsverk i stab i Koordinerende enhet har gjennom året arbeidet for bedring av tverrfaglige tjenester til brukere med sammensatte behov. Prosjektet Koordinatorskolen ble gjennomført med 54 deltakere fra ulike fag- og tjenesteområder. Det har bidratt til tverrsektorielt samarbeid og forankring av koordinatorrollen gjennom styrking av kunnskap og kompetanse. 47

48 Flere kommuner har besøkt Steinkjer kommune for å få informasjon om vår måte å organisere koordinerende enhet. Direktoratet og fylkesmannen har også brukt Steinkjer kommune som modell i sitt arbeid. Det har vært arrangert temadag om "Vold i nære relasjoner", hvor alle aktuelle fagtjenester var representert. Folkehelsestrategien "God helse i Steinkjer" angir retningen for folkehelsearbeidet i Steinkjer, og peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på både kort og lang sikt. Steinkjer kommune var som 1 av 3 kommuner med i prosjektet "Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap". Prosjektet er et treårig samarbeidsprosjekt som finansieres gjennom midler fra Regionalt forskningsfond. Hovedmålet er å utvikle og konkretisere gode arbeidsmåter i et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag har i 2013 bestått av ulike prosjekter inklusiv DMS Inn-Trøndelag. Kommunehelsekoordinatoren har ivaretatt sekretariatfunksjonen som vertskommunen har i Inn-Trøndelagsamarbeidet. I tråd med mål for 2013 har det vært fokus på innføring av elektronisk meldingsutveksling i kommunene og etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det har også vært en videreutvikling av frisklivstilbudet i regionen samt videreføring av prosjektet Læring og mestring for unge voksne med sammensatte problemer. I 2013 ble det web-baserte verktøyet for individuell plan, SAMPRO, kjøpt inn i alle kommunene og brukeropplæringen ble påbegynt. Felles organisering av miljørettet helsevern ble vedtatt i alle kommunene i 2013, og stillingen tiltres i Høsten 2013 ble det etablert et prosjekt for å innføre brukerplan i alle kommunene med støtte fra Fylkesmannen. Brukerplan er et verktøy kommunene oppfordres til å ta i bruk for å kartlegge alle med rusproblemer, og som får hjelp av kommunalt tjenesteapparat. Prosjektstillingen som interkommunal kreftkoordinator er videreført i 2013, og koordinatoren har fortsatt arbeidet med å bedre pasientforløpet for kreftsyke i kommunene. Utredning knyttet til Inn-Trøndelag helsehus har pågått gjennom hele året. I første fase hadde TFoU prosjektledelsen hvor ulike interessenter ble intervjuet og workshop ble arrangert. Alle kommunene har vært invitert inn i prosjektet via referansegruppen. I andre fase har Norconsult hatt prosjektledelsen og hovedfokus har vært knyttet til innhold, økonomi og lokalisering. Den interkommunalt sammensatte referansegruppen som bl.a. består av tillitsvalgte og brukerrepresentanter, ble opprettholdt. Mange ansatte i Steinkjer kommune har vært involvert i utredningsarbeidet. Politisk beslutning i Steinkjer kommune i desember 2013 gav signal til videre planlegging av Inn-Trøndelag helsehus. 48

49 Det ble søkt om prosjektmidler til disse interkommunale prosjektene, og ca. 3,2 mill. kroner har vært til disposisjon i 2013 inkludert beløp overført fra Kommunene ser at det er nyttig å samarbeide om felles utfordringer samt utveksle erfaringer innen helsefeltet, og samarbeidet har vært ansett som positivt for alle kommunene. NAV Sentrale føringer gjennom mål- og disponeringsbrev fra departementet peker på at ungdom, flyktninger, langtidsledige og de med nedsatt funksjonsevne er prioriterte grupper for NAV. Dette er sammenfallende med de føringer som er gitt i Steinkjer kommunes økonomiplan. Økonomiplanen peker i tillegg på at det skal være hovedvekt på en arbeids- og mestringslinje og etter hvert en utfasing av utbetaling av passiv sosialhjelp. Ved NAV Steinkjer har arbeidet med ungdommer vært en prioritert oppgave i 2013, og det ble jobbet aktivt med å lage planer som skulle føre til at de kom seg videre, enten tilbake på skole eller i aktivitet og arbeid. NAV Steinkjer har etablert et tverrfaglig ungdomsteam. Teamet består av 3 personer som jobber med ungdomsgruppen år. Målsetningen er å «snu» flest mulig ungdommer i døra til NAV. Gjennom denne satsningen er intensjonen å få avklart behovet til den enkelte på et tidligere tidspunkt, og gjøre veien til arbeid og aktivitet kort. På denne måten skulle behovet for økonomisk sosialhjelp reduseres. Videre er det utviklet et kurskonsept «Sjef i eget liv» for ungdomsgruppen. Kurset har fokus på økonomi og jobbsøking. I 2013 deltok til sammen 40 ungdommer på kurset. Kurset settes som et aktivitetskrav for ungdommer som mottar økonomisk sosialhjelp. Feltarbeidertjenesten ble nedbemannet med 0,8 årsverk. Dette medførte reduksjon i åpningstid og mindre oppfølging av de tunge rusmisbrukerne i kommunen. Standard for arbeidsrettet oppfølging ble innført ved alle NAV kontor i 2013 og ga behov for å endre den interne organisasjonsstrukturen med mål å få kartlagt behovet for oppfølging til den enkelte så tidlig som mulig. Denne prosessen startet høsten 2013, og enheten er godt i gang med endringen. Samarbeidsavtalen mellom flyktningetjenesten, voksenopplæringen og NAV Steinkjer ble revidert i Målet er å koordinere ressursbruken og styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. NAV Steinkjer arbeidet med følgende prosjekter i 2013: O2 samarbeidet - en videreføring av Sneppen bo- og kompetansesenter, interkommunalt samarbeid om økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning, salg og service kurs, samordning av tjenestene mellom NAV, flyktningetjenesten og voksenopplæringen, Hjerterknekten - forprosjekt for etablering av 49

50 kafé som arbeidstreningsarena for ungdom, samhandlingsmodell rus - utvikling og utprøving av samhandlingsmodeller i Inn-Trøndelags kommunene. Tjenesteenhet barn og familie Tjenesteenheten deltok i 2013 i flere ulike tverrfaglige prosjekter. Modellkommuneforsøket, barn av psykisk syke og foreldre med rusproblemer, har vært i drift siden Familiens Hus er i stadig utvikling, Gymlab med fokus på forebygging av frafall fra videregående skole, Koordinatorskolen og Friskliv Ung Steinkjer. Det har vært månedlige møter mellom ledergruppen i Familiens Hus og barne- og ungdomspsykiatrien, og tverrfaglige grupper i forhold til risikogravide dette året. Helsestasjonen har ivaretatt oppfølgingen av 246 nyfødte i Helsestasjonen og skolehelsetjenesten følger anbefalingene i veileder for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten og det anbefalte vaksinasjonsprogrammet. Ut over veileder ble det gjennomført gruppetilbud med fysioterapeut for barn i alderen 4 18 måneder. Forebyggende familieteam har hatt en klar økning i forhold til enkelthenvendelser. 57 henvendelser i 2013, mens de siste 6 år har hatt et snitt på 44. Høyt konfliktnivå mellom foreldre gir tjenestene utfordringer i forhold til tett oppfølging av barn og familier både i Helsestasjonen og skolehelsetjenesten og Forebyggende familieteam. Enhetens sosialpedagogiske tjeneste i ungdomsskolene ble redusert med ett årsverk i Ytterligere reduksjon med 0,5 årsverk ble fordelt på BAPP-grupper, fysioterapi, legetjenester og ressurs i Forebyggende familieteam. Fysio- og ergoterapitjenesten har hatt stort fokus på koordinering av tjenester til barn med sammensatte behov, og overgangen fra barn til voksen. Tjenesten har gitt tilbud til 166 barn og familier, hvorav ca. 50 med komplekse funksjonsnedsettelser. Tjenesten har hatt 1410 konsultasjoner. Tilbudet ved Åpen Barnehage ble flyttet til Sannan barnehage, og har i perioder hatt et redusert tjenestetilbud. Koordinatorskolen har gitt mange medarbeidere større trygghet i rollen som koordinator for barn med sammensatte behov. Tjenesteenhet avlastning barn og unge Enheten har gitt avlastning til 30 barn i i avlastningsboligen og 11 hos hjemmeavlastere hvorav 4 er avtaler med "Inn på tunet", og 1 avtale med norske naturopplevelser "Tett på". Enheten har i tillegg gitt tilsyn til barn som av helsemessige årsaker ikke har kunnet benytte seg av det ordinære SFO tilbudet i kommunen, samt noe tilsyn i forbindelse med skoleferier. 50

51 Selv om enheten ikke har delegert ansvar for å ivareta tilsyn før og etter skoletid, utfordres enheten på dette ut ifra de sterke føringene helsedirektoratet gir vedrørende foreldres rett til å kunne være i jobb. Kommunen har som mål å ha et avlastningstilbud for barn og unge med god kvalitet og med fokus på individuell tilpasning. Måling av resultater gjenspeiler dette. Ut over dette har enheten hatt utfordringer med å gi fleksible nok tjenester ut ifra uttalte behov hos enkelte brukere. Skjermet leilighet i avlastningsboligen har vært utleid til bruker fra annen kommune gjennom deler av Barnevernstjenesten har brukt avlastningsenhetens lokaler til gjennomføring av enkelte samvær. Tjenesteenhet dag- og døgn rehabilitering Døgnrehabilitering, sengepost, ble redusert fra 15 til 9 senger fra Tjenesten ble nedbemannet med 4,48 årsverk inklusive vaskeriet ved helsetunet som ble nedlagt. 118 personer har vært innlagt i døgn rehabilitering sengepost i av dem kom fra sykehus, 24 fra DMS, 35 fra egne hjem og 2 fra institusjon. Av de 118 personene ble 97 personer (84 %) utskrevet til egen bolig etter endt rehabiliteringsopphold, 11 (9 %) ble reinnlagt i sykehus, 6 (5 %) ble utskrevet til sykehjem / bofellesskap og 4 (3 % )dødsfall. Pasientene ble tidligere utskrevet fra sykehus, de var dårligere og det førte til flere dødsfall og reinnleggelser enn tidligere år. Belegget i sengeposten lå på ca 93 % i forhold til tilgjengelige plasser. Tilbud om poliklinisk behandling inklusive dagrehabiliteringsgrupper, basseng-, lunge- og parkinsongrupper ble gitt til hjemmeboende pasienter. I løpet av 2013 fikk 787 personer rehabiliteringstilbud. Det ble gjennomført 7725 konsultasjoner. Hørsel- og synskontaktene har gitt henholdsvis 140 konsultasjoner til 103 pasienter og 112 konsultasjoner til 52 pasienter. Hjemmebesøk med kartlegging av funksjon og hjemmeforhold, formidling av tekniske hjelpemidler, behandling/hjemmerehabilitering og motivasjonsarbeid gjennom samtaler, råd og veiledning er tiltak som har vært gjennomført. Forebyggende tiltak, behandling og rehabilitering er viktig for å gjøre mange i stand til å klare seg hjemme mye lengre. Ressurssenter for seniorer har gitt tilbud om forebyggende hjemmebesøk til alle som fylte 80 år i 2013 og som ikke allerede mottok tjenester fra helse og/eller omsorgsavdelingen. Seniortrim 65+ ble gjennomført ved 6 distriktssenter i kommunen i regi av Ressurssenter for seniorer. Dette har vært gode forebyggende tiltak i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven og kommunens planer. 51

52 Det er lånt ut hjelpemidler på varig lån til 663 pasienter i Enheten har drevet 3 prosjekt i løpet av året med støtte fra henholdsvis Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helsedirektoratet og Helse Nord-Trøndelag/HiNT: Velferdsteknologisk laboratorium Tilrettelegging av trening for personer med nevrologiske sykdommer og skader KOLS-prosjektet i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag og HUNT. Et årsverk ledig driftstilskudd for fysioterapeut ble fordelt på en halv hjemmel ved Fysioterapi og trening Campus Steinkjer, og en halv hjemmel ved Steinkjer psykomotoriske institutt. Tjenesteenhet Arbeidssentralen, arbeid og aktivitet Ved dagtilbudene for psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede har det vært stor stabilitet og arbeidsglede blant brukerne. De har utført samfunnsnyttige oppgaver som blant annet tømming av Fretexbokser i kommunen, makuleringsarbeid, rydding på miljøtorg, kjøring av internpost i kommunen og ivaretatt renholdsoppgaver ved enheten. Tiltaket Ung-TIO ble avsluttet i juni 2013, og avdeling for oppvekst fikk ansvar for videre oppfølging av målgruppen. Dagtilbudet for fysisk funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede har i løpet av 2013 flyttet inn i nye lokaler. Tilbudet hadde ved utgangen året 35 brukere. Leiret verksted, arbeidsverksted innen psykiatrien har i 2013 gitt arbeids- og aktivitetstilbud til 20 personer. Det har vært et sterkt fokus på fysisk aktivitet ved dagtilbudet. Det ble gjennomført turer til Svarttjønna, Oftenåsen og i nærområdet. Tiltaket Rehabilitering og kvalifisering LIA har hatt et samarbeid med Rusbehandling Midt- Norge, og avtalen varer ut august Lia deltok i O2-samarbeidet, en videreføring av Sneppen bo- og kompetansesenter. Det har i løpet av året vært 29 deltakere med tilbud om arbeidsutprøving, aktivitet og oppfølging 3 til 5 dager i uka. I tillegg ble 10 personer fulgt opp gjennom boveiledning, hjemmebesøk, samtaler og koordinering av ansvarsgruppe og individuell plan. 17 av de 39 deltakerne var i en rehabiliteringsfase etter rusmisbruk eller rusbehandling. Tiltaket har opplevd en økning i antall henvisninger, og har i perioder hatt venteliste. I løpet av året har det vært inntak av 11 nye deltakere. 10 deltakere er utskrevet. Av disse har 1 fått ordinært arbeid, 2 har startet utdanning, 2 har gått videre til andre tiltak (Reko og Grønn aktivitet og omsorg), 1 har blitt ufør, og 4 har falt ut pga. rusmisbruk eller sykdom. Utkjøring av hjelpemidler var en stor oppgave for arbeidsutprøving, og det ble utkjørt 805 korttidshjelpemidler. Tjenesten har hatt vakanse i stilling store deler av året. 52

53 Tjenesteenhet legevakt og legetjenester Enheten har hatt legevaktsamarbeid med Verran og Snåsa også i 2013, og evalueringsmøter viser at kommunene er godt fornøyd med ordningen. Samarbeidsavtalen ble revidert i Legevakta har lykkes med å beholde flere av turnuslegene og faste vikarer til å fortsette å kjøre legevakt. Bemanningen på lørdags kveld og søndag formiddag ved legevakta har vært lav. Med en sykepleier på vakt har det vært en utfordring å gjennomføre tjenesten på en god måte. Fastlegene hadde til sammen pasienter på sine pasientlister i 2013, mot i pasienter fra andre kommuner valgte fastlege i Steinkjer. Gjennomsnittlig antall pasienter (listelengde) pr. lege var Ved utgangen av året var det 5 åpne legelister, det samme som i Den andre legehjemmelen som ble opprettet i 2012, startet opp sommeren 2013 i 50 %. Den er midlertidig plassert ved Høvdinggården legekontor. Det har vært en utfordring å legge til rette for gode arbeidsforhold for de nye legene ved Dampsaga legesenter. Det er også gitt signaler om ønske om fastlønnsordning hos nye og unge fastleger. Dette kan gi en økt kostnad for kommunen. Kreftsykepleier hadde kontakt med 102 pasienter i Tjenesteenhet barnevern Barneverntjenesten mottok 192 nye bekymringsmeldinger i Tjenesten hadde i 2012/2013 store problemer med å få gjennomført undersøkelser innenfor lovpålagt frist på 3 måneder. Det var fristbrudd i 60 % av i alt 216 saker som ble undersøkt i Etter ekstra ressursinnsats i 2. halvår 2013 kom tjenesten á jour med undersøkelsessakene ved årsskiftet. Tjenesten har i 2013 også hatt utfordringer med oppfølging av forebyggende tiltak og omsorgstiltak. Det var 86 barn som fikk hjelpetiltak i heimen og 68 barn hadde omsorgstiltak. Alvorlighetsgraden i sakene er fortsatt økende og sakene er tidkrevende. Mange saker behandles i Fylkesnemnda og retten. Det har vært en sterk utgiftsvekst knyttet til tiltakene for barn med omsorgstiltak på grunn av flere barn med tiltak, og fordi mange barn og unge er skadet i sin utvikling og har behov for ulike kostnadskrevende styrkingstiltak. Følgende oppgaver ble ivaretatt av medarbeidere som jobber med tidlig forebygging og prosjektet "Du ser det ikke før du tror det": Gjennomføring av forskningsprosjekt i samarbeid med avdeling oppvekst og Regionalt kompetansesenter for barne- og ungdomspsykiatri. Kontaktpersonordning for barnehagene og de fleste barneskolene, fast samarbeid med flyktningetjenesten, Steinkjer statlige asylmottak og NAV. 53

54 Forebyggende barnevern ble i 2013 fast deltaker i Forebyggende familieteam, og har derved bidratt mer enn før til tverrfaglige løsninger for familier med sammensatte behov. I oktober 2013 ble Prosjekt Oppvekst i Steinkjer igangsatt, hvor hovedmålsettingen er å utvikle tiltak og arbeidsmetoder som skal bidra til et Steinkjersamfunn med færre barnevernssaker og omsorgsovertakelser. Ledergruppen i barneverntjenesten har i 2013 tatt lederutdanning i regi av Fylkesmannen og HiNT. DMS Inn-Trøndelag DMS Inn-Trøndelag er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer, Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helse Midt-Norge. Steinkjer er vertskommune for DMS Inn-Trøndelag. Senteret er etablert ved Egge Helsetun med 12 intermediære senger og 4 interkommunale øyeblikkelighjelp senger. Det ble innlagt 475 intermediære pasienter og 80 interkommunale ø-hjelps pasienter i På vegne av sykehuset ble det gjennomført 137 polikliniske behandlinger utført av sykepleiere i sengeposten. Inderøy og DMS arrangerte felles fagdag for helsepersonell ved Inderøy kulturhus. En meget vellykket dag med godt fagprogram og stort oppmøte. 50 % sykepleiestilling holdes vakant ved DMS for hospitering à 6. mnd for ansatte i samarbeidskommunene. Det har vært stor grad av læringsutbytte for både kommunene og DMS i hospiteringen. Røntgen: HNT har driftsansvar for røntgentjenesten og driftes to dager i uken. HNT sender innkalling til pasientene, gransker bildene og sender røntgensvar til fastlegene. Radiograf kommer fra sykehuset for billedtaking. Ortopedisk poliklinikk: Ortopedisk avdeling ved Sykehuset Levanger drifter poliklinikken en dag i uka, med ortoped og kontormedarbeider. Dialyse: 6 dialyse behandlingsplasser er etablert ved senteret. En plass er bygd for luftsmitteisolat og ett for kontaktsmitteisolat. Sykepleiere ved DMS gjennomfører dialysebehandlingen på vegne av sykehuset. Helseforetaket har det faglige ansvaret for dialysevirksomheten ved DMS. Det ble utført 788 dialysebehandlinger i

55 Måloppnåelse Avdelingens måleskjema med utgangspunkt i vedtatt årsbudsjett for 2013: Mål Indikator Resultatmål Ambisjonsnivå Dagens nivå mål resultat (2012) Den yrkesaktive delen av befolkningen skal øke. Yrkesaktivitet Menn Kvinner 70,2 % 63,0 % 70,2 % 63,0 % 71 % 65 % Befolkning i yrkesaktiv alder 64,6 % 64,6 % 68 % SAMFUNN Et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere Kommunen skal ha en tydelig helsefremmende og forebyggende innsats %-vis uføre under 45 år Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal tilby alle barn og unge basis-vaksinering 3,1 % 100 % 3,0 % 100 % 3,82 % 100 % Alle nyfødte skal ha tilbud om hjemmebesøk fra helsestasjonstjenesten 90 % 95 % 86 % God tilgjengelighet til fastleger 5 åpne fastlegehjemler Sikre arbeid og aktivitet kortest mulig tid på økonomisk sosialhjelp Gjennomsnittlig antall måneder med økonomisk sosialhjelp Antall deltakere på KVP 3 mnd 20 3 mnd 30 2 mnd 24 Forebygge fattigdom og sikre rettigheter og gode overganger til arbeidsliv Antall brukere som mottar økonomisk sosialhjelp år INNBYGGERE / BRUKERE Antall gjeldssaker reduseres ved å kartlegge og veilede på et tidlig stadium Antall gjeldssaker Kommunen skal ha et avlastningstilbud for barn og unge med god kvalitet og med fokus på individuell tilpasning. Alle skal ha tilbud om årlige foreldresamtaler, individuell plan og ansvarsgrupper 100 % 100 % 100 % 55

56 Barnevernstjenesten skal oppfylle myndighetskravene i barnevernloven. Frist for undersøkelse innen (3mnd) Manglende tiltaksplan, hjelpetiltak Manglende omsorgsplan Manglende tilsyn fosterheim 100 % 0 % 0 % 0 % 56 % 3 % 0 % 52 % Tidlig og riktig hjelp til barn og unge der de er, i heim, barnehage, skole og fritidsmiljø. Antall nye meldinger til barnevernet Rehabiliteringstjenesten skal fremme god helse og forebygge funksjonsfall hos den eldre delen av befolkningen Alle som fyller 80 år skal få besøk av fysio- og ergoterapeut av rehab.sykepleier, fysioog ergoterapeut 90 % 90 % 100 % Eldre skal bo hjemme og være mest mulig selvhjulpne, lengst mulig. Rehabilitering døgnopphold prosentandel utskriving til heimen 70 % 70 % 84 % Alle med behov for rehabiliteringstiltak skal få det innen rimelig tid. Det skal være kort ventetid på rehabilitering 3 uker 2 uker 2-3 uker Alle skal få fysikalsk behandling ved behov Ventetid hos privatpraktiserende fysioterapeut reduseres. 9 mndr 50 % 4 mnd (56%) Arbeid, sysselsetting og aktivitet for alle. Ungdom som står i fare for eller har droppet ut av skole 24 % 20 % 20 % Dagtilbud til alle med ulik type funksjonssvikt 80 % 80 % 80 % Alle rusavhengige som søker rehabilitering skal få tilbud om plass 100 % 100 % 100 % DMS Inn-Trøndelag skal ha god pasientflyt Antall overliggere i DMS

57 God samhandling rundt innbyggerne med sammensatte behov Antall aktive Individuelle planer (IP) Antall koordinatorer Ansatte skal ha god kompetanse i helse og rehabiliterings-området Gjennomføre kompetanseheving i hht kompetanseplan 70 % 90 % 80 % ANSATTE Medarbeider-tilfredshet HMS Gjennomsnittstall Nærværsprosent 4,5 93 % 4,6 93 % 4,6 91,2 % Ansatte skal oppleve sikkerhet på arbeidsplassen og i tjenesteutøvelsen Alle som opplever vold og trusler på arbeidsplassen og i tjenesteutøvelsen skal få tilbud om oppfølging 100 % 100 % ØKONOMI Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer Budsjettavvik Merforbruk 3,6 mill. Ingen neg. avvik Merforbruk 4,1 mill. 57

58 AVDELING FOR SAMFUNNSUTVIKLING Resultater Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 4500 Avdeling for kommunaltekniske tjenester Tjenesteenhet veg,trafikk og park Tjenesteenhet vann og avløp - område vann Tjenesteenhet vann og avløp - område avløp Tjenesteenhet renovasjon - område renovasjon Tjenesteenhet vann og avløp - område slam Tjenesteenhet renovasjon - område næringsavfall Tjenesteenhet utbygging Tjenesteenhet byggesak og oppmåling Tjenesteenhet eiendom Tjenesteenhet kjøkken Tjenestenhet bibliotek Tjenesteenhet kino og kulturarrangement Tjenesteenhet flyktninge- og aktivitetstjenesten Tjenesteenhet landbruk Maskinregnskapet (dummy) Avdelingen totalt Samfunn/brukere Avdelingen betjener i utgangspunktet alle innbyggere og bolig og hytteiere på ulik måte alt ut fra hvilke tjenester det er behov for. 58

59 Det er ikke foretatt andre publikumsretta undersøkelser for noen av enhetene i avdelingen i HMS Utviklingen i sykefraværet har en negativ trend totalt for avdelingen. På de aller fleste enheter er sykefraværet svært lavt, og stabilt over år. På enkelte enheter har sykefraværet de siste årene vist en svært gledelig nedadgående tendens, noe som kan tilskrives målrettet arbeid i enhetene. Det er imidlertid noen enheter i avdelingen som sliter med høyt fravær og en uheldig utvikling. For 2013 viser Veg, trafikk og park (VTP) og Kino- og kultur en negativ utvikling i langtidsfraværet, men dette kan tilskrives enkeltpersoners fravær som ikke er arbeidsrelatert. For enhet Eiendom er imidlertid fraværet høyt, og utviklingen går i uheldig retning. Det totale fraværet på enheten var i 2013 på 18,4 %, mot 16,1 % i Fraværet i 2013 fordeler seg med 2,7 % korttidsfravær og 15,7 % langtidsfravær. Tallene er gjennomgått, og det er avdekt at gruppen renholdere utgjør hovedtyngden av både korttidsfraværet og langtidsfraværet. Det er derfor videreført et prosjekt rettet mot denne yrkesgruppen i samarbeid med Friskgården. Prosjektet har som mål å forebygge helseplager og ruste renholderne til å stå i fysisk krevende arbeid. Det må i tillegg arbeides videre i enheten for å sikre at den negative utviklingen når det gjelder sykefraværet snus. Dette arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Det arbeides også aktivt med sikkerhet og miljø i enhetene. De ISO-sertifiserte enhetene har systematisert sitt arbeid med disse temaene gjennom sertifiseringsordningen. Dette er også de enhetene som i størst grad påvirker det ytre miljø og der det fysiske arbeidsmiljøet er mest krevende i forhold til fysisk sikkerhet. Også øvrige enheter arbeider aktivt med sitt arbeidsmiljø, både ut fra behovet for å sikre nærvær, men også ut fra tankene omkring arbeidsmiljøets effekt på yteevnen. Dette gir god "lagånd" internt i den enkelte enhet. Økonomi Avdeling for samfunnsutvikling har et samlet mindre forbruk på kr ,- i forhold til revidert budsjett Administrasjonen i avdelingen har i 2013 hatt et merforbruk på knapt kr ,-. Dette ble i oktober rapportert til et merforbruk på vel kr ,-. Merforbruket gjelder planleggingsutgifter i forbindelse med kunstsenteret og økte utgifter til leie av areal ved Campus. 59

60 Enhet VTP har et merforbruk på vel kr ,-. Inntektene innenfor enheten er høgere enn budsjettert som følge av merinntekter innenfor parkering. Utgiftene innenfor enheten er imidlertid høyere enn forutsatt og skyldes i hovedsak merforbruk når det gjelder brøyting/strøing (kr ,-) som følge av tilleggsoppdrag ut over inngåtte driftsavtaler. Innenfor gatelys er det et merforbruk på kr ,- som følge av reparasjoner. Videre er det noe merutgifter når det gjelder elektrisk energi og konsulentbistand i forbindelse med vurdering av Egge-området som mulig framtidig lokalisering av utestyrken. Renovasjon har en merinntekt på ca. kr ,- fra salg av ulike avfallsfraksjoner. Utbygging har et mindreforbruk på knappe kr ,- som forklares med besparelser innenfor lønn og sosiale utgifter. Byggesak og oppmåling og har et samlet merforbruk på ca. kr ,-. Hovedtyngden av dette skyldes utbetaling av ulempeserstatning i løpet av året. Enheten har for øvrig merinntekter som gjør at budsjettert bruk av bundet driftsfond på kr ,- ikke gjennomføres. Enhet Eiendom har et mindreforbruk på vel kr ,-. Dette skyldes at enheten har gjennomført en særdeles streng utgiftskontroll, kombinert med en effektiv innkreving av inntekter. Den stramme utgiftskontrollen kan ha gitt utslag i at driftsoppgaver har måttet vente. Enheten prognoserte i oktober et merforbruk på kr ,-. Differansen har sammenheng med at enheten i oktober forventet å måtte ta hele belastningen med eventuelt forhøya husleie på Campus, samt at enheten har klart større innsparinger enn forutsatt ved rapportering i oktober. Sentralkjøkkenet har et mindreforbruk samla på vel kr ,- som forklares med mindre forbruk av energi på vel kr ,-, en merinntekt fra salg på vel kr ,- samt et mindreforbruk på innkjøpte råvarer på vel kr ,- som veies opp av et merforbruk på emballasje på om lag kr ,-. Kjøkkenet har i løpet av 2013 hatt utfordringer knytta til emballeringsutstyret. Denne situasjonen forventes nå å være løst. Biblioteket har et mindreforbruk på vel kr ,-. Hovedtyngden av dette er refusjon fra fylkeskommunen for arbeid utført av kommunen. Kino- og kulturarrangement har en merinntekt på vel kr ,-. Dette er i sin helhet innsparinger på utgiftssida som følge av mindre innleie av tjenester fra andre. Flyktninge- og aktivitetstjenesten har et mindreforbruk på vel kr ,- som i hovedsak er mindre forbruk av introduksjonsstønad enn forutsatt, samt en stor aktivitet fra enhetens side som har medført større inntekter i form av eksterne tilskudd enn forutsatt. Denne måten å arbeide på er en forutsetning for deler av tjenesten, særlig ungdomstjenesten. Arbeidsformen er krevende, men gir i tillegg til den økonomiske effekten for kommunen også læring for ansatte når det gjelder prosjektbasert arbeid. 60

61 Sentrale aktiviteter, utvikling og endringer Administrasjonen Staben har i 2013 lagt ned mye arbeid i forsøket på å få etablert frivilligsentral i sentrum. Utredningen vil bli lagt fram for politisk behandling i løpet våren Det er også i løpet av 2013 lagt ned et betydelig arbeid i å finne gode løsninger for enhetene som er lokalisert på Dampsaga Kulturhus etter at fylkeskommunen sent på året 2012 ga klare signaler på at de ville gå til oppsigelse av leiekontrakten og avvikle det praktiske samarbeidet med biblioteket. Arbeidet fortsetter i 2014, og vil måtte komme til en avklaring i løpet av våren Det legges ned et betydelig arbeid i administrasjonen i å opprettholde et godt samarbeid med frivilligheten i kommunen, både gjennom veiledning og direkte saksbehandling av søknader både til kommunen og fylkeskommunen. Dette arbeidet vil videreføres også i åra framover, men dersom kommunen skal ha en målsetting om en bedre samhandling med frivillige aktører for å utløse det potensialet som ligger i frivilligheten som supplement til kommunal tjenesteyting, vil det også være behov for en bedre koordinering internt i kommunen. Vei, trafikk og park Enheten har i løpet av året hatt utfordringer knytta til bemanning, både i administrasjonen og til en viss grad i utestyrken (permisjon og sykefravær). Dette gir noen driftsmessige utfordringer for enheten. For å kompensere for dette er det for noen utvalgte saksområder, som en midlertidig ordning, innleid hjelp fra andre enheter i avdelingen. Dette har vært til betydelig hjelp for enheten, men vil ikke være noen permanent løsning, hverken for VTP eller de øvrig berørte enhetene. Bemanningsutfordringene i utestyrken har først og fremst berørt parkeringsordningen. Denne situasjonen er krevende for kommunen som håndhever av parkeringsordningen. Situasjonen viser sårbarheten i en bemanning som er så vidt sparsommelig, der det vil være vanskelig å foreta omdisponeringer av personell. Enheten er ISO-sertifisert etter standardene og Effekten av dette arbeidet vil være avhengig av at det legges nok ressurser i implementering av systemet i enheten. Dette har på grunn av de personellmessige utfordringene ikke vært godt nok i 2013, og det tas derfor tak i problemstillingen i

62 Vann og avløp Enheten har fortsatt utfordringer med et avløpsnett i sentrum som har innlekkasjer av sjøvann, og som på deler av ledningsstrekningene har relativt høy frekvens av ledningsbrudd. Måloppnåelsen viser også denne utfordringen, siden antallet timer med avbrudd i vannforsyningen (innbyggertimer) ikke har utviklet seg som forventet, men i stedet økt. Dette kan ha sammenheng med at enheten i løpet av 2013 hadde ledningsbrudd som omfattet blokkbebyggelse i bykjernen. Slike avbrudd rammer en større andel innbyggere sammenlignet med brudd i ledningsnettet i øvrige deler av kommunen. Arbeidet som gjøres i tilknytning til investeringer bedrer situasjon. Driftspersonalet gjør en svært god jobb i å finne praktiske løsninger på de utfordringene som oppstår, også i samarbeid med publikum i grenseområdene mellom kommunalt ansvar og privat ansvar. Enheten har i løpet av 2013 tatt i bruk publikumsvarsling ved bruk av SMS, noe som gjør varsling til berørte abonnenter enklere. Dette ser etter hvert ut til å være nødvendig, da publikums krav til informasjon både rettidig og i en for publikum enkel form, er stadig økende. Enheten er ISO-sertifisert etter standardene og Det jobbes godt med dette kvalitetssikringssystemet i hele enheten, og effekten av dette arbeidet anses som god både internt i enheten og for kvaliteten på de totale produktene enheten leverer. Renovasjon Enheten jobber svært godt med kostnadskontroll og med omsetning (trading) av de fraksjonene som enheten har ansvaret for. Videre fungerer samarbeidet med kommunen Verran og Snåsa godt, til tross for at de tre kommunene avdekker noe ulike behov ved forskjellige anledninger. Dette har blitt svært tydelig i forbindelse med innføring av hytterenovasjon. For enheten er likevel samarbeidet med nabokommunene i den daglige drifta av renovasjon tilfredsstillende. Arbeidet med etablering av nedgravdløsninger har ikke gått så raskt som en kan ønske seg, men det settes trykk på dette arbeidet i Enhetene vil i en overgangsfase ha noen utfordringer med denne løsningen, da det må leies inn tømming av disse containerne. I en overgangsperiode samarbeides det med Innherred Renovasjon om dette. Det har også i 2013 vært store utfordringer med gassbrønner og overføring av gass til Guldbergaunet fra deponiet på Tranamarka. Leveransene er langt under det kommunen gjennom avtale har forpliktet seg til, og det arbeides med å finne svar på hvor problemet ligger, og hvilke løsninger som finnes. Dialogen med mottaksfirma er god, men pågående avklaringsarbeid vil avdekke lønnsomheten og miljøgevinsten ved denne gassleveransen. 62

63 Gjenbruksutsalget Raubua går fortsatt godt, og det ser ut til at det ikke er nyhetens interesse som alene forklarer den relativt høye omsetningen fra utsalget. Gjenbrukstorget har også et godt samarbeid med Arbeidssentralen, som benytter Raubua som supplement for møblering av husvære for personer med behov for bistand. Både for renovasjon og vann og avløp har samarbeidet med Ecopro i året 2013 vært preget av konstruktivitet og løsningsvilje. Avtalene med selskapet er på plass, og det daglige samarbeidet fungerer tilfredsstillende. En av de store utfordringene i samarbeidet ble i løpet av 2011 og 2012 tilliten mellom både selskapet og kommunens driftsenheter, og som en følge av dette også noe av tilliten til øvrige eiere i Ecopro. Denne situasjonen er nå betydelig bedret, og Ecopro framstår som en god samarbeidspartner for kommunen, til tross for at de økonomiske forholdene for kommunens del kunne ha vært bedre. Samla sett er likevel Ecopro som avtaker av våtorganisk avfall en god løsning for kommunen. Utbygging Enheten gjennomførte i 2013 investeringsprosjekter for totalt ca. 70 mill. kroner. Dette er en vesentlig økning sammenlignet med tidligere år. På vann- og avløpsanlegg ble det gjennomført prosjekter for ca. 36 mill. kroner. Det er bl.a. ferdigstilt nye distribusjonsanlegg for vann i Jådåren, i Ogndalen fra Kjesbu til Bodom og til nytt boligfelt i Vålen. I tillegg er det gjort prosjektering av flere nye utbygginger i distriktet for gjennomføring i Reinsvatnet vannforsyningsanlegg er utvidet med ett ekstra sandfilter og det vil videre investeres i UV-filter for ytterligere å sikre at abonnentene får en sikker forsyning av vann med en høy hygienisk standard. I Følling ble det høsten 2013 ferdigstilt nytt renseanlegg for spillvann, ettersom det gamle anlegget har fungert dårlig og ført til at urenset spillvann ofte har blitt ført til Snåsavatnet. En tilsvarende utbygging ble gjennomført i Kvam i Begge disse utbyggingene er av betydning for vannforsyningen da de ligger i samme vassdrag som Reinsvatnet. Ved Dampsaga er det bygd ny kloakkpumpestasjon som erstatter en utslitt stasjon. Det meste av spillvannet fra sentrum går via denne pumpestasjonen og videre til Løsberga avløpsrenseanlegg. I sentrum har det også blitt gjennomført flere store rehabiliteringsprosjekter, både vann-, avløps- og veganlegg, bl.a. Ølvegata, Tranabakkan, Ølvisheim, Kongensgata ved Rådhuset, Løsbergvegen og Sjøfartsgata. Det er fortsatt mange utfordringer ved det eksisterende ledningsnettet og i arbeidet med å sikre god nok vannkvalitet og å sikre at avløpsnettet holder en standard som gjør at Løsberga avløpsrenseanlegg kan fungere iht konsesjonskravene. Rehabiliterte avløpsanlegg utføres som separatsystem, hvor overvann (takvann og drenering) føres i en ledning direkte til sjø eller vassdrag og spillvann føres til hovedledning 63

64 som videreføres til renseanlegg. En oppgradering av kommunalt ledningsanlegg til separatsystem medfører også at tilhørende abonnenter får pålegg om tilsvarende separering. Når ledningsnettet rehabiliteres blir det oftest også gjort en oppgradering av tilhørende veganlegg. I tillegg utføres det utbedring av veger hvor det ikke ligger ledningsnett. Dette har blitt gjennomført i Beitstad og Sparbu siste år. Langs Kongens gate på Sannan er det gjennomført utbygging av sykkelfelt på begge sider av gata og dette ferdigstilles våren På stasjonsområdet har det blitt utbygd flere sykkelparkeringsplasser både ved stasjonsbygningen og ved banken. Arbeidet med utskifting av gamle lysarmaturer til energisparende LED-armaturer har fortsatt også i 2013 og vil pågå videre i Store deler av kommunen har nå fått LED-belysning, enten ved at gamle armaturer er skiftet ut eller at det er bygd helt nye gatelysanlegg. På Guldbergaunet ble det gamle kunstgressdekket skiftet ut sommeren 2013 etter å ha vært i bruk i 10 år. Det gamle dekket ble gjenbrukt på skoler og forskjellige idrettsanlegg i og utenfor kommunen. Det ble ellers satt opp 2 paviljonger på idrettsparken for bruk av de som deltar i aktiviteter der. Det er gjennomført flere mindre parkmessige tiltak gjennom året, bl.a. med rehabilitering av gang- og sykkelveg langs Steinkjerelva. Sist år ble det igangsatt installering av undergrunns containere på 5 steder i sentrum. Løsningen består av stålcontainer nedsenket i bakken i en ytre container av betong. Det er kun en stålplattform med innkastsøyle som blir synlig over bakken. Ved tømming løftes stålcontaineren ut og innholdet fylles over på avfallsbil før containeren senkes ned igjen. Utbygging av slike løsninger fortsetter i 2014 og neste avfallsbil som anskaffes blir spesielt tilpasset denne løsningen. På Tranamarka har det blitt gjennomført utbygging av en ny garasje, med plass til ca. 10 biler og andre kjøretøyer. Det har ikke blitt igangsatt øvrige nybygg i løpet av 2013, men det har blitt gjennomført betydelige rehabiliteringsarbeider samt at planlegging av nye barnehager er igangsatt. Ved Kvam skole har den nye gang- og sykkelvegen med undergang under E6 blitt ferdigstilt var et år med høy aktivitet i enhet Utbygging og med de beslutninger og vedtak som er gjort vil aktiviteten fortsatt være høy i årene fremover. De nye prosjektene som gjennomføres vil komme beboerne til gode og utbyggingsenheten vil forsøke å gjøre belastningen minst mulig i utbyggingsfasen, men det vil bli perioder hvor en del av innbyggerne må tilpasse seg nye trafikkmønster og ellers ha litt ekstra tålmodighet. 64

65 Byggesak og oppmåling Enheten drives godt, noe måleparametrene i målstyringstabellen viser. Det er likevel slik at klagefrekvensen øker også på dette området, og det vil være behov for å justere måltallet med hensyn til klagesaker. Klagefrekvensen stiller store krav til kvaliteten på saksbehandlingen og dermed ansattes kompetanse. I løpet av 2013 fikk enheten henvendelse fra Snåsa kommune om mulig samarbeid på deler av enhetens saksområde, med basis i utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Dette ble drøftet i møte mellom administrasjonene i de to kommunene, med den konklusjonen at Snåsa kommune må avgjøre hvor de vil rette sitt samarbeid på generell basis, før det trekkes en konklusjon med hensyn til samarbeid innenfor byggesak og oppmåling. Saken viser imidlertid med all mulig tydelighet at enhetens saksområder framover vil ha som hovedutfordring å opprettholde og holde på kompetanse. Enheten har i løpet av 2013 hatt en stor jobb med eiendomsskatten. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i løpet av 2014, og ansatt fra enheten vil fristilles til annet arbeid. Det ble i 2012 startet opp gjennomføring av adresseringsprosjekt, som i hovedsak er avsluttet første halvår Innenfor kart og oppmåling arbeider enheten godt og effektivt. Både byggesak og oppmåling er særdeles viktig i kommunens arbeid med tilrettelegging for både nærings- og boligutvikling, og effektivitet og kvalitet er derfor gjenstand for kontinuerlige oppmerksomhet. Eiendom I løpet av 2013 har enheten gjort et betydelig arbeid med å avklare vedlikeholdsbehovet knyttet til bygningsmassen enheten har ansvaret for. Videre ble det på tampen av året ferdigstilt ny avtale mellom avdeling Samfunnsutvikling og avdeling Oppvekst med hensyn til driftspersonalets oppgaver. I 2014 vil avdeling for Omsorg også bli omfattet av dette. For enheten er utviklingen i sykefraværet ett av de store interne utfordringsområdene. Det er etablert et godt samarbeid med Friskgården, men til tross for oppmerksomheten mot temaet har utviklingen gått i feil retning i løpet av Sentralkjøkkenet Enheten arbeider kontinuerlig med kvalitetsforbedrende tiltak, der kvalitetsbegrepet har flere dimensjoner. Det er i dette arbeidet viktig at samarbeidet med mottaksenhetene fungerer godt. Det gjøres et godt arbeid for å vedlikeholde samarbeidet, men det er en kjensgjerning at forståelsen av kvalitetsbegrepet kan være ulikt hos de ulike aktørene i kjeden fra produksjon til konsum. Sentralkjøkkenet må derfor i samarbeid med 65

66 mottaksenhetene fortsette arbeidet med å sikre felles forståelse av ernæringens plass innenfor omsorg og pleie. Biblioteket Antallet besøkende ved biblioteket har tilsynelatende gått betraktelig ned, men dette skyldes at innlevering av bøker utenom åpningstida i besøkstelleren tidligere er registrert som besøk. Antallet som nå framlegges er det reelle antallet besøkende, og måltallet for dette må justeres. Biblioteket legger stor vekt på å oppfylle kommunens forpliktelse gjennom kulturloven i å tilrettelegge for kulturopplevelser for alle. Dette medfører at det arbeides bevisst for å nå grupper som ikke uoppfordret besøker biblioteket. I samarbeid med skolene og barnehagene arbeides det for å sikre at også barna/unge som ikke gjennom oppdragelse i familien presenteres for bokas plass i kulturarven og som kulturopplevelse, får en slik introduksjon. Det er derfor i løpet av året arrangert 21 lesestunder for 297 barn fordelt på 15 forskjellige barnehager, og det er gjennomført 51 klassebesøk som er gitt orienteringer/bokprat. En markant økning fra fjoråret. Det er etter bestilling fra lærere og førskolelærere kjørt ut 214 bokkasser med til sammen bøker. Utkjøring skjer ved hjelp av Arbeidssentralen. Det legges også vekt på gjennomføring av arrangement, og det er gjennomført 43 arrangement, hvorav 29 spesielt beregna på barn, med til sammen frammøtte. Det er i løpet av året blitt vist 44 utstillinger, enten fra eksterne utstillere eller egenproduserte. I samarbeid med Røde Kors gjennomføres ukentlig leksehjelp. Nytt i 2013 er " Norskhjelpen" også et samarbeid med Røde Kors og frivillige der voksne som trenger øvelse i å snakke norsk møtes i biblioteket en ettermiddag hver uke. Begge disse tiltakene er gode eksempler på at biblioteket fungerer godt som et lavterskel tilbud. Forhandlingene med Fylkeskommunen når det gjelder avslutning av det praktiske samarbeidet med Steinkjer kommune, er sluttført. Det er avklart at samarbeid med hensyn til lokaler, personale og drift opphører. Fjernlånet planlegges nå fordelt på 5 kommuner. Opphør av samarbeidsavtalen gir store utfordringer for drifta av kommunens bibliotek, og det må i det videre arbeides med å finne både gode måter å tilrettelegge lokalene og tekniske løsninger for bibliotekdrifta. Kino- og kulturarrangement Året 2013 så fram til langt ut i september ut til å kunne bli et år under gjennomsnittet med hensyn til kinobesøk, og dermed enhetenes totale aktivitet. Dette til tross for at kulturarrangement hadde svært gode program både i vår- og høstsesongen. På kinoen tok imidlertid besøket seg kraftig opp fram mot og i jula, en av de store sesongene for kino i løpet av et år, og besøkstallet ved årets slutt var som prognosert. Enhetens arbeid for å sikre 66

67 både mangfold og bredde i tilbudet både innenfor kino og kultur, gir arrangement som både gir store økonomiske gevinster og arrangement som ikke er inntektsgivende. Flyktninge- og aktivitetstjenesten I løpet av året 2013 ble det foretatt skifte i enhetslederstillingen. Dette ga insitament til etablering av en ny løsning der enkeltansatte ble gitt fagansvar for avgrensa fagområder innenfor enheten. Dette framsto som nødvendig, siden enheten er svært sammensatt, og spenner svært bredt. Det arbeides godt innenfor alle de ulike fagområdene i enheten. Store deler av arbeidet i enheten er av forebyggende karakter, og det er derfor vanskelig å måle effekten av arbeidet. Flyktningetjenesten har i løpet av året videreført Inn-på-tunet-prosjektet for språk- og arbeidstrening. Det er også gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom NAV, Flyktningetjenesten, VO og Steinkjer videregående skole i kurs retta mot salg og service, der opplegget har vært en svært integrert løsning av teori og praksis ute i utvalgte bedrifter. Deltakerne i programmet var nøye utvalgt på basis av intervju, og de involverte bedriftene fikk tett oppfølging. Resultatet av prosjektet var svært oppløftende, og av 17 som startet opp, endte kun 2 uten noen form for jobbtilknytning etter 5 mnd. med kurs. Deltakere var valgt ut både blant flyktninger og blant NAV sine brukere. Det kan se ut til at en så tett oppfølging av både deltakere og bedrifter som det var lagt opp til i dette løpet, kan være nødvendig for enkelte flyktninger. Målsettingen med 74 % i jobb eller utdanning etter endt introduksjonsprogram er ikke fullstendig nådd, resultatet er 71 %. Dette betyr at av 31 er 11 i jobb, 10 i vg skole og 1 i høyere utdanning. Av de øvrige er 1 i grunnskole, 7 på tiltak gjennom NAV mens 1 har sosial stønad. Aktivitørtjenestens Inn-på-tunet- tilbud til yngre demente er videreført. Dette har så langt fungert svært godt, og tilbakemeldingen både fra brukere og pårørende er positive. Tilbudet er imidlertid ikke fullfinansiert for 2014 og tiltaket må vurderes avviklet etter endt kontraktsperiode. Ungdomstjenesten har sin oppmerksomhet rettet mot hovedsakelig tre områder: kulturarrangement for ungdom, fritidsklubb med kontinuerlig åpning for meningsfylt fritid, og kompetanseoppbygging for ungdom innenfor film, media, og musikk. Når det gjelder musikk er dette ikke i konkurranse med musikkskolen, men mer et supplement. Videre er Ungdomstjenesten teknisk arrangør for flere av de tiltakene SLT-gruppen initierer. Tjenestens innsats kan ikke måles i sparte kostnader i øyeblikket, men er en viktig bit innenfor kommunens forebyggende helsearbeid. 67

68 Landbruk Nytt delegasjonsreglement ble tatt i bruk i Dette medførte en betydelig endring i arbeidsform for enheten, som nå i langt større grad fatter vedtak etter delegert fullmakt. Enheten fortsetter arbeidet i tråd med gjeldende landbruksplan, i et godt samarbeid med næringene i kommunen. I løpet av 2013 ble det gjennomført en forsøksvis oppmyking av kommunens håndtering av telerestriksjoner på kommunalt vegnett i forbindelse med tømmertransport. Dette skjedde i et nært samarbeid mellom enhetene Landbruk og VTP og kjøpere av tømmer i distriktet. Initiativet til forsøket kom fra politisk hold, og er basert på et sterkt behov for å tilrettelegge for skogbruksnæringa som i øyeblikket er inne i en kritisk fase særlig når det gjelder virkestilgang for videreforedlingsindustrien. Erfaringene med denne løsningen er overveiende positive, og forsøket videreføres også i

69 Måloppnåelse Avdelingens måleskjema med utgangspunkt i vedtatt årsbudsjett for 2013: Mål Indikator Resultatmål Dagens nivå (2012) Ambisjonsnivå 2013 mål 2013 resultat Gi befolkningen mulighet til å oppleve et mangfold av kulturuttrykk Antall kinoforestillinger Antall besøk ved kinoforestillinger Antall besøk ved biblioteket Antall utlån av andre media fra biblioteket SAMFUNN Godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere En vellykket integrering av flyktninger Sikker vannforsyning Flyktningene skal ved endt introduksjonsprogram ut i arbeid eller ordinært utdanningsløp Antall innbyggertimer med avbrudd i vannforsyningen, ikke-planlagt 70 % % % Antall lekkasjereparasjoner på nettet (antall/km ledningsnett) 0,03 0,03 0,03 Et gang/sykkelstinett som legger til rette for aktivitet, trivsel og trafikksikkerhet Kommunale gater/veier i km m/belysning Antall km kommunale vei/gater INNBYGGERE / BRUKERE Effektiv og kvalitetsmessig god forvaltning og tjenesteyting Gi innbyggere og næringsliv forutsigbare og kvalitativt gode tjenester knytta til byggesaksbehandling og arealforvaltning Gj. snitt saksbehandlingstid byggesaker, ett-trinns søknader, antall dager Gj. snitt saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom Antall klager byggesak mottatt og formidlet Fylkesmannen

70 En framtidsrettet og effektiv renovasjonsordning Kundetilfredshet Tjenestestandard Miljøstandard 71 % 88 % 94 % 73 % 89 % 94 % 76 % 90 % 95 % Kompetanse ANSATTE Medarbeidertilfredshet Medarbeiderkartleggingen Faglig og personlig utvikling Helhetsvurdering 4,0 4,6 4,5 4,8 4,6 4,9 HMS Sykefravær 10,2 % 8 % 10,4 % ØKONOMI Ingen avvik i forhold til tildelte budsjettrammer Budsjettavviksanalyser Mindre forbruk 1,0 mill. Ingen neg. avvik Mindre forbruk 0,65 mill. 70

71 ØKONOMISKE ANALYSER Økonomi Regnskapsresultat avvik Regnskapet for 2013 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 15,2 mill. kroner. i kroner Beløp Rev. budsjett Avvik Rådmannen inkl. stabsfunksjoner Omsorg Helse Samfunnsutvikling Oppvekst SUM driftsavdelingene Skatter og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Renter og avdrag kommunal drift - netto Renter og avdrag utlån Kalkulatoriske renter og avskrivninger Diverse felles Interne finansieringstransaksjoner Regnskapsmessig mindreforbruk Årsregnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 15,2 mill. kroner. Mindreforbruket forklares i hovedsak med: - den løpende drifta i avdelingene viser et mindre forbruk på om lag 7 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett - udisponerte frie inntekter (skatteinntekter og integreringstilskudd) utgjør 6,2 mill. kroner - fellesområde diverse utgifter / inntekter viser en samlet besparelse på 1,9 mill. kroner Mindreforbruket gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet i 2014 ut over det som er budsjettert for året. Driftsutgifter i 2013 fordelt på avdelinger 34,0 % 15,8 % 8,8 % 16,4 % 24,9 % Rådmannen inkl. stabsfunksjonene Omsorg Helse Samfunnsutvikling Oppvekst 71

72 Regnskapsresultat i kroner Regnskapsresultat Utviklingstrekk innenfor driftsregnskapet Gjennom tidsserier illustreres utviklingstrekk i kommunens økonomi de senere årene. Driftsinntekter Inntektsart i kroner 2010 % 2011 % 2012 % 2013 Salgs-/leieinnt./brukerbet , , , Refusjoner , , , Rammetilskudd , , , Øvrige tilskudd/overf , , , Skatter , , , Sum driftsinntekter , , , Tabellen viser at inntektene gjennom 2013 har økt med 4,4 % fra foregående år. Dette er mindre sammenlignet med foregående år. De frie inntektenes andel av de samlede inntektene utgjør 68,0 % i 2013 mot 69,9 % i 2012 og 69,3 % i ,1 % 28,4 % 13,0 % 41,3 % 13,0 % Gebyrer/leieinnt. Refusjoner Rammetilskudd Øvrige tilskudd/ovf. Skatter Driftsutgifter Utgiftsart i kroner 2010 % 2011 % 2012 % 2013 Lønn og sosiale utgifter , , , Kjøp av tjenester , , , Overføringer , , , Sum driftsutgifter , , , Den samlede veksten i driftsutgifter i 2013 er lavere sammenlignet med foregående år, men fortsatt er veksten i driftsutgiftene noe høgere sammenlignet med veksten i driftsinntektene. 31,5 % 6,9 % 61,6 % Lønn og sosiale utgifter Kjøp av tjenester Overføringer 72

73 Kapitalutgifter i kroner Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Utlån Netto avdragsutgifter Sum netto rente-/avdragsutgifter Utbytte fra kommunale aksjeselskap Netto rente- og avdragsutgiftene er regnskapsført med 55,9 mill. kroner i 2013, en økning på 1,9 mill. kroner sammenlignet med Et fortsatt lavt rentenivå bidrar til moderate endringer i kommunens renteutgifter. Økte avdragsutgifter har sammenheng med økningen i kommunens langsiktige lånegjeld og betalte avdrag ut over det som følger av beregningen av minimumsavdrag for Mindre renteinntekter i 2013 i forhold til 2012 har sammenheng med mindre innskudd. Fastrenteandelen i låneporteføljen er 55 % pr Driftsresultat i kroner Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Som det går fram av tabellen har resultatet de siste tre årene vært stabilt. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat (før avskrivninger) fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Regnskapene de siste årene er gjort opp med et netto driftsresultat på om lag 30 mill. kroner de fleste av årene. Dette har gjort det mulig å sette av betydelige midler til disposisjonsfond. Avdragsinntekter på årlig 4 mill. kroner knyttet til utlån til Steinkjerbygg AS er fra 2013 ført i kapitalregnskapet. Endret regnskapsføring omfatter også 4 mill. kroner i avdragsinntekter opprinnelig inntektsført i driftsregnskapet for Angitte regnskapsføring i 2012 ble ikke bemerket ved revisjonens gjennomgang av årsregnskapet for Korrigeringen av årsregnskapet for 2012 med 4 mill. kroner skjer ved utgiftsføring i driftsregnskapet for 2013 samtidig som samme beløp godskrives kapitalregnskapet samme år. Godskrevet beløp i kapitalregnskapet reduserer lånebehovet i

74 Netto resultatgrad Netto resultatgrad i prosent 2,4 2,0 2,5 1,8 Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Fylkesmannen har anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 2 % av driftsinntektene over tid. Driftsresultatet har de siste årene vært tilfredsstillende. Rente- og avdragsbelastning Rente-/avdragsbelastn. i % av driftsinnt. 4,4 4,6 3,8 3,7 Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene. Fylkesmannen anbefaler at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Kommunens nivå er godt under dette. Andelen har vært avtakende de siste årene. Investeringer i kroner Brutto investeringsutgift Utlån/avdrag Kjøp av aksjer/andeler Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Salg av aksjer / andeler -172 Salgsinntekter/tilskudd/refusjoner Bruk av avsetninger Egenkapital Sum finansiering Udekket Brutto inv.utg. i prosent av driftsinntektene 8,3 10,3 7,7 7,7 Egenkapital i % av finansieringsbehovet 2,0 4,3 1) 4,4 4,5 1) Korrigert for de økonomiske virkningene av salg av deler av boligmassen til Steinkjerbygg AS. 74

75 Kommunen har de siste årene investert i overkant av 100 mill. kroner hvert år i bygg og anlegg. I følge Fylkesmannen betraktes investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som høye. Nivået ligger under dette alle år i perioden. Egenkapitalandelen i 2013 er om lag på samme nivå som for de siste årene. 80 % av merverdiavgiften generert fra investeringer er inntektsført innenfor investeringsregnskapet (d.v.s. at resterende 20 % inntektsføres i driftsregnskapet) i tråd med retningslinjene for føring av momskompensasjon. I 2014 inntektsføres all merverdiavgift generert fra investeringer i investeringsregnskapet. Større investeringsprosjekter i 2013 var: - vann, avløp og renovasjon 41,3 mill. kroner - kommunale veger inkl. gatelys 10,0 mill. kroner - park og idrettsanlegg 3,4 mill. kroner - maskinanskaffelser 4,7 mill. kroner - kommunale bygninger ENØK mv. 3,8 mill. kroner - skolebygg 10,4 mill. kroner - barnehager 1,0 mill. kroner - IKT 7,9 mill. kroner Investeringer i 2013 fordelt på områder (mill. kroner) 25,00 24,27 20,00 15,00 10,00 5,00 12,14 4,88 8,71 1,31 3,76 8,70 3,44 4,79 10,43 1,01 7,95 1,19 0,40 1,17 - I 2013 har kommunen hatt 191 investeringsprosjekter "gående". Av disse er 58 prosjekter ferdigstilt og avsluttet i løpet av De øvrige prosjektene videreføres i I tillegg er noen få prosjekter ikke igangsatt i løpet av året. Et begrenset antall prosjekter viser et merforbruk utover budsjett i regnskapsåret. Merforbruket dekkes gjennom mindreforbruk på andre prosjekter. Innenfor VAR-sektoren, og spesielt vann og avløp har det vært en betydelig økning i investeringsrammene de siste årene. Opptrappingen i investeringsmidler innenfor dette området har vært utfordrende med hensyn til å få gjennomført alle prosjekter. Hovedsakelig skyldes dette 75