Medlemsskriv nr. nr 2 September 2 /

Transkript

1 Medlemsskriv nr. nr 2 September 2 / Det er viktig at avløsertilskuddet blir brukt Beredskapsavløsere, status i Troms Besøksrekord på landbruksmessa Markdag på Storslett Hold båsfjøset i drift Ny runde med plan og bygningsloven Ansvarsrett i byggesaker

2 Innhold: Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Kort referat fra årsmøtet 4 Det er viktig at avløsertilskuddet blir brukt 5 Beredskapsavløsere, status i Troms 6 Nye ansatte 8 Besøksrekord på landbruksmessa 10 Markdag på Storslett 14 Hold båsfjøset i drift 17 Ny runde med plan og bygningsloven 18 Ansvarsrett i byggesaker 20 Pause under trivelig markdag på Storslett. Foto: Ellen Reiersen Utgiveradresse: Landbruk Nord, postboks 113, 9059 Storsteinnes post@landbruknord.no Tlf.: Trykk:Lyngsalpan Vekst AS Følg oss på facebook! Redaktør: Unni Furumo Forsidefoto: Landbruk Nord Baksidefoto: Marit Landbruk GåreNord Øvrige foto: Geir A. Simonsen Opplag: 750 2

3 Småplukk Landbrukskafe i Balsfjord Fredag klokka 11:00 blir det landbrukskafe i kommunestyresalen, Storsteinnes. Informasjon fra Landbruk Nord og ALLSKOG. Ta med deg naboen og kom! Velkommen til markedsdag på Storsteinnes! Lørdag 14.september 2013, fra 10:00 til 14:00 er det marked på Coop-plassen med salgs- og informasjonsboder. Har du har glemt å melde deg på? skynd deg og ring Anne-Kariin Nå har vi endelig publisert markedsplassen for landbruket, Her kan alle gårdbruker og forhandlere, legge ut brukte gjenstander for salg (eller ønskes kjøpt). Dette er en gratis markedsplass for kun brukte produkter for landbruket! Her er linken direkte til bruktmarkedet: De som ønsker å legge ut en annonse sender oss bare en e-post til markedsplassen@gardsbrukportalen.no med ønsket info om hva som skal stå i annonsen og legger eventuelt ved noen bilder. Slik at vi kan legge annonsen ut på nettsiden. Da mottar dere en bekreftende e-post med ref.nr, da annonsen er blitt publisert. 3

4 Kort referat fra årsmøtet Landbruk Nord avholdt årsmøte på Bardufosstun onsdag 24. april Det møtte 10 stemmeberettigete medlemmer. Unni Furumo Styreleder åpnet møtet og ønsket velkommen. Deretter overtok møteleder, Jens O. Løvlid. Det ble diskusjoner om bl.a fakturering av lønningstjenester, disse faktureres på forskudd på grunn av at pengene må være på konto til lønningsdagen. Det ble også stilt spørsmål til rådgivningstjenesten, viktig med nærhet til rådgiver, spesielt med tanke på at avdelingskontoret på Sjøvegan er lagt ned. Det settes stor pris på gårdsbesøk av rådgiver. Det ble også stilt spørsmål om landbruksmessa burde arrangeres hvert tredje år. Valgkomiteen arbeid og forslag til innstilling ble lagt fram. Styret 2013: Widar Skogan, Balsfjord, leder Terje Johansen, Dyrøy, nestleder Hilde Nyland, Sjøvegan, styremedlem Øystein Iselvmo, Målselv, styremedlem Tor Sivertsen, Lenvik, styremedlem Jill-Karina Botngaard, Lyngen, 1. vara Jan Solli, Balsfjord, 2. vara Jan Morten Rognmo, Målselv, 3. vara Widar Skogan, Balsfjord, styreleder Terje Johansen, Dyrøy, nestleder Hilde Anita Nyland, Salangen, styremedlem Øystein Iselvmo, Målselv, styremedlem Tor Sivertsen, Lenvik, styremedlem 4

5 Det er viktig at avløsertilskuddet blir brukt Avløsningen må organiseres som et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold, og søkeren (bonden) kan overlate arbeidsgiveransvaret til Landbruk Nord. Avløsertilskuddet kan gis til å dekke faktiske utgifter. Formålet med ordningen er å medvirke til å dekke kostnadene til avløsning i jordbruket. Ordningen skal gi de som driver med husdyrproduksjon mulighet til å kunne få ferie og fritid ved å få tilskudd til å leie hjelp. Anne-Kariin Staff Du kan velge å ha arbeidsgiveransvaret for dine ansatte selv da er det mange ting som må være i orden. Den ansatte skal forsikres, det skal settes av feriepenger, han/hun skal meldes inn i forskjellige registre, det skal betales inn skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Disse reglene gjelder også for familie-avløsing. Hvis du overlater arbeidsgiveransvaret til Landbruk Nord vil vi ordne alle papirer for deg. Alle avløsere som blir lønnet gjennom Landbruk Nord er forsikret for yrkesskade og ansvar. Ved årets slutt sender vi dokumentasjon av utgifter til ferie-fritidsavløsing til Statens landbruksforvaltning slik at du får det refundert. Det du kan få refundert er brutto lønn til avløser pluss påslag. Det beregnes merverdiavgift på brutto lønn. Denne kan ikke refunderes over avløser-ordningen. Slik går du fram når Landbruk Nord har arbeidsgiveransvaret: - Bli medlem i Landbruk Nord (hvis du ikke er det fra før) - Du og avløseren din må skrive og sende inn timeliste til oss før den 5. i måneden. - Oppdragsgiveren (bonden) vil få regning med forfall ca den avløseren får lønna si utbetalt den 15. Vi trenger skattekort, kontonummer og gjerne e-postadresse til den som er avløser/ arbeidshjelp. Avløser må være fylt 16 år, og ikke ha næringsinntekt fra bruket eller være ektefelle/samboer med en som har næringsinntekt fra bruket. Hvis du på neste søknadsomgang krysser av på søknadsskjemaet at avløsertilskuddet skal utbetales til Landbruk Nord vil pengene være på «kontoen» din her hos oss slik at du kan bruke dem til mer avløsing. Absolutt siste frist for levering av timeliste for å få brukt opp tilskuddet for 2013 er 5. januar Ta kontakt med Landbruk Nord hvis du har spørsmål. Vi hjelper deg gjerne. 5

6 Beredskapsavløsere, status i Troms Landbruk Nord har administrert beredskapsordningen i følgende kommuner i Troms: Balsfjord, Dyrøy, Gratangen, Lavangen, Ibestad, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Salangen, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, Tranøy. Kommunene Lyngen, Bardu og Kvænangen har egen ansatt landbruksvikar. Landbruk Nord får tildelt 6,1 årsverk som skal fordeles på overnevnte kommuner etter hvor mange bønder som er berettiget tilskudd ved sykdom. Prosentsatsen for kommunene med får tilskudds berettiget bønder blir svært lav og danner ikke grunnlag for å ansette vikar. Dette prøver vi å tilrettelegge ved å korttidskontrakter på ordinære avløsere. Unni Furumo/Anne-Kariin Staff Beredskapssituasjonen i Balsfjord kommune Eva Bakkejord startet som beredskapsavløser i Balsfjord i november Eva er sykemeldt, og vi jobber med å få på plass vikar i hennes stilling. Martin Brox er ansatt i 50% stilling (vikariat) som beredskapsavløser. Solfrid Ramberg som jobber som klauvskjære, kan også gå inn som beredskapsavløser i akutte situasjoner. Se presentasjon på side 8. Beredskapssituasjonen i Nordreisa kommune Beredskapssituasjonen i Dyrøy kommune Einar Georg Woldstad ble ansatt fra som beredskapsavløser i Nordreisa i 60% stilling. I tillegg hadde han 40% stilling som assistent/ avløser. I sesongen jobber Einar Georg sammen med Ellen Reiersen med jordprøve-taking og diverse felt-arbeid for Landbruk Nord. Etterspørselen av Einar som avløser var ikke særlig stor i starten og vi ble nødt til å redusere stillingen hans til 60% beredskapsavløser fra 1. mars Einar Georg var tøff nok til å ta den utfordringen og utover våren økte arbeidsmengden hans. Han har jobbet 100% hele våren Fra mai/juni har Einar Georg 40% stilling fast hos en bonde slik at han er tilbake i 100% stilling. Det er fremdeles viktig at bønder i Nordreisa bruker Einar Georg til beredskapsavløsing og til ferie/fritids-avløsing. Odd-Magne Olsen ble ansatt fra som beredskapsavløser/avløser i Dyrøy i 80% stilling. Etterspørselen etter avløser var liten i starten og vi ble nødt til å redusere stillingen hans til 30% beredskapsavløser fra 17. mars Dette ser imidlertid ut til å endre seg, Odd-Magne har fra april jobbet mer enn det den faste stillingen hans er. Det er viktig at bønder i Dyrøy bruker Odd-Magne til beredskapsavløsing og til ferie/ fritids-avløsing. Ta kontakt med oss på Landbruk Nord for planlegging av avløserperioder. 6

7 Beredskapssituasjonen i kommunene Lyngen, Bardu og Kvænangen Disse kommunen har egen ansatt kommunal landbruksvikar som administreres av kommunen. Vi har egen avtale med Lyngen og Kvænangen kommune om å bruke deres landbruksvikarer. Beredskapssituasjonen i Lenvik kommune I løpet av høsten vil vi jobbe med å få til en permanent ansettelse. I Lenvik kommune genererer dette 50% stilling beredskapsavløser. Beredskapssituasjonen i Bardu kommune Vi jobber med å få til en permanent ansettelse. I Bardu kommune genererer dette 30% stilling beredskapsavløser. Beredskapssituasjonen i kommunene, Gratangen, Lavangen, Ibestad, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, Torsken og Tranøy Disse kommunen har så små stillingsprosenter at det er vanskelig å få til en fast ordning. I disse kommunen bruker vi beredskapsavtaler fra oppdrag til oppdrag. "Kyrne har god tid, men det har ikke jeg" Med PRO får du tilgang på kompetent rådgiving og effektive løsninger for alt innen bank og forsikring - på ett sted. Hverdagen blir enklere og du kan bruke mer tid på å skape verdier på gården. Kontakt oss gjerne på 02245@snn.no eller besøk oss på snn.no/pro for å avtale møte med en av våre rådgivere. Bank. Forsikring. Og deg. 7

8 Nye ansatte Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Beredskapsavløser, Martin Nicolaisen Brox Martin Nicolaisen Brox er ansatt som beredskapsavløser (vikar) i 50% stilling fra 1.september Martin er 19 år, født og oppvokst på Malangseidet. Han ble i vår ferdig med sin 3-årige utdannelse på Senja vgs og har dermed tittelen agronom. Martin liker å mekke på biler i fritiden. Han koser seg når han får kjøre traktor. I løpet av høsten skal han kjøpe sin egen gård og der skal han drive med sau. Klauvskjærer og beredskapsavløser, Solfrid Ramberg Hei! Jeg heter Solfrid Ramberg, er nyansatt i Landbruk Nord som klauvskjærer og beredskapsavløser. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang i denne jobben, og stiller med et positivt sinn. Jeg kommer fra Senjahopen på Senja, men har nylig flyttet til Tamokdalen sammen med hesten og hundene mine, til et nydelig gårdsbruk med geit. Jeg har gått både agronom og hestefag ved Senja Videregående Skole. Etter det var jeg lærling ved Nord-Norsk Hestesenter og tok fagbrev der. Jeg er i tillegg utdannet ridelærer ved Norsk Hestesenter. Har de siste år jobbet ved Senja Videregående skole som stallmester, miljøarbeider og rundt på drifta. Lønn til avløser hvilke regler gjelder? Når du har avløser på gården din har han/hun krav på lønn som ikke er under minstelønnssatsene til fellesforbundet. Våre tariffer er en minstelønnstariff og det er fritt opp til deg å gi bedre lønn enn tariffen. Da må du huske å skrive det på timelisten som blir sendt til Landbruk Nord. Hvis avløseren jobber delt dagsverk dvs. møter 2 ganger pr. dag på jobb (morgenstell/heim kveldsstell/heim) har han/hun krav på tillegg på kr. 2,50 pr. time. For at avløseren skal få dette tillegget må dere huske å sette kryss i rubrikken «delt dag» på timelista. Alle avløsere som jobber på lørdager, søn-/ helligdager og alle bevegelige helligdager skal ha ekstra tillegg for dette. Fra lørdag kl 13:00 (kveldsstellet) og hele søn-/helligdag utbetales 25% av timelønnen i tillegg. Antall timer med helgetillegg skrives på timelista i rubrikken «timer helg». 8 Husk at timene også skal stå i rubrikken «timer ordinært». Avløseren får betalt for en tur/retur. For vanlig kjøring mellom bopel og arbeidssted (en gang pr. dag) - betales kr 1,65 pr km. Avløser må selv ha oversikt over kjøringa som ikke blir godtgjort (bopel-arbeidssted en gang pr. dag) denne kan føres opp på selvangivelsen ved årsslutt. Hvis avløseren ikke har delt dag har han/hun ikke krav på noe kjøregodtgjørelse. Planlegging av avløser-perioder Det er viktig at du tar kontakt med oss tidlig hvis du vet at du har behov for avløser i ett bestemt tidsrom. Vi har flere dyktige avløsere som vil ha jobb og hvis vi kan planlegge litt fram i tid er det en fordel både for avløseren, bonden og oss på Landbruk Nord. Vi har kontakt med både norske og utenlandske avløsere. Noen kan jobbe bare helger mens andre kan jobbe både ukedager og helger. Vi kan ikke love at vi klarer å løse alle avløser-bestillinger, men vi gjør hele tiden vårt beste for at dere skal bli fornøyde. En ting som gjør det lettere å få avløser kortere perioder er hvis dere kan tilby boplass til avløser.

9 Gjødsel Har du bestilt gjødsel? Felleskjøpet har det du trenger! Kontakt Kundetjenesten tlf.: eller kontakt en av våre fagkonsulenter, evnt. logg inn på Min Side på

10 Besøksrekord på årets Landbruksmessa Med værgudene på vår side messehelga ble det satt ny besøksrekord på årets messe. Det var over besøkende på messa. Anne-Kariin Staff Vi har fått gode tilbakemeldinger fra både utstillere og publikum. Flere utstillere gjorde gode salg og mange fikk vist seg fram og det ble knyttet nye kontakter. Publikum tok seg god tid til å gå på messeområdet de kjøpte seg mat og barna kunne leke med lego eller hoppe i høyet. Dyrestandene var som alltid veldig populær. I år var det mange små-dyr som barna kunne kose med. Vi hadde i år ett spesielt fokus på Lyngshesten en utryddings-truet hesterase. Vi fikk flere oppvisninger med denne hestetypen. Publikum likte også gjeterhund-oppvisningen. Der fikk vi også se gjeting av sau m/hund - fra hesteryggen. I år var det også mulighet for publikum å få se messeområdet og Balsfjord fra lufta. Et helikopter tok med seg passasjerer på små rundturer. Det var et populært tiltak. 10

11 Landbrukets HMS-tjeneste gjennomførte demonstrasjoner der vi fikk en påminnelse om hvor viktig det er å tenke sikkerhet når man jobber i landbruket. Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Lørdag besøkte Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum messa. Han deltok på møte der arktisk landbruk var tema. Faglagene, TINE og Landbruk Nord orienterte bl,a. om utfordringer som landbruket i Troms møter. Med Fylkesmann i Troms Svein Ludvigsen som møteleder fikk flere av de ca 70 møtedeltakere gi sine tilbakemeldinger til ministeren. Balsfjord Bondelag og Balsfjord Bonde- og Småbrukarlag stilte i år som tidligere år opp med dugnads-arbeidere for å få messa gjennomført. Alle som stilte opp på jobb gjorde en veldig fin innsats. Messa er avhengig av denne dugnadsgjengen! Vi har i tillegg ett veldig godt samarbeid med Storsteinnes Idrettslag som har ansvaret for matsalget. Landbruk Nord, Balsfjord Bondelag og Balsfjord Bonde og Småbrukarlag vil benytte anledningen til å takke alle som er involvert i arbeidet med å arrangere landbruksmessa. Neste landbruksmesse blir arrangert i

12 Markdag på Storslett Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Mandag 12. august arrangerte Landbruk Nord markdag på Storslett. Temaet var kløver og belgvekster, og med oss hadde vi Levina Ievina Sturitefra Bioforsk Nord, avd Tjøtta, og Ingvild Berg fra TINE. Innleggene hadde en økologisk vri, men vi tror temaene var interessante og nyttige også for de konvensjonelle gårdbrukerne som møtte opp. Camilla Ek fra TINE s økomelk-prosjekt var også til stede. Her er noen av poengene som ble lagt fram, og litt i tillegg. Ellen Reiersen Markdagen ble arrangert i rødkløverfeltet, «Nitrogengjødsling til rødkløvereng i intensiv drift», på et av jordene til Laila Agersborg og Ivar Henning Jensen i Kildalen ved Storslett. Levina Sturite har doktorgrad i kvitkløver, og har jobbet mye med rødkløver på Bioforsk på Tjøtta. Ingvild Berg er fôringsrådgiver og har kontor i Tana. Fordelene med å ha kløver og belgvekster i enga er mange. De fikserer nitrogen, slik at vi kan spare N-gjødsel om vi har en del av disse vekstene i enga. Fikseringa kan ligge på flere kilo nitrogen på daa og år, alt etter art, forholdene i jorda og klima. Dessuten brytes kløverrøtter lettere ned enn grasrøtter i jorda. Dette gjør at næringsstoffene i røttene frigjøres raskere og kan taes opp av plantene. I tillegg inneholder kløver og belgvekster mineraler og proteiner, som er verdifullt i fôret til dyra. Drift av kløvereng For å få varig kløvereng bør en høste litt seint og ikke ta mer enn en, kanskje to slåtter. Jorda bør være god, og ph høy. Kløvereng bør ha svakere nitrogengjødsling enn eng uten kløver. Sterk nitrogengjødsling gjør at kløveren går fortere ut, og at graset vokser og holder kløveren nede. Sein beiting gjør at rødkløveren går fortere ut, mens kvitkløveren er mer tolerant. Gjødsel som handelsgjødsel er lett tilgjengelig næring. Bruk av handelsgjødsel fører derfor til at plantene ikke trenger å «anstrenge» seg for å få tak i slik gjødsel. Her er noen av kløverfrøene blandet med smitte. Foto: Ellen Reiersen 12

13 Røttene behøver ikke å strekke seg for å få tak i næring eller vann, og rotutviklinga kan bli dårligere. Dette vil være en ulempe i tørre år, da et dypt og godt utvikla rotnett lettere vil få tak i vann. En bør likevel gjødsle godt med både fosfor og kalium til kløver og belgvekster for å få ei god etablering. Kløveren som får stå og frø seg, kan også gjøre sitt til at kløveren holder seg. Hvis man har mye rødkløver i enga, må man ofte bruke mer ensileringsmiddel pga lite sukker, og stor bladmasse hos kløveren. Det er ellers viktig å bruke lokale sorter, uansett hvilken art man satser på. Kløver og belgvekster som fôr Kløver og belgvekster er et viktig tilskudd til fôrkvaliteten i enga. Kløver er rik på proteiner og mineraler og har et lavt innhold av NDF som gir raskere fordøyelse av fiberfraksjonen og høyere grovfôropptak, og kan og kan bidra til høyere ytelse når den slås til riktig tid og balanseres med passende kraftfôrtype og mengde. En svært stor andel kløver og belgvekster i fôret kan imidlertid gi smak på melka. Dersom det oppstår problemer med fôrsmak/oksidasjonssmak kan det i noen tilfeller være nødvendig å unngå kløverrikt beite de siste timene før melking, og evt. kombinere svært kløverrikt fôr med vanlig grassurfôr. Landbruk Nord - Medlemsskriv nr Smitte av kløverfrø For at kløver skal kunne fiksere nitrogen, er det viktig at frøet er smitta med riktig sort Rhizobiumbakterie. Som regel finnes slik smitte i jorda, og ekstra smitte av nytt frø skal derfor ikke være nødvendig. Vi fikk likevel en demonstrasjon av hvordan man blander smitte med vann, og deretter har i frøene. Blandinga skal ha havregrøtkonsistens, se bilde! Har du store mengder, får du ta fram sementblanderen! Hvis du planlegger å smitte frø til våren, er det lurt å bestille smitte allerede nå. Eventuelt kan du ta litt jord fra et stykke som du vet et smitta, og bruke det som smitte. Det smitta frøet må tørke litt, men ikke for lenge slik at det tørker ut. Smitter du om morgenen, kan massen tørkes på aviser eller presenning til ettermiddagen før det såes ut, (evt. morgenen etter). Beskrivelse av prosessen står også på pakken. Obs! Egen smitte for kløver, erter og luserne. Etter som plantene vokser til, kan du grave opp noen røtter og se om det har kommet små knoller på røttene. Hvis knollene har en rød farge, betyr at knollene er aktive. Den røde fargen kommer av stoffet leghemoglobin. Gamle knoller som ikke er aktive er grå eller grønne, og unge knoller som ikke er utviklet, har hvit farge. Ellers vil faktorer som lys og temperatur, vann, mineraler og ph påvirke knolldanninga. Interesserte tilhørere på markdag i kløver og belgvekster. Foto: Ingvild Berg 13

14 Rødkløver trives best på mold- og mineraljord med god vanntilgang og ph mellom 6 og 7. Den er rik på mineraler og proteiner. Rødkløver har ei pålerot som søker nedover etter næring og vann og er middels tørkesterk. Frøblandinga SPIRE Surfôr/beite Nord (tidligere nr 18) inneholdt i % av den svenske rødkløversorten Yngve. Kvitkløver tåler beite bedre enn rødkløver fordi den har stoloner, eller overjordiske utløpere. Den er svak mot tørke, men tåler beiting godt, til og med snaubeiting. Den trives best på litt tung moldholdig mineraljord, med ph i overkant av 6. I 2013 inngikk sorten Snowy med 5 % i frøblandinga SPIRE Surfôr/beite Nord (tidligere nr 18). Landbruk Nord - Medlemsskriv nr områder med stabile vintre. Hvis det er interessant å prøve luserne hos deg, går det jo an å prøve et lite stykke i første omgang for å se hvordan det går. Luserne er den arten som setter størst krav til smitting. Tiriltunge er en annen art som kan være verdt å forsøke. Ievina Sturite hadde mye positivt å si om tiriltunge, som vi kanskje mest tenker på som en plante i veikanten. Erter krever god jord i god hevd, med tilgang på vann og ph over 6. Erter må ha godt med fuktighet under spiring. Erter med hvite blomster har lavt innhold av tanniner (bitterstoffer), mens erter med fargete blomster har høyt innhold. I følge Felleskjøpet er det i skrivende stund litt tidlig å si hva slags sorter som kommer i blandingene til neste år, da kløverfrøengene fremdeles ikke er tresket i år. Luserne er næringskrevende og vokser best på dyp moldholdig jord med ph over 6. Ved god etablering kan plantene kan få dype røtter som gjør plantene tørkesterke. Luserne er prøvd ved sjøen i Nordreisa, men klarte ikke vinteren. Dette er i tråd med at luserne anbefales i Fôrvikke har små krav til jorda, liker ikke sur jord og krever godt med fuktighet under spiring. Fôrvikke er mest brukt som grønnfôr i blanding med erter og korn. Rein bestand gir dårlig smak på fôret. Foruten faglig stoff, ble det også tid til en god kaffepause med litt å spise. Takk til alle frammøtte som også bidro i diskusjonene! Stor interesse blant noen av de frammøtte da Levina Sturite snakket om rota til rødkløver. Foto: Ellen Reiersen 14

15 Hold båsfjøset i drift Landbruks- og matdepartementet fastsatte 7. august endringer i forskrift om hold av storfe. Båsfjøs som har vært ute av bruk kan ikke tas i bruk igjen for storfe uten ombygging til løsdrift. Endelig utfasing av båsfjøs bygd i perioden til er utsatt til Båsfjøs bygd før utfases innen Noen andre endringene er nevnt i denne korte gjennomgangen. Svein Johnsen Løsdrift - båsfjøs Oppfordringen over gjelder særlig dere med gode båsfjøs. Båsfjøsene er fortsatt viktige for å opprettholde produksjonen. I svært mange bruksutbyggingssaker ser vi at en form for drift i båsfjøsene er avgjørende for økonomien i utbyggingene. Oppstalling av kalver, kviger eller okser er ofte en fornuftig anvendelse av båsfjøs i god stand. Forskriften angir ikke hva som skal til for at det kan nektes å sette dyr inn i båsfjøs etter et driftsopphold. Bestemmelsen om at det ikke er tillatt å foreta omfattende restaurering av båsfjøs er tatt ut. Det tyder på at ombygging av ungdyravdelingen i husdyrrommet til nye melkekuplasser er tillatt og at en også kan foreta andre moderniseringer. Beite og mosjon For storfe i løsdrift gjelder kravet om mosjon på beite i minimum 8 uker f.o.m Egnet luftegård eller annet utendørs område kan brukes dersom egnet beite ikke er tilgjengelig. Krav om oppsamling av gjødsel fører til at luftegårder kan bli et dyrt alternativ. Vår oppfordring er at en heller bør tilrettelegge for beitedrift ved endringer i tunet eller ved planlegging av nye storfefjøs. For båsfjøs som fortsatt er i drift i 2024 utvides krav til mosjon og beitetid til 16 uker. Samtidig innføres krav om kalvingsbinger i båsfjøsene. Annet Utegang presiseres som driftsformer der dyrenes aktivitets- og/eller fôringsområde er ute hele året. Her er det skillet mellom driftsform med utgang og drift i kaldfjøs blitt tydeligere. Klauvskjæring skal utføres av kyndig person. Krav til godkjenning er ikke presisert. Det er nå presisert at okser kan oppstalles på drenerende golv. Løsningen er vanligere igjen etter en periode der liggepaller og liggebåser for okser ble testet i norske besetninger. Veiledning Mattilsynet arbeider med revisjon av veiledningen til forskriften. Denne vil gi flere svar på hvordan uklare punkter skal forstås. Søk opp forskrift om hold av storfe på Lovdata.no for å se hele forskriften. 15

16 Ny runde med plan- og bygningsloven Forenklinger og kortere saksbehandlingstid er viktige siktemål når departementene nok en gang sender omfattende endring av plan- og bygningslova ut på høring. Generelt krav om byggesøknad som ble innført for landbruksbygg i 2010, foreslås sløyfet for driftsbygninger under 500 m 2. Departementet foreslår også endringer i systemet for godkjenning av bedriftene i byggebransjen. Svein Johnsen Registreringsordning Det innføres en ny registreringsordning som gjelder saker som ikke skal behandles i kommunene. Byggherren skal sende en melding om forestående byggearbeid. Om en ikke hører noe innen tre uker er det bare å bygge. Meldingen skal gi kommunene anledning til å vurdere tiltakets lovlighet og ajourføre kart og registre. Ordningen har fellestrekk med «meldingssystem» som bl.a. gjaldt landbruksbygg for få år siden. Seriøse bedrifter vil trolig bli i den frivillige godkjenningsordningen. Ved bruk av bedrifter som ikke kan dokumentere kompetanse øker risikoen for feil og mangler. Dersom økonomisk ansvar ikke er godt avklart i anerkjente kontrakter øker også den økonomiske risikoen. Planlegging og gode forberedelser til byggestart lønner seg. Dette vil trolig bli ennå tydeligere når erfaringene med de mest hektiske byggeprosessene tikker inn. Direktoratet for byggkvalitet jobber også med en mer brukerbetjent byggesaksbehandling der byggherren selv i større grad skal dokumentere at lover og forskrifter er ivaretatt. Landbruksbygg Vedr. landbruksbygg foreslår departementet at driftsbygninger inntil 500 m 2 kan omfattes av registreringsordningen, mens driftsbygninger mellom 500m 2 og 1000 m 2 fortsatt vil kreve søknad, men kan forestås av tiltakshaver selv. Driftsbygninger over 1000 m 2 krever søknad og bruk av ansvarlige foretak. Dette vil føre til at mindre utbyggingssaker som er dokumentert i henhold til lovverket vil få raskere oppstart. Ansvarsrett Obligatorisk krav om anvarsrett gjelder i dag planleggere, entreprenører og andre aktører i byggebransjen. Ordningen som skulle fremme kvalitet og avklare ansvar, er hevdet å være i strid med EØS og foreslås erstattet med egenerklæring og en frivillig godkjenningsordning. Illustrasjon: Situasjonsplan på gårdsbruk. Utenlandske firma som utfører tilsvarende bygninger i sitt hjemland kan ikke nektes å oppføre tilsvarende bygninger i Norge selv om de ikke innfrir våre kvalifikasjonskrav. Det er ikke godt å si hvordan dette vil slå ut. 16

17 Saufjøset til Eidar Tøllefsen TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Informasjon om Troms fylkeskommune på: Senja videregående skole/ Troms landbruksfaglige senter Øke kompetansen i hele landbruksnæringa ved å tilby tilrettelagte aktiviteter for læring i et brukerstyrt marked og ved å være møteplass for alle med tilknytning til næringa. Vi tilrettelegger for kurs, seminarer og etterutdanning for voksne. Utdanningen gjennomføres i nært samarbeid med andre aktører tilknyttet næringen. For nærmere opplysninger kontakt: Oddny: tlf , e-post: oddny.asbol@tromsfylke.no Hanne: tlf , e-post: hanne.storteig@tromsfylke.no Besøk også vår hjemmeside: frantz.no 17

18 Ansvarsrett i byggesaker Svein Johnsen Landbruk Nord har nettopp fornyet sine ansvarsretter i byggesaker. Vi har følgende ansvarsretter i tiltaksklasse 1 (saker med liten kompleksitet, vanskelighetsgrad og konsekvens) Prosjektering med overordnet ansvar Prosjektering av uteareal og landskapsforming Prosjektering av brannkonsept Fjøs er ofte i tiltaksklasse 1. I tiltaksklasse 2 (saker med middels kompleksitet, vanskelighetsgrad og konsekvens) har vi følgende ansvarsretter: Søkerfunksjonen Prosjektering av arkitektur Prosjektering av konstruksjonssikkerhet Prosjektering av miljøsanering Landbruk Nord kan dermed påta seg relativt omfattende og kompliserte oppdrag. Vi dekker sentrale fagområder innen forming og dimensjonering av bygninger som er aktuelle på gårdsbruk. Byggeledelse og bistand til avtaleinngåelse er andre viktige oppgaver vi utfører. Ta kontakt for tilbud. 18

19 Sau og lam koser seg på sommerbeite. 19

20 POSTEN NORGE Returadresse: Landbruk Nord, Pb 113, 9059 Storsteinnes P. P. P O R T O B E T A LT