MØTEINNKALLING. Gruppemøteoversikt s. 3. SAKSLISTE NR 9 Del 1. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 92/09 09/107 REFERATSAKER 1

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Temamøte kl : Kommunestyrets rolle som arbeidsgivere. Hva er viktig å vektlegge? Innledning til spørsmål og diskusjon ved direktør Gudrun Grindaker i KS. Hun vil ta utgangspunkt i KS sin arbeidsgiverstrategi Stolt og Unik. Dette heftet ble delt ut til kommunestyrets representanter i møte Gruppemøteoversikt s. 3 Forfall meldes til sekretariatet, tlf e-post: sek@ringerike.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE NR 9 Del 1 Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 92/09 09/107 REFERATSAKER 1 93/09 09/105 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON KONTROLLUTVALGSSAK 43/ /09 09/370 FINANSRAPPORT PR 2. TERTIAL /09 09/368 ØKONOMIRAPPORT PR AUGUST 2009 Eget vedlegg. Sendes ikke ut på nytt til de som har fått det med formannskapets papirer 35

2 96/09 06/2702 KOSTRA RAPPORT RINGERIKE KOMMUNE Eget vedlegg. Sendes ikke ut på nytt til de som har fått det med formannskapets papirer 97/09 09/17460 SYKEFRAVÆR 2. KVARTAL 2009 SAMT SAMMENLIKNINGSTALL MED /09 06/1521 REVIDERING AV TAKSTREGLEMENTET FOR EIENDOMSSKATT /09 08/1604 PARKERINGSFORSKRIFT - NY BEHANDLING /09 08/1962 REGJERINGENS TILTAKSPAKKE STATUS PÅ DISPONERING AV TILSKUDD /09 09/17980 SALG AV KOMMUNALE EIENDOMMER / BYGNINGER 99 Ringerike kommune, KJELL HANSEN Ordfører

3 REFERATSAKER Arkivsaksnr.: 09/107 Arkiv: 033 &17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/09 Kommunestyret A PROTOKOLL FRA KONTROLLUTVALGET B C D OPPFØLGING AV VEDTATTE POLITISKE SAKER OG UTREDNINGER LOVPÅLAGTE/IKKE LOVPÅLAGTE OPPGAVER KNYTTET OPP MOT KOMMUNENS KJERNEVIRKSOMHET OMSORGSOMBUDETS ÅRSRAPPORT KOMMENTAR FRA ELDRERÅDET Side 3 av 41

4 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON KONTROLLUTVALGSSAK 43/09 Arkivsaksnr.: 09/105 Arkiv: 216 &17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til plan for forvaltningsrevisjon for perioden med de endringer som fremkom under behandling av saken. Saken legges fram for kommunestyret. Kontrollutvalget innbyr kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon i perioden Kontrollutvalget delegeres myndighet til å fastsette endringer i planen når dette etter utvalgets vurderinger er nødvendig. Saksdokumenter: Kontrollutvalgets saksfremstilling m/vedlegg. Side 4 av 41

5 FINANSRAPPORT PR 2. TERTIAL 2009 Arkivsaksnr.: 09/370 Arkiv: 250 Saksnr.: Utvalg Møtedato 109/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Formannskapet anbefaler kommunestyret å ta Finansrapport pr 2. tertial 2009 til orientering. Utredning: Kommunestyret er ansvarlig for kommunens finansforvaltning og skal, dersom ikke annet er bestemt, motta rapport hvert tertial. Finansrapport for 2. tertial er basert på rammer og retningslinjer i gjeldende finansreglement for Ringerike kommune. Målsettingen er å forvalte kommunens finansportefølje som en helhet hvor en søker å oppå lavest mulig netto finansutgifter over tid med en akseptabel risiko. Målsettingen for avkastningen og kommunens netto finansutgifter fastsettes av kommunestyret gjennom den årlige budsjettbehandlingen. Mill kr Regnskap 2008 Resultat 2. tertial 08 Resultat 2. tertial 09 Revidert budsjett 2009 Finansinntekter -31,3-14,6-22,6-24,4 Finansutgifter 110,0 68,5 63,0 83,8 Netto finansutgifter 78,7 53,9 40,4 59,4 Finansinntektene består av renteinntekter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper og mottatte avdrag på utlån. Finansutgifter består av renteutgifter og avdrag på lån. Netto finansutgifter pr 2. tertial 2009 ligger betydelig lavere enn tilsvarende periode i 2008 og skyldes i hovedsak lavere rentenivå som igjen gir lavere finansutgifter. Av finansinntekter regnskapsført pr 2. tertial 2009 gjelder 18,5 mill kr i utbytte fra Ringerikskraft, de øvrige 4,1 mill kr er i hovedsak renteinntekter av bankinnskudd. Hovedårsaken til avviket mellom 2008 og 2009 skyldes ulik regnskapsføring av utbytte fra Ringerikskraft AS. I 2008 ble det totale utbytte 15,4 mill kr fordelt utbetalt med 8,8 mill kr i juli og 6,6 mill kr i desember. I 2009 er hele utbytte på 18,5 mill kr regnskapsført pr 2. tertial. Øvrige finansinntekter er ca 1,6 mill kr lavere enn tilsvarende periode i 2008 og har sammenheng med lavere rentenivå og kommunens likviditet. Side 5 av 41

6 Sak 94/09 Vurdering: I finansreglementet skilles det mellom plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, langsiktige finansielle plasseringer adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål og forvaltning av gjeldsporteføljen. A. Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål. Etter kommunelovens 52 nr 3 skal kommunen ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser til forfall. Med likvider menes kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid på 3 måneder. Forholdet mellom omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) og kortsiktig gjeld indikerer kommunens betalingsevne/likviditet. Omløpsmidler tertial tertial 09 Kortsiktige fordringer 96,3 110,0 85,2 61,2 Premieavvik 34,1 62,7 62,7 62,7 Kasse, bankinnskudd 266,9 182,9 190,2 103,0 Sum omløpsmidler 397,4 355,7 338,1 226,9 Kortsiktig gjeld 206,8 256,1 304,6 185,9 Likviditetsgrad 1 1,92 1,39 1,10 1,22 Bør helst ikke ligge under 2 Likviditetsgrad 2 1,29 0,71 0,62 0,55 Bør helst ikke ligge under 1 Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld angis som likviditetsgrad 1 og bør helst ikke ligge under 2. Med andre ord bør omløpsmidlene helst utgjøre mer enn dobbelt så mye som den kortsiktige gjelden. Pr. 2. tertial 2009 er likviditetsgrad 1 på 1,22. Dette er en svak forbedring sammenlignet med 1.tertial på tross av at sum omløpsmidler er redusert i perioden. Forbedringen skyldes at kortsiktig gjeld også er redusert, hovedsakelig fordi feriepenger ikke var utbetalt ved utløpet av 1.tertial, men er utbetalt i 2.tertial. Likviditetsgrad 1 er likevel for lav i forhold til det tilrådde nivået. Likviditetsgrad 2 angir forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene (kasse, bank og markedsbaserte plasseringer) og kortsiktig gjeld og bør helst ikke ligge under 1. Med andre ord bør de mest likvide omløpsmidlene helst være større enn den kortsiktige gjelda. Per 2. tertial 2009 var likviditetsgrad 2 på 0,55, noe som er en forverring i forhold til 1.tertial. Forverringen skyldes at de mest likvide omløpsmidlene er redusert som andel av den kortsiktige gjelda. Likviditetsgrad 2 er for lav i forhold til det tilrådde nivået. Utviklingen i likviditetsgradene indikerer en stadig forverring av kommunens likviditet. Kommunen har etter flere år med svake resultater og et akkumulert driftsunderskudd pr på 101,1 mill kr stadig svakere betalingsevne. Aktivitets- og kostnadsnivået ligger fortsatt for høyt i forhold til inntektene og det er iverksatt en rekke tiltak for å få balanse i økonomien. Så lenge utgiftene er høyere enn inntektene, vil dette føre til ytterligere press på likviditeten.

7 Sak 94/09 Kommunen har i tillegg et betydelig bokført premieavvik. Dette skyldes at pensjonspremien som kommunen betaler til pensjonsleverandøren har vært høyere enn pensjonskostnaden som er regnskapsført det enkelte år, etter de nye reglene for bokføring av pensjon, selv om det er forutsatt fra sentrale myndigheter at premien og kostnaden samlet sett over lang tid skal være like store. Premieavviket har medført at likviditeten er svekket mer enn kommunens bokførte underskudd. Trolig vil premieavvik også bli en utfordring for kommunens likviditet fremover. I tråd med kommunens finansreglement skal en til enhver tid søke å holde en driftslikviditet inkludert ubenyttede trekkrettigheter som utgjør minimum 2 % av kommunens driftsinntekter, det vil si om lag 30 mill. kr. Ringerike kommune har en hovedbankavtale med trekkrettighet på inntil 150 mill kr i driftskreditter. Da Ringerike kommune er i ROBEK-registeret, må eventuell bruk av driftskreditter godkjennes av fylkesmannen. Kommunestyret fattet i sak 60/09 vedtak om godkjenning av bruk av trekkrettighet i henhold til kommunens hovedbankavtale med inntil 150 mill kr ved eventuelt behov. Fylkesmannen har i brev datert begrenset godkjent trekkrettighet til 130 mill kr ut Det må fattes nytt vedtak for eventuell bruk av trekkrettighet i 2010 og dette vedtaket må også godkjennes av Fylkesmannen. Det vil bli fremmet sak til Kommunestyret senere i 2009 vedrørende likviditetssituasjonen i Trekkrettigheten er ikke benyttet hittil i år (per ). Rådmannens mål er å unngå å bruke driftskreditter. Det kan imidlertid bli nødvendig å benytte trekkrettigheten/likviditetslån mot slutten av året. Det arbeides kontinuerlig for å unngå bruk av trekkrettigheten og det er iverksatt flere tiltak for å bedre likviditetssituasjonen: Det er høy fokus på gjennomføring av vedtatte kostnadsreduserende tiltak. Det er også fokus på å få inn styrbare salgsinntekter og refusjoner så tidlig som mulig, samt å fordele skatteinntektene oftere fra Skatteoppkreveren, slik at kommunen mottar en jevnere inntektsstrøm enn tidligere. Likviditetsprognosen er videreutviklet og oppdateres månedlig. Det er skaffet bedre oversikt over kommunens likvider og likviditetssituasjonen overvåkes daglig.

8 Sak 94/09 B. Langsiktige finansielle plasseringer Kommunen har pr 2. tertial 2009 ingen langsiktige finansielle plasseringer adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål (langsiktige plasseringer). C. Forvaltning av gjeldsporteføljen. Ringerike kommune hadde ved inngangen til 2009 en gjeldsportefølje på 944,3 mill kr fordelt med 876,7 mill kr i investeringslån og 67,6 mill kr i startlån (lån til videreformidling). Fylkesmannen har godtatt 17 mill kr i låneopptak vedrørende startlån og 52,9 mill kr i nytt låneopptak vedrørende finansiering av investeringer i I budsjettvedtaket er det lagt til grunn 50 mill kr i avdrag på investeringslån (minimumsavdrag) og innebærer en avdragsutsettelse i forhold til inngåtte låneavtaler på 14 mill kr. Det er foretatt en foreløpig beregning av minimumsavdrag som er i tråd med kommunestyrets vedtak. Lånegjeld pr vil etter dette være 960,98 mill kr fordelt med 879,6 mill kr vedrørende investeringslån og 81,4 mill kr vedrørende startlån. I opprinnelig budsjettvedtak ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig lånerente i 2009 på 6,3% p.a. Pga den internasjonale finanskrisen er har lånerenten blitt betydelig lavere. Dette var grunnlaget for at rådmannen i forbindelse med budsjettrevideringen i juni nedjusterte rentekostnadene med 20 mill kr i Ved inngangen til 2009 var rentenivået på kommunens største lån på 5,15% p.a. og ved utgangen av 2. tertial er renten redusert til 2,15% p.a. Kommunen har i hovedsak flytende rente på lånene og får nå god effekt av rentenedgangen. Iht reglementet skal det være en kombinasjon av fast og flytende rente. Kommunen har 20 mill kr av låneporteføljen til fastrentevilkår. Statistisk sentralbyrås vurderinger av konjunkturtendensene høsten 2009 tyder på at det kraftige fallet i økonomisk aktivitet i Norge og utlandet gjennom vinterhalvåret er over. Veksten antas imidlertid ikke å bli sterk nok til å hindre økt arbeidsledighet i lang tid fremover. Ledigheten i Norge har økt klart mindre enn i andre OECD-land, noe man også regner med vil være tilfelle i tiden som kommer. Oppbremsingen kommer etter massive tiltak rettet direkte mot problemene i finansmarkedet og i form av mer tradisjonell etterspørselstimulering. Renten er nede på et rekordlavt nivå. Man antar at rentebunnen er nådd ved en styringsrente på 1,25% i september 2009 og at renten gradvis vil settes opp. Rådmannens vurdering: Resultatet pr 2. tertial 2009 viser at man er i rute i forhold til årsbudsjettkravet vedrørende netto driftsutgifter. Beregninger av minimumsavdrag for 2009 viser at kommunen bør være innenfor kravet i 2009, etter at man i 2007 og 2008 endte opp med for lave avdrag iht kommunelovens 50 nr 7. a.

9 Sak 94/09 Lavere rentekostnader bidrar positivt i forhold revidert budsjett og forventes å oppveie lavere renteinntekter pga kommunens likviditet. Til tross for at kommunen drifter til et høyere kostnadsnivå enn de tilgjengelige inntekter er rådmannen meget fornøyd med at man hittil har klart å innfri sine økonomiske forpliktelser uten å benytte trekkrettigheten. Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte 9. juni 2009 ny finansforskrift gjeldende fra 1. juli Rådmannen vil gjennomgå den nye forskriften og fremlegge finansreglementet til ny behandling våren I tråd med reglementet vil dette arbeidet bli gjort i samråd med uavhengig instans. Saksdokumenter: Ringerike kommune, Wenche Grinderud rådmann Saksbehandlere (utøvende): Maria Rosenberg og Elin Aasnæss

10 ØKONOMIRAPPORT PR AUGUST 2009 Arkivsaksnr.: 09/368 Arkiv: 151 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 110/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Formannskapet anbefaler kommunestyret å ta Økonomirapport pr august 2009 til orientering. Utredning: I henhold til økonomireglementet skal det fremlegges økonomirapporter til kommunestyret hver måned (med unntak av ferier). Rådmannen fremla sak og orienterte kommunestyret om økonomisk status pr 2. kvartal 2009 i møte På bakgrunn av virksomhetenes rapporteringen pr 31. august 2009 og gjennomgang av kommunens sentrale inntekter og utgifter opprettholdes hovedtrekkene fra kvartalsrapporten. Totalt rapporteres om en sannsynlighet for merforbruk totalt i tjenesteproduksjonen (rammeområdene) på anslagsvis 47 mill kr. Avviket er noe lavere enn rapportert pr 2. kvartal. Tabellen nedenfor viser avvik prognose rapport pr juli og pr august for de ulike områdene: Rammeområdene avvik prognose Mill kr Avvik prognose rapportert pr juli 2009 Avvik prognose rapport pr august Folkevalgte mv. -0,3-0,3 1.1 Rådmann og stab, strategiske tiltak -1,5-1,6 1.2 Fellestjenesten, fellesutgifter og - 2,8-3,1 støtteenheter 1.3 Oppvekst og kultur 1,0 1,6 1.4 Helse og omsorg -68,5-63,8 1.5 Tekniske områder -4,9-7,2 1.7 Avsetninger, overføringer 26,8 27,6 Sum avvik rammeområdene -50,2-46,8 Side 10 av 41

11 Sak 95/09 Sentrale inntekter og utgifter avvik prognose Mill kr Avvik prognose rapportert pr juli 2009 Avvik prognose rapport pr august 2009 Sum frie disponible inntekter (skatt, rammetilskudd m.v. 4,0 5,0 Netto finansinntekter/-utgifter 0,0 0,1 Netto avsetninger 22,7 22,7 Overført investeringsregnskapet -0,2-0,3 Sum avvik sentrale inntekter og 26,4 27,6 utgifter Sum avvik rammeområdene -50,2-46,8 Regnskapsmessig resultat (prognose) -23,8-19,2 I forhold til et sannsynlig merforbruk innen rammeområdene i størrelsesorden mill kr vil forventede økte skatteinntekter/rammetilskudd til fradrag med ca 5 mill kr. Ved et underskudd i driften vil avsatte midler til tilbakeføring av tidligere års underskudd på 22,7 mill kr bli strøket tilsvarende og bidra til å forbedre resultatet. Prognose samlet driftsunderskudd for 2009 rapportert pr august ligger da an til å være i størrelsesorden 20 mill kr. Dette er en betydelig forbedring i forhold til 2008-resultatet på 88,8 mill kr i underskudd, men betyr ytterligere press på kostnadsreduksjoner i årene fremover. Det vises til vedlagte rapporter for nærmere gjennomgang av rapporteringen for de ulike rammeområdene. Rådmannens vurdering: Rådmannen ser alvorlig på den økonomiske situasjonen og viser til vedlagte økonomirapport i forhold til de tiltak som gjennomføres med sikte på å redusere driftsunderskuddet i Rådmannen vil understreke at en prognose er en prognose, men at tallene er kvalitetssikret slik at det er en grunn til å tro at de er en god indikasjon på det endelige resultatet. Det skal også understrekes at arbeidet med ytterligere forbedret resultat ved årets slutt pågår for fullt. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010 og økonomiplan vil rådmannen fremlegge et grunnlagsmateriell med sikte på gjenvinne den økonomiske balansen i løpet av økonomiplanperioden.

12 Sak 95/09 Saksdokumenter: Trykt: 1. Økonomirapport pr august 2009 Ringerike kommune. Ringerike kommune, Wenche Grinderud rådmann Virksomhetsleder: Wenche Grinderud Saksbehandler (utøvende): Elin Aasnæss

13 KOSTRA RAPPORT RINGERIKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/2702 Arkiv: 024 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 111/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Formannskapet anbefaler kommunestyret å ta KOSTRA-rapport 2008 til orientering. Utredning: KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale og lokale mål oppnåes. KOSTRA-tallene er basert på innrapporterte regnskaps- og tjenestedata fra de enkelte kommunene. Statistisk sentralbyrå kombinerer disse dataene med andre grunnlagsdata og setter de sammen til nøkkeltall som skal si noe om tjenestetilbud og prioritereringer i kommunene. Vedlagt følger KOSTRA-rapport for 2008 for Ringerike kommune. KOSTRA-tallene for 2008 fanger ikke opp en vesentlig endring som ble gjort i kommunens regnskap etter første innsending Det ble forsøkt rettet før fristen for korrigeringer , men ble dessverre ikke innarbeidet. Det gjelder økt tilskudd til ressurskrevende tjenester. I rapporten er dette hensyntatt i nøkkeltallene vedr Pleie- og omsorg. Nytt for 2008 er egne nøkkeltall vedr eiendomsforvaltningen i kommunene og en egen analyse av KOSTRA-tall for Ringerike sammenlignet med Nedre Eiker. Bakgrunnen for dette er at fylkesmannen i dialogmøter har vist til Nedre Eiker når det gjelder en kommune med tilsvarende inntektsgrunnlag, levekårsutfordring og befolkningsstørrelse. KOSTRA-tallene for 2008 viser følgende hovedtrekk i forhold til sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 13) og gjennomsnittet for landets kommuner: Demografi og økonomiske hovedtall: Side 13 av 41

14 Sak 96/09 Svakt stigende befolkningsvekst ved økt netto innflytting. Lavere arbeidsledighet. Større sosiale utfordringer (målt i levekårsindeks) Svakt driftsresultat. Fallende gjeldsbelastning, men forverret likviditet. Prioriteringer (andel av netto driftsutgifter) Størst økning av andelen midler anvendt til barnehager og pleie- og omsorg. Administrasjon, styring og fellesutgifter Administrasjonsutgifter pr innbygger er høyere (gjelder ikke lønnsutgifter). Lavt forbruk pr innbygger til politisk styring. Eiendomsforvatning kommunale formålsbygg Lav ressursbruk til kommunens eiendomsmasse Barnehager Full barnehagedekning ved hjelp av samarbeid med Hole kommune. Antall private barnehageplasser har passert antall kommunale plasser. Høye driftsutgifter pr barn. Høyere andel utdannet personell. Grunnskole og SFO: Nedgang i antall årsverk i grunnskolen. Stadig reduksjon i andelen av kommunens ressurser som benyttes til skole. Større andel elever med skoleskyss. Høyere andel elever med spesialundervisning. Lave driftsutgifter til SFO pr bruker Helse og omsorg Stadig økende andel av kommunens ressurser. Stabilt høy sykefravær i Tilsynelatende høye driftsutgifter sammenlignet med andre kommuner. Høy ressursbruk pr bruker og større fokus på hjemmetjenester enn sammenlignbare kommuner. Barnevern Større andel undersøkelser. Mindre andel tiltak, og når det settes inn tiltak er andelen utenfor hjemmet større. Vann, avløp og renovasjon Tidligere års overskudd innen vann bygges ned i Prisnivå må holdes nede/stabilt slik at fond nedbygges. Kommunen har underskudd på selvkostregnskap avløp. Fond er tømt i realiteten sponser kommunen innbyggerne. Prisnivå må opp.

15 Sak 96/09 Plan, miljø og byggesak Kortere behandlingstid byggesaker. Gebyrmessig ligger kommunen lavere enn gruppe 13 gjennomsnittet, men høyere enn landsgjennomsnittet. Kommunen står i KOSTRA frem som et godt sted å være for de som liker seg i naturen! Antall turstier og løyper er langt flere enn for gruppe- og landsgjennomsnittet. Brann- og redning Høyere ressursbruk pr innbygger. Dette har sammenheng med areal og bosettingsmønster og kommunen har i tillegg ansvar for Hole kommune. Kultur Lite ressurser avsatt sammenlignet med andre kommuner. Hovedsakelig satsing på bibliotek, idrett og kulturskole. Biblioteket har lavere kostnader pr innbyggere, men også lavere utlån. Kulturskolen har høyere kostnader pr bruker. Samferdsel Mye vei å passe på, lite penger avsatt pr innbygger sammenlignet med andre kommuner. Rådmannens vurdering: Rådmannen fremlegger KOSTRA-rapporten for Ringerike kommune som grunnlagsmateriell til arbeidet med budsjett 2010 og økonomiplan I forbindelse med den administrative prosessen i forhold til rammer og tiltak for 2010 og årene fremover er områder hvor Ringerike kommune skiller seg vesentlig ut i KOSTRArapporten vurdert spesielt. Saksdokumenter: Trykt: 1. KOSTRA-rapport 2008 Ringerike kommune. Ringerike kommune, Wenche Grinderud rådmann Saksbehandlere (utøvende): Roger Mathiesen og Elin Aasnæss

16 SYKEFRAVÆR 2. KVARTAL 2009 SAMT SAMMENLIKNINGSTALL MED 2008 Arkivsaksnr.: 09/17460 Arkiv: 461 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/09 Arbeidsmiljøutvalget /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Sykefraværet for 2. kvartal 2009 tas til orientering Utredning: Sykefraværet for 2. kvartal 2009 for hele kommunen ble 8,6 %. Dette er en nedgang på 11,4 prosent eller 1,1 prosentpoeng sammenliknet med samme periode i 2008, jfr tabell nedenfor Dersom vi ser på månedlige rapporter til og med juli mnd 2009, så ser vi en nedgang i alle månedene i 2009 sammenliknet med Tabell 1. Sykefravær i prosent 2. kvartal i 2009 sammenliknet med samme tidsrom i 2008 samt utviklingen av kort - og langtidsfravær fordelt på de fire hovedområdene: Totalt 2. kvartal Totalt 2. kvartal 1-3 dager 4-16 dager Over 16 dager Ringerike kommune (hele kommunen samlet) 9,7 % 8,6 % 0,8 % 0,8 % 7,0 % Rådhuset Oppvekst Helse og omsorg Teknisk, miljø og areal og brann og redning 6,6 % 7,5 % 12,0 % 8,6 % 5,3 % 6,3 % 11,2 % 7,0 % 0,1 % 0,8 % 1.0 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % 1,2 % 0,4 % 4,6 % 5,0 % 9.0 % 6,1% Kilde: Egne tall Tabell 2. Sammenlikningstall sykefravær per måned 2008 og 2009 Måned /år Nedgang i prosent Nedgang i prosentpoeng Side 16 av 41

17 Sak 97/09 Januar 10,5 % 9,2 % 12 % 1,3 Februar 11,0 % 9,7 % 12 % 1,3 Mars 9,8 % 8,8 % 10 % 1,0 April 10,3 % 8,1 % 21 % 2,2 Mai 9,6 % 8,5 % 11 % 1,1 Juni 9,2 % 8,1 % 12 % 1,1 Juli 7,9 % 6,7 % 15 % 1,2 Kilde: Egne tall Tall fra NAV viser at når det gjelder legemeldt sykefravær har Ringerike kommune hatt en svak og jevn nedgang i sykefraværet i 3 års perioden, hvor Ringerike kommune har satt fokus på sykefravær gjennom sykefraværsprosjektet ( ). Sammenliknet med en del andre kommuner i Buskerud som det er naturlig å sammenlikne seg med, har trenden vært en jevn og positiv nedgang i sykefraværet, jfr de grafiske modellene nedenfor. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, , 1.kv Drammen Kongsberg Ringerike Kilde: Nav sykemeldt fravær

18 Sak 97/09 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Ringerike Øvre Eiker Nedre Eiker Lier 2,0 0, , 1.kv Kilde: Nav - Sykemeldt fravær Rådmannens vurdering: Rådmannen ser med tilfredshet på at sykefraværet i 2. kvartal 2009 er redusert i forhold til samme periode i Alle fire hovedområdene som vist i tabell 1 har hatt en nedgang i sykefraværet i 2009 i forhold til Ringerike kommune har også hatt en jevn nedgang i det totale sykefraværet fra 2006 og til i dag. Saksdokumenter: Ingen trykte Ringerike kommune, Wenche Grinderud rådmann Støtteenhetsleder: Merete Røst Saksbehandler (utøvende): Gunnar Jacobsen

19 REVIDERING AV TAKSTREGLEMENTET FOR EIENDOMSSKATT Arkivsaksnr.: 06/1521 Arkiv: 232 L Saksnr.: Utvalg Møtedato 113/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Følgende tillegg tas inn i Takstreglement for eiendomsskatt for Ringerike kommune: For eiendommer der eiendomsskattetakst er over forsiktig omsetningsverdi kan sakkyndig nemnd og ankenemnd i spesielle tilfeller fravike sjablonverdier og faktorer. Utredning: Takstreglement for eiendomsskatt i Ringerike kommune ble sist revidert i kommunestyrets møte Takstreglementet følger saken som trykt vedlegg. Under arbeidet med takseringen og ankesaksbehandlingen har den sakkyndige takstnemnda påpekt en utfordring knyttet til noen spesielle eiendommer hvor eiendomsskattetaksten blir vesentlig høyere enn omsetningsverdien. Dette gjelder hovedsakelig noen eiendommer hvor det foreligger spesielle vernebestemmelser eller andre forhold som gjør at enkelte bygninger i liten grad kan tilpasses dagens behov, og i noen tilfeller kan være svært vanskelig å omsette eller leie ut. Takstnemnda har derfor anmodet om at kommunestyret vurderer å endre takstreglementet. De foreslår at det tas inn et tillegg til avsnitt 4 på første side i reglementet hvor den sakkyndige takstnemnda og ankenemnda gis mulighet til å fravike sjablonverdier og faktorer i slike tilfeller. Med det foreslåtte tillegget vil de første avsnittene i takstreglementet bli som sitert under. Tillegget er uthevet i kursiv. TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT Alle eiendommer skal besiktiges i forbindelse med taksering. Taksten bygger på: Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen Faktaopplysninger, vurderinger og sjablonverdier i takseringen Eiendommenes takst skal gjenspeile forsiktig anslått omsetningsverdi pr Eiendomsskatten vil bli vedtatt av kommunestyret hvert år, og den skattesats og eventuelt bunnfradrag som kommunestyret da fastsetter vil avgjøre nivået på eiendomsskatten. Side 19 av 41

20 Sak 98/09 Kommunen har et register over eiendommene i kommunen. Registeret vil bli benyttet i beregningen av eiendommenes takst og utskrivingen av eiendomsskatt. Totalbeløpet for eiendommens takst vil være offentlig tilgjengelig. Grunnlaget for taksten er tomtenes og bygningenes størrelse, beliggenhet og standard. Det benyttes sjablonverdier og faktorer som gir gjennomsnittsverdier for ulike eiendomsgrupper. For eiendommer der eiendomsskattetakst er over forsiktig omsetningsverdi kan sakkyndig nemnd og ankenemnd i spesielle tilfeller fravike sjablonverdier og faktorer. Rådmannens vurdering: Rådmannen er enig i forslaget fra den sakkyndige takstnemnda og anbefaler at kommunestyret vedtar tillegget til takstreglementet. Saksdokumenter: Trykt vedlegg: Takstreglement for eiendomsskatt i Ringerike kommune, revidert Ringerike kommune, Wenche Grinderud rådmann Saksbehandler: Lars Olsen

21 PARKERINGSFORSKRIFT - NY BEHANDLING Arkivsaksnr.: 08/1604 Arkiv: 000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Forslag til forskrift om parkering i Ringerike kommune, datert , vedtas. 2. Frikjøpsbeløpet settes til NOK per parkeringsplass. Det tas sikte på førstegangsbehandling i budsjett for Beløpet vil deretter justeres årlig i forbindelse med budsjettarbeidene. 3. Innspill om å avsette felles parkeringsarealer til særskilte parkeringsformål i sentrumsnære områder (sykkel/moped/motorsykkel, oppstilling/tømmeplass for bobil, samt turistbusser for kortere opphold) tas med i revisjonsarbeidet med kommuneplan for Ringerike, og tas opp som et tema i arbeidsgruppe for byutvikling. Trafikkrådet bør tas med i dette arbeidet. Utredning: I sluttbehandling av ny forskrift om parkeringsbestemmelser fattet Ringerike kommunestyre i møte følgende enstemmige vedtak: Saken utsettes. Administrasjonen må tilpasse forskriftene til Plan- og bygningslov 2008 og NS del 1 og 2 og fremlegge ny sak innen utgangen av Representanten Frode Østlund som var forslagsstiller, har i telefon opplyst at bakgrunnen for dette vedtaket er ønske om at forskriften henviser til ny plan- og bygningslov, og at hensynet til universell utforming fremkommer og tas med i forskriften. Parkeringsforskrift og forhold til ny Plan- og bygningslov Stortinget har vedtatt ny Plan- og bygningslov (PBL). Ny lov består av to deler: lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) lov 8. mai 2009 nr. 27 om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen). Innføring av byggesaksdelen, med tilhørende forskrifter, er fortsatt under forberedelse. Det er varslet at byggesaksdelen av loven med nye forskrifter skal kunne tre i kraft 1. januar 2010, men endelig iverksettingsdato er ikke fastsatt. Plandelen trådte i kraft 1. juli Forslag til forskrifter til ny Plan- og bygningslov er på høring med høringsfrist 1. oktober Når det gjelder ny Plan- og bygningslov (PBL) har Ringerike kommune liten erfaring i hvordan de nye bestemmelsene skal tolkes. Rådmannen har derfor vært i kontakt med en rekke instanser, bl.a. Fylkesmannen, Statens bygningstekniske etat og Side 21 av 41

22 Sak 99/09 Miljøverndepartementet, for hjelp til forståelse av regelverket. Tilbakemeldinger gitt av disse instanser ligger til grunn for vurderinger i dette saksframlegg. I gammel PBL har kommunen hjemmel til å gi lokale forskrifter til utfylling av loven i form av vedtekter. Vedtektshjemmelen i någjeldende lov er opphevet i ny lov. Bestemmelser, slik som for eksempel parkering, vil i ny lov bli knyttet opp til de relevante materielle bestemmelsene i bygningsdelen. Med andre ord, må vedtekter som er hjemlet i PBL 1985 på sikt innlemmes som en del av kommuneplanens bestemmelser dersom de skal ha juridisk virkning. Per i dag er det hjemmel til å vedta forskrift om parkeringsbestemmelser i gjeldende lov, dvs PBL Innen en overgangsperiode på ca åtte år må vedtekter innlemmes som en del av de generelle kommuneplanbestemmelsene. Dermed kan det være hensiktsmessig at man allerede på nåværende tidspunkt foretar tilpasning til kommuneplanbestemmelsene. Imidlertid vil dette medføre at det vil ta tid før nye parkeringsbestemmelser er på plass. I ny Plan- og bygningslov 11-9 om generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel heter det i nr. 5 at kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28-7 og utnytting av boligmassen etter Følgelig vil man i bestemmelser knyttet til kommuneplanens arealdel kunne fastsette krav til parkeringsarealer i kommunen. Den nye Plan- og bygningsloven gir hjemmel for å vedta tilleggsbestemmelser til gjeldende kommuneplan, såfremt man oppfyller krav til saksbehandling, offentlig ettersyn mm. Normalt skal man i en kommuneplanprosess varsle oppstart av planarbeid, og utarbeide planprogram som sendes på høring, jf 11-12, og Imidlertid omhandler dette bestemmelser knyttet til gjeldende arealformål, og vil vedtas som generelle bestemmelser i tilknytning til etablert arealbruk. Siden arbeidet med parkeringsforskriften er kommet så langt, og forelå til sluttbehandling er det rimelig å anta at det i dette tilfellet vil være tilstrekkelig å sende forslag til tilleggsbestemmelser til gjeldende kommuneplan på høring og offentlig ettersyn, i minimum 6 uker som fastsatt i PBL. Bestemmelser knyttet til kommuneplanens arealdel vil være gjeldende fra dato for kommunestyrets vedtak. Universell utforming og implementering i parkeringsforskriften NS er norsk standard for universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder, hvorav del 1 omfatter arbeidsbygg og publikumsbygg og del 2 omfatter boliger. Standarden er under utarbeidelse og var på høring frem til 19. februar d.å. Endelig standard har ikke blitt fastsatt. I formålsparagrafen til ny PBL heter det at prinsippet om universell utforming (UU) skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Altså vil hensynet til universell utforming ivaretas i den løpende saksbehandlingen av byggesaker og i reguleringsplansaker. I tillegg finnes det en rekke andre lover og forskrifter som skal sikre like muligheter for samfunnsdeltakelse. Rådmannen har redegjort for forholdet mellom planog byggesaksbehandling, universell utforming og praktisering av lovverket i eget notat som følger saken som trykt vedlegg.