Forslag til budsjett og handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til budsjett og handlingsplan 2014 2017"

Transkript

1 Ski kommune Forslag til budsjett og handlingsplan Sperrefrist 29. oktober 2013 kl

2 Forsiden: Finstadtun 2 Illustrasjon: BRIGHT arkitekter AB Produksjon: Ski kommune - hustrykkeriet Produksjonsdato:

3 Innhold 1 Innledning Utfordringer Regionale utfordringer Lokale utfordringer Befolkningsutvikling Prognoser og premisser for perioden Samfunnsutvikling Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Kommuneplanens profil Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden Utvikling Netto resultatgrad Netto lånegjeld per innbygger Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene Forslag til statsbudsjett Rentemarkedene Budsjett og økonomiplan Driftsbudsjettet Hovedoversikten drift Til fordeling drift Investeringsbudsjettet Hovedoversikt investering Tjeneste- og organisasjonsutvikling Rammeendringer Overordnet målkart Pleie og omsorg Helsetjenester Sosialtjenester Barnevern Grunnskole Barnehage Tekniske tjenester... 72

4 6.10 Eiendomsforvaltning Kultur og fritid Interkommunale samarbeidsformer og kirkeformål Tilskudd til interkommunale samarbeidsformer Kirkeformål Organisasjon Attraktiv arbeidsplass Sykefravær Brukertilfredshet Brukermedvirkning i dialogprosess Lønnsoppgjør, seniortiltak og pensjon Sentral stab og støtte Vedlegg Vedlegg 1 Investeringsprosjekter Vedlegg 2 Avgifter, gebyr og brukerbetaling

5 1 Innledning Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett og handlingsplan for Ski kommune for perioden Forslaget viderefører tidligere økonomiplanvedtak, og innebærer økt satsning innenfor helse- og omsorgstjenester, grunnskoler og idrett. Ski kommune har et driftsbudsjett på drøyt 1,9 mrd. årlig og planlegger investeringer for nær 1,2 mrd. kroner i perioden Rådmannen foreslår å styrke de økonomiske rammene for tjenestene. Det er nødvendig for å imøtekomme befolkningsveksten, og for å sikre fortsatt god utvikling av Ski kommunes tjenester. Prognoser viser at kommunen ligger an til å få nye innbyggere i handlingsplanperioden. Det er usikkerhet knyttet til anslaget, men andelen i aldersgruppen over 67 år vil øke raskt uavhengig av takten i boligbyggingen. Ski kommune har jobbet aktivt med å forbedre kvaliteten i tjenestetilbudet. Sammenlignende tall fra Kommunebarometeret 2013, som nå favner bredere i sine målinger enn tidligere, rangerer kommunen som nr. 88 av landets kommuner en forbedring på nær 200 plasser i løpet av de siste fire årene. I løpet av 2014 åpnes Finstadtun 2. Dette er den største enkeltstående investeringen i planperioden. Åpningen av sykehjemsplasser innebærer en stor satsning på helse- og omsorgsfeltet. Nye plasser avhjelper på kommunens behov for å kjøpe institusjonsplasser eksternt, og det nye bygget bidrar til en mer rasjonell institusjonsdrift. Budsjett og handlingsplan Side 1

6 Ski kommune satser på helsefremmende og forebyggende tjenester i bred forstand. Innenfor helse- og omsorgstjenestene styrkes hjemmetjenesten, dagsentrene og helsestasjonene. I lys av folkehelseperspektivet settes det av midler til å styrke driftskapasiteten ved idrettsanleggene. Eikeliveien barnehage åpnes i I tiden frem mot åpning videreføres den midlertidige barnehagen i Vestveien. Fra høsten 2014 legges det opp til utvidelse av retten til barnehageplass, til å gjelde barn som fyller ett år før 1. november i barnehageåret. Satsningen på tiltak som skal redusere behov for spesialundervisning i grunnskolen videreføres. I tillegg økes kapasiteten i tilbudet rettet mot minoritetsspråklige elever. Gjennom regjeringen Stoltenberg sitt forslag til statsbudsjett legges det opp til videreføring av satsningen på valgfag i ungdomstrinnet og kulturskoletilbud i skole/sfo. Haugjordet ungdomsskole vil fortsatt delta i tilskuddsordningen som gjør forsøk med styrket lærertetthet. Budsjettet følger opp IKT-strategien for Ski kommune. Det legges opp til å fornye infrastruktur og maskinpark. Det er nødvendig for å sikre stabile og effektive tjenester for både skoler og administrasjon. Arbeidet med byutvikling er viktig for utformingen av hvordan Ski skal være i fremtida. Satsningen med bruk av inntil 7 mill. kroner i fireårsperiode videreføres. Det økonomiske handlingsrommet for kommunen strammes kraftig inn i økonomiplanperioden. Tunge investeringer, som toppes ved byggingen og åpningen av Finstadtun 2, vil føre til betydelig økte finanskostnader. Kommunen vil i de nærmeste årene gå gjennom en periode hvor det ikke er mulig å nå målsettingen om netto driftsresultat på minst tre prosent av inntektene. Innstramminger i forutsetningene for pensjonsforpliktelser svekker også det økonomiske handlingsrommet. Imidlertid har kommunen gode reserver, som er styrket med over 100 mill. kroner de siste par årene. Budsjettene kan dermed balanseres for en periode. Rådmannen understreker imidlertid at det er avgjørende å følge produksjonen tett. Det er nødvendig å hente ut en effektivisering i størrelsesorden 30 mill. kroner årlig for at kommunen skal være i stand til å styrke sine reserver ved utgangen av perioden. Budsjett og handlingsplanen viser kommunens mål og prioriteringer i fireårsperioden frem mot Dokumentet inneholder både budsjett og økonomiplan i henhold til kommunelovens bestemmelser, og periodens handlingsdel for kommuneplan Forslaget til budsjett og handlingsplan er utarbeidet på innspill fra, og i samarbeid med kommunens virksomheter, og er drøftet i lokale og sentrale samarbeidsutvalg. 22. oktober 2013 Audun Fiskvik rådmann Budsjett og handlingsplan Side 2

7 2 Utfordringer Ski kommune er i utvikling. Utviklingen påvirkes både av lokale og regionale faktorer, og kommunen må søke å finne gode løsninger som ivaretar kommunens innbyggere, tiltrekker seg nye innbyggere og sikrer fremtidsrettede og trygge arbeidsplasser. Dette kapittelet gjengir de viktigste utfordringer og rammebetingelser kommunen står overfor i perioden, gitt i Kommuneplan Regionale utfordringer Flere innbyggere og arbeidsplasser Oslo og Akershus rommer en fjerdedel av Norges befolkning. Frem mot 2025 forventes en vekst i innbyggertall på opp mot 30 prosent, noe som tilsvarer om lag flere innbyggere i Follo. Veksten i antall arbeidsplasser i hovedstadsområdet er anslått til om lag i samme periode. Sterk økning i antall eldre Det blir en kraftig vekst i antall eldre, både nasjonalt og regionalt. I Ski forventes gruppen 67+ å øke med om lag 30 prosent frem til Dette er noe lavere enn for Akershus sett under ett. Budsjett og handlingsplan Side 3

8 Vekst i biltrafikken Biltrafikken øker i hovedstadsregionen. I tillegg til økte klimagassutslipp, representerer Biltrafikkveksten også støy, luftforurensning og økt fare for trafikkulykker. Næringstransport forsinkes når veiene fylles opp av persontransport som kunne vært tatt kollektivt. Et godt utviklet kollektivtilbud vil avlaste veinettet. Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner Osloregionen utmerker seg i europeisk sammenheng med sterk økonomi og gode levekår, men har samtidig en perifer lokalisering. Det er derfor i samspillet mellom byen og omlandet at hovedstadsområdet kan oppnå en størrelse og en næringsmessig sammensetning som kan måle seg med andre storbyregioner i Europa. Svaret på disse utfordringene er tettere regionalt samarbeid, både om næringsutvikling og samordnet areal og transportutvikling. Det er definert omforente mål og strategier for slikt samarbeid, der flerkjernestruktur, miljøvennlige transportløsninger og satsing på næringer med internasjonal konkurransekraft er sentrale elementer. 2.2 Lokale utfordringer De regionale utfordringene er også Skis utfordringer For å møte de regionale utfordringene som er beskrevet foran, er det nødvendig å utvikle samordnede og effektive areal- og transportløsninger, der innbyggerne bor tettere og er mindre avhengige av personbil enn i dag. Som arealplanmyndighet har kommunen en nøkkelrolle i å oppfylle regionale målsettinger. Tilsvarende har kommunen en viktig rolle i arbeidet for økt regional konkurransekraft gjennom tilrettelegging for en bærekraftig næringslokalisering (rett virksomhet på riktig sted), og attraktive tettsteder både for økonomisk aktivitet og bosetting. Effektivitet og attraktivitet, både som lokalsamfunn og arbeidsgiver Som de fleste norske kommuner har Ski en rekke utfordringer knyttet til det å gi innbyggerne et tilfredsstillende tjenestetilbud og til å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. Det vil stilles krav til videre omstilling og effektivisering av kommunale tjenester, både for å lette kostnadsnivået og for å sikre kvalitet på tjenestene. Ski kommune er en del av det pressede arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen, og har store utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med privat sektor og andre offentlige virksomheter. Kommuneøkonomi Den største utfordringen for Ski kommune er imidlertid kommuneøkonomien. For å oppnå en «sunn» kommuneøkonomi med tilstrekkelig beredskap for svingninger i utgiftsnivå og mulighet for egenfinansiering av investeringer, anbefaler fylkesmannen en netto resultatgrad på over tre prosent. Kommunesektoren har de siste årene opplevd et misforhold mellom de oppgaver som skal utføres og inntektene til finansiering av disse. I tillegg er det et økende gap mellom innbyggernes forventninger til og opplevelse av tjenestetilbudet. Dette vil kunne sette Ski kommunes økonomi ytterligere under press de nærmeste årene. Budsjett og handlingsplan Side 4

9 Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur som for eksempel kapasitet og kvalitet på avløpsnettet, skolekapasitet og utvikling av pleie- og omsorgstilbudet. Budsjett og handlingsplan Side 5

10 3 Befolkningsutvikling Ski kommune vokser. Det blir flere barn og ungdommer, men gruppen over 67 år er den som øker mest. Kommunens tjenestetilbud må gjenspeile befolkningssammensetningen og deres behov. I dette kapittelet ser vi nærmere på prognosene for befolkningsutviklingen i Ski. 3.1 Prognoser og premisser for perioden I kommuneplanen er det tatt høyde for en årlig befolkningsvekst i kommunen på 2 prosent, i all hovedsak kanalisert til Ski og Langhus. Prognosen for befolkningsutvikling frem mot utgangen av handlingsplanperioden (2017) og kommuneplanperioden (2022) vises i diagrammet på neste side, sammen med historiske tall. Per 1. juli 2013 var folketallet i Ski Diagrammet på neste side viser en stigning til ved utgangen av Budsjett og handlingsplan Side 6

11 Tall pr Befolkningsutvikling Faktisk innb.tall (SSB) Prognose ant innb (egen) Undersøkelser viser at ni av ti nordmenn 1 sier at de vil bo i en by eller under 30 minutters kjøreavstand fra en by hvis de skulle kjøpe bolig i dag. Tilgang til tog skaper et stort vekstpotensiale. Med en fremtidig reisetid på 12 minutter fra Ski til Oslo, legges det til rette for stor vekst i kommunen. Dette vekstpotensialet har kommunen tatt høyde for i sitt boligprogram, som igjen ligger til grunn for befolkningsprognosene. Vekst utover det som ligger i kommuneplanen blir vurdert i de pågående byutviklingsplanene for Ski og Langhus, jf. kapittel 4 Samfunnsutvikling. Befolkningsutviklingen i Ski er interessant både for kommuneøkonomien og for tjenesteproduksjonen. Antall innbyggere, og befolkningssammensetningen, vil ha betydning for størrelsen på rammetilskuddet kommunen mottar fra staten og påvirker således inntektene til Ski direkte. Sammensetningen i befolkningen er av stor betydning når kommunen skal planlegge videre utvikling innenfor blant annet barnehage og skole, samt helse- og omsorgssektoren. Diagrammet på neste side viser befolkningsutvikling inndelt etter ulike aldersgrupper. 1 Opinion Perduco på oppdrag av DNB Eiendom, oktober 2012 Budsjett og handlingsplan Side 7

12 Antall personer Antall personer Befolkning inndelt etter ulike aldersgrupper år 6-18 år år 67 år + Utviklingen viser en økning i alle aldersgrupper. Fra 2012 til 2017 viser utviklingen en økning på ti prosent i antall barnehagebarn, fem prosent i antall skolebarn og -ungdom, mens aldersgruppa over 67 år vil øke med 17 prosent, og utgjøre 23 prosent av befolkningsøkningen. Prognosen viser at befolkningen i aldersgruppen år vil øke med ni prosent, hvilket vil utgjøre 60 prosent av den totale befolkningsutviklingen i perioden, tilsvarende personer. Barnehage- og grunnskolealder Befolkningsdataene per 1. juli 2013 viser at kommunen har barn i aldersgruppen 1-5 år. Befolkningsprognosen viser at antall barn i alderen 1-5 år forventes å øke med 200 ved utgangen av Befolkning i aldersgruppen 1-15 år år 6-12 år år Budsjett og handlingsplan Side 8

13 Antall personer Ski kommune har nådd målsetningen om full barnehagedekning. Det ligger en forventning i befolkningsprognosen om en vekst i aldersgruppen 1-5 år. Dette vil øke behovet for antall barnehageplasser. Det er planlagt en ny barnehage i Eikeliveien i Ski, som i 2015 vil gi 109 nye plasser. Ut ifra prognosen vil det kunne være behov for enda en ny barnehage. Dette tas det høyde for i investeringsbudsjettet for Per 1. juli 2013 utgjorde antall grunnskolebarn barn. Ved utgangen av 2017 vil dette tallet ventelig være økt med 300 elever. Skolebyggene i Ski kommune vurderes å ha tilfredsstillende kapasitet i planperioden. Hebekk skoles kapasitetsproblemer ble løst inntil videre ved oppsett av midlertidige paviljonger. De siste prognosene tilsier at det relativt kort tid etter budsjett- og handlingsplanperioden vil kunne oppstå et udekket plassbehov ved Ski ungdomsskole og Ski skole. Forholdet vil vurderes årlig i lys av hvordan økt boligbygging vil slå ut i økt barnetall. Løsninger med midlertidige paviljonger kan være aktuelt. Slike paviljonger kan etableres raskt. De kan på en fleksibel måte løse kapasitetsutfordringene fram til en langsiktig og kapasitetssterk skolestruktur er avklart og er på plass. Dette er spesielt relevant for Ski by, med flere store planprosesser for videre byutvikling. Befolkning over 67 år For Ski kommune er det vekst både i gruppen år og gruppen fra 80 år. I årene frem mot 2017 er det ventelig at det er denne aldersgruppen som vil ha høyest vekst Befolkning over 67 år år år 90 år + Byggingen av Finstadtun 2 vil føre til at kapasiteten på sykehjemsplasser og plasser med heldøgns omsorg og pleie, ved økonomiplanperiodens utløp vil være nær statens anbefalte nivå og nær ambisjonsnivået i målkartet (25 prosent av andelen eldre over 80 år). Budsjett og handlingsplan Side 9

14 Ski kommune hadde i 2012 en dekningsgrad på 21,6 prosent på sykehjemsplasser av befolkningen i aldersgruppen over 80 år. Sykehjem er et svært kostnadskrevende, men nødvendig omsorgstilbud. Det er viktig at tilbudene på lavere nivå i omsorgstrappen er godt utbygd for å kunne forebygge behov for sykehjemsplass. I Ski kommune har verken dagsentertilbudene eller hjemmetjenesten vært styrket i tråd med behovene. Kapasiteten må være tilstrekkelig innen dagsentre, også for demente, hjemmetjenesten og korttidsplasser. På den måten skal kommunen gi flere et tilpasset omsorgstilbud. Rådmannen foreslår i budsjett og handlingsplan at disse tjenestene styrkes. Selv om kommunen fokuserer på forebygging og kompensering vil behovet for institusjonsplasser være økende. Både på grunn av at det blir flere eldre over 80 år i kommunen, men også på grunn av spesialisthelsetjenestens utskrivningspolitikk. Samhandlingsreformen fordrer at kommunen i større grad ivaretar behovet for en sykeseng, enten det er før, i stedet for, eller etter sykehusbehandling. Det betyr at behovet, i minst like stor grad som tidligere, fordrer høy dekningsgrad på sykehjemsplasser, i kombinasjon med et godt utbygd forebyggende og kompenserende hjelpetilbud. Budsjett og handlingsplan Side 10

15 4 Samfunnsutvikling Ski kommune skal fylle sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, følge opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling, samt samhandle aktivt og målrettet med regionale aktører og nabokommuner. På både kort og lang sikt skal kommunen være et attraktivt bo-, oppvekst-, arbeids- og rekreasjonsområde. En attraktiv kommune er viktig for dagens innbyggere, men også for at kommunen skal framstå som attraktiv for nye innbyggere og virksomheter. 4.1 Kommuneplanens forutsetninger og kommunens styringssystem Ski kommuneplan inneholder mål, strategier og føringer for utvikling av lokalsamfunnet, kommunale tjenester og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen skal: Fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt Legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring Bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion Bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt Budsjett og handlingsplan Side 11

16 Kommuneplanen legger rammer for hvor sterk befolkningsvekst kommunen bør ha og hvordan denne veksten skal fordeles. Enkelte temaer er trukket fram som viktige politikkområder og gitt egne kapitler i samfunnsdelen i kommuneplanen. Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Arealdelen bestemmer hvor det kan bygges og fortettes, og hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks-, natur- og friluftsområder. Planlegginghjulet Budsjett/-1- årig handlingsdel Årsmelding 1 - årshjul Økonomiplan/ 4-årlig handlingsdel 4 - årshjul Planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel Planprogram Koplingen mellom den 12-årige kommuneplanen og den 4-årige handlingsplanen m/årsbudsjett (økonomiplanen) Kilde: Kommunenes sentralforbund Norsk plansystem forutsetter en tett kopling mellom den 12-årige kommuneplanen og den fireårige budsjett og handlingsplan, se illustrasjon. Budsjett og handlingsplan fungerer som handlingsplan for kommuneplanen, jf. kapittel 4.4. Her konkretiseres tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneplanens befolkningsprognoser med boligprogram er en viktig overbygning for kommunens investeringer i handlingsplanperioden. 4.2 Kommuneplanens profil En viktig hensikt med Kommuneplanen er å forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski by. Planen fokuserer både på den fysiske utviklingen av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt, og på arbeidsformer og organisering for gjennomføring av ønsket byutvikling. Ski kommunes visjon, «Ski kommune på sporet til fremtiden», refererer både til Skis muligheter som jernbanekommune og til utfordringer og ambisjoner knyttet til utvikling av kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommuneplanen har følgende satsningsområder: 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv 2. Utbyggingsmønster og arealforvaltning 3. Samferdsel 4. Boligpolitikk 5. Verdiskaping og arbeidsplasser 6. Klima, energi og miljø 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser 8. Utvikling av sentrale tjenesteområder (tjeneste- og organisasjonsutvikling) Budsjett og handlingsplan Side 12

17 4.3 Ressurskrevende oppgaver i fireårsperioden Kommuneplan og Planstrategi (vedtatt desember 2012) stiller krav om offensive kommunale plangrep gjennom hele økonomiplanperioden. Kommunen legger opp til offentlig-privat samarbeid om plankostnader knyttet til prioriterte områdereguleringer og kommunedelplan Ski øst. I Budsjett og handlingsplan ble det bestemt at økonomiplanfondet kan belastes innenfor en ramme på 7 mill. kroner i perioden Hovedtyngden av denne ressursbruken vil komme i Det vil bli gitt tertialvis rapportering til kommunestyret på fremdrift og bruk av midler. I fireårsperioden vil følgende oppgaver kreve spesielt stor oppmerksomhet: Gjennomføring av store og komplekse områdeplaner Områderegulering Ski sentrum ( /2015) Dette er en klassisk sentrumsplan, med vekt på urbane samferdselsløsninger og tilrettelegging for varierte bymessige funksjoner og arbeidsplasser med mange ansatte. Kommuneplanen setter høye mål om å gjøre Ski til en fremtidsby innen områder som klima, miljø og byutforming. Reguleringsplan for nye Ski stasjon (vedtatt desember 2012) og Vegog gateplan Ski (vedtatt november 2012) er viktige grunnlag for planarbeidet. Planprogram har vært på høring og vil bli endelig fastsatt innen utgangen av Det vil bli gjennomført en rekke tematiske utredninger som del av planarbeidet. Områderegulering Ski vest ( ) Dette er et sentrums- og stasjonsnært område som på grunn av at Follo sykehus aldri ble realisert, i stor grad er ubebygd. I kommuneplanen er området avsatt til kontor, tjenesteyting og institusjoner, eventuelt boliger på del av området. Lokalisering av offentlige funksjoner, både kommunale, statlige og eventuelt fylkeskommunale, er en sentral problemstilling i dette planarbeidet. Planarbeidet vil bli tett koordinert med områderegulering av Ski sentrum. Planprogram har vært på høring og vil bli endelig fastsatt innen utgangen av Områderegulering Langhus sentrumsområde ( ) Langhus er kommunens største kommunedelsenter. Planarbeidet skal avklare fremtidig lokalisering av lokalt handels- og servicesenter på Langhus, og deretter legge rammene for en stedstilpasset fortettingsstrategi for valgt senterlokalisering. Transportløsninger, grønnstruktur og utvikling av lokalt handels- og servicetilbud er sentrale temaer i planarbeidet. Planens utbyggingsstrategier skal bygge opp under jernbanen, først og fremst Vevelstad stasjon. Planprogram har vært på høring og vil bli endelig fastsatt ved årsskiftet 2013/2014. Kommunedelplan for bydel Ski øst ( /2015) Igangsetting av planarbeidet er forankret i kommunal planstrategi (vedtatt 2012). Planen skal avklare langsiktige prinsipper for utvikling av bydelen i tråd med føringene fra kommuneplan og planstrategi. Kommuneplanen beskriver bydelen som en stor reserve for bymessig transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner, og anbefaler en trinnvis utvikling med økt boligbygging og fornyelse/transformasjon av næringsområder. Planprogram har vært på høring og skal etter planen fastsettes endelig Budsjett og handlingsplan Side 13

18 innen utgangen av Det vil bli gjennomført en rekke tematiske utredninger som del av planarbeidet. Langsiktig utbyggingsstrategi for Ski og Langhus ( ) Kommunal planstrategi slår fast at kommuneplanen ikke skal rulleres i inneværende kommunestyreperiode. Som forberedelse til neste kommuneplanrullering skal det imidlertid avklares langsiktige utbyggingsstrategier for Ski by og Langhus tettsted. Prosessen vil vise om det er hensiktsmessig å definere en fysisk grense, eller om rammene for tettstedsvekst bør nedfelles i prinsipper for utbygging og vern. Planlegging av teknisk og sosial infrastruktur som grunnlag for befolkningsvekst Kommuneplanen slår fast at utbygging ikke kan skje før teknisk og sosial infrastruktur er etablert (vegnett, vann, avløp, barnehager, skoler med mer). Tilrettelegging av slik infrastruktur krever innsats knyttet til både planlegging, investering og gjennomføring: Gjennomføring av vedtatt tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Realisering av planens tiltak i tråd med vedtatt fremdrift er en forutsetning for realisering av videre utbygging av boliger og næring, både i Ski og Langhus tettsteder. Som grunnlag for områdereguleringene i Ski tettsted ble det i 2012 utarbeidet en fagrapport «Veg- og gateplan Ski». Planen følges nå opp ( ) med konkretisering av prioriterte samferdselstiltak, både på fylkesvegnettet og det kommunale vegnettet. En tilsvarende, men enklere trafikkanalyse vil bli gjennomført for Langhus i løpet av planperioden. Analysene vil bli lagt til grunn både for videre by-/tettstedsplanlegging og for Ski kommunes innspill til samferdselsprioriteringer på fylkesvegnettet. Det vil bli gjennomført et utviklingsprosjekt om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager med mer) i Ski tettsted. Målet er korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner, og en utforming av kommunale bygg med uteområder som gjør de til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Utviklingsprosjektet vil bli lagt til grunn for de store planarbeidene i Ski by (Ski sentrum, Ski vest og bydel Ski øst) og for fremtidige investeringsbudsjetter. Videreføring av store samferdselsprosjekter Follobanen Follobaneprosjektet er det største samferdselsprosjektet i Norge, og får landets hittil lengste jernbanetunnel. Nytt dobbeltspor mellom Oslo S og kollektivknutepunktet Ski skal i samspill med Østfoldbanen gi en ny hverdag for togpassasjerene. Arbeidet med tunnelen antas å ta om lag fire år, hvor byggestart er i 2014 og ferdigstillelse i Deretter vil det være en toårsperiode med etablering av jernbaneteknikk og klargjøring av linjen for ordinær drift. Sett fra Ski kommunes ståsted er bygging av dagstrekning mellom Ski og Langhus, samt en trygg og miljømessig god håndtering av steinmassene som skal tas ut under bygging av den lange tunnelen, blant de største utfordringene. Ski stasjon Ombygging av Ski stasjon vil gjøre Ski til ett av de viktigste kollektivknutepunktene i hovedstadsområdet. Stasjonen bygges i tre faser. Den første ble gjennomført og besto av omfattende kabelomlegging. Den andre fasen er igangsatt og består av bygging av fire jernbanespor for parkering av persontog. Disse skal tas i bruk desember Den siste fasen er den store ombyggingen av stasjonen, med oppstartsbevilgning i statsbudsjettet for Budsjett og handlingsplan Side 14

19 2014 og ferdigstillelse i De gjenstående arbeidene krever fortsatt tett samarbeid mellom Jernbaneverket, Ski kommune og andre regionale samferdselsmyndigheter, både når det gjelder tekniske detaljer, estetikken og helheten i anlegget. Minimering av de negative konsekvensene av de store byggearbeidene både for innbyggere og næringsdrivende vil være en hovedutfordring. E18 Kommunedelplanen som avklarer trasé for nye E18 gjennom Ski ble godkjent i Statens vegvesen har startet arbeidet med ny reguleringsplan for strekningen Retvet (syd i Ski kommune) - Vinterbro. Et ferdig forslag til reguleringsplan ventes å foreligge høsten 2015, med mulighet for politisk behandling i kommunestyrene i Ski og Ås våren Forventet byggestart for E18 Retvet-Vinterbro er i Standarden på nye E18 fra Momarken til Vinterbro blir firefelts motorveg med midtdeler. Andre viktige utviklingsoppgaver Videreføre implementeringen av samhandlingsreformen, blant annet etalering av tilbud om øyeblikkelig hjelp døgn Oppfølging av boligsosial plan Oppfølging av strategi for bosetting av flyktninger Oppfølging av handlingsplan mot vold i nære relasjoner Oppfølging av demensplan Oppfølging av handlingsplan for barnehage, skole og SFO Kontrollsystem for skole og SFO, utarbeiding av system og gjennomføring av pilot Videreføre satsingen «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring», blant annet bedre tilbud til elever fra språklige minoriteter Utarbeide veileder om redusert skolefravær og forsvarlig arbeid med stort skolefravær Revidert strategi for utvidet barnehagekapasitet, bl.a. revisjon av kommunale vedtekter Videreføring av strategi for rekruttering av pedagogisk personell (førskolelærere) til barnehagene Rullering av handlingsplan for universell utforming Rullering av trafikksikkerhetsplan Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Revisjon av vedlikeholdsplan for kommunale bygg Strategi for avhending av kommunale eiendommer Kommunale byggeprosjekter som planlegges igangsatt eller ferdigstilt i fireårsperioden Samlokaliserte boliger Oppgradering av Ski ungdomsskole Gang-/sykkelvei Kråkstad Eikeliveien barnehage Finstadtun Bygging av ambulansestasjon Budsjett og handlingsplan Side 15

20 Follo omsorgsboliger Vardåsen barnehage, inklusive grunnerverv Solborgveien 2, byggetrinn Kirkeveien 3, sentrumskjøkken Solborgveien 4-6, byggetrinn Solborg 1956-bygget Hebekk skole, rehabilitering 4.4 Handlingsplan for oppfølging av kommuneplanen Tabellen nedenfor viser alle oppgavene i Ski kommuneplan og kommunal planstrategi som skal gjennomføres i løpet av kommuneplanperioden, og hvilke oppgaver som vil bli prioritert i perioden Den er avgrenset til oppgaver av en viss størrelse og som derved er sentrale i rådmannens forslag til prioritering av ressursbruk de neste fire årene. Oppgaver som er gjennomført er tatt med for helhetens skyld og er vist i kursiv. Kommuneplan og planstrategi Handlingsplan Tidsramme Overordnede rammer Videreutvikling av overordnet plansystem: Kommuneplanen skal følges opp gjennom den årlige rulleringen av økonomiplanen Befolkningsvekst og boligbygging Kommuneplanen tar høyde for en befolkningsvekst på 25 % og bygging av over nye boliger i planperioden. Boligene er fordelt på plansoner (skolekretser) for å få en grov indikasjon på konsekvenser for skole, barnehage og andre kommunale tjenester. - Videreutvikling av årshjulet for økonomiplanprosessen - Videreutvikling av indikatorer i resultater og måloppnåelse. - Rapportering om omdisponering av dyrket og dyrkbar mark inn i Grønt regnskap - Kommunal planstrategi 2012, inkl. nye befolkningsprognoser. - Utarbeiding av langsiktig kommunalt investeringsprogram for kommuneplanperioden, inkl. en mulighetsstudie om lokalisering og utforming av fremtidens kommunale bygg (skoler, barnehager m.m.) Løpende Løpende Gjennomført fom. årsmelding 2011 Vedtatt i kst Nye befolkningsprognoser utarbeidet 1. halvår Budsjett og handlingsplan Side 16

21 - Boligbyggingen styres gjennom rekkefølgebestemmelser om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes Løpende Kommuneplanens satsningsområder 1. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv Ski kommune skal fylle rollen som regionsenter og kollektivknutepunkt og følge opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling, både i egen planlegging og i samhandling med andre regionale aktører og nabokommuner. Sammen med nabokommunene vil Ski utnytte næringsmessige synergier av Follobanen og Universitetet på Ås, som styrkes ytterligere i Det er også et mål å få til mer formalisert samarbeid med regionale myndigheter og kompetansemiljøer, spesielt om utvikling av Ski tettsted. 2. Utbyggingsmønster, arealforvaltning og tettstedsutvikling Forsterkning av et knutepunktbasert utbyggingsmønster, der hovedtyngden av veksten i innbyggere og arbeidsplasser kanaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Bymessig utvikling av Ski tettsted har hovedfokus i planen og gis førsteprioritet i økonomiplanperioden Arealeffektiv vekst i tettstedene gir grunnlag for mer miljøvennlige transportløsninger, gode rammer for innbyggernes liv og for fremvekst av mer kunnskapsbasert næring. Ski by skal tilføres kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud. - Deltakelse i og påvirkning av ulike nye regionale utviklingsprosjekter, blant annet: plansamarbeid om samordnet areal- og transportutvikling i Oslo/Akershus - Andre regionale (tidligere fylkeskommunale) planer av betydning for Skis utvikling, bl.a. rullering av plan for handel, service og senterstruktur - Follorådsprosjekter om regionale utviklingstemaer, bl.a. befolkningsprognoser, klima/miljø, samferdsel, næringsutvikling og samhandlingsreform Ferdigstilles Områderegulering Ski /15 sentrum - Områderegulering Ski vest Områderegulering Etter 2014 Skorhaugåsen - Områderegulering Fremdrift ikke avklart Jonsrudåsen- Bråten-Slora -Områderegulering Langhus /15 sentrumsområde - Kommunedelplan (KDP) /15 bydel Ski øst - Utvikle nye Løpende, spesielt i samarbeidsmodeller for arbeidet med kunnskapsbygging om og områdereguleringer realisering av ønsket og KDP. byutvikling Mål for utvikling av Ski by: Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap - Rullering av kulturplan, Kultur for alle Fremdrift ikke avklart 1 I kommuneplanen er planen kalt «områderegulering Nordre Finstad» Budsjett og handlingsplan Side 17

22 Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem - Utarbeide forvaltningsplan for Waldemarhøy Kapelldammen 1 - Klassifisering av kulturminner (evt. som el av områdereguleringer) - Samarbeid med nabokommuner om areal- og transportutvikling i områder som bør utvikles på tvers av kommunegrensene Dialog og avklaring, blant annet gjennom det regionale plansamarbeidet for areal og transport. 3. Samferdsel Det skal bygges opp under høyfrekvente kollektivlinjer, først og fremst jernbanen, men også buss. Nye samferdselsinvesteringer rettes inn mot styrking av kollektivtilbudet og tilrettelegging for gående og syklende. Næringslivets transporter lokalt må søkes minimalisert gjennom riktig lokalisering, og hovedtyngden av boligveksten må komme nær høyfrekvente kollektivtilbud, dvs. Ski og Langhus. Trafikksikkerhet skal vektlegges i tråd med nasjonal politikk, og parkering, inkl. innfarts- og sykkelparkering, er et viktig tema i videre tettstedsutvikling. 4. Boligpolitikk Kommuneplanen omhandler både den generelle boligforsyningen og boligtilbud til innbyggere med særskilte behov. Sentrale mål er variasjon og bredde i boligtyper, størrelse og pris, og boligområder med kvalitet knyttet til arkitektur, nærmiljø, universell utforming og miljøriktige løsninger. Kommuneplanens arealdel gir rom for både volum og bredde i boligforsyningen. Kommunens behov for å styre boligbyggingen blir ivaretatt ved rekkefølgebestemmelse om at teknisk og - Utredning av langsiktige utbyggingsstrategier for Ski og Langhus tettsteder Oppstart Rullering av Hvert 2. år trafikksikkerhetsplan Innspill til Akershus Løpende, hovedinnspill hvert 4. samferdselsplan/ Oslopakke 3 år. - E 18, ny trasé Vinterbro Akershus grense, regulering Follobanen, byggeperiode Ski kollektivknutepunkt, byggeperiode (hovedarbeider) - Veg- og gateplan for Ski Kst. tettsted vedtak nov Trafikkanalyse Langhus tettsted - Parkering tema i veg- og gateplan Ski tettsted og område-reguleringsplaner for Ski og Langhus sentrumsområder - Regionalt prosjekt om parkeringspolitikk i Follo - Tilrettelegge for boligvekst i arealplanleggingen i tråd med vekstvolum og -profil i kommuneplanen i arealplanleggingen, jf. oversikt over områdereguleringer og større planoppgaver i pkt. 2 over. - Oppfølging av kommuneplanens ulike krav til kvalitet og nyskaping knyttet til boligutvikling og sikring av boligtilbud til grupper med / Løpende Løpende 1 Kulturarven som ressurs i byutviklingen er et utredningstema i planarbeidene for videreutvikling av Ski by. Parallelt med arbeidet med sentrumsplanen vil det blant annet bli gjennomført en kulturmiljøanalyse. Budsjett og handlingsplan Side 18

23 sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes. Utbyggingstakt og -volum kan også styres gjennom salgs- og utbyggingsavtaler. spesielle behov. 5. Verdiskaping og arbeidsplasser Prinsipper for næringslokalisering tydeliggjøres (rett virksomhet på riktig sted i lys av transportbehov og arbeidsplassog/eller kundeintensitet). Strategier for næringsutvikling i Ski sentrum fokuseres spesielt. Store deler av arealene i kort gangavstand fra Ski stasjon forbeholdes arbeidsplasser med mange ansatte og/eller besøkende. Regionalt samarbeid i næringspolitikken skal vektlegges. 6. Klima, energi og miljø Kommuneplanen følger opp anbefalingene i Ski kommunes Klima- og energiplan om at kommunens arealplanlegging skal redusere transportbehovet gjennom et konsentrert og arealeffektivt utbyggingsmønster, kombinert med regionale strategier for næringslokalisering og samferdsel. Utfordringer knyttet til naturmangfold og vannkvaliteten i vann og vassdrag, jfr. EUs vanndirektiv og de pågående samarbeidsprosjektene om Morsa (Vannsjø/Hobølvassdraget) og PURA (Bunnefjorden m/årungen og Gjersjøvassdraget), står også sentralt. 7. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet Skal legges til grunn for planens øvrige satsningsområder. Planens mål og strategier for tettstedsutvikling og transport har stort fokus på attraktive og trygge forhold for fotgjengere og syklister. De positive folkehelseeffektene av dette fremheves. - Revidere og videreutvikle boligpolitisk handlingsplan. - Prinsippene for næringslokalisering følges opp i arealplanleggingen, jfr. pkt. 2 over. - Formalisere samarbeidet med Follo næringsråd og andre interessesammenslutninger på næringsområdet -Være pådriver og deltaker i regionalt samarbeid om næringsutvikling - Gjennomføre tiltakene i klima- og energiplanen Rullering av klima- og energiplanen - Etablere og iverksette rutiner for forvaltning av naturmangfoldloven med tilhørende forskrifter - Gjennomføre tiltakene i den regionale forvaltningsplanen for vannregion 1 innen 2015 (planperiode 1) og hovedplan for vann og avløp i Ski - Rullering av tiltaksanalysen og tiltaksprogram for den regionale forvaltningsplanen/vannforskriftens planperiode 2 ( ) - Oppfølging av vedtatt tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. - Opprettholde godkjenningen som Trygt lokalsamfunn - Videreutvikle folkehelsestatistikk - Utarbeide prinsipper og handlingsplan for oppfølging av universell utforming i planer etter PBL. - Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2013 Løpende Igangsatt 2012, videreutvikles løpende Løpende Løpende Oppstart 2013 Oppstart Gjennomføring Løpende Løpende, i årlig økonomiplanprosess Årlig, «tung» rullering hvert 4. år Budsjett og handlingsplan Side 19

24 - Risiko og sårbarhetsanalyser - Oppdatere beredskapsplaner og gjennomføre årlige øvelser Gjennomføres ved alle arealplaner Løpende Budsjett og handlingsplan Side 20

25 5 Økonomisk utvikling og viktige forutsetninger i perioden Kommunen har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere. En sunn og sterk kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for et godt velferdstilbud. Kapittelet presenterer den økonomiske utviklingen for Ski kommune og viktige forutsetninger som spiller inn i budsjett- og handlingsplanperioden. 5.1 Utvikling Det er fortsatt knyttet store utfordringer til å dekke det økende behovet for tjenester til alle deler av innbyggerne i Ski kommune, og det har det vært i flere år. Kommunens lånegjeld med økte renter og avdrag blir høyere for hvert år, og det blir også driftsutgiftene. Samlet har dette gitt kommunen stadig større utfordringer ved saldering av de årlige budsjettene. Det har derfor i flere år vært nødvendig å gjennomføre betydelige innsparings- og effektiviseringstiltak for å balansere kommunens inntekter og utgifter. I slike tider er det viktig å bygge opp disposisjonsfond som en økonomisk sikkerhet mot uforutsette utgiftsøkninger og sviktende inntekter. Budsjett og handlingsplan Side 21

26 Prosent Netto resultatgrad Netto resultatgrad, eller netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 1, gjenspeiler den andel av løpende driftsinntekter som kommunen sitter igjen med når alle løpende utgifter er betalt. For å sikre kommunen en sunn økonomistyring på sikt anbefaler fylkesmannen at netto resultatgrad ligger over tre prosent. Med et positivt driftsresultat over tid vil kommunen bedre kunne takle svingninger i utgiftsnivået, samt ha mulighet til å finansiere en viss grad av investeringene uten låneopptak. For at Ski kommune skal ha en sunn og bærekraftig økonomi tilsvarer dette et beløp per i dag i størrelsesorden 55 mill. kroner eller mer som bør avsettes til fond eller overføres til finansiering av investeringsregnskapet. Kommunens tjenestetilbud innenfor eldreomsorg, tjenester til innbyggere med spesielle behov, skoler og barnehager, har hatt stor vekst. Det har ikke vært rom for å budsjettere med positivt driftsresultat de siste årene i henhold til fylkesmannens anbefaling. Rådmannen finner ikke rom i budsjett og handlingsplan for å legge frem minimum tre prosent netto resultatgrad for hele perioden 2. Rådmannen har kontinuerlig fokus på organisering av driften slik at resultatgraden kan styrkes. I perioder som nå med høyt investeringsnivå, som igjen gir rask økning i rente- og avdragsbelastningen på driftsinntektene, vil det være særlig krevende å budsjettere med ønsket resultatgrad. Ski kommune avsluttet 2012 med en netto resultatgrad på 6,2 prosent. Til sammenligning viser tall fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA-tall) at netto resultatgrad i 2012 for sammenligningskommunene i kommunegruppe 13 3 endte på 2,6 prosent. I 2012 lå øvre kvartil på 4,1 prosent for netto resultatgrad. Diagrammet viser utviklingen i netto resultatgrad for de siste ti regnskapsårene, samt budsjettert anslag for Netto resultatgrad 7,3 6,3 5,3 4,3 3,3 2,3 1,3 0,3-0, B2013-1,7-2,7 Ski kommune Øvre kvartil Kommunegruppe 13 1 Skatt, tilskudd (inkl. rammetilskudd), refusjoner og brukerbetalinger. 2 Premieavvik og merverdiavgiftskompensasjon investeringer påvirker resultatgraden. Dette er forhold som bør hensyntas ved vurdering av om netto driftsresultat er tilfredsstillende eller ikke. 3 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. Budsjett og handlingsplan Side 22

27 Kroner Netto lånegjeld per innbygger Investeringene i Ski kommune har gjennom flere år vært økende. Det er gjennomført store investeringer innenfor områdene skole, barnehage og omsorg. Ny skole og barnehage på Siggerud står nå klar, dessuten ny barnehage på Langhus. Sykehjemskapasiteten utvides og Finstadtun 2 blir ferdigstilt i Likevel står kommunen fortsatt overfor et stort investeringsbehov i årene som kommer. Forslag til rammer for perioden innebærer blant annet ferdigstillelse av Samlokaliserte boliger, kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole, Kirkeveien 3 sentrumskjøkken, gang og sykkelvei Kråkstad, Eikeliveien barnehage og bygging av ambulansestasjon ved Ski sykehus. Som et resultat av de mange og store investeringene de siste årene og utover i planperioden øker Ski kommunes netto lånegjeld per innbygger. Antall innbyggere er den viktigste driveren for kommunens inntekter og utgifter. Økt lånegjeld per innbygger, utover prisvekst, er derfor en viktig indikator for å illustrere investeringenes belastning på kommunens økonomiske handlingsfrihet. Kommunens investeringer finansieres i stor grad ved lånopptak. Diagrammet under viser utviklingen i lånegjeld per innbygger i regnskapsårene , samt anslag for årene i budsjettperioden. Stolpene for Ski kommune viser utvikling i lånegjeld fordelt per innbygger. De samlede investeringene finansieres i tillegg også ved salg av eiendommer og diverse tilskudd Netto lånegjeld per innbygger B2013 B2014 B2015 B2016 B2017 Lån tatt opp før Nye lånopptak selvfin. Nye låneopptak selvfin. Kommunegruppe 13 Øvre kvartil For årene illustreres hvordan kommunens gjeld per nedbetales, samtidig som gjeld per innbygger fortsetter å øke, hovedsakelig på grunn av lånopptak innenfor de selvfinansierende tjenestene. Fra og med 2015 vil kommunens gjeld som finansieres av frie inntekter reduseres. Budsjett og handlingsplan Side 23

28 Andelen selvfinansierende lånopptak estimeres på bakgrunn av budsjetterte investeringer innenfor selvkostområdene, herunder vann og avløp 1 (VA-området). Selvfinansierende lånopptak finansieres av brukerbetalinger. KOSTRA-tall viser at Ski kommune hadde en netto lånegjeld per innbygger på kr ved utgangen av Det er en økning på i underkant av kr fra året før. Diagrammet viser at netto lånegjeld per innbygger i Ski kommune har ligget omtrent på samme nivå som kommunegruppe 13 i hele den viste perioden. Diagrammet benytter konserntall ved sammenligningen og gir derfor god sammenlignbarhet, ved at all gjeld kommunene svarer for inkluderes. Ved sammenligning med landets øvre kvartil lå Ski ganske likt i 2003, men har siden det økt i forhold til dette sammenligningsgrunnlaget Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, for eksempel andel fremmedkapital, nedbetalingstid med mer. De siste ti årene har kommunen hatt en økning i rente- og avdragsutgifter. Unntakene er i 2011 og 2012 hvor det er et fall, blant annet grunnet salg av anleggsmidler. Salget bidro til å finansiere investeringer slik at låneopptaket ble lavere. Fallet må også ses i sammenheng med svært gunstig renteutvikling. Det budsjetterte investeringsnivået til kommunen er fortsatt høyt, noe som resulterer i at rente og avdragsbelastningen vil fortsette å øke fremover. Rentebelastningen henger naturlig nok tett sammen med utviklingen i rentemarkedene. Økning i lånerenten med ett prosentpoeng, fra 2,75 til 3,75 for kommunens lån, vil medføre en utgiftsøkning på 18,5 mill. kroner i renteutgifter for 2014 (helårseffekt). Diagrammet på neste side viser utviklingen i renter og avdrag i prosent av driftsinntektene for de siste ti regnskapsårene, og budsjettert anslag for 2013, samt prognosetall for planperioden Prognosetall for driftsinntekter er med utgangspunkt i budsjettall fra 2013, påplusset 80 mill. kroner, og med en økning på 10 mill. kroner årlig utover i perioden. 1 Kommunal og regionaldepartementets veileder beskriver hvordan investeringer på selvkostområdene tas inn i gebyrgrunnlaget på området og derved bidrar med inntekter som kalkulatorisk dekker kommunens rente- og avdragskostnader. Budsjett og handlingsplan Side 24

29 Prosent Renter og avdrag i prosent av driftsinntektene 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, B2013 P2014 B2015 B2016 B2017 Ski kommune Øvre kvartil Kommunegruppe 13 KOSTRA-tall 2012 viser at Ski kommune ligger relativt nær kommuner i kommunegruppe 13 i årene og under finanskrisen. I 2009 gikk rentenivået ned og finanskostnadene for sammenligningskommunene sank. Ski flater ut fra 2009 og synker i 2011 og Ved å sammenligne Ski kommune med landets øvre kvartil viser diagrammet at de 25 prosent beste kommunene har en lavere andel renter og avdrag av driftsinntektene gjennom hele perioden. 5.2 Forslag til statsbudsjett I forslag til statsbudsjett for 2014 legges det opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, som er foreslått fordelt med 4,3 mrd. kroner til kommunene og 900 mill. kroner til fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med befolkningsvekst, pensjonskostnader og nye oppgaver. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Kommunenes merutgifter som følge av befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter er anslått til å bli 2,5 mrd. kroner. Knapt 1 mrd. kroner er knyttet opp til nye oppgaver, regelendringer og lignende som kompenseres med økte inntekter. I forslag til statsbudsjett legges det til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) for 2014 på tre prosent. I dette ligger det inne en anslått lønnsvekst på 3,5 prosent 1. Kommunesektoren kompenseres for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for Rentekostnader og pensjonskostnader som øker mer enn lønnsveksten dekkes ikke av deflatoren. 1 I vektet lønns- og prisvekst for kommunesektoren (deflator) teller lønn i underkant av 2/3. Budsjett og handlingsplan Side 25

30 Midlene er i all hovedsak innlemmet i kommunenes frie inntekter gjennom innbyggertilskuddet. Midlene fordeles deretter til kommunene som en del av rammetilskuddet etter å ha blitt korrigert for de enkelte kommunenes utgiftsbehov 1. I statsbudsjettet fremlegges særlige satsninger som påvirker kommunenes rammer i Den nylig tiltrådte regjering har varslet at de i deres forslag til statsbudsjett vil legge fram forslag som vil kunne påvirke Ski kommunes økonomi fremover. Pleie og omsorg I 2013 dekker staten 80 prosent av kommunenes netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på per person. Regjeringen Stoltenberg foreslår en innstramming i ordningen ved at kommunene i 2014 får kompensert 77,5 prosent av netto lønnsutgifter over nytt innslagspunkt på 1,01 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg vil gi tilsagn om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser i perioden Innenfor ordningen med statlig investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås det at det kan gis tilsagn om tilskudd til heldøgnsplasser i 2014, tilsvarende 101 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves til kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser. Det budsjetteres med at kommunen benytter ordningen for delfinansiering av Finstadtun 2. Regjeringen Stoltenberg har tidligere varslet at kommunene fra 216 vil få en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelpdøgnopphold. Kommunene kan søke om tilskudd det året tilbudet starter opp. Helse Regjeringen Stoltenberg foreslår 180 mill. kroner for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenestene skal bidra til å fremme barns psykiske helse, ernæring og fysisk aktivitet, forebygging og avdekking av vold og overgrep, forebygging av mobbing og redusert frafall i skolen. Regjeringen Stoltenberg har tidligere varslet at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode frem til plikten trer i kraft. Etter hvert som øyeblikkelig hjelptilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kroner av rammetilskuddet. Sosial Tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene ved NAV-kontoret, foreslås økt med 20 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg vil etablere en ny, nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Det foreslås en samlet bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen, som skal gi flere barn og unge mulighet til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Integreringstilskuddet økes med 250 mill. kroner. 1 Utgiftsbehovet beregnes ut fra et sett kriterier med hensyn til befolkningens sammensetning og sammenligning med landets øvrige kommuner. Budsjett og handlingsplan Side 26

31 Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner Barnehager Maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass foreslås fastsatt til kroner per måned, noe som gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Kommunen foreslås kompensert for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg vil på sikt innføre to barnehageopptak i året gjennom en gradvis opptrapping, jf. Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. I 2014 foreslås det å øke kommunenes rammetilskudd med 241 mill. kroner til å etablere en tredel av plassene som er nødvendig for å innføre to opptak. Opptrapping av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fortsetter. I statsbudsjettet bevilges 170 mill. kroner til økt tilskudd til private barnehager. Med regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for 2014 holdes minimumstilskuddet til ikkekommunale barnehager på 96 prosent av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager. Grunnskole Valgfag ble innført på 8. trinn høsten 2012 og på 9. trinn fra høsten Regjeringen Stoltenberg foreslår 68 mill. kroner til innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten Valgfagene vil med dette være innført på hele ungdomstrinnet. Kommunene kompenseres for helårseffekten av 9. trinn. Det ble fra høsten 2013 innført én uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn). Helårsvirkning av tiltaket er lagt inn i forslag til statsbudsjett med 106 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg foreslår en investeringsramme på 1 mrd. kroner i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. For perioden har Ski kommune fått en ramme på 70,2 mill. kroner. Ski kommune nyttiggjør seg ordningen i forbindelse med ombyggingen av Siggerud skole. Barnevern Det foreslås å øke den øremerkede tilskuddsordningen til det kommunale barnevern med ytterligere 85 mill. kroner. Økningen skal gi rom for 150 nye stillinger. Kommunene kan søke om midler til stillinger, både saksbehandlerstillinger og stillinger knyttet til tiltaksutvikling, og til kompetanse- og samhandlingstiltak. Det foreslås å øke rammetilskuddet til kommunene med 15 mill. kroner i 2014 som kompensasjon for endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Den kommunale egenandelen ved institusjonsplassering er foreslått økt med en tredjedel til om lag kroner per måned per barn. Kommunesektoren foreslås kompensert med en økning i rammetilskuddet på om lag 160 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 27

32 Det foreslås å innføre en kommunal medfinansiering på ti prosent for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner i Rentemarkedene Inneværende budsjettperiode ( ) la til grunn at renten ville stige i løpet av økonomiplanperioden. Utviklingen i rentemarkedet siden den gang gjør at det er realistisk å budsjettere med samme profil også for neste periode ( ), med noe økning utover i perioden. Innskuddsrenten er derfor nedjustert med et kvart prosentpoeng for hele budsjettperioden. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt den videre renteutviklingen. Rådmannens forutsetninger for rentenivå omtales under kapittel Driftsbudsjettet. Norges Banks viktigste virkemiddel er styringsrenten, og på rentemøtet 19. september 2013 ble det vedtatt å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Hovedstyret vedtok styringsrenten bør ligge i intervallet 1 2 prosent i perioden fram til neste rapport som legges frem 5. desember 2013, med mindre norsk økonomi blir utsatt for store forstyrrelser. Dette er en lavere styringsrente enn normalt, og selv om norsk økonomi går godt, er prisveksten lav. Det antas at styringsrenten holder seg på dagens nivå frem mot sommeren neste år, og at den deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå. I pengepolitisk rapport fra Norges Bank, publisert 20. juni 2013, ble det påpekt at vekstutsiktene både nasjonalt og internasjonalt var noe svekket. Videre at inflasjonen fortsatt var lav, og at det var utsikter til at det ville ta lengre tid enn tidligere antatt før prisveksten tok seg opp. Det er fortsatt stor usikkerhet om den internasjonale økonomiske utviklingen. Rentene internasjonalt er svært lave. Sentralbankene internasjonalt gjør hva de kan for å holde hjulene i gang, men styringsrentene ventes å være nær null lenge både i USA, i euroområdet, i Storbritannia og i Japan. I de største industrilandene ventes de første renteøkningene først mot slutten av 2014 og i løpet av Generelt er internasjonal økonomi i ulage. Finanskrisen som startet for fem år siden med problemer i de store internasjonale bankene, har utviklet seg til en dyp krise i statsfinansene i mange land. Utfordringene er særlig store i Europa, og mange land må nå kutte kraftig i offentlige utgifter for å gjenvinne tillit, og i euroområdet faller aktiviteten. Flere land har svært høy arbeidsledighet. I noen land går over halvparten av de unge uten jobb. Den svake utviklingen internasjonalt merkes også nasjonalt. Bedrifter innen treforedling, møbel- og metallindustri preges av et høyt norsk kostnadsnivå og svak etterspørsel fra flere av våre naboland. Samlet går det fortsatt godt i norsk økonomi og arbeidsledigheten er lav. Utviklingen i norsk økonomi gir holdepunkter for at prisveksten vil ta seg opp og at styringsrenten etter hvert kan økes. De svært lave rentene internasjonalt begrenser hvor raskt styringsrenten nasjonalt bør settes opp. Samtidig kan et langvarig lavt rentenivå bidra til at husholdninger, virksomheter og kommuner tar for stor risiko og bygger opp for høy gjeld. Slike ubalanser kan få negative ringvirkninger lenger fram, da mange av de som foretar investeringer med økonomisk binding i lang tid, ikke alltid tar høyde for høyere renter enn i Budsjett og handlingsplan Side 28

33 dag. Til sammenligning viser en enkel stresstest for Ski kommune at økt rente på ett prosentpoeng i 2014 vil gi økte renteutgifter på 18,5 mill. kroner samme år (helårseffekt). I det siste har den europeiske sentralbanken varslet kraftfulle tiltak for å redusere rentene på medlemslandenes gjeld. Dette har virket, og finansmarkedene og aksjemarkedene har roet seg. Det har også avspeilet seg i resultatene for Statens pensjonsfond utland eller «oljefondet» som Norges Bank forvalter. Fondet hadde en avkastning på 4,7 prosent eller 167 mrd. kroner i tredje kvartal. Markedsverdien av fondet er nå mrd. kroner. Verdensøkonomien kan nå være nær en konjunkturbunn, men usikkerheten er fortsatt stor. Mange land må gjennom svært krevende omstillinger, for det skal lite til før ny uro blusser opp. Som en liten, åpen økonomi påvirkes Norge av det som skjer internasjonalt. 5.4 Budsjett og økonomiplan Budsjettforslaget består av fire spesifikasjoner: Hovedoversikt drift viser kommunens finansiering av løpende utgifter og inntekter, og utleder rammen som fordeles til drift i tjenesteproduksjonen Sum fordelt til drift vises i egen spesifikasjon på virksomhetsnivå Hovedoversikt investering viser kommunens investeringer og finansieringen av disse Detaljoversikt investeringer Kommuneloven gir rammer for skillet mellom drift og investering og for overføring/bruk av finansieringskilder i hver av de respektive delene Driftsbudsjettet Hovedoversikten viser en saldert økonomiplanperiode Som det fremgår er det nødvendig å effektivisere driften i de kommende årene. De siste års høye investeringsnivå gjør at rente- og avdragsutgiftene øker kraftig i perioden. Sammen med skjerping av betingelsene for pensjonsutgifter, og endret håndtering av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, gjør det at det ikke er mulig å nå målet om netto driftsresultat på minst tre prosent av driftsinntektene. Imidlertid har kommunen gode reserver, som er styrket med over 100 mill. kroner de siste par årene. Bruk av disse gjør at budsjettet de enkelte årene kan balanseres. Rådmannen forutsetter at det hentes ut en effektivisering på i størrelsesorden 30 mill. årlig for at kommunen skal være i stand til å igjen styrke reservene ved utgangen av perioden Hovedoversikten drift Budsjettpostene forklares fortløpende etter hovedoversikten på neste side. Budsjett og handlingsplan Side 29

34 (i kr) R Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte 4 skatter 5 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og 8 låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsm. 14 mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til 18 investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Frie inntekter Frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet og utvikling av tjenestetilbudet i kommunen. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene disponeres fritt av kommunen, i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. Frie inntekter fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av skatteinntekter. Det betyr at endringer i skatteinntekter, både nasjonalt og lokalt, vil påvirke rammetilskuddet. De forutsetningene som legges til grunn ved beregning av frie inntekter for 2014 og videre i planperioden, er basert på forslag til statsbudsjett for 2014 og forventninger om den videre økonomiske utviklingen i Ski kommune. Nasjonale forutsetninger I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen Stoltenberg til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Regjeringen Stoltenberg legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende to prosent, regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i Revidert nasjonalbudsjett Veksten er 1,2 mrd. kroner høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, en realvekst tilsvarende 1,7 prosent. Veksten i frie inntekter i 2014 må blant annet ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Av disse utgiftene antas 2,8 mrd. kroner dekket innenfor de frie inntektene. I tillegg til realveksten i frie inntekter legger Regjeringen til Budsjett og handlingsplan Side 30

35 rette for en særskilt styrking av flere kommunale tjenesteområder. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 5.2 Forslag til statsbudsjett. I statsbudsjettet er skatteanslaget oppjustert med 1,8 mrd. kroner, herav kommunene 1,45 mrd. kroner. Det kommunale skattøret for personlige skattytere foreslås redusert med 0,2 prosentpoeng til 11,4 prosent i Lokale forutsetninger Ved beregningen av skatt og rammetilskudd har rådmannen benyttet Kommunenes sentralforbunds prognosemodell, hvor endringene i inntektssystemet og statsbudsjettet er innarbeidet. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Kommuner som har skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet mottar en tilleggskompensasjon på 35 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 prosent av landsgjennomsnittet gjennom inntektsutjevningen. Samtidig får kommuner som har skatteinngang over landsgjennomsnittet et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Sentralt i vurderingen av utvikling i frie inntekter er forholdet mellom utviklingen i Ski kommune og det nasjonale gjennomsnittet, både med hensyn til befolkningsutvikling og skattevekst. Rådmannens forslag for 2014 bygger på kommunens egen prognose for lokalt skatteanslag. Det budsjetteres med en vekst i frie inntekter på om lag 88 mill. kroner i forhold til budsjettet for Kommunens andel av skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten er de viktigste frie inntektene. Premissene for disse bygger på regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Rådmannen legger til grunn at Ski kommunes skattevekst i 2014 er 3,8 prosent fra prognose for Det gir en skatteinntekt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet på drøyt 104,6 prosent. Det er på nivå med forutsetningen for 2013-budsjettet og også siste tilgjengelige nasjonale data for Rådmannen vil prinsipielt være tilbakeholden med å tilråde forskuttering av frie inntekter fremover i økonomiplanperioden. Dette har sammenheng med at virksomhetenes utgiftsside i begrenset grad tar høyde for økte kostnader ved befolkningsvekst utover Rådmannen har imidlertid gjort et påslag for økt skatteinngang på 10 mill. kroner årlig i perioden Det kompenserer delvis budsjettert rente- og avdragsvekst ved kommunens investeringer i perioden. Posten for andre generelle statstilskudd er knyttet til ordningen for rente- og avdragskompensasjon for tidligere investeringer ved Reform 94, sykehjem og omsorgsboliger, skoleanlegg og kirkebygg. (i 1000 kr) B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Budsjett og handlingsplan Side 31

36 Renteinntekter og utbytte Renteinntektene er basert på budsjettert gjennomsnittslikviditet og budsjettert innskuddsrente. Renteinntektene på startlån er deretter lagt til. For avkastning på innskudd og plasseringer (driftslikviditet og overskuddslikviditet) har rådmannen lagt til grunn følgende rentesats: : nominell rente 3,25 prosent I forhold til budsjett og handlingsplan er innskuddsrenten nedjustert med et kvart prosentpoeng for budsjettperioden , som svarer bedre til dagens markedsrente. Det legges til grunn en gjennomsnittslikviditet på 300 mill. kroner. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Renter på alle kommunens lån Renteutgiftene gjelder kommunens løpende lån 1. I tillegg kommer anslag på renteutgift på prognostiserte ennå ikke opptatte lån i 2013, og av estimert låneopptak i resten av økonomiplanperioden Estimatet baserer seg på forslag til investeringsbudsjett. Eventuell forsinket fremdrift i investeringene gir grunnlag for å redusere anslaget på renteutgifter i planperioden. (i kr) B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Renteinntekter Renteutgifter Inneværende budsjettperiode ( ) la til grunn at renten ville stige i løpet av økonomiplanperioden. Utviklingen i rentemarkedet siden den gang gjør at det er realistisk å budsjettere med samme innlånsrente også for neste periode ( ). Rådmannen forutsetter at renten vil stige i økonomiplanperioden i forhold til dagens nivå og har lagt til grunn følgende rentesatser for den delen av låneporteføljen som har flytende rente for de enkelte år i perioden: 2014: nominell rente 2,75 prosent : nominell rente 3,00 prosent Rentesatsene er lagt til grunn for nye lån som tas opp, samt den del av porteføljen som i ligger på flytende rente. Omtrent halvparten av Ski kommunes låneportefølje 2 (49,6 prosent) har fastrenteavtaler per andre tertial Usikkerhet knyttet til renteutviklingen gjelder lån med flytende rente, samt eventuelle nye lån som tas opp i desember Økning i lånerenten med ett prosentpoeng i 2014 for kommunens lån utgjør en merutgift på 18,5 mill. kroner i drift for 2014 (helårseffekt). 1 Inklusiv startlån og boligforvaltningens lån. 2 Eksklusiv startlån og boligforvaltningens lån. Budsjett og handlingsplan Side 32

37 Startlån - renter Kommunen har en innlånsportefølje på 365,8 mill. kroner per oktober 2013, fordelt på syv lån. I tillegg kommer låneopptak i 2013 på 70 mill. kroner. Det er lånt ut 65,6 mill. kroner hittil i Kommunen tilbyr sine kunder den samme rentesats på sine utlån som kommunen selv har i Husbanken, med et tillegg på 0,25 prosentpoeng. Merinntekten, stipulert til 1 mill. kroner, finansierer blant annet kommunens administrasjonskostnader i forbindelse med forvaltning av ordningen. (i kr) B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Renteinntekter Renteutgifter Beregningene for renteutgifter bygger på Husbankens beregninger, med tilhørende fast/flytende rente i hele planperioden. I tillegg er det for estimerte nye lån i perioden tatt utgangspunkt i en rente på 2,75 prosent som lagt til grunn i budsjett og handlingsplan Avdrag på lån Avdragsutgiftene gjelder kommunens løpende lån, prognostiserte låneopptak i 2013 og budsjetterte låneopptak i resten av økonomiplanperioden. Avdrag på startlån belastes investeringsbudsjettet og inngår ikke her. Kommunens lån avdras over 30 år og avdrag beregnes på grunnlag av gjeld ved inngangen til budsjettåret. Avdragstiden er innenfor kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag 1. Ved beregning av gjeld er det tatt hensyn til budsjetterte inntekter i investeringsbudsjettet som bidrar til å holde nede låneopptak som finansieringskilde. Eksempelvis er det innarbeidet et revidert anslag på merverdiavgiftskompensasjonen tilpasset investeringsnivået og forventet salg av anleggsmidler. Ski kommune hadde per en samlet lånegjeld på 2,05 mrd. kroner. Dette gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt lån som finansieres av «kommunekassen» og VA-området. (i kr) B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Avdragsutgifter Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte: a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Budsjett og handlingsplan Side 33

38 Avsetninger Budsjettforslaget gir følgende avsetning til/bruk av fond i perioden: (i kr) B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Avsetning til ubundne fond: Rente- og avdragsfond Leasingfond Orgelfond Økonomiplanfond (netto) Sum avsatt til ubundne fond Bruk av ubundne fond Økonomiplanfond (netto) Sum bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond: Fond Finstad skolekrets Sum bruk av bundne fond Netto avsetninger Ubundne driftsfond vil trolig måtte tæres på i , før kommunen igjen oppnår resultater som kan budsjetteres til avsetninger fra Kommunen har gode reserver, og har de siste par årene styrket de ubundne reservene med over 100 mill. kroner. Ved utgangen av 2012 var kommunens ubundne driftsfond på 136 mill. kroner, tilsvarende 7,6 prosent av driftsinntektene. Ved disponeringen av årsresultatet for 2012 ble fondene styrket med over 30 mill. kroner. Dette plasserer kommunen blant øvre kvartil i landet. I tillegg har kommunen ubundne investeringsfond på om lag 130 mill. kroner. Merverdiavgiftskompensasjon for investeringsutgifter Tidligere lovpålagt ordning med overføring av merverdiavgiftskompensasjon påløpt ved investeringer fra drift til investeringsbudsjettet, gjaldt forskriftsmessig fra året I 2010 skulle minimum 20 prosent av kompensasjonen fra investeringer tilbakeføres investeringsbudsjettet til finansiering der, og for 2011, 2012 og 2013 henholdsvis 40, 60 og 80 prosent. Ski kommune har mottatt relativ høy merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringsutgifter som følge av høyt investeringsnivå de siste årene. Budsjettert beløp overført fra drift til investeringsbudsjettet ligger på i underkant av 44 mill. kroner i 2013, det vil si at om lag 11 mill. kroner ble holdt igjen til saldering av driftsbudsjettet. Budsjettåret 2014 er det første året etter overgangsordningen, noe som innebærer at det ikke inntektsføres merverdiavgiftskompensasjonen i driftsbudsjettet. Kompensasjonen føres i sin helhet som en inntekt i investeringsbudsjettet, og det vil følgelig ikke holdes igjen noe til saldering av driftsbudsjettet. Budsjett og handlingsplan Side 34

39 5.4.3 Til fordeling drift (i kr) R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Rådmannskontor Økonomi/HR Fellestjenester Politisk virksomhet IKT HR Pedagogisk virksomhet Ski skole Hebekk skole Finstad skole Langhus skole Vevelstadåsen skole Siggerud skole Kråkstad skole Bøleråsen skole Ski ungdomsskole Haugjordet ungdomsskole Kommunale barnehager Barnehage Barnehage Finstadtunet Langhus bo- og servicesenter Solborg bo- og akt.senter Kråkstadtunet omsorgsboliger Botjenester Hjemmetjenesten Miljøarbeidertjenesten Dagsentre NAV Ski kommune Samhandlingsenheten Familiens hus Boligkontor Plan, byggesak og geodata Eiendom Kommunalteknikk VIP Kommunalteknikk VARFS Kultur Virksomhetsovergripende Kirkeformål m.v Sum fordelt til drift Økonomi og HR var frem til 2013 en virksomhet. Denne ble delt i Økonomi og HR Barnehage 1 og Barnehage 2 er slått sammen til en virksomhet med benevnelsen Kommunale barnehager. 3 Boligkontoret er ikke lenger egen virksomhet, men en avdeling i Eiendom Budsjett og handlingsplan Side 35

40 5.4.4 Investeringsbudsjettet Det er behov for store investeringer i økonomiplanperioden Innbyggernes forventninger og behov til oppgradering, og dessuten kapasitetsutvidelse av bygningsmassen, er høye. Investeringsnivået i Ski kommune har derfor i mange år vært svært ambisiøst Hovedoversikt investering (i kr) R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B a* Investeringer anl.midler, ord b* Investeringer i anleggsmidler, selvfin Sum investeringer i anleggsmidler Utlån (startlån) / forskutteringer Avdrag på lån, startlån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7a* Bruk av lånemidler, ordinære b* Bruk av lånemidler, selvfin c* Bruk av lånemidler, startlån Sum bruk av lånemidler Inntekt fra salg av anl.midler a Tilskudd til investeringer b Tilskudd til investeringer, selvfin Mottatte avdrag utlån, startlån Andre inntekter, mvakomp. inv Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum egen finansiering Sum finansiering Udekket/udisponert * Spesifikasjonen er innarbeidet fra budsjett 2013/2014 og vil kun fremkomme i budsjettsammenheng. Spesifikasjon av selvfinansierende lar seg ikke isolere i regnskapene. Investeringer i anleggsmidler Kommunestyret vedtok i K-sak 56/2013 (rammesaken) investeringsbudsjettet for perioden Investeringsnivået ble vedtatt til 392 mill. kroner i 2014, og til sammen 917 mill. kroner i økonomiplanperioden, inkludert selvfinansierende prosjekter VA og boligforvaltningen. De vedtatte rammer for perioden innebærer blant annet ferdigstillelse av Samlokaliserte boliger, kapasitetsutvidelse og oppgradering Ski ungdomsskole, Kirkeveien 3 sentrumskjøkken, gang- og sykkelvei Kråkstad, Eikeliveien barnehage, Finstadtun 2 og bygging av ambulansestasjon. I budsjett og handlingsplan foreslår rådmannen justeringer i rammene slik at investeringsbehovet i 2014 vil ligge på 476,5 mill. kroner, og for hele økonomiplanperioden på mill. kroner. Det vil si en økning på 254,4 mill. kroner for hele perioden i forhold til rammesaken. Størstedelen av differansen utgjøres av prosjekt Tiltaksplan VA, Budsjett og handlingsplan Side 36

41 sentrumskjøkken i Kirkeveien 3 og Follo omsorgsboliger. Forslaget tar hensyn til den fremdrift som ble lagt til grunn for saken om revisjon av investeringsbudsjettet i K-sak 20/2013. Tabellarisk oversikt med tekstkommentarer over alle investeringer med forslag til budsjett i perioden, fremkommer i vedlegg 1. Utlån, startlån og forskuttering Ski kommune formidler startlån til kommunens innbyggere. I 2011 og 2012 ble det utbetalt henholdsvis 59,7 og 73,9 mill. kroner. Kommunen har etter fjerde tildeling i 2013 utbetalt til sammen 65,6 mill. kroner. Det er søkt Husbanken om 70 mill. kroner i 2013, og for økonomiplanperioden vurderes det å være et tilsvarende behov per år. Det kan søkes om startlån til kjøp/bygging, utbedring og refinansiering av boliglån. Boligprisene i Ski er høye og det gjør det t vanskelig for grupper med lavere inntekter å konkurrere på boligmarkedet. Startlån som topplån eller som fullfinansiering, gunstig rente og fleksibel nedbetalingstid på inntil 30 år, gjør det enklere for mange å kjøpe egen bolig. Det tilbys i dag flytende rente, samt fast rente med henholdsvis tre, fem og ti års bindingstid. Det vises til kapittel Driftsbudsjett for omtale av renter på startlån. Avsetninger Det er kun budsjettert med avsetninger i 2014 og 2015 i planperioden. Det skal avsettes kr til Orgelfond begge årene i henhold til K-sak 119/2011. Bruk av lånemidler Sum bruk av lånemidler består av startlån, bruk av lån til selvfinansierende prosjekter og generelle opptak av lån. Tallet påvirkes av inntekter fra salg av anleggsmidler, diverse investeringstilskudd og eventuelle overføringer fra driftsregnskapet. Kommunens totale lånebehov vurderes på slutten av året. Inntekt fra salg av anleggsmidler Investeringsbehovet 1 for 2014 er på 476,5 mill. kroner. Totalt for perioden legges det opp til et investeringsbehov på mill. kroner. Av dette skal om lag 659 mill. kroner finansieres av kommunale midler 2. På grunn av de svært stramme driftsrammene vil det ikke være mulig å finansiere det ambisiøse investeringsbudsjettet til Ski kommune kun med låneopptak. Økonomiplanen for forutsetter salg av eiendom som finansieringskilde for deler av investeringene. Det budsjetteres med salg av anleggsmidler i perioden på til sammen 300 mill. kroner. Rådmannen vil i egen sak komme tilbake til hvilke eiendommer som foreslås solgt de enkelte år. Da vil blant annet hensynene mellom realisering av likviditet ved salg, og kommunens eventuelle behov for å fortsatt sitte som eier, vurderes. Utfallet av pågående planprosesser kan ha betydning for markedsverdien. Med dagens rentenivå erstatter eiendomssalg for 100 mill. kroner knapt 7 mill. kroner i rente- og avdragsbelastning de påfølgende årene. 1 Alle investeringer inkl. selvfinansierende prosjekter ved kommunalteknikk og boligforvaltningen, men startlån. 2 Finansiering kan være eksterne lån, salg av anleggsmidler, tilskudd eller overføringer fra drift. Budsjett og handlingsplan Side 37

42 Tilskudd til investeringer Kommunen benytter seg av tilskuddsordningen til Husbanken vedrørende investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I forslaget til statsbudsjett foreslås det en økning i tilskuddsatsene. De maksimale tilskuddssatsene prisjusteres for omsorgsboliger til kr og for sykehjemsplasser til kr Det er budsjettert med at kommunen benytter ordningen til delfinansiering av Finstadtun 2. Her forventes det en engangsinntekt for sykehjemsplasser, ved ferdigstillelse i 2014, på 56 mill. kroner. I tillegg mottar kommunen tilskudd ved kjøp av boliger for utleie på 20 prosent av kjøpesummen. Det er budsjettert med kjøp av boliger for boligforvaltningen på 12 mill. kroner i 2014, og 10 mill. kroner i resten av planperioden. Dette gir kommunen en årlig inntekt på henholdsvis 2,4 mill. kroner og 2 mill. kroner i perioden. Mottatte avdrag utlån - startlån Mottatte avdrag forutsettes å gjenspeile kommunens egne avdrag på startlån. Andre inntekter Det budsjetteres ikke med overføring fra drift til investering i planperioden. Tidligere ordning ga kommunen anledning til å overføre en del av merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer, men fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. Se for øvrig kommentar om kompensasjon under kapittel Driftsbudsjettet. Budsjett og handlingsplan Side 38

43 6 Tjeneste- og organisasjonsutvikling Kommunen har ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av god kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Behovet for kommunale velferdstjenester øker i årene fremover som følge av befolkningsutvikling. I dette kapittelet vil det redegjøres for de økonomiske prioriteringene som rådmannen foreslår for perioden Satsingsområder og utfordringer for de ulike tjenesteområdene vil presenteres i tjenesteområdenes egne kapitler. 6.1 Rammeendringer Aktivitetsnivået i 2013 foreslås videreført i Allerede eksisterende tjenester som ikke er omtalt i budsjett og handlingsplan , er altså videreført i samme volum og med samme kvalitet som i Tabellen på neste side viser forslag til budsjett og handlingsplan Foreslåtte rammeendringer fra budsjett 2013 fremkommer for hvert av tjenesteområdene. Budsjett og handlingsplan Side 39

44 (i kr) Tjenesteområde B 2013 Endring 2014 Endring 2015 Endring 2016 Endring 2017 Pleie og omsorg Helsetjenester Sosialtjenester Barnevern Grunnskole Barnehage Tekniske tjenester Eiendomsforvaltning Kultur Organisasjon Tilskudd til interkommunale samarb former Kirkeformål Lønn og pensjon Sum fordelt til drift Det foreslås en ytterligere styrking av budsjettet til følgende tjenester: Under Pleie og omsorg foreslås det å styrke tiltak innenfor Dagsentre, Samhandlingsenheten og Hjemmetjenesten med 12,6 mill. kroner i I tillegg budsjetteres økninger i vederlagsinntekter og utsatt oppstart av Finstadtun 2, avlastningsbolig for barn og bolig for personer med utviklingshemning. Helsetjenester foreslås styrket med ytterligere 3,3 mill. kroner i 2014 til styrking av skole- og helsestasjonstjenesten, kommunens medfinansiering av sykehusbehandling og pasientskadeerstatning. Sosialtjenester foreslås styrket med ytterligere om lag 5,2 mill. kroner i Andelen innbyggere som har behov for sosialhjelp har økt. Det foreslås derfor en økning i rammen til sosialhjelp i I tillegg inkluderer forslaget midler til finansiering av to ruskonsulenter. Barnevern foreslås styrket med ytterligere 0,65 mill. kroner til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylmottakere. Grunnskole foreslås økt med ytterligere om lag 2 mill. kroner i 2014 for å styrke opplæringen til minoritetsspråklige barn i skolen. I tillegg foreslås det bevilget midler til tiltak for å redusere skolefravær, -nekting og -vegring samt til innføring av valgfag på 10. trinn. Barnehage foreslås økt med ytterligere 6,6 mill. kroner i Økningen gjelder tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Tekniske tjenester foreslås styrket med ytterligere 2,3 mill. kroner i 2014 til oppfølging av vedtatt idrettsplan, til forskjønning av gågaten og tilsetting av en veiingeniør knyttet til trafikksikring. Budsjett og handlingsplan Side 40

45 I tusen Eiendomsforvaltning foreslås styrket med ytterligere 2,5 mill. kroner i 2014 til dekning av husleie, fellesutgifter, forvaltning, drift og vedlikehold av Westgaarden samt til leie av moduler til Vestveien midlertidige barnehage. Kultur og fritid foreslås styrket med ytterligere 0,56 mill. kroner til finansiering av kulturskoletimen i SFO-tiden i Organisasjon foreslås styrket med ytterligere 2,6 mill. kroner i 2014, til oppfølging av IKTstrategien vedtatt av Kommunestyret i 2013, til gjennomføring av ulike brukerundersøkelser og til økning av møtegodtgjørelser til folkevalgte. Kommunes tjenesteomfang vil i 2014 vil totalt utgjøre mrd. kroner og fordeler seg som vist nedenfor. Den kraftige veksten i nettorammen for Organisasjon skyldes at inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, føres direkte i investeringsbudsjettet fra Budsjett 2013 og Budsjett 2013 Budsjett Overordnet målkart Målkartet er tidligere vedtatt som overordnet styringsdokument av kommunestyret. Rådmannen foreslår at arbeidet med mål og målkart videreutvikles. Det ligger til rette for å benytte både Kommunebarometeret, KOSTRA-tall og brukerundersøkelser i dette arbeidet. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan dette kan løses fremover. Budsjett og handlingsplan Side 41

46 Fokusområde Mål Indikator Siste resultat Ambisjonsnivå 1 Brukere Brukermedvirkning Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess % God tjenestestandard Styrere og pedagogiske ledere i barnehage med godkjent førskolelærerutd. (KOSTRA) 80,5 % 87 % Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing (nasjonale prøver) 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk (nasjonale prøver) Elevenes grunnleggende ferdigheter i regning (nasjonale prøver) 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,2 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,0 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,3 Blant de 1/3 beste resultatene Blant de 1/3 beste resultatene Blant de 1/3 beste resultatene Plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 80 år (egen opptelling) 22,6 % 25 % Hjemmetjenestens fremmøte ift. tildelt hjelp (egen registrering) 100 % % Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten (KOSTRA) 4,7 mnd. 6 mnd. Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre mnd. (KOSTRA, egen telling) 5,2 % 0 % God service og tilgjengelighet Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder % Medarbeidere Ski kommune er en attraktiv arbeidsgiver Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass 6 (medarbeiderundersøkelse) 77 % 75 % Sykefravær Sykefravær siste 12 måneder 8,9 % 7,0 % Samfunn og miljø 7 God håndtering av miljøutfordringer Energiforbruk KWh/m 2 /år 6,2 % reduksjon 10 % reduksjon 8 Miljøsertifiserte virksomheter 38 % 67 % 9 Økonomi God budsjettoppfølging Budsjettforbruk 96,7 % 99,5 % 100,5 % Sunn kommuneøkonomi Netto resultatgrad siste 4 år 2,8 % 3,0 % 1 Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer, for eksempel 1-4 eller 1-6. Enkelte av disse omregnes til en felles skala fra % for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 %. 2 Se kap Barnetrinnet har en skala på 1-3, mens ungdomstrinnet har en skala på avvik på renhold 5 Se kap Resultat på påstander om meningsfylte oppgaver, god lønnspolitikk, tilrettelegging for kompetanseutvikling, seniortiltak, etc. 7 Indikatorer for ønsket lokalsamfunnsutvikling (areal, samferdsel, næring m.m.) vil bli utviklet i løpet av HP-perioden. 8 Reduksjonen skal måles ift. resultat 2007 og målet skal oppnås innen Mål innen 2013 Budsjett og handlingsplan Side 42

47 6.3 Pleie og omsorg I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunen har ansvar for pleie, omsorg og hjelp i brukernes hjem og i institusjoner. Kommunen skal kunne tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, samt plass i institusjon, herunder sykehjem og avlastningstiltak. Tjenesteområdet består av sykehjemmene, Kråkstadtunet omsorgsboliger, botjenester, hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten med personlig assistanse og avlastningsbolig for barn, dagsentrene og samhandlingsenheten. KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutg. per innbygger. pleie og omsorg., i kroner Netto driftsutg. pleie og omsorg per innbygger 80 år og over, i kroner Netto driftsutg. pleie og omsorg per innbygger 67 år og over, i kroner Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning, i prosent Produktivitet / Enhetskostnader Korr.brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, i kroner Korr.brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester, i kroner Dekningsgrader Plasser i institusjon av innbyggere 80 år og over, i prosent Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetj. per 1000 innb. 80 år og over Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil ,6 19,0 18,5 16,6 16,9 24, Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 43

48 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, i timer Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem, i timer 0,31 0,31 0,88 0,48 0,28 0,5 0,35 0,35 0,2 0,37 0,19 0,46 KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorgstjenesten i Ski er lav sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet for øvrig. Til en viss grad kan dette ha sammenheng med at Ski kommune har en større andel av befolkningen i yngre aldersgrupper. Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning er forholdsvis høy, men det er fortsatt behov for økt kompetanse. Det er stor forskjell på enhetskostnadene per plass i institusjon og per mottaker av hjemmetjenester. Dette viser hvor viktig det er å styrke det forebyggende arbeidet og hjemmetjenesten slik at flest mulig kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass i institusjon økte noe mer fra 2011 til 2012 enn økningen fra år til år utgjorde tidligere. Dette har blant annet sammenheng med innføring av Samhandlingsreformen, hvor en avdeling ved Langhus bo- og servicesenter ble omgjort til mottaksavdeling for ferdigbehandlede pasienter. Det fremkommer fra KOSTRA-tallene at plasser per institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over er forholdsvis lav. Grunnen til dette er at plassene på Kråkstad omsorgsboliger ikke regnes med da disse ikke er definert som institusjon i KOSTRA. Den totale dekningsgraden i 2012 var på 21,6 prosent. Kommunen ligger høyt når det gjelder legedekning i sykehjem, noe som var en bevisst satsning i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen. Denne økningen har vært nødvendig grunnet sykehusenes endrede utskrivningspraksis, der pasientene stadig tidligere blir definert som ferdigbehandlet. Dette fører til at pasientene i etterkant har behov for stadig mer ressurskrevende medisinske tjenester. Fysioterapidekningen i sykehjem er lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, men denne vil øke betydelig i forbindelse med åpningen av Finstadtun 2. Utfordringer Hovedutfordringer for pleie- og omsorgstjenestene i årene som kommer er økningen i antallet eldre med påfølgende økt behov for pleie- og omsorgstjenester, og nye oppgaver som kommunen har fått ansvaret for som følge av Samhandlingsreformen og sykehusenes endrede utskrivningspraksis. Fra vil kommunen også få ansvaret for akutte innleggelser i døgnplasser som alternativ til sykehusinnleggelser. Økningen i antall demente medfører behov for at stillingen som demenskonsulent utvides fra 50 prosent til 100 prosent stilling. Demenskonsulenten driver blant annet pårørendeskole og veiledning til pårørende og ansatte. Budsjett og handlingsplan Side 44

49 Antall plasser Virksomhetene innen pleie- og omsorg melder om behov for økt kompetanse blant annet som følge av raskere utskrivning av pasienter fra sykehus, og også som en følge av nye livsforlengende behandlingsmetoder, samt statlig nedbygging av institusjonstjenestene. Samhandlingsreformens intensjon er å ansvarliggjøre kommunene slik at det iverksettes forbyggende tiltak som kan bremse utviklingen av livsstilssykdommer. Utfordringer er imidlertid hvordan kommunens ressurser skal kunne strekke til både forebyggende tiltak og til kostbare sykehusinnleggelser/hjelpetiltak i påvente på at de forebyggende tiltakene skal kunne redusere fremtidig hjelpebehov. Sykehjemmene Sykehusenes utskrivningspraksis har endret seg det siste året. Pasientene blir raskere skrevet ut og fører til press på kommunens sykehjemsplasser og hjemmesykepleie. I begynnelsen av 2013 måtte Ski kommune betale for mange overliggerdøgn. For å bøte på dette ble det inngått avtale om kjøp av seks sykehjemsplasser utenfor kommunen. I tillegg har Finstadtunet utvidet antall plasser med fire ved å gjøre om fire enkeltrom til dobbeltrom. Dette har ført til at antallet overliggerdøgn nå er lavt. Plasser i sykehjem/heldøgns omsorgsplasser for eldre Sykehjem Kråkstadtunet omsorgsboliger Veiledende norm Statlig veiledende norm for sykehjemsplasser/ bolig med heldøgns omsorg og pleie, sier at denne skal være tilsvarende 25 prosent av andelen eldre over 80 år. Diagrammet ovenfor viser sykehjemsdekningen i forhold til statlig veiledende norm i perioden fra 2011 og frem til Når Finstadtunet 2 åpner i september 2014, vil 50 nye plasser stå ferdige. Av disse vil 32 av plassene bli disponert av beboere fra Solborg som følge av oppussing der. Dekningsgraden vil da øke fra 22,6 prosent til 23,1 prosent av andelen eldre over 80 år. I 2016 vil de nyoppussede plassene på Solborg bli tatt i bruk, men ombygningen medfører at sykehjemmet får seks færre plasser. Samlet vil dekningsgraden bli 25,1 prosent. Imidlertid forventes antallet eldre 80+ å øke i 2017 og dekningsgraden vil da synke til 24,5 prosent. Budsjett og handlingsplan Side 45

50 De nye sykehjemsplassene vil bestå av 20 langtidsplasser og åtte nye kortids- /rehabiliteringsplasser. Økt fokus på opptrenings- og rehabiliteringsplasser vil kunne redusere behovet for langtidsplasser og gi innbyggerne mulighet til å bo lengre hjemme i eget hjem. Når de resterende 30 plassene tas i bruk i 2016 vil også disse bli prioritert til ulike typer korttidsopphold. Finstadtunet vil ved ferdigstillelsen bestå av sykehjemmet, kultursenteret, vaskeriet som flyttes fra Solborg, et varmtvannsbasseng og en café. Sykehjemmene må i korte eller lengre perioder yte svært ressurskrevende tjenester. Enkelte beboere krever en-til-en og også to-til-en oppfølging hele døgnet. Det har til tider vært nødvendig å leie inn vektere for å beskytte beboere og ansatte mot enkelte beboere. Det har også vært nødvendig å kjøpe en tilrettelagt plass utenfor kommunen. I statsbudsjettet foreslås det at kompensasjonsgraden i toppfinansieringsordning for ressurskrevende helse- og sosialtjenester reduseres fra 80 til 77,5 prosent. I tillegg økes innslagspunktet for refusjon til 1,01 mill. kroner. Dette vil medføre en mindre refusjon til Ski kommune på anslagsvis 1,3 mill. kroner. Tjenester til beboere i eget hjem Virksomhet for hjemmetjenester, Kråkstadtunet omsorgsboliger, botjenester, miljøarbeidertjenesten og samhandlingsenheten yter alle tjenester til brukere som bor i eget hjem. Virksomhet for hjemmetjenester yter tjenester til 520 brukere i ulik alder og antallet øker hvert år. Over halvparten av brukerne er over 80 år og av disse er stadig flere over 90 år. I de nærmeste årene er det forventet en vekst i innbyggertallet i gruppen 90+, mens gruppen år er nærmest konstant. Samtidig kommer utskrivningsklare pasienter raskere tilbake til kommunen fra sykehuset enn tidligere og flere har behov for sammensatte og avanserte tjenester i hjemmet. For å kunne ivareta alle nye oppgaver er det nødvendig å ha en robust hjemmetjeneste som kan medføre at pasientene blir boende lenger i egne hjem. Kommunene er fra pålagt finansieringsansvar for medisinsk forbruksmateriell, (bandasjemateriell og lignende) for brukere som mottar sykepleie. Dette vil medføre en merutgift på om lag 0,2 mill. kroner for virksomheten. Kråkstadtunet omsorgsboliger er et alternativ til sykehjem for beboere med noe mindre omsorgsbehov enn ordinære sykehjemsbeboere. Beboerne leier sin egen bolig, har bistand fra pårørende, men har i tillegg tryggheten ved at det alltid finnes personell til stede. Imidlertid har det i den senere tid skjedd en dreining i beboermassen slik at det blir stadig flere beboere med sykehjemsbehov. For å kunne ivareta oppgavene knyttet til disse beoberne er det nødvendig at sykepleierressursene ikke bindes opp i servicefunksjoner som vaskeri, matservering og oppvask. Virksomhet botjenester yter tjenester til 33 beboere fordelt på fem avdelinger. Det er et økende behov for bolig med bemanning for denne gruppen. Det er planlagt ti nye leiligheter og personalbase. Bygget er forventet ferdigstilt i begynnelsen av 2015 og vil avhjelpe noe på behovet. Budsjett og handlingsplan Side 46

51 Innen habiliteringsområdet, spesielt rettet mot mennesker med utviklingshemming, er riktig bemanning helt nødvendig. Et viktig tiltak som det satses på er råd og veiledning. Et atferdsteam som bistår ansatte og foreldre er opprettet. Miljøarbeidertjenesten består av fem avdelinger som yter tjenester til personer med ulike funksjonshemninger og/eller ulik grad av psykiske utfordringer med eller uten rusavhengighet. Virksomheten leverer over direkte brukerrettede vedtakstimer fordelt på 633 vedtak. Behovet for avlastning for familier med barn med ulike funksjonsnedsettelser er økende og det er planlagt ny avlastningsbolig for barn. Inntil den er driftsklar er det etablert utvidede tilbud i eksisterende bygg. Forebygging Dagsentre yter forebyggende tjenester på dagtid med fokus på rehabilitering og habilitering ved dagsentrene. I tillegg drives tilrettelagt arbeid og aktivitet ved Dagbo der det også er etterskoletidsordning for ungdommer med stort tilsyns- og oppfølgingsbehov. Innen pleie og omsorg er en satsning på hjemmetjenestene og dagtilbudene sentrale, likeledes bruken av korttids- og avlastningsplasser. Disse satsningene vil kunne forebygge behovet for langtids institusjonsplasser. Det er ønskelig at dagplasser kan bidra til at brukerne opplever at de har et godt og tilstrekkelig tilbud som gjøre det mulig å bo hjemme lengst mulig, samt å bidra til en meningsfull hverdag samtidig som ektefeller, barn og andre pårørende avlastes. Dagtilbudene kan gjøre det mulig for pårørende å fortsette i jobb. Det antas at manglende dagplasser vil øke etterspørselen og presset på heldøgnstjenester. Dagsentrene i Kirkeveien 3 og på Langhus har i dag 94 brukere og dagsentrene i Idrettsveien 7 og på Kjeppestad gård har 95 brukere. Ved dagsenteret i Kirkeveien 3 og på Langhus har brukerne tilbud om opphold 1-3 dager i uken. Ved dagsenteret i Idrettsveien 7 og på Kjeppestad gård har man ikke faste plasser. Det er om lag 55 personer som er avhengig av transport til dagsentrene hver dag. Denne transporten er en absolutt forutsetning for at brukerne skal kunne benytte dagtilbudene. I tillegg hentes og bringes en del av brukerne på Kjeppestad gård med virksomhetens biler til og fra Ski stasjon. Fra juli 2014 vil ungdom med sammensatte funksjonshemninger i alder år, ha behov for nytt aktivitetstilbud på dagtid og praktisk bistand etter skoletid. Dette er brukere med stort behov for hjelp, tett oppfølging; en-til-en og to-til-en i stellesituasjoner. Det er derfor nødvendig med styrket bemanning med kvalifisert personell. Ungdommene har også behov for transport til og fra dagsenteret. Dette tiltaket vil avlaste pårørende. Flere mennesker med alvorlig grad av demens har behov for plass på dagsenter.ski kommune har i dag brukere med behov for dagsenter. For å ivareta disse er det nødvendig å styrke bemanningen med kvalifisert personell. Bemanningen i dag er bare tilstrekkelig til å ta imot en bruker per dag med behov for en til en bemanning. Tiltaket vil kunne utsette behovet for langtidsplass på institusjon og avlaste de pårørende. Budsjett og handlingsplan Side 47

52 Arbeidet mot vold i nære relasjoner Arbeidet mot vold i nære relasjoner er startet opp og det er tilsatt konsulent med kompetanse fra fagområdet i 20 prosent stilling. Det er utarbeidet handlingsplan for arbeidet og for å nå målene i handlingsplanen, foreslår rådmannen stillingen utvidet. Det pågår parallelt et interkommunalt prosjekt som skal vurdere om dette området er noe Follo-kommunene vil jobbe sammen om. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Pleie og omsorg i 2014 er 17,0 mill. kroner. (i kr) Driftsramme 2013, Pleie og omsorg Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) FT/SH: Nye plasser sykehjem og dagplasser FT: Ikke behov for tilrettelegging under byggeperiode FT: Arbeidstøy BT: Ny boliger for personer med utviklingshemninger SH: EST reduksjon kjøp av plasser SH: Justering vederlagsberegning SH: Videreføring av veilederstilling Nye budsjettforslag Økonomiplan FT: Utsatt oppstart kultur- og aktivitetssenter SB: Utvidelse av 50 % demenskonsulent til 100 % KT: Frigjøring av avdelingssykepleierressurs BT: Utsatt bolig for personer med utviklingshemminger HT: Pålagt finansiering bandasjer og forbr.matr HT: Styrking med 2 sykepleierstillinger HT: Redusert behov arbeidstøy MT: Utsatt oppstart avlastningsbolig barn DS: Styrking bemanning og transport for personer med sammensatte funksjonshemminger DS: Styrking av avdelingslederstilling til 100 % DS: Økte satser VTA-plasser SH: Kjøp av 6 sykehjemsplasser utenfor kommunen SH: Kjøp av plasser for særlig utagerende brukere SH: Styrking Familievernkoordinator SH: GRS midler overført HR, overføring mellom virksomheter SH: Ressurskrevende tjenester for brukere SH: Økning vederlagsinntekter Reduksjon av kompensasjon for ressurskrev. tjenester Netto budsjettramme FT=Finstadtunet, BT=Botjenester, SH=Samhandlingsenheten, KT=Kråkstadtunet omsorgsboliger, HT=Hjemmetjenesten, MT=Miljøarbeidertjenesten, DS=Dagsentre Budsjett og handlingsplan Side 48

53 Flere av tiltakene som foreslås er nødvendige av hensyn til lovkrav, konsekvenser av samhandlingsreformen eller iverksetting av tidligere kommunestyrevedtak. Rådmannen mener at den forslåtte økningen innen pleie- og omsorg viser at kommunen satser forebyggende ved at tiltak som dagsenter, Kråkstadtunet, demenskonsulent og hjemmetjenester prioriteres. Budsjett og handlingsplan Side 49

54 6.4 Helsetjenester I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helsetjenester. For å ivareta ta dette har kommunen ansvar for og tilbyr følgende tjenester: Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler og helsestasjonstjeneste. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. I henhold til Lov om folkehelsearbeid skal kommunen fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. I tillegg skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Under helsetjenester sorterer også den kommunale medifinansiering og ikke lovpålagte tiltak som Ski tryggere lokalsamfunn, Frisklivssentral, Hjelper n og Seniorkontakten. Budsjett og handlingsplan Side 50

55 KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelsetjenesten, i kroner Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb. 0-5 år, i kroner Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb år, i kroner Dekningsgrad Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, i prosent Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år, antall Årsverk av jordmødre pr fødte, antall Fastlegeregisteret Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil ,4 59,3 63,4 58,3 46,1 94,7 43,6 39,2 33,9 34,7 0 94,3 Gjennomsnittlig listelengde Reservekapasitet fastlege Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten er forholdsvis lave, men som det fremgår av tabellen over, brukes en forholdsvis stor andel av utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Antall nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst har økt de siste årene, men er fortsatt lav. Endret praksis medfører at alle med nyfødte barn tilbys hjemmebesøk. Årsverk av helsesøstre per innbyggere 0-5 år er noe høyere enn kommunegruppe 13. Med i antallet helsesøstre regnes også helsesøster på videregående skoler. Ski kommune som har to videregående skoler bruker følgende mer helsesøsterressurser enn kommuner som ikke har videregående skoler. Det fremgår av KOSTRA-tallene at det tilsynelatende er dårligere dekning med hensyn til jordmødre i 2012 enn foregående år, mens dekningen med hensyn til helsesøstre har steget. Dette skyldes at det da helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble innfaset i Familiens Hus, ble beregningsmåten mellom ulike stillingskategorier i tjenesten gjennomgått og endret. Det var tidligere benyttet en metodikk for delingen mellom stillingskategorier som var uklar og vanskelig å håndtere. Med virkning fra inneværende år vil rapporteringen være korrekt. Årsverk av jordmødre per fødte er i dag 44,7. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 51

56 Utfordringer Som en følge av Samhandlingsreformen flyttes helsetjenester i større grad fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Dette stiller kommunehelsetjenesten overfor helt nye og krevende utfordringer. Spesielt gjelder dette den medisinskfaglige behandlingen i sykehjem. Kommunehelsetjenesten er nært knyttet til pleie- og omsorgstjenestene og står overfor de samme utfordringene knyttet til økningen i antall eldre og nye oppgaver som følge av Samhandlingsreformen. Fra 2016 er kommunene pålagt å drive øyeblikkelig hjelp-døgnplasser som skal kunne erstatte behandling i sykehus. Det er anbefalt å samlokalisere funksjoner for utsatte pasientgrupper med behov for kompetansekrevende tjenester. Kommunens ivaretakelse av den fremtidige plikten til å ta imot øyeblikkelig hjelp som døgntilbud blir utredet i det interkommunale prosjektet «Samhandlingsreformen i Follo». Foreløpig utredes muligheten for å bygge på en etasje på Ski sykehus i samarbeid med de øvrige Follo-kommunene. Kommunens ansvar for nødmeldetjeneste og annen akutt medisinsk hjelp ivaretas via interkommunalt samarbeid om legevaktstjenesten. Samtidig med utfordringene nevnt ovenfor, skal kommunen drive forebyggende arbeid slik at innbyggerne selv kan ta vare på egen helse. Medfinansiering av sykehusbehandling Medfinansiering av sykehusbehandling ligger an til en noe økt kostnad i Kostnadene knyttet til overliggerdøgn økte kraftig de første månedene av Dette skyldes at kommunen leier seks sykehjemsplasser utenfor kommunen. Når Finstadtun 2 står ferdig i 2014, vil det ikke lenger være nødvendig å leie disse plassene. Legetjeneste For fastlegene er antallet pasienter på gjennomsnittlig listelengde høyt og det er liten reservekapasitet. Dette gjør at pasientene har små muligheter til å velge den fastlegen de ønsker. Det er opprettet en ny fastlegehjemmel som vil bøte på dette forholdet. Rekruttering av kommuneleger er en løpende utfordring. Denne type stillinger gir ikke legene mulighet for spesialisering, noe som medfører at legene står relativt kort i stillingen før de søker seg over til spesialisthelsetjenesten eller til en fastlegepraksis. Utfordringen med flere pasienter med store medisinskfaglige behov, gjør at det å finne spesialiseringsløp som gjør at legene blir værende i kommunen, blir en prioritert oppgave. Assertive Community Treatment team (ACT-team) ACT er en intensiv, teambasert behandlingsmodell innen psykiatrien som kjennetegnes ved at behandlerne oppsøker pasienten i pasientens eget lokalsamfunn, etablerer kontakt på pasientens premisser, samt dekker ulike behov på tvers av fag og sektorer. Eksisterende ACT-prosjekt har vært til god nytte for en gruppe brukere med sammensatte og alvorlige utfordringer innenfor rus og/eller psykiatriske lidelser. Formålet har vært å opprettholde en regelmessig og tett kontakt med pasientene for å kunne følge tilstanden, og med dette utgangspunkt gi effektiv behandling og rehabilitering. Formålet er også å tilgjengeliggjøre tjenester for brukere som ikke benytter seg ordinære behandlingstiltak i Budsjett og handlingsplan Side 52

57 kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten. ACT-teamet har vært drevet på prosjektbasis med delvis statlige tilskudd siden 2010/11 og prosjektperioden avsluttes februar Det kan ikke forventes videre statlige tilskudd, og en videreføring av fast drift av ACT-team forventes å gi merkostnader for Ski kommune på om lag 0,2 mill. kroner. Forebygging, habilitering og rehabilitering KOSTRA-tallene viser at andel nyfødte som får hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, er lav. Det er et absolutt mål at alle skal få et slikt tilbud. Utfordringen er at KOSTRA viser antall gjennomførte besøk, men i den grad familier ikke ønsker slikt tilbud, vil dette redusere måloppnåelsen. I dag får alle tilbud om hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Det er besluttet at det skal opprettes en avdeling i Familiens Hus som særskilt skal ivareta og utvikle ikke-vedtaksbaserte lavterskeltiltak. I denne avdelingen inngår Hjelper n som skal ivareta psykisk helse hos barn, unge og deres familier. Hjelper n søkes nå styrket med en stilling gjennom prosjektmidler med fokus på tiltak for barn/ungdom med skolefravær. Dette vil bli gjort i nært samarbeid med pedagogisk virksomhet. I denne avdelingen vil også Utekontakten være organisert. Utekontakten vil endre profil og det vil bli satt fokus på grupper av barn og ungdom i risikosonen. Det vil bli arbeidet tett opp mot skole, Hjelper n og andre relevante miljøer. Frisklivsentralen er et lavterskeltilbud som hjelper og støtter personer som ønsker å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller røykeslutt. Tilbudet gis ved individuelle samtaler og gruppebaserte aktiviteter og kurs. Man trenger ikke å ha en diagnose eller være syk for å delta. Et langsiktig forebyggende arbeid skal redusere behovet for fremtidige helsetjenester. Folkehelsebarometeret for Ski kommune viser utfordringer innen hjerte/karsykdom, KOLS og astma hos barn og voksne. Ved en styrking av Frisklivsentralen vil det være mulig å arbeide med flere målrettede tiltak. Rådmannen har ikke funnet rom for å øke dette tiltaket i budsjettet, men vil vurdere dette nærmere i løpet av det kommende året. Lov om folkehelsearbeid pålegger kommunen ansvar for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Kommuneoverlegen og folkehelsekoordinator har hovedansvaret for disse oppgavene. Kommuneoverlegens stilling har blitt økt fra 70 til 100 prosent stilling. I forslag til statsbudsjett foreslås en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunen og utgjør for Ski kommune 1,1 mill. kroner. Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Helsetjenester i 2014 er 4,6 mill. kroner. Budsjett og handlingsplan Side 53

58 (i kr) Driftsramme 2013 Helsetjenester Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) SH: tilskudd overgrepsmottak SH: regulering driftstilskudd fysioterapeuter SH: capita-tilskudd fastleger SH: medfinansiering sykehusbehandling Nye budsjettforslag Økonomiplan SH: pasientskadeerstatning SH: regulering driftstilskudd fysioterapeuter SH: utvidelse av kommuneoverlegesti SH: medfinansiering sykehusbehandling SH: Miljørettet helsevern overført fra Fellestj SH: kursmidler legene Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Netto budsjettramme SH=Samhandlingsenheten Med unntak av at kommuneoverlegestillingen er økt, er det ikke foreslått aktivitetsøkninger innen området helsetjenester utover det som følger av tidligere inngåtte avtaler og kommunale- og statlige føringer. Budsjett og handlingsplan Side 54

59 6.5 Sosialtjenester NAV forvalter økonomisk sosialhjelp med tilhørende råd og veiledning, kvalifiseringsprogram og stønad, midlertidig bolig, rustiltak og individuell plan med hovedfokus på arbeid og aktivitet. KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, i kroner Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, i prosent Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år, i prosent Utdypende tjenesteindikatorer Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil , ,6 34,2 38,8 64,7 3,7 3,5 4,2 : 2,9 4,8 Gjennomsnittlig stønadslengde, i måneder 6,3 5,8 4,7 : 3 4,5 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer, i prosent Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, i prosent Sosialtjenesten inkludert sysselsettingstiltak Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak per innbygger år, i kroner 48,7 46,5 33,4 : 18,8 32,5 44,5 45,7 48,6 : 31,9 48, Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger ligger lavere enn kommunegruppe 13 og er om lag på samme nivå som i Ski bruker en relativt større andel av netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid enn kommunegruppe 13. Gjennomsnittlig stønadsbeløp per stønadsmottaker per måned er redusert med kr 171 fra Årsaken er at en høyere andel av de som mottar stønad over tid har fått andre inntekter enn sosialhjelp som hovedinntekt. Dette skjer gjennom aktiv bruk av arbeidsmarkedstiltak og bruk av kvalifiseringsprogrammet, samt bruk av helserelaterte ytelser fra folketrygden. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 55

60 Gjennomsnittlig stønadsperiode for dem som mottar økonomisk sosialhjelp er en av de faktorene som i størst grad påvirker den totale utbetalingen. Gjennomsnittlig stønadslengde har gått ned med om lag 30 prosent fra 2009 til I samme tidsperiode gikk antall sosialhjelpsmottakere ned fra 2009 til 2011, men fra 2011 til 2012 gikk antallet opp fra 617 til 731. Utfordringer Kommuneplanen fastslår at NAV skal sikre vanskeligstilte gode levekår ved økonomisk bistand, hjelp til bolig, arbeid og aktivitet. I 2012 ble resultatet for sosialstønad i nærheten av budsjett etter at utgiftene til økonomisk sosialhjelp ble redusert med om lag 4 mill. kroner fra Fra april 2013 har denne utviklingen snudd ved at antallet stønadsmottakere har økt og utgiftene til sosialhjelp igjen øker. Det er grunn til å gå ut fra at dette skyldes underliggende trender som blant annet kommer på grunn av høye boligpriser og en høyere arbeidsledighet. For 2014 vil det være behov for å øke budsjettrammen for å møte denne utviklingen. Det arbeides aktivt med tidlige tiltak for de som er nye sosialhjelpssøkere og tett arbeidsrettet oppfølging av dem som har stønad over tid. Dette kan også motvirke en fortsatt økning av antall stønadsmottakere neste år. Usikkerheten gjør at det kan planlegges med et lavt anslag på 230 stønadsmottakere per måned og et høyt anslag på 240 for neste år. Fra mars 2010 ble ordningen arbeidsavklaringspenger (AAP) innført som en midlertidig ytelse over folketrygden. Denne ordningen varer inntil fire år og har aktivitetsplikt. Målet er å avklare brukere på denne ytelsen mot arbeid eller varig uføre. I Ski har det vært mellom 900 og stønadsmottakere på denne ordningen siden den ble innført. Fra mars 2014 vil den første gruppen avsluttes på AAP. Disse kom fra de gamle ordningene attføring, rehabiliteringspenger og tidsbestemt uføre. Per september 2013 gjenstår det fortsatt i overkant av 200 brukere som ikke er endelig avklart i Ski. Det er sannsynlig at noen av disse sakene fortsatt vil være uavklarte per 1. mars 2014, når AAP-ytelsen opphører. Videre vil det hver måned etter mars også være brukere på AAP som når maksgrense for ytelsen uten endelig avklaring. For en del av disse vil det være økonomisk sosialhjelp som vil være eneste mulighet for inntektssikring for denne perioden. Flere NAV-kontor i landets kommuner er i samme situasjon som Ski. Det arbeides aktivt for at antallet som vil være aktuelle for sosialhjelp vil bli så lavt som mulig. Det er svært vanskelig å beregne hvor mange som vil ha behov for dette. Det kan anslås en lav økning på 30 stønadsmottakere i løpet av 2014 og et høyt anslag på en økning på 50. NAV har flere tiltak for å møte utfordringene. Kvalifiseringsprogrammet vil i løpet av høsten 2013 ta inn 20 nye deltakere av dem som i dag mottar økonomisk sosialhjelp. Dette bidrar både til å redusere antallet stønadsmottakere på sosialhjelp og gir mottakerne tettere individuell oppfølging med sikte på avklaring mot arbeid. Det er plukket ut noen langtidsmottakere på sosialhjelp med store helseproblemer som det ikke har vært mulig å få til en utprøving av arbeidsevne på. Det er satt av ressurser til å gjennomføre en arbeidsevnevurdering med sikte på å fremme søknad om varig uføretrygd for disse. Budsjett og handlingsplan Side 56

61 Måneder Alle som henvender seg som nysøkere på NAV fordi de er arbeidsledige og uten inntekter, sikres en god kartlegging og oppfølging. De som har krav på livsoppholdsytelser i en overgangssituasjon får raskt tilbud om arbeidsmarkedstiltak dersom de ikke kan komme fort ut i ordinært arbeid. De som har andre behov kartlegges og henvises til videre oppfølging. Målet med all oppfølging på NAV er arbeid først. Også dem med nedsatt arbeidsevne følges opp med mål om arbeid. Høsten 2013 er det tatt i bruk en egen standard for arbeidsrettet brukeroppfølging som også gjelder mottakere av økonomisk sosialhjelp. Disse har god tilgang på arbeidsmarkedstiltak. Noen får også tettere oppfølging blant annet gjennom kvalifiseringsprogrammet. Ungdom under 26 år følges opp av et eget ungdomsteam ved NAV Ski. Teamet sikrer bedre ressurser til oppfølging av denne brukergruppen og det er høy faglig kvalitet på denne oppfølgingen. Det samarbeides tett med Oppfølgingstjenesten, rusteam og andre aktuelle instanser for å sikre riktige tiltak til hver enkelt bruker. Så langt i 2013 har det ikke vært økning i antall stønadsmottakere i denne aldersgruppen. NAV vil også i 2014 gjennomføre tiltak for å redusere stønadsperiodens lengde ved at det satses aktivt på kvalifiseringsprogrammet og arbeidsmarkedstiltak. 8 Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp Ski kommune Kommunegruppe 13 Nedre kvartil Øvre kvartil I april 2013 ble forsøket med «Kjerneoppgaver i NAV-kontor» startet i Ski. NAV Ski er et av fem NAV-kontorer i landet som har fått prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til å prøve ut avklaring og oppfølging av brukere med nedsatt arbeidsevne ut i ordinært arbeidsliv. Målet er å utvikle oppfølgingsmetodikk på NAV-kontoret og få en vurdering av om det er mulig å få bedre formidlingsresultater til ordinært arbeidsliv for denne gruppen enn ved tradisjonell bruk av attføringsbedrifter i skjermet sektor. Det legges spesiell vekt på å bygge opp et nettverk av arbeidsgivere som har et sosialt engasjement og som kan ta imot brukere med denne bakgrunnen. Per slutten av september har NAV Ski 65 deltakere i Jobbjakten, fordelt som følger: Budsjett og handlingsplan Side 57

62 20 i praksis i ordinær virksomhet fem i vikariat eller i fast jobb to under veiledet oppstart av egen bedrift to til kvalifisering gjennom truckførerkurs 24 som foreløpig vurderes som avklaringskandidater 12 nye kandidater siste uker, hvorav over halvparten trolig er avklaringskandidater NAV Ski bosetter de flyktningene kommunen har avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å ta imot. Fremskaffing av boliger har vært en av utfordringene i dette arbeidet. I 2013 har Husbanken fokus på bosetting av flyktninger, noe som gir kommunen mulighet til å søke om tilskudd til kjøp av bolig på opp mot 40 prosent. Virkemidlene til NAV rettet mot arbeid brukes aktivt og det er etablert et samarbeid med pedagogisk virksomhet der arbeidsrettet grunnskole er en del av introduksjonsprogrammet for flykninger. De som går ut av introduksjonsprogrammet går i stor grad til ordinært arbeid eller utdanning. Ski tilhører nå den nest beste kommunegruppen i landet etter IMDis rangering. Ski har per juni barn som mottakere av kontantstøtte, mot 216 mottakere for samme periode i Rådmannens forslag Sum rammeendring for tjenesteområdet Sosialtjenester i 2014 er om lag 5,2 mill. kroner. (i kr) Driftsramme 2013, Sosialtjenesten Økonomiplanvedtak (vedtatt i KST ) Ingen endring Nye budsjettforslag Økonomiplan Ruskonsulentstillinger - tidligere prosjektfinansiert Økt sosialstønad Netto budsjettramme Budsjett og handlingsplan Side 58

63 6.6 Barnevern Barnevernstjenestens oppgave er å bidra til å gi barn en god og trygg oppvekst. Tjenesten er organisert gjennom Familiens Hus og omfatter et bredt spekter av tjenester med en fellesnevner; tilbud til barn og ungdom og deres familier. Dette gjelder tjenester som er lovpålagte. Et særtrekk ved virksomheten at den yter tjenester, men også utøver nødvendig myndighetsutøvelse. KOSTRA-nøkkeltall Prioritering Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, i kroner Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, i kroner Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år, i prosent Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, i prosent Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år, i prosent Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, antall Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år, antall Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, i prosent Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, i prosent Ski 2010 Ski 2011 Ski 2012 Kommunegruppe Nedre kvartil Øvre kvartil ,9 2,2 2,9 : 3,3 5,4 4 3,4 3,5 : 4,3 6,8 3,2 2,7 2,8 : 3 5,2 15,1 13,3 13,7 : 15,7 23, ,4 3,4 3,1 4,5 19,8 7 5,2 : 12,9 39, : Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år sier noe om tilstrømningen til barnevernet og behovet for barnevernstjenester. En høy andel kan også både si noe om kultur og praksis for å melde inn saker til barnevernet. Ski kommune ligger her på 2,9 prosent mot 5,4 prosent i landets øvre kvartil. 1 Kommunegruppe 13 består av 45 kommuner med over innbyggere utenom de fire store byene. Kommunene er gruppert i tre ulike dimensjoner; folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponerte inntekter per innbygger. 2 Nedre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en lavere verdi for indikatoren (grensen mellom laveste og nest laveste fjerdedel i landet). 3 Øvre kvartil vil si at 25 prosent av verdiene i grunnlaget har den oppgitte verdien eller en høyere verdi for indikatoren (grensen mellom høyeste og nest høyeste fjerdedel i landet.). Budsjett og handlingsplan Side 59

64 Prosent Prosent Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Ski Kommunegruppe 13 Nedre kvartil Øvre kvartil Det er et lovkrav å utarbeide tiltaksplaner for alle barn i barnevernet. Med plan menes at barnet har fått utarbeidet en tiltaks- eller omsorgsplan som omtaler hvilke behov det enkelte barn har og hvordan kommunen ser for seg at disse behovene kan dekkes gjennom eksplisitte tiltak. I Ski utgjør andelen barn med utarbeidet tiltaksplan 86 prosent. 60 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Ski Kommunegruppe 13 Nedre kvartil Øvre kvartil Hele 94,8 prosent av undersøkelsene virksomheten foretar seg har kortere behandlingstid enn tre måneder. Til sammenligning ligger de beste 25 prosent av landets kommuner i intervallet 87,9 prosent eller høyere. Ski kommune har hatt en svært positiv utvikling i forhold til dette nøkkeltallet gjennom flere år. Utfordringer Det foreslås i statsbudsjettet for 2014 å innføre en kommunal medfinansiering på ti prosent av utgiftene over innslagspunktet for statlig refusjon av utgifter til barnevernstiltak til enslige, Budsjett og handlingsplan Side 60

2 Overordnede mål og styringsprinsipper

2 Overordnede mål og styringsprinsipper 2 Overordnede mål og styringsprinsipper 2.1 Ny kommuneplan 2011-2022 gir føringer for utvikling av Ski-samfunnet og de kommunale tjenestene Ny kommuneplan for Ski (2011-2022) ble vedtatt av Ski kommunestyre

Detaljer

Ski kommune. Forslag til budsjett og handlingsplan 2015 2018

Ski kommune. Forslag til budsjett og handlingsplan 2015 2018 Ski kommune Forslag til budsjett og handlingsplan 2015 2018 Forsiden: Ski rådhus Foto: Mohanad Awad Foto og bildetekst i dokumentet er alle bidrag i Ski kommunes fotokonkurranse i 2014. Produksjon: Ski

Detaljer

Forslag til budsjett og handlingsplan 2013-2016

Forslag til budsjett og handlingsplan 2013-2016 Forslag til budsjett og handlingsplan 2013-2016 Forsiden: Siggerud barnehage Produksjon: Ski kommune hustrykkeriet Produksjonsdato: 25.10.2012 Forord Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett

Detaljer

Planstrategi 2012 2015

Planstrategi 2012 2015 Ski kommune Planstrategi 2012 2015 Forsidefotoer: - Ski kommune, - Magnus Reneflot - Stig Børre Elvegård 1 I N N H O L D 1 PLANSTRATEGIEN SKAL GI POLITISK OVERSIKT OG STYRING TIDLIG I KOMMUNESTYREPERIODEN...

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet (herav kommunene 1450 mill. kr) Lønnsveksten

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2015-2019 Formannskapets innstilling Vedtatt av Kommunestyret 22.06.16 i sak 48/2016. Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN OG PROSESS... 3 2.0 KOMMUNENS

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert økonomisk politikk

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015 BUDSJETTKONFERANSE 2016 15. OKTOBER 2015 1 ROBEK 2 ROBEK Innmeldt i ROBEK på grunnlag av underskudd på 1,75 mill. kr i 2012 I 2012 ble det satt av 2,09 mill. kr til ubundet fond Dekket inn i 2013-regnskapet

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring Handlings- og økonomiplan på nett 25. oktober 2018 En kort innføring Naviger deg fram eller bruk søkefeltet Kapittel Naviger i kapittelet fra menyen og scroll nedover for å lese Klikk på + tegnet for å

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Ski kommune. Budsjett og handlingsplan 2016 2019

Ski kommune. Budsjett og handlingsplan 2016 2019 Ski kommune Budsjett og handlingsplan 2016 2019 Forsiden: Ski rådhus Foto: Økonomi v/budsjett og styring Produksjon: Ski kommune - hustrykkeriet Produksjonsdato: 21.10.2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Planstrategi for Gjerdrum kommune

Planstrategi for Gjerdrum kommune Planstrategi for Gjerdrum kommune 2016-2020 Utkast for offentlig ettersyn, 26. september 2016 Innhold 1 Formål... 2 1.1 Status og målsetninger... 3 2 Plantyper og hierarki... 4 2.1 Særlig viktige planoppgaver...

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 videre prosess Ny regjering legger fram forslag til endringer i Prop. 1 (trolig 8. november) Stortingets finanskomitè avgir innstilling om budsjettrammene seinest

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Budsjett- og Økonomiplan

Budsjett- og Økonomiplan Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg Budsjett 2019 Økonomiplan 2019-2022 s presentasjon i administrasjonsutvalg 29.08.18 Presentasjon av budsjett 2019 - Levanger 29.08.18 - Arnstein Kjeldsen, økonomisjef 1 Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Kommuneplan samfunnsdel

Kommuneplan samfunnsdel Kommuneplan samfunnsdel 2019 2031 KRØDSHERAD KOMMUNE Prosjektplan for arbeidet 1 1 Bakgrunn Gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen for Krødsherad ble vedtatt av kommunestyret i 2006 og gjelder perioden

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE BEDRET DRIFTSRESULTAT, MER TIL TJENESTER OG MINDRE TIL KULTUR OG VEDLIKEHOLD 36 pst av kommunene med 44 pst av befolkningen - budsjetterer med et bedre netto driftsresultat

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2013 KOMMUNENE

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2013 KOMMUNENE BUDSJETTUNDERSØKELSE 2013 KOMMUNENE BEDRET DRIFTSRESULTAT, MER TIL TJENESTER OG MINDRE TIL KULTUR OG VEDLIKEHOLD KS budsjettundersøkelse er en kartlegging av endringer som kommunene har lagt opp til i

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Perspektivmelding

Perspektivmelding Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.05.2017 19185/2017 2017/9326 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 15.06.2017 Formannskapet 07.06.2017 Perspektivmelding 2018-2027

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Handlingsprogram Rådmannens forslag

Handlingsprogram Rådmannens forslag Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 1 Våre utfordringer Utfordringer Vekst i antall eldre Behov for et grønt skifte Ulikheter i levekår Sosiale utfordringer Samferdselssituasjonen Kommunereformen

Detaljer