Brukerveiledning Energi i Bygninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukerveiledning Energi i Bygninger"

Transkript

1 Brukerveiledning Energi i Bygninger

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 INNLEDNING 5 KAPITTEL 1: INSTALLERING OG OPPSTART Installering Oppstart av program Registrering og opplåsing 6 KAPITTEL 2: HVORDAN KOMME I GANG Hvordan legge inn data for bygget Hvordan simulere et bygg Visning av resultater Hvordan åpne en eksisterende fil Hvordan lagre en fil Hvordan skrive ut resultater Bruk av hjelpetekst 11 KAPITTEL 3: BRUK AV INNDATAVEIVISEREN Generelt om veiviseren Struktur Eksempel 12 KAPITTEL 4: BESKRIVELSE AV EN BYGNING Gjennomgangseksempel : Et hotell i Oslo Prosjekt Klima Data Bygning 24 2

3 4.5 Bygningselementer Gulv på grunn Vinduer Kjellerelement Avtrekksventilasjon Driftsstrategi El. tilførsel Innetemperatur Internlaster Energikilder CAV ventilasjon VAV ventilasjon Kjøling 67 KAPITTEL 5: BESKRIVELSE AV ENØKTILTAK Fysisk beskrivelse av tiltak 69 KAPITTEL 6: SIMULERING OG RESULTATER Simuleringsmuligheter Dimensjonerende sommer Dimensjonerende vinter Energiregnskap Simulering av enøktiltak og lønnsomhetsanalyse Evaluering mot byggeforskrifter Simulering av standard enøkrapport Summeringssimulering 100 APPENDIX A: UTLEDNING AV KLIMADATA 103 A1 Nødvendige klimadata 103 3

4 A2 Antall klare døgn i måneden 104 A3 Døgnmiddeltemperatur klare dager 104 A4 Temperaturamplityde klare dager 105 A5 Døgnmiddeltemperatur overskyede dager 106 A6 Temperaturamplityde overskyede dager 107 A7 Månedsmidlere solflux horisontal flate 107 A8 Månedsmidlere vindhastighet 107 A9 Månedsmidlere absolutt fuktighet 108 A10 Månedsmidlere transmissivitet atmosfære 109 APPENDIX B :BEREGNING AV KONSTRUKSJONERS VARMEKAPASITET OG U-VERDI 110 B1 Beregning av effektiv varmekapasitet for konstruksjoner 110 B2 Beregning av U-verdi for konstruksjoner 113 B3 Fysiske data for vanlige bygningsmaterialer 119 APPENDIX C : REFERANSER 120 4

5 Innledning Energi i Bygninger 3.5 er et meget kraftig og fleksibelt program for effekt-, energi- og lønnsomhetsanalyser ved prosjektering, rehabilitering og ved ombygging. Programmet bygger på en modell hvor tilstanden i en bygning beregnes med intervaller på en time. Temperatur, vind og sol påtrykkes utenfra. Varmetilskudd fra personer, belysning og teknisk utstyr er innvendige drivkrefter. Sammen med data for ventilasjonsanlegg, romoppvarming og eventuell romkjøling utgjør disse parameterene inndata i en simuleringsmodell som produserer følgende resultater: Forløp romlufttemperatur for dimensjonerende døgn (sommer og vinter) Maksimal effekt romoppvarming, varmebatterier, romkjøling, kjølebatterier Årlig brutto og netto energibruk Årlig kostnad kjøpt energi Årlige utslippsmengder pga. energibruk Lønnsomhetsverdier for enøktiltak Evaluering mot byggeforskrifter og typisk energibruk Energi i Bygninger har vært i salg siden 1994, og det er solgt over 160 lisenser i Norge. Brukerne fordeler seg på konsulenter, entreprenører, energiverk, regionale enøksenter, universiteter, høgskoler, fagskoler, større byggherrer, produsenter av tekniske installasjoner, med flere. Strukturen i programmet er tilnærmet den samme som i versjon 3.0, modeller og algoritmer er heller ikke endret vesentlig, vi har konsentrert oss om å bedre brukervennligheten. De viktigste endringene er: Ny inndataveiviser gjør det raskere og enklere å legge inn data for bygningen som skal simuleres. Energi i Bygninger kan kjøpes i begrenset utgave (Std), denne utgaven er beregnet for raske overslagsberegninger ved hjelp av den nye inndataveiviseren. Brukere med begrenset versjon kan utveksle data med brukere av fullversjonen. Fullversjonen kalles nå EiB Pro Nye data for typisk energibruk gir en bedre evaluering av beregnet energibehov. Mulighet for innlegging av effekttariff. Nye valg i balansert ventilasjon: egne reduserte luftmengder på kalde dager, variabel tillufttemperatur regulert etter avtrekkstemperaturen Lykke til med bruk av programmet! 5

6 Kapittel 1: Installering og oppstart 1.1 Installering For å kunne bruke Energi i Bygninger må du ha en PC med Windows 95/NT 4 eller nyere. Programmet krever ca. 4 MB plass på harddisken. Installering fra CD-platen gjøres på følgende måte: 1. Sett inn CD-platen med Energi i Bygninger. Hvis CD-platen starter automatisk går du til punkt 5 2. Dobbelklikk på ikonet Min Datamaskin 3. Dobbelklikk på ikonet til CD-stasjonen 4. Dobbelklikk på filen Setup.exe 5. Installasjonsprogrammet starter, følg instruksene på skjermen. Siste versjon av programmet kan lastes ned fra Som registrert bruker vil du få beskjed via mail når en oppdatering av programmet er lagt ut. 1.2 Oppstart av program Når installasjonen er ferdig finner du Energi i Bygninger 3.5 under Programmer i Startmenyen. Hvis du ønsker å legge en snarvei til programmet på skrivebordet kan du høyreklikke på navnet i startmenyen og velge Send til - Skrivebord som snarvei. 1.3 Registrering og opplåsing Første gang du starter Energi i Bygninger vil alle inndataverdier være låst til en fast verdi, for å låse opp programmet må du registrere deg som bruker, når du er registrert vil du motta en kode som låser opp programmet. Du finner knapper for registrering og opplåsing i dialogboksen som vises når du starter Energi i Bygninger. Når du fyller ut registreringsskjemaet må du angi om du ønsker Std eller Pro-versjonen, Std-versjonen egner seg til raske overslagsberegninger, mens Pro-versjonen gir mulighet for mer detaljerte analyser. Det er mulig for brukere med Std-versjon å utveksle data med Pro-versjonen. En Std-versjon kan enkelt utvides til Pro-versjon ved en senere anledning. Se hjelpeteksten for en detaljert forklaring av hvordan du registrerer og låser opp programmet. 6

7 Kapittel 2: Hvordan komme i gang 2.1 Hvordan legge inn data for bygget Fra versjon 3.5 er det to metoder for innlegging av data, i tillegg til den tradisjonelle måten som beskrives videre i dette avsnittet er det mulig å bruke Inndataveiviseren. Du finner en beskrivelse av denne i kapittel 3. Bygningen beskrives i et inndatavindu. Til venstre i vinduet vises en oversikt over inndatasidene som er lagt inn, til høyre vises aktiv inndataside. Langs venstre marg finner du en knapperad som brukes til å legge inn nye inndatasider. Øverst finner du en nedtrekksliste som inneholder feilmeldinger og advarsler. Et nytt inndatavindu inneholder tre inndatasider, første side inneholder prosjektinformasjon. I tillegg til å skrive inn prosjektnavn, referanser og kommentar må du velge bygningskategori (dette er spesielt viktig hvis du skal evaluere bygningen mot byggeforskriftene). Når du har fylt ut alle feltene går du videre ved å klikke på Neste side. På side nummer 2 velger du klimasted. Du kan enten klikke på kartet eller velge et sted i nedtrekkslista. Den tredje siden er bare en overbygning for elementene som beskriver bygningen før eventuelle enøktiltak er utført. Disse elementene legger du inn ved å bruke knapperaden langs venstre marg. Det er fjorten forskjellige type å velge mellom: Data bygning: Oppvarmet gulvareal og luftvolum, varmekapasitet innredning og skillekonstruksjoner, samt fastsettelse av infiltrasjon. 7

8 Bygningselement: Veggseksjoner, gulv, etasjeskiller, himlinger og dører og vinduer uten solinnstråling. Kan vende mot friluft eller en annen sone i bygningen. Gulv på grunn: Gulv som ligger direkte på grunnen. Gulv mot kald kjeller legges inn som et bygningselement, gulv i utgravd kjeller legges inn som kjeller. Kjeller: Oppvarmede rom med gulv og deler av vegg direkte mot grunn. Bare flater som ligger direkte mot grunn tas med. Vindu: Ett eller flere vinduer på samme fasade. Vinduene må være av samme type og ha tilnærmet lik solavskjerming. Avtrekksventilasjon: Ventilasjonsanlegg med avtrekksvifte(r). Naturlig ventilasjon og infiltrasjon bestemmes i Generelle Bygningsdata. CAV ventilasjon: Ventilasjonsanlegg hvor både tilluft og avtrekk er viftedrevet. Luftmengdene må være konstante i driftstiden. VAV ventilasjon: Ventilasjonsanlegg hvor luftmengdene varieres etter innetemperaturen. Ellers likt elementtypen over. Driftsstrategi: Fordeling mellom driftsdager og helge/fridager for hver enkelt måned i året. Elektrisitetsforsyning: Energipris elektrisitet og hvilke utslippsmengder som skal belastes energiproduksjonen. Innetemperatur: Reguleringstemperaturer for oppvarmingsanlegg, eventuell temperatursenking natt/helg legges inn her. Internlaster: Driftstid, effekt og varmetilskudd fra: belysning, teknisk utstyr og tappevannsoppvarming. Arbeidstid og avgitt effekt fra personer. Energikilde: Virkningsgrader, effektkapasitet, energipris og utslippsmengder for en energikilde som leverer til romoppvarming og/eller vannoppv./varmebatterier. Kjøling: Reguleringstemperatur, kjølefaktor, effektkapasitet og driftstid for kjøleflater i bygningen. Kjølebatterier for kjøling av tilluft beskrives i CAV/VAV. Alle bygningsbeskrivelser må minst ha følgende elementer før du kan kjøre simuleringer: 1. stk Data bygning 1. stk Bygningselement, gulv på grunn eller kjeller. (bygningskropp) 1. stk Driftsstrategi 1. stk Innetemperatur 1. stk. Elektrisitetsforsyning I tillegg er det ytterst uvanlig å ikke ha minst en energikilde og internlaster. Enøktiltak på bygningen beskrives ved å skifte ut bygningselementer som berøres av tiltaket. Tiltakets totale investeringskostnader, økonomiske levetid og endring i vedlikeholdsutgifter må også oppgis. Framgangsmåten for innlegging av enøktiltak er som følger: 8

9 Trykk på i knapperaden til venstre i vinduet Legg inn investeringsbeløp, økonomisk levetid og eventuelle vedlikeholdskostnader Plukk ut alle elementer som berøres av tiltaket. Legg inn nye elementer som beskriver bygningen etter at tiltaket er utført. Disse elementene skal erstatte de du plukket ut. Nye elementer vil legge seg under tiltaket i oversikten i den venstre delen av vinduet. Du kan legge inn så mange enøktiltak du vil. Du bør imidlertid være oppmerksom på at enøktiltak som erstatter det samme elementet må lønnsomhetsvurderes hver for seg. 2.2 Hvordan simulere et bygg Energi i Bygninger beregner energibruk, effektbehov, temperaturforløp og enøktiltakenes lønnsomhet ved å simulere forskjellige døgn over året. Simuleringen har en tidsintervall på 1 time, dvs. at temperaturer og effekter beregnes hver hele klokketime. Det finnes sju typer simuleringer: Dimensjonerende sommerforhold: Simulering av en gitt dato på sommeren, viser temperaturforløp over døgnet og maksimale effekter. Dimensjonerende vinterforhold: Simulering av en gitt dato på vinteren, viser temperaturforløp over døgnet og maksimale effekt. Energiregnskap: Simulering av alle dager i et helt år. Viser energibruk, energikostnad, utslippsmengder og temperaturvarighet månedsvis. Lønnsomhet enøktiltak: Simulerer tilstand før og etter at enøktiltakene er utført, beregner lønnsomheten ut fra differansen i årlig energikostnad (kjøpt energi). Evaluering mot byggeforskrifter: Sammenligner data for det innlagte bygget mot byggeforskriftene. U-verdier, luftmengder og energibruk evalueres. Varmetapsramme og energiramme beregnes og sammenlignes med resultater fra simuleringen. Enøkrapport: Utfører et utvalg av alle ovenstående simuleringer og presenterer et sammendrag av resultatene. Summeringssimulering: Simulerer flere inndatafiler og presenterer summen av resultatene. Resultatene fra hver enkelt simulering kan multipliseres med et heltall. Denne simuleringen kan brukes når man simulerer bygninger med flere soner og/eller mange like rom. 9

10 Før du kan utføre en simulering må du ha lagt inn et komplett bygg (se 2.1). Du finner knappene for simulering i knapperaden langs toppen av programvinduet. Når trykker på en av disse vil det komme opp en dialogboks med valg for simuleringstypen. Når disse er fylt ut trykker du på OK. Når simuleringen er ferdig åpnes et resultatvindu med tabeller og diagrammer (hvis du valgte å generere en HTML-fil vil det åpne seg to resultatvinduer). 2.3 Visning av resultater Med resultater menes tabeller og diagrammer som viser verdier fra simuleringene. Hvis du ønsker å få en forklaring av innholdet i en tabell eller et diagram kan du ganske enkelt dobbeltklikke det. Det er også mulig å kopiere innholdet til utklippstavla; du velger først ønsket tabell/diagram ved å klikke på det (bakgrunnen blir gul), deretter velger du Kopier i Rediger menyen (hurtigtast: Ctrl-C). Innholdet i tabellen/diagrammet kan nå limes inn i et annet program for videre behandling. Denne funksjonen kan f.eks. brukes når du jobber med en rapport i et tekstbehandlingsprogram, eller ønsker å bearbeide resultatene videre i et regneark. 2.4 Hvordan åpne en eksisterende fil For å aktivisere dialogboksen for åpning av filer trykker du på (menyvalg Fil - Åpne). Energi i Bygninger kan åpne tre filtyper: inndatafiler (*.EIB), resultatfiler (*.ERS) og HTML-filer (*.HTM). Når du installerer Energi i Bygninger lager installasjonsprogrammet en kobling mellom programmet og filtypene. Dette betyr at du også kan starte programmet med ønsket fil ved å dobbeltklikke på den i Utforskeren (Explorer). 2.5 Hvordan lagre en fil Når du vil lagre inndata eller resultater til disk trykker du på (menyvalg Fil - Lagre). Hvis det er første lagring vises en dialogboks der du blir bedt om filnavn og katalog der datafilen skal lagres. Hvis du har brukt en eksisterende fil som utgangspunkt for en ny bygning kan du lagre inndata og resultater under et nytt filnavn (eller katalog) med menyvalget Fil-Lagre Som. 2.6 Hvordan skrive ut resultater Når du vil ha en papirkopi av simuleringsresultatene trykker du på (menyvalg Fil - Utskrift). Resultatene i Energi i Bygninger er tilpasset stående A4 ark. For å se hvordan resultatene vil ta seg ut på papir kan du trykke på (menyvalg Fil - Forhåndsvisning). 10

11 2.7 Bruk av hjelpetekst Energi i Bygninger har en omfattende hjelpetekst som til enhver tid er tilgjengelig ved trykke på knapper merket Hjelp (Tastatur: F1). Hjelp er tilgjengelig fra knapperaden, dialogbokser og Hjelp-menyen. Hjelpeteksten inneholder også en del som beskriver algoritmene som brukes i simuleringsmodellen. 11

12 Kapittel 3: Bruk av Inndataveiviseren 3.1 Generelt om veiviseren Inndataveiviseren er en forenklet metode for innlegging av data. Veiviseren gjør det raskere og enklere å beskrive en bygning, det er også mulig å legge inn opptil seks forhåndsdefinerte enøktiltak samt utføre en forenklet simulering fra veiviseren. Veiviseren kan brukes når du ønsker å gjøre et raskt overslag av energibehov og dimensjonerende effekt vinter, den kan også brukes til å legge grunnlaget for en mere detaljerte simuleringer. 3.2 Struktur Inndataveiviseren vises i et eget vindu og behandles på samme måte som vanlig inndatadokumenter. Et nytt vindu kan åpnes fra Filmenyen. Filer kan lagres og åpnes på vanlig måte (filending for inndataveiviserfiler er.evv). Veiviseren er bygd opp av 14 sider (syv sider for beskrivelse av bygningen før tiltak og syv sider for beskrivelse av enøktiltak). Du går sekvensielt gjennom de syv første sidene. På den syvende siden kan du enten utføre en simulering eller fortsette med å legge inn enøktiltak. Manøvreringen foretas med knapper nederst på hver enkelt side. Dette følger standarden for veivisere (wizards) i Windows. 3.3 Eksempel Som et eksempel på bruk av veiviseren gås det i dette avsnittet igjennom innlegging av data for en fiktiv matvarebutikk. Bygningen er oppført i 1975 og har en grunnflate på 375 m². Etterisolering av tak skal vurderes Oppstart Fra Startmenyen velger du Programmer->Energi i Bygninger 3.5 Veiviser for å starte Energi i Bygninger med et nytt veiviserdokument. Hvis du allerede har Energi i Bygninger oppe velger du Nytt inndataveiviserdokument i Filmenyen. 12

13 3.3.2 Prosjekt og klima Ved oppstart ser veiviservinduet slik ut: Som navnet på den første siden i veiviseren antyder er det prosjektdata og klima som settes her. Det er fire felt på siden: 1. Prosjektnavn: Skriv inn Eksempel 2. Bygningskategori: Velg Butikk/kjøpesenter/varehus*. 3. Kommentar/forutsetninger: Skriv inn Fiktivt eksempel 4. Klimasted: Velg Bodø *Valg av bygningskategori er viktig i veiviseren. Bygningskategorien setter typiske verdier på mange av de påfølgende sidene i veiviseren og brukes også ved evaluering mot typisk energibruk og byggeforskrifter. Når du har lagt inn de fire verdiene trykker du på Neste > 13

14 3.3.3 Bygningskropp Veiviservinduet skal nå se slik ut: På denne siden er det selve bygningskroppen som skal beskrives, med bygningskropp menes gulv, vegger, tak og vinduer. Det er fem felter som må fylles ut: 1. Areal grunnflate: skriv inn 375* 2. Omkrets grunnflate: skriv inn 78** 3. Antall etasjer: skriv inn 1 4. Vindusareal: skriv inn 30*** 5. Bygningsmessig standard: Velg *Legg merke til at verdiene under Engendefinerte arealer forandres når du endrer grunnflaten, hvis du kjenner bygningens ytterarealer kan disse legges inn direkte her. **Utvendig mål på butikken er 19x20 meter ***Dette er vindusarealet delt på oppvarmet gulvareal, vindusarealet blir altså 375 * 0.3 = 112 m². Når du har lagt inn de fem verdiene trykker du på Neste > 14

15 3.3.4 Ventilasjon Veiviservinduet skal nå se slik ut: På denne siden er det mekanisk (viftedrevet) luftskifte i bygningen som settes, følgende verdier må settes: 1. Velg Balanset ventilasjon 2. Luftmengde i driftstid: skriv inn Luftmengde utenfor driftstid: skriv inn 3 4. Tilluftstemperatur: Skriv inn Varmegjenvinner: Skriv inn 0.7* 6. Driftstider: Dra Start til 09:00 og Slutt til 20:00 *Det er midlere virkningsgrad over året som skal legges inn her Når du er ferdig trykker du på Neste > 15

16 3.3.5 Internlaster Veiviservinduet skal nå se slik ut: Her er det energibruk og varmetilskudd for belysning, teknisk utstyr og personer det gjelder. Følgende verdier legges inn: 1. Effekt belysning: Skriv inn 11* 2. Effekt teknisk utstyr: Skriv inn 16* 3. Driftstid: Dra Start til 09:00 og Slutt til 20:00 4. Gulvareal pr person: Skriv inn 19** 5. Arbeidstid: Dra Start til 09:00 og Slutt til 20:00 *Midlere effekt i driftstiden over hele året skal brukes **19 m² pr person gir et snitt på 375 / 19 = 20 personer i butikken Når du er ferdig trykker du på Neste > 16

17 3.3.6 Oppvarming Veiviservinduet skal nå se slik ut: Reguleringstemperatur og data for oppvarmingssystemet. Følgende skal legges inn: 1. Settpunkttemperatur: Skriv inn 20* 2. Oppvarmingsystem: Velg Primær: direkte el.; Sekundær: ingen** 3. Virkningsgrad primærkilde: Skriv inn Energipris primærkilde: Skriv inn 0.58 *Dette er temperaturen som oppvarmingssystemet reguleres etter, for bygninger hvor oppvarmingssystemet ikke er termostatstyrt må midlere innetemperatur i fyringssesongen anslås. **Butikken har direkte elektrisk oppvarming. Det er mulig å ha oppvarmingssystemer med en eller to energikilder, den primære energikilden settes inn først når det er et oppvarmingsbehov, hvis oppvarmingsbehovet overstiger kapasiteten til primærkilden settes sekundærkilden inn. Når du er ferdig trykker du på Neste > 17

18 3.3.7 Elpris/kjøling Veiviservinduet skal nå se slik ut: Data for energipris elektrisitet og et eventuelt kjøleanlegg legges inn her. Følgende verdier må legges inn: 1. Fastbeløp: Skriv inn Energipris: Skriv inn Lokal kjøling: Kryss av her 4. Settpunkttemperatur: Skriv inn Maksimal effekt: Skriv inn Kjølefaktor: Skriv inn Driftstid: Dra Start til 00:00 og Slutt til 24:00 Når du er ferdig trykker du på Neste > 18

19 3.3.8 Veivalg Veiviservinduet skal nå se slik ut: Beskrivelsen av bygningen før enøktiltak er nå komplett. Som det fremgår av bildet er det tre mulige valg nå: 1. Simulering: Utfører en simulering og viser årlig energibehov, dimensjonerende effektbehov vinter og evaluering mot typisk energibruk for butikken. 2. Enøktiltak: Lar deg legge inn ett eller flere enøktiltak som senere kan lønnsomhetsvurderes. 3. Lag inndatadokument: Genererer et inndatadokument utfra verdiene som er lagt inn i veiviseren. Dette valget er bare tilgjengelig hvis du har fullversjonen av Energi i Bygninger. Inndatadokumentet som genereres kan brukes som utgangspunkt for en mer nøyaktig beskrivelse av butikken. Enøktiltaket etterisolering av loft ønskes vurdert for butikken, velg derfor Enøktiltak og trykk på knappen merket Enøktiltak > 19

20 3.3.9 Enøktiltak Veiviservinduet skal nå se slik ut: Her velger du hvilke tiltak som skal legges inn og renten som skal brukes ved lønnsomhetsberegningene. Følgende må legges inn: 1. Kryss av: Ekstra/etterisolering av bygningskropp 2. Kalkulasjonsrente: skriv inn 4* *Kalkulasjonsrenta er meget viktig når tiltakenes lønnsomhet beregnes, du kan trykke på Beregn kalkulasjonsrente for å anslå en renteverdi utfra hvordan tiltakene skal finansieres. Når du er ferdig trykker du på Neste > 20

21 Tiltak isolering Veiviservinduet skal nå se slik ut: Isolering av vegger, tak og gulv kan legges inn på denne siden. Følgende verdier må settes: 1. Investeringskostnad: Skriv inn Økonomisk levetid: Skriv inn Vedlikeholdsutgifter: Skriv inn 0 4. Ekstra isolering av vegger: Krysses vekk 5. Ekstra isolering på loft/i takkonstr: Velg 20 cm isolasjon 6. Ekstra isolering gulv: Krysses vekk Når du er ferdig trykker du på Neste > Simulering Hvis alt stemmer har du nå kommet tilbake til Veivalgsiden igjen. Her velger du Simulering og trykker på knappen merket Simulering nederst på siden Resultater Når du utfører en simulering fra veiviseren dukker det opp et resultatvindu med tabeller som viser årlig energibruk, effektbehov ved dimensjonerende vinterforhold, evaluering mot typisk energibruk for bygningskategorien og lønnsomhetsverdier for enøktiltak. Nederst i resultatene er det to tabeller som inneholder inndataverdiene fra veiviseren. 21

22 Kapittel 4: Beskrivelse av en bygning 4.1 Gjennomgangseksempel : Et hotell i Oslo Som et gjennomgående eksempel i brukerveiledningen skal vi bruke et hotell beliggende i Oslo. Dette er et hotell bygget på midten på av 60-tallet med vanlig byggestandard for den tiden. Hotellet har et gulvareal (oppvarmet) på ca m². Oppvarmingen foregår i dag hovedsakelig med radiatorer, det vil si et sentralaggregat fyrt med olje. I kalde perioder dekkes også noe av oppvarmingen direkte elektrisk med panelovner. Ventilasjonssystemet i hotellet er et rent avtrekksanlegg som går kontinuerlig. Bygningsteknisk er hotellet utført i betong, med innvendig isolering. Hotellet har saltak med et uoppvarmet loft. Vinduer har to-lags glass og trekarm. Det er oppvarmet kjeller under deler av bygget (600 m²), og plate på mark (400 m²) på resten av gulvflaten. Mer nøyaktig data for bygget er gitt i utover i brukerveiledningen. Det vil i enkelte avsnitt også bli foreslått og beskrevet enøktiltak på bygget. Dette eksemplet er også lagt ved programmet i filen : hotell.eib (ligger i samme katalog som programmet, f.eks. C:\Programfiler\energi i bygninger 3.5). 4.2 Prosjekt Det er fire felt i denne inndatasiden. Prosjektnavnet er med i overskriften på alle resultatsider og bør derfor fylles ut. Bygningskategorien brukes ved evaluering mot byggeforskrifter. Referanse og kommentarfeltet er mer til intern bruk. 22

23 4.3 Klima Klima beskrives ved å velge et av stedene i klimadatabasen som følger med programmet. Dette kan enten gjøres ved å velge et sted i lista eller klikke på det aktuelle stedet på kartet. Ved å klikke på kartet vil det nærmeste klimastedet i databasen komme opp i lista Eksempel For bestemmelse av klimadata for vårt tilfelle(hotellet i Oslo), kan valg av klimasted gjøres som følger : 1. Klikk på i listen med inndatasider 2. Velg Oslo i nedtrekkslista øverst til høyre Inndatavinduet skal nå se slik ut Steder som ikke finnes i databasen I tilfeller der aktuelt sted ikke finnes i klimadatabasen, eller der et av klimastedene i databasen ikke representerer det aktuelle stedet godt nok, må brukeren definere klimadata selv. Man trenger da opplysninger om temperaturer, absolutt fuktighet, vindhastighet, atmosfærens transmissivitet, lengde- og breddegrad, antall klare dager, midlere solfluks på horisontal flate, med mere. Dette er behandlet nærmere i Appendix A. I Appendix A er det også oppgitt klimadata for noen andre steder enn de som er lagt inn i klimadatabasen. 23

24 4.4 Data Bygning På denne inndatasiden beskrives generelle data for bygningen, som størrelse på bygget, innvendig varmekapasitet og estimat av infiltrasjon. Infiltrasjon beskrives enten ved å angi en fast infiltrasjonsrate i luftomsetninger p.r. time, eller ved å angi byggets tetthet, skjerming i terrenget og innvendig høyde. I det siste tilfellet beregnes infiltrasjonsraten etter Lawrence Berkley Laboratory(LBL)-modellen. Bestemmelse av tetthet, skjermingsgrad og innvendig høyde er behandlet i avsnitt Eksempel I vårt hotell eksempel har vi følgende data : Et oppvarmet gulvareal og luftvolum på hhv m² og m³; tunge skillekonstruksjoner (etasjeskillere i betong), bygget er middels tett, ligger moderat skjermet i terrenget og har en innvendig høyde på 6 m. Innlegging av disse dataene kan gjøres på følgende måte : Klikk på i listen med inndatasider Klikk på øverst i knapperaden langs venstre side Skriv inn 5600 i feltet for Oppvarmet gulvareal Skriv inn i feltet for Oppvarmet luftvolum Velg Tung innr./tunge skillekonstruksjoner i lista Varmekapasitet innredning/skillekonstruksjoner Klikk på Vind/temperaturdrevet infiltrasjon Skriv inn 6 i feltet for Innvendig høyde Velg Middels tett/moderat skjermet i lista Tetthet/skjermingsgrad Dialogboksen skal da se slik ut : 24

25 25

26 4.4.2 Infiltrasjon Infiltrasjonen i et bygg er influert av en rekke faktorer og er derfor alltid vanskelig å bestemme. For bestemmelse av fast infiltrasjonsrate kan man f.eks bruke verdiene satt opp i NS3031, \3\ som et utgangspunkt. Tabell : Infiltrasjonsrate i luftomsetninger p.r. time etter NS Beliggenhet Skjermingsgrad Luftveksling oms/h Innlandsstrøk og indre fjordstrøk med moderate vindforhold (0-2 m/s) Skjermet Fri Utsatt Utsatte innlandsstrøk, kyststrøk på Sørlandet og ved ytre Oslofjord, midtre kyststrøk på Vestlandet og i Nord-Norge (2-5 m/s) Ytre kyststrøk på Vestlandet og i Nord-Norge. Høyfjellsstrøk (over 5 m/s) Skjermet Fri Utsatt Skjermet Fri Utsatt KOMMENTAR : Svakheten ved bestemmelse av infiltrasjon etter NS 3031, er at den kun tar hensyn til påvirkning fra vind og skjermingsgrad i terrenget. Den tar f.eks. ikke hensyn til viktige faktorer som temperaturforskjell ute-inne, klimaskjermens tetthet, byggets høyde og innvendige tetthet (skorsteinseffekten). Ved bruk av LBL-modellen må man oppgi noen flere data, med det gir en mer riktig fysisk beskrivelse av hvordan ulike faktorer influerer på infiltrasjon Tetthet For beskrivelse av klimaskjermens tetthet (for bruk i LBL-modellen) brukes det standardiserte tetthetsmålet n 50 som er luftomsetningen p.r. time ved en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjermen. Dette kan måles etter standarden NS Insta 130 Bygningers bestemmelse av lufttetthet, \4\. n 50 kan ligge under 1 oms/h for tette bygg og over 20 oms/h for meget utette bygg. Byggeforskriftene setter krav til at nye bygg skal ha n 50 under 4 oms/h for småhus, under 3 oms/h for bygg med inntil 2 etasjer og under 1.5 oms/h for bygg med mer enn 2 etasjer. n 50 måles med vinduer og ventiler lukket. I virkeligheten vil vinduer og ventiler i perioder være åpne, vi må derfor skjønnsmessig legge til for dette på verdien for n 50. I lista under tetthet/skjermingsgrad er det foreslått verdier for ulikt tette bygg. Eventuelt kan verdier for n 50 tas utfra tabellen presentert under, som er sammenfattet fra den europeiske prestandarden Calculation Methods for the Determination of Air Flow Rates in Dwellings, \5\. I tabell velger man først den mest beskrivende konstruksjonstypen for bygget. Et representativ lekkasjetall (utgangslekkasjetall) for denne konstruksjonstypen er gitt. Legg så til eller trekk fra lekkasjetall- justeringer utfra de lekkasjekarakteristikker som passer for bygget. Utfra dette kommer man fram til et lekkasjetall/tetthets estimat for bygget som kan brukes i beregningen

27 Tabell : Bestemmelse av lekkasjetall(tetthet) utfra konstruksjonsløsninger Konstruksjonstype : Isolert trehus, lavt bygg n 50 (oms/h) Mur/blokkonstr. lavt bygg n 50 (oms/h) Betongbygg, høyt bygg n 50 (oms/h) Utgangs lekkasjetall (n50) Justeringer : Dårlige sammenføyninger/skjøter Ingen dampsperre Kjeller eller kryprom Åpen skorstein Kompleks form på bygget (mange hjørner) Utette gjennomføringer i etasjeskillere Utett rundt vinduer Mye vinduslufting Oppdriftskanaler over tak Senter rekkehus Ende rekkehus Isolering i hulrom (vegger) Pussede vegger Vinduer/dører med gode tettelister/lukkemek Alternativt kan man bestemme lekkasjetallet utfra byggets alder, siden eldre bygninger vanligvis er mer utette enn nye moderne bygg, se tabell Tabell : Bestemmelse av byggets lekkasjetall utfra alder. Byggeår eller tidspunkt for total n 50 (oms/h) rehabilitering av fasade Lufttett Middels konstruksjon Utett konstruksjon konstruksjon Skjermingsgrad Skjermingsgraden er en koeffisient som tar hensyn til bygningens utsatthet i terrenget. Skjermingsgraden kan tas fra tabellen under. Tabell : Bestemmelse av skjermingskoeffisient utfra byggets beliggenhet Skjermingsklasse Typisk beliggenhet Skjermingskoeffisient Ingen skjerming Ingen hindringer eller lokal skjerming 0.33 Lett skjerming Lett lokal skjerming med noen få hindringer 0.29 Moderat skjerming Moderat lokal skjerming, med noen hindringer nært bygget 0.24 Høy skjerming Høy lokal skjerming, hindringer rundt det meste av bygget 0.19 Meget høy skjerming Meget høy skjerming, store hindringer rundt hele bygget

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Energiberegning, hvordan uføre

Energiberegning, hvordan uføre Page 1 of 10 Energiberegning, hvordan uføre Å utføre energiberegning det gjeldende prosjektet. Dette blir generert via den 3 dimensjonelle modellen. Energiberegning blir generert via den 3 dimensjonale

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Anne Evenstads vei 86 B Postnr 2480 Sted KOPPANG Leilighetsnr. Gnr. 9 Bnr. 53 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300484433 Bolignr. Merkenr. A2015-621321 Dato 07.12.2015 Eier Innmeldt av STATSBYGG

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 24 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 20 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL46 Barnehagene Merkenr. A2011-104621 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 20 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL44 Barnehagene Merkenr. A2011-104616 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 22 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 21 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL45 Barnehagene Merkenr. A2011-104623 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Energimerkesystemet for bygg. Dokumentasjon: Beregningskjerne. Månedsstasjonære beregninger basert på NS3031:2007 NVE / Avenir

Energimerkesystemet for bygg. Dokumentasjon: Beregningskjerne. Månedsstasjonære beregninger basert på NS3031:2007 NVE / Avenir R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Energimerkesystemet for bygg Månedsstasjonære beregninger basert på NS3031:2007 NVE / Avenir Dato: 2. oktober 2009 Oppdrag / Rapportnr. 1 1 7 9 1 3

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

HOS Depotbygg - Energiberegninger

HOS Depotbygg - Energiberegninger HOS Depotbygg - Energiberegninger Dette notatet beskriver resultat av beregninger av energibruk til drift av bygget. Beregningene er gjort med programmet SIMIEN (www.programbyggerne.no) og iht. NS 303.

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2 Balsfjord kommune Plan og Næring Deres Saksbehandler Marit S Figenschau Deres ref 2014/651-10187/2014 arkivkode : 12/2/L42 av dato 21.09.2014 Anny E Hansen Innelvveien 163 9107 Kvaløya Og Ansvarlig søker,prosjekterende

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 067 226 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 067 226 kwh pr. år Adresse Hovsletta Postnr 7380 Sted 7380 Leilighetsnr. Gnr. 26 Bnr. 8 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-78077 Dato 31.03.2011 Ansvarlig Utført av AF ENERGI & MILJØTEKNIKK AS AF Energi

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KALFARET SYKEHJEM KALFARVEIEN 20

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KALFARET SYKEHJEM KALFARVEIEN 20 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KALFARET SYKEHJEM KALFARVEIEN 20 9.12.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking, energivurdering og energiattest

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år Adresse Frederiks gate 3 Postnr 0164 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 27 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80486448 Bolignr. Merkenr. A2011-102475 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering Pilotbygg Tor Helge Dokka 1 Pilotbygg prosjekter Kontorbygget Pynten, Nydalen Leilighetskomplekset Husby Amfi, Stjørdal Høgskolebygget på Røstad, Nord-Trøndelag Ungdomskolen Mæla,

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 19.07.2012 Kapittel 3... 1 DDS-CAD Arkitekt Byggmester - innføring versjon 7 Vindu og dør Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 30 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 8007 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-25619 Dato 09.09.2010 Ansvarlig Utført av ELVEBREDDEN ANS GK Norge

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør Asplan Viak Presentasjon NAL

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år Adresse Huk Aveny 35 Postnr 0287 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 02 Bnr. 0282 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081317429 Bolignr. SE09 Vikingskiphuset Merkenr. A2011-104947 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer