Årsmelding Lund kommune. Fra åpningen av Bringedalshytta, på den nasjonale Kom deg Ut dagen, 7. september 2014.

Transkript

1 Årsmelding 2014 Fra åpningen av Bringedalshytta, på den nasjonale Kom deg Ut dagen, 7. september Foto: Rolv Lende Friluftsliv og kulturminner har alltid vært et varemerke for Lund Kommune. (Egil Eek, tidligere kommunalsjef for oppvekst og kultur). Lund kommune

2 F I R M A N A V N Side 1 Å R S M E L D I N G R Å D M A N N E N S K O M M E N T A R E R M A R S I D E N N E Å R S M E L D I N G E N R Å D M A N N E N S K O M M E N T A R E R L U N D K O M M U N E T O T A L T S E N T R A L A D M I - N I S T R A S J O N E N O P P V E K S T OG K U L T U R H E L S E. O G O M - S O R G P L A N, N Æ R I N G OG M I L J Ø K O S T R A T A L L O R G A N I S E R I N G K O M M. S A K E R S T Ø R R E G L A D N Y H E T E R : Byggingen av Lundbadet har blitt den suksessen alle håpet på. S I D E 1-2 S I D E 3-5 S I D E 6 S I D E 7-8 S I D E 9-10 S I D E S I D E I N N L E D N I N G Hovedtyngden av kommunens oppgaver dreier seg om produksjon av offentlige tjenester. I motsetning til privat virksomhet har kommunene ikke økonomisk formål med sin virksomhet. Kommunene er med og former levende mennesker, gjennom barnehage, skole, barnevern, fysisk og psykisk helsevern, pleie og omsorg med mer. Produktkvalitet kan variere og er vanskelig å tallfeste. B E F O L K N I N G S U T V I K L I N G Årsmeldingen er administrasjonens rapport til kommunestyret om ressursbruk og resultater i året som gikk. Kommunelovens regnskapsforskrift framhever årsmeldingen som et av kommunens viktigste dokumenter. Årsmeldingen er en innføring i Lund kommunes virksomhet både i forhold til økonomiske oversikter og tilbakemeldinger fra de enkelte etatenes virksomhet. Ved inngangen til 2014 hadde Lund kommune innbyggere som er 22 flere enn året før. Folketallet øker på Moi og Heskestad, mens det er en svak nedgang i Hovsherad. Lunds folkemengde Folkemengde pr. 1/ Kretsfordeling pr. 1/1 : I Heskestad I Hovsherad Moi M Y E Å G L E D E SEG O V E R, M E N O G S Å N O E N B E K Y M R I N G E R : Kommunens grunnleggende mål for sin virksomhet er å gi størst mulig velferd til befolkningen innenfor de rammene lovgivningen og de folkevalgte bestemmer. Et positivt netto driftsresultat er en forutsetning for en levedyktig kommune. Dessverre så ble dette resultatet negativt i Etter avsetning til og bruk av fond ble det et nullresultat. Lund kommune har nå et oppsamlet underskudd på 2,2 mill. For å unngå å bli meldt inn i ROBEK (Register over kommuner underlagt betinget kontroll) må dette oppsamlede underskuddet dekkes inn i Rådmannen vil anbefale det siste alternativet. Hvorfor det ble et negativt resultat, redegjøres for på side 4. Investeringsregnskapet viser at de fleste prosjektene har gått i balanse. Åpningen av Lundbadet har blitt den suksessen som alle håpet, men kanskje ikke alle trodde på. Det har blitt et praktfull anlegg bygd innenfor budsjettrammene. Når en ser på antall brukere av Lundbadet, er det ingen tvil om at det fremmer folkehelsen i Lund. Antall brukere av bygget har også overgått alle prognoser og det har nå blitt en utfordring å gjennomføre alle aktivitetene i bygget. Sykefraværstallene blant kommunens ansatte må igjen nevnes. I 2014 var samlet sykefravær på 5,68 %. Det er riktignok en liten økning fra 2013, da det var på 4,80%, men fraværet er likevel lavt i forhold til ande kommuner. At sykefraværet er lavt er positivt, både for den enkelte arbeidstaker, for kommunen som arbeidsgiver, for kommunen som tjenesteleverandør, for de som mottar tjenester fra kommunen, og for samfunnet som helhet. Rådmannen tar det lave fraværet som et tegn på at de ansatte trives i jobben og at de er stolte over sin arbeidsplass.

3 R Å D M A N N E S K O M M E N T A R E R Side 2 Utgiftene til drift av ambulansen i kommunal regi ble i 2014 på til sammen 1,2 mill, selv om driften ble avsluttet i august. Det var budsjettert med egenandel på kroner til drift i 2 måneder. Kommunestyret avsatte i tillegg kr uten at kostnad til 8 måneders drift var forhåndsberegnet. Driften i avviklingsfasen ble vesentlig dyrere enn i tidligere perioder. Folketallet i Lund har aldri vært høyere enn ved årsskifte 2014 (3.247 personer). Arbeidet med integrering og norskopplæring både blant disse og blant asylsøkere som har fått opphold i Norge, mens de venter på vertskommune, har blitt gjennomført på en god måte. Asylanter som midlertidig bor på Sana asylmottak og som har fått opphold i landet, regnes med i Lund kommune sitt folketall. Folketallet øker på Moi og Heskestad / Ualand, mens det er en liten nedgang i Hovsherad. De årlige populære bygdedagene på Ualand trekker mange skuelysne og det selges varer av ulike slag. U T F O R D R I N G E R F R A M O V E R Lund kommune har det laveste skattenivå per innbygger i Rogaland og er svært avhengig av statlige tilskudd for å opprettholde et godt tjenestetilbud. Folketallet som nå overstiger 3200 innbyggere, medfører at kommunen mister småkommunetilskuddet på 5,3 mill. kr i Selv om inntektssystemet ivaretar at kommunene skal garanteres en minsteinntektsøkning ved garantiordningen INGAR, vil Lund dessverre ikke har råd til mye av den velstandsutviklingen som staten og innbyggerne forventer. Et merforbruk på 2,2 mill. kr i 2013, et nullresultat i 2014, og budsjettert bruk av fondsmidler i , gjør at kommunen vil bruke opp nesten alle sine reserver. Under forutsetning av at en klarer å overholde budsjettene fremover, vil disposisjonsfondet ved utgangen av 2017 kun være på 1,25 mill kroner. Innføring av eiendomsskatt, vedtatt i 2014, er derfor nødvendig for å ha nok midler til driften i de kommende år.. Pålagte oppgaver innen psykiatritjenesten (resursskrevende brukere) er utfordrende for en liten kommune både i forhold til fagkompetanse og til begrensede økonomiske midler. Nye behov krever løsninger som er svært utfordrende å løse. Det interkommunale samarbeidet om barneverntjenesten har til nå vært vellykket. De barna som har vært utsatt for omsorgssvikt, blir ivaretatt på en god måte. Svært bekymringsfullt er det dog at utgiftene har steget betydelig uten at dette har blitt kompensert via statlige midler. Friske innbyggere, full sysselsetting, fornøyde ansatte og et regnskap i pluss er ønskedrømmen i L I K E S T I L L I N G Det er mange deltidsstillinger i kommunen og i hovedsak er det kvinner som arbeider deltid. Noe av dette er ufrivillig deltid, men undersøkelser viser at langt de fleste ønsker deltidsstillinger. Spesielt har det vært utfordring å få store stillingsbrøker i pleie og omsorgssektoren. Dette gjelder også assistenter i skole og SFO. Ca. 75 % av kvinnene har deltidsstillinger, mens for mennene er det ca. 32 %. Gjennomsnitt årslønn for kvinnene er kr, en økning på kr fra året før, mens den for mennene er kr, en økning på kr. Det er ikke forskjell i lønn for likt arbeid mellom kvinner og menn i Lund. Det er heller ikke forskjell i lønn om en er vikar eller fast ansatt. I 2014 ble det skifte i rådmannens ledergruppe. Kommunalsjefene Tor Inge Moi (økonomi) og Egil Eek (Oppvekst og kultur) sluttet i kommunen etter mange års tjeneste og gikk over i pensjonistenes rekker. De ble erstattet av hhv Ståle Kongsvik og Lise Moen. I rådmannens ledergruppe er nå det 4 menn og 1 kvinne. Blant avdelingslederne er det 10 kvinner og 8 menn. Ca 75 % av de fast ansatte i Lund kommune er kvinner, noe som er det normale i kommune-norge.

4 Side 3 O V E R S K R I F T F O R A R T I K K E L L U N D K O M M U N E T O T A L T P E R S O N A L E Lund kommune hadde ved inngangen til 2015 til sammen 218 årsverk. Ved inngangen til 2014 var det 233 årsverk i kommunen. Oppvekst og kulturetaten er det 90 årsverk, i Pleie og omsorgsetaten er det 96 årsverk. I PNM etaten er det 22 årsverk og i sentraladministrasjonen 10 årsverk. I 2011 var det til sammen 269 årsverk i kommunen, dette økte til 270 årsverk i Etter at Hammeren barnehage ble privat ble antall årsverk redusert til 233 i Ved utgangen av 2014 var antall årsverk redusert til 218. Etatene har hatt følgende utvikling i antall årsverk ( avrundet til nærmeste hele årsverk: Det er ikke planlagt opprettelse av nye stillinger i S Y K E F R A V Æ R OG H M S ( H E L S E, M I L J Ø OG S I K K E R H E T ) Sykefraværet i Lund kommune er er lavt sammenlignet med andre kommuner. Måltallet for 2014 var 5,50% % totalt og 1,7 % korttidsfravær. Resultatet ble 5,68 % totalt og 1,65 % for korttidsfraværet. I følge statistikk fra NAV ligger sykefraværet i kommunal forvaltning på 7,0 %, mens det for hele landet ellers ligger på 5,5 %. Forklaringen på hvorfor fraværet i kommunesektoren ligger over andre sektorer, da det her er en stor overvekt av kvinnelige arbeidsplasser. I Lund er det muskel og skjelettlidelser og svangerskaps-sykdommer som er de mest dominerende i Rådmannen tolker det lave fraværet med at de ansatte trives på jobben og er glad i sin arbeidsplass. Det gjøres et godt og målret- tet oppfølgingsarbeid i alle avdelingene. En viktig målsetting er at ingen ansatte i Lund kommune skal ha sykefravær grunnet forhold på egen arbeidsplass den skal være trygg og trivelig! Seniortiltak: Lund kommune mener at seniorer utgjør en viktig ressurs og kommunestyret har derfor vedtatt et seniortillegg med kr per år ved full stilling, evt. tilsvarende uttak av ekstra ferie fra og med fylte 62 år. I 2014 var det i løpet av året 32 personer som var med i denne ordningen, det samme antallet som Lønns og sosialkostnader var kr mot kr året før. Seniorordningen er god i Lund. Per var det 2 personer som tar ut delvis AFP. Dette viser at det er få personer i Lund kommune som går av ved fylte 62 år. Arbeid er ofte fornøyelsens far. Francois de Voltaire Etiske retningslinjer: Lund kommune har utarbeidet etiske retningslinjer. Kommunen arbeider aktiv med å bekjempe uetisk adferd gjennom tilsyn, revisjonskontroller og forvaltningsrevisjoner.

5 Side 4 L U N D K O M M U N E T O T A L T Ø K O N O M I S K R E S U L T A T OG U T V I K L I N G Regnskapsmessig underskudd. Når driftsinntektene er høyere enn driftsutgiftene, blir det et positivt netto driftsresultat. Når bruk av tidligere oppsparte midler (fondsmidler), overføringer til investeringsregnskapet og/eller til bundne fond er foretatt, framkommer et regnskapsmessig resultatet. I 2014 ble netto driftsresultat minus 6,314 millioner kroner, som er 1,7 mill svakere enn budsjettert. Etter bruk av og avsetning til fond, ble det regnskapsmessige resultatet redusert til omtrent null (Minus kroner). Det er brukt til sammen 6,167 mill av disposisjonsfondet. Av dette var 2,22 mill vedtatt brukt til inndekning av underskudd for Allerede på vårparten ble det varslet underskudd i størrelsesorden minst 4 mill kroner. På grunn av dette vedtok kommunestyret i juni en rekke innstrammingstiltak som å holde ledige stillinger vakante og begrense innkjøp i størst mulig grad. Tiltakene må kunne sies å ha hatt effekt, og medførte at det reelle underskuddet ble omtrent det samme som i 2013, altså på 2,2 mill. Etter bruk av vedtatte fondsmidler ble det et altså et tilnærmet null resultat. På grunn av strykningsbestemmelser i forskrift om årsregnskap m.v så er underskuddet fra 2013 fortsatt ikke dekket inn. Dette underskuddet foreslås dekket inn ved bruk av disposisjonsfondet i mai Fondet vil etter slik inndekning være på ca 3,8 mill kr. Netto driftsresultat er et sentral resultatbegrep som viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til investeringer og avsetninger. Netto driftsresultat for 2014 ble på minus 6,319 mill kr Utgiftsutvikling Samlede lønnsutgifter for etatene ble 5,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Det er premieavviket fra pensjon hvor det er størst avvik. Vedtaket i kommunestyret i mai, samt en generell fokus på utgiftsreduserende tiltak har bidratt til å holde kommunens samlede utgifter nede. Det er dog en utfordring å imøtekomme økende behov innen barnevern, helse og omsorg. Renter, utbytte og avdrag Totalt ble resultatet fra eksterne finanstransaksjoner 0,6 mill kr bedre enn budsjettert, mens det året før var 0,3 mill. kr svakere. Lavere lånerente enn budsjettert er hovedårsaken til dette. Likviditetsbeholdningen gjennom året har vært tilfredsstillende. Se tabellene neste side om renter og avdrag. Investeringer Det ble investert for 13,6 mill kr i 2014 mot budsjetterte investeringer på ca. 22 mill kr. Det er overført ca. 8 mill. kr til 2015 for prosjekter som påbegynt, men ikke ble ferdigstilt i Største investering i 2014 har vært innløsing av fotballbane ved Lund ungdomsskole til en kostnad av 3,8 mill. De enkelte investeringsprosjekt framgår av regnskapet på side 6. Arbeidskapitalen (omløpsmidler kortsiktig gjeld) viser om det er tilstrekkelig midler for at kommunens drift skal kunne foregå uten driftsforstyrrelser. Arbeidskapitalen bør være % av driftsinntektene. Grafen under viser arbeidskapitalen (korrigert for premieavviket) med og uten ubrukte lånemidler. Arbeidskapitalen, inkludert ubrukte lånemidler, utgjorde i % av driftsinntektene. Arb.kapital u/ ubrukte lånemidler Inntektsutvikling Samlede driftsinntekter i 2014 var på 242,7 mill, en nedgang på 2,8 mill fra I forhold til regulert budsjett er inntektene 15,8 mill høyere. Samlede inntekter fra skatt og rammetilskudd er ca 0,6 mill lavere enn budsjettert. Det skyldes i stor grad nedgang i skatteinntektene for hele landet. Det blir ikke budsjettert med sykelønns og svangerskapsrefusjoner i Lund kommune. I 2014 utgjorde disse refusjonene til sammen 5,6 mill kroner. Lund kommune mottar i tillegg ca. 7 mill. kr mer enn budsjettert i andre refusjoner som en blir brukt i årets budsjett eller avsatt til bundne fond

6 Side 5 D R I F T S R E S U L T A T T O T A L T OG F O R E T A T E N E Tabellen viser kommunens driftsresultat totalt og etatenes avvik i forhold til revidert budsjett. I avsetninger er det overført 1,1mill. kr til bundne fond (øremerkede tilskudd). R 2014 B 2014 R 2013 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig merforbruk R 2014 R bud Avvik R 2013 SENTRAL- Utgift ADMINISTRASJON Inntekt Netto utgift OPPVEKST OG KULTUR Utgift Inntekt Netto utgift HELSE OG OM- Utgift Inntekt Netto utgift PLAN-NÆRING-MILJØ Utgift Inntekt Netto utgift K O M M U N E N S F O N D S M I D L E R OG U D I S P O N E R T O V E R S K U D D : Tabellen til høyre viser utviklingen av kommunens fond og udisponert overskudd/udekket underskudd. Underskudd må dekkes de to påfølgende år eller av disposisjonsfond. Det regnskapsmessige resultat for 2013 ble minus 2,222 mill som er et udekket underskudd. U T V I K L I N G E N AV N E T T O G J E L D (1000 kr) Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 64 % 58 % 49 % 44 % 41 % Netto renter og avdr. i % av brutto driftsinnt. 2,1 2,1 1,9 1,8 1,1 Et normtall er at lånegjelden ikke bør overstige 50 % av driftsinntektene. Jo større lånegjelda er, desto mer ømfintlig er kommunen for økninger i lånerenten. Alle kommuner er nå begunstiget med at renten ser ut til å holde seg lav. Det er tatt hensyn til at renten kan øke i økonomiplan for Tall for 2013(1000 kr) Lund 2013 Fl.fjord Soknd. Eigers. Rogal. Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 58 % 68 % 100 % 53 % 50 % Bruk av lån til finansiering av investeringer 57 % 77 % 81 % 71 % 60 % L I K V I D I T E T ( B E T A L I N G S M I D L E R ) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Udekket underskudd Sum Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår Startlån (formidlingslån) og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto renter/avdrag er definert som (renteutgifter renteinntekter, tap eller gevinst på finansielle instrumenter og netto avdrag/ driftsinntektene)*100. Netto lånegjeld er ikke særlig høyere enn normalt for landet. Lund kommune ligger under gjennomsnittet når det gjelder å finansiere sine investeringer med egenkapital (ikke lån). Et mål bør være å ikke ta opp mer lån per år enn det som betales i avdrag ca. 7,3 mill. Likviditetsgrad 3 viser forholdet mellom betalingsmidler (bankinnskudd) og kortsiktig gjeld. Nøkkeltallet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Nøkkeltallet bør være størst mulig over 1. Det er viktig å sørge for god og effektiv kundeinnfordring og lengst mulig leverandørkreditt. Likviditetsbeholdning per er 41,8 mill. kr mot 36,3 mill. kr i Den kortsiktige gjelden er økt fra 24,7 mill til 33,8 mill. kr. Lund kommune har en tilfredsstillende likviditetsgrad. 1, Likviditetsgrad 3 1,2 1,5 1,5 1,9 1,2

7 Side 6 S E N T R A L - A D M I N I S T R A S J O N E N Ø K O N O M I Ansvar Tekst Regnskap Rev.budsjett Avvik 110 Politisk aktivitet Kontrollutvalg/revisjon RS-stab Felles IKT-drift Sum T J E N E S T E P R O D U K S J O N Rådmannens stab utarbeider budsjett og økonomiske prognoser, er ansvarlig for føring av regnskap (også for Kirkelig fellesråd), foretar lønnsutbetalinger i samarbeid med etatene, krever inn kommunale gebyrer, avgifter og skatter, er ansvarlig for kommunens felles IKT-funksjoner og skolenett, er kommunens postmottak, utfører sentralbordtjenester og er ansvarlig for at kommune-/fylkestingsvalg og stortingsvalg blir gjennomført. M Å L SENTRALADMINISTRASJONEN: Netto driftsresultat for Lund kommunes regnskap skal være minst 1 %. Kommunen skal ha en oppdatert facebook side. Kommunens inngående post skal være journalført innen 2 dager fra mottakelse. R E S U L T A T Netto driftsresultatet for Lund kommune ble negativt i Kommunen har opprettet egen facebook-side og inngående post blir i 99 % av tilfellene journalført innen 2 dager. Av ressursmessige grunner er det ikke en aktiv facebook-side og henvendelser eller kommentarer blir ikke besvart. SENTRALADMINISTRASJONEN fikk i 2014 et mindreforbruk på kr i forhold til revidert budsjett som hadde en nettoramme 15,738 mill. kr. Året før var resultatet et mindreforbruk på kr. Årsaken til mindreforbruket i RS-stab er lavere utgifter til revisjon enn budsjettert, refusjon sykepenger, bruk av næringsfond og effekt av innsparingstiltakene vedtatt i mai Det har vært en økning i utgiftene til IKT som skyldes større bruk av eksterne konsulenter og økning av lisenser. Spesielt gjelder dette i forbindelse med innføring av A meldingen, et nytt pålagt samordnet rapporteringssystem til staten. Skatteinfordringen er også svært bra. Kommunen klarer med egne ressurser å oppnå gode innfordringsresultat.utstående skattefordringer er blant de laveste i fylket, noe som tyder både på høy betalingsmoral blant innbyggerne, og på at den kommunale innfordringen er effektiv. Kommunen innførte i 2013 e-faktura, noe som flere av innbyggerne har tatt i bruk. U T F O R D R I N G E R Lønnslipper, antall pr mnd Lønnsutgifter inkl sos.utg, mill kr Syklønnsrefusjoner, mill kr 3,5 4,6 4,9 7,7 Skatter/avgifter totalt, mill kr Kommunal fakturering, mill kr 27,1 23,7 23,6 22,7 Sykefraværet Mål Rådmannens stab 2,0 % 3,3 % 1,7 % 1,6 % Innføring av ny budsjettmodul (Planner) i Agresso som var planlagt igangsatt 2013 blant alle budsjettansvarlige, har blitt satt på vent. Det er ressurskrevende og inntil videre skjer budsjetteringsarbeidet på det gamle måten ved bruk av excel som kopieres inn i Agresso sitt økonomisystem. Elektronisk faktura - EHF-format som alle kommuner skal ta i bruk, ble av ressursmessige årsaker ikke tatt i bruk våren 2014 som planlagt. Pga ressurssituasjonen planlegges heller ikke dette innført i Sluttføring elektronisk rapportering av økonomidata til staten medfører at Agresso økonomisystemer må foreta en større oppgradering. Innføring av eiendomsskatt vil kreve ekstra innsats i 2015, samt at det medfører behov for investering i ny programvare. Redusert bemanning, etaten mister 0,6 årsverk innen regnskap.

8 Side 7 O P P V E K S T OG K U L T U R - E T A T E N Ø K O N O M I Ansvar Tekst Regnskap Rev.budsjett Avvik 210 OK-stab Lund bygdemuseum og kulturbank Lund Folkebibliotek Lund Kulturskole Lund kino Lund ungdomsskole Nygård barneskole Kiellands Minde skole Heskestad skule SFO Nygård barneskole SFO Kiellands Minde skole SFO Heskestad skule Privat barnehage Hovsherad barnehage Heskestad barnehage Sum T J E N E S T E P R O D U K S J O N Oppvekst og kulturetaten har ansvar for 12 avdelingers virksomhet. De består av 4 skoler, 2 kommunale barnehager, ansvar også for spesialundervisning i Hammeren barnehages virksomhet, kinodrift, Lund bygdemuseum og kulturbank, Lund folkebibliotek med filial på Heskestad skule og Kiellands Minde skole, Lund kulturskole og Lundbadet. I tillegg formidles kulturarrangementer både i lokal regi så vel som regionalt (Dalane kulturfestival). Etaten har et meget godt samarbeid med NorDan kulturfond. Lundbadet har vært i drift i ett år nå, og har vært en suksess både i forhold til økonomi og besøkstall. Etaten fremhever det gode samarbeidet som har vært mellom kommunen og de frivillige. M Å L Kvalitet i grunnskolen: Hver enkelt elev skal ha fremgang i løpet av skoletiden sin bl.a.målt gjennom kartleggingstester, nasjonale prøver på 5,8. og 9.trinn og avgangseksamen. Alle skoler skal sikres rekruttering av kvalifiserte lærere og kommunen skal satse på etter og videreutdanning. 2. Digitale verktøy: Samtlige skoler skal melde om velfungerende digitale nettverk og dataverktøy. Alle klasser skal ha Smart board. 3. Lundetun: Besøkstallet fra Lund kino skal være minst på 2013 nivået. Det skal vises minst to nasjonale/internasjonale kulturarrangement på (overføringer) lerret i Det skal settes opp minst tre barne/familieforestillinger i året. 4. Lund Kulturskole: Lund kulturskole skal til enhver tid presentere et variert og godt undervisningstilbud med minst åtte fagområder. Kulturskolen skal sikres digitalt utstyr for å kunne gjennomføre sine tilbud. 1.Rektorene i Lund melder tilbake at alle elever har hatt fremgang på barnetrinnet målt gjennom kartleggingstester og nasjonale prøver, mens på ungdomstrinnet har de fleste hatt dokumentert fremgang i lesing på 8.og 9.trinn. Det er et mål å kunne dokumenter dette i engelsk og matematikk også. Kiellands Minde skole, Heskestad skule og Lund ungdomsskole har hatt kvalifisert personalet i 2014, mens Ny OK etaten hadde i 2014 et mindreforbruk på 2.7 mill. i forhold til revidert budsjett som hadde en nettoramme på mill.kr. I de senere årene har o/k etaten hatt god styring på økonomien, men det merkes på etaten at det stadig må kuttes på budsjettet, slik at kvaliteten på tilbudet som gis innbyggerne blir forringet. I 2013 hadde etaten et mindreforbruk på kr. I 2014 ble det tidlig varslet ansettelses og innkjøpsstopp, dette førte til at mange av etatenes avdelinger ikke hadde fått kjøpt inn det de trengte av materiell og utstyr. Det merkes i de ulike avdelingene at det har vært nedskjæringer over flere år. Årets mindreforbruk har sin årsaker i flere forhold: Det har vært innkjøpsstopp og ansettelsesstopp og avdelinger har fått beskjed om å ikke bruke vikar mer enn aller nødvendigst. Kulturskolen har solgt en 20% stilling til Lundheim og fått merinntekter. Lundbadet har gått med stort overskudd i forhold til budsjettet, det har kommet inn kr. i overskudd på billettinntekter i Innstrammingene har også hatt konsekvenser for barnehagene som har drevet mer effektivt i 2014, slik at overføringer til den private barnehagen har blitt mindre enn forventet. - gård barneskole har hatt 3,7 lærerstillinger som har vært besatt av ukvalifiserte lærere. Dette skyldes stor utskifting av lærere, permisjoner og utfordringer med å få tilsatt nye lærere høsten Skolene meder tilbake om forbedringer nå det gjelder funksjonelle digitale verktøy, men også utfordringer. I tillegg begynner maskinparken å bli gammel og det trengs jevnlige utskiftinger. På grunn av innsparinger har dette ikke vært gjort i 2014.De fleste klasser har nå Smart Board i sine klasserom. 3. Besøkstallet på kinoen i 2014 har vært litt lavere enn i 2013, men inntjeningen har vært bedre. Det har vært færre forestilinger, men hver forestilling har vært bedre besøkt. Det har ikke vært to nasjonale/internasjonale kulturturarrangement ment på lerret i 2014, dette skyldes innsparinger i etaten. 4. Kulturskolen tilbyr nå åtte ulike fagområder. De har fått nye pc-er, nytt trådløst nettverk og ny kopimaskin. 5. Hovsherad og Heskestad barnehage har hatt brukerundersøkelser og disse viser at brukerne er fornøyde med barnehagene. Bedriftshelsetjenesten har gjennomført trivselsundersøkelse og resultatet forteller om et personale som trives på jobb. R E S U L T A T SYKEFRAVÆRET 2013 Mål Nygård barneskole 5 % 7,0 % 6,5 % Kiellands Minde skole 3 % 2,2 % 2,6 % Heskestad skule 5 % 4,4 % 6,4 % Lund ungdomsskole 5 % 2,1 % 1,4 % Heskestad barnehage 7 % 14,5 % 14,1 % Hovsherad barnehage 7 % 3,8 % 12,0 % Sum hele etaten 5 % 5,6% 5,5 % Etaten har holdt seg på det som var måltallet for 2014 for etaten, litt høyere langtidsfravær, men lavere kortidsfravær. Sykefravær i 2014: 5,58 (langtid)/1,28 (korttid), mål var: 5,0/2,0. BARNEHAGER: Det er tre barnehager i Lund. Heskestad og Hovsherad er kommunalt drevet, mens Hammeren er en privat

9 barnehage. Forskriften om likeverdig behandling av private og offentlige barnehager har tidligere skapt utfordringer for Lund kommune. I 2014 har kommunen drevet de kommunale barnehagene effektivt og på grunn av innkjøpsstopp tidlig i året har dette vært med å bidra til at overføringene til den private barnehagen har blitt lavere enn antatt. Barn i barnehage: Av dette er minoritetsspråklige barn: Det er mottatt statlige midler til bedre språkforståelse blant førskolebarn. Midlene er fordelt med kr til Hovsherad, kr til Hammeren, og ca kr til Heskestad. GRUNNSKOLER: Heskestad barnehage Hovsherad barnehage Hammeren barnehage Sum Antall Hammeren Heskestad Hovsherad Våren Høsten Antall elever (GSI tall pr 01.10) Kiellands Minde skole Heskestad skule Nygård barneskole Lund ungdomsskole Sum Antall asylantbarn som har vært innom i grunnskolen har på Nygård vært 11 på høsten og 13 på våren, mens det på ungdomsskolen har vært to både vår og høst. Antall elever som har vært i grunnskolen inkludert asylanter har vært 459, litt lavere enn i Nygård barneskole er den største skolen og har også hatt flest asylanter og barn som trenger norskopplæring. Skolen melder tilbake om gode resultater på trivselsundersøkelsen. Skolen har i samarbeid med FAU hatt tre forestillinger i forbindelse med Prøysenjubileet og grunnlovsjubileet. Lund ungdomsskole har i år hatt arbeidslivsfag organisert på Skåland skole, dette har vært et vellykket tiltak. Skolen har stor trivsel blant elevene målt gjennom brukerundersøkelsen og skolen har fått i gang rutinemessig arbeid med resultater fra nasjonale prøver for den enkelte elev. Det er plassproblemer på skolen, en av grunnene er at skolen organiserer voksenopplæringen og har behov for plass til denne undervisningen. Kiellands Minde skole har stor trivsel blant elevene, målt gjennom trivselsundersøkelse. Bedriftshelsetjenesten har også hatt undersøkelse blant de ansatte som viser et voksenmiljø med stor trivsel. Skolen har arbeidet med vurdering for læring og alle trinn har konkrete læringsmål på ukeplanene som bygger på målene i kunnskapsløftet. Heskestad skule bruker kartleggingsopplegget SOL på alle trinn som kartlegger elevenes leseferdigheter og hva som bør vektlegges videre. Det er satset på aktiv dataundervisning for alle elevene fra 3 7. klasse og skolen sørger for at sosial kompetanseplan blir fulgt opp. Skoleetaten har brukt kr. til datainvesteringer. Midlene ble fordelt slik: Fellestiltak , Lund Ungdomsskole , Nygård barneskole , Kiellands Minde Skole og Heskestad skule Pga varslede innsparinger tidlig våren 2014 ble ubrukte midler inndratt. tilskudd til videreutdanning. U T F O R D R I N G E R Side 8 Lund Felles Elevråd: Det avsettes årlig kr til tiltak innefor skolene som LFE disponert og fordeler etter søknad/ ønsker fra elevene. Midlene ble i 2014 fordelt slik: Lund ungdomsskole , Nygård barneskole , Kiellands Minde skole og Heskestad skule kr. Kommunen har i 2014 hatt 56 nyankomne voksne som har rett på norskopplæring med samfunnsfag. I tillegg kommer asylanter som Sana mottak har ansvar for. KULTURAKTIVITETER: Lund folkebibliotek har satt i gang E-bok utlån og innkjøp av E- bøker. Tilsammen har biblioteket hatt et på i 2014, mot i Det har vært flere leseprosjekt i sommer for barn og unge på biblioteket. Lund kulturskole underviser nå i åtte fagfelt og har innført foreldresamtaler hvert semester. Skolen er aktiv og bidrar til mange konserter i lokalsamfunnet. Lund bygdemuseum og kulturbank har hatt stor aktivitet med ulike arrangement. Det har vært sommerkonsert med Bjørn Eidsvåg, utstillinger og andre konserter. Mye av tiden har gått med til å fullføre Fjellhaug bedehus, registrering og katalogisering av objekter. Det har vært gjort mye arbeid i 2014 med å rullere kultuminneplanen. Fritidsklubben har vært drevet av pinsemenigheten Sion. De har hatt stor aktivitet, åpent flere dager i uka og har blitt en flott samlingsplass for ungdom. Lund kommune kjøper reiselivstjenester fra Lund næringshage. De organiserer blant annet turistverter, guiding om sommeren, markedsføring og samarbeider med Magma Geopark. Lund kino har hatt en økning på antall besøk pr. visning men har gått litt ned i besøkstall siden Økonomien har vært bedre fordi det har vært færre visninger, men bedre besøk på hver forestilling. Kulturetaten har hatt et godt samarbeid med NorDan Kulturfond og arrangerte mange kulturelle forestillinger som kommunen ellers ikke ville hatt økonomi til. Kulturetaten har jobbet med å tilrettelegge Bringedal som friluftsområdet og har hatt nært samarbeid med Dalane frilufstråd. Bringedalshytta ble offisielt åpnet i høst, men toalett må bygges før hytta kan leies ut. Lundbadet har nå vært i drift i over et år og har vært en suksess. Anlegget har hatt inntekter på 1,4 mill kr. I 2014 og det har til tider vært folkevandring til de ulike aktivitetene. Hele bygda har bidratt med dugnadsarbeid og Lund kommune takker spesielt Lund svømmeklubb, Perlå og HSK som har bidratt til at Lundbadet har hatt et vellykket driftsår. Økonomiske utfordringer i forhold til økte tilrådinger om spesialpedagogisk hjelp både i førskole og i grunnskolealder, inklusiv barn plassert i andre kommuner. Økonomiske utfordringer i forhold til digitale hjelpemidler. Utstyr i grunnskolen blir fort utdatert. Kunne opprettholde det gode besøkstallet i Lundbadet fra 2014 til 2015.

10 Side 9 H E L S E OG O M S O R G S - E T A T E N Ø K O N O M I Helse og omsorgsetaten hadde i 2014 et merforbruk på 5,580 mill kroner kr i forhold til revidert budsjett som hadde en nettoramme på 81,942 mill. kr. Året før var merforbruket på 2,773 mil kroner. Lund kommune har i året hatt mange brukere som har utløst svært kostnadskrevende, lovpålagte tjenester. Dette beror på tilfeldigheter, og kostnadene ble varslet blant annet i tertialrapportene. Denne situasjonen er fulgt opp med sterkt fokus på sparing. Budsjettvedtak 2014 krevde innsparing på 1,4 mill kr, som ble innfridd ved at 1,4 mill kr er innspart på å holde stillinger vakante, samt begrensende kursaktivitet. Forklaring til merforbruk: * HO-stab: Merforbruk er betaling til staten for kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. * Barnevernet: Merforbruk tilskrives underdekning på 1,3 mill kr, og nye ressurskrevende brukere. * Institusjon: merforbruk tilskrives betydelig overbelegg og ressurskrevende brukere. * Haukland bofellesskap: merforbruk skyldes kjøp av eksterne tjenester til særlig ressurskrevende bruker. T J E N E S T E P R O D U K S J O N Helse og omsorgsetaten har ansvar for 8 avdelingers virksomhet. Disse er Lund legesenter, helsestasjonen, sjukeheimen, kjøkken og vaskeri, heimetjenesten, bo og avlastning (Haukland bofellesskap), NAV-kontoret (kommunedel) og ambulanse og nødmeldingstjeneste. I tillegg kommer interkommunalt samarbeid om barnevernet og interntjenester. R E S U L T A T SYKEFRAVÆRET Mål Sjukeheimen 5,5% 7,1 % 4,9 Heimetjenesten 5,5% 8,9% 5,1 Sum hele etaten 5,5 % 6,7 % 5,0 Helse og omsorgsetatens sykefravær var på 6,7%, opp fra rekordlave 5,0 % i Mål for 2014 var 5,5%. Dette er likevel gledelig fraværstall, betydelig under landsgjennomsnittet for helse og sosialtjenester. Full honnør til ansatte for stå på vilje. LUND LEGESENTER Konsultasjoner Enkelt pasientkontakt (uten avtale) Telefonkonsultasjoner Telefon hjemmetjenesten/samarbeidspart Enkeltpasient, resept, rekvisisjon Ikke reg. kontakttype Sykebesøk HELSESTASJONEN Antall fødsler herav i flyktningmottak Barselgrupper ukers konsultasjon års konsultasjon Hjemmebesøk Førskoleundersøkelse 31 Siste halvår har det ikke vært jordmortjeneste i kommune. Helsesøster har vært en aktiv samarbeidspartner i alle skolene i kommune. For flere barn som har sammensatte vansker, er helsesøster koordinator for det tverrfaglige arbeidet rundt disse, og en viktig støtteperson for familiene. Oppnådde mål: * Målet om å bli mer synlige i barnehagene og skolene er oppnådd. * Etter statlig tilsyn er to merknader rettet opp. * Familiekonsulent har gjennomført videreutdanning som familieterapeut. Ikke oppnådde mål: Starte opp grupper for barn med en eller to foreldre, med psykisk-, alvorlig fysisk sykdom, rusproblemer eller skade. Tall fra barnevernet Bekymringsmeldinger i året Undersøkelser Barn med tiltak Barn i fosterhjem Fristoversitting i undersøkelsessaker % Merforbruk tilskrives underdekning på 1,8 mill kr fra 2013, samt nye omsorgsovertakelser og ressurskrevende brukere. Oppnådde mål: Oppfølging av enkeltsaker er forsvarlig i kommunen. * Samarbeidet mellom barnevern og barnehage / skole er på forsvarlig

11 M Å L Side 10 nivå. Videre satsing: * Andel undersøkelsessaker med fristoversittelser økte fra 9 til 36 %, vesentlig som følge av flere permisjoner, vikarer og høyt sykefravær. * Fortsatt arbeide for lavest mulig ressursinnsats i barnevernet, bl. a gjennom forebyggende tiltak i kommunen, samt god oppfølging i tilmeldte saker. TALL FRA NAV Mottakere av økonomisk sosialhjelp gjennomsnittlig beløp per klient Mottakere av introduksjonsstønad Økonomistyring av klientkonto Utredning rusproblematikk Støttekontakter Oppnådde mål: * Unngå at brukere blir passive mottakere av sosialhjelp. Stiller vilkår om aktivitet. * NAV har bidratt til lav arbeidsledighet. Ikke oppnådde mål: Bedre oppfølging av fritidskontakter. Holde budsjettet på fritidskontakter i Øke innsats overfor ungdom som står i fare for å falle ut av videregående utdanning. Videre satsing: Forsøke å få i gang arbeid for sosialhjelp for å unngå passive mottakere. * Mer aktivitet mot næringslivet for å finne innpass i arbeidslivet for utsatte personer. TALL FRA SJUKEHEIMEN/ HEIMETJ Institusjon, antall liggedøgn herav langtidsdøgn herav korttidsdøgn + samhandl Hjemmesykepleie, antall brukere Hjemmehjelp, antall brukere Middagsporsjoner hjemmeboende Ambulanseutrykninger *( 8 mnd i ) Utskrivingsklare pasienter Demensteamet, utredninger og 12 samtaler. * Antall ambulanseoppdrag økte med 20 % fra 2013 og ville gitt 360 turer på årsbasis. Økningen bidro vesentlig til kostnadsveksten. Mål: Færre langtidsplasser i sjukeheim bo lenger i egen heim. Måloppnåelsen ble påvirket negativt fordi utskrivingstakt fra sjukehus øker, samtidig som de utskrevne har større medisinsk oppfølgingsbehov i kommunen. Deler av året har 4-6 senger vært tatt i bruk ut over ordinær bemanning. Videre har heimesjukepleien hatt innleie ut over budsjett for å følge opp heimeboende og samhandlingsreform fra august. Antall utskrivingsklare pasienter var spesielt i oktober/november betydelig større enn mulighetene for mottak. En medvirkende årsak til tredobling av antall betalte døgn var at pasientene hadde behandlingsbehov sjukeheimen ikke hadde helsefaglig kapasitet til å dekke, blant annet grunnet vakante sjukepleierstillinger. Arbeid med ny ledelsesstruktur innen pleie og omsorg, inkl Bo og avlastning og Kjøkken er igangsatt. Oppnådde mål: * Heimetenesten er styrket med ca 0,8 mill kr fra 2013 til 2014 ved interne omdisponeringer. * Aktivitetstilbudet for heimeboende er godt utbygget i Hagestuåa og i aktivitetssenteret; Vi får gode tilbakemeldingar frå pårørande som er svært glade for tilbodet. Vi opplever og at trivselen er god blant brukarane av Hagestuå. Ved at kommunen har dette tilbodet kan fleire vente lenger før dei må ha fast sjukeheimsplass (Pedersen & Kittang, ansatte). Sjukeheimen har økende, men dog rimelig lavt sykefravær. Oppnådde mål forts: * 10 ansatte har gjennomført opplæringsprogrammet demensomsorgens ABC. * Kommunale øyeblikkelig hjelp senger ble etablert i Flekkefjord sykehus. * Elektronisk samhandling i Lund, og mot Helse Stavanger HF, er etablert. Ikke oppnådde mål: Elektronisk samhandling mot Flekkefjord sykehus etableres i Videre satsing: * Sjukeheimen og heimetjenesten skal drive innen budsjett i * I heimetjenesten er avvikling av ikke-lovpålagt praktisk bistand (heimehjelp) startet opp til fordel for økt sjukepleie. * Forsvarlig ferieavvikling. *Muligheter for mer samkjøring av drift mellom sjukeheimen og heimetjenestene gjennomgås. * Ombygge gamle Kroken for bedre tilrettelegging for demenssjuke. H E L S E O G O M S O R G S E T A T E N : Helsestasjonen * Øke og koordinere innsatsen for utsatte barn og unge, spesielt mot barnehagene. Pleie og omsorg: * Opprettholde langtidsplassene i sjukeheim. * Etablere flere korttidsplasser. Bo og avlasting * Gi forsvarlig tilbud til de som har krav på bolig i bofellesskap og avlasting. Heimetjenesten * Tilgjengelig og tilpassa tjeneste. * Gi mulighet til å bo lengst mulig i egen bolig. Sjukeheimen * Gi rett hjelp til rett tid. * Behandle pasientene med verdighet og respekt i alle livets situasjoner. NAV sosial * Motivere til arbeidsrettet aktivitet, samt oppfølging av individuelle planer. U T F O R D R I N G E R Bistå nye ressurskrevende brukere slik at godt nok tjenestenivå skjer innen budsjettrammen. Sikre de ansatte opplæring slik at de til enhver tid er oppdatert på lovens krav til tjenestene. Gjennomgå deler av tjenestene for å sikre at vi arbeider systematisk for kvalitetsforbedring. Arbeidsmiljøet i etaten er preget av mange års innsats for å begrense underskudd. Dette har medført arbeidsmiljø og trivselsutfordringer som delvis er grepet fatt i gjennom Arbeidsmiljøprosjektet. Budsjett 2015, der det ikke er rom for nye kostnadskrevende brukere.

12 Side 11 P L A N, N Æ R I N G, M I L J Ø - E T A T E N Ø K O N O M I Ansvar Tekst Regnskap Rev.budsjett Avvik 410 PNM-stab Landbrukskontor Vegvedlikehold Driftsavdeling Vaktmester og renholdere Brann- og ulykkesvern VAR-tjenester Sum T J E N E S T E P R O D U K S J O N Driftsregnskapet viser at plan-, nærings- og miljøetaten har et overskudd på kr 1,47 mill kroner. Av dette er kr overskudd på selvkost VA, og avsettes til bundet driftsfond. Rådmannen innførte kraftige sparetiltak før sommeren, og dette har ført til at flere oppgaver ble utsatt i Kr til reguleringsplan for nytt boligfelt er ikke benyttet fordi kommuneplanen ikke ble ferdig i R E S U L T A T Plan-, næring- og miljøetaten har ansvar for drift og vedlikehold av: kommunale veger, alle kommunale bygg og utleieboliger, vann og avløpsanlegg, kirkegårder og grøntanlegg som ikke drives av frivillige organisasjoner. I tillegg er etaten ansvarlig for planarbeid, oppmåling, byggesaksbehandling, landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling og det frivillige brannvesen i samarbeid med Flekkefjord brannvesen som også utfører feiertjenestene. Interkommunalt Renovasjonsselskap i Flekkefjord er ansvarlig å samle inn og ta hånd om husholdningsavfallet. M Å L P L A N, N Æ R I N G O G M I L J Ø E T A - T E N : 1.Boligtomter: Det skal til enhver tid være ledige boligtomter på Moi, Eik og Ualand. 2. Næringstomter: Det skal til enhver tid være ledige byggeklare næringstomter i kommunen. 3. PNM-etaten skal levere stabil tilgang av kvalitetssikret og rent drikkevann til samtlige kommunale vannabonnenter gjennom hele året. SYKEFRAVÆRET Mål Vaktmestere-renholdere 5 % 3,5 % 1,1 % 4,3 % Sum hele etaten 5 % 2,1 % 1,5% 4,7 % Reduksjonen av sykefraværet fra 2012 er nesten ikke til å tro. De ansatte friske og går på jobb! KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING 2014 Bygningsmasse, kvm. gulvareal Antall boenheter (inkl. frittliggende omsorgsboliger) 50 Kommunale veger, antall km 66,4 Grøntarealer inkl. kirkegårder (areal i daa) 79 Kommunens eiendom forvaltes og vedlikeholdes av driftsavdelingen, som består av fagarbeidere i Malåna samt en vaktmester (7,8 årsverk) og 10 renholdere (9,0 årsverk). Fagarbeiderne i Malåna har vedlikeholdsansvar for kommunens bygningsmasse og i tillegg ansvar for vannverk, kloakkanlegg, kommunale veger/gater, grøntanlegg inklusive kirkegårder. TALL FOR PRIVAT EIENDOMSFORVALTNING Behandlede søknader om tillatelse til tiltak Nye boenheter Oppmålingsforretninger utført Levert vann, antall enheter (hus uten måler) Antall bolighus med vannmåler Solgt vann etter måler, antall m³ Kloakk, antall enheter (hus) Mottatt kloakk etter måler, antall m³ Hus omfattet av feie-/tilsynsordning Brannutrykninger Spesielt brannsyn inkl. egenmeldinger Brøyting priv. veger, antall fast bebodde hus

13 TALL FRA MILJØ OG LANDBRUK U T F O R D R I N G E R Side 12 Bruk som mottar produksjonstilskudd Utbetalt tilskudd. husdyr/areal/kultur, 27,1 mill 26,2 mill Levert melkemengde, liter 3,4 mill 3,7 mill. Salg av melkekvote, liter/ bruk /1 Kjøp av melkekvote, liter/bruk / /11 Nye skogsveger, antall 4 3 Drift/utbedring av avløpsrenseanlegget på Ualand. Utbedre dårlige vannledninger, spesielt på Haukland. Flere grusveger bør få fast dekke og dermed bedre fremkommelighet. Planlegge nye næringsarealer og arealer for boliger. På sikt bygge avløpsrenseanlegg på Moi. På sikt oppgradere Moi vannverk. Styrke landbruket på tross av redusert landbrukssjefsstilling. Snu trenden med nedgang i melkeproduksjonen. Nye skogsveger, km 0,5 1,7 Tømmeravvikling, antall m³ Beplantet areal, daa/solgt juletre 82/ /1.000 SMIL-midler i kr miljømidler i jordbr SMSK-midler i kr miljømidler i skorgbr Felt elg/rådyr/hjort 20/54/13 29/26/58 PNM ETATENS HOVEDMÅL MÅLOPPNÅELSE 2014 Boligtomter: Det skal til enhver tid være ledige boligtomter på Moi, Eik og Ualand. Næringstomter: Det skal til enhver tid være ledige byggeklare næringstomter i kommunen. PNM-etaten skal levere stabil tilgang av kvalitetssikret og rent drikkevann til samtlige kommunale vannabonnenter gjennom hele året. RESULTATVURDERING: Etaten er godt tilfreds med: Byggeklare kommunale tomter: Moi 2 stk, Eik 0 stk, Ualand 8 stk. I tillegg er det en del private tomter på Moi og Eik. En næringstomt gjenstår på Moi - Holamoen. To stk er solgt men ubenyttet. Det er behov for å kunne tilby større, byggeklare industritomter. Målet anses for oppnådd. Nyttårsaften 2013 gikk det et stort ras på Moi. 30 hus ble skadet av massene men ingen personer ble skadet i raset. Bildet under (fra januar 2014) viser bygging av fangvoll som NVE krevde for å fange opp eventuelle nye ras. * God økonomistyring både på investering og drift. * Tilfredsstillende vedlikehold av bygg og anlegg med lav bemanning. * Effektivt og velfungerende brannvesen * God og stabil stab i hele etaten * Generelt godt arbeidsmiljø.

14 Side 13 P L A N S T R A T E G I V E D T A T T AV K O M M U N E S T Y R E K S A K - 8 / 1 2 Sentraladministrasjonen STATUS VEDTATT NY ANSVAR Budsjett- og økonomiplan Eks Årlig Økonomisjef Årsmelding Eks Årlig Økonomisjef Finansreglement Eks Økonomisjef Eierskapsmelding Eks 2014 Årlig Økonomisjef Delegasjonsreglement Eks Rådmann Arbeidsgiverstrategi, lønnsplan mv Eks 2011 Årlig Rådm./HO-sjef Beredskapspl inkl ROS analyse og helse Eks Rådm/HO-sjef Næringsplan for Lund Eks Ordfører Oppvekst og kulturetaten Kulturplan* Ny OK-sjef Oppvekstplan (skole, barnehage, SFO) Ny OK-sjef Helse og omsorgsetaten Helse- og omsorgsplan Eks HO-sjef Folkehelseplan Eks HO-sjef Smittevernplan Eks HO-sjef Rusmiddelpolitisk handlingsplan Eks HO-sjef Plan-, nærings og miljøetaten Trafikksikkerhetsplan Eks PNM-sjef Landbruksplan Eks PNM-sjef Energi, klima og miljøplan Eks PNM-sjef Kommuneplanens arealdel Eks PNM-sjef Vedlikeholdsplan Eks Årlig PNM-sjef * Inkl kulturminner, handlingsplan idrett og friluftsliv, handlingsplan frivillighet, kunst og kulturformidling. Planstrategien er fulgt opp med følgende merknader: Smittevernplanen blir revidert bare ved behov. Folkehelseplan fremmet for kommunestyret mars 2013 ble sendt tilbake igjen, og behandlet i Arbeidsgiverstrategi ikke rullert som forutsatt. Næringsplan for Lund ikke rullert som forutsatt. Kommuneplanens arealdel er blitt skjøvet ut til 2015

15 U T V A L G T E K O S T R A T A L L Side 14 Innen 15. februar hvert år skal kommunene innrapportere regnskapsopplysninger til SSB. I tabellen nedenfor er tall for 2014 for utvalgte kommuner i området gjengitt. Det presiseres at tallene ikke er reviderte. Flekkefjord Kvinesdal Sirdal Eigersund Sokndal Lund Bjerkreim Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Lund kommune hadde i 2014 kroner i driftsutgifter pr innbygger til barnehage. Kommunen driver rimeligere enn Sirdal, Eigersund og Bjerkreim. At kommunen driver rimeligere medfører at overføringene til den private barnehager reduseres. Fra 2013 til 2014 har netto driftsutgifter til barnehage økt i de andre kommunene med over 10 %. Økningen i Lund har vært vesentlig mindre, ca 4 %. Følgende diagram viser utviklingen i kommunene fra 2013 til 2014: Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Flekkefjord Kvinesdal Sirdal Eigersund Sokndal Lund Bjerkreim Dersom vi sammenligner netto driftsutgifter pr innbygger i Lund, med nabokommunen Sokndal, som kan være en kommune det kan være naturlig å sammenlikne seg med, så ser vi følgende: Lund bruker mer penger, ca kr pr innbygger, på barnehagedrift. Dette kan ha sin årsak i at Sokndal ikke har kommunale barnehager). Lund bruker ca kroner mer pr innbygger til grunnskole. Lund bruker ca kroner mindre pr innbygger til pleie og omsorgstjenester. Lund bruker ca kroner mer pr innbygger til barneverntjenester. Lund bruker ca 800 kroner mindre pr innbygger til administrasjon og styring enn det Sokndal gjør. Det vil si at Lund kommune til sammen bruker ca 2,6 millioner kroner mindre til dette formålet enn Sokndal.

16 Side 15 P O L I T I S K O R G A N I S E R I N G Lund kommunestyre 21 representanter Ordfører: Pål Ravndal (Krf) Formannskap 5 medlemmer Ordfører: Pål Ravndal (Krf) Kontrollutvalg 5 medlemmer Leder: Arne Skobba (V) Adm. utvalg 8 medlemmet OK - utvalg 9 medlemmer HO utvalg 9 medlemmer PNM utvalg 9 medlemmer Leder: Pål Ravndal Leder Magnhild Eia (Sp) Leder Ann S Haukland (Ap) Leder Hogne Skjerpe (H) A D M I N I S T R A T I V O R G A N I S E R I N G Rådmann Rolv Lende Sentraladm. Ståle Kongsvik OK etaten Lise Moen HO etaten Trond Skjæveland PNM etaten John Skåland OK stab Lund Ungdomsskole HO stab Helsestasjon PNM stab Landbruk Heskestad barnehage Nygård barneskole Sjukeheimen Helseavdeling Drift teknisk Malåna Byggesak Hovsherad barnehage Kiellands Minde skole Heimetjenesten NAV sosial Drift + renhold Kom. bygg Oppmåling Lund Folkebibliotek Heskestad skule Bo og avlastning Ambulansen Lundbadet Miljø / planer Lund Kulturskole Lund Bygdem. og Kulturbank Kjøkken Dalane interkom. barnevern Deltidsbrannvesen Lundbadet Lund kino Organisasjonskart Lund kommune rl

17 Side 16 K O M M U N E S T Y R E S A K E R Saksnr Sakstittel (Godkjenning av møtebok og referatsaker er ikke medtatt) 003/14 SØKNAD OM FRITAK/PERMISON V 004/14 GRUNNLOVFESTING AV DET LOKALE FOLKESTYRET - OPPFORDRING V 005/14 UTBETALINGER FRA NÆRINGSFONDET 2014 V 006/14 TILSKUDD TIL ETABLERING OG DRIFT AV ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD I KOMMUNENE V 007/14 BUDSJETT UTFORDRINGER HO V 008/14 K-VEDTAK 49/13 - UTBYGGING AV NATTPATRULJEN V 009/14 AMBULANSETJENESTEN I LUND - OPPFØLGING AV KOMMUNESTYREVEDTAK V 010/14 FOLKEHELSEHELSEPLAN V 011/14 MOIVEIEN 7, JAKOBSENHUSET V 014/14 NEDSETTING AV ARBEIDSGRUPPE TIL UTARBEIDING AV STILLINGSINSTRUKS FOR NÆRINGSSJEFSTILLING V 015/14 SØKNAD OM FRITAKELSE V 016/14 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT V 017/14 SØKNAD - OMGJØRING AV ANSVARLIG LÅN TIL EGENKAPITAL - UNINOR V 018/14 BUDSJETTENDRINGER AV INVESTERINGSBUDSJETTET FOR 2014 V 019/14 REGNSKAP 2013 V 020/14 ÅRSMELDING 2013 V 021/14 Reguleringsplan for kvitingen hyttefelt, gnr.50, bnr. 2, egengodkjenniing V 024/14 DALANE ENERGI IKS - GODKJENNING AV EIERAVTALE V 025/14 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2014 V 026/14 ANBUD BARNEHAGEDRIFT HESKESTAD OG HOVSHERAD V 027/14 KOMMUNESAMMENSLÅING - UTREDNING V 028/14 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN V 029/14 KULTURSKOLEPLAN FOR LUND KULTURSKOLE V 030/14 SAMHANDLINGSREFORMEN - KOMMUNAL MEDFINANSIERING PR APRIL 2014 V ORGANISERING AV INTERKOMMUNAL LEGEVAKT I TRÅD MED KOMMUNELOVENS 28-1 B ADMINISTRATIV 031/14 VERTSKOMMUNEMODELL V 034/14 PERMISJON - FRITAK FRA POLITISKE VERV V 035/14 FLYKTNINGEMOTTAK V 036/14 EIERSKAPSMELDING 2014 V 037/14 LEGEVAKTSTELEFON- OG NØDNETTSSAMARBEID MELLOM HÅ KOMMUNE OG KOMMUNENE I DALANE V 038/14 OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - VEDLIKEHOLD V 039/14 ORGANISASJONSGJENNOMGANGEN OPPFØLGING V 040/14 REGULERINGSPLAN FOR MOIVEIEN 7 OG 9 - ENDRING, OFFENTLIG ETTERSYN V 041/14 FORVALTNINGSREVISJON UTSETTELSE RULLERING AV PLAN V 044/14 PERMISJON - FRITAK FRA POLITISKE VERV V 045/14 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2014 V 046/14 LOKALE RETNINGSLINJER - FLERE TELLETIDSPUNKT I BARNEHAGENE. V 047/14 FESTEAVGIFTER KIRKEGARDENE I LUND - ENDRING V 048/14 REVISJON AV SELSKAPSAVTALEN OG FELLES EIERSTRATEGI IRS MILJØ IKS V 049/14 RENOVASJONS OG SLAMGEBYR FOR 2015 V 050/14 KOMMUNALE GEBYRER, REGULATIV, BETALINGSSATSER OG UTLEIESATSER 2015 V 051/14 BUDSJETT 2015 / ØKONOMIPLAN V Iverksatt