Reguleringsplan for Langsetvågen industripark Konsekvenser og avbøtende tiltak for reindrift

Transkript

1 RAPPORT Reguleringsplan for Langsetvågen industripark Konsekvenser og avbøtende tiltak for reindrift OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS EMNE Konsekvenser og avbøtende tiltak for reindrift DATO / REVISJON: 18. juni 2018 /00 DOKUMENTKODE: PLAN-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 2 av 17

3 RAPPORT OPPDRAG Reguleringsplan for Langsetvågen industripark DOKUMENTKODE PLAN-RAP-001 EMNE Konsekvenser og avbøtende tiltak for reindrift TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS OPPDRAGSLEDER Sissel Enodd KONTAKTPERSON Rolf H. Jenssen UTARBEIDET AV Sissel Enodd KOORDINATER SONE: ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET Arealplan og landskap GNR./BNR./SNR. SAMMENDRAG Planområdet for Langsetvågen industripark ligger på Skogsøya og er en del av Strandtindene Hestmannen reinbeitedistrikt. Området ligger på Nesnahalvøya der det er vår, sommer og høst-vinterbeiter. På øyene Handnesøya og Hugla er det vinterbeiter. På Skogsøya er det oppsamlingsområde for reindrifta. Det er også flyttleier inn mot oppsamlingsområdet, videre sør-vestover mot reingjerde på Ytterklubben og mot svømmelei videre til Handnesøya. Sørvest for planområdet går det flyttlei videre utover Nesnahalvøya og svømmelei til Hugla. Konsekvensene av planen for reindrifta er belyst og vurdert ut fra følgende punkter: Tiltakets konsekvenser for bruken av flytt- og trekkleier, samt oppsamlingsområdet i og rundt det planlagte tiltaket Tiltakets konsekvens for bruken av beiteområdene i tiltaksområdet og i unnvikelsesområder som følge av støy og aktivitet Risikoen for at tiltaket kan gi økt konflikt med andre interesser i området, for eksempel med landbruket i forhold til rein på innmark Samlede virkninger av planer og tiltak i denne delen av reinbeitedistriktet (Nesnahalvøya) Utfordringene som en følge av videre utvikling av industriområdet i Langnesvågen og sannsynlig vekst i Nesna tettsted, vil presse flyttleiene og oppsamlingsområdet på Skogsøya ytterligere. Dette er argumenter for at det er grunnlag for å vurdere omlegging av flyttleiene. For å ivareta flytting mellom årstidsbeiter vil det være en god løsning å etablere et permanent reingjerdeanlegg på Sjonfjellet. Reingjerdet på Sjonfjellet vil overta funksjonen som reingjerdet på Ytterklubben har i dag, med unntak av tilgangen til svømmeleia til Handnesøya. Reingjerdet og arealet som er ervervet til reindriftsformål på Ytterklubben må derfor beholdes for å sikre tilgang til svømmeleia til Handnesøya. Det vil også være et behov for å kunne samle og flytte rein som har trekt på beite i området ved Langset og videre mot Nesna. Det foreslås derfor et oppsamlingsområde ved Hersetmarka. Mulig flyttlei fra Hersetmarka til Skogsøya, over Skogsleira, må ivaretas og ikke gjenbygges. I tillegg må tap av beite og oppsamlingsområde og merarbeid kompenseres. Tiltak i planen vurderes ikke å medføre ytterligere negative konsekvenser for flyttleia fra Langset forbi Nesna. Selv om flyttleia i realiteten er stengt forbi Nesna, er det for den samla situasjonen viktig å sikre tilkomst og åpne arealer på Refsneset der rein kan svømme til og fra Hugla. Dersom de avbøtende tiltakene som er beskrevet gjennomføres, vurderes tiltak i reguleringsplan for Langsetvågen industripark ikke å medføre vesentlige negative konsekvenser for reindrift. Det anbefales at det søkes om omlegging av flyttleier og etablering av nytt gjerdeanlegg på Sjonfjellet Utarbeidet Sissel Enodd Torunn Spets Storhov Sissel Enodd REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Torgarden, 7486 Trondheim Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Prosess og fremgangsmåte Reindriftsloven og definisjoner Reindrift i området Reinbeitedistriktet og driftsmønster Reindriftas bruk av Nesnahalvøya Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens Flyttlei og oppsamlingsområde ved Langsetvågen og Skogsøya Flyttlei Langset - Nesna Bruken av beiteområdene i tiltaksområdet og i unnvikelsesområder Risiko for at tiltaket kan gi økt konflikt med andre interesser i området Samlede virkninger av planer og tiltak i denne delen av reinbeitedistriktet Nesnahalvøya Avbøtende tiltak Nytt reingjerdeanlegg på Sjonfjellet Oppsamlingsområde i Hersetmarka Omlegging av flyttlei til Skogsøya Kompensasjon for tap av beite- og oppsamlingsområde og merarbeid Sikring av tilgang til svømmelei fra Refsneset til Hugla Koklusjon PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 4 av 17

5 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Reguleringsplan for Langsetvågen industripark skal legge til rette for utvidelse av eksisterende industriområde på Langsetvågen og utvikling av Langsetvågen industripark i Nesna kommune. Planområdet ligger ca. 10 km nord for Nesna sentrum, langs Litlsjonas østbredd og vest for fv. 17. Planområdet er ca daa Området omfatter også sjøarealet til omtrent midten av Litlsjona. Nesna Litlsjona Langsetvågen Planområde Figur 1-1: Kart som viser beliggenheten av planområdet med svart stiplet linje. Handnesøya Langsetvågen Litlsjona Engentjønna Nyrud Fv. 17 Ytterklubben Skogsøya Figur 1-2: Ortofoto som viser avgrensningen av planområdet med rød stiplet linje. Skogsleira PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 5 av 17

6 1 Innledning Figur 1-3: Plankart. Planområdet er en del av Strandtindene Hestmannen reinbeitedistrikt. Reindriftskart (kilden.nibio.no) viser at det ligger er oppsamlingsområde, flyttleier, svømmeleier og reingjerde i og i nærheten av planområdet. En utvidelse og videre utbygging av industriområdet i Langsetvågen vil få negative konsekvenser for reindriftas oppsamlingsområde, flyttlei, svømmelei og tilhørende beiteareal. Dersom utbyggingen i praksis blir til hinder for bruk av flyttleia, vil det være i strid med reindriftslovens 22. Utover dette vil et eventuelt tap av Skogsøyas funksjon som oppsamlingsområde med reingjerde, også kunne redusere verdien på omkringliggende beiteareal i denne delen av reinbeitedistriktet. Konsekvensene av tiltaket for reindrifta skal belyses og vurderes ut fra følgende punkter: Tiltakets konsekvenser for bruken av flytt- og trekkleier, samt oppsamlingsområdet i og rundt det planlagte tiltaket Tiltakets konsekvens for bruken av beiteområdene i tiltaksområdet og i unnvikelsesområder som følge av støy og aktivitet Risikoen for at tiltaket kan gi økt konflikt med andre interesser i området, for eksempel med landbruket i forhold til rein på innmark Samlede virkninger av planer og tiltak i denne delen av reinbeitedistriktet (Nesnahalvøya) PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 6 av 17

7 1 Innledning 1.2 Prosess og fremgangsmåte Utredningen er utarbeidet i nært samarbeid og dialog med Strandtindene Hestmannen reinbeitedistriktet ved Kurt Gaup, Fylkesmannen i Nordland ved Magne Haukaas og Mo Industripark AS ved Rolf Jenssen. Den ble det gjennomført befaring på Sjonfjellet og aktuelle områder mellom Hersetmarka og Straumsteinsneset. Representanter fra Fylkesmannen, Nesna kommune, reinbeitedistriktet, Mo Industripark og Multiconsult deltok på hele befaringa. Rana kommune deltok kun på Sjonfjellet. Sauenæringa deltok på Sjonfjellet og i Hersetmarka. 1.3 Reindriftsloven og definisjoner Reindriftslovens 19 fastslår at reindrifta har beiterett i fjellet og annen utmarksstrekning, og beiteretten gjelder hele året. Flyttlei er en lei eller trasé i terrenget der reinen enten drives eller trekker selv mellom årstidsbeitene. Flyttleier har et særlig vern etter lov om reindrift 22, og det er ikke lov å iverksette tiltak som hindrer bruk av flyttleiene: «Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen. Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten, hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønnet". Svømmelei er svømmelinje der reinen vanligvis svømmer over sund, fjorder eller lignende. Oppsamlingsområder er områder med naturlige avgrensninger hvor reinen samles midlertidig under innsamling til flytting, kalvemerking, skilling eller slakt. Bruken av disse områdene er en del av den naturlige bruken av reinbeitene, og er en del av reindriftsretten. Bruk av oppsamlingsområder i terrenget krever ingen søknad eller godkjenning. Når det gjelder reingjerder skilles det mellom midlertidige og permanente gjerder. Skille-/opplastningsgjerde er permanent gjerdeanlegg som brukes til skilling av rein og opplasting av rein for transport til slakteri eller annet sted. Kan være i bruk flere ganger i året. Mobilt arbeidsgjerde settes opp når det er behov for det. Oppføring kan skje uten formell tillatelse og gjerdet skal fjernes etter bruk PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 7 av 17

8 2 Reindrift i området 2 Reindrift i området 2.1 Reinbeitedistriktet og driftsmønster Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt har beiteområder innenfor 5 kommuner; Rødøy, Lurøy, Nesna, Meløy og Rana. Totalt utgjør beitene til distriktet 2578 km 2 og stoppes av havet i vest, Saltfjellet i øst, Ranfjorden i sør og Glomfjorden i nord. Reinbeitedistrikt består av 3 siidaandeler (driftsenheter). Reintallet har i perioden /16 vært mellom 1174 og Reinbeitedistriktet benytter ulike årstidsbeiter gjennom driftsåret. På førjulsvinteren flyttes vanligvis reinen mot kyststrøk (øyer og halvøyer) der det vanligvis er lite snø og tilgjengelige beiter. På vårvinteren flyttes reinen innover i landet til sommerbeitene som ligger i fjellområdene opp mot Svartisen. Vinterbeitene er minimumsfaktor. 2.2 Reindriftas bruk av Nesnahalvøya Planområdet ligger på Nesnahalvøya. Her er det vår, sommer og høst-vinterbeiter. Nesnahalvøya kan også enkelte år med lite snø, brukes til vinterbeite. På øyene Handnesøya og Hugla, som ligger utenfor Nesna og Lansetvågen, er det vinterbeiter. På Skogsøya er området fra Fransvika og sørover mot Ytterklubben, vist som oppsamlingsområde i reindriftskartet. Det er også flyttlier inn mot oppsamlingsområdet, videre sør-vestover mot reingjerde på Ytterklubben og mot svømmelei videre til Handnesøya. Sørvest for planområdet går det flyttlei videre utover Nesnahalvøya og svømmelei til Hugla. Figur 2-1: Utsnitt fra reindriftskart som viser årstidsbeiter, oppsamlingsområder flytt-, trekk og svømmeleier på Nesnahalvøya PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 8 av 17

9 2 Reindrift i området Figur 2-2: Kartutsnittet over viser flyttleier og oppsamlingsområder på Skogsøya og flyttlei fra Langset mot Nesna. (kilden.nibio.no). Figur 2-3: Reingjerde ved Ytterklubben er vist med rød linje. Eiendomsgrense for areal som er ervervet til reindriftsformål, gnr./bnr. 47/52 er vist med svart stiplet linje PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 9 av 17

10 3 Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens 3 Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens 3.1 Flyttlei og oppsamlingsområde ved Langsetvågen og Skogsøya Planområdet ligger innenfor flyttleier og oppsamlingsområde for reindrift. Området ligger i nærheten av og berører funksjonen til reindriftsgjerdet på Ytterklubben og svømmelei til Handnesøya. Dette er særverdiområder for reindrifta. Svømmeleier til og fra vinterbeite, som er en minimumsfaktor for reindrift i området, vurderes å være særlig viktig. Planområdet vurderes å ha stor verdi for reindrift. Reindriftskartet viser tre svømmeleier fra området til Handnesøya, to fra området ved Botnneset/Langsetvågen og en fra Ytterklubben. Svømmeleiene fra Botnneset/Langsetvågen er stengt av industriutbyggingen i Langsetvågen. Flyttleia ved Langsetvågen ble godkjent lagt om i 1997 i forbindelse med behandling av reguleringsplan for det eksisterende industriområdet. Områdestyret i Nordland hadde fremmet innsigelse til reguleringsplanen av hensyn til reindrifta. Etter en lengre prosess og deretter søknad om omlegging av flyttlei til departement, ble det avgjort at i stedet for å flytte med rein over Litlsjona til og fra Botnneset, skulle slik flytting foregå fra Ytterklubben. Nesna kommune ervervet et område på Ytterklubben, hvor det er anlagt reingjerde slik at reinen kan samles der. Flyttleia ble omlagt slik at reinen flyttes sør-vestover på Skogsøya mot samlegjerdet. I følge Landbruksdepartementets behandling skulle kommunen utarbeide reguleringsplan for området der omlagt og ny flyttlei skulle gå. Planen skulle inkludere anlegg for om bord- og ilandføring av rein samt plass til reingjerdeanlegg. Reguleringsplanen er av ulike årsaker ikke utarbeidet. Endringen av flyttleia ble imidlertid aldri formelt godkjent av Landbruksdepartementet og reindriftskartet er ikke endret etter at Langsetvågen industriområde ble utbygd og flyttleia over fra Botnneset ble stengt. I dag er den sørvestre svømmeleia fra Ytterklubben eneste mulige svømmelei til Handnesøya. I dag bruker reindrifta bil og ferge for å flytte rein til og fra Handnesøya. Da gjerdeanlegget ved Ytterklubben ble etablert, var intensjonen av rein skulle lastes på båt og fraktes direkte. Båttransport krever i dag bedre kaianlegg enn det som finnes på Ytterklubben, og reinen blir i dag transportert med bil. Området fra Langsetvågen og sørvestover mot Ytterklubben er oppsamlingsområde. Arealet består av rabber, myr o.l. Det er oversiktlig, ofte avblåst og er et landskap reinen liker seg i og der det er lett å finne mat. En videre utvikling av industriområdet i Langnesvågen vil presse flyttleia og oppsamlingsområdet på Skogsøya ytterligere. I praksis vil oppsamlingsområdet og flyttleia utover Skogsøya gå tapt. Omfang vurderes til stort negativt. Konsekvens vurderes til meget stor negativ. Under enkelte naturgitte forhold, som f.eks. is og tele, være mulig å flytte rein ut til Ytterklubben over Skogsleira. Det er klare begrensninger i grunnen for å flytte over Skogsleira. Gjerdeanlegget ved Ytterklubben og svømmeleia derfra til Handnesøya ligger utenfor planområdet, og vil fysisk bli bevart. Anlegget vil fortsatt kunne brukes til samling av rein i forbindelse med svømmeleia. Rein kan bli transportert til og fra gjerdeanlegget med bil, og kan svømme til og fra Handnesøya slik at flytting kan skje uavhengig av ferge. Gjennomføring av planen vil medføre usikkerhet om tilgjengeligheten til reingjerdet. For å kunne utnytte beitene på Nesnahalvøya er reindrifta avhengig av et oppsamlingsområde og reingjerde som fungerer under alle forhold. Et nytt reingjerde på Sjonfjellet vil kunne overta de fleste funksjonene som reingjerdet på Skogsøya har, med unntak av tilgangen til svømmeleia. Hersetmarka kan ivareta samme funksjoner som oppsamlingsområdet på Skogsøya PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 10 av 17

11 3 Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens 3.2 Flyttlei Langset - Nesna Fra Langset til Nesna går det flyttlei videre ut til Hugla. Flyttleia går gjennom Nesna tettsted. Diverse utbygginger i tettstedet har medført at flyttleia i praksis er stengt. Dette betyr at det vil være mulig å benytte denne flyttleia på tradisjonell måte med svømming til og fra Hugla. Reinbeitedistriktet har ikke brukt denne flyttleia på mange år. Flytting til og fra Hugla foregår i dag med transport på bil og ferge. Samtidig er det sannsynlig at vekst i Nesna tettsted vil føre til ytterligere press på flyttleia i fremtiden. I forbindelse med høring av kommunedelplan for Nesna var det dialog mellom kommune, reinbeitedistrikt og Fylkesmannen angående mulighet for omlegging av denne flyttleia gjennom Nesna tettsted. Denne flyttleia var også gjenstand for dialog mellom kommunen og reinbeitedistriktet på 90-tallet, uten at dette ble nærmere avklart med reindriftsforvaltning og Landbruks- og matdepartementet. Befaring den viste at flyttleia i praksis er stengt og at det det ikke finnes alternative leier forbi Nesna. Flyttleier har per definisjon stor verdi. Deler av denne flyttleia vurderes i realiteten å være stengt forbi Nesna tettsted til den viktige svømmeleia til Hugla. Delen av flyttleia østover fra Nesna mot Sjonfjellet, og som passerer sør for Langsetvågen, er åpen og fungerer godt. Det har vært industriområde på Langsetvågen relativt lenge. Planområdet ligger i god avstand fra flyttleia, og reindrifta har ikke erfaringer med at industrien i området medfører vesentlig negative konsekvenser for bruken av flyttleia. Omfanget av tiltak i planområdet vurderes å være intet for denne flyttleia. Konsekvens vurderes å være ubetydelig. 3.3 Bruken av beiteområdene i tiltaksområdet og i unnvikelsesområder Beitene på Nesnahalvøya er ikke minimumsbeite og verdien vurderes til middels. Gjennomføring av planen vil medføre at området fra Langsetvågen til Ytterklubben går tapt som beiteområde. Reguleringsområdet (landareal) er ca. 330 daa. Ca. 2/3 av arealet er beite, det vil si ca. 218 daa. Produksjonen er sammen med reinbeitedistriktet anslått til 3 ffe (fetnings for enhet) per daa. Årsproduksjonen på dette arealet er beregnet til 654 ffe. Dersom reinen beiter her i 60 dager og hver rein spiser 1 ffe pr dag, kan arealet brødfø 654:60 = 11 rein. Kjøttproduksjonen for hver rein er 10 kg. Samlet produksjon for rein på arealet som går tapt blir 110 kg. Støy og aktivitet i tiltaksområdet kan føre til at rein unnviker å beite i tilgrensende områder. Planområdet grenser for det meste til områder med dyrka mark på Skogsøya. De viktigste beiteområdene på Nesnahalvøya ligger i god avstand fra Langsetvågen. Tiltaket medfører ikke økt ferdsel i utmarka. Reinen er delvis tilvendt dagens industri. Utvidelsen av industriområdet vil være skjermet av terreng mot sør og utmarksområdene. Bruken av beiteområdene på Nesnahalvøya forutsetter imidlertid at det blir mulighet for å samle rein i området. I dag brukes Hersetmarka til oppsamlingsområde, selv om det ikke er avmerket i reindriftskartet. Planen vurderes ikke å påvirke Hersetmarka. Selv om oppsamlingsområdet og flyttleia til Skogsøya vil gå tapt ved gjennomføring av planen, vil rein fortsatt trekke ut til Skogsøya naturlig. Det er derfor viktig at gjerdet ved Ytterklubben bevares slik at det fortsatt vil være mulig å samle rein der. Omfanget av planen for beiteområdene på Nesnahalvøya vurderes å være liten negativ. Konsekvens vurderes til liten negativ PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 11 av 17

12 3 Vurderinger av verdi, omfang og konsekvens Vinterbeite på Handnesøya ligger over fjorden for industriområdet. Beitet er minimumsbeite og har stor verdi. Beiteområdene ligger inn på øya, og tiltak i planen vurderes ikke å påvirke beiteområdene negativt. Omfanget vurderes til intet og konsekvens vurderes til ubetydelig. 3.4 Risiko for at tiltaket kan gi økt konflikt med andre interesser i området Tap av oppsamlingsområde og beiteområde kan medføre at rein trekker og beiter på innmark. Dette kan gi risiko for økt konflikt med landbruket. Dette vurderes ikke å være en stor risiko på Skogsøya da det er et område som har vært i begrenset bruk. Tap av oppsamlingsområde på Skogsøya fører til at Hersetmarka markeres som oppsamlingsområde. Området er et utmarksområde som tradisjonelt har vært brukt til samling av rein, og ev. økt bruk av dette området vurderes ikke å ville medføre større konflikter med landbruket. Området for nytt gjerdeanlegg ved Sjonfjellet brukes også ved samling av sau og til friluftsformål. Befaring den viste at det ikke vil være konflikter mellom planlagt reingjerde, sanketrø for sau og skiløyper som går ut fra området. 3.5 Samlede virkninger av planer og tiltak i denne delen av reinbeitedistriktet Nesnahalvøya Den største faren med å omlegging av flyttleiene på Skogsøya og forbi Nesna vil være at reindrifta kan bli avhengig av biltransport og ferge for all fremtid når de skal benytte beitene på Handnesøya og Hugla. Det vurderes imidlertid å være en større risiko å være avhengig av ferge med tilhørende infrastruktur, enn å være avhengig av biltransport. Tilkomst for reindrifta til svømmeleiene med bil må derfor opprettholdes. Tilgangen til svømmeleia fra Refsneset til Hugla er truet av utbygginger i området. Det er i dag offentlig veg til området. I kommunedelplan for Nesna er det også påpekt at allmenn tilgang til Refsneset skal ivaretas. Det er viktig at spissen rundt neset bevares åpent og tilgjengelig, med tilkomst for dyretransport og mulighet for å sette opp midlertidige gjerder når svømmeleia skal brukes. Refsneset vil være egnet for flytting av mindre flokk på f.eks dyr. Dersom hele flokken skal flyttes må også neset lenger sør, Ormtunga, brukes. Det er da mulig å sette opp ledegjerder mot Refsneset. Dette arealet må derfor også holdes ubebygd. Det er viktig at kommunen i videre planarbeid sikrer tilgang til svømmeleia ut fra begge holmene på Refsneset ved at offentlig veg opprettholdes og at nødvendige arealer holdes ubebygd. Sørvest for svømmeleia fra Ytterklubben er det en vedtatt reguleringsplan for Helgeland lagune der det vil det kunne etableres ca. 70 fritidshus, 70 båtplasser rundt en vik vendt mot nordøst som avgrenses av en ny molo PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 12 av 17

13 4 Avbøtende tiltak Langsetvågen industripark Ytterklubben Helgeland lagune Figur 3-1. Kartutsnitt som viser reguleringsplan for Helgeland lagune, areal som er ervervet ved Ytterklubben til reindriftsformål (rød linje) og avgrensning av sørvestre avgrensning av reguleringsplan for Langsetvågen industripark. En utbygging av Helgeland lagune vil medføre større aktivitet og ferdsel på land og i sjø. Dette vil kunne forstyrre rein på svøm over Litjsjona. Likeså kan ferdsel på sjøen til og fra industriparken forstyrre. Det er imidlertid allerede ferdsel på Litjsjona, noe i funksjonen som biled, men mest til og fra det eksisterende industriområdet. Det er derfor stor risiko for forstyrrelser ved bruk av svømmeleia ved Ytterklubben. Svømmeleiene som er vist i reindriftskartet fra Botnneset/ Langsetvågen er stengt og vurderes ikke å være et alternativ. Det kan til en viss grad være mulig å planlegge, tilpasse og koordinere ferdsel til og fra industriparken i forhold til reindriftas bruk av svømmeleia. Ferdsel ved Helgeland lagune kan være vanskeligere å styre, men det kan være mulig å begrense ferdsel ved informasjon og samarbeid når svømmeleia skal brukes. Norsk Grønnkraft AS har søkt om konsesjon for Sjonfjellet vindkraftverk. Søknaden var på høring i 2013, men NVE har avventet sluttbehandling ga NVE tiltakshaver beskjed om at det på dette tidspunkt er liten sjans for at prosjektet kan la seg realisere med elsertifikater innen fristen Saken er på dette grunnlag stilt i bero. (nve.no/konsesjonssaker) 4 Avbøtende tiltak Utfordringene som er beskrevet som en følge av videre utvikling av industriområdet i Langnesvågen og sannsynlig vekst i Nesna tettsted, vil presse flyttleiene og oppsamlingsområdet på Skogsøya ytterligere, er argumenter for at det er grunnlag for å vurdere omlegging av flyttleiene. Omlegging av flyttlei er en mulighet i reindriftslovens 22 som kan brukes «når berettigede interesser gir grunn til det». Omlegging av flyttlei må imidlertid være unntaket. Regelen må være å opprettholde tradisjonelle flyttleier. For å ivareta flytting mellom årstidsbeiter er det etter dialog med reinbeitedistriktet kommet frem at det vil være en god løsning å etablere et permanent reingjerdeanlegg på Sjonfjellet. Reingjerdet på Sjonfjellet vil overta funksjonen som reingjerdet på Ytterklubben har i dag, med unntak av tilgangen PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 13 av 17

14 4 Avbøtende tiltak til svømmeleia til Handnesøya. Reingjerdet og arealet som er ervervet til reindriftsformål på Ytterklubben må derfor beholdes for å sikre tilgang til svømmeleia til Handnesøya. Det vil også være et behov for å kunne samle og flytte rein som har trekt på beite i området ved Langset og videre mot Nesna. Det foreslås derfor et oppsamlingsområde ved Hersetmarka. Mulig flyttlei fra Hersetmarka til Skogsøya, over Skogsleira, må ivaretas og ikke gjenbygges. I tillegg må tap av beite og oppsamlingsområde og merarbeid kompenseres. Tiltak i planen vurderes ikke å medføre ytterligere negative konsekvenser for flyttleia fra Langset forbi Nesna. Selv om flyttleia i realiteten er stengt forbi Nesna, er det for den samla situasjonen viktig å sikre tilkomst og åpne arealer på Refsneset der rein kan svømme til og fra Hugla. Gjennomføring av planen forutsetter derfor følgende avbøtende tiltak: 1. Reingjerdeanlegg på Sjonfjellet 2. Oppsamlingsområde i Hersetmarka 3. Omlegging av flyttlei til Skogsøya 4. Kompensasjon for tap av beite- og oppsamlingsområde ved Langsetvågen og merarbeid 5. Sikring av tilgang til svømmelei fra Refsneset til Hugla Oppsamlingsområde, flytt- og svømmeleier tas ut Nytt gjerdeanlegg Sjonfjellet Ytterklubben: Tilgang til svømmelei og gjerdeanlegg må opprettholdes Flyttlei legges om Oppsamlingsområde Hersetmarka Strekning der flyttlei er stengt forbi Nesna Tilgang til svømmelei fra Refsneset må opprettholdes Figur 4-1. Utsnitt av reindriftskart som viser avbøtende tiltak og viktige forutsetninger for å opprettholde reindrift i området. Plassering av nytt gjerdeanlegg på Sjonfjellet er vist med rød sirkel. Oppsamlingsområde ved Herset er vist med brun skravur. Omlegging av flyttlei på Skogsøya er vist med rød linje. Strekning der flyttleia forbi Nesna er stengt er vist med rød stiplet linje. 4.1 Nytt reingjerdeanlegg på Sjonfjellet Reinbeitedistriktet har søkt om å etablere nytt permanent gjerdeanlegg på Sjonfjellet. Området ligger ved fv. 17, er naturlig avgrenset i terrenget og vurderes å være godt egnet. Området ligger i utmark, er lite trafikkert av mennesker i de periodene det er aktuelt å bruke for reindrift PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 14 av 17

15 4 Avbøtende tiltak Området er avsatt til LNFR-område i kommuneplanens arealdel for Rana med båndleggingssone for vindkraftanlegg. Nord og øst for området er det byggeområde for fritidsbebyggelse der reguleringsplan id 9006 fortsatt skal gjelde. Reguleringskartet er ikke tilgjengelig på webinnsyn for planer i Rana. Av bestemmelsene fremgår at planen omfatter 26 hyttetomter. LNFR Byggeområde fritidsbebyggelse med hensynssone der reguleringsplan fortsatt skal gjelde. LNFR-område med båndleggingssone for vindkraftanlegg LNFR Figur 4-2. Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Rana. Svart sirkel viser planlagt plassering av gjerdeanlegget. Gjerdet kan brukes til å ta ut rein tidlig på vinteren før flytting og ved samling av rein fra Hammarøyfjellet og Kjølen. Gjerdet vil dermed gjøre det godt mulig å opprettholde driftsmønsteret. Området er befart og innmålt sammen med reinbeitedistriktet den 23.5 og Rana kommune er grunneier i området og er positive til etableringen. Plasseringen er avklart med sauenæringa som ønsker å etablere sanketrø i det samme området og ivaretar skiløypa som går ut fra parkeringsplassen ved fv.17. Nytt saugjerdeanlegg Nytt reingjerdeanlegg Skiløype Figur 4-3. Kartutsnittet viser omtrentlig plassering av reingjerdeanlegg (pkt ) og eksisterende skiløype (pkt ). Gjerdet vil tilpasset terrenget når det bygges. Saugjerdeanlegget er planlagt vest for skiløypa. Innmålinger er utført av Nesna kommune og reinbeitedistriktet PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 15 av 17

16 4 Avbøtende tiltak Oppføring av reingjerde som skal stå utover en sesong må omsøkes til landbruks- og matdepartementet, jf. Reindriftsloven 24. Gjerder og andre anlegg: «Retten til å utøve reindrift gir rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendige for reindriften. Gjerder og anlegg må ikke plasseres slik at de virker unødig skjemmende eller er til vesentlig skade eller ulempe for grunneieren eller for andre rettmessige interesser. Gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en sesong, kan ikke oppføres uten godkjenning av departementet. Godkjenning av større anlegg kan først gis etter en fagkyndig vurdering av de samlede miljømessige virkninger, sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for anlegget. Hvis ikke grunneieren og eventuelle bruksberettigede gir sitt samtykke, kan departementet gi tillatelse til utføring av anlegget mot vederlag fastsatt av jordskifteretten for skade og ulempe. Gjerder og anlegg som ikke er i samsvar med første eller annet ledd, kan fylkesmannen kreve fjernet eller endret av den som er ansvarlig. Er dette ikke etterkommet innen en fastsatt frist, kan fylkesmannen iverksette riving eller endring umiddelbart. Utgifter ved tiltak etter dette ledd skal bæres av den ansvarlige og er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan gjerder og andre anlegg skal plasseres og utformes, herunder om gjerdematerialer m.m. Departementet kan også gi bestemmelser om vedlikehold av permanente gjerder og anlegg og om plikt til å ta bort gjerder og anlegg som ikke holdes i forskriftsmessig stand eller som ikke lenger er i bruk. Da reingjerdet inngår i en plan som også omfatter omlegging av flyttlei, er det hensiktsmessig at søknad om oppføring av reingjerde sendes samtidig med søknad om omlegging av flyttlei. Mo industripark har inngått avtale med reinbeitedistriktet om erstatning som dekker alt av materiell og arbeider for anlegging av gjerdeanlegget. MIP skal også foreta nødvendige avklaringer med grunneier Rana Kommune. 4.2 Oppsamlingsområde i Hersetmarka For å kunne samle rein som har tekt videre til Langset og Nesna, vil det i fremtiden være behov å kunne samle rein i området mellom Langset og Nesna, enten for å drive rein mot gjerdet på Sjonfjellet eller for å ta rein i midlertidig gjerde for transport til andre beiteområder. Ut fra kart, flyfoto og befaring er det vurdert at Hersetmarka er godt egnet som oppsamlingsområde. Hersetmarka er et utmarksområde som er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Det er et grustak og en hyttetomt i området. Reinbeitedistriktet har tradisjonelt brukt Hersetmarka til samling av rein vinter og vår. Dette er et landskap hvor rein trives. Området er relativt flatt, består av en blanding med myr og morene og er ofte avblåst slik at det er let å finne mat. Landskapet er vidt og oversiktlig slik at reinen kan holdes der. Det er også lett å samle rein i området. I et slikt område vil det kun være behov for midlertidige gjerder. Fylkesmannen i Nordland er i samarbeid med reinbeitedistriktet ansvarlig for å gjøre nødvendige endringer i reindriftskartet. 4.3 Omlegging av flyttlei til Skogsøya Flyttleia over Skogsøya endres. Store deler av flyttleia vil utgå. Under enkelte naturgitte forhold kan det være mulig å flytte rein fra Hersetmarka, over Skogsleira til Ytterklubben der det er gjerdeanlegg og til svømmeleia til Handnesøya. Mulig flyttlei her må ivaretas og ikke gjenbygges PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 16 av 17

17 5 Koklusjon Mo Industripark må søke om omlegging av flyttleia jf. reindriftsloven 22. Søknaden skal adresseres departementet, men sendes via Fylkesmannen som gjør en reindriftsfaglig vurdering av søknaden før den sendes videre til departementet for endelig avgjørelse. Fylkesmannen i Nordland er i samarbeid med reinbeitedistriktet ansvarlig for å gjøre nødvendige endringer i reindriftskartet etter departementets vedtak. 4.4 Kompensasjon for tap av beite- og oppsamlingsområde og merarbeid Endret drift vil medføre merkostnader for reinbeitedistriktet. Mo Industripark AS har inngått avtale med reinbeitedistriktet om erstatning for tap av beite og merarbeid. 4.5 Sikring av tilgang til svømmelei fra Refsneset til Hugla Tilgangen til svømmeleia fra Refsneset til Hugla er truet av utbygginger i området. Nesna kommune må i videre planarbeid sikre tilgang til svømmeleia ut fra både Refsneset og Ormtunga ved at offentlig veg opprettholdes og at nødvendige arealer holdes ubebygd. 5 Koklusjon Flytteleiene på Skogsøya og fra Langset til Nesna er allerede presset. Utfordringene som er beskrevet som en følge av videre utvikling av industriområdet i Langsetvågen og sannsynlig vekst i Nesna tettsted, vil presse flyttleiene og oppsamlingsområdet på Skogsøya ytterligere. Det er beskrevet avbøtende tiltak som viser at reindrifta kan opprettholde flytting til de ulike beiteområdene som omfattes av dagens flyttlei. Dersom de avbøtende tiltakene som er beskrevet vurderes tiltak i reguleringsplan for Langsetvågen industripark ikke å medføre vesentlige negative konsekvenser for reindrift. Det anbefales at det søkes om omlegging av flyttleier og etablering av nytt gjerdeanlegg på Sjonfjellet PLAN-RAP juni 2018 / rev00 Side 17 av 17