M u l i g h e t s s t u d i e

Transkript

1 Fv 319, Svelvikvegen M u l i g h e t s s t u d i e Side 1 av 39 Juni 2012

2 I n n h o l d SAMMENDRAG... 3 FORORD... 5 HENSIKT... 6 INNLEDNING... 6 SITUASJONSBESKRIVELSE... 6 BEBYGGELSE... 6 PENDLING OG TRAFIKKTYPER... 7 MILJØUTFORDRINGER... 7 REKREASJON OG VERN... 7 TRAFIKKSITUASJONEN... 8 TRAFIKKSIKKERHET... 9 INTERESSER OG INTERESSENTER BEHOV OG MÅL ALTERNATIVER KOMBINERTE ALTERNATIVER MÅLOPPNÅELSE FOR DE ULIKE EKSEMPLENE MÅLOPPNÅELSE FOR FV319 - SVELVIKVEIEN: ALTERNATIV 2: ALTERNATIV 3 A OG B: ALTERNATIV 4A: ALTERNATIV 4B: ALTERNATIV 5: KOMBINERT ALTERNATIV KOMBINERT ALTERNATIV SAMMENSTILLING AV DE ULIKE ALTERNATIVENE FINANSIERINGSANALYSER FINANSIERINGSANALYSE MED BOMPENGER FOR TO ALTERNATIVE VEGSYSTEM MED NY/UTBEDRET FV KOSTNADER OG INVESTERINGSTAKT BOMPENGEALTERNATIVER TRAFIKKGRUNNLAG RESULTATER AV FINANSIERINGSANALYSEN BOMAVGIFTER DISKUSJON/KONKLUSJON VEDLEGG TRAFIKKBEREGNINGER FV319 SVELVIKVEIEN PRISOVERSLAG OG GRUNNLAG FOR ALTERNATIVENE PRISMATRISER FOR DE KOMBINERTE ALTERNATIVENE: Side 2 av 39

3 S a m m e n d r a g Svelvikvegen var fram til 2010 riksveg. Med bakgrunn i forvaltningsreformen overtok fylkeskommunen ansvaret for vegen, og Svelvikvegen er i dag fylkesveg. Fylkesveg 319, Svelvikvegen har store utfordringer både med hensyn til framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø på den delen av vegen som ligger i Buskerud fylke. Fylkeskommunen besluttet derfor i samråd med Drammen kommune og Svelvik kommune å utarbeide en mulighetsstudie for å utrede forskjellige løsninger for Svelvikvegen, anslå kostnader og vurdere om løsningene lar seg finansiere med bompenger. Hensikten med mulighetsstudien er å komme fram til en avgjørelse om hvorvidt man skal sette i gang planlegging etter plan- og bygningsloven. Svelvikvegen har en regional funksjon som forbindelsesveg mellom Sande/Svelvik i Vestfold og Drammen og riksvegene E18 og E134. I tillegg er Svelvikvegen en viktig veg som forbindelse mellom boligområder i Drammen og Drammen sentrum. Strekningen som er vurdert er fra Vestfold grense/tørkopp til Rundtom i Drammen. Ved Vestfold grense er det ca kjøretøy/døgn (årsdøgntrafikk) mens det ved Tangen er ca kjøretøy/døgn. Fra 2000 til 2011 er 4 drept, 1 alvorlig skadd og 30 lettere skadd i trafikken på Svelvikvegen. I mulighetsstudien er det vurdert 5 mulige alternative løsninger av utfordringene langs vegen, inklusive dagens Svelvikveg som et referansealternativ. Alternativene er gitt en svært overordnet vurdering og fremstilles som eksempler på løsninger. Det er gjennomført en enkel konsekvensvurdering av alle alternativene for å vurdere måloppnåelse. Ingen av enkeltalternativene gir god måloppnåelse for alle aktuelle problemstillinger. Det er derfor nødvendig å kombinere alternativ for å få god/ønsket effekt. Det er valgt å sette sammen 2 kombinasjonsalternativer. For disse alternativene er det gjort kostnadsoverslag med en usikkerhet på +/- 40 %. Det er gjennomført trafikkberegninger, for å få en vurdering av hvordan de ulike alternativene fanger opp trafikken, og en analyse av mulighet for finansiering med bompenger. Mulighetsstudien viser at det finnes løsninger som gir god måloppnåelse og i stor grad løser utfordringene både for regionaltrafikken fra Sande/Svelvik, for trafikkutfordringene for boligområdene i Drammen og den samlede trafikken på Svelvikvegen. Mulighetsstudien peker på at det er kombinasjonsløsninger med kombinasjon av ny veg og utbedring av deler av eksisterende veg som gir best måloppnåelse. Kostnadene for slike kombinasjonsalternativ er anslått til mellom 550 og 750 millioner kr (± 40 %). Bompengevurderingene viser at kombinasjonsalternativene lar seg løse med 100 % bompengefinansiering for takster i størrelsesorden kr for lette biler og dobbel takst for tunge biler. Det er gjort beregninger både med dagens trafikk og med trafikkvekst. Hensikten med mulighetsstudien er å beslutte om man skal starte videre planlegging etter planog bygningsloven. I denne sammenheng vil det si kommunedelplan og konsekvensutredning. Dette er en prosess som normalt tar 3-4 år og som munner ut i beslutning om valg av løsning. Kostnadene for denne planprosessen er ca 2-5% av anleggskostnadene. Side 3 av 39

4 I Buskerudbyprosjektet arbeides det med en areal- og transportplan og en konseptvalgutredning for framtidig utvikling av areal- og transport i kommunene Drammen, Lier, Nedre- og Øvre Eiker samt Kongsberg. Det skal også utarbeides en Buskerudbypakke 2 som vil omfatte hvilke tiltak som skal gjennomføres og finansiering av disse. Målet er at vekst i transport skal tas med kollektivtrafikk, gange og sykkel. Det er viktig at videre planarbeid av Svelvikvegen ses i sammenheng med og støtter opp under dette arbeidet. Siden denne mulighetsstudien ser på Svelvikvegen isolert sett, må det forventes en tilpasning til Buskerudbyprosjektet. Side 4 av 39

5 F o r o r d Svelvikvegen fylkesveg 319 (Fv319) binder sammen Drammen og Svelvik kommuner, som ligger i henholdsvis Buskerud og Vestfold. Hovedutvalg for samferdsel i Buskerud (HUS) besluttet i møte å igangsette arbeid med en mulighetsstudie for strekningen mellom Rundtomkrysset i Drammen og fylkesgrensen mellom Vestfold og Buskerud. Dette skjedde i overenskomst med Drammen og Svelvik kommuner. Oppdraget med dette arbeidet ble gitt til Statens vegvesen, som skulle utføre oppdraget på vegne av Buskerud fylkeskommune. Statens vegvesen Region sør, Samfunnsseksjonen, har så gjennomført utarbeidelsen av denne foreliggende mulighetsstudierapporten, under ledelse av Morten Ask. Rapporten inneholder en gjennomgang av dagens situasjon for Svelvikvegen, og belyser de utfordringer man står overfor når det gjelder å skulle gi brukerne av vegen et bedre tilbud, samt når det gjelder å redusere vegens miljøulemper. Videre blir mulige prinsippløsninger gjennomgått, og virkningen av disse blir analysert. Dette for å se om eventuelle problemer lar seg løse på tilfredsstillende vis. Endelig blir ut to ulike alternativer utvalgt for nærmere studium, med tanke på å finne ut hvilket finansieringspotensial disse har. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av de innspill som er framkommet i dialog med brukere og interessenter i området. Faglig bistand er innhentet fra Rambøll AS, og fra fagpersoner i Statens vegvesen Region sør. Side 5 av 39

6 H e n s i k t Hensikten med denne utredningen er å komme frem til en avgjørelse om hvorvidt man skal sette i gang arbeidet med en kommunedelplan (KU) for ny Svelvikveg. For å finne ut av dette, er det nødvendig å skaffe seg en oversikt over hvilke typer utfordringer man har i de områdene som i dag er berørt av trafikale problemer. Videre må man se på hvorvidt disse lar seg løse og eventuelt hvordan og finne ut om man kan finansiere den valgte vegløsningen ved hjelp av bompenger. Rapporten skal danne grunnlag for politisk behandling. Dette skal først foregå i kommunene, før endelig behandling skjer i fylkestinget. I n n l e d n i n g Dagens Svelvikveg mellom Rundtom og fylkesgrensen mellom Vestfold og Buskerud byr på betydelige utfordringer når det gjelder trafikkavvikling, sikkerhet og miljø. Dagens situasjon kan beskrives slik: Arealutviklingen i bydelene Tangen Åskollen er i stor grad satt på vent, som følge av manglende trafikkavviklingskapasitet og traséavklaring. Og beboere og næringsliv i Svelvik mangler en egnet vegforbindelse mot regionsenteret Drammen, og mot E18. Gjeldende reguleringsplan for ny Svelvikveg ble vedtatt i Det er full enighet mellom kommunene og fylkeskommunen om at denne planen skal revideres gjennom nytt planarbeid. Statens vegvesen har satt krav til at gjeldende regulering skal inngå i kommuneplanens arealdel inntil det foreligger en ny plan, samt at det i nærheten av denne traseen ikke skal tilrettelegges for ny arealbruk som kan komme i konflikt med fremtidig vegbygging. Planlegging og gjennomføring av ny Svelvikveg var opprinnelig en del av Vegpakke Drammen, men denne delen av vegpakken ble ikke realisert. Dagens situasjon medfører usikkerhet for byutviklingen. Byggeforbudssoner i forhold til gjeldende regulering, samt rekkefølgebestemmelser knyttet til planavklaring og gjennomføring av ny veg, her ført til at prosjekter er stilt i bero. Arbeid med bedring av trafikksikkerheten krever dessuten et planmessig grunnlag. Det samme gjelder tiltak for bedre avvikling av kollektivtrafikken. Arbeidet med Svelvikvegen vil også ha stor betydning for sikring av natur- og friluftslivsområder i strandsonen, og tiltak som gjelder dette. S i t u a s j o n s b e s k r i v e l s e Fv319, Svelvikvegen, binder sammen Drammen og Svelvik kommune. I Buskerud går vegen fra Rundtomkrysset til Tørkopp, som er ved grensa mellom Svelvik og Drammen (som også er grensa mellom Vestfold og Buskerud). Prosjektområdet ligger i Drammen kommune / Buskerud fylkeskommune. Strekningen er ca. 7,8 km lang. Bebyggelse Svelvikvegen blir fra Solumstrand og sørover mot Svelvik naturlig avgrenset av Drammensfjorden mot øst. I tillegg er terrenget i området bratt. Vegen kan her oppfattes som trang. Fra Solumstrand i retning Drammen (nordover) er det på østsiden / sjøsiden av vegen hovedsakelig industri og næringsvirksomhet, mens det på vestsiden er boligområder. Bebyggelsen langs Svelvikvegen blir mer konsentrert jo nærmere man kommer Drammen. Side 6 av 39

7 Videre utbygging av flere boligområder ved Åskollen og Knive er ønsket fra flere hold. Her er det i dag dyrket mark og skog. Drammen har over tid hatt en positiv befolkningsutvikling, mens Svelvik har hatt en stagnasjon. I Svelvik håper man at en ny / utbedret veg vil bidra til å gjøre Svelvik mer attraktiv som bosted. Kommunalsjef Arvid Askø har gitt følgende innspill angående befolkningsutviklingen i Svelvik: Befolkningsveksten i Svelvik i 2011 var på 1,25 %. Politiske føringer og høy byggeaktivitet bidrar til at veksten vil øke i årene fremover. En premissgiver er kommuneplan for Svelvik med fokus på byutvikling og fortetting, utbygging og vekst. Dette vil gi et økt trafikkgrunnlag på veien til/fra Drammen. Nordre Jarlsberg Brygge ved fv. 319 i østre del av Sande bygges nå ut som en bydel med 1600 boenheter og ca flere nye innbyggere. Sande kommune har nå høyest prosentvis befolkningsvekst i Vestfold, og det må påregnes økt trafikk mellom Sande, Svelvik og Drammen de kommende årene. Pendling og trafikktyper Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) fra fjerde kvartal 2010 viser at av Svelviks 6500 innbyggere pendler 920 til Drammen, og 229 til Oslo. Fra Drammen er det 134 som pendler til Svelvik. En stor andel av pendlerne bruker trolig Svelvikvegen, som er hovedforbindelsen mellom Svelvik og Drammen / E18. En utbedring av Svelvikvegen er dermed viktig for beboere i begge kommuner. Et ønske fra beboerne i boligområdene som ligger til Svelvikvegen er en mer trafikksikker og bomiljøvennlig veg. Det er også en del tungtrafikk mellom Svelvik og Drammen, spesielt i tilknytning til gipsfabrikken ved Tørkopp, og Primagaz ved Solumstrand. En utvikling av næringslivet i Svelvik vil generere mer av denne typen trafikk. Miljøutfordringer Forurenset grunn finnes i enkelte områder langs vegen, grunnet mangelfull avfallshåndtering og / eller industri eksisterende eller historisk. Det er også knyttet miljøutfordringer til trafikken i området. Dette dreier seg i stor grad om støy og støv, og om vegen som barriere mot sjøen og rekreasjonsområdene. Rekreasjon og vern Drammensfjorden er et naturlig rekreasjonsområde. Langs vegstrekningen finner man flere badeplasser og båthavner. Ved Nøstodden finnes den rødlistede sjøfuglen Lomvi, som er kategorisert som kritisk truet (CR). Områdene rundt Nordbykollen blir brukt til rekreasjons- / friluftsformål. Tangen Kirke er den eneste vernede bygningen i området. Denne teglkirken ble bygd i Ved Solum gård ble det vernet en eik i Side 7 av 39

8 Trafikksituasjonen Figur 1 Trafikktall og aktuelle stedsnavn 2011 Fra Svelvik genereres det en trafikkmengde på 4000 kjøretøy pr. døgn (ÅDT ). En stor del av dette antas å være pendlere, på veg inn til Drammen og / eller ut på E18. Den største trafikkbelastningen kommer fra bolig- og næringsområdene ved Åskollen og Tangen. Gjennom dette området har Svelvikvegen en ÅDT på om lag Strekningen fra Tørkopp og ca. 2,7 km nordover er svingete, overstiger ikke 7 m i bredde, og er uten fortau. Trafikkmengden øker innover mot Drammen. Her har vegen en rettere linjeføring, er bredere, og har på enkelte delstrekninger fortau på én eller begge sider. Det er også et eget sykkelfelt langs strekningen, nærmere bestemt fra kryss Svelvikvegen / Hans Tordsensgate til Rundtomkrysset. Denne strekningen er ca. 1,6 km lang. Langs store deler av strekningen er det bebyggelse tett inntil vegen. Terrenget er bratt, og en god del av vegstrekningen ligger ned til Drammensfjorden. En utvidelse av vegen er derfor krevende. Den svingete og smale Svelvikvegen har, sammen med den høye trafikkbelastningen inn mot Drammen sentrum, gjort denne vegstrekningen omdiskutert. I en reguleringsplan fra 1975 er det blitt båndlagt et område til en ny trasé. Utbedring av Svelvikvegen var opprinnelig en del av vegpakke Drammen, men mangel på økonomiske ressurser gjorde at Svelvikvegen ble utelatt. Utbygginger ønskes gjennomført både i og ved det området som ble båndlagt i planen fra Dette bidrar til å gjøre en avklaring av Svelvikvegens fremtid viktig. 1 ÅDT = årsdøgntrafikk, det vil si gjennomsnittlig antall passeringer av kjøretøy pr. døgn gjennom året (begge retninger). Side 8 av 39

9 Trafikksikkerhet Figur 2: Svelvikvegen Rundtom fylkesgrensen Buskerud / Vestfold: Ulykker fra 2000 til Rundtomkrysset Tangen: Trafikkulykker : Denne delstrekningen av Fv319 Rundtom Tørkopp har den største trafikkmengden. I tillegg er det her mange kryss og en miks av ulike trafikantgrupper. Figur 3 Trafikkulykker Rundtomkrysset Tangen i perioden I denne tidsperioden var det 13 ulykker på denne strekningen. Sykkelulykker forekom oftest. Side 9 av 39

10 Tangen Solumstrand: Trafikkulykker : På denne strekningen er det mange kryss og avkjørsler. Figur 4 Trafikkulykker Tangen Solumstrand i perioden I tidsperioden var det 16 ulykker på denne strekningen. Utforkjøringsulykker og kryssulykker forekom oftest. Solumstrand Tørkopp: Trafikkulykker : Denne strekningen har lavest ÅDT og minst vegbredde. Figur 5 Trafikkulykker Solumstrand Tørkopp i perioden I denne tidsperioden var det 9 ulykker på denne strekningen. Utforkjøringsulykker og møteulykker forekom oftest. Side 10 av 39

11 Interesser og interessenter Nedenfor er en grov oversikt over hvilke interessenter som finnes i området, og hva slags typer interesser de har. A B Ø Aktører, og interessentgrupper som er direkte involvert i prosjekt og mulighetsstudie for Svelvikvegen. Eksempler her er vedtaksmyndigheter, personer i eierskap eller drift av infrastruktur (tiltakshavere), personer engasjert i finansiering, m.v. Brukere- og interessegrupper som vil bli direkte berørt av aktuelle tiltak. Øvrige interessentgrupper. Disse vil mer indirekte bli berørt, eller de vil mer sporadisk kunne ha nytte eller ulempe av tiltak. INTERESSEGRUPPER INTERESSER OG BEHOV KNYTTET TIL SVELVIKVEGEN A1 Vestfold fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Finne løsninger rundt fremkommelighets-, trafikksikkerhets- og miljøproblemer på Svelvikvegen Avvikling og tilrettelegging for kollektivtrafikk A2 Drammen kommune Svelvik kommune Trafikksikkerhet Gode bo- og oppvekstforhold Kommune- og næringslivsutvikling A3 Statens vegvesen Fagansvar for veg og transport B1 Drammen næringslivsforening Bedre transportforbindelse B2 Svelvik næringsråd Bedre vegforbindelse til Drammen, og til E18 nordover B3 Utbyggere ved Knive Å få frigitt båndlagt område til utbygging B4 Trafikanter med bosted innenfor prosjektområdet Bedre fortau og sykkelveg Mindre trafikk, mindre tungtransport B5 Trafikanter med bosted utenfor prosjektområdet (pendlere) Mer trafikksikker veg Bedre atskillelse av myke og harde trafikanter Bedre fremkommelighet til Drammen og E18 B6 Næringsliv langs vegen (Primagaz og Norgips) Bedre transportforbindelse / fremkommelighet Sikker veg med høyere fartsgrense Bedre atskillelse av myke og harde trafikanter B7 Busselskaper (Vestviken kollektivtrafikk og Brakar) Veg der det er lett å sette av og ta på passasjerer God fremkommelighet for kollektivtrafikken Ø1 Åskollen FAU Trafikksikkerhet langs vegen Ø2 Kniveåsen velforening Trafikksikkerhet Fremkommelighet Ø3 Tverrpolitisk aksjonsgruppe Annen trasé Ny Svelvikveg Tilrettelegging for utbygging Side 11 av 39

12 Ø4 Underskriftskampanje Ny Svelvikveg Ø5 Trygg trafikk Trafikksikkerhet Ø6 NAF Bedre trafikksikkerhet Bedre vegstandard Ø7 Naturvernforbundet Unngå at ømfintlige naturområder blir berørt av ny trasé Side 12 av 39

13 B e h o v o g m å l Svelvikvegen er en fylkesveg, og skal først og fremst ha en regional funksjon, ved å binde sammen to fylker og to kommuner. I det aktuelle området står man i hovedsak overfor to problemstillinger: 1. Svelviks behov for en mer effektiv og sikker transport i retning Drammen 2. Behovet for å bedre trafikkforholdene i områdene nærmest Drammen. I helheten ser man flere mulige løsningsalternativer. De fleste av disse vil ha positiv innvirkning på begge problemstillingene ovenfor. Resultater fra trafikkberegninger gir gode indikasjoner på hvilke effekter de ulike løsningsalternativene har. Mer effektiv transport til og fra Svelvik er viktig både for pendlere og for transportkrevende næringsliv. Skal man få til å redusere ulempene og bedre forholdene for beboerne langs Svelvikvegen i den urbane delen nærmest Drammen, kommer man ikke utenom å redusere antall biler som går gjennom området, spesielt antall tungbiler. Det foreligger ønsker om å utvikle områdene ved Knive for boligformål. Det er dessuten et ønske om å utvikle boligområder og næringsvirksomhet på flere steder langs denne kystlinjen. Her ser man imidlertid mulige konflikter med ønsket om redusert trafikkmengde. For å se mer detaljert på virkning av de ulike løsningene har vi brutt hovedmålene ned i mer konkrete «effektmål»: Mål for Svelviks beboere/brukere av vegen Bedre standard God (= rask) fremkommelighet til Drammen og til E18 Sikker veg Mål for Drammens beboere som omfattes av prosjektet Reduksjon av støy Sikkerhet, også for myke trafikanter Fremkommelighet, også for myke trafikanter Reduksjon av barriereeffekten av Fv319 Bedre forhold / tilrettelegging av kollektivtransport (buss) Mål for Drammen som helhet Økt utvikling i det berørte området, særlig når det gjelder boliger, men også relatert til næring. Hensynet til natur og dyrket mark må ivaretas på hensiktsmessig måte, og i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Vurderinger av måloppnåelse for de ulike alternativene er gjengitt i tabellene lenger nede i rapporten. Side 13 av 39

14 A l t e r n a t i v e r Ut fra tidligere utredninger, verksted og eksterne innspill er det laget ulike alternativ for å illustrere mulige løsninger. Disse blir vurdert i forhold til konsekvenser, kostnad, og trafikale virkninger 2. Vi viser til kartet nedenfor (Figur 6). Null-alternativet er referansealternativet. Det innebærer at dagens situasjon beholdes, uten noen tiltak. Omtales ikke i tabellen nedenfor. Alternativ 1: Her iverksettes bare mindre tiltak. Vegsystemet endres i liten grad. Omtales ikke i tabellen nedenfor. Alternativ 2: Er en opprustning av dagens trasé med breddeutvidelse og gang- og sykkelløsninger. Alternativ 3A: Veg i dagen fra Tørkopp til Lollandkrysset. Dette er reguleringsalternativet fra 1975 Alternativ 3B: Veg i dagen fra Tørkopp via Lollandkrysset til Kobbervikdalen. Dette er reguleringsalternativet fra 1975 Alternativ 4a: Veg fra Tørkopp til Eik, dels i dagen, dels i tunnel under Vardåsen. Alternativ 4B: Veg fra Tørkopp til Eik i dagen. Alternativ 5: Tunnel under Nordbykollen. Figur 6 Vurderte alternativer for ny Svelvikveg 2 Alternativene må vurderes som ulike prinsippløsninger, eller som illustrasjoner av løsningsmuligheter. Alternativene er vurdert på et svært overordnet nivå, som ikke gir grunnlag for valg av løsning. Det er først gjennom kommunedelplanarbeidet at trasé velges. Side 14 av 39

15 Kombinerte alternativer For å analysere finansieringspotensialet har vi laget to ulike kombinerte alternativer: 1. Alternativ 1 er ny vegløsning fra Tørkopp til Eik (alt 4a) pluss opprusting av vegen på strekningen mellom Solumstrand og Rundtom. 2. Alternativ 2 er ny vegløsning mellom Tørkopp og Eik, kombinert med tunnel gjennom Nordbykollen. De kombinerte alternativene er bedre beskrevet i kapitelet om analyser se Finansieringsanalyse, s. 25. Figur 7 Kombinert alternativ 1 Side 15 av 39

16 Figur 8 Kombinert alternativ 2 Måloppnåelse for de ulike eksemplene For å få en slags oversikt over hvilke måloppnåelse vi kan forvente av de ulike løsningene, har vi gjort en sjablongmessig vurdering opp mot målene. Deler av dette er gjort på grunnlag av resultater fra trafikkberegninger. Andre vurderinger er rene subjektive vurderinger. Vi har brukt følgende skala til vurderingene: (--) Svært negativt (-) Negativ (0)Nøytral (+) Positivt (++) Svært positivt Side 16 av 39

17 M å l o p p n å e l s e f o r F v S v e l v i k v e i e n : Alternativ 2: Mål for Svelvikbeboere: Måloppnåelse: Forklaring på oppnåelsen: Bedre standard + Korteste distanse til Drammen God (rask) fremkommelighet til Drammen (og til E18) + God fremkommelighet inn til Drammen. Mer kronglete frem til E18. Sikker veg 0 Myke og harde trafikanter blir ikke godt nok separert Mål for beboerne i Drammen som omfattes av prosjektet: Redusere negative effekter i forhold til dagens transportsystem: Redusere støy + Medfører omfattende miljøtiltak (støytiltak) Sikkerhet, også for myke trafikanter 0 Myke og harde trafikanter blir ikke godt nok separert Fremkommelighet, også for myke trafikanter + En forbedring i forhold til dagens situasjon, men fortsatt stor biltrafikk Redusere barriereeffekten av Fv Vegen med trafikk vil fortsatt være der Bedre forhold / tilrettelegging av kollektivtransport (buss) Mål for Drammen, som helhet: - Vegen med trafikk vil fortsatt være der. Dette gir fremkommelighetsproblemer for busser. Økt utvikling, særlig når det gjelder boliger -- Lite økning av trafikkapasitet. Natur + Forholdsvis små naturinngrep Dyrket mark + Ingen inngrep Utviklingsmuligheter (næring / bolig m.v.) 0 Trafikken er fortsatt til stede. Side 17 av 39

18 Alternativ 3 A og B: Mål for Svelvikbeboere: Måloppnåelse: Forklaring på oppnåelsen: Bedre standard + Ny veg nesten hele strekningen, men noe lang God (rask) fremkommelighet til Drammen (og til E18) + Lang veg, vanskelig til E18, beregninger viser lav ÅDT Sikker veg + Stort sett ny veg Mål for beboerne i Drammen som omfattes av prosjektet: Redusere negative effekter i forhold til dagens transportsystem: Redusere støy 0 Lite trafikkoverførsel fra eksisterende vegnett Sikkerhet, også for myke trafikanter - Flytter lite trafikk fra eksisterende vegnett Fremkommelighet, også for myke trafikanter - Flytter lite trafikk fra eksisterende vegnett Redusere barriereeffekten av Fv319 - Hjelper i syd, men mye gjenværende trafikk i nord Bedre forhold / tilrettelegging av kollektivtransport (buss) Mål for Drammen, som helhet: Økt utvikling, særlig når det gjelder boliger - + Noe bedre til Knive og Svelvik Utbygging mest realistisk på Knive. Resten av vegnettet vil ikke bli tilstrekkelig avlastet. Natur -- Lang veg, med mye areal som forsvinner Dyrket mark - Noe dyrket mark går med Utviklingsmuligheter (næring / bolig m.v.) - Små Side 18 av 39

19 Alternativ 4a: Mål for Svelvikbeboere: Måloppnåelse: Forklaring på oppnåelsen: Bedre standard ++ Ny veg frem til E18 God (rask) fremkommelighet til Drammen (og til E18) ++ Raskt frem til E18 Sikker veg + Ny rett veg uten mange kryss Mål for beboerne i Drammen som omfattes av prosjektet: Redusere negative effekter i forhold til dagens transportsystem: Redusere støy + Reduserer mye trafikk, spesielt i sør Sikkerhet, også for myke trafikanter 0 Reduserer mye trafikk, spesielt i sør Fremkommelighet, også for myke trafikanter - Reduserer trafikk, men bedrer ikke forholdene mye Redusere barriereeffekten av Fv319 - Reduserer trafikk, men bedrer ikke forholdene mye Bedre forhold / tilrettelegging av kollektivtransport (buss) Mål for Drammen, som helhet: Økt utvikling, særlig når det gjelder boliger + - Bedrer forholdene kun langs traseen Tilrettelegger for utbygning mot syd, om dette knyttes mot ny veg Natur - Kort trasé, mye i tunnel, men noen store naturinngrep Dyrket mark - Går over noe dyrket mark Utviklingsmuligheter (næring / bolig m.v.) 0 Utvikling på Knive og Linnum, men vanskelig å få til utvikling langs sjøfronten Side 19 av 39

20 Alternativ 4B: Mål for Svelvikbeboere: Måloppnåelse: Forklaring på oppnåelsen: Bedre standard 0 Litt omveg, benytter en del eksisterende vegnett God (rask) fremkommelighet til Drammen (og til E18) + Litt omveg, men rask atkomst til E18, og dermed til Drammen Sikker veg + Noen kryss, men stort sett ny / god veg, men en del resttrafikk Mål for beboerne i Drammen som omfattes av prosjektet: Redusere negative effekter i forhold til dagens transportsystem: Redusere støy 0 En del reduksjon av trafikken i nord, men også en del resttrafikk Sikkerhet, også for myke trafikanter - For liten reduksjon av ÅDT, uten egne tiltak Fremkommelighet, også for myke trafikanter - Ingen stor reduksjon av ÅDT, uten at det gjøres noen utbedringer Redusere barriereeffekten av Fv319 - For liten reduksjon av ÅDT, spesielt i nord Bedre forhold/tilrettelegging av kollektivtransport (buss) Mål for Drammen, som helhet: + Mulighet for alternative ruter til Knive og områder sørfra Økt utvikling, særlig når det gjelder boliger 0 Utbyggingen på Knive, og i syd, men ikke langs sjøkanten Natur - En del naturinngrep langs skråning Dyrket mark - Beslaglegger noe dyrket mark Utviklingsmuligheter (næring/bolig m.v.) 0 Utvikling på Knive og Linnum, men vanskelig langs sjøfronten Side 20 av 39

21 Alternativ 5: Mål for Svelvikbeboere: Måloppnåelse: Forklaring på oppnåelsen: Bedre standard 0 Langt strekk følger eksisterende veg God (rask) fremkommelighet til Drammen (og til E18) + God fremkommelighet fra Solumstrand, men dårlig frem hit Noe vanskelig fremkommelighet til E18 Sikker veg 0 Følger eksisterende veg til Solumstrand. Flere kryss, resttrafikk Mål for beboerne i Drammen som omfattes av prosjektet: Redusere negative effekter i forhold til dagens transportsystem: Redusere støy 0 Bare reduksjon i nord, og lite reduksjon på eksisterende veger Sikkerhet, også for myke trafikanter 0 Fremdeles mye trafikk, også i nord Fremkommelighet, også for myke trafikanter 0 Fremdeles mye trafikk, også i nord Redusere barriereeffekten av Fv319 0 Fremdeles mye trafikk, også i nord Bedre forhold/tilrettelegging av kollektivtransport (buss) Mål for Drammen, som helhet: + Rask veg for busser inn til området fra Drammen Økt utvikling, særlig når det gjelder boliger + Kan utvikle en del langs sjøen, og kanskje også mot Knive Natur + Stort sett eksisterende veg / tunnel Dyrket mark + Stort sett eksisterende veg / tunnel Utviklingsmuligheter (næring/bolig m.v.) + Kan utvikle en del langs sjøen, og kanskje også mot Knive Side 21 av 39

22 Kombinert alternativ 1 (Dette blir nærmere beskrevet i neste kapittel, Finansieringsanalyser se s. 25 og videre) Mål for Svelvikbeboere: Måloppnåelse: Forklaring på oppnåelsen: Bedre standard + Forbedret standard på det meste av strekningen God (rask) fremkommelighet til Drammen (og til E18) ++ God forbindelse til E-18, noe mindre god til Drammen Sikker veg + Myke og harde trafikanter blir ikke godt nok separert Mål for beboerne i Drammen som omfattes av prosjektet: Redusere negative effekter i forhold til dagens transportsystem: Redusere støy + Medfører omfattende miljøtiltak (støytiltak) Sikkerhet, også for myke trafikanter + Fremkommelighet, også for myke trafikanter + Redusere barriereeffekten av Fv319 + Bedre forhold / tilrettelegging av kollektivtransport (buss) Mål for Drammen, som helhet: Økt utvikling, særlig når det gjelder boliger + Natur - Noe naturinngrep i sør + Myke og harde trafikanter blir ikke godt nok separert, men vil få en forbedring i forhold til idag En forbedring i forhold til dagens situasjon, men fortsatt stor biltrafikk Vegen med trafikk vil fortsatt være der, men på en «bedre» måte Dyrket mark - Noe dyrket mark går med i sør Utviklingsmuligheter (næring / bolig m.v.) + Mulighet for utbygging Vegen med trafikk vil fortsatt være der men det gis mulighet for noe bedre tilrettelegging Side 22 av 39

23 Kombinert alternativ 2 (Dette blir nærmere beskrevet i neste kapittel, Finansieringsanalyser se s. 25 og videre) Mål for Svelvikbeboere: Måloppnåelse: Forklaring på oppnåelsen: Bedre standard ++ Korteste distanse til Drammen God (rask) fremkommelighet til Drammen (og til E18) ++ God fremkommelighet inn til Drammen og frem til E18. Sikker veg ++ Mulighet for effektive tiltak på eksisterende veg Mål for beboerne i Drammen som omfattes av prosjektet: Redusere negative effekter i forhold til dagens transportsystem: Redusere støy + Mye av trafikken vil bli kanalisert vekk fra boligområdene Sikkerhet, også for myke trafikanter + Mulighet for effektive tiltak på eksisterende veg Fremkommelighet, også for myke trafikanter + Redusere barriereeffekten av Fv319 + Bedre forhold / tilrettelegging av kollektivtransport (buss) Mål for Drammen, som helhet: + En forbedring i forhold til dagens situasjon, men fortsatt gjenstår noen belastede strekninger Deler av strekningen kan bedres vesentlig. Barriereeffekten vil fortsatt være til stede på andre strekninger Mulighet for ombygging til rene kollektivgater lengst inn mot Drammen Økt utvikling, særlig når det gjelder boliger ++ Gir mulighet for å bygge ut Knivåsen, og å utvikle langs sjøen Natur - Noe inngrep i sør Dyrket mark - Noe dyrket mark går med Utviklingsmuligheter (næring / bolig m.v.) ++ Gir store utviklingsmuligheter Side 23 av 39