mye sei lite sei Forskerne: Fiskerne: SIde 9 fredag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "mye sei lite sei Forskerne: Fiskerne: SIde 9 fredag"

Transkript

1 fredag 31. juli 2009 Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 2 Nr 87 Uke 31 z makrellkrigen: kystavisa Nei til islandsk fôr Salmon Group krever fiskemel fra bærekraftig fiskeri, og nekter å ta imot islandsk makrellmel. Side 10 Ran ved porten Island kan møte stengt EU-dør hvis Icesaveavtalen brytes. Side 11 Vi tror at avgifta kan finansiere en noe bedre kontroll. Leder, side 2 Forskerne: SIde 9 Full gass? mye sei Fiskerne: lite sei Frykter rubel-smell Norsk russlandeksport kan lide hvis rubelen devalueres med så mye som 30 prosent. Side 12 Ny tobisforvaltning Side 6 Island med mer kontroll Side 6 Norge stiller bakerst Side 17 Ila-anklage fra Chile Side 10 Fiskere, med Roger Hansen i spissen, mener forskerne bommer totalt i beregningene av seibestanden. Side 4 5 Enkelt Nyttig Godkjent Elektronisk fangstdagbok blir sannsynligvis påbudt fra for fartøy over 21 meter. Vi har system, erfaring og supportorganisasjon. Ta kontakt allerede nå! Fisknett AS Alkeveien 14 N-9015 TROMSØ Tlf Faks post@fisknett.no

2 2 MENINGER fredag 31. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN Sjefredaktør: Nils Torsvik Deskleder: Øystein Hage Nyhetsredaktør Geir Bjørn Nilsen fiskeribladetfiskaren.no fbfi.no FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urett messig omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: , faks: En uavhengig avis for Kyst-Norge Fiskekort? SV-politiker Torger Samuelsen i Nordkapp foreslår at det innføres ei fiskeavgift for turistfiskere på kroner. Pengene skal brukes til å kontrollere turistfisket, foreslår SV-politikeren. Ved første øyekast er dette et veldig godt forslag. Avgiften er ikke avskrekkende høg og formålet med avgiften er velbegrunnet. I år settes Tollvesenet nye rekorder i beslag av fisk. Hver turist har lov til å ta med seg 15 kilo, men mange synder stort. Mye av den fisken som forsøkes smuglet ut av landet, er kysttorsk, som forskerne mener trenger vern. Faktisk er kysttorsken så truet at Marine Stewardship Council vurderer å ikke tildele Norge miljømerke på torsk fanget innenfor 12-mila. Da blir det meningsløst at turister skal forsyne seg fritt av fisken uten at det skal koste noe. Imidlertid har vi liten tro på at det er mulig å innføre en avgift som eksklusivt skal gjelde utlendinger. En avgift kan fort komme til å ramme alle fritidsfiskere, også norske. Det vil antakelig utløse reaksjoner. Fri tilgang til fisken i havet er en tradisjon som står sterkt i dette landet. Fiskeravgiften er en avgift fritidsfiskere i ferskvann må betale Vi tror at avgifta kan finansiere en noe bedre kontroll til staten før de kjøper fiskekort til grunneieren. Vi har problemer med å se at fiske i sjøen prinsipielt er forskjellig fra fiske i vann, elver og innsjøer. Det er hevet over tvil at turistefiske er et gode for mange lokalsamfunn. Dersom turistfisket forvaltes på en god måte, kan det være god butikk for mange lokalsamfunn. En ny rapport fra Skottland viser at årsverk er skapt som følge av turistfiske. Turistfiskerne legger igjen 1,4 milliarder kroner og bidrar til 700 millioner kroner i økt kjøpekraft til husholdningene. Skotske myndigheter vurderer fritidsfisket som viktig for sin egen økonomi. De mener at fisket har potensial til å utvikle seg videre. Det er en ubehagelig sannhet at distrikts-norge avfolkes. Ekstra aktivitet i fiskeværene i sommeren bidrar til å stanse avfolkingen. Når det er sagt, er det selvsagt at fritidsfisket også må være bærekraftig. Vi tror ikke at ei avgift vil stanse smuglingen av fisk, men vi tror at avgifta kan finansiere en noe bedre kontroll med fisket. Alle til Zürich Eierne av fiskebåten Smaragd tjente 15 millioner i fjor og betalte 10 millioner i skatt. Åge Remøys selskap, Rem Offshore, tjente over 250 millioner kroner og fikk ni millioner igjen på skatten. Fiskebåteiere skattlegges ekstra fordi avskrivningsreglene for kjøpte kvoter er endret, mens offshorerederne slipper skatt. Det må være meningsløst at enkelte redere både får nettolønnsordning og nullskatt, mens andre redere må bidra tungt. Flere vil kanskje til Sveits med slike urettferdige regler HISTORISK: Skal dette to år gamle bildet av førsteklasses møljesei fra hemmeliggrunnen bli historisk? Asbjørn Lundholm Søeborg og hans mor Beth. FOTO:BJØRN TORE FORBERG Kor e seimølja? Det er nok sei i havet. Det sa forskerne i flere år, mens det stadig ble mindre av sorten. I år var det bom stopp og svart hav selv på 140 meters dyp på den knallsikre «hemmeliggrunnen» i Sørøysundet. z kommentar BJØRN TORE FORBERG Like sørgelig er resultatet når pilken slippes ned på Veggeboen, Sørseisgrunnen, Seigrunnen, Storgrunnen og en rekke av de andre grunnene i Nord-Troms, der det bare for få år siden var eldorado for små og middels store seinotbåter. Sammen med nær familie, tilbringer undertegnede alle sommerferier med båt i farvannet mellom ytterst i Lofoten og førnevnte Sørøysundet i Finnmark. Når sulten melder seg, gjøres det forsøk med håndsnøre for å dekke det daglige matbehov. Sommerstid skal det fortrinnsvis være fersk sei og lever. Sammen med potet, flatbrød og en liten akevitt, blir det mølje når ankeret er kastet for kvelden. Akkurat denne kvelden fant vi havneplass på Hansnes, med både vann og strøm. Men seien manglet. Vi måtte nøye oss med hyse. Lever måtte vi låne fra en torsk og ei brosme. Vi skålte for maten, den var god nok. Men kor i all verden var det blitt av seien?den nordnorske sommerfesten blir jo aldri den samme uten seimølja. På morgenkvisten møter vi en eldre herre som startet Da vi vokste opp var det alltid sei å få. Satte man ei dragnot i havet, var det fort gjort å laste en spissbåt sin fiskerkarriere i Han forteller om en hel rekke fiskegrunner der det til alle tider har vært mer en nok av sei, nær sagt uansett hva slags redskap man puttet i havet. Rett utafor stuedøra hadde han ei sikker grunne, og en håndfull andre, innen en times radius med sjark. Men no e det ikkje så mykje som ei enaste kokning å få, sier han. Vi prøver oss på de grunnene han nevner, og konstaterer at den gamle fiskeren vet hva han snakker om. Derimot har vi klare forventninger når vi kommer til selve heimegrunna i Sørøysundet. Her pleier det sjelden å gå mer enn ett minutt fra første rykk til du har de to eller tre seiene du trenger. Men ikke i år. Vi må nøye oss med et herlig måltid av truet kysttorsk til akevitten. Dagen etter står det hyse, brosme og en truet uer på menyen. Turen går videre nordover. Vi våkner opp ved kai like ved torget i Hammerfest. Sola skinner og snart har vi en god håndfull sørøyværinger ombord til en prat over kaffekoppen. Og hva er det så praten handler om? Sei så klart. Det e jo ikkje sei å få på grunnene, sier Kalle fra Hamna. Han sikter til Vattenholmen, der vi som guttvarger kunne risikere å bli dratt over bord når tre-fire åttekilos vargsei hugde i samtidig. Nei, sier fiskerveteranen Sigfred Rosvold, æresmedlem i Finnmark Fiskarlag. Det er ikke koksei å få på de vante grunnene. Han har gjort noen sjøvær både i og utafor Sørøysundet. Da vi vokste opp var det alltid sei å få. Satte man ei dragnot i havet, var det fort gjort å laste en spissbåt, sier Sigfred. Som gammel «kaill» vil han helst ikke si så mye som skal i avisa. Men det at det er blitt mye mindre sei, er intet mindre enn en alminnelig oppfatning - Det er bare forskerne som ser seien, sier en tredje. Og de med trål eller stor not, sier en fjerde.

3 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 31. juli NYHETER SEISMIKK: Det er ikke riktig at seismikkfartøyet Geo Pasific bare er halvferdig med sine undersøkelser, eller at fiskerne på nytt er tilbudt en frikjøpsavtale. Det sier Eldbjørg Vaage Melberg i OD. BARE ETT FARTØY: Fiskeridirektoratet vil skjerpe fra majoritetseie til 50% eller mer for å unngå at samme fisker skal kunne delta med mer enn ett fartøy i åpen gruppe og ellers i blåkveitefiske og rognkjeksfiske. Fakta: Rett til å delta: QQFiskerimyndighetene gir hvert år nye deltakerforskrifter for alle norske fiskerier fra den minste sjark til den største tråler. QQI mange år har fiskerne måttet fordøye betydelige endringer. Overgangen fra 2009 til 2010 blir ikke så stor, men endringene er viktige nok for de det gjelder. Hovedbudskapet er at adgangen til å delta med mer enn ett fartøy i åpne grupper og i tillegg i blåkveitefisket og rognkjeksfisker blir noe smalere. Litt trangere nåløye z adgang Adgangen til å fiske i åpne grupper blir noe skjerpet i et forslag til ny deltakerforskrift i Det blir også en innskjerping i adgangen til å fiske blåkveite og rognkjeks med flere fartøyer. Bjørn Tore Forberg Tromsø Dette framgår av et forslag Fiskeridirektoratet nå sender ut til høring. Deltakerforskriften for 2010 vil også inneholde bestemmelser for de ti første deltakeradgangene i rekrutteringsordningen for unge fiskere. Fiskeridepartementet besluttet nylig at det i tre år, hvert år, skal tildeles 10 nye tillatelser for fiske. Det spesielle med disse tillatelsene er at de ikke skal være omsettelige. 50 % eller mer I all hovedsak vil deltakerforskriften for neste år ha samme innhold som årets forskrift. I deltakerforskriftens paragraf fem foreslås nå endret tilbake til 2004-nivå der begrensninger oppstår ved 50 prosents eierskap og ikke majoritetseie som nå. Siktemålet er å hindre at en og samme båteier skal kunne delta med flere fartøyer i åpen gruppe. Det skal heller ikke være mulig å delta i åpen gruppe, samtidig som man deltar i lukket gruppe. Paragrafen foreslås nå endret til: «Hvis eier av fartøy som deltar i lukket gruppe eier 50 prosent eller mer i annet fartøy, kan ikke sistnevnte fartøy delta i åpen gruppe i samme fiskeri. Hvis eier av fartøy som deltar i åpen gruppe eier 50 prosent eller mer i annet fartøy, kan ikke sistnevnte fartøy delta i åpen gruppe i samme fiskeri.» Nøyaktig samme formulering om 50 prosents eierskap foreslås gjennomført også i fisket etter blåkveite nord for 62. breddegrad og etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark. Blåkveite og rognkjeks - På samme måte som når det gjelder åpne grupper, innebærer endringene også her at eiere av fartøy som deltar i rognkjeksfisket eller blåkveitefisket, ikke bare er utelukket fra å være majoritetseiere i andre fartøy i samme fiskeri, men heller ikke kan ha 50 % eierskap eller mer i andre fartøy i dette På samme måte som når det gjelder åpne grupper, innebærer endringene også her at eiere av fartøy som deltar i rognkjeksfisket eller blåkveitefisket, ikke bare er utelukket fra å være majoritetseiere i andre fartøy i samme fiskeri, men heller ikke kan ha 50 % eierskap eller mer i andre fartøy i dette fisket Høringsnotat fra Fiskeridirektoratet fisket, heter det i høringsnotatet som nå sendes ut. Det siste forslaget til endring innebærer en viss forenkling når det gjelder kontroll av fartøy som skal brukes i fisket. Paragraf 7 foreslås endret til at Fiskeridirektoratets regionkontorer kan kreve kontroll av at eier og fartøy oppfyller vilkårene for å delta i det enkelte fiskeri. Kontoret skal også kunne stille krav til fartøyets egnethet, bemanning og utstyr. Dagens forskrift inneholder formuleringer om særskilt godkjenning i forbindelse med nye fiskere og fartøy i åpen gruppe. bjorn.forberg@fbfi.no Telefon: Oljemotstandere får støtte Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen har fått til sammen kroner i støtte fra fylkeskommunene i Troms og Nordland. Troms fylkeskommune har bevilget kroner og Nordland fylkeskommune kroner til oljemotstanderne, skriver Bladet Vesterålen. Folkeaksjonens søknad til de to fylkeskommunene begrunnes med at oljeindustriens overlegne økonomiske midler fører til et demokratisk underskudd i debatten. Temaet kom for øvrig opp da FiskeribladetFiskaren på forsommeren påviste den store økonomiske forskjellen mellom de to leirene. At vi får denne støtten viser at fylkespolitikerne også ser den økonomiske ubalansen i debatten. Oljeindustrien bruker store summer på markedsføring for å påvirke folk og politikere. Vi ser denne tildelingen som en anerkjennelse av vår rolle som kritisk motrøst. Vi vil bruke pengene til å spre mer kunnskap om saken gjennom å arrangere folkemøter, spre informasjonsmateriell og utvikle hjemmesiden vår, sier en fornøyd leder i Folkeaksjonen, Gaute Wahl, til avisen.

4 4 NYHETER fredag 31. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN Tjente fem mill. kr TRÅLREDSKAP: Egersund Trål melder om et resultat før skatt på 5,5 millioner kroner. Driften gikk bedre i 2008 enn i 2007, men resultatet før skatt ble svekket med åtte millioner på grunn av svakere finansresultater. 4,3 millioner overføres i konsernbidrag. Ringnot i minus brennholm: Ringnotbåten «Brennholm» fra Hjellestad fisket for 41,8 millioner kroner i fjor. Båten har 450 basistonn av 650 mulige. Driften ga et pluss på 5,6 millioner kroner. Før skatt melder selskapet likevel om underskudd på 2,6 millioner kroner. Fisket for 46,5 millioner kroner i fjor bekkjarvik: AS Knester i Bekkjarvik eier ringnotbåten «Knester», en 71,1 meter lang båt bygget i Båten har et kvotegrunnlag på 532 basistonn. 650 er maksimalgrensa for ringtnot. I fjor fisket «Knester» for 46,5 millioner kroner. Eierne satt igjen med 12 millioner kroner av driften og 7,2 millioner kroner før skatt. Det er satt av 1,5 millioner kroner i utbytte. Det er samme beløp som i Båten kontrolleres av Steinvikfamilien gjennom Steinvik Holding. Klippen Holding eier 40 prosent av AS Knester. «Forskerne har dårlig kontroll på seien» z seifisket Fiskere mener forskerne bommer totalt - Forskerne sier de har kontroll på seien. Den kontrollen må i så fall være svært dårlig. Vi som bor på kysten opplever at det på de beste seifeltene er blitt så lite sei at er umulig å få fisket koksei. Bjørn Tore Forberg Tromsø Karl Anton Andersen fra Hammerfest er en av mange som reagerer på havforsker Harald Gjøsæters utsagn om at forskerne har rimelig god kontroll på seien. I år svikter både trålernes og seinotflåtens fangster, og årsmøtet i Finnmark Fiskarlag vil etter det Fiskeribladet Fiskaren erfarer drøfte spørsmålet laget skal kreve full reverudering av seibestanden. Han har vokst opp et par hundre meter fra de heftigste seigrunnene ved Vattenholmen i det ellers fiskerike Sørøysundet i Finnmark. Krever ny vurdering Årsmøtet i Troms Fiskerfylking uttrykte sin bekymring for seien på sitt årsmøte nylig, og seiressursen blir en varm potet når Finnmark Fiskarlag har sitt årsmøte i slutten av august. - Jeg er svært bekymret for seien og er sterkt i tvil om forskerne har et korrekt bilde av den nordøstarktiske seibestanden, sier styreleder Roger Hansen i Finnmark Fiskarlag som forhåndsannonserer at han vil ta problemet opp i sin åpningstale på årsmøtet. - Forskerne og fiskerne opplever ressurssituasjonen for en del bestander klart forskjellig. Det gjelder kanskje i særlig grad kysttorsk og nå i økende grad for sei. Etter min mening er situasjonen for sei så bekymringsfull at forskerne bør foreta en full revurdering av seibestanden, og foreslå kvote og reguleringer etter det. Sei er en helnorsk ressurs som flåten i lang tid har kunnet lite på. Men vi har sett at seien gradvis har minket både i kvantum og individuell størrelse. Nå er forekomstene så små og så vanskelig tilgjengelig at det bare er et lite fåtal som finner det lønnsømt å ta laus på seien, sier Hansen. Om vi hadde rustet ut en flåte med de redskapene og den teknologien som ga seifangst for ti år siden, ville du ikke fått mer fangst enn du kunne løfte med pillesnorten Roger Hansen, styreleder i Finnmark Fiskarlag «Seien er borte» Under en fire ukers tur med båt fra Lofoten til Finnmark i sommer har Fiskeribladet- Fiskarens medarbeider fått mange synspunkter på at det er mindre seie å få. Særlig i de heftigste seifylkene Troms og Finnmark er fraværet av sei blitt et hett samtaleemne. Det er ikke bare blitt mindre sei. Selv på flere av de beste seigrunnene er det så lite at det ikke en gang er mulig å få nok råstoff til den tradisjonelle nordnorske nasjonalretten «mølje av sei og lever». Karl Anton Andersen har helt spesielle forutsetninger. Han har vokst opp noen få hundre meter fra Vattenholmen som har vært et av de beste seifeltene på indre strøk i Finnmark. Mesteparten av sitt 59-årige liv har han fulgt utvikliklingen ved Vattenholmen tett. Inntil ganske nylig har i det minste en fisker kunnet drive næringsfiske med håndsnære på disse grunnene. Men nå er det ikke en gang koksei å få, sier Andersen Ja til større not - For få år siden kunne hente alt fra storsei til småsei nær sagt så mye du ville, rett utenfor stuedøra. Gradvis har seien avtatt både i størrelse og i mengde. Men i år er det helt svart både ved Vattenholmen og flere andre gode seigrunner i nærheten. Forskerne og fiskerimyndighetene burde reagert forlengst. I stedet har de liberalisert adgangen til å fiske sei både med trål og not. I stedet for å stramme inn, fjernet Fiskeridepartementet 19. desember i fjor all begrensning for størrelse på seinot. Grensa var 182 meters dybde i nota. Nå kan den være så dyp man bare måtte ønske. Jeg er ikke i tvil om at store seisurpere med nøter som fisker både på grunt og dypt vann, er en vesentlig årsak til at seien er borte mange steder. Effektive redskaper i fjorder og sund har utvilsomt et ansvar for at kysttorsken er truet. De mest effektive bør komme seg utafor grunnlinja samme med autolinerne, sier Karl Anton Andersen. Tilsvarende historer får FiskeribladetFiskaren høre i Nord- Troms der seifiske i årevis var en stor næringsvei. Pillesnorten Roger Hansen bekrefter utviklingen. - Du kan si det slik: Jeg mener forskene i langt større grad enn nå må ta hensyn til fiskernes fangstrater, observasjoner og vurderinger en to og tre generasjoner tilbake. Den vandrende kysttorsken har utvilsomt svømt til havs for å spise sild og annen åte. Om det ble tatt reelle målinger er jeg ikke i tvil om at det i mai og juni sto mer kysttorsk mellom Kinnarodden ved Mehamn og Makkaur ved Båtsfjord, enn det forskerne har som totalanslag for hele bestanden. Når det gjelder sei, så er det slik at det tidligere var seivøer over alt. Det var det slutt på da jeg begynte å fiske. For å beskrive utviklingen for sei, kan du si det slik: Om vi hadde rustet ut en flåte med de redskapene og den teknologien som ga seifangst for ti år siden, ville du ikke fått mer fangst enn du kunne løfte med pillesnorten, sier Roger Hansen. bjorn.forberg@fbfi.no Telefon: Men Kalle Juliu Mens det for noen år siden var godt over 100 seinotsnurpere i fiske, er det nå bare 12 av de største og mest effektive som står på Råfisklagets lister. Ett unntak fra regelen vi oppstå 15 august. Da tar 73 år gamle Kalle Juliussen nota ombord i 35 fotingen «Alda» for å jakte på seien sammen med de store. Han er litt pessimist på vegne av seibestanden, men også optimist. - Til tross for at jeg har både kunnskap, båt, bruk og helse har norske myndigheter avskiltet meg som fisker. Jeg har fått flere tilbud som å være på

5 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 31. juli 2009 NYHETER 5 «Rav» fisket for 57 millioner i fjor steinsdalen: Peter Hepsø Rederi AS melder om et overskudd før skatt på 5,7 millioner kroner i fjor. Det var drøyt tre millioner kroner bedre enn i Rederiet eier «Rav», en fullt strukturert ringnotbåt på 58 meter, bygget i Båten har kvote også i vassildfisket. Båten kontrolleres av Hepsø-familien gjennom Hepsø Invest AS. Rederiet har 30 millioner kroner i kontanter. Den langsiktige gjelda er 117 millioner kroner. Båt og kvoter er bokført til 142 millioner kroner, som trolig er mindre enn halvparten av virkelig verdi. Minus på line fosnavåg: Line- og garnbåten «Leinefisk» fisket for 32,2 millioner kroner i fjor. Rederiet Leinefisk AS melder om et underskudd før skatt på 2,2 millioner kroner. Finanskostnader på 5,7 millioner kroner gjorde at et positivt driftsresultat ga underskudd til slutt. «Cetus» i pluss pelagisk: «Cetus», en pelagisk tråler fra Vedavågen, fisket for 28,5 millioner kroner i fjor og melder om et resultat før skatt på 3,2 millioner kroner. Båten er fullt strukturert. Eierne har satt av kroner til utbytte. Alexander Vedø er daglig leder. Sei i nord nesten halvert Siden toppåret i 2006 er den samlede seifangsten nord for 62. breddegrad nesten halvert. I 2006 var seikvantumet i Råfisklagets distrikt 67,800 tonn per uke 30. Tilsvarende kvantum i år er tonn, 44,7 prosent lavere en i Reduksjonen har skjedd både for trålerne, notflåten og for de som fisker konvensjonelt. Årets kvantum per uke 30 er ca tonn lavere enn i fjor. Reduksjonen i trålfisket er størst med tonn, konvensjonell flåte har fisket tonn mindre, mens seinotflåten ligger tonn etter fjoråret. - Forholdsvis er det notlåten i Nord-Norge som har greid seg best. De har fisket omtrent like mye i år som i fjor per uke 30. I notfisket er det utenfor Nord-Møre og Trøndelag at det har sviktet totalt. Men akkurat nå i juli/august skulle det vært en helt annen takt i seinotfisket enn det vi opplever nå. Det som nå skjer er ikke normalt. Det sier salgssjef Willy Godtlibsen i Norges Råfisklag til Fiskeribladet Fiskaren. - De siste par ukekvantumet notsei dalt ned mot Normalt skulle vi hatt mellom og tonn i uka, sier Godtlibsen. Uke 28 ble det meldt inn tonn, uke 29 bare tonn og uke 30. ble det innmeldt tonn. - For noen år siden var det rundt 100 båter som deltok i seinotfisket. Nå er det bare av de mest effektive som fisker, kanskje i påvente av at de som er i fisket skal finne sei mer. tilgjengelig enn nå, sier Godtlibsen. Han sier at industrien er svært interessert i notsei som blir saltet og tørket med ryggen på og som selges til forholdsvis gode priser i land som Jamaica, Den dominikanske republikk, Kongo og Angola. Den større seien selges særlig til Brasil som ordinær klippfisk uten ryggbein. I en mangelsituasjon får fiskerne bedre pris enn på lenge, til over tre kroner per kilo, i noen tilfeller rundt fire kroner. bjorn.forberg@fbfi.no Telefon: Fakta: SEI I nord QQÅrets seikvote nord for 62. breddegrad er satt til over tonn. Til nå er det bare fanget tonn. QQBåde trålerne, seinotflåten og kystflåten med konvensjonelle redskaper har fått reduksjon i sine seifangster. QQDe siste årene har havforskerne gitt optimistiske anslag for den nordøstarktiske seien, samtidig som fiskerne har har hatt problemer med å finne seien. For neste år har Det internasjonale havforskningsrådet anbefalt en viss kvotereduksjon etter at forskerne er blitt noe i tvil om bestandens styrke Etter at fiskerne har påpekt nedgang i seibestanden de siste årene, har forskerne anbefalt en litt lavere kvote for neste år. PESSISMIST OG OPTIMIST: Seiveteran Kalle Juliussen (73) er litt pessimist fordi så lite seiynel overlever. Men han ser tegn til at seien skal komme opp, i alle fall nok til å fiske sei med lita not i høst. FOTO: BJØRN TORE FORBERG ssen gir seg ikke med seinota seinot, men nekter så lenge jeg ikke har fullmakt til å skrive under sedlene sjøl. Det er ingen interesse i fiskerorganisasjonsene til å gjøre noe med aldersdiskrimineringen for fiskere. Derfor må jeg hyre inn en fisker på blad B for å drive fiske, sier Juliussen. Etter et langt og heftig fiskerliv har han lært å ta livet med ro. - Normalt skulle jeg vært på seien for lengst. Men nå koser jeg meg med å fiske laks i Repparfjordelva i sommervarmen. Etter det håper jeg å få plukket multer til fryseren, sier Kalle Juliussen som regner med å finne seien. - Jeg snakker med em som fisker sei og holder meg orientert. Det finnes sei i Sørøysundet, blant annet ved Hjelmen. Og det er et godt tegn at de ser sei av fin størrelse på Tiøringen og andre grunner utenfor Sørvær og Loppa. Det er sei som kommer til å rekruttere til bestanden framover. Det er optimistiske meldinger også fra Sør-Troms og nord i Nordland, og en garnfisker fra Nord-Møre sier at det er lenge siden han har sett så mye gytemoden sei som i år, sier Juliussen. Han mener det er positive ting å se inne i fjordene med økt tarevekst og mindre grønnalge. - Men det er lite seiyngel som ser ut til å vokse opp. Det er bekymringsfullt, sier Juliussen. Med lite båt og lita not er seinotverteranen avhengig av at seien kommer til overflate. Det gir seie begrensninger. I fjor ble det bare 60 tonn, men årene før har han tatt kvoten på 300 tonn. Etter seien skal 73-åringen fiske med kveitevad. Sea-HorSe 22 FiSker Båten for fiske og rorbu-utleie Sea-Horse Production - Tel: sales@nor-mek.no

6 Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 2 Nr 85 Uke 31 6 NYHETER fredag 31. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN ØKT FISKE: Det er landet mer tobis til TripleNines anlegg i Thyborøn i år enn i fjor. FOTO: GUNN HEDBERG Mye tobisyngel Ifølge siste nyhetsbrev fra TripleNine i Danmark er det 12 år siden flåten har sett så mye yngel som i år. Straks de oppdager mye ungfisk, stanser de fisket og går til andre felt, skriver direktør Nils Christian Jensen. Ifølge ham er årets tobis ganske stor og feit, sammenlignet med de to siste årene. Særlig er det lovende at fisket har foregått i stor grad på de gode, gamle fiskefeltene for tobis. TripleNine har fått inn mer tobis i år enn i fjor. Samtidig er fire fartøy forsvunnet i løpet av året. Det betyr at de som er igjen har landet langt mer enn i fjor. Det har også vært positivt for fiskerne at oljeprisen er halvert i forhold til Mindre bra er det at pris til fisker ligger åtte prosent under fjoråret. Mens fiskeolje var dyrere enn planteolje i fjor, er det motsatt i år. I USA er brukt olje solgt til høyere pris enn fiskeolje. Laksesykdommen i Chile har ført til at landet eksporterer sin fiskeolje, istedenfor å bruke den selv. På den andre siden kjøper Norge mer olje enn før, fordi vi oppdretter mer laks enn noensinne. For øyeblikket øker etterspørselen på fiskemel. Den er større enn tilbudet, og det kan bety lysere tider og høyere priser for både fiskere og industri, spår Jensen. Vi kobler deg til fremtiden... SkipSelektro Totalleverandør av elektriske installasjoner for fartøy i alle størrelser SkipSelektroNikk Dekker alle behov innen maritim elektronikk Fiskeleting, navigasjon og kommunikasjon Stakkevollvn 31, 9010 Tromsø Tlf imes@imes.no Ny tobisforvaltning z tobisfisket Tobisforsker Tore Johannessen legger fram en helt ny måte å forvalte industrifisken tobis på, utformet i samarbeid med norske tobisfiskere og Fiskeridirektoratet. Gunn Hedberg Hvaler - Istedenfor å sette en kvote etter prøvefiske, er planen å bruke forvaltning basert på områder. Deler av tobisfeltene blir stengt, for å sikre gytefisk Tore Johannessen der vi har tobis i norsk del av Nordsjøen, sier Tore Johannessen. Stimfisk Den alternative forvaltningen av tobis er et resultat av måten fisken opptrer på. Tobis opptrer i stim. Dermed får du store fangster, inntil det brått er tomt, påpeker Johannessen. Ett eksempel på det er feltet i norsk økonomisk sone som kalles Engelsk Klondyke. Det ble stengt i 2007 for å bygge opp bestanden. Fjorårets tobisfiske tømte feltet fullstendig. Flåten fikk topp fangster, helt inntil siste dag. Da ble fangstene halvert, og årets tokt viste at det nesten ikke var tobis tilbake. Slik nedfisking av felt får langvarig betydning for den lokale bestanden av tobis. Flere norske tobisfelt har ikke vært fisket på i det hele tatt de siste ti til 14 år. Møte i Danmark Kort fortalt betyr det at tradisjonell tobisforvaltning ikke fungerer. Forslaget til alternativ forvaltning blir lagt fram på tobismøtet i Ringkøbing i Danmark 4. september. Tanken er å dele inn norsk sone i ulike områder, der hvert område igjen blir delt i to, ett A- og ett B-område. Viser Havforskningsinstituttets tobistokt at det er fisk nok på et område, åpner for eksempel A. Året etter kan B-området åpnes. Dette vekselbruket kan føre til at tobisen som fiskes blir eldre og mer verdifull for fiskerne. Samtidig bevarer området en gytebestand som sikrer fortsatt rekruttering. Johannessen ser ikke bort fra at EU vil følge den norske modellen, om den viser seg å fungere. Det verste er at områder som er nedfisket, bruker år på å bygge seg opp igjen. Det må vi for all del unngå i framtida. Fisket ikke kvoten I år fisket norske industrifartøy kun i EU-farvann, der de hadde en kvote på tonn. Ifølge Johannessen befinner tobisen seg på flere småfelt lenger sør i Nordsjøen. Dermed blir rekrutteringen bedre. Den endelig kvoten i år ble tonn, og Danmark alene har tonn av denne. Fisket avsluttes først på fredag, etter avtale mellom EU og Norge. Dokumenterer landinger på Island mandag 2009 Fire personer fra det islandske fiskeridirektoratet, Fiskistofa, kontrollerer landingene av pelagiske fangster på Island for tiden. Fiskistofa har opptrappet kontrollen i forbindelse med det aktive fisket øst for Island nå. Det blir blant annet tatt prøver for å beregne bifangst. Alle landinger blir dokumentert, sier Helga Sigurròs Valgeirgottir i informasjonsavdelingen i Fiskistofa. Hun opplyser at det ikke kreves en spesiell tillatelse for å drive partråling. Fiskistofa har ikke oversikt over hvor mye hvert enkelt fartøy har levert før på slutten av sesongen. En delegasjon fra landene som forvalter makrellen var på øst-island i juni for å få mer informasjon om det islandske pelagiske fisket. einar.lindbak@fbfi.no Telefon: FiskeribladetFiskaren Fakta: dansk tobis QQ2008: TONN QQ2009: TONN Tobis opptrer i stim. Dermed får du store fangster, inntil det brått er tomt. Tore Johannessen, tobisforsker ved Havforskningsinstituttet. Men i realiteten er fisket slutt, og danskene har til nå fisket tonn. Heller ikke i fjor greide de å ta hele kvoten. Nå er forhandlingene i gang for neste års kvote. Ifølge siste markedsrapport fra Fiskernes Fiskeindustri i Skagen frykter de lavere totalkvote i At kvoten ikke er fisket opp to år på rad betyr ikke at den er for høy, men at flåten ikke lenger har kapasitet til å fiske alt. 27. juli strengere fiske ved jan mayen side 9 Det spesielle med seien er at den er helnorsk. Leder, side 2 ja til leting ved jan mayen side 9 HER TAR 20 ISLANDSKE TRÅLERE MAKRELL Islendingene hevder det er slik sild fiskes ved Island. Tråldybde, samt over våking av fart og posisjon, indikerer direktefiske etter makrell et fiske som har fått sterk kritikk internasjonalt. Side 4 5 For Norge er Ilulissat-erklæringen en viktig inngang til grensedragning. Gjestekommentar, side 2 «gamle gubber» tar til orde side 8 kystavisa brislingen er tilbake side 9 NM i søknadsskriving Årets konsesjonsrunde får kritikk for manglende sanksjonsmuligheter overfor useriøse søkere. Side Dorgestart Makrellfisket åpner, men mottakene lar vente på seg. Nytt vandringsmønster Makrell og NVG-sild i store mengder nord for Island: kan få konsekvenser for norsk fiskeri. Side tilbake til skolebenken Side 3 bolle: gjør en god jobb Side 7 Pelagisk vokser Side 8 kjøpte to båter Side 9 dårlig for nordlaks Side 13

7 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 31. juli 2009 NYHETER 7 Ønsker torsk fra de minste z torsk Inviterer fiskere til Finnmark på sommerfiske Et uvanlig og godt torskefiske på Finnmarkskysten bidrar nå til et stadig sterkere krav om refordeling av torskekvotene i kystflåten. Jon Eirik Olsen Harstad Men fiskerorganisasjonene er ikke uten videre med på en så tidlig refordeling, og Fiskeridirektoratet vil vente på råd fra organisasjonene. Dermed skjer det foreløpig lite eller ingen ting i saken. Fisker torsk Det er synd, for her opplever vi et torskefiske vi ikke har sett maken til på denne årstida tidligere, med opptil 300 kilo på stampen på vormline. Også landsida ønsker seg denne fisken til et bra betalende ferskfiskmarked. Det er synd hvis vi må si fra oss denne muligheten når det gjenstår betydelige torskekvoter som ikke vil bli fisket, sier Idar Olsen, skipper på Båtsfjord-sjarken «Per Roger». Båten har kvote i gruppen over 11 meter, der mange har kommet kvotemessig bra fra vintersesongen og har nådd, eller nærmer seg, kvotetaket. Denne gruppen har fortsatt sjansen utover høsten og vinteren, og det er ikke mer kvote igjen enn at de som ikke har fisket tidligere, bør få muligheten. Gruppa under 11 meter har imidlertid en langt større restkvote som det ikke er praktisk mulig å fiske resten av året. Her bør vi først som sist kunne refordele til andre kystgrupper før det er for sent og andre må fiske opp kvotene for oss, sier Olsen. Ikke press I Fiskeridirektoratet kan seksjonsleder A nne Kjos Veim fortelle at utviklingen i fisket følges nøye og at temaet refordeling har vært Anne Kjos Veim diskutert. Men vi har ikke merket noe press foreløpig, og vil gjerne ha innspill fra fiskerorganisasjonene før vi foretar oss noe, sier Veim. Hun bekrefter imidlertid inntrykket av at gruppene over 11 meter i større eller mindre grad kan tenkes å fiske opp sine gruppekvoter i løpet av resten av året. Spesielt gjelder dette den godt overregulerte gruppen mellom 11 og 15 meter. Å refordele innad i denne gruppen vil være å lure seg selv, mener Veim. Hvem skal få? Derimot bekrefter hun Båtsfjord-fiskerens inntrykk av at gruppen under 11 meter har GODT: Linefiskerne på Øst-Finnmark får nå opp mot 300 kilo på stampen. FOTO: BJØRN TORE FORBERG en betydelig restkvote. Mens gruppen mellom 11 og 15 meter i den siste statistikken har tonn igjen, har gruppen under 11 meter tonn igjen. Denne siste gruppen har ifølge direktoratets tall ikke fisket mer enn rundt en tredel av dette i andre halvår i nyere tid. I tillegg har Åpen gruppe knappe tonn igjen. Heller ikke det vil statistisk sett bli fisket i En refordeling må altså bli mellom gruppene, men hvem som skal gi, og hvem som skal ha, det vil vi gjerne ha råd fra fiskerne om, sier Veim. I Norges Fiskarlag har man heller ikke merket noe stort refordelingstrykk foreløpig, og assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen tror man vil vente ennå en stund før det kan bli snakk om refordeling på tvers av gruppene. Holdningene i et par av de største fylkeslagene har vært klar, og leder Tom Tobiassen i Nordland Fylkes Fiskarlag bekrefter det: -Det er ennå mye tid igjen av året, og vi holder inntil videre fast på prinsippet om å ikke refordele Å refordele innad i denne gruppen vil være å lure seg selv Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet mellom gruppene. Refordeling innad kan derimot diskuteres der det er hensiktsmessig, sier han. jon.eirik.olsen@fbfi.no Telefon: Kystfiskarlaget ønsker kvotebank Også Norges Kystfiskarlag holder prinsippene høyt. Og det går ut på at vi ikke skal ta muligheter fra de minste. I praksis betyr det null refordeling fra denne gruppen, men at de gjennom et forsiktig kvotebanksystem får kvotefordeler til neste år, sier styreleder Paul Jensen. Vi har kommet fram til et system som jeg tror vi skal kunne overbevise Veim og andre om er gjennomførbart allerede i år. Det vil kort fortalt gi fiskere som har slitt i vinter en ny mulighet til neste år. Og de som nå fisker med line i Finnmark vil kunne fortsette etter kvotetaket på et bifangstfiske der torsk over fastsatt bifangstprosent eksempelvis 40 trekkes av neste års kvote. Dette kan i år komme til å omfatte noen hundre båter, og lar seg greit administrere i et samarbeid mellom salgslagene og direktoratet, mener Jensen. Her oppe i Finnmark håper jeg bare ikke organisasjonene lenger sør sitter på gjerdet for lenge. Det er nå torsken er her, og fiskere fra andre steder på kysten er velkommen til å fiske sammen med oss. Vi har allerede hatt flere telefoner fra interesserte, og det er ingen vits i å vente til høsten med å gå nordover bare for at man har gjort det slik før om årene. Det er bare å melde seg umiddelbart, sier Idar Olsen i Båtsfjord. Fakta: kvotene QQDen konvensjonelle flåten (ikke trålerne) har til sammen tonn torsk i kvote for QQLukket gruppe har tonn. Åpen gruppe har tonn. Flåten over 28 meter har tonn. Det er satt av tonn til bifangstfiske. QQIfølge Fiskeridirektoratet har flåten under 11 meter (lukket) fisket tonn av sin gruppekvote på tonn, og har tonn igjen å fiske. QQGruppen mellom 11 og 14,9 meter har fisket tonn av sin kvote på tonn, og har igjen. QQGruppen 15 til 20,9 meter har fisket tonn av sine tonn, og har tonn igjen, men de største opp til 28 meter har fisket tonn av , og har tonn igjen. Åpen gruppe har tatt tonn av , og har tonn til gode. QQEtter 15. april har det også foregått et bifangstfiske med maks 30 prosent torsk innenfor de avsatte tonn, men tall for oppfisket kvantum foreligger foreløpig ikke. Kilde: Fiskeridirektoratets tall for landet kvantum pr uke 29.

8 8 NYHETER fredag 31. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN Pause for sommersilda Sommersildsesongen utenfor Finnmark har vart en måned, men er fortsatt ikke kommet skikkelig i gang. Nå tar flåten pause, mens landsida permitterer. Mandag sender vi alle 10 ansatte hjem. Dette fisket er ikke blitt det vi hadde håpet så langt, sier kaiformann Ørjan Nergaard ved Miljøprosess i Båtsfjord. Sildemelfabrikken har nærmest vært en forutsetning for det spesielle sommersildfisket som ble dratt i gang på Finnmarkskysten i fjor, og både bedriften og fiskerne hadde store forhåpninger til den første sesongen med ordinært fiske. De ble tatt sildefangster allerede for vel en måned siden, men siden har det vært langt mellom innmeldingene. På denne måneden har vi til sammen fått 800 tonn sild nok til to døgns produksjon. Det blir ikke forretning av slikt, sier Nergaard, som kunne notere siste levering for en uke siden. Deltakelsen i fisket har ikke vært all verden, med fem-seks kystnotbåter på det meste. Men kaiformannen vil ikke legge skylda for det dårlige resultatet på fiskerne. Nei, vårt inntrykk er at de har stått på og lett etter silda når det har vært mulig. Hadde den dukket opp i de mengdene vi alle håpet på, ville nok også deltakelsen blitt større, tror han. For et par uker siden glimtet det til, og vi fikk 350 tonn på et døgn. Da trodde vi ting var i gang for alvor. Men fisket dabbet av like raskt som det var kommet i gang. Ellers har det bare vært sporadiske fangster, og fiskerne har i tillegg vært plaget med en del små sild. Permitteringen var vi nødt til å gjøre av hensyn til bedriftens økonomi. Men dukker det opp sommersild igjen, så stiller vi ganske raskt på jobb, lover han, og har inntrykk av at flere av båtene som har deltatt til nå, følger situasjonen utenfor Finnmarkskysten nøye, og har en lignende beredskap. Før årets sesong hadde fiskerne forhåpninger om at det også skulle bli mulig å levere sommersild til konsum denne i år. Åte er hovedproblemet i så måte, og overfor FiskeribladetFiskaren ble det vist til at den situasjonen vanligvis bedrer seg gradvis fra nå og utover mot høsten. jon.eirik.olsen@fbfi.no Telefon: Dette er gyteklar norsk sommer-/høstgytende sild. Silda er tatt av Libas på forskningstokt i Norskehavet. Foto: Leif Nøttestad / Havforskningsinstituttet Sommergytende sild zforskning Silda begynte å gyte i starten av juli, og må vel heller kalles sommergytende enn høstgytende. Men ellers samsvarer forskernes observasjoner med våre. Det forteller skipper og reder Edvin Einebærholm om bord på kystnotbåten Fiskøy. Han kunne tirsdag melde inn en låssatt fangst Edvin Einebærholm på 60 tonn nvg-sild fra Flakstad-området i Lofoten. Men til forskjell fra den vanlige nvgsilda, dreier dette seg om sild som gyter nå. Dessverre, sier Einebærholm, som ikke ser for seg den store uttellingen hos kjøperne for utgytt sild. Gytevandring Men Fiskøy -skipperens utsagn bekrefter dermed de siste rapportene fra toktleder Leif Nøttestad om bord på det Stabilitetsberegninger under 35 Vi utfører Krengeprøve Stabilitetsberegninger Stabilitetsplakat Kontakt oss for nærmere detaljer. Rask levering. Telefon innleide forskningsskipet Libas ute i Norskehavet: -Mens nvg-silda generelt nå er spredt over et svært stort område, så dukker det i trålprøvene våre jevnlig opp eksemplarer av det vi kaller høstgytere. Altså sild som nå kurser inn mot kysten rundt Lofoten og Vesterålen for å gyte, sier Nøttestad, som ikke har større innvendinger mot Einebærholms observasjoner, og umiddelbart døper om silda til norsk sommer-/ høstgytende sild. Nshg-sild, med andre ord tonn -Dette regner vi som egen bestand. Den er til forveksling lik nvg-silda, og er en av flere typer sild som opererer sammen med nvg-silda på beiteområdene ute i Norskehavet. Vi har funnet flere eksemplarer av gyteklar slik sild langt til havs vest før Rørvik, i området 6430 og 6530 nord, og 0200 og 0800 øst. Den vandrer ikke like langt som nvg-silda, men skal nå rundt 250 mil av sted før gyting. Vi har ikke forsket så mye på denne silda, men regner med at bestanden er på rundt tonn, og har holdt seg stabil over en del år, forteller toktleder Nøttestad. Mat for hysa Om bord på 70-fotingen Fiskøy er skipperen enig med havforskeren i at fiskerne har kjent godt til denne spesielle sildas livssyklus lenge, og Einebærholm er blant de som jevnlig har sikret seg en og annen notfangst i hjemlig farvann i Lofoten når konsentrasjonene har vært store nok. Det er også dette gyteinnsiget som er Det er dette gy- teinnsiget som er grunnlaget for det gode hysefisket vi har sett i Lofoten på denne tida. Edvin Einebærholm grunnlaget for det gode hysefisket vi har sett i Lofoten på denne tida. Hysa beiter på silderogna. Men de siste sesongene har vi for vår del primært prøvd å finne makrell, og også der kan jeg bekrefte forskernes observasjoner av at utbredelsen strekker seg nordover. Vi har sett både voksen makrell og ettårs yngel helt opp mot Senja, forteller Einebærholm, som gjerne bidrar med ytterligere erfaringer til forskerne, hvis de er interessert. Silda står spredt, langt til havs Nvg-silda står fortsatt svært spredt langt til havs. Det er ingen tegn til begynnende sildeinnsig. Havforskerne på sommertokt i Norskehavet ser foreløpig ingen tegn på at nvg-silda samler seg til høstlig innsig mot norskekysten. Heller tvert imot, ifølge toktleder Leif Nøttestad om bord på «Libas». Silda er spredt over svært store områder, og det er knapt nok konsentrasjoner eller stimer å se, melder han. Forskernes foreløpige antakelser går på at silda opererer slik på grunn av sviktende mattilgang i de tradisjonelle beiteområdene. Dette gjelder hovedtyngden av bestanden, mens forskerne samtidig ser at den største silda anførerne under vandringen har trukket rekordlangt vest og nord. Nøttestad har tidligere antydet i FiskeribladetFiskaren at denne utviklingen kan vise seg å føre til en ny endring i vandringsmønsteret for nvg-silda. Han ser da for seg at bestanden korter ned på den energikrevende vandringen inn mot overvintringsområdet ved Norskekysten, og heller velger å tilbringe denne delen av året lenger ute til havs, før vandringen mot de tradisjonelle gytefeltene utenfor Møre. Nøttestad understreker at det dreier seg om antakelser foreløpig, men en utvikling mot stadig senere innsig mot Norskekysten om høsten kan vise seg å forsterkes av at silda må beite så lenge som mulig over så store områder som mulig. Ifølge de samme forskerne er bestanden av nvg-sild nå på sitt aller høyeste, og mangel på nye sterke årsklasser gjør at det forutsettes tilbakegang i både bestand og kvoter de nærmeste årene.

9 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 31. juli 2009 NYHETER 9 Full gass for «Roaldnes» zmiljø Seitråleren «Roaldnes» kan bli første fiskefartøy med gassdrift. NOxfondet har allerede gitt tilsagn på over 15 millioner kroner i støtte til prosjektet. Einar Lindbæk Ålesund Det er helt avgjørende for gjennomføringen av prosjektet, at vi får anledning å forlenge «Roaldnes» med 14,4 meter. Etter avslag i Fiskeridirektoratet, ligger nå den saken til avgjørelse i Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), sier reder Tore Roaldsnes. «Storegga» Tråleren er 33,9 meter og har i dag en 2570 HK dieselmotor. Overgang til gassdrift krever i tillegg til den nye gassmotoren, vesentlig mere tankplass for gass. Det er derfor rederiet har søkt om å få forlenget «Roaldnes» til drøyt 58 meter. Dagens regelverk åpner ikke for en slik forlengelse i kombinasjon med trålfiske på viktige Storegga. Vi må skrinlegge prosjektet dersom vi ikke får tillatelse til å fiske på de samme feltene med en forlenget båt, sier Roaldsnes. Minus 50 prosent Beregninger viser at energikostnadene vil gå ned med 50 prosent ved overgang til gassdrift. I miljøregnskapet vil gass bidra til en reduksjon i NOx med 90 prosent og CO2 med 20 prosent. Det er både bedriftsøkonomiske og miljømessige gevinster med overgang til gassdrift. Vi begynte å regne på prosjektet da dieselprisen var seks kroner literen og «Roaldnes» lå an til å bruke drivstoff for 12 millioner kroner i året, sier Roaldsnes. 70 dollar fatet Beregninger gjort av SINTEF, viser at gassdrift er lønnsomt på fraktfartøy når prisen på olje kryper over 70 dollar fatet. Roaldsnes tror derfor det en en god investering å satse på gassdrift. Det er selvsagt en spenstig og litt usikker investering med en prisramme på 50 millioner kroner. Bidraget fra NOx-fondet på 15,5 millioner, er bra. Med klarsignal må vi også gå en runde med Innovasjon Norge om risikolån, sier Roaldsnes. To ukers turer Til tross for forlengelsen, vil FULL GASS: «Roaldnes» kan bli første fiskefartøy med gassdrift, men da måmyndighetene godta at fartøyet blir 58 meter langt. FOTO: EINAR LINDBÆK en gassdrevet «Roaldnes» bare ha gass for to ukers drift på trålfeltet som ombygd fartøy, mens de i dag kan drive tre uker med diesel. Gassdrift bør være veldig interessant for ringnotflåten og kystfiskeflåten, som har kortere turer på havet. For oss kommer gevinsten fordi vi bruker mye energi med tråling. Gassdrift må derfor måles opp mot plassbehovet på trålfartøy, sier Tore Roaldsnes. Dersom FKD gir klarsignal, kan ombyggingen gjennomføres neste sommer. Rederiet har også planer om et nybygg med gassdrift for å erstatte «Langenes». NOx-fondet har bevilget 19,5 millioner til prosjektet som tidligst blir realisert i einar.lindbak@fbfi.no Vi må skrinlegge prosjektet dersom vi ikke får tillatelse til å fiske på de samme feltene med en forlenget båt. Reder Tore Roaldsnes, tråleren «Roaldnes».

10 10 NYHETER fredag 31. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK Ned på beina: Salaks AS kom seg relativt bra ut av fjorårets ILA-epidemi i Troms, og kunne notere seg et lite overskudd tross, et omsetningsfall på 58 millioner kroner. Tålig bra, sier daglig leder Odd Bekkeli til Troms Folkeblad. Storbrann med teknisk årsak Det var en trolig teknisk årsak til storbrannen i Codfarmers sitt slakteri på Meløy i Halsa kommune i pinsehelga. Vi har gjort funn inne i brannruinene som tyder på at det var en teknisk årsak til at storbrannen oppstod. Våre funn blir analysert av Kripos, sier skadesjef Fredrik Messel i Protector Forsikring. Kripos sin etterforskning maktet ikke å avsløre årsaken til brannen, men Messel sier at etterforskningen til Protector Forsikring ikke er noen diskreditering av det arbeidet som Kripos har gjort på brannstedet. Det er bare slik at vi kunne benytte oss av utstyr som gjorde at våre etterforskere kunne komme seg inn i brannruinene uten risiko. Dermed fikk våre folk anledning til å skaffe seg en grundigere analyse på brannstedet og der brannen trolig oppstod, sier Messel. Det var en spesialkontruert container som gjorde at Protector Forsikring sine etterforskere trygt kunne gå inn i ruinene etter at Kripos hadde avsluttet sin etterforskning. I neste fase vil vi ha diskusjoner med Codfarmers om forsikringsoppgjøret. Det blir også en oppgave å rive og rydde branntomta. Etter hva vi forstår, har Codfarmers ikke planer om å gjenoppbygge anlegget der det stod. Vi vil nå finne ut av dette i samtaler med selskapet, sier Messel Brannen ved Codfarmers sitt anlegg, er den største brannene i Norge i år. Bedriften har antydet et verditap på millioner. Forsikringsselskapet tror tapet vil ligge på mellom 30 og 50 millioner kroner. Forsikringen er på inntil 72 millioner kroner, fordelt på 52 millioner til gjenoppbygging, ti millioner for i avbruddstap for slakting og ti millioner til inventar og utstyr. Prisøkning på 62 øre per ti-øring Dollaren faller kraftig. Dermed blir laksen dyrere for amerikanerne. Med dagens laksepriser betyr nemlig hver ti-øring dollaren faller, en prisøkning på 65 øre per kilo laks. Mandag var dollar omsatt helt ned i 6,12 målt mot norske kroner. Så lav har kursen ikke vært siden oktober i fjor. da finanskrisen var på sitt verste. Det slår helt klart litt når man opplever et stort fall, sier analytiker Klaus Hatlebrekke i DNB NOR Markets. MOTBØR: Islands fiskemelindustri får ikke selge til Salmon Group så lenge de bruker råstoff fra det uregulerte makrellfisket. FOTO: MAGNUS THOR HAFSTEINSSON Makrell-nei til Island Norges største landsomfattende Det er uansvarlig og uakseptabelt å kjøpe oppmalt ma- z nettverksselskaper for mindre LAKSEFÔR og mellomstore familie-eide krell fra Island til fiskefôr, sa Salmon Group krever at oppdrettsbedrifter. Gruppen han da. har totalt 26 matfisk- og seks Den 10.juli sendte Fiskeridepartementet ut en gledes- fiskemelet som brukes settefisk-selskaper i aksjonærmassenstrålende pressemelding der i laksefôret deres, kun Skretting er hovedleverandør det het at islendingene endelig kommer fra regulert og av fiskefôr. hadde iverksatt reguleringer av De garanterer nå at de til makrellfisket. Men det varte bærekraftig fiske. Det oss bare selger fôr basert på ikke lenge. Denne uka var de i betyr nei til melprodusentene på Island. råstoff fra kvotebelagt fiske gang igjen. og bærekraftige bestander. Vi forventer samme garantier Bent-Are Jensen fra vår andre, lille leverandør, Bodø Polarfeed, sier Leif Rune Pedersen. Representanter fra Salmon Group var i Peru i februar for å sjekke at fisket der skjer på riktig vis. Og resultatet var betryggende. Daglig leder Leif Rune Pedersen i Salmon Group bare rister på hodet av islendingene som igjen gyver løs på makrellen. Jeg vet ikke Leif Rune Pedersen om vi er tilbake i pirat-tida, men det islandske makrellfisket er i alle fall uregulert. Vi vil ikke ha mel fra den typen fangster, sier han til IntraFish. Salmon Group AS er ett av Kortvarig glede I april sa statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri- og kystdepartementet til IntraFish at Norge sammen med EUkommisjonen jobber for å få islendingene til å stoppe fisket etter makrell. Ulriksen mener de tar seg til rette og at de tar ut for mye fisk. «Rosa Guld» I vinter sendte svensk TV reportasjen «Rosa Guld». Der var påstanden at norsk oppdrettslaks tømmer havet for villfisk, på grunn av fôret. Spesielt ble søkelyset rettet mot makrellfisket på Island. Programmet ble også sendt i NRK Brennpunkt og gjentatte ganger i reprise i begge land. I forrige uke ba Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet departementet vurdere å innføre et nytt krav til fôrselskapene: De må dokumentere at alle ingredienser i fôr til norsk oppdretttsfisk er høstet på bærekraftig vis. Chile stiller Norge ansvarlig for ILA En chilensk Kongress-kvinne og hennes advokat-mann vil stille til ansvar den eller de som har påført Chile ILApesten. Marisol Turres, som representerer høyrepartiet UDI, og ektemannen Marcos Velasquez vil gå rettens vei for å finne synderen, for deretter å gå til sivilt søksmål. Spor peker i retning av Norge. Kanadiske forskere mener å kunne påvise at ILA-viruset som er i ferd med å slå ut Chiles laksenæring kommer fra Norge. Forskerteamet, ledet av professor Fred Kibenge, mener å kunne dokumentere påstanden, i en artikkel publisert i Virology Journal. Forrige mandag sa Kibenge til nyhetsbyrået Bloomberg Jeg vet ikke om vi er tilbake i pirat-tida. Men det islandske makrellfisket er i alle fall uregulert Leif Rune Pedersen, daglig leder I forkjøpet Salmon Group kommer myndighetene i forkjøpet. Og er sannsynligvis førstemann ute. Ifølge Skretting brukes det i snitt 2,5 kilo villfisk for å produsere 1 kilo laks. Men Salmon Group bruker mindre anslagsvis 1,5 til 2 kilo villfisk. Det skyldes at vi har en egen resept på bruk av marine råvarer. Vi bruker opptil 70 prosent planteoljer som raps i fôret, uten at det går ut over fiskehelse eller kvalitet. I tillegg krever vi at det skal være 30 prosent fiskemel i fôret, sier Leif Rune Pedersen. ba@intrafish.com Telefon: News at chilenerne sannsynligvis har hatt viruset i 10 år før det ble påvist i juli IntraFish har tidligere meldt at oppfatningen blant mange i lakseregionen er at det er nordmennene som har påført Chile elendigheten.

11 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 31. juli 2009 UTENRIKS LANGTUR: Ingen vet hvor haren hopper, og ingen vet hvor kveita svømmer. I 2007 ble det gjennomført et merkeforsøk ved Færøyene. Ei av kveitene er nå gjenfanget vest av Skottland, 600 kilometer unna. Vekst: 32 centimeter. 11 Plyndres på vei til EU zisland Et nei fra Alltinget til å innfri den forhatte Icesave-avtalen kan føre til stengt EU-dør for Island. Samtidig knytter Norge igjen pengesekken der milliardlån ligger klar. Gunnar Grytås Tromsø Striden om Icesave-avtalen har i hele år vært den store politiske saka på Island. I langt større grad enn søknaden om EUmedlemsskap. Saka handler om staten sitt ansvar for å betale tilbake lån som noen hundretusen bankkunder i Europa, først og fremst Storbritannia og Nederland, tapte da Islandsbanki sine filialer i de to landene gikk konkurs. Den islandske staten har garantert for innskuddene, og må nå betale ut. Himmelropende Det gjør den derimot ikke for det store flertallet av islendinger som også har tapt sine sparepenger, og må starte helt på nytt. Dette blir oppfattet som himmelropende urettferdig blant islandske lønnstakere, småsparere og bankkunder, som i tillegg til å ha tapt egne penger, også må dekke andres tap over hele Europa. Store lånepptak Å innfri Landsbanki sine forplikelser i utlandet krever like store låneopptak som det kreves for å få islandsk økonomi på fote igjen. Det vil gjøre øya med mennesker til en av verdens største gjeldsslaver i årevis framover. Så langt har likevel den nye regjeringa valgt å bite i det sure eplet og betale. Dette har delvis vært nødvendig for å få Det internasjonale pengefondet IMF til å godkjenne islandske låneopptak som ansees som nødvendige for å berge samfunnet ut av krisa. I tillegg handler det om å skape tillit ute i verden. Ikke minst i forhold til EU-landene som Island snart skal starte medlemsskapforhandlinger med. Mister tillit Hittil har regjeringa med Samfylkingen og Grønne Venstre hatt et knapt flertall i Alltinget. Men i går meldte det islandske Morgenbladet at et flertall på 34 ikke lenger vil støtte avtalen som må vedtas i lovs form og dermed behandles tre ganger. Via det internasjonale nyhetsbyrået Bloomberg ble nyheten øyeblikkelig fanget opp rundt om i Europa, og i flere land STINKER: Statsminister Johanna Sigurdardottir og finansminister Steingrimur Sigfusson har fått nye hindringer på EU-veien. FOTO: GUNNAR GRYTÅS kom det regjeringsreaksjoner som varslet problemer for den islandske EU-søknaden dersom Iceland trekker seg fra Icesaveavtalen. Saka skal behandles på nytt i Alltinget over helga, men det er høyst usikkert hvor lang tid det vil ta, og hva som blir vedtatt. Finansminister Steingrimur Sigfusson sa onsdag at han ikke mister fatningen på grunn av dette. Avtalen er dårlig, og hele saka stinker. Men vi er nødt for å løse den. Det er viktig for den økonomiske gjenoppbygginga av Island, sa Sigfusson. Norden holder igjen Så lenge avtalen ikke er vedtatt, vil IMF heller ikke godkjenne vilkårene for at Island kan oppta lån i utlandet. Dette betyr blant annet at Norge og de andre nordiske landene ikke vil innfri en avtale om å låne 1,8 milliarder euro (vel 14 milliarder NOK) til Island. Norges andel av dette er 480 mill euro. Avtalene ble endelig underskrevet så sent som 1. juli, men Norge, Sverige, Danmark Avtalen er dårlig, og hele saka stinker. Men vi er nødt for å løse den. Det er viktig for den økonomiske gjenoppbygginga av Island Steingrimur Sigfusson, Finansminister på Island og Finland har knyttet utbetaling til endelig godkjenning fra IMF. Striden om avtalen blir på samme måte som EU-saka en ny belastning for regjeringa. Den er splittet i saka. For første gang har den islandske regjeringa under 50 prosents støtte i folket. En måling som ble gjort få dager etter at EU-søknaden var overlevert, viser at bare 43 prosent av islendingene støtter koalisjonen mellom Samfylkingen og Grønne Venstre. gunnar.grytas@fbfi.no Telefon: Fakta: Icesave-saka QQI oktober 2008 gikk alle de tre islandske storbankene konkurs; først Glitnir, deretter Kaupthing og Landsbanki. Tapet tilsvarer ganger islandsk BNP. QQMed fallet til Landsbanki gikk også sparepengene til cirka bankkunder i Storbritannia og Nederland opp i røyk. QQSærlig britiske myndigheter reagerte hardt mot dette. Islandske banker ble behandlet etter terrorlovene. QQKravet til Island var at de måtte oppta lån i Storbritannia og Nederland for å innfri garantiene: 2,35 milliarder pund fra Storbritannia og 1,2 milliarder euro fra Nederland (totalt ca. 35 mrd NOK) QQIslendingene raser fordi de må betale på en måte som vil svekke den islandske velferdstaten i tiår framover. Banksjefene som satte både islandsk og utenlandsk sparekapital over styr, ser ut til å slippe unna ansvaret. Flertallet av dem har rømt fra Island. Eksportutvalget tilbake i USA Eksportutvalget vil fra 1.september være på plass i USA. Årets laksestrøm til det amerikanske markedet har sørget for at kontoret gjenåpnes etter seks års fravær. Med et laksemarked på tonn og kraftig frafall av chilensk laks, har Eksportutvalget for fisk (EFF) funnet at tiden er moden for gjenåpning av USA-kontoret. Og som sist blir det i Boston. Vi har undersøkt forholdene i flere andre byer, blant annet New York og Washington DC, men kommet fram at Boston er det mest hensiktsmessige stedet, sier Børge Grønbech som skal lede kontoret. Fortsatt har de ikke kontorfasilitetene på plass. Men det regner han vil være avklart i løpet av august. Fra før er Innovasjon Norge i Boston, og han sier at samlokalisering med dem kan være aktuelt. Det har gått seks år siden sist Eksportutvalget hadde egen USA-utsending. Nå tar Børge Grønbech (37) med seg familien som består av ham selv, kone og to barn med til Østkysten. I første omgang planlegger Eksportutvalget en tilstedeværelse på tre år. Men det kan fort endre seg dersom Norge får festet grepet om amerikanerne. Grønbech sier at laks vil få hovedfokus ettersom det er her det største potensialet ligger. Med utsiktene som er for chilensk oppdrettsnæring, er Norges sjanser nå større enn på lenge. I første halvdel av 2009 opplevde eksportørene en eventyrlig vekst til det amerikanske markedet. De siste ukene har det imidlertid dabbet av noe, ettersom dollaren har svekket seg kraftig. Men for laksefilet vil USA uansett være et viktig marked i årene framover kilo antibiotika Den chilensk oppdrettsnæringa brukte i fjor antibiotika, drøyt kilo lavere enn året før. Tallene kommer fram etter at chilnekse myndigheter for første gang har ofentliggjort medisinforbruket. Det kom fram i et brev tidligere i måneden fra næringsminister Hugo Lavados. Sør-Amerika i miljøorganisasjon Oceana har benyttet seg av mulighetene i landets nye offentlighetslov og tvunget fram offentliggjøringa. Tallene er i samme størrelsesorden som IntraFish estimat fra tidligere i sommer. Næringsminister Lavados skal til Trondheim i neste måned, til Aqua Nor-messen.

12 12 fredag 31. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN ØKONOMI Prisoppgang: Torskeprisen er i bedring. Det viser de ferskeste tallene fra Eksportutvalget for fisk. Villfanget torsk steg med 91 øre fra uke 29 til uke 30 og ble notert til 27,72 kroner kiloet, men bare 151 tonn ble eksportert. MINDRE SILD: Forbrukerne i Moskva må betale mer for silda dersom rubelen devalueres. Hvordan vil det påvirke etterspørselen? Frykter valutasmell zrussland Norsk fiskeeksport til Russland kan bli redusert hvis rubelen devalueres. Den russiske bankforeningen vil ha en rask devaluering på 30 prosent. Geir Bjørn Nilsen Bø i Vesterålen En devaluering innebærer at vekslingsforholdet mellom rubel og andre valutaer endres. Norge eksporterer store kvanta laks og sild til Russland. Oppgjør skjer ofte i amerikanske dollar. Dersom rubelen devalueres med 30 prosent vil det si at fisken blir 30 prosent dyrere for russiske importører når handelen skjer i amerikanske dollar. Alternativ Når fisken blir 30 prosent dyrere å kjøpe inn, så blir fisken gjerne dyrere også for konsumentene, de som kjøper fisken. - Det vil aldri være slik at konsumentene må ta hele regningen. Det blir gjerne et spleiselag mellom importør, detaljister og kundene, sier analytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea. Han mener at devalueringen kan være Kolbjørn Giskeødegård uheldig for Norge, samtidig har vi litt flaks at diskusjonen kommer opp nå. - På kort sikt er det eventuelt lakseeksportørene som vil merke det først om rubelen devalueres. Akkurat nå er vi midt mellom to sesonger i sildefisket, påpeker Giskeødegård. Russland og Ukraina er veldig viktige for den norske sildeeksporten. Det er eksportert tonn sild i første halvår. Russland har kjøpt tonn, Ukraina har kjøpt tonn. Giskeødegård mener rubeldiskusjonen kommer på et gunstig tidspunkt. Det ville vært mer ødeleggende om rubelen ble devaluert ved årsskiftet. Da ville importørene fått store tap fordi de satt med lagre av fisk som var kjøpt dyrt inn. - Rubelen svek- ket seg med omlag 30 prosent i vinter uten at det fikk konsekvenser for sildeeksporten. Kolbjørn Giskeødegård, Nordea Eksport Selv om Giskeødegård peker på de uheldige konsekvensene av en eventuell russisk devaluering, mener han det finnes lyspunkter. - Rubelen svekket seg med omlag 30 prosent i vinter uten at det fikk konsekvenser for sildeeksporten. All fisk selges i et verdensmarked og eksportørene vil forsøke å selge fisken der de får høgest pris. Det er imidlertid få alternativ til Russland når det gjelder rundfrosset sild. Ikke høg Giskeødegård peker på at sildeprisen i historisk sammenheng ikke er høg for tiden. Også det taler for at markedet skal absorbere en devaluering. - Ser man på eksporttallene for sommeren, ser prisen høg ut, men i disse tallene ligger det nordsjøsild som er eksportert til matjesmarkedet også, sier Giskeødegård. geir.nilsen@fbfi.no Ukraina utsetter importstopp Fiskeeksporten til Ukraina går som normalt. Ukraina har varslet at landet har utsatt planene om å gi veterinærmyndighetene fullmakt til å innføre importstopp på matvarer til 14.januar neste år. Nylig ble det varslet fra Ukraina at ordningen skulle gjelde fra 25. juli. Norske fiskeeksportører har ikke fått signaler om at importstoppen kommer til Fakta: rubelen QQDen russiske sentralbanken har brukt 200 milliarder dollar milliarder kroner - på å forsvare rubelen mot et fall. Beløpet tilsvarer en tredjedel av valutareservene til Russland. QQDen russiske bankforening har bedt statsminister Vladimir Putin om å devaluere rubelen med 30 prosent. En devaluering er positiv for Russlands eksportindustri, men negativ for dem som importerer varer. Russiske rubler Kroneverdi av 100 rubler 30 Verdi i NOK å berøre fiskeeksporten fra Norge. Ukraina er blant landene som kjøper mest pelagisk fisk fra Norge. Taper på trålerdrift ANDENES: Jangaard-konsernet har tapt fem millioner kroner på å drive med trålere de tre siste årene. Det viser regnskapet til Ytterfisk & co. AS. Dette selskapet eier tråleren «Andøybuen»., ex. «Varegg», en 62,9 meter lang tråler bygget i Fiskeinntektene har falt fra 31 millioner kroner i 2006 til 21 millioner i Tråleren eies via Framnes Fiskeindustri på Andenes, som er et heleid datterselskap av Jangaard Export. Konsernet disponerte to eldre trålere, «Andøybuen» og «Andøytind». Nå er kvotene slått sammen på en båt. 70-talls båtene er byttet ut med en nyere fra 1980-tallet. Driften av «Andøybuen» ga i fjor et overskudd på to millioner kroner, men tre millioner kroner i rentekostnader ga et underskudd på kroner før skatt. «Andøybuen» har, ifølge fangstdatabasen til Fiskeridirektoratet, fisket 981 tonn av årets torskekvote på tonn. Båten har tatt 992 tonn sei nordpå av ei kvote på tonn. I sør er det fisket 911 tonn av ei kvote på tonn. 298 tonn hyse er landet av ei kvote på tonn nordpå. Ytterfisk & co. as Tall i mill kr % Omsetning 21,4 29,3-27,0 Driftsresultat 2 1,2 66,7 Resultat før skatt -0,9 1,2-175,0 Egenkapital 8,2 6,1 34,4 Lang. Gjeld 78,1 0, ,0 Kort. Gjeld 21,4 4,1 422,0 Omløpsmidler 16,4 4,9 234,7 Hyggelig sildepris SommERSilD: Eksportprisene på sild er gode for tiden. Nordsjøsilda er vanligvis bedre betalt enn NVG-silda siden mye går til matjesproduksjon. Derfor er det ikke uvanlig at eksportstatistikken til Eksportutvalget for fisk viser høge priser midt på sommeren. Nå dabber kvantumene kraftig. I forrige uke ble det eksportert bare 662 tonn fryst sild. Gjennomsnittsprisen var 5,98 kroner kiloet. Uka før ble det eksportert drøyt tonn. Gjennomsnittsprisen var da 5,98 kroner kiloet. Totalt er det eksportert tonn fryst sild. Gjennomsnittsprisen etter 30 ukers eksport i år, er 4,57 kroner kiloet. På samme tid i fjor var det eksportert tonn. Gjennomsnittsprisen var da 3,86 kroner per kilo. Også filetprodusentene har gode tider. I forrige uke ble det solgt bare 143 tonn fryst sildefilet. Gjennomsnittsprisen var 9,83 kroner kiloet. Uka før var prisen 10,36 kroner kiloet.

13 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 31. juli 2009 FREDAGSLOTTEN 13 Ovnsbakt på bordet z mat INGEBJØRG MOE Ovnsbakte retter er enkle å tilberede og har store muligheter for variasjoner. når vi tilbereder sjømat sammen med grønnsaker i en og samme form eller kjele så tar vi godt vare på næringsstoffene. vannløslige vitaminer og mineraler forblir i væsken som maten «ligger» i. både sei og laks og de fleste andre fiskefileter kan tilberedes i stekeovn. Dette er en enkel og greie måte å tilberede hverdagsmiddagen på. Og det kan lett bli en festmiddag ved å endre litt på ingrediensene. Det er bare å sette på stekeovnen og mens den blir varm så fyller du en ildfast form eller langpanna om du lager mat til mange. smør formen eller bruk bakepapir. Legg gjerne fisken på en seng av grønnsaker. Grønnsakene skal helst være forvellet på forhånd. et godt og lettvint alternativ er en fryst grønnsakblanding. Hell over en saus, lettrømme, matfløte, kraft eller buljong. Ovnsbakt HeL laksefilet med urtesabayonne, slik gjør du: Det er praktisk å bake en hel laksefilet i ovn når det serveres til mange. Oppskriften kan tilpasses etter antall gjester. beregn ca. 150 g laksefilet per person. sett stekeovnen på 160 grader C. skrap fiskeskinnet godt. skyll og tørk fileten og trekke ut alle småben. Dryss fileten med salt og la den ligge i ca. 15 minutter. skyll saltet av og tørk fileten. rør sammen olje og sitronsaft og pensle det over fileten. Dryss på hakkede urter, og legg på sitronskiver. Legg fisken med skinnsiden ned på et stykke bakepapir på stekebrett. bak den midt i ovnen ved 160 grader C til den er akkurat gjennomkokt, ca 25 minutter. visp sammen eggeplommer, salt, sukker, vin og sitronsaft. sett bollen i vannbad og visp til sabayonnen er tykk og luftig. ta bollen opp av vannbadet og visp til sabayonnen er kald. smak om det trengs mer salt og rør inn urter. server laksefileten hel med sausen, kokte poteter og salat eller grønnsaker. torskefilet i form, slik gjør du: sett stekeovnen på 220 grader C. Det er viktig at grønnsakene er skåret i så små terninger/skiver at de blir ferdige samtidig med fisken. Legg fisken i smurt, ildfast fat med grønnsakene rundt. Legg tomatene på fisken, press sitronsaft over og fordel smør over det hele. Dryss på salt og pepper. bak fisken midt i ovnen til alt er gjennomkokt, ca 20 minutter. Laksefilet med urtesabayonne ca. 1 kg laksefilet med skinn, men uten bein 2 ss salt 2 ss olivenolje 2 ss friskpresset sitronsaft 2 ss hakket persille 1 ss hakket gressløk 1 ss hakket timian eller estragon En halv sitron, i skiver Torskefilet i form 700 g torskefilet eller annen hvit fisk, uten skinn og ben, evt steinbitfilet 1 gulrot, i små biter 1 stilk selleri, i tykke skiver 1 tykk skive knollselleri, i staver En halv rød paprika, i strimler En halv squash, i tykke skiver delt i to 1 tomat, i skiver saft av en halv sitron 2 ss smør salt, pepper Urtesabayonne: 4 eggeplommer En halv ts salt 1 ts sukker 2 dl tørr hvitvin 1 ss friskpresset sitronsaft 3 ss hakkede urter, de samme som på fisken

14 14 FREDAGSLOTTEN fredag 31. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN z ukens navn Ståle Hellesø er avokat i norges fiskarlag. Siste profilerte sak er kamskjelldykker-saken. Hellesø er gift og har fire barn. Denne sommeren har vi titt og ofte kunnet se det blide åsyn til fiskarlagets advokat, Ståle Hellesø, i våre spalter. Hardtslående kar Ann Eileen D. Nygård Bergen Men la deg ikke lure av den uskyldige fasaden. Bak smilet og glimtet i øyet lurer en hardtslående jurist. Og da mener vi hardtslående i dobbelt forstand. Hellesø slår ikke bare knock-outs i rettsapparatet han har faktisk fortid som drivende god bokser i sine unge dager. Det stemmmer det. Jeg har vært midtnorsk mester i boksing og var rangert som nr. 4 i norge i vektklasse, forteller Ståle Hellesø. Men det gikk med Hellesø som med mange andre idrettstalenter det kommer en dag hvor man må prioritere, og unge Hellesø ville ha mer ut av livet enn tøffe treningstimer og harde slag. Men tøffe kamper og harde slag har det uansett veivalg blitt for Ståle Hellesø i kraft av å være fiskernes forlengede arm inn i rettsvesenet. Mang en kamp er kjempet for fiskernes interesser og mange av disse er vunnet. Siste knock-out kom i saken om kamskjelldykkerne som sto overfor millionbeløp i inndragning for ikke å ha tilpasset seg et nytt regelverk - de knapt visste om. Hellesø tok saken og slo i fra seg både i departement og media. Statssekretær Vidar Ulriksen kastet kjapt inn håndkle på vegne av myndighetene og seieren gikk til kamskjelldykkerne og Hellesø. Men et kjapt søk i vårt arkiv viser at Ståle Hellesø har vært involvert i langt flere, og mange ganger mer omfattende saker enn kamskjellsaken. Bare i tidsrommet får vi 37 treff på Hellesø hvor han har uttalt seg til avisen i ulike saker som vedrører fiskernes interesser. Visste du at du hadde det så travelt? Ja, det visste jeg for så vidt. Men faktisk er det bare femti prosent av arbeidstiden min som går med til rene fiskerisaker. Jeg jobber med mye annet også, alt fra forsikringssaker til skilsmisseoppgjør, kan Hellesø opplyse. Du har fått skryt av mange i løpet av dine 10 år i norges fiskarlags tjeneste ofte fra enkeltpersoner du har hjulpet, er du glad for det? Det er klart. Da går du hjem fra kontoret med en god følelse. Jeg har inntrykk av at det ofte er de som fisker helt alene som setter størst pris på hjelpen. for dem handler det gjerne om enten eller. fiskerne er veldig greie å jobbe med. Det er få som er sure på meg. Jeg er ofte siste Artig å se at det fortsatt går an at departementet overprøver direktoratet skanse. Det er jeg som skal hjelpe dem og ofte går det bra, sier Hellesø. føler du et personlig engasjement i sakene du arbeider med? Det personlige engasjementet går på rettssikkerhetsspørsmål. Jeg kjemper for at regelverket skal være rettferdig og oppfattes som rettferdig. all urettferdighet byr meg imot, slår advokaten fast. Dagene SOM advokat kan bli lange. Særlig hvis det er saker på gang som skal opp i retten. Da blir det gjerne nattarbeid også - to-tre netter på rad. Men lang erfaring gir også effektivitet. til å begynne med ble det veldig lange dager, men etter ti år har man vært borti mange av problemstillingene før. Da går man bare rett på sak, slår Hellesø fast. Hvilken sak husker du best? Oi, det blir ikke så lett...det har vært så mange ulike saker. Sakene kan deles inn i to kategorier; saker som handler om enkeltpersoner og saker som har hjulpet en hel gruppe. av store «gruppesaker» kan jeg for eksempel nevne saken som gjaldt tilbaketrekking av gitte deltakeradganger i nvg-fisket, sier Hellesø. Hva tenkte du da du fikk beskjed om at fiskeridepartementet i rekordfart hadde gjort om kamskjellsykker-saken til fordel for dykkerne? Overrasket? Ja, ler Hellesø. Han synes det gikk riktig så fort, og ikke minst riktig. Ofte pleier ikke inndragningssaker å gå «rette veien», og det er sjeldnere og sjeldnere Hellesø opplever at departementet griper inn i fiskeridirektoratet «sine» saker på denne måten. Det ble litt sånn YeS - herlig! Personlig var det morsomt, og det var også morsomt å ha hjulpet de som var berørte. artig å se at det fortsatt går an at departementet overprøver direktoratet, at de grep inn fordi de mente at det var urimelig det som skjedde, sier Hellesø fornøyd. Han Startet sin karriere som blodfersk jurist hos fylkesmann Kåre Willoch i 1995, for så å bli spesialrådgiver Oslo kommune fram til Men så sa kona stopp hun ville nordover. Da ble norges fiskarlag i trondheim neste stopp for Hellesø, før ferden gikk videre til Ålesund fortsatt i fiskarlagets tjeneste. Og her bor og trives familien Hellesø som teller fire små på henholdsvis 4,8, 11 og 13 år. I likhet med de fleste andre foreldre med barn i denne aldersgruppen kjører Hellesø «taxi» på fritiden. til og fra trening. til og fra kamper. Det er mye fotball det går i. tre av de fire barna våre har «frifamilie» på telefonen - de bare ringer og gir beskjed om hvor de skal til og fra, må pappa Hellesø konstatere. Men denne uken kjører ikke Hellesø «taxi». Han har ferie og befinner seg akkurat nå på en strand i Spania. Der skal late dager nytes sammen med familien. får du fred da - fra den «ordentlige» jobben altså? fred? Jeg får ikke fred nei, de ringer på mobilen. Jeg har den ikke på hele tiden, men jeg ringer tilbake til de som legger igjen beskjed, sier Hellesø. ann.nygard@fbfi.no Telefon Hvem er den beste representanten for norsk fiskerinæring? Det er fiskerne selv og deres organisasjoner Hvem er den beste fiskeriministeren? Alle har hartt gode og svake sider. Det vil være strategisk dumt av meg å nevne én Hva gleder deg mest for tiden? Det er at det er sommer og ferietid. Hva er din favorittrett av fisk? Klippfisk. Hvilken fisk ville du ha vært? Jeg ville helst ikke vært en fisk. Men jeg får si en fisk som er fredet - som ingen kan ta.

15 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 31. juli 2009 z sudoku z arctic circle FREDAGSLOTTEN 15 Helgekrydder FISKEMOROOGHJERNEKRYSS z vitsestafett En kar med snurrebart på desken i FiskeribladetFiskaren ler like mye av denne vitsen hver gang han leser den. Uoversettelig, og for de med svake engelskkunnskaper: Bill Clinton har aldri nektet for det pingvinen ikke gjorde. Men kanskje ikke med en sel. A vacationing penguin is driving his car through Arizona when he notices that the oil pressure light is on. He gets out to look and sees oil dripping out of the motor. He drives to the nearest town and stops at the first gas station. After dropping the car off, the penguin goes for a walk around town. He sees an ice-cream shop and, being a penguin in Arizona, decides that something cold would really hit the spot. He gets a big dish of ice cream and sits down to eat. Having no hands he makes a real mess trying to eat with his flippers. After finishing his ice cream, he goes back to the gas station and asks the mechanic if he s found the problem. The mechanic looks up and says It looks like you blew a seal. No no, the penguin replies, blushing, it s just ice cream... Hans hjertegode kollega vil også ha en inn: Såkke du mæ? Nei, æ jokke dæ Kryssordet er laget av Knut H. Stöckert z løsning

16 16 FREDAGSLOTTEN fredag 31. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN Send oss ditt fotominne eller en jubilanthilsen til FiskeribladetFiskaren, Bontelabo 2, 5002 Bergen eller på e-post: FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å redigere alle innsendte bidrag. KystfolK FiSkaren 1943 Her ser vi MK «Alm», bygd i Båten ble senere ombygd to ganger. Den var 51 fot lang og hadde en 50 HK Brunvoll. Det er Helge Solvang som har sendt oss dette bildet. Utkant-festivalen på Skjerehamn i Gulen Oppdretter Ola Braanaas er en av drivkreftene bak årets UtKaNt-Festival, som går av stabelen på Skjerjehamn i Gulen kommune denne helgen. Oppdretts-kjendisen med fortid i pønkrocken kan berette om et rikholdig musikkprogram. I tillegg har festivalen gleden av å presentere årets festivalutstilere. Italienske Simona Bocchi er årets bidragsyter til den permanente skulpturparken på Skjerjehamn som er under oppbygging. Bocchi er kjent for å arbeide i flere ulike materiale, på Skjerjehamn er det hvit marmor fra Italienske Carrara som settes opp. I tillegg kan publikum stifte bekjentskap med navn som Ingrid Berge reimers, Vivian Vatnøy, Harald Koldrup og arne Mæland. på musikkfronten kan nevnes Bjørn Jensen (han fra Vinskvetten), Halvdan Sivertsen, Black debbath, ralph Myerz & the Jack Herren Band, anne Grete preus og Fenrik lane - og dette var bare noen av artistene! FESTIVAL: Oppdretter Ola Braanaas er en av dem som sørger for at Skjerehamn i Gulen er stedet å være dennne helgen. Her blir det festival for alle penga.arkivfoto FiSkaren 1943

17 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 31. juli 2009 FREDAGSLOTTEN 17 z kronikk JOHAN PETTER BARLINDHAUG KØ I ARKTIS: Norge risikerer å bli en marginal aktør i utviklingen av Arktis, mener Barlinhaug. FOTO: HINRICH BAESEMANN Norge bakerst i Arktis Etter Grønlands økte selvstendighet er Norge det eneste av de 5 arktiske nasjoner som ikke har satt utviklingsperspektivet øverst på den politiske agenda. Kronikkskribenter: Helga Pedersen Vi risikerer dermed å bli en marginal aktør i utviklingen av hav- og sokkelområder i Arktis I løpet av forsommeren har jeg hatt den glede å sette meg nærmere inn i en del av de prosesser som nå skjer i Canada og på Grønland. Det har gitt grunn til såvel bekymringer som refleksjoner. Den norske debatten preges i hovedsak av et urealistisk miljøperspektiv som settes opp mot de perspektivene de andre arktiske nasjonene vektlegger. Dette på tross av de scenarier som bl. a. Polarinstituttet presenterer om økt tilgjengelighet i Polhavet. Det store flertall av norske forskere og politikere ser helst at Polhavet raskest mulig fryser igjen. Dette på tross av at det er allmenn enighet om at utvikling neppe snur de nærmeste år. Det politiske miljøet synes passivt å «ha slått seg til ro med» at Norge har Svalbard, og da uten å ville utnytte øygruppens unike strategiske betydning som industrielt brohode for den fremtidige utvikling. Det er til og med norske forskere som alvorlig mener at Norge med støtte i folkeretten kan nedlegge forbud mot industriell aktivitet i Svalbardsonen. Slike synspunkter har ingenting med realpolitikk i Arktis å gjøre. Canada som lenge har hatt en temmelig passiv holdning til sine arktiske havområder, har nå radikalt endret sin politikk i erkjennelsen av at Johan Petter Barlindhaug Elisabeth Sæther folkeretten i realiteten hviler på prinsippet om «use it or loose it». La meg nevne tre eksempler på de nye canadiske initiativ 1) Canada satte foten ned for at EU skulle få en permanent observatørstatus i Arktisk Råd da en ikke ønsket en sterkere deltagelse av nasjoner som ikke grenser inn mot Polhavet og som dermed antas å ville ha en annen og mer verneorientert agenda (kfr. bla. EU s selskinnsforbud). 2) Canada oppretter nå arktiske representasjoner i strategiske hovedsteder (herunder Oslo). 3) Økt dialog mellom Russland og Canada er nå etablert om de industrielle perspektiver i Polhavet. I tillegg til disse initiativ har Canada hatt en lengre tvist gående mot spesielt USA om Nordvest-passasjens folkerettslige status, og hvor en nå ytterligere befester sin stilling gjennom økt tilstedeværelse og ved satsing på økt overvåkning og beredskap. USA forventes i å tiltre havrettstraktaten og vil bli en aktør med alle rettigheter ved forhandlingsbordet. På Grønland har opposisjonen overtatt makten med en sterkere agenda rettet mot full uavhengighet, og dermed også økt fokus på redusert økonomisk avhengighet til Danmark. Når dette skal kombineres med store forventninger til økt velferd og betydelige investeringer i moderne infrastruktur, betyr det en ting de tilgjengelige Ingalill Olsen Maren Esmark Uten et utviklingsperspektiv svekkes Norges fremtidige rolle i Arktis naturressurser må utnyttes. I den forbindelse er klimaendringen i hovedsak sett på som positivt og ikke som en trussel som i Norge. En annen og for meg overraskende erkjennelse er at: Grønlenderne ser på seg som primært en del av det nordamerikanske kontinent ikke som europeere. De etniske båndene går vestover, dansketiden er betraktet som en koloniperiode Båndene til USA er meget sterke. Med det økte urfolksfokus i så vel Canada som på Grønland og det faktum at Ellesmere Island og Nordvest- Grønland gjennom tidende har vært et felles jaktområde, er det all grunn til å tro at konflikten om «Hans Island» og dermed grenselinjen i nord neppe vil vare lenge. I dette bildet vil Grønland med stor sannsynlighet bli en arktisk aktør med en strategisk betydning langt utover det som faller naturlig innenfor Willy Østreng danske politikks primære interessefelt. (NB! Grønland er ikke medlem av EU.) Den mer aktive rolle som Canada har tatt og som Grønland må forventes å ta, representerer en ny utfordring for Norge. Vi er vant til å se på oss selv som en nasjon som spiller nøkkelrolleen i den videre utvikling av polområdene, men nå kan vi risikere å miste denne posisjonen. Fra norsk side må en møte denne utvikling på en måte som både ivaretar egne interesser, fokuserer på de utfordringer som følger av krav om en bærekraftig utvikling samt synliggjør initiativ som kan redusere spenningsnivået i nord. Jeg mener følgende tre tiltak bør vurderes nærmere: Den industrielle agenda i Polhavet og rundt Svalbard må komme høyere på den politiske agenda i Norge. Økt nasjonal bevissthet om de industrielle perspektiver er nødvendig. Grenseoverskridende industrielle og beredskapsmessige samarbeidstiltak i Polhavet bør etableres. Dette vil være det beste tiltak mot økte spenninger i Arktis. De gode relasjoner mellom de samiske miljøer i Norge og dagens regime på Grønland bør benyttes til å utvikle sterkere samarbeidstiltak mellom Norge og Grønland, og da i en sirkumpolar kontekst. Til slutt oppfordrer jeg til min «med-kronikør» Sven- Roald Nystø til å følge opp «Grønlandssporet». Sven-Roald Nystø Erna Solberg

18 18 DEBATT fredag 31. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: Telefaks: Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt tegn (ca. 750 ord). Underinnlegg/replikk: Maksimalt tegn (ca. 250 ord). FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til redaksjonen@fbfi.no Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer. z kronikk KJELL INGE JAKOBSEN Kjell Inge Jakobsen er fiskekjøper ved Seløy Fisk på Herøy på Helgeland. Han har skrevet dette åpne brevet til fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Han foreslår blant annet en kondemneringsordning for fiskeindustrien. Fiskeindustrien vil etter alle solemerker gå en svært turbulent høst i møte. Flere kommer til å gå konkurs eller avvikle sin aktivitet. Det er etter mitt skjønn en reell fare for at vi ser konturene av en total kollaps hos saltfisk- og tørrfiskprodusenter. Markedet synes helt mettet og vi blir utkonkurrert på pris fra land som Island og Russland. De store lagrene som ligger i den nordre landsdelen, vil være en utfordring å håndtere for eierne av fisken, enten disse er fiskeindustribedrifter eller banker. Et sannsynlig scenario er at en massiv konkursbølge i saltfisk- og tørrfiskbransjen vil dreie større del av kvantumet i fiskeindustrien over på ferskmarkedet og forårsake en lignende kollaps der. I år får fiskerne betalt for å ligge i bøyene under seismikkskytingen utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er ingen ordning som kompenserer fiskeindustrien for tap av kvantum, ikke at det er automatikk i at fiskemottakene tjener penger på denne fisken, men potensialet blir borte i en tradisjonelt god tid for mottakene. Fiskemottakenes svanesang Drama for de små Struktureringsordningen har også vært med å ta potensial fra fiskeindustrien. Spesielt de små fiskemottakene har opplevd dette som dramatisk. Større og mer mobil fiskeflåte sørger for mindre stabilt kvantum for mottakene. For de mindre fiskemottakene, som også har et samfunnsansvar på små steder, har dette i mange tilfeller ført til færre kilo over kai. Det er et faktum at fiskemottakene må fordele sine faste kostnader på antall kilo råstoff, når kvantumet reduseres øker belastningen pr kilo fisk. I og for seg er dette en selvforsterkende funksjon der mindre bedrifter er mindre konkurransedyktige enn større bedrifter. Kondemneringsordningen har tatt ut mange mindre fartøy og fiskerne har realisert sine hevdvunne fiskekvoter i kroner og øre. Taperne i denne prosessen er lokale mindre fiskemottak som fra før har strevd med å få tilstrekkelig kvantum. I tillegg er det ofte båter som har basert seg på snørefangst og hjemmefiske, som benytter seg av denne muligheten. Det er på ingen måte kritikk til fiskerne som benytter seg av en mulighet som er skapt, men konsekvensene er det ikke staten som må tåle, det er den lokale industrien. Rammer lokalt Finanskrisen er den enkeltfaktoren som har virket sterkest inn på industrien i år. Finanssituasjonen har rammet hele næringen, små og store. I mitt tilfelle har jeg måttet stenge/redusere kjøp på mine mottak. Dessverre går dette utover fiskerne og selvfølgelig fiskemottaket. I år har stikkordene vært skadebegrensning, overlevelse og restriktivt kjøp. Andre næringer har fått krisepakker og annen hjelp, fiskeindustrien har fått garantier som har gjort det mulig å kjøpe seg til fant. Det er ikke hjelp i garantiordninger som sylter bedriftene enda mer inn i gjeld. Fakta i år er at de som har kjøpt lite råstoff, har tapt mindre enn de som har kjøpt mye. En litt omvendt situasjon i forhold til et normalår. Dyrt som til Barcelona For vår bedrift som ligger i Herøy på Helgeland, er fraktkostnader en faktor som langt på vei er like problematisk som finanskrisen. For å kompensere for redusert kvantum over tid har vår bedrift i det siste tiåret forsøkt å øke sitt nedslagsfelt. Bedriften har som en konsekvens av dette kjøpt fisk fra kjøpestasjoner på Vega i sør til Rødøy i nord, en distanse på rundt regnet 80 nautiske mil. I dag er det kun aktivitet på ett av disse anleggene. Årsaken til dette er hovedsakelig at det ikke lenger er regningssvarende å sende fisken inn til hovedanlegget på grunn av vesentlige økninger i fraktkostnader. Prisøkningen har dels kommet på grunn av omlegging til et bruttovektsystem som svekker fisketransport i forhold til annen transport dels på grunn av økte drivstoffkostnader. Et bilde på transportkostnadene er at kostnadene pr kg ved å transportere fisk fra ei av naboøyene, Sleneset, til Herøy, tilsvarer mer eller mindre samme kostnadene som Herøy til Barcelona. Konsekvensen av at det i praksis er umulig å drive desentralisert, fører i sin tur til at det kommer til å bli langt mellom fiskemottakene langs kysten og de mindre båtene får dårligere tilbud. Farlig fredning Fredning av kysttorsken har vært et tema i lengre tid. På Helgeland er det i hovedsak kysttorsk som finnes. En fredning av denne ressursen vil i praksis sette kroken på døra for de få fiskemottakene som enda finnes i dette området. En fredning av denne ressursen vil kunne redusere driftsgrunnlaget for fiskeindustrien vesentlig og i en gitt situasjon føre til nedleggelse av flere mottaksstasjoner og hovedanlegg. I valgåret har det haglet med nye tiltak innen turist og fritidsfiske, det siste i rekken er absolutt minstemål for fritidsfiskere. For meg som aktør i fiskeindustrien er det påfallende at fravær av reelle tiltak i næringen ofte får myndighetene til å iverksette meningsløse tiltak som dette. Hvordan skal dette håndheves? Det skal utlyses etablerertilskudd for unge fiskere i år. Dette samtidig som det råder stor usikkerhet om mottakskapasiteten. Dette tiltaket er godt, men ikke i år. Hvorfor måtte myndigheten vente i fire år på å gjennomføre et fornuftig tiltak. Det kan hende at det samme burde gjøres blant fiskekjøpere, vi sliter med rekrutteringen også i denne bransjen. Mottaksstrukturen I dagens situasjon gjøres etter mitt syn ingenting for at vi skal ha en tilfredsstillende mottaksstruktur. I følge forskningsinstitusjonen Nofima har 120 bedrifter blitt borte i løpet av de siste 15 år. Dette utgjør hver tredje bedrift i næringa ser ut til å trekke tallet vesentlig høyere opp. Myndighetene med Norges Råfisklag som forvalter ressursene i havet, har vist overraskende dårlig skjønn i år. En prispolitikk som har ført til at flere fiskemottak har stengt dørene i hele eller deler av vintersesongen. På toppen av alt berømmer fiskeriministeren Norges Råfisklag for den jobben som har vært gjort i 2008/2009 sesongen. Det er vel ingen kunst å slå føttene unna en hel næring, er det vel? Det er et paradoks at myndighetene snakker om satsing i kystfiskeriene, satsing på kortreist mat og lys i husan samtidig som rammevilkårene for mottakene gradvis forverres. Det er mange år siden fiskeindustrien har tjent penger og en slik situasjon kan ikke vedvare på sikt. Finanskrisen har bare vært en katalysator for en utvikling som har pekt i samme retning i lang tid. En kortsiktig pakke som skal hjelpe industrien over kneika i krisetider, er for å være vulgær å pisse i buksa. Det som trengs, er at myndighetene avgjør hvordan denne tjenesten (førstehånds kjøp av fisk) skal gis til fiskerne i fremtiden. Det er tvilsomt at næringen vil bestå om fem år dersom ikke rammevilkårene bedres vesentlig. Konsekvensen av at fiskemottakene forsvinner, er følgelig at den kystnære fiskeflåten om ikke forsvinner, så reduseres kraftig. Planlagt katastrofe Det er mulig at dette har vært på den politiske agendaen i mange år, bare at vi som næring ikke har forstått det. Vi har ingen ambisjoner om å legge ned og avvikle, men har i de siste årene redusert ambisjonsnivået og konkludert med at profitt ikke er mulig å oppnå, og at den mest ambisiøse målsetningen vi kan sette for bedriften vår, er å overleve. Dersom det er ønske om å bidra med tiltak for å rette opp en skakkjørt næring, bør det settes i verk tiltak relativt fort. Disse tiltakene burde ikke være konkurransevridene, men burde være regionalt tilpasset. Jeg tillater meg å komme med noen innspill til tiltak som kunne være aktuelle i min region og kanskje flere steder. Fiskemottakene langs kysten har i de siste år slitt med å oppnå akseptabel lønnsomhet. Konsekvensen av dette er at bygningsmassen har forfalt samtidig som offentlighetskravene har blitt skjerpet og gjeldsbyrden har økt på grunn av små ombygninger og endringer for å tilfredsstille fiskeridirektoratets og mattilsynets krav. Summen av dette er at bearbeidingsgraden og verdiskapningen har gått ned. Kondemneringsordning En kondemneringsordning for fiskeindustrien vil kunne føre til økt verdiskapning og nybygging i industrien -- dette er også i tråd med at myndighetene har hatt fokus på fersk fisk og kvalitet. En annen måte å tilføre bransjen ressurser på, er å tildele fiskekvoter til fiskeindustrien. Det vil i denne sammenheng ikke være snakk om store trålkvoter, men mindre kvoter som sikrer mottakene ett visst kvantum. En slik ordning vil til en viss grad kunne oppveie svingninger i råvarepriser og gi mottakene en viss mulighet for å kunne høste markedsbevisst. Det var slike forhåpninger distriktskvotene i sin tid skapte langs kysten. En organisering som dette med mottakene aktivt Det er mulig at dette har vært på den politiske agendaen i mange år, bare at vi som næring ikke har forstått det. Vi har ingen ambisjoner om å legge ned og avvikle. [...] den mest ambisiøse målsetningen vi kan sette for bedriften vår, er å overleve med vil kunne gjenreise noe av tilliten til myndighetene hos industrien. I Trøndelag har fiskeridirektoratet tildelt laksekonsesjoner til fiskemottak. Dette er en annen måte å opprettholde verdiskapningen langs kysten. Det skal imidlertid sies at det er kun i Trøndelag dette har skjedd, men med det grepet sikret fiskeridirektoratet at det vil være minimum to fiskemottak i fylket som overlever. I Nordland er ikke dette tilfellet. Her har fiskeridirektoratet signalisert at annen bearbeiding av fisk ikke tas hensyn til i tildelingen av laksekonsesjoner. Med dette vil jeg be om at myndighetene kommer med tiltak som også sikrer grunnlaget for fiskemottaksstrukturen langs kysten, både med bakgrunn i lokal sysselsetning i lokalsamfunnene og verdiskapning i kystflåten. Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at kystfiskeriene ikke kun foregår nord for Vestfjorden, men langs hele norskekysten. Kjell Inge Jakobsen, Fiskekjøper

19 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 31. juli 2009 ANNONSE 19 KYSTTORGET telefon KUNNGJØRING Årsmøte i Stamsund og Omegn Fiskarlag 2009 på Surprice Kafë på Leknes fredag 7.august kl Årsmøtesaker. Velkommen! STILLING søkes Erfaren garnfisker søker jobb snarest mulig. Er stasjonert på Karmøy, men kan jobbe i hele landet. Har 4 år på Lofotfiske, har jobbet i Alaska med krabbe og laksefiske i 1 år, har litt mekanisk bakgrunn, nettopp tatt sikkerhetskurs og helseattest er i orden. Har god ståpå vilje og samarbeider godt med andre. Er dette av interesse så ta kontakt når som helst på Tlf.: Spør etter Ole Stian Hemnes Jobb som Styrmann Etter 10 år på offshorebåter ønsker tidligere fiskeskipper jobb som styrmann på ringnot/større kystnot båt. Tlf.: Makrellfiskere se her! Ung, sterk og meget arbeidsvillig mann søker plass på båt dorgesesongen 09! Har god erfaring fra dorgefiske tidligere, binder snører, og tar mer enn gjerne ei ekstra vakt. Har skipperpapirer (D5). Ring Carl, døgnvakt tlf.: ( ) Fisker ledig Maskinvant fisker ledig. Reiseklar fisker 27 år med allsidig erfaring. Erfaring fra Garn, snurrevad, not, trål, autoline. Gode ref. Tlf.: Arm til garngreier Arm/oppheng til garngreier ønskes kjøpt. omietinen@gmail.com Tlf.: Komplett el-anlegg på ca. 40 kv, 220v tavler, startkompressor, også mindre 24v anlegg. Tlf.: Soler ønskes kjøpt Phillips 400 watt eller 1000 watt gass soler ønskes kjøpt. beno108@hotmail.com Tlf.: Aggregat ønskes kjøpt 8-12 kva. Alt av interesse. Tlf KJØP forskjellig Hi-Ace ønskes kjøpt 83 mod. el. nyere uansett stand. Annen varebil/lastebil er også av interesse f.eks. Dyna, Canter, King Van, L300, MB410 og større lastebiler i alle merker. Rask avgjørelse og kontant oppgjør. Ta kontakt med Erik Wasshaug for en hyggelig bilprat. Tlf Kjøp blåkveite fra 10.aug. Har egnarbu ledig med kjøler. Tlf Andreassen Gjennvinning kjøper fra Møre til Finnmark. Andreassen Gjennvinning kjøper kobber messing fra Finmark, Troms, Nord Norge, Lofoten, Trøndelag, Møre Romsdal. Kjøper fra rørleggere, skytterlag og båtslipp og blikkenslager. Ring daglig leder Alex Andreassen Tlf.: marinoandreassen@hotmail.com Vi henter betaler kontant. Kjøper kobber og messing og nyklipp alu Andreassen Gjennvinning kjøper kobber messing fra Finmark, Troms, Nord Norge, Lofoten, Trøndelag, Møre Romsdal. Kjøper fra rørleggere, skytterlag og båtslipp og blikkenslager. Ring daglig leder Alex Andreassen Tlf.: marinoandreassen@hotmail.com Vi henter betaler kontant. Vestnes m, kvote gr. 1 Nordland M/K Sjømann til salgs. Byggested Vestnes, 1986 trebåt, Valmet 1986, 82 hk. Rigget for garn og juksa. Se Finn.no kode Tlf.: Fiskebåt, stål til salgs. Styrehus foran. Rigget for not-snurrevad. Rsw. Mulighet for levende fiskføring. Bill.mrk sjark selges (tverrhekket). Byggeår: Motor: Ford hk. Fiskeriregistert. Rigget for line/juksa. Radar, autopilot, ekkolodd, plotter, VHF. Tlf.: (etter kl. 1800) Kjøpstad 8,6m Motor 72 hk, 2 stk juksamaskiner BJ5000, 2 stk ekkolodd, kartplotter m/gps, VHF, radio, autopilot. Båten er rigget for juksa/garfiske. En del garnbruk følger med. Tlf.: Viksund 81 mod. vurderes solgt. 68 Sabb/Ford 8000t. Rigget for line/juksa. Tlf.: Nye og brukte finske speed sjarker. Nye og brukte finske hurtigående kvalitetsbåter. - Brukt Kulkuri 34 - Utstillingsbåter (Nymar 610 RX + Nymar 6500 AC - NY Korsø 35 (konkursbo). Mer info. Master Marine Management AS Postboks 240, 4098 Tananger post@mastermarine.no Tlf.: KJØP båter Ny sjark/skrog 27 Reketråler el. båt egnet for trål m/god motor ønskes kjøpt. Tlf.: Anker ønskes kjøpt Anker til 60 skøyte ca. +/- 150 kg. Tlf.: Båt 8-10 m m/gr. 2 kvote ønskes kjøpt. Tlf.: KJØP motor Motor hk ønskes kjøpt, må passe til HVP 25 gear. Tlf.: Tlf.: KJØP utstyr Wormline ønskes kjøpt nr Garnringer ønskes også kjøpt 5 Tlf.: Salt sildfilet biter mm. Årsforbrukning tunnor(25-36 tonn). Kontakt för pris Tlf.: Fax: SALG båter N.134.B Viksund Lengde: 10,55 m selges m/kvote m. Utstyrt for garn/juksa. Tlf.: etter kl. 18. Viksund 88 mod. Cummins 150 hk. Rigget for garn og juksa. Tlf.: Bygd i Stått lagret i hus. Vannfast finer i dekk og overbygg. I skroget er det 1 toms bord som er skrudd sammen med syrefaste skruer m/låsmutter. Det er ikke montert motor. Pent skrog og god sjøbåt. Prisantydni ng: el. høystbydende. Hvis ønske, sender bilder. Tlf.: Viksund Kombi God båt med nye instrumenter, lite brukt motor, rigget for juksa. Nordland. Tlf.: Selfa Speedsjark vurderes solgt. Riget for line, garn og krabbe. Godt utstyrt båt. Finnkode: Tlf.. jens-ebj@online.no Tlf.: Mye båt for pengene 25 tur/fiskebåt selges til høystbydende over ,- Se Autodb Tlf.: Tlf.: Bremsnes 28 klavert sjark m/60 hk Perkins. Rigget for juksa. Tlf.: Fiskebåt m/kvote Gr.1 Sjark 26. Perkins motor 42 hk. Godt utstyrt. Trebåter m/overbygg i aluminium. Prisantydning kr ,- el. bud. Finnkode: Tlf.: Veritas sertifiserte båter til salgs. Trygge og flotte familiebåter. Godkjent av Veritas. Selges til konkurranse dyktige priser. Barents Boat AS Postboks 391, 9305 Finnsnes Epost. post@barentsboat.no Tlf.: /04 Ulvang 35 Rigget for garn og line, kvote Troms. Henv: Finnsnes Båtformidling Tlf.: kjako2@online.no Sjark til salgs Viksund modell m/50 hk Yanmar Diesel. Nordreisa Tlf.: SALG motor 20 tverrhekk alu båt m/10 hk Sabb står på vogn + 30 hk Sabb + 2 stk. 10 hk Sabb selges. Tlf.: Sabb Lister 30 hk vribar propell med aksel kjørt ca timer til salgs. Tlf.: Catt ny 1998 selges som delemotor. Tlf.: SALG utstyr 1200 kg Lorentzen spill m/kveiler. 1 rekkemontert linekveiler. Dobbel linesetter. Div. line. Bomvinsj, bomsving, hydraulisk løftestempel, sentral medfølger. Tlf.: Tlf.: kraftblokk 1 stk tau wire snelle. Tlf.: Tlf.: Fryseri og kjølelager Fryseri 20 kvadrat og kjølelager 28 kvadrat selges til en pris av kr ,- komplett begge deler. Ny i Tlf.: Havfisk Fiskematutstyr til salgs Tlf.: Rustrfri bandsag selges som ny. Billig! Rustfri bandsag selges som ny, selges billig, leveringsklar. post@ifjord.no Tlf.: Lorentzen teine/garnhaler 600 kg med garngreier 2008 mod garn/teinehaler og Sølyst garngreier ink ca 4000 mtr breiflabbgarn derav 15 stk a 108 mtr ubrukte. Utstyret er kun brukt noen få måneder og fremstår som nytt. Finnkode for bilder og mer info. Pris samlet bud eller ex mva. Kan evnt deles opp. Tlf.: Ny kassevasker selges billig. Kassevasker med 27kW element og to soner for dosering og vask. Ny maskin, den har kun vært vist på messe. Selges til halv pris. Leveringsklar. post@ifjord.no Tlf.: Carnitech filetmaskin selges. Som ny. Har for umiddelbar levering klar en carnitech filetmaskin. Som ny. Dette er typen med lengre innmating og automatisk trigger på kniver for bedre utbytte. All dokumentasjon og rustfritt styreskap. Selges billig! post@ifjord.no Tlf.: tonns Petterspill til salgs. Tlf.: Dyptrekker selges billig! cfs/tiromat dyptrekker selges billig. Rustfri maskin i topp stand. Følger med mange formsett i forskjellige størrelser. Følger også med mange paller film, reservedeler etc. Maskinen står opprigget og kan testes når som helst. Leveringsklar. Kun for alt sammen. post@ifjord.no Tlf.: Kongekrabbeteiner Kongekrabbeteiner 150 x 150 cm rustfritt stål, 27 kg kr Hummerteiner fra 425,-. Krepseteiner fra 149,-. Leppefiskteiner fra 149,-. Krabbeteiner 355,-. Fisketeiner fra 775,-. Rimelig tauverk. Alt eks. mva. Tlf.: Nye Kongekrabbeitener fra kr. 950,-. Iler/tauverk 50% rabatt. Tlf: stk håndknyttede doble torskeruser i curulenetråd på store ruser masker. Tlf.: Makrell drivgarn 36 drivgarn makrell rimelig til salgs. Tlf.: Scanvekt greider komplett fryseanlegg for amoniakk står i 40 fots container. 2 stk Baader 440, 8 stasjons trimmelinje/filetlinje. Tlf.: SALG forskjellig Makrelldorgarar Værlandet Fiskeredskap, leverer nå krok med påmontert makk. Vi har også sen, svivlar og lodd på lager. Bestill nå for levering til sesongen! Værlandet Fiskeredskap leverer også alt innan garn og utstyr. For nærmere opplysninger: Tlf.: Nøter til salgs 1 stk sildenot 265 fvn x 70, tynnlin nr. 4, mye nytt. 1 stk silde/makrellnot 180 x 35 m/skjørt til salgs. Tlf.: Tlf.: Eldre notbøteri på Helgeland vurderes solgt. Tlf.: Mitsubishi dieseltruck selges billig. Modell FD 20. Kun 500 timer. Rotator, renseanlegg etc. Trucken er inne til service nå. Fremtrer i meget god stand. For nærmere info ta kontakt. post@ifjord.no Tlf.: Krabbeteiner 40 stk. krabbeteiner, plast selges. Nye kalver i Tlf.: Snørpenot selges for sild/makrell 200 x 40 favn. Tlf.: Tlf.: Linekveiler og linesetter til salgs. Tlf.: Nytt blåkveitebruk selges. 30 stamper 5,5 mm kopaline behandlet. Spunpolyester/terrilene. 3 nye iler m/dregger. Tlf.: Tlf.: Smolt til salgs sør-troms - stamme Salmo Breed - Vekt gr - Sen 1-åring - Vaksinert Alfaject 6/2 og Pentium Forte + - PCR-testet mot ILA Klar for umiddelbar levering. bjohug@online.no Tlf.: KJØP kvoter Torskekvote Gruppe 1, 9-10 m el m. Tlf.:

20 20 ANNONSE fredag 31. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN STILLING ledig MS Tjeldøy (ex Solværskjær) søker Skipper, Styrmann og Maskinassistent Søkere må ha erfaring fra not og snurrevad. Fartøyet skal drive med sildenot, seinot og snurrevadfiske Kvotegrunnlag: 2 sild.2 sei og 2 torsk. Vi ønsker å ha ett mannskap frem til jul siden deler av kvota er fisket og starter opp med 1:1 system etter jul. Tiltredelse ca 20 august. Ta kontakt med Arvid Hansen arvid@baragutt.no Tlf: Tjeldøy er eid av Båragutt Havfiske as se Arbeidsvillig KOKEKYNDIG DEKKSMANN søkes av brønnbåten Brudanes Kokekyndig Fisker søkes til snurrevadbåt 70 fot Frysetråleren M/S Disko søker bøtekyndig fisker sikkerhetskurs/ helseattest, avgang uke 32 Tlf.: / diskohav@yahoo.no «ErlinEr» søker Maskinist Autoline. Ikke sertifikatpliktig. Tlf.: Tlf.: *Kilde: MBl lesere synes vi er en god investering Det gjør oss til en av de mest leste avisene i kystnorge Les oss du også! Tiltredelse 16. August. Må ha IMO 60. Tlf el Godt kvotegrunnlag, snarlig tiltredelse. Tlf.: North CapeliN honningsvåg as ble etablert i Bedriften har frem til høsten 2008 vært et reint eiendomsselskap, men driver nå med innfrysing av sild og lodde i egen regi. Bedriften er eiet med 50% av Hordafor AS og 50% av Austevoll Fisk AS. I løpet av første halvår 2009 omsatte bedriften for ca 75 mill og kan vise til et solid resultat. Det forventes at bedriften vil ha ca. 60 ansatte fra høsten Fabrikken fremstår i dag som ny og moderne. Det ble investert for ca 20 mill i nytt produksjonsutstyr høsten 2008/våren Noe produksjonsutstyr er igjen fra perioden Utstyret er hovedsakelig levert av Optimar, Josef Kilberg, Teknotherm og Style International. På grunn av at det fra høsten av planlegges en omlegging fra ett til to skift, trenger bedriften å styrke teknisk avdeling med følgende personer: Allsidig mekaniker Sveiser, rustfritt Elektriker sterkstrøm, gr. L. Ønskede kvalifikasjoner: For samtlige stillinger kreves relevant fagbrev og minimum 3 5 års erfaring, fortrinnsvis fra tilsvarende virksomhet. Manglende formell kompetanse kan i noen tilfeller bli vurdert opp mot lang, relevant arbeidserfaring. Personene vi er på jakt etter er løsningsorienterte, trives i et hektisk arbeidsmiljø, og er ikke redd for å trå til der det trengs. Behersker engelsk godt. Trives å jobbe med personer fra mange nasjonaliteter. Vi kan tilby: - Lønn etter kvalifikasjoner - Pensjons- og forsikringsordninger - Et trivelig men hektisk arbeidsmiljø I sesongene må det påregnes noe overtids- og helgejobbing For ytterligere opplysninger om stillingene, kontakt Odd Jensen på tlf eller Nina Oterhals på tlf En kortfattet søknad med CV bes sendt til nina.oterhals@hordafor.no, eller på faks nr , innen 5. august. Husk å omadressere avisen før du drar på ferie! fiskeribladetfiskaren.no

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 10 i 2017 ( mars 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 10 i 2017 ( mars 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 10/2017 Rapporten skrevet mandag 13.03.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018 SAK 15/2017 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 SAK 15/2016 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 4.3 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.3. FISKERIENE I 05 I forhandlingene mellom Norge og EU for 05 ble det enighet om å sette TAC for torsk i Nordsjøen til 9 89 tonn. I tillegg

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 34 i 2019 ( august 2019),

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 34 i 2019 ( august 2019), Melding om fisket uke 34/2019 Rapporten skrevet mandag 26.08.2019 av Audun Reiertsen og Willy Godtliebsen Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-174-2002 (J-170-2002 UTGÅR) Bergen, 22.08.2002 FSU/EWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-253-2001 (J-226-2001 UTGÅR) q Bergen, 12.12.2001 THA/SIR

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 28 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 28 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 28/2017 Rapporten skrevet mandag 17.07.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

EKSPBt>tRT 1 1 ~'1002

EKSPBt>tRT 1 1 ~'1002 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42!Sl Telem 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-47-2002 (J-273-2001 UTGÅR) EKSPBt>tRT 1 1 ~'1002 Bergen,.11.3.2002

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-258-2001 (J-253-2001 UTGÅR) Bergen, 13.12.2001 HØ/EW

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

lhl E~~~~~Blo~ll8~S~~m~2~~!ET

lhl E~~~~~Blo~ll8~S~~m~2~~!ET lhl E~~~~~Blo~ll8~S~~m~2~~!ET ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-195-2001 (J-182-2001 UTGÅR) Bergen, 4.10.2001 THA/TRÅ FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

r-.-i E~~~r;~Bl0Ps1 1 ~s~t~m~2 ~~!ET

r-.-i E~~~r;~Bl0Ps1 1 ~s~t~m~2 ~~!ET r-.-i E~~~r;~Bl0Ps1 1 ~s~t~m~2 ~~!ET ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-196-2001 (J-195-2001 UTGÅR) Bergen, 4.10.2001 TH/EWI FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 15 I Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-204-2001 (J-196-2001 UTGÅR) Bergen, 23.10.2001

Detaljer

Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store kystfartøy

Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store kystfartøy Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 200700532- /DSO Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften)

Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) Se vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 201000793- /BBE 13.04.2011 Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) I dette høringsnotatet foreslår

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, HØ/EWI

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J UTGÅR) Bergen, HØ/EWI MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-226-2001 (J-204-2001 UTGÅR) Bergen, 21.11.2001 HØ/EWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 NI 2001. Fiskeridirektøren har den 19.

Detaljer

Melding om fisket uke 48/2013

Melding om fisket uke 48/2013 Melding om fisket uke 48/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 29.11.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014 9.10 LODDE I BARENTSHAVET I 2015 9.10.1 FISKET I 2014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2014 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter lodde i Barentshavet

Detaljer

L/C/So.~oo /J.5. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og levere sei nord for 62 N i 2001.

L/C/So.~oo /J.5. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og levere sei nord for 62 N i 2001. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-236-2000 (J-195-2000 UTGÅR) L/C/So.~oo /J.5 3 s~ Bergen,.22.12.2000 TH/SIR FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER SEI NORD FOR 62 N I 2001. Fiskeridepartementet har den.20.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 29/2017 Rapporten skrevet mandag 24.07.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Melding om fisket uke 26-27/2011

Melding om fisket uke 26-27/2011 Melding om fisket uke 26-27/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 8. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2016 Rapporten skrevet mandag 23.05.2016 av Charles Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn) 9.3 SEI 9.3.1 FISKET I 014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 014 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 6 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Fangst (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Fangst (tonn) 4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2016 Tabell 1 gir en oversikt over gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N i 2016. Tabellen viser at det gjensto

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i 2017

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i 2017 6.3 SEI NORD FOR 62 N 6.3.1 FISKET I 2017 Tabell 1 gir en oversikt over gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N i 2017. Tabellen viser

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn) 4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2015 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 2015 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ DLDIRG l'ra l'isdridirbxtørbr J-143-90 (J-118-90 U'l'cWl) I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ Telex 42 151 Telefax (05l 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 23. oktober 1990 TK/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 2001

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 2001 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-182-2001 (J-175-2001 UTGÅR) Bergen,12.9.2001 HOT/EWI FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I 2001 Fiskeridepartementet har 11.

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKE ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1996.

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKE ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1996. FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telela> 55 23 BO 90 Tlf. 55 23 BO DO MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-202-96 (J-183-96 UTGÅR) Bergen, 3.12.1996 PC/BS FORSKRIFT

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISK.ET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2001

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISK.ET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2001 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-78-2001 (J-234-2000 UTGÅR) Bergen, 442001 HØ/SIR FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2001 Fiskeridepartementet

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg KONGELIG RESOLUSJON Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer

~~,;;::,,~, t// ;2, 6- T ona:

~~,;;::,,~, t// ;2, 6- T ona: DLDIHQ l'ra l'isdridiulc'rørbn J-162-90 (J-143-90 OTGU) ~~,;;::,,~, t// ;2, 6- T ona: FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Til.(05) 23 80 00 Bergen, 6. desember 1990 TK/MN FORSKRIFT OM

Detaljer

LANDINGSMØNSTER I TORSKEFISKERIENE - SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER TORSKEFISKERIENE

LANDINGSMØNSTER I TORSKEFISKERIENE - SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER TORSKEFISKERIENE FISKERIDIREKTORATET Region Nordland Reguleringsseksjonen Saksbehandler: Britt Hafsmo/Per Sagen Postboks 185 - Sentrum Telefon: 94137820/48145625 Strandgaten 229 Seksjon: Region Nordland kontrollseksjon

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Sagstadvei FANA Sagstad

Sagstadvei FANA Sagstad Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»

»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»» MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-29-96 (J-175-95 UTGÅR) Bergen, 11.3.1996 AFJ/BS FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN, INNENFOR GRUNNLINJEN PÅ KYSTSTREKNINGEN

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2017 ( mai 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2017 ( mai 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2017 Rapporten skrevet mandag 22.05.2017 av Charles A. Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997. FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 BO 90 Tlf. 55 23 BO oo MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-39-97 (J-229-96 UTGÅR) Bergen, 26.2.1997 TH\EW FORSKRIFT

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

~ :,~~~=~!~~=:~.~~~:~E:

~ :,~~~=~!~~=:~.~~~:~E: ~ :,~~~=~!~~=:~.~~~:~E: ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 BO 90 Tlf. 55 23 BO 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-74-96 (J-42-96 UTGÅR) Bergen, 28.5.1996 PC/BS FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA

Detaljer

~ :,~~~=~!~~::~.~O~~~~E:

~ :,~~~=~!~~::~.~O~~~~E: ~ :,~~~=~!~~::~.~O~~~~E: ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 BO 90 Tlf. 55 23 BO 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-195-96 (J-166-96 UTGÅR) HFF: Bergen, 19.11.1996 AFJ/BS FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM

Detaljer

I forskrift fastsatt 24. desember 1990 nr gjøres følgende endringer:

I forskrift fastsatt 24. desember 1990 nr gjøres følgende endringer: MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-165-91 {J- 103-91 UTGÅR) Bergen, 13. 11.1991 TH/BJ FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN INNENFOR GRUNNLINJENE PÅ KYSTSTREKNINGEN

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/217 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 218 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 15 656 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 218. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

Konvensjonelle havfiskefartøy: ,5 % Åpen kystgruppe: ,8 %

Konvensjonelle havfiskefartøy: ,5 % Åpen kystgruppe: ,8 % SAK 9/2015 UTVIKLINGEN I DE ENKELTE FISKERIER I 2015 BUNNFISK NORD FOR 62 N 9.1 TORSK 9.1.1 FISKET I 2014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2014 fordelt på de

Detaljer

Melding om fisket uke 29/2013

Melding om fisket uke 29/2013 Melding om fisket uke 29/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.07.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Kvote (tonn) Fangst (tonn)

Kvote (tonn) Fangst (tonn) 1.2 HYSE 1.2.1 FISKET I 2013 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2013 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter hyse nord for 62 N. Vi ser at det gjenstod

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-95-2003 (J-51-2003 UTGÅR) ok.rir ~co3~(d'oio 333 I Bergen, 29.04.2003 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING

Detaljer

Deres ref.: 17/ november 2017

Deres ref.: 17/ november 2017 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Deres ref.: 17/12338 21. november 2017 Høring - Deltakerforskriften 2018 Vi viser til høringsnotat om deltakerforskriften for 2018 som er sendt på høring fra

Detaljer

13, første ledd, annet punktum (ny) skal lyde:

13, første ledd, annet punktum (ny) skal lyde: MBLDING l'ra l'isdludiult'l'ørj:n J-50-91 (189-90 O'l'Gll) Bergen, 6. mars 1991 HR/TSL FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SILD I NORDSJØEN INNENFOR GRUNNLINJENE PA KYSTSTREKNINGEN

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""" J. 85/84. (Jfr. J. 77/ 84)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN  J. 85/84. (Jfr. J. 77/ 84) FISKERIDIREKTØREN -{1} s- /arie Bergen, 25.4.1984 TLØ/ VJ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""" J. 85/84 (Jfr. J. 77/ 84) ENDRING I FORSKRIFT AV 15. DESEMBER b983 NR. 1827 OM REGULERING

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-15-2002 (J-249-2001 UTGÅR) 200~( qbt. ':SL{~ l6rs

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FISKET I 2013 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 2013, fordelt på flåtegrupper. I 2013 hadde Norge en

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

~ Telex Telefax SS

~ Telex Telefax SS ~ ~~~~=~~~~:~.~~~~E: ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 111. SS 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-172-97 (J-166-97 UTGÅR) Bergen, 2.9.1997 TMÆW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM REGULERINGA V

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997.

FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997. FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 BO 90 Tlf. 55 23 BO oo MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-229-96 (J-202-96 UTGÅR) Bergen, 23.12.1996 PC/BS FORSKRIFT

Detaljer

l;t;l E~~~};~a 1 0Ps1 1 s~s~t~m~2~~ret

l;t;l E~~~};~a 1 0Ps1 1 s~s~t~m~2~~ret l;t;l E~~~};~a 1 0Ps1 1 s~s~t~m~2~~ret ~ Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-177-2001 (J-99-2001 UTGÅR) 31Lf1-[ ø \ ' 4 1~.t; T ors (_ ;) Bergen, 4.9.2001

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Journalpost:14/24081 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 122/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 080/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Detaljer