Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning. - en veiledning.

Transkript

1 Kommunalt låneopptak og gjeldsforvaltning - en veiledning

2 Innhold 1 Innledning Regelverk for kommunale låneopptak Grunnleggende retningslinjer Hva kan kommunene ta opp lån til? Må inngå i årsbudsjettet Bare lån til egne investeringer i bygg, anlegg og varige driftsmidler Ikke lån til aksjekjøp Likviditetslån Lån til videre utlån, forskuttering og tilskudd Avdrag på lån Beregning av minimumsavdrag (vektet avdragstid) Kommunale garantier Rentekompensasjons- og tilskuddsordninger Kommunenes långivere Gjeldsforvaltning Sammensetning av låneporteføljen Renterisiko Oversikt over renteprodukter Markedets renteforventninger Rentens sammensetning Pengemarkedsrenter og renteforventninger Rentekurven Hvordan sammenligne lånetilbud? Korrekt sammenligningsgrunnlag Er gebyrer medregnet? Regn riktige rentedager! Avdragsprofil på lån Realrente Derivater Rentebytteavtale kontra fastrenteavtale Flere finansielle risiki Huskeliste for låneforespørsler Eksempel på skjema for innhenting av lånetilbud Finansielle begreper Kilder...35

3 1 Innledning Etter at forskrift om kommuners finansforvaltning trådte i kraft 1. juli 2010, skal det i kommunen være kunnskap om finansforvaltning som er tilstrekkelig for å kunne utøve sin finansforvaltning. Denne kunnskapen kan ikke delegeres til eksterne finansforvaltere, selv om man velger å bruke en forvalter. Kommunalbanken mener at det er viktig at kommunen har egne, begrunnede oppfatninger om rentevalg og risikonivå og om hvordan låneprosessen skal foregå. Vi går derfor i denne reviderte utgaven av inn i regelverket for kommunale låneopptak og de mest alminnelige låneformer. Videre drøftes overveielser ved valg av lånetilbud og rentetilknytning, samt finansiell risiko. Til sist har vi tatt med en huskeliste ved låneforespørsler og en finansiell ordliste. Vi håper at denne veiledningen i kommunal opplåning og gjeldsforvaltning kan være til nytte for mange kommuner i låneprosessen, og kunne gi svar på de mest vanlige finansielle spørsmål. Veilederen er imidlertid ikke utfyllende. Den er snarere ment som et grunnlag for å stille egne spørsmål. Vi vil gjerne høre fra deg. Ta kontakt med en av oss i utlånsavdelingen. Utlånsavdelingen Kommunalbanken AS Forbehold: Kommunalbanken kan ikke garantere at innholdet til enhver tid er fullstendig eller korrekt. Kommunalbanken tar ikke ansvar for bruk av dokumentet, mangelfullt innhold i dokumentet, eller mangelfull bruk av kilder. Departementet kan i forskrift gi nye regler om lån- og finansforvaltning for kommuner og fylkeskommuner. Bruk av dokumentet utover det som følger av åndsverkloven av 12. mai 1961 nr. 2 er ikke tillatt og krever skriftlig forhåndssamtykke fra Kommunalbanken. Eventuelle tvister mellom Kommunalbanken og brukere av dokumentet er underlagt norsk lov med verneting i Norge. 3

4 2 Regelverk for kommunale låneopptak 2.1 Grunnleggende retningslinjer Lån er den viktigste finansieringskilden for alle former for langsiktige kommunale investeringer. Bortsett fra oppsparing i forkant, er låneopptak i praksis den metoden kommuner har for å fordele en utgift over en lengre periode enn inneværende kalenderår. I Ot.prp. nr. 43 ( ) gjør Kommunal- og regionaldepartementet noen grunnleggende betraktninger om kommunale låneopptak. Departementet peker blant annet på følgende: Det finansielle ansvarsprinsipp tilsier at den som har nytte av en vare/tjeneste også bør ta kostnaden knyttet til varen/tjenesten. Anskaffelser som fullt ut forbrukes i året, bør fullt ut betales av årets inntekter. Ved anskaffelser av varig verdi altså anskaffelser som gir et positivt bidrag til tjenestetilbudet over en lengre periode slik som bygninger, større maskiner m.v., bør også betalingen kunne gjenspeile denne fordelingen. Lånefinansiering er med dagens system det instrument kommunene har for å fordele betaling for en vare over tid. 2.2 Hva kan kommunene ta opp lån til? Lov om kommuner og fylkeskommuner ( Kommuneloven ) 50 regulerer hvilke formål kommunene kan lånefinansiere. For å hindre kommunene fra å redusere formuen ved å oppta lån som ikke gir en formuesøkning som for eksempel lån til løpende drift inneholder 50 flere bestemmelser som regulerer kommunenes adgang til å ta opp lån. Etter Kommuneloven 50 kan kommuner og fylkeskommuner ta opp lån for å: Finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er vedtatt i årsbudsjettet. Konvertere eldre lånegjeld, og dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar. Sikre full forsikringsteknisk dekning i pensjonsordning for egne ansatte når kommunen eller fylkeskommunen vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til et forsikringsselskap. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom underdekningen er oppstått før 1. januar 1998, og lånet må anses påkrevd. Sikre den forsikringstekniske dekning i pensjonsordning forvaltet av et forsikringsselskap, når dette er påkrevd for å bli part i avtalen om overføring av opptjente pensjonsrettigheter, fastsatt i medhold av lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom lånet må anses påkrevd. Kommuner og fylkeskommuner kan også: Ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet, jfr. Kommunelovens 50 nr 5. Ta opp lån for videre utlån, jfr. Kommunelovens 50 nr. 6. Det kan også tas opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer. 4

5 Ta opp lån til eget lånefond. Ved bruk av lånefond gjelder de samme regler som ved låneopptak. Kommunelovens 50 angir også hvordan lånegjelden skal avdras. Se avsnitt 2.8 om avdrag på lån. Av kommuneloven fremgår det også at vedtak om å ta opp lån skal sendes departementet til orientering. Er kommunen eller fylkeskommunen registrert i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), jfr. kommunelovens 60 nr. 1, skal alle låneopptak godkjennes av fylkesmannen, eller i fylkeskommunens tilfelle, Kommunal- og regionaldepartementet. 2.3 Må inngå i årsbudsjettet Det finansielle system i kommunene innebærer at all bruk av midler må bevilges, også bruk av lånemidler. Dessuten må de formål som planlegges dekket ved lån være ført opp i årsbudsjettet, for at de skal kunne lånefinansieres. I tillegg setter årsbudsjettreglene i Kommunelovens krav til balanse i budsjettet, og økonomiplanreglene i 44 setter krav til en realistisk og balansert oversikt over sannsynlige inntekter og utgifter. Det stilles ikke krav om at tiltaket må være spesifisert gjennom en særskilt bevilgning, kun at tiltaket ligger innenfor de investeringsrammer kommunestyret har fastsatt. Kommunestyret må selv vurdere behovet for spesifisering ut fra lovens krav om oversikt og informasjonsverdi i årsbudsjettet. 2.4 Bare lån til egne investeringer i bygg, anlegg og varige driftsmidler Bortsett fra lån som tas opp for å konvertere eldre lånegjeld (refinansiering) eller til innfrielse av garantiansvar, er låneadgangen begrenset til kommunens investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Kommunen er i henhold til kommunelovens 50 avskåret fra å finansiere sin løpende drift ved opptak av lån. I mange tilfeller vil det imidlertid være vanskelig å vurdere om formålet gjelder den løpende drift eller ikke. For eksempel vil det være vanskelig å foreta en korrekt grensedragning mellom alminnelig vedlikehold og opprusting av bygninger og anlegg. Skal tiltaket lånefinansieres, må det imidlertid ha en varig verdi. 2.5 Ikke lån til aksjekjøp Ved at lovlige langsiktige låneformål begrenses til «varige driftsmidler», blir lån til aksjekjøp ikke et lovlig låneformål slik det var før kommuneloven ble revidert i Dette begrunnes blant annet med at levetiden ikke er endelig, slik at utgiften ikke lar seg fordele planmessig. Det pekes også på at det er fremtidige generasjoner som vil kunne få belastningen med et slikt låneopptak, og at denne type lån derfor bør begrenses til tiltak som fremtidige generasjoner åpenbart nyter godt av. I forhold til kommunale aksjeselskaper som opprettes for å ivareta ordinære kommunale oppgaver, anses det at behovet for aksjekapital er begrenset, slik at dette bør kunne dekkes av kommunens driftsinntekter. Selskap med begrenset ansvar har imidlertid full rett til å ta opp lån, og kommunene kan gi garanti for slike lån vel og merke hvis selskapet ikke driver næringsvirksomhet. 5

6 2.6 Likviditetslån Likviditetsformål skiller seg fra kapitalformål og driftsformål, ved at de ikke knytter seg til bestemte anskaffelser. Likviditetslån har dermed som eneste formål å utligne tidsforskyvninger mellom inn- og utbetalinger eller inndekning av underskudd. 2.7 Lån til videre utlån, forskuttering og tilskudd Selv om hovedtyngden av de lån som tas opp av kommunene brukes til egne investeringer i eiendeler av varig verdi, søkes det også om lån hvor midlene skal overføres til andre. Dette kan for eksempel gjelde opptak av formidlingslån til vanskeligstilte husholdninger ved anskaffelse av bolig eller lån som videreformidles til en boligstiftelse kommunen selv har opprettet. Den mest vanlige ordningen for videre utlån i kommunene er de såkalte startlånene fra Husbanken. Det kan også tas opp lån til forskutteringsformål. Dette er utbetalinger hvor det foreligger bindende avtaler med et annet forvaltningsnivå om at kommunen skal få midlene tilbakeført i en senere budsjettperiode. En kommune har med andre ord full rett til å forskuttere der det er gjort avtale om fullstendig refusjon. Formålet kan blant annet være å forskuttere finansieringen av en investering foretatt av et annet forvaltningsnivå, for eksempel et fylkes- og riksveianlegg. Ved opptak av lån til videreutlån og lån til forskuttering, er det en forutsetning at mottakeren skal bruke midlene til investering og ikke driver næringsvirksomhet. Ifølge kommuneloven kan en kommune ikke ta opp lån for å yte tilskudd til andre, heller ikke andre kommuner eller andre forvaltningsnivåer. Eventuelle tilskudd må finansieres gjennom løpende inntekter. Unntak fra dette er investeringstilskudd til kirkelig fellesråd til fellesrådets investeringer, jfr KRS nr Avdrag på lån Etter kommunelovens 50 skal kommuners og fylkeskommuners lånegjeld avdras på følgende måte: Den samlede lånegjeld for lån til investeringer og lånekonverteringer skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Denne regelen bestemmer størrelsen på kommunens minimumsavdrag. Mottatte avdrag eller refusjoner på gitte videreutlån eller forskutteringer skal uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån. Bestemmelsene for låneavdrag bygger på et prinsipp om at det skal være sammenheng mellom levetiden på kommunens eiendeler av varig verdi og den gjennomsnittlige løpetid på kommunens innlån. Den veide levetiden på disse eiendelene gir altså rammen for hvor lang tid de samlede lånene skal avdras over. Kommuneloven fastslår videre at den samlede lånegjelden skal avdras med like årlige avdrag. Det innebærer at lånegjelden knyttet til investeringer skal avdras jevnt og planmessig. Med samlet 6

7 lånegjeld menes summen av ordinære lån knyttet til investeringer, konverteringer og lån til innfrielse av garantiansvar, mens lån til videreutlån (formidlingslån) skal holdes utenfor. Ved beregning av kommunens samlede gjeldsbyrde skal alle regnskapsenheter tas med, herunder kommunale foretak. Det er verdt å merke seg at reglene for betaling av låneavdrag omhandler kommunens totale lånegjeld, og ikke som tidligere til det enkelte lån. Kommunen kan for eksempel velge at hvert enkelt lån skal avdras etter annuitets- eller serieprinsippet, eller at tilstrekkelig gjeldsavdrag skal belastes ett lån, mens øvrige lån eventuelt kan være avdragsfrie alt etter hva som er mest hensiktsmessig. Kommunene skal i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett/økonomiplan vedta hvor mye som skal betales i avdrag på lån i planperioden. Vedtaket må innebære at kommunen minst betaler avdrag som tilsvarer minimumsreglene i kommuneloven, altså at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med kapitalslitet. 2.9 Beregning av minimumsavdrag (vektet avdragstid) Som følge av at anleggsmiddelets gjenværende levetid og bokført verdi endrer seg, vil den veide avdragstiden og dermed minimumsavdragene endre seg fra år til år. Det bør derfor gjøres en ny kontroll av avdrag for hvert budsjettår for å sikre at kommunen ikke går utover lovens minimumsavdrag. Det er to måter å beregne minimumsavdrag (maksimal avdragstid) på, regnearkmodellen og forenklet metode. Ved bruk av forenklet formel vil minste tillatte avdrag tilsvare avskrivningene av de anleggsmidlene ved 100 prosent lånefinansiering. For regnearkmodellen vil de beregnede avdragene (i et eksempel uten reinvesteringer) ligge noe under avskrivningene i begynnelsen av levetiden, men over mot slutten av levetiden. Begge modellene innebærer imidlertid at sum avdrag er lik sum avskrivninger over levetiden. Per dags dato er det valgfritt hvilken metode man bruker. Uavhengig av modell, er det verdt å merke seg at «siste årsskifte» for å beregne balanseverdiene er 1.1. for det året det skal avlegges regnskap for. Forenklet metode Vekting av hvert anleggsmiddel er en tidkrevende og komplisert prosess, men det finnes en langt enklere måte å beregne minimumsavdraget på. Metoden går ut på å dividere summen av årets avskrivninger med summen av bokført verdi multiplisert med lånegjelden (sum avskrivninger/sum bokført verdi x lånegjeld). Denne metoden ble fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet ved innføringen av de nye avdragsreglene, men det ble ikke krevd at denne skulle brukes. Avansert metode Regnearkmodellen Den veide levetiden finnes ved å multiplisere anleggsmiddelets verdi med anleggsmiddelets restlevetid per dividert med totale anleggsmidler per Summen av anleggsmidlenes veide levetid gir den maksimale avdragstiden for lånegjelden. Minimumsavdraget finnes ved å dividere lånegjelden (se kap. 2.8) med den veide levetiden for anleggsmidlene. 7

8 Eksempel: Minimumsavdrag avansert metode Anleggsmidler Restlevetid (år) Bokført verdi Avskrivninger Vektet løpetid A B C = (B/A) D = (A*B)/Sum B Institusjoner ,78 Skolebygg ,11 Tekniske anlegg ,00 Biler ,56 IT-utstyr , ,50 Langsiktig gjeld pr : Minimumsavdrag (Langsiktig gjeld/sum D): Minimumsavdrag forenklet metode Minimumsavdrag (Sum C/Sum B * Langsiktig gjeld): Kommunale garantier Kommunelovens 51 regulerer kommunale garantier og pantsettelser for andres økonomiske forpliktelser. Kommuner og fylkeskommuner kan stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Garantier skal godkjennes av departementet. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet. De fleste kommunale og fylkeskommunale garantier blir gitt til selskaper hvor kommunen står som eier, eller hvor kommunen er økonomisk involvert (for eksempel som kunde), eller som garanti for idretts- og kulturanlegg som kommunen ikke selv eier. Det er derfor av interesse for kommunen å få rentekostnadene ned. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier ( garantiforskriften ) sier at garantisten bør vurdere å ta pant i fast eiendom som sikkerhet, noe som også skjer ved flere garantiutstedelser ved finansiering av fast eiendom. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Kommunalbanken tilbyr for tiden kun lån mot selvskyldnergaranti. Høsten 2008 åpnet Kommunal- og regionaldepartementet for at kommuner og fylkeskommuner kan stille selvskyldnergaranti for tredjepersons økonomiske forpliktelser. 8

9 Selvskyldnergaranti innebærer at kreditor ved mislighold kan gå direkte på garantisten, uten først å måtte søke dekning hos låntager. Simpel kausjon (som vi for tiden ikke tilbyr) innebærer at kreditor ved et eventuelt mislighold først må søke dekning hos låntager (dvs. virksomheten det garanteres for), og kommunens ansvar begrenses til det som ikke kan drives inn her. Forslag til vedtak om kommunal selvskyldnergaranti 1. Y kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån NOK X som (debitor) tar opp til (prosjektnavn). 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. NOK X med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige (X kroner + 10 %). 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter Z år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes 3. Forklaring: X kroner er lik lånets hovedstol. 10 % beregnes av gjeldende hovedstol til enhver tid. Kommunens maksimale garantiansvar er lik lånets hovedstol ved opptak med tillegg av 10 %. Eksempel: Ved garanti for lån NOK 5 mill. med tillegg av 10 % for renter og omkostninger, vil det maksimale garantiansvar være NOK 5,5 mill. Z år er lik lånets løpetid (maks. låneobjektets levetid). Tillegget på inntil 2 år er det maksimalt tillatte. Med mindre rådmannen gjennom delegasjonsreglementet har fullmakt til å forhandle låne/ garantibetingelser og ferdigstille og undertegne låne/garantidokumenter, bør dette mandatet gis rådmannen i forbindelse med en aktuell låne/garantisak. I forbindelse med lån fra Kommunalbanken, vil standard gjeldsbrev og aktuell garanti vedlegges finansieringstilbudet, som sendes låntager og garantist. Her vil partene ha mulighet for å sette seg godt inn i våre standardvilkår. Regressavtale ved selvskyldnerkausjoner Det kan være fornuftig at kommunen eller fylkeskommunen som selvskyldnergarantist også etablerer en regressavtale med låntager, for å regulere gjensidige rettigheter og forpliktelser mellom partene. Aktuelle emner er låntagers informasjonsplikt i det daglige, låntagers muligheter til å selge hele/deler av virksomheten eller anleggsmidler eller foreta debitorskifte (bør godkjennes skriftlig av garantisten), låntagers varsling til garantist ved mislighold, garantistens rettigheter/krav til låntager ved mislighold, for å nevne noen. Forhold omkring eventuelt pant i fast eiendom vil være naturlig å regulere i garantiavtalen. låneavtale LÅNGIVER LÅNTAGER selvskyldnergaranti regressavtale GARANTIST 9

10 Kommunalbanken opplever at det som oftest ikke etableres regressavtale, og anbefaler dette. Vi gjør oppmerksom på at Kommunalbanken som långiver ikke vil være part i en regressavtale, og at denne må arrangeres mellom garantisten og låntager separat. 4 Rentekompensasjons- og tilskuddsordninger Husbanken har tilskudds- og kompensasjonsordninger til mange bolig- og bygningsrelaterte formål for kommuner (se mer utfyllende informasjon på Husbankens hjemmesider). 5 Kommunenes långivere Lån til kommunene er en spesialisert virksomhet og et nisjemarked. Utover staten har ingen norske låntagere bedre kredittverdighet enn kommunene og fylkeskommunene. En kommune kan ifølge kommuneloven ikke gå konkurs, og ulike kontroll og sikringsordninger bidrar til at den enkelte kommunes økonomi er godt overvåket. Den gode kredittverdigheten gjør at kommuner og fylkeskommuner oppnår bedre lånebetingelser enn selv de største ordinære bankene. De største aktørene på dette markedet er Kommunalbanken, kapitalmarkedet, KLP Kommunekreditt og Husbanken. Kommunalbanken har en sektorpolitisk rolle mot kommunal sektor og tilbyr lån kun til kommuner, fylkeskommuner, kommunale foretak, interkommunale selskaper og andre som utfører kommunale oppgaver, mot kommunal garanti. 6 Gjeldsforvaltning I henhold til kommuneloven 52 og forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (som trådte i kraft 1. juli 2010) skal kommunestyret og fylkestinget selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Ved fastsettelse av reglementet skal hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og evnen til å kunne dekke de løpende betalingsforpliktelser vektlegges. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Forskriften presiserer også at det til en hver tid skal være tilstrekkelig kunnskap om finansforvaltning i kommunen/fylkeskommunen for å utøve sin finansforvaltning i tråd med finansreglementet. Kommunalbanken tilbyr et verktøy til å styre gjeldsporteføljer som heter «Min gjeldsportefølje». Ta kontakt med en av oss i Utlånsavdelingen for å få tilgang. 6.1 Sammensetning av låneporteføljen Ved forvaltning av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktige og langsiktige lån. 10

11 Det er kommunens økonomi som er det viktigste beslutningsgrunnlaget for valg av risikonivå og sammensetning av låneporteføljen. Flytende renter gir renteutgifter i tråd med markedsutviklingen, mens fastrenter gir mer stabile renteutgifter og større forutsigbarhet. Spørsmålet som må stilles er: - Hvor store svingninger i rentenivået tåler kommunens økonomi? Et grunnleggende spørsmål er valg av rentebindingstid. Ved å spre låneporteføljen over flere lån med ulik gjenstående rentebindingstid, reduseres risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store utslag i renteutgiftene. Har 40 prosent av lånegjelden til enhver tid fastrente, vil en renteoppgang/- nedgang på 1 prosentpoeng medføre en økning/reduksjon for kommunen på 0,6 prosentpoeng. Enkelte kommuner har i sitt finansreglement fastsatt hvor stor andel fast og flytende rente kommunen skal ha. For eksempel kan det være at maksimalt 60 prosent av kommunens samlede langsiktige gjeld skal være knyttet til den korte pengemarkedsrenten (flytende rente). Enkelte kommuner bruker også gjennomsnittlige rentebindingstid eller durasjon som et mål for rentebindingen, for eksempel 3 år. Etter vår vurdering bør en kommune ha en viss grad av fleksibilitet i finansreglement, slik at man kan tilpasse gjeldsforvaltningen til de rådende markedsforholdene. På den måten kan man unngå at reglementet inneholder retningslinjer som tvinger kommunen til å ta opp fastrentelån på ugunstige tidspunkt, eller er til hinder for å binde renten på gunstige tidspunkt. 6.2 Renterisiko Kommuner påvirker sin samlede finansielle risiko ved disposisjoner som gjelder plassering av likvider og lån av midler. Renterisiko oppstår når kommunen har rentebærende eiendeler og/eller gjeld. Renterisiko kan defineres som risikoen for at svingninger i renten påvirker markedsverdien og/eller rentenettoen. Risiko relateres her til målevariablene markedsverdi og rentenetto. For kommuner som har plasseringer i rentebærende papirer (obligasjoner og sertifikater) er markedsverdien den naturlige målevariabelen å se på. En renteoppgang vil redusere markedsverdien i renteporteføljen, hvilket er en risiko som må håndteres. De fleste kommunene er imidlertid netto låntakere (rentebærende gjeld større enn rentebærende eiendeler), og det er da mer naturlig å fokusere på å minimere rentekostnaden over tid. Forskrift om kommuners finansforvaltning behandler finansiell risiko, og vi viser i særdeleshet til merknadene, hvor emnet er godt beskrevet. Renterisiko er en av flere finansielle risiki, som er omtalt i kapittel 9.2. Identifisering av renterisiko Første steg er å analysere hvor, og på hvilken måte, renterisiko oppstår i kommunen. Som netto låntaker har kommunen renterisiko i låneporteføljen og er dermed eksponert for renteoppgang. Endringen i lånekostnaden avhenger av hvilken rentebinding kommunen har, og det er viktig å følge opp rentebindingen på alle lån, for å se om en renteendring slår ut i en kostnadsøkning. Neste steg er å måle hvordan renteoppgangen slår ut i kommunens rentekostnader. En metode er å se på hvordan rentekostnadene endres på for eksempel 1 års sikt ved en renteøkning på 1 prosentpoeng. En slik simulering er å finne i Kommunalbankens nettbaserte låneforvaltningssystem. Deretter kan man se på hvordan den økte rentekostnaden vil påvirke sentrale nøkkeltall. 11

12 Håndtering av renterisiko For å styre risikoen på gjeldssiden, er det vanlig å benytte seg av fastrenteavtaler og/eller rentebytteavtaler. En strategi kan være å tilpasse sammensetningen av renteporteføljen ut fra et bestemt måltall for gjenstående rentebindingstid. Dette kan eksempelvis være et durasjonsmål eller vektet rentebinding på porteføljen. Den gjennomsnittlige rentebindingstiden på låneporteføljen vil endres etter hvert som gamle fastrenteavtaler forfaller og nye fastrentelån tas opp. Opptak av nytt fastrentelån medfører økt rentebindingstid, for så å avta. Med få aktive handlinger (refinansieringer og nye låneopptak) i løpet av året, vil rentebindingstiden på porteføljen bli kortere. Dette passer godt i et passivt (gitt uendret renteutvikling) eller fallende rentemarked. Like viktig som å ha fokus på bruttogjeld, bør man holde øye med nettogjelden. Mange kommuner har betydelige fordringer som kan bidra til å minske renterisikoen i låneporteføljen. For å redusere markedsrisikoen på nettogjelden, kan man matche rentebindingstiden for lån og plasseringer. Ved renteøkning vil midlene som er plassert i pengemarkedet bidra til at nettoeffekten på kapitalkostnadene dempes. Når man vurderer låneporteføljens renterisiko, er det hensiktsmessig å skille mellom rentebærende gjeld og selvfinansierende gjeld, herunder avgiftsfinansiert gjeld (VAR-lån) som dekkes av kommunale gebyrer, lån med rentekompensasjon fra staten og formidlingslån/startlån. Sistnevnte lån gir kredittrisiko for kommunen, mens renteutgiftene belastes innbyggerne direkte eller kompenseres fra staten for de førstnevnte. Lån med rentekompensasjon fra staten beregnes ut fra Husbankens flytende rente (0-3 måneders statssertifikat + nærmere definert kreditpåslag/margin). 6.3 Oversikt over renteprodukter I sammensetningen av låneporteføljen kan en kommune velge mellom fast og flytende rente i ulike varianter. Kommunalbanken tilbyr: Flytende rente P.t.-rente. Renten følger utviklingen i de korte pengemarkedsrentene NIBOR-tilknytning. Renten knyttes til 3-6 mnd. NIBOR, med et fast eller flytende marginpåslag. 3 mnd. NIBOR er den mest vanlige rentebasisen. Fast rente Fast rente Fastrente med fremtidig start (forhåndsbinding) Sertifikatbetingelser. Lån med løpetid inntil 12 måneder. Tilbys i perioder utfra likviditet og balansestyring av Kommunalbanken Kommunalbanken kan tilby andre skreddersydde renteprodukter og løpetider etter kommunens ønsker og behov. Som for eksempel kombinasjoner av flytende og fast rente. Ta gjerne kontakt med oss for å ta en gjennomgang av din gjeldsportefølje. 12

13 7 Markedets renteforventninger 7.1 Rentens sammensetning Utlånsrenter bestemmes av rentene i kapitalmarkedet. Prisingen i rentemarkedet inneholder informasjon om forventede renter i fremtiden. Her kan man avlese markedets forventninger til renteutvikling fremover. Selv om markedet ofte forutser selve retningen på renteutviklingen, treffer man sjeldnere på: tidspunktet for renteendringene styrken i endringene varigheten av endringene Dette skyldes at renter påvirkes av økonomiske fakta, psykologi og nye begivenheter som vi ennå ikke kjenner til. Finanskrisen som slo ut for fullt i 2008, med Lehmann Brothers konkursen, sub-prime markedets kollaps og senere ettervirkninger var det få som forutså, selv om det var tegn på global overoppheting i verdensøkonomien. Renten består av ulike elementer. Dette er illustrert i figuren under. I tillegg til realrente og inflasjon, inneholder renten en risikopremie. Risikopremien kompenserer for ulike typer risiko som løpetidsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Norges Bank har i de siste årene anslått at den nøytrale realrenten ligger i intervallet 2 prosent i Norge. Den nøytrale renten er den renten som gjør at pengepolitikken hverken er ekspansiv eller kontraktiv. Den er vanskelig å anslå, og den kan også endres over tid. Legger vi til Norges Banks inflasjonsmål på 2 ½ prosent over tid, får vi en nominell nøytral rente rundt 4,5 prosent. De flytende (korte) rentene og fastrentene (lange renter) må sees i sammenheng. Forskjell mellom prisen på fast og flytende rente beskrives ofte som forsikringspremien man må betale for å redusere finansielle risikoelementer og sikre seg mot rentesjokk. Ser man på rentekurven, gjenspeiler de faste rentene markedets forventninger til den gjennomsnittlige flytende renten i perioden. En fem års fastrente er et gjennomsnitt av den forventede flytende rente de neste fem årene. Teoretisk betyr det at vi må betale den samme renten enten vi velger fast eller flytende rente, gitt at dagens renteforventninger slår til. 13

14 For å illustrere sammenhengen mellom fast og flytende rente (her forenklet ved å bruke 1 årsrenter som utrykk for den flytende renten), kan vi ta utgangspunkt i følgende eksempel: Sett at forventet flytende rente om 1, 2 og 3 år er hhv. 2,10 %, 3,60 % og 4,40 %. Ved å beregne det geometriske gjennomsnittet av de flytende rentene, vil vi finne den faste renten i perioden: Fastrente 3 år = (1,021*1,036*1,044*)^(1/3)-1 = 3,36 % For fastrentelån antas det imidlertid at långiver tar en risikopremie for å binde sine utlånte midler til bestemte vilkår i en langsiktig periode. Det antas også at risikopremien øker med løpetiden (rentebindingstiden). Det er vanskelig å anslå størrelsen på risikopremien fordi den ikke er direkte observerbar. Risikopremien vil ofte variere med konjunkturene. Slår renteforventninger til, skal det betales det samme over et bestemt tidsrom enten det velges fast eller flytende rente. 7.2 Pengemarkedsrenter og renteforventninger Ved valg av rentetilknytning og øvrige lånebetingelser er det viktig å kjenne til rentemarkedets gjennomsnittlige forventninger om den fremtidige renten. Det er imidlertid ikke alltid lett å få tak på de rådende forventningene i markedet. Forventningene til dem som handler i pengemarkedet og forventningene til makroanalytikerne i banker og meglerhus, kan også være ulike. Mens makroanalytikernes forventninger kan leses i dagspressen eller deres makrorapporter, kommer pengemarkedets gjennomsnittlige forventninger til utrykk blant annet i pengemarkedsrenten og i den såkalte rentekurven. Renteforventningene for de nærmeste årene vil i stor grad avhenge av konjunkturutsiktene og markedets vurdering av hvordan Norges Bank setter styringsrenten. Allerede i 2006 begynte sentralbanken å publisere en referansebane for renteutviklingen som viser bankens forventninger til renteutviklingen de neste 3 årene. Referansebanen publiseres i Pengepolitisk rapport som kommer ut 3 ganger i året. 14

15 Norges Bank skal bidra til en balansert økonomisk utvikling og at inflasjonsmålet på 2,5 prosent nås. Sentralbankens viktigste verktøy for å oppnå disse målsettingene er styringsrenten. I Norges Bank kan bankene i utgangspunktet bare gjøre plasseringer med en dags varighet. Styringsrenten (foliorenten) er bankenes rente på slike innskudd og danner et gulv for de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet. Renten på plasseringer med lengre løpetider enn en dag vil derfor være påvirket av forventninger om utviklingen i styringsrenten. Tremåneders pengemarkedsrente (3 mnd. NIBOR) reflekterer en sammenveiing av forventede renter på plassering av en dags varighet tre måneder frem i tid. NIBOR-renten er rentebasisen som norske banker benytter ved lån seg imellom for den angitte tidsperioden og er mye brukt som referanserente i ulike låneprodukter. Innen finanskrisen ble markant i 2008, lå pengemarkedsrenten normalt om lag ¼ prosentpoeng over styringsrenten. Det har de siste årene vært store forskjeller mellom pengemarkedsrenten og styringsrenten. Pengemarkedsrenten har ligget både over og under styringsrenten, som vist i følgende diagram. Det viser at pengemarkedsrentene for det meste har ligget høyere enn styringsrenten de siste 10 årene, hvilket blant annet skyldes forventninger om flere renteøkninger fra Norges Bank. Enmånedsrenten (1 mnd. NIBOR) gjenspeiler forventninger om utfallet på neste rentemøte i Norges Bank, mens tremånedersrenten reflekterer forventninger om beslutninger i løpet av de neste tre månedene, det vil si en periode med mer enn ett rentemøte. Dersom tremånedersrenten er lavere enn foliorenten, kan vi legge til grunn at markedsaktørene forventer rentekutt ved minst ett av de to neste rentemøtene, som normalt holdes hver 6. uke. I perioden etter finanskrisen i 2008 har NIBOR-rentene til tider vært over 2 prosentpoeng høyere enn styringsrenten. Differansen mellom styringsrenten og NIBOR har vedvart selv ved forventninger om kutt, og ved kutt i styringsrenten. Ettersom store banker verden over har gått på store økonomiske tap, og i enkelte tilfeller gått konkurs uten forvarsel, har frykt rådet pengemarkedet. Banker som tidligere lånte ut ledig likviditet, har blitt mer restriktive omkring sin likviditet og har også overfor enkelte bedrifts-/markedssegmenter konsolidert utlånsvirksomheten. Dette har ført til at det er mindre kapital i markedet, og de bankene som må ut i markedet for å låne inn penger, må gjøre dette til nivåer langt over styringsrenten. 15

16 Under normale markedsforhold, kan NIBOR-rentene vise hvilken renteutvikling som prises inn og foventes i rentemarkedet. Når 3M NIBOR ligger mer enn ¼ pst over styringsrenten, forventes normalt sett en renteoppgang fra Norges Bank i nærmeste fremtid. Vica versa, dersom 3M NIBOR ligger under ¼ pst under styringsrenten, forventes normalt sett en snarlig rentenedgang fra Norges Bank. Fremtidige renteavtaler (FRA) gir et direkte utrykk for markedets gjennomsnittlige renteforventninger for det kommende året. I FRA-markedet kan aktørene låne eller plassere penger fra et framtidig tidspunkt til en rente som avtales når kontrakten inngås. Finansinstitusjonene fastsetter til enhver tid FRA-renter med løpetid fra fire bestemte datoer det kommende året (hver tredje onsdag i mars, juni, september og desember), på såkalt IMM-datoer (IMM = International Money Market). Renten som tilbys på en 3-måneders FRA-kontrakt med forfall i mars neste år vil for eksempel gi informasjon om hva aktørene tror 3-månedersrenten vil være på dette tidspunktet. De lange rentene fastsettes av markedet, ut fra tilbud og etterspørsel, på bakgrunn av blant annet rentenivået internasjonalt, antagelser om valutakurser, konjunkturutsiktene og Norges Banks styringsrente. For rentefastsettelsen av de lengste fastrentelånene, opp mot ti år, er det imidlertid lite trolig at markedsaktørene har klare forventninger om konjunktursituasjonen. Da kan renten tolkes som summen av forventet realrente og forventet inflasjon med tillegg av eventuelle risikopremier. 7.3 Rentekurven Rentene som observeres i markedet fremstilles ofte i et eget diagram, vanligvis kalt rentekurven eller avkastningskurven. Fra rentekurven kan vi daglig lese av hvilke renter (fastrenter) som må betales for lån med ulike løpetider som tas opp i dag. Kurven publiseres regelmessig i dagspressen og på hjemmesiden til Oslo Børs. Vanligvis publiseres den i to versjoner, en som viser rentenivået for statsobligasjoner med ulike løpetider og en som viser den såkalte swaprenten. En swaprente er den faste renten i en renteswap (rentebytteavtale), og er renten som bankene bruker for å prise sine fastrenteutlån (se kap. 9). Rentekurven på ulike tipspunkt 16

17 Vi kan gjennom beregninger avlede markedets forventninger til fremtidige korte markedsrenter for bestemte tidsperioder, ved å studere rentekurven nærmere. De fremtidige renter kalles terminrenter eller forward renter. Mens rentekurven viser gjennomsnittlig forventet renter fram i tid (fastrenter), vil terminrenten uttrykke forventet kortsiktig rente på de samme tidspunktene. I tillegg til at rentekurven gir utgangspunkt for vurdering av fremtidige renter, gir terminrentene mulighet for å låse renten frem i tid, for eksempel en 5 års fastrente med start om 1 år. Det er for øvrig verdt å merke seg at risikopremier som legges på rentene på langsiktige lån, kan føre til at terminrentene vil avvike fra de faktiske renteforventningene. Risikopremiene kan øke med løpetiden og variere over tid. 8 Hvordan sammenligne lånetilbud? 8.1 Korrekt sammenligningsgrunnlag Når lånetilbud skal sammenlignes, er det viktig at den totale prisen på lånet legges til grunn for prissammenligningen. Det er en rekke faktorer som bestemmer den endelige prisen, og lånetilbudene kommer ofte i en slik form at de ikke er direkte sammenlignbare. Derfor må det foretas omregninger for at sammenligningen skal bli reell. Dette gjelder ikke minst når forskjellige lånetyper for eksempel pt-lån og NIBOR-lån skal sammenlignes med hverandre. Vi vil i det følgende gjennomgå de mest aktuelle rentebegrepene og hvordan vi kan få en reell sammenligning mellom de forskjellige rentetyper. 8.2 Er gebyrer medregnet? Eventuelle kostnader i tillegg til renten må tas med i sammenligningen. Dette kan være gebyrer som: Etableringsgebyr Termingebyr Garantiprovisjon Innløsningsgebyr Provisjon til låneformidler/finansforvalter Ved et lån i verdipapirmarkedet vil det påløpe kostnader til Norsk Tillitsmann og kostnader til kontofører/utsteder, ref VPS og Norsk Tillitsmanns nettsider; Ved børsnotering vil det i tillegg komme avgifter til Oslo Børs samt kostnader til utarbeidelse av prospekt. 17

18 8.3 Effektiv rente Den effektive renten viser lånekostnaden/innskuddsrenten i ett år. Ved beregning av den effektive renten tas det alltid utgangspunkt i den nominelle renten, som er den pålydende renten på lånet eller innskuddet. Effektiv rente er et standardisert felles uttrykk for ulike renteberegningsmåter. Det er en hel rekke faktorer som påvirker den effektive renten på et lån, først og fremst: nominell rentesats på lånet renteberegningsmetode tidspunkt for renteinnbetaling: forskuddsvis eller etterskuddsvis antall innbetalingsterminer kostnader i form av gebyrer, provisjoner m.m. løpetid på lånet størrelse på lånet nedbetalingsprofil på lånet Eventuelle andre kostnader som er direkte knyttet til lånet må også tas med. Den effektive renten utgjør dermed summen av alle låneutgifter, uttrykt i prosent av lånet. Det er lovbestemt at långiver skal oppgi effektiv rente overfor låntaker. Hvordan effektiv rente skal beregnes er definert av Finanstilsynet i en egen forskrift. Den slår fast at effektiv rente er den rente låntaker betaler i ett år på 365 dager med en årlig etterskuddsvis innbetaling. Den effektive renten er altså et uttrykk for den betaling långiveren tar for å stille kapital til disposisjon i ett år. Når renten i utgangspunktet betales etterskuddsvis og det ikke betales gebyrer mv., kan den effektive renten p.a. beregnes ved hjelp av denne formelen: r Effektiv rente = m m = antall rentebetalinger (terminer) pr. år r = nominell rente, uttrykt i desimaler m Hvis vi har et lån med 5 % nominell rente og halvårlige innbetalinger får vi ut fra denne formelen en effektiv rente på 5,06 prosent. 18

19 Dersom den nominelle rente er 5 % og det er etterskuddsvis rentebetaling, får vi følgende sammenheng mellom betalingstidspunkt og den effektive rente ut fra formelen ovenfor: Rentebetaling Effektiv rente Månedlig 5,12 % Kvartalsvis 5,09 % Halvårlig 5,06 % Årlig 5,00 % Den effektive rentebelastningen øker med antall renteterminer pr år. Motsatt kan vi beregne den nominelle renten der effektiv rente og antall terminer er kjent. 1 ( m 1) Nominell rente = m ( 1 + r) m = antall rentebetalinger (terminer) pr. år r = effektiv rente, uttrykt i desimaler Lånets løpetid har som nevnt også betydning for den effektive renten. Faste gebyrer, provisjoner og andre kostnader betales som oftest på lånetidspunktet, og jo lengre periode disse kostnadene fordeles over, desto lavere blir den effektive renten. Faste gebyrer slår dessuten sterkere ut for mindre lån enn for større lån. Det er for øvrig verdt å merke seg at det kan variere hvilke kostnader de forskjellige kredittinstitusjonene tar med i beregningen av den effektive renten. Derfor er det viktig å skaffe seg full oversikt over dette når lånetilbud skal sammenlignes. 8.4 Regn riktige rentedager! I lånemarkedet benyttes det forskjellige beregningsmetoder for å beregne antall rentedager for de enkelte lånetyper. Valg av beregningsmetode vil virke inn på den effektive renten, slik at det er viktig å ha et korrekt sammenligningsgrunnlag for antall rentedager når forskjellige lånetilbud skal sammenlignes. Følgende oversikt viser hvilke metoder som benyttes for de forskjellige lånetypene: Pt-lån, sertifikatlån: faktiske dager/365 (Disse betegnelsene brukes også: aktuelle/365, act/365, a/365) Med denne metoden beregnes renten ut fra antall faktiske dager i renteperioden i forhold til et år på 365 dager. Unntak: Faktiske dager regnes mot 366 dager i skuddår. Det har også betydning hvilket halvår det beregnes rente for. Et vårhalvår i ikke-skuddår er på 184 dager, mens et vanlig høsthalvår er på 181 dager. 19

20 NIBOR-lån, FRA, swaprenter-flytende: faktiske dager/360 (aktuelle/360, act/360, a/360) Det faktiske antall dager pengene har vært utlånt regnes i forhold til et forenklet kalenderår på 360 dager. For å få et sammenligningsgrunnlag med renten på et pt-lån, som regnes ut fra 365 rentedager, må renten på disse lånene også regnes ut fra 365 rentedager. Dette gjøres slik: Nominell rente x 365/360. Er den nominelle renten 5,0 % får vi følgende omregning: 5,0 % x 365/360=5,07 %. Obligasjoner, fastrenter med bindingstid over ett år, swaprenter: 30/360, skrives ofte også som 360/360 Metoden er basert på en forenkling av kalenderen, slik at hver kalendermåned er på 30 dager og et år er på 360 dager. Den gir ingen forskjell i forhold til faktiske dager/365 ved beregning av årlig effektiv rente, med unntak for skuddår. Rentebytteavtaler Som vi har sett ovenfor, benyttes det forskjellige metoder for å beregne de faste og flytende rente i en rentebytteavtale (renteswap). Det faste elementet i rentebytteavtalen har standard 360/360 dager, mens det flytende elementet har faktiske dager/360 dager. Dette må det tas hensyn til når rentene i en rentebytteavtale skal sammenlignes. Flere norske banker oppgir imidlertid også den faste renten i rentebytteavtalen i faktiske dager/360. Dette gjør at den oppgitte fastrenten fremstår som lavere enn fastrentene i Kommunalbanken, som bruker 360 dager/360 dager i fastrenteberegningen. Det er viktig å være klar over at det reelt ikke påløper lavere renteutgifter, selv om den oppgitte rentesatsen i rentebytteavtalen er lavere. Når det opereres med faktiske dager/360, skal det betales rente for 365 dager, mens det bare skal betales for 360 dager når renten beregnes på 360 dager/360 dager-basis. Det må altså betales rente for fem rentedager mer i året ved førstnevnte beregningsmetode, som kompenseres ved en tilsvarende lavere rente. For å kunne sammenligne lån med faktiske dager/360- basis og lån med 360 dager/360 dager-basis, må det derfor foretas en omregning med brøken 365/360 som angitt nedenfor. Rentekonvensjoner en oversikt Omregning fra Til Formel 30/360 Faktiske dager/360 Rente * 360/365 Faktiske dager/365 Faktiske dager/360 Rente * 360/365 Faktiske dager/360 30/360 Rente * 365/360 Faktiske dager/360 Faktiske dager/365 Rente * 365/360 Faktiske dager/365 30/360 eller omvendt Omregning ikke nødvendig Halvårlig rente Årlig rente R = (1 + r/2)^2 1 Årlig rente Halvårlig rente R = 2*((1+ r)^1/2 1) 20