TECHNOCONSULT MØRE AS INDUSTRIVEIEN KRISTIANSUND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TECHNOCONSULT MØRE AS INDUSTRIVEIEN 17 6517 KRISTIANSUND"

Transkript

1 OPPDRAGSGIVER: KRISTIANSUND KOMMUNE PROSJEKTERINGSLEDELSE: MYKLEBUST AS HOLENDERGATA 10, 6509 KRISTIANSUND Del 1-Bygningsmessige arbeider ARKITEKT: ARKITEKTKOMPANIET AS VÅGEVEIEN 7, 6509 KRISTIANSUND Del 2-VVS arbeider VVS Del 3-Elektroarbeider ELEKTRO: TECHNOCONSULT MØRE AS INDUSTRIVEIEN KRISTIANSUND TECHNOCONSULT MØRE AS INDUSTRIVEIEN KRISTIANSUND KRISTIANSUND INNHOLD Del 1- Bygningsmessige arbeider. 1 Bestående bygg (Nåtilstand) Side 1-18 A- Generelt-målsetting B- Boarealer C- Tak og Loftsrom D- Utearealer E- Bygg/ infrastruktur

2 F- Innvendige flater F1- Trapperom F2- Felles korridor F3- Kjellerrom/boder F4- Leiligheter og hybler G- Utvendige flater G1- Fasader/ yttervegger H- Uteområde H1- Park/ adkomstområde 2 Bygning (Tiltak) 231- Primærkonstruksjoner 233- Vinduer og dører 234- Utvendig kledning og overflate 265- Yttertak 266- Takrenner og nedløp 284- Balkonger 235a-Innvendige yttervegger i leiligheter 235b-Innvendige yttervegger i fellesarealer/gang 235c-Trapperom 241- Innervegger 243- Innvendige dører 251- Primærkonstruksjoner/ dekker 255- Himlinger 270- Fast innventar 3 Overordnet Brannteknisk vurdering Side BESTÅENDE BYGG A- Generelt- Målsetting. Dalegata 52/ 52B er en blokkbebyggelse som ble bygd i 1958 og som en del av gjennreisningsbebyggelsen i Kristiansund. Boligblokka er oppført i 3 etasjer samt underetasje som rommer kjellerrom og boder. Adkomsten til leilighetene skjer via to trapperom og fordeles horisontalt langs felles korridor langs yttervegg i hver etasje. Bygningen framstår i dag med et stort behov for en bygningsmessig og teknisk opprusting. Ut fra premissene som er lagt til grunn for opprustingsarbeidene, vil tiltaket bli vurdert som hovedombygging, og da med gjeldende lov og forskriftskrav som gjeldende for arbeidene som skal gjennomføres. Den bygningsmessige analysen som er utført i denne rapporten vil kunne benyttes som rettesnor og mal for tilsvarende bygg som er oppført i samme tidsperioden DOC - 2 -

3 Denne rapporten vil i grove trekk gi en kortfattet beskrivelse av eksisterende bygningsmessige kvaliteter, med forslag til tiltak for å bringe bygningsmassen opp til forskriftsmessig nivå,- og ett trivelig sted og bo. Rapporten tar ingen hensyn til framtidige tiltak som omfatter etablering av base i underetasjen eller mulige endringer i forbindelse med sammenslåing av hybler/ endring av leilighetene i bygget. B- Boarealer Boligblokka består av 6 stk. 2 romsleiligheter på 57m2 og 24 stk. hybelleiligheter på 24 m2 med felles bad med adkomst fra korridoren. Hver etasje består av 4 hybelleiligheter og 1 to-romsleilighet til hvert trapperom som rømningsvei. Leilighetene er sydvendt med trapperom og felles korridor langs nordveggen. På østveggen er det etablert bi/rømningstrapp fra samtlige etasjer. På vestveggen,- i enden av korridoren er det bygd felles balkong. I underetasjen,- i vestre del av boligblokka, er det etablert foretningsvirksomhet. Øvrige arealer består av fellesrom, boder til hver leilighet, tørkerom, søppelrom, fryserom og trapperom samt rom for vaktmester. Fra underetasje er det etablert to utganger til terreng på sydsiden.- med utvendige trapper. C- Tak og loftsrom Taket er oppbygd som røstet sperretak opplektet og tekket med Decramastic stålplater. Loftsrommet er utformet som ett kalt luftet rom med isolert underliggende betongdekke. Selve takkonstruksjonen er av god kvalitet. Isolasjonen som ligger på loftsdekket er svært forringet. D- Utearealer På nordsiden av blokka er området asfaltert fra tunellgata og fram til østre trappeoppgang. Tomteområdet på øst og sydsiden av boligblokka er ikke opparbeidet. Området består i alt vesentlig grad av stein og grasbevokste fyllmasser. Det er etablert sti over området på østsia og opp til gangveien på sydsiden. E- Bygg/ Infrastruktur Dalegata 52/52B er bygd med seksjoneringsvegg slik at det blir to like boligarealer på hver side- øst og vestsiden. Boligarealet er fordelt langs hele sydveggen i hele byggets lengde. Adkomsten til hver av boligdelene skjer via en sentral trappeoppgang med tilkomst via felles korridor langs nordveggen. Samme struktur er felles for de tre etasjene. Både leiligheter og hybler har adskilte diponible bodarealer i underetasje. Boligblokka er oppført i plassbygd armert betong. Yttervegger,trapperom og dekker har funksjon som avstivende elementer. Alle tasjeskillere er utført i plasstøpt betong og spenner fra yttervegg til yttervegg med mellomopplegg på en langsgående bærepunkt, som vekselvis består av murverk/ betongvegg/ betongbjelke. F- INNVENDIGE FLATER F1- Trapperom DOC - 3 -

4 Trapperommene er utført i plasstøpt betong som er pusset og malt. Veggene er delvis nedtagget. Trappeløp og repo er belagt med terassobelegg. Rekkverkene er utført med håndløpere i stål med stålspiler som er festet til utvendig vange. Terassobelegget i trappeløp og repos har god standard. Underside repo og trappeløp er pusset/ sandsparklet og malt. F2- Felles korridorer. Korridorene som løper langs nordveggen består av betong. Innvendig side av veggen er foret med ei tynn isolasjonsplate ~20mm som er pusset og malt. Veggen mot leiligheter og hybler består av plater som er malt. Himlingene består av sandsparklet betong. F3- Kjellerrom/ boder. Kjellerarealene framstår som ubehandede arealer. Himlingene består av uisolerte rå betongflater. Gulvarealene består av ubehandlede støpte gulvflater. Bodvegger er utført med enkelt panelt reisverk med labankdører. F4- Leiligheter og hybler. Alle vegger og innredninger har preg av elde og sterk slitasje. Alle gulv er belagt med vinyl/ linoleum som etter lang tids bruk er modent for utskifting. Himlingene består av sandsparklet betongflate som må flikkes og males. Listverk, dører og vinduer er ikke blitt vedlikeholdt, og samtidig utsatt for stor bruksbelastning. G- UTVENDIGE FLATER G1- Fasader/ Yttervegger Bygget framstår med en klar markert underetasje med en utbygd skrå gesimskant som skille mellom underetasje og boligetasjene. Fasaden er brutt opp med de markerte trapperomma som er bygd ut fra fasadelivet. På to fasader,- mot vest og syd er det gjort innrykk i fasaden med utbygde balkonger med støpt betongplate og rekkverk av stål. Ytterveggene på øst, nord og vestsiden består i vesentlig grad av pussede betongflater med struktur. Sydveggen er oppført på samme måte med store veggfelter av utfyllingsreisverk som er platekledd. På hver side av platefeltene er betongveggen avsluttet med markerte pilastre I veggen. Alle ytterveggsflater bærer preg av alder. Betongflatene er stort sett sprekkfrie med visse unntak hvor det er oppstått sprekkdannelser i pussen med påfølgende avskallinger. Spesielt på oversiden av mange vinduer og langs dekkekanter rundt balkongene. Vinduer og dører i yttervegg er slitt og bærer preg av manglende vedlikehold. Vindusrammer mangler malingsbehandling med begynende råte på flere steder. Mange av vinduene mangler glass. H- UTEOMRÅDE H1- Park og adkomstområde På nordsiden av bygningen er etablert bred asfaltert adkomst opp til de to trapperomma. Området mellom adkomstarealet og Dalegata består av ei gjennvokst skråning med stein og fyllmasse. Sydsiden av bygningen DOC - 4 -

5 består også av ett smalt område,- mellom selve bygget og gangstien. Området er ikke opparbeidet som brukbart akseptabelt uteområde. Østsiden har beskaffenhet lik syd og nordsiden av bygget. I tillegg er området bevokst med kratt. 2. BYGNING BYGNINGSHISTORIKK Dalegata 52 har kvaliteter både som tidstypisk bygg og som bygg med åpenbare tidløse arkitektoniske kvaliteter. Bygget er slankt, høyt og med gode proporsjoner. Dels lukkede fasader mot nord og åpne fasader med rause glassflater mot sør møter krav vi også setter til boliganlegg i dag. Bygget representerer en stor andel av Kristiansunds bygningehistorie i gjenreisningstiden fra samme periode. Byggets eksteriør preges av ytre betongflater, glassflater i varierende størelser og fasadefelt med glass og platemateriale. For rehabilitering av slike bygg er det svært verdifullt med utvending tilleggsisolering av byggtekniske grunner. Dette setter store krav til utførelse for at bygget skal beholde sin arkitekttoniske kvalitet og historiske verdi. Dette er et hovedmoment i notatet når det gjelder fasadeløsninger. Vindu og vindusflater må følge de samme oppdelinger og formater som originalvindu. Der avik fra eksisterende fasadløsninger skjer av teknisk årsak må dette gjøres med stor omtanke for byggets helhet og opprinnelige form og materialbruk. Bygget er preget av relativt solid byggemåte og framtidig verdi av bygget som leilighetsbygg vil være stor, og en gjennomgående rehabilitering vil være godt tuftet både økonomisk og med antatt høy bruksverdi i mange nye tiår DOC - 5 -

6 Vurderingene som gjøres i dette notatet for arkitekttonisk uttrykk vil også kunne være veiledende for de mange bygg i byen med tilsvarende byggemåte og med renoveringsbehov. UTVENDIGE TILTAK Etter befaring og observasjon av bygningen er den generelle oppfatningen at det er stort behov for utbedringer på deler av bygget. Til tross for at det er utført nødvendig vedlikehold, framstår bygget som forfallent og slitt. I det etterfølgende forutsettes at arbeidene som skal gjennomføres,- både bygningsmessig og teknisk, er såpass omfattende at arbeidene blir å betrakte som hovedombygging. Gjeldende lover og forskrifter vil derfor bli lagt til grunn for de ulike bygningsmessige tiltakene. Teknisk forskrift rev Norsk Standard 3420 Preaksepterte løsninger i h.h.t. NBI byggdetaljer. Forskriftsmessige krav til energitap og isolering. Varmeisoleringsevnen til byggets enkelte bygningsdel skal beregnes med varmegjennomgangskoeffisient som gitt i tabellen nedenfor. Tabellverdiene gjelder såfremt samlet areal av vinduer, glasstak og - vegger samt ytterdører ikke overstiger 20% av bygningens nettoareal. Virkning av kuldebroer, som følge av dårlig eller ingen isolasjon lokalt, skal tas med i beregningen av bygningsdelenes U-verdier og tas i betraktning ved planlegging av inneklima. Forskriftsmessige isolasjonskrav: Bygningsdel Innetemperatur T> 20 C - Yttervegger: 0,22 W/m2*K - Tak, gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m2*K - Gulv mot uoppvarmet rom: 0,30 W/m2*K - Vindu og dører: 1,60 W/m2*K - Glassvegger og glasstak: 2,00 W/m2*K DOC - 6 -

7 Ut fra de registreringene som vi har gjort, framkommer følgende U- verdier for eksisterende konstruksjoener. Tak: (dekke over 3 etasje) 200mm betongdk.+50mm isolasjon- 0,34 W/m2*K Gulv: (kjeller) 100mm betongdekke- 2,67 W/m2*K Yttervegg: (gang) mm+25mm kork.- 1,14 W/m2*K Vinduer: (bolig) 1 glass I enkel ramme- 2,30 W/m2*K Forskriftsmessige lydkrav: Gjeldende lydklasse settes til klasse C Luftlydkrav for boliger - Mellom boenheter og mellom boenheter og fellesareal/fellesgang/trapperom etc. R w=55db - Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet ol. R w=60db - Mellom rom innbyrdes i en boenhet. R w= - db Trinnlydkrav for boliger - Mellom boenheter og i en boenheter fra fellesareal/fellesgang/trapperom etc. - I en boenhet fta nærings- og servicevirksomhet ol. L n,w=48db L n,w=53db Ut fra de registreringene som vi har gjort, framkommer følgende verdier for eksisterende konstruksjoner. Gulv: (etasjer) 200mm betongdekke- Luftlyd: R w = 53db Trinnlyd: L n,w= 77db Yttervegg: (gang) 180mm+25mm siporex.- R w~54-56db Yttervegg: (bolig) 200mm mm utf.- R w~ 65db Seksjoneringsvegg (bolig) mm R w~54-55db Vinduer: (bolig) 1 glass i enkel ramme- R w~ 32db 231- Primærkonstruksjoner De vertikale bæresystemene for bygget består av stive ytterveggskiver sammen med trapperommene, samt midtbæring av betonvegg/ betongbjelke. Som takbæring er etablert sperrebukker på betongdekke over øverste etasje. Bærekonstruksjonene for bygget er fortsatt gode. Tiltak: Utvendig side er ytterveggene er stedvis noe oppsprukket. Årsaken kan være armeringskorrosjon på grunn av kloridinntrengning eller karbonatisering Veggene utbedres mekanisk med behandling av armering og ipussing Underlaget for for utvendig isolering må være fast, tørt og fritt for DOC - 7 -

8 fett, olje og løse partikler. Partier med løs puss og bom samt store sprekker i underlaget må utbedres. Ved etterisolering bør man kontrollere fuktinnholdet inne i konstruksjonen. Eventuelle diffusjonstette overflatebehandlinger må fjernes. Innvendig er det ikke registrert skader av omfang. 233 Vinduer og dører. Samtlige dører og vinduer i ytterveggene tilfredstiller ikke dagens energikrav. Dører og vinduer som vender mot trafikert gate vil heller ikke fylle vilkårene mot støy. I h.h.t. brannstrategiplan må ett av vinduene i hver leilighet kunne benyttes som rømningsvei. Ett av vinduene skal derfor fylle vilkårene som rømningsåpning. Tiltak: Samtlige dører og vinduer i ytterveggene utskiftes. Nye elementer monteres forskriftsmessig i yttervegger som vil bli utvendig isolerte. Det bør benyttes vedlikeholdsfrie vinduer med isolert aluminiumskarm og 2 lags isolerglass U< 1,1. Nye dører monteres med samme kvalitet. Samtidig skiftes alle vannbrettbeslag. Langs sider og overkant monteres beslag mot ny veggkledning. Det vises til vedlagt tegning av ny yttervegg m/ isolasjon og kledning. 234 Utvendig kledning og overflate. Eksisterende yttervegger av betong tilfredstiller ikke dagens energikrav. Yttervegger og dekker av betong er støpt monolittisk til kvarandre. I hver etasjeskiller oppstår derfor frostbru med tilhørende fuktproblemer. På fasaden mot syd er montert utfyllingsfelter med 100mm reisverk. I forbindelse med opprusting av fasaden er det viktig å kunne beholde eksisterende fasadeuttrykk med innrykk og vertikale pilastre som fasaden har i dag. I det etterfølgende forslag til ny fasadekledning er det derfor lagt stor vekt på å kunne gjennskape fasaden med de samme sprang og innrykk. Tiltak: Det foreslås at det foretas utvendig isolering med pussystem som værhud. Utfyllingsfeltene på sydveggen foreslås utlektet med 50mm isolasjon og opprustet med ny fasadekledning. Det vises til vedlagt tegning av ny yttervegg m/ isolasjon og kledning. Etter at eksisterende fasadeplater er revet, framkommer om veggen er isolert og om det er behov for ny vindtetting DOC - 8 -

9 Fasadesystemet avsluttes opp mot betongdekke som krager ca. 300mm ut over ytterveggslivet. For å møte forskriftenes preaksepterte energikrav må betongveggene utfores med 150mm isolasjon på utvendig side. Da ytterveggene utgjør en forholdsvis liten del av total veggflate, vil totalregnskapet m.h.p. energitap i blokka kunne dekke forskriftenes krav til totaltap for bygningen med 100mm fasadesystem. Betongveggen bygges opp på følgende vis: DOC - 9 -

10 Fasade pussystem- utførelse. Armering Ved montering av systemet bakes et armeringsnett av glassfiber inn i grovpussen. Nettet er behandlet med en alkalibestandig polymer for å hindre at glassfiberen brytes ned av alkaliteten i sementholdige pussmørtler. Denne armeringen legges uten overlapp. Grovpuss Bindemidlene i mørtler for grovpuss kan være basert på kalk/sement (KCpuss) eller sement. Mørtler for grovpuss har som regel også tilsetninger av organiske bindemidler for å øke pussens elastisitet. Sement herdner ved hydratisering, kalk ved karbonatisering. Organiske bindemidler herdner ved at vannet fordamper. Flere mørtler inneholder også polypropylenfibre, som øker sikkerheten mot rissdannelse. Utførelse Før grovpussen legges på, monteres ekstra armering i mørtel rundt vinduer. I tillegg monteres profiler for forsterkning av hjørner og smyg i mørtel. Grovpussen påføres ved trekking eller maskinelt ved sprøyting. Etter påføringen presses armeringsnettet inn i grovpussen. Nettet må være fullstendig omsluttet av pussmørtel. Eventuelt påføres et nytt, tynt sjikt grovpuss utenpå armeringen. Sammensetning og struktur Sluttpuss fins i mange varianter, som rent mineralske silikatpusser, plastbaserte mørtler og mørtler med vannavvisende (hydrofobe) tilsetninger. Strukturen på sluttpussen er avhengig av type tilslag, tilslagets kornfordeling og påføringsteknikker. Tykkelsen på sluttpussen avgjøres først og fremst av den maksimale kornstørrelsen. Flater med struktur, enten i sluttpuss eller i maling, gir ofte bedre resultat enn glatte flater, som "sladrer" om ujevnheter. Farge I flere systemer må det brukes en grunning på grovpussen før det legges på en sluttpuss. Grunningen gir bedre heft, bedrer vanntettheten for systemet og reduserer risikoen for saltutslag. Grunningen kan farges til sluttpussens farge for å hindre at grovpussens farge blir synlig gjennom sluttpussen. Sluttpuss kan males, eller det kan brukes gjennomfargede sluttpusser som inneholder fargeekte pigmenter. Gjennomfarget puss kan være vanskelig å få jevn, og man må akseptere at man ikke får malingskvalitet. Spesielt mørke farger kan lett bli skjoldete. Sluttpuss kan også erstattes av en maling. Nedsmussing og algevekst I områder med mye nedbør og høy luftfuktighet kan det lett oppstå algeog muggsoppvekst i sluttpussens overflate. Algevekst oppstår lettest på lyse overflater og på skyggefulle fasader. En sluttpuss med tilsetninger av vannavvisende (hydrofobe) stoffer i grunningssjikt DOC

11 og/eller sluttpuss øker pussjiktets vannavvisende egenskaper, og kan bedre motstanden mot algevekst. Mineralske sluttbehandlinger, som silikatpuss eller silikatmaling, kan også hindre algevekst. Forslag til farver og materialbruk For Dalegata 52 og 52B er det viktig at overflaten får et jevnt uttrykk. Puss av nyere dato har som oftest mursement eller mer sjelden en blanding av kalk og sement som bindemiddel. Dagens pusskvaliteter har relativt høy fasthet, moderat sugeevne og stor frostmotstandsevne. På fasader med en god, sprekkfri puss, gode detaljløsninger og små klimabelastninger er prognosene for et godt resultat gode også ved valg av organiske malinger. Jo større risiko det er for at vann kan trenge inn bak malingssjiktet, jo større krav må man sette til malingens dampåpenhet. Ved maling av kalkrik puss og flater med saltutslag bør man alltid bruke uorganiske malinger. Det anbefales derfor malingsbehandling med silikatmaling som sluttbehandling DOC

12 25770.DOC

13 25770.DOC

14 265 Yttertak Yttertakene er forholdsvis nye, kledd med rød Decramastik. Undertak består av tro med opplektet yttertak. Ved besiktigelse ser takene velholdte og ubeskadigede ut- både undertak og yttertak. 266 Takrenner og nedløp. Takrenene er av forholdsvis god kvalitet. De blir ikke berørt ved utbedring av fasadene. Tiltak: I forbindelse med montering av nye fasadesystemer må nedløpene demonteres. Det foreslås at eksisterende nedløpssystem utskiftes til nytt. 284 Balkonger I innfestingspunktene for rekkverk,- langs betongkantene er det oppstått rustskader som har forårsaket rustspreng i betongen. Tiltak: Det foreslås at rekkverkene demonteres og utskiftes samtidig med utbedring av betongskadene som er oppstått. Uteområder Generelt behov for utbedringer. Uteområdene rundt bygget er viktig for inntrykket av bygget. Det er derfor ett stort behov for å tilrettelegge/ opparbeide uteområdet slik at det gode helhetsinntrykk ivaretas. Samtidig må uteområdet opparbeides slik at det ivaretar de behov som leietakerne i bygget måtte ha. INNVENDIGE TILTAK 235a Innvendige yttervegger i leiligheter. Ytterveggene består av betong og utfyllingsreisverk. Innvendig side av betongvegger er mest sannsynlig isolert med faststøpt kork eller treullsementplater med tykkelse 20-50mm som er pusset og malt. Utfyllingsreisverket av 100mm stavverk er platet og malt på innvendig side. Det er usikkert om stavverket har isolasjon. Samtlige ytteveggsfelter i leilighetene må isoleres for å tilfredstille forskriftenes krav til isolasjon. Tiltak. Samtlige utfyllingsvegger av reisverk isoleres fra utvendig side slik at total isolasjonstykkelse blir 150mm. Innvendige betongvegger beholdes. Innvendige flater flekksparkles og males/ tapetseres DOC

15 25770.DOC

16 235b Innvendige yttervegger i fellesarealer/gang. Veggene består i alt vesentlig av pusset betong. På deler av veggene er det montert treullsementplater/ kork som er pusset og malt. Tiltak. Utbedring av skader,- flekksparkling og maling/ tapetsering. 235c Trapperom. Veggene i begge trapperom består av pusset betong/ murverk. Veggen er av forholdsvis god kvalitet, men trenger nødvendig vedlikehold. Trappeløp og repo består av terassobelegg med god kvalitet. Underkant trappeløp er utført som malte betongflater. Langs repo og trappeløp er montert rekkverk av malt stål. Håndløperen består av plastbelagt firkantstål og spiler av rundtstål. Rekkverkshøyden er målt til ~ 850mm. Avstand mellom spilene er ~ 120mm. Tiltak. Utbedring av skader,- flekksparkling og maling på vegg og himling. Terassobelegget skures opp og behandles med egnet porefyll. Rekkverkets utforming fyller ikke anbefalinger i NBI med hensyn på tetthet og høyde. Rekkverket er i god stand og svært typisk for sin tid. Vi mener det er verdifullt å beholde rekkverket som det er med oppussing av stålflater. 241 Innervegger Innvendige delevegger,- mellom leilighetene består av murverk eller betong med malt utførelse. Øvrige vegger i leilighetene er oppført som reisverksvegger med malt utførelse. Tiltak. Utbedring av skader,- flekksparkling og maling/ tapetsering. 243 Innvendige dører Samtlige innvendige dører I leilighetene er slitt og trenger til opprusting og fornying. Dørene ut til korridor skal være branntrygge dører med kl. EI-30 med lysåpning 900mm. Dører inn til trapperom skal i h.h.t brannstrategiplana ha brannklasse EI-60C også med lysåpning 900mm. Tiltak: Samtlige dører utskiftes til god kvalitet med høytrykkslaminat overflate. 251 Primærkonstruksjoner/ dekker Samtlige dekker er utført som plasstøpte betongdekker. I leilighetene,- boligrom og bad er lagt vinylbelegg limt direkte på betongdekket. Tiltak: Rehabilitering av gulv må utføres i sammenheng med utbedring av trinnlydgjennomgangen i dekkene. Vinylbelegget fjernes og det legges en 20mm trykkfast trinnlydplate med 20mm flytende gulvspon og linoleumsbelegg. Gulvlister langs alle vegger. På baderom kan det etableres klare fall til sluk med oppsparkling før legging av linoleumsbelegg DOC

17 25770.DOC

18 255 Himlinger. Himlingen består av sparklede betongdekker med malt underside. I kjelleren er det rå betongflater,- stedvis malt. Dekket over øverste leilighet er opprinnelig isolert med mm isolasjon uten vindtetting. Tiltak: Utsparkling av sår og skader I himling,- males. På loft legges ny isolasjon med vindtetting. Dekkene mot klelleretasje isoleres forskriftsmessig. 270 Fast Innventar. Skap og kjøkkeninnredninger er ikke fornyet siden bygget ble oppført. Innredningene er av plassbygd type og svært nedlsitt. Tiltak: Alle kjøkkeninnredninger og skap utskiftes. OVERORDNET BRANNTEKNISK VURDERING Innledning Dette notatet angir hovedtrekkene i brannteknisk vurdering av bygningen. Ved å ivareta forhold i notatet sikres personer og verdier i henhold til det nivået som angis i forskriftene DOC

19 Bygningen er leilighetsanlegg i 3 etasjer og en underetasje med fellesareal, boder, tekniske rom samt butikker med tilhørende lagerareal. Selv om deler av underetasje ligger under tereng er bygget definert i forskrift med 4 etasjer. Bygget er seksjonert med en sentral gjennomgående brannvegg midt i bygget. Hver boligetasje innholder 5 boligenheter på hver side av seksjoneringsvegg. Hver leilighet har utgang til felles trapperom for 5 boligenheter på hver etasje. Vurderingene i dette notatet baseres på tegninger datert De branntekniske forhold reguleres av Plan og Bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Brannloven av 5. juni Funksjonskrav til sikringsnivået i den enkelte bygningskategori stilles i Teknisk forskrift 1997 (TEK). Paragrafhenvisninger i dette notatet viser til hhv. krav i Teknisk Forskrift (TEK) og preakseptert fortolkning i veiledning til TEK (REN). Generelt Virksomhet Bygningen inneholder salgslokaler, lager, boder og fellesareal i underetasje, og 10 leiligheter på hvert plan i de øvrige 3 etasjer. Etasjeantall Bygget har 4 etasjer. Risiko- og brannklasse Bygget skal skal sikres i henhold til risikoklasse (Rkl) 4. Bruken av bygget og leietakere med spesielle behov tilsier at for deler av vurderingen legges risikoklasse 6 til grunn. Bygget har 4 tellende etasjer og utføres i henhold til brannklasse (Bkl) 2. Areal BTA pr etasje er 413 m2 Bæreevne og stabilitet Bæresystemet i de ulike bygningsdelene skal utføres i henhold til tabell under: Bærende bygningsdel Bkl 1 Bkl 2 Bærende hovedsystem R 30 R 60 1) Sekundære bærende bygningsdeler, R 30 R 60 etasjeskillere Trappeløp - Åpen interntrapp 1) Bygningsdelen må utføres i ubrennbare materialer. Brannteknisk oppdeling Seksjonering Største tillate areal pr. seksjon pr. plan er m 2. Hver arealseksjon her er 207 m2. Risikoklasse 6 skal deles vertikalt for forflytting av sengepasienter horisontalt. Det er ikke aktuelt for dette bygget DOC

20 Branncelleinndeling Hver leilighet skal være egen branncelle. Branncellebgrensende konstruksjon skal være EI 60. De fleste omsluttende vegger for leiligheter er 150 mm betongvegger og fyller forskriftskrav. Der det er lettvegger som brancellebegrensende vegg må disse oppgraderes til EI Yttervegger og taktekning 422 Bygninger i brannklasse 2 og 3 skal som hovedregel ha utvendig overflate klasse Ut Bygninger med inntil fire etasjer i brannklasse 2 og 3 kan likevel ha overflate Ut 2 hvis ett av følgende alternativer er tilfredsstilt: - Brannvesenet har kort innsatstid (inntil 10 minutter), kan komme til alle fasadene og har tilstrekkelig slokkeutstyr til å hindre brannspredning. Disse forutsetningene må avklares med bygningsmyndighetene og brannvesenet i hver enkelt byggesak. 425 Taktekning skal ha klasse Ta hvis ikke risikoen for smittebrann er liten, f.eks. ved at det er stor avstand til nabobygning. Liten risiko må i så fall dokumenteres. 426 Isolasjon skal som hovedregel være ubrennbar. Om bruk av brennbar isolasjon, se veiledningen til teknisk forskrift til pbl 7-24 pkt Innvendige overflater og materialer Innvendige vegger og overflater har klasse In 1. Ytelsesnivå for sjakter, hulrom, nedfôrete himlinger, rør- og kanalisolering og kabler er gitt i veiledningen til teknisk forskrift til pbl 7-24 pkt TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN I risikoklasse 4 kreves håndslokkeapparat eller brannslange. For øket sikkerhet anbefales her brannslanger som rekker inn i alle leiligheter om det er trykkvann tilgjengelig. 4.5 Brannalarmanlegg Bygget utføres med fulldekkende brannlalarmanlegg. Adresserbare sentraler er beregnet for mellomstore og store installasjoner, men kan også brukes for små installasjoner. Sentralen tilkobles analoge, adresserbare branndetektorer og manuelle meldere. Adresserbare sentraler har bl.a. følgende viktige egenskaper: Alle adresserbare detektorer og manuelle meldere har separate adresser. Hver detektors posisjon på sløyfen kan dermed registreres. Informasjon (tekst) kan legges inn for hver detektor. Alle detektorene blir kontinuerlig overvåket av sentralen. Alle feiltilstander, som f.eks. redusert funksjon i en detektor, varsles og kan enkelt lokaliseres, mens anlegget for øvrig vil operere som normalt. RØMMING AV PERSONER DOC

21 For drøfting av rømmingsbildet vil aktuelle tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid være: Automatisk brannalarmanlegg Ledesystem Slukkesystem For rømming drøftes bygget med utgangspunkt i risikoklasse 4 Rømningsveier Rømning innenfor og ut fra en branncelle Fra branncelle må det alltid være direkte utgang(-er) til sikkert sted, vanligvis til det fri, eller adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Rømming fra branncelle vil lede ut i korridor som må gi bedre brannsikkerhet enn branncellen det rømmes fra. Videre rømming skjer til trapperom som igjen skal ha bedre brannsikkerhet enn korridor. I Risikoklasse 4 kan to trapperom Tr 1 erstattes med ett i Tr 3.Trapperommet skal da trykksettes og ventileres. pbl 7-27, tabell 6/tekst. Dører mellom korridor og leiligheter må ha brannklasse EI-30, dører mellom korridor og tapperom må ha brannklasse EI-C60. Avstander og dørbredder. Maksimal avstand til nærmeste utgang er maksimum 25 m. Fri bredde på utgangsdør/dør til rømningsvei er minimum 0,9 m lysåpning, modulmål 1,0m. Selv om rømming nå er forskriftsmessig ivaretatt innenfor begreper i risikoklasse 4, anbefales det at på grunn av leietakere med spesielle behov legges til rette for rømming også gjennom vinduer og balkonger. Hver etasje har balkong i enden av korridor. Disse opprettholdes som mulig evakeringspunkt. I tillegg må det for hver leilighet etableres 1 vindu som møter kravene til vindu som rømming. Leietakere i bygget krever et øket nivå av brannsikring innefor hver enkelt branncelle. Det tilrettelegges seksjonering og rømning av bygget som anvist på brannskisser. Med tiltak som anbefalt over anses personsikkerheten som ivaretatt DOC

22 Innhold del 2 VVS-anlegg 30 Orientering Lover forskrifter og standarder Oppsummering Sanitæranlegg Oppgradering Varmeanlegg Oppgradering EU- Direktivets krav Energiforbruk og effekter Brannslokkeanlegg- VVS Oppgradering Luftbehandlingsanlegg Oppgradering Luftmengde Automatiseringsanlegg- VVS Oppgradering DOC Side 1 av 8

23 30 Orientering Underlag for denne VVS- teknisk vurderingen er befaring og grovkartlegging utført på bygget tirsdag den Detaljvurderinger vil ikke ligge innenfor de rammer som oppdraget omfatter. Kalkulasjoner og beregninger er med i basis i erfaringstall for tilsvarende anlegg. VVS- anlegget er hovedsaklig i fra da bygget var nytt i Prosjektert og bygget etter den gangs regelverk og normer. Når det gjelder tilfluksrommet er det ikke tatt noen VVS- tekniske vurderinger vedr. tekniske vurderinger. Rør og kanaler som går gjennom ditto vegger og dekker må ha gjennomføringer (trykk-/gass sikre gjennomføringer) ihht. gjeldene regelverket Lover forskrifter og standarder. VVS-installasjonene bør planlegges i samsvar med offentlige lover og forskrifter. VVS-anleggene bør tilfredsstille krav og intensjoner i NS 3420, og standardens tekniske bestemmelser og veiledning legges til grunn for videre planlegging og prosjektering. De klimatekniske installasjonene bør, foruten å oppfylle kravene i byggeforskriftene, også oppfylle kravene i melding HO 2/93 (fra Statens bygningstekniske etat, normal materialbruk) Oppsummering Generelt er inntrykket av det VVS- tekniske anlegget at det har vært godt vedlikehold, men den tekniske standarden er ikke etter dagens normer hverken ihht. inneklima standarder, teknisk løsninger, komfort, driftsmessige funksjoner (vennlighet) eller energiforbruk. Det antas at det har vært brannvernsrunder og at de branntekniske VVS-anleggene er etter krav og normer. Det ble ikke observert brannslanger i bygget og trapperom i bygget er ikke trykksatt. Bygget har i dag egne strømmålere og betaler vannavgift etter hvor mangen boenheter/ personekvivalenter bygget innerholder. 31 Sanitæranlegg Sanitærutstyr, armaturer, røranlegg for kaldvann, varmvann og avløp er er hovedsakelig av årgang For vannledninger er benyttet tykkveggete kobberrør i tommesystemet med kombinerte gjenge-/ loddeforbindelser. Avløpsrør og takavvanningsrør er av typen støpejernsrør med muffeskjøt (SA-rør). Sanitærutstyr er i hvitt porselen og armatur er av typen 2-grepsarmaturer. Hver leilighet/hybel og bøttekott har egen varmtvannsbereder Oppgradering Eksisterende sanitærinstallasjon tilfredsstiller ikke nye normer vedr. komfort og våtrom. Det må vurderes om eksisterende fordelingsledninger i kjeller og vertikale stammer kan beholdes. Det anbefales at bunnledningene videofotograferes slik at tilstanden til ditto ledninger kan vurderes. Dersom stikkledningen fra bygget til kommunal ledning for avløpet er DOC Side 2 av 8

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

Under følger forutsetningene som er benyttet ved kalkulasjon av investering og vedlikehold for de ulike bygningstypene.

Under følger forutsetningene som er benyttet ved kalkulasjon av investering og vedlikehold for de ulike bygningstypene. Under følger forutsetningene som er benyttet ved kalkulasjon av investering og vedlikehold for de ulike bygningstypene. Barnehage 806 m2 798 m2 806 m2 består av liggende panel på tradisjonelt bindingsverk.

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON. Hasseldalen Brygge

VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON. Hasseldalen Brygge VEDLEGG TIL KJØPSINFORMASJON Hasseldalen Brygge 2 3 Leveransebeskrivelse Bygg og teknisk anlegg 1.HOVEDKONSTRUKSJON For arkitektur, arealer, etc, henvises til vedlagte tegninger. Gjeldende byggeforskrift

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

DEKLARASJON FOR. 6mannsbustad -STRANDVIK-

DEKLARASJON FOR. 6mannsbustad -STRANDVIK- DEKLARASJON FOR 6mannsbustad -STRANDVIK- Utarbeidet 22.10.2015 REV.: 22.10.2015 Side 1 av 7 ORIENTERING OG FORUTSETNINGER Utbygger Arkitekt/ Prosjektering Generelt Tiltaksklasse/ Brannklasse Kvaliteter

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

KVÆRNERBYEN FRANCIS BORETTSLAG Oslo, 12. oktober 2012 Rev 1 Leveransebeskrivelse Generelt Denne beskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningenes viktigste bestanddeler og funksjoner. Beskrivelsen

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE TORMODSGATE 8 Prosjektnr: Ansvarlig: av: 105640 Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 28.11.2012 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe Consulting Oslo - Tevlingveien

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET RAPPORTANSVARLIG: Johan Schaannings gate 66, 3746 SKIEN Tlf: 99397117 Faks: E-post: po@civengasno EIERSKIFTERAPPORT Adresse Gråtenløkka 9B Matrikkelnr Gnr 300 Bnr 1858 Feste nr Leilnr Andel-/aksje nr 19

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

VEDLEGG 4: AKUSTIKK. Omsorgsboliger - Tanabru. Beskrivelse av hvordan lydtekniske forhold som må tas hensyn til i bygningskomplekset.

VEDLEGG 4: AKUSTIKK. Omsorgsboliger - Tanabru. Beskrivelse av hvordan lydtekniske forhold som må tas hensyn til i bygningskomplekset. Konkurransegrunnlag totalentreprise Omsorgsboliger Tanabru VEDLEGG 4: AKUSTIKK Omsorgsboliger - Tanabru Beskrivelse av hvordan lydtekniske forhold som må tas hensyn til i bygningskomplekset. 0 Tilbudsgrunnlag

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Undersøkelse av boligen Undersøkelse Grunn og fundamenter visuell vurdering av grunn opplysning om fundamenter fra eier eller byggeskikk ingen grunnundersøkelser OBS! Ikke påstå ting du ikke har sett.

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

Kjeller under nedre husrekke. 22 Bæresystemer se pkt 21 23 Yttervegger

Kjeller under nedre husrekke. 22 Bæresystemer se pkt 21 23 Yttervegger DANVIK BORETTSLAG VEDLIKEHOLDSPLAN 2014 UTARBEIDET AV TEKNISK UTVALG HØSTEN 2014 Godkjent av TU 13.01.2015 OMFATTER KUN BYGNINGSDELER SOM ER BORETTSLAGETS ANSVAR NS 3451 Tilstand Anbefalt tiltak innen

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING. Beboermøte 05. mai 2015. Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING. Beboermøte 05. mai 2015. Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse 21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING Beboermøte 05. mai 2015 Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse BEBOERMØTE 05. MAI 2015 Bakgrunn for prosjektering Beboerundersøkelse Tilstandsvurdering

Detaljer

LEVERANSEBESKRIVELSE Astro variant, Veldrebakken Larvik

LEVERANSEBESKRIVELSE Astro variant, Veldrebakken Larvik LEVERANSEBESKRIVELSE Astro variant, Veldrebakken Larvik BESKRIVELSEN VISER HVILKE MATERIALER DE FORSKJELLIGE KONSTRUKSJONER ER BYGD OPP AV OG HVA LEVERANSEN OMFATTER. ALLE BYGNINGSDELER OPPFYLLER GJELDENDE

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG

DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Mobil: 986 20 621 Trondheim, 05.11.2015 Til aktuelle entreprenører DEVLESVINGEN 5B, TILBYGG TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

VÅTROMSDOKUMENTASJON

VÅTROMSDOKUMENTASJON VÅTROMSDOKUMENTASJON Arbeider utført i henhold til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Opplysninger om prosjektet: Kunde Adresse Telefoner Utførte arbeider Rehabilitering av baderom i 1. etg. inkl. prosjektering,

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Egenkontroll av sikkerhet

Egenkontroll av sikkerhet Egenkontroll av sikkerhet Innledning Den enkelte andelseier/beboer er ansvarlig for at boligen er i forsvarlig stand, og at den brukes og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke oppstår fare for beboere

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Presenterer: sollien. 5 leiligheter. Tlf. 55 19 96 00

Presenterer: sollien. 5 leiligheter. Tlf. 55 19 96 00 Presenterer: sollien 5 leiligheter Tlf. 55 19 96 00 1 PLANLØSNING. 1 etg. Leilighet 1, 2 og 3. 2 PLANLØSNING. 2 etg. Leilighet 4 og 5. 3 Beskrivelse av Bolig og beliggenhet. 3 stk. i 1 etasje 55,5 kvm.

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Velkommen. til en presentasjon av Hjellnes Consult as. v/ Arild Kristiseter

Velkommen. til en presentasjon av Hjellnes Consult as. v/ Arild Kristiseter Velkommen til en presentasjon av Hjellnes Consult as v/ Arild Kristiseter Hjellnesgruppen : Hjellnes Consult AS og Ivest Consult AS Bygg og eiendom Infrastruktur og miljø Johs Holt AS Bruer og anlegg.

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237 238 19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og

Detaljer

Brannvern Fylkeshuset i Troms

Brannvern Fylkeshuset i Troms Brannvern Fylkeshuset i Troms Bygg- og eiendomssenteret 1 INNHOLD 1. Organisering Intern fordeling 2. Rømningsplan 3. Branninstruks 4. Bygningsmessig brannsikring 2 1. ORGANISERING INTERN FORDELING Den

Detaljer

Dalemarka på Holsnøy

Dalemarka på Holsnøy Presenterer: Dalemarka på Holsnøy Vertikaldelte to mannsboliger Tlf. 55 19 96 00 1 PLANLØSNING 1. ETG PLANLØSNING 2. ETG 2 3 DALEMARKA I MELAND Beskrivelse av Boliger og beliggenhet. 4 stk. Vertikaldelte

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Leveransebeskrivelse Bolig nr. 1-10

Leveransebeskrivelse Bolig nr. 1-10 1 Leveransebeskrivelse Bolig nr. 1-10 Basert på TEK10, og toleranseklasser ihht. Norsk Standard 3420 normalutførelse. Revidert 09/2010 Byggherre: Fjogstad-hus Eiendom A/S Byggeadresse: Litlaberget B-10

Detaljer

Presenterer: tveit på askøy. 4 MANNSBOLIG for Salg. Tlf. 55 19 96 00

Presenterer: tveit på askøy. 4 MANNSBOLIG for Salg. Tlf. 55 19 96 00 Presenterer: tveit på askøy 4 MANNSBOLIG for Salg Tlf. 55 19 96 00 1 PLANLØSNING 1 ETG. 2 PLANLØSNING 2 ETG. 3 Beskrivelse av Bolig og beliggenhet. 4 stk. 53 kvm. leiligheter. 4 leiligheter, 2 stk 1 etg.

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang?

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang? REHABILITERING hvordan kommer vi i gang? TIDEN GÅR... Mange byggtekniske krav har endret seg Beboernes krav til boligen endrer seg i takt med velstandsutviklingen ellers i samfunnet Større periodiske

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Utdrag fra byggeforskriften av 1985

Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Utdrag fra byggeforskriften av 1985 Kap. 30 Brannvern, fellesbestemmelser :1 Innledning Bare departementet eller den departementet bemyndiger har adgang til å dispensere fra bestemmelsene i dette kapittel.

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer