RAPPORT Luktrisikovurdering Franzefoss - Kristiansund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT Luktrisikovurdering Franzefoss - Kristiansund"

Transkript

1 Kunde: Franzefoss Gjenvinning AS Att: Astrid Drake Postboks 53 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA RAPPORT Luktrisikovurdering Franzefoss - Kristiansund 1309 RUD Ordre nr.: Antall sider + bilag: Rapport referanse: Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 2.1 Astrid Drake Karina Ødegård SAMMENDRAG Molab har på oppdrag for Franzefoss revidert en luktrisikovurdering, som ble utarbeidet av AquateamCOWI og Franzefoss i siste halvdel av Det er i forbindelse med revisjonen foretatt målinger av eksponering ved bruk av passive prøvetakere i perioden 26. august til 16. september Den 16. september og 20. oktober ble det i tillegg foretatt luktmålinger. Franzefoss har i perioden logget bl.a. vind og temperatur. Siden forrige luktrisikovurdering har Franzefoss installert luktrensning på det som da fremkom som de største kildene, diffuse utslipp fra flere av lagertankene. Det er gjennomført spredningsberegninger ved bruk av spredningsmodellen CALPUFF for å beregne konsekvensen av utslipp fra anlegget. Det er benyttet beregnede lokale værdata for 2013 i tillegg til at lokale topografiske forhold er lagt til grunn for å beregne timevise vind- og spredningsforhold i et tettmasket lokalt rutenett (100 m) for et helt år. Det er lagt inn bygningsdata og utslippspunktene er lagt inn for best mulig å representere de faktiske forhold i modellen. Det er overveiende sannsynlig at normalutslippene fra Franzefoss er innenfor luktveilederens anbefalinger i normalsituasjon, men risikoen for overskridelse av anbefalingene øker ved svikt i renseeffekt over kullfilter eller ved hendelser knyttet til prosesshallen, slik som utblåsning gjennom sikkerhetsventil fra soilmaskinene. Lukt fra båter og andre nærliggende virksomheter er ikke vurdert, men gjennomgang av klagelogg viser en mulig sammenheng mellom levering av spillolje til båt og lukt. Så langt er det levert spillolje til båt én gang i 2014, og klage ble mottatt samme dag. Samlet sett er det middels risiko for tydelig lukt ved bebyggelse grunnet luktutslipp fra anlegget. Det er utfra denne reviderte vurderingen, i hovedsak to hendelser som vil kunne øke den totale luktrisikoen til stor luktrisko, og det er frafall av renseeffekt ved avlufting av tanker gjennom kullfilter og sikkerhetsventil fra soilmaskiner. Lager av tørrstoff, utslipp fra prosesshallen gjennom ventilasjon og porter, samt fra det biologiske rensetrinnet, medfører liten til middels luktrisiko. De passive prøvetakerne har jevnt over målt høyere konsentrasjoner ved bebyggelse langs Husøyvegen og ved Vadsteinsvikvegen 159 enn i umiddelbar nærhet av Franzefoss-anlegget. Dette kan til dels skyldes at

2 ordrenummer side 2 av 26 disse punktene har andre kilder, men kan også forklares ved at vind fra nordøst kan svinge rundt Husøya og ta med seg luft over Husøyvegen og inn i bukta der den kan sirkulere. En slik situasjon er fremkommet i spredningsberegningene, men er beregnet til å intreffe sjelden. Under slike forhold kan bebyggelsen langs Husøyvegen teoretisk eksponeres mer enn prøvepunktene nære Franzefoss-anlegget. Det er likevel vært såpass mange tilfeller av lav vindhastighet fra sørøst, at det ene punktet nær anlegget burde være høyere enn den er målt til, for at det skal kunne være hele forklaringen, hvilket gjør det sannsynlig at andre kilder enn Franzefoss også bidrar til eksponeringen hos naboene. Det er sannsynlig at trafikk eller annen virksomhet har medført deler av eksponeringen, eksempelvis av benzen. Ved den ene boligen er det i tillegg uforholdsmessig mye av noe som ser ut til å være butan, og vi har ingen holdepunkter til å si at Franzefoss er kilden til dette. Det er også sannsynlig at rehabilitering på gården ved Vadsteinsvikvegen har medført høyere nivåer av enkelte forbindelser, og dette kan muligens forklare eksponering for toluen i nivåer høyere enn forventet sammenlignet med andre komponenter. Det kan for øvrig se ut til at utslipp fra lagertanker gir det største bidraget fra Franzefoss, og at det for perioden kun er i umiddelbar nærhet av mudhallen det kan påvises organiske forbindelser som entydig kommer fra mudbassengene.

3 ordrenummer side 3 av 26 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Organisering og tid for gjennomføring av vurderingen Metode Luktmålinger Beregning av luktemisjon Luktrisikovurdering Hensikt Elementer i en risikovurdering Identifisering av prosesser, hendelser og uønskede hendelser Årsaksanalyse Sannsynlighet Konsekvens Luktrisiko Tolkning Spredningsberegninger Oversikt over anlegget Luktrisikovurdering Luktmålinger Hendelser og prosesser med vurdert luktrisiko Hendelser og prosesser som medfører lukt i hallen Hendelser og prosesser som medfører lukt utenfor hallen Andre uønskede hendelser som kan gi betydelig sannsynlighet for lukt til omgivelsene Måling av eksponering ved bruk av passive prøvetakere Tiltaksvurderinger Vedlegg... 26

4 ordrenummer side 4 av 26 1 Innledning Molab har på oppdrag for Franzefoss revidert en luktrisikovurdering, som ble utarbeidet av AquateamCOWI og Franzefoss i siste halvdel av Det er foretatt nye målinger på de mest relevante punktene, og målt på eksponering i omgivelsene ved bruk av passive prøvetakere. 2 Organisering og tid for gjennomføring av vurderingen Revisjonen er foretatt av Molab basert på nye målinger etter gjennomføring av tiltak og informasjon fra Franzefoss. Det er i forbindelse med revisjonen foretatt målinger av eksponering ved bruk av passive prøvetakere i perioden 26. august til 16. september Den 16. september og 20. oktober ble det i tillegg foretatt luktmålinger. Franzefoss har i perioden logget bl.a. vind og temperatur.

5 ordrenummer side 5 av 26 3 Metode Vurderingene er gjort med utgangspunkt i utkastet til retningslinjer for vurdering av lukt, som Klima og Forurensningsdirektoratet lager i samarbeid med Fylkesmennene. Retningslinjene setter opp rammer for en luktrisikovurdering og for hvordan luktemisjon beregnes og hvordan en atmosfærisk spredningsmodell skal anvendes. 3.1 Luktmålinger For å få et bilde av hvor mye lukt som slipper ut fra eksisterende anlegg er det i tillegg til befaring tatt utgangspunkt i luktmålinger, som er gjennomført av Molab as. Målingene er foretatt 23. oktober 2013, 16. september og 20. oktober Basert på informasjon fra Franzefoss, tidligere revisjon av denne luktrisikovurderingen og feltobservasjoner er det foretatt vurderinger og beregninger av luktutslipp (luktemisjon). Standarden NS-EN «Luftundersøkelse - Bestemmelse av luktkonsentrasjon ved dynamisk olfaktometri» beskriver generelle krav til prøvetaking og spesifikke krav til apparatur og måling av luktkonsentrasjon ved dynamisk fortynning og bruk av trenet luktpanel. Molab bruker et panel på fire personer, og luktpanelistene sniffer kontrollert på først en svært fortynnet og deretter gradvis mindre fortynnet luktprøve. Når alle luktpanelistene har kjent at det er en lukt tilstede, beregnes fortynningsfaktoren som gir en blanding av prøve og luft, som 50 % i en populasjon - rent statistisk - ikke vil kunne fornemme. En fortynningsfaktor på eksempelvis 500 tilsvarer en luktkonsentrasjon på 500 ou E /m Beregning av luktemisjon Luktemisjonen må i spredningsmodellen angis som en luktfluks i luktenheter per sekund, ou E /s. Da målingene er i ou E /m 3 må det derfor gjøres en omregning basert på målt eller estimert volumfluks av luft i kubikkmeter per sekund, m 3 /s. Dette kan være en utfordring i forhold til ventiler, dører, porter og åpne vinduer, som ikke har en klart definert luftstrøm. Luftstrømmen kan da estimeres med utgangspunkt i VDI 3880, som beskriver et rammeverk for å tilnærme luftutskiftingen i rom med passiv ventilasjon. Fra passive flater vil luktfluksen være produktet av arealspesifikk luktfluks (ou E /m 2 s) og flate (m 2 ). Den arealspesifikke luktfluksen måles ved hjelp av et flukskammer, som har en kontrollert laminær luftstrøm over en tydelig definert del av overflaten. 3.3 Luktrisikovurdering Luktrisikovurderingsmetodikken KVALUR er benyttet som verktøy i denne rapporten, og den er benyttet etter mønster av NS 5814 Krav til risikoanalyser. KVALUR-metoden har til hensikt å vurdere risiko for lukt hos mest berørte nabo. For hver luktkilde og hendelse beregnes en luktindeks, og er denne mindre enn 0,1, kan kilden eller hendelsen utelates fra videre konsekvensvurderinger. KVALUR-metoden er en probabilistisk risikovurderingsmetode utviklet spesifikt for vurdering av luktrisiko. Hensikten med metoden er å angi luktrisikoen som en indeks som angir hvorvidt hendelsen kan anses som relevant for lukt hos berørt nabo. Metoden er tilpasset bruk av spredningsmodeller, og kan også i noen tilfeller benyttes for et første estimat av luktfluks fra en kilde. En probabilistisk risikovurdering er karakterisert av to størrelser: sannsynligheten for en hendelse, og konsekvensen av hendelsen når den inntreffer. Disse multipliseres sammen og produktet blir et numerisk uttrykk for risikoen. I KVALUR-metoden normaliserer vi denne størrelsen mot avstanden til nabo.

6 ordrenummer side 6 av Hensikt Risiko i forhold til lukt handler om hvor ofte lukthendelser inntreffer og hvilken konsekvens hver hendelse får. Med luktrisiko menes her ikke risiko for lukt på bedriftens område, men risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo eller i berørt område. Hensikten med en luktrisikovurdering er å gi en vurdering av risiko for lukt fra en virksomhet både samlet og for enkelthendelser, aktiviteter og prosesser. Vurdering av risiko kan gjøres på mange plan og innenfor de fleste områder. I forhold til lukt er det relevant for bedriften å få en oversikt over hvilke aktiviteter, hendelser og prosesser som gir lukt, og ut fra forventet frekvens og sannsynlig konsekvens kan det da gjøres tiltak tilpasset risikoen. En luktrisikovurdering kan med fordel være en kontinuerlig del av driften. Enhver endring i en aktivitet, prosess eller prosedyre kan medføre en endret luktrisiko, og anlegget bør derfor i kritiske tilfeller ha en løpende oversikt over eksisterende luktrisiko i tilknytning til sin egen drift. I en luktrisikovurdering skal uønskede hendelser også vurderes, slik at situasjoner som avviker fra normal driftssituasjon også blir belyst Elementer i en risikovurdering En luktrisikovurdering kan gjennomføres etter mønster av NS 5814 Krav til risikoanalyser. Alle aktiviteter, hendelser og prosesser gjennomgås da i forhold til sannsynlighet og konsekvens i forhold til luktemisjon. For å kunne sammenlikne luktrisikoen fra hver aktivitet er det fordelaktig om luktrisikoen kvantifiseres. Her er kvantifiseringen gjort overordnet med målinger på summer av utslipp fra hallen og enkelte delutslipp fra ventilasjon, tørrstoff og tanker. Viktige komponenter i luktrisikovurderingen er vurdering av: hvilke prosesser, hendelser og uønskede hendelser som kan inntreffe sannsynlighet for at en prosess, hendelse eller uønsket hendelse kan skje årsak til hendelsen/prosessen konsekvens når det skjer risiko Identifisering av prosesser, hendelser og uønskede hendelser Alle aktiviteter med mulig luktrisiko søkes identifisert. Det betyr at alt arbeid der masser eller prosesser med mulig lukt håndteres, søkes identifisert. I denne identifikasjonsprosessen er det lett å overse hendelser, som ikke er ønskede, eller som ikke er del av planlagt drift eller utslipp. Typiske punkter, som lett kan overses, er diffuse utslipp ved håndtering av masser, åpning av ventiler o.l. diffuse utslipp ved åpning av porter og dører lekkasjepunkter/diffuse utslipp fra bygninger og arealer I tillegg tilkommer åpenbare punkter, som piper, skorsteiner, utløp fra kanaler og ventilasjon kummer og avløp

7 ordrenummer side 7 av 26 lokaliteter for mottak og utlevering eventuelle åpne arealer, slik som arealer med kompost, råvarer, produkter på lager, deponi, dammer og basseng prosesspunkter, slik som f.eks. separasjon, kverning, blanding, henstand, lufting, modning, etc Årsaksanalyse Årsaksanalysen tar utgangspunkt i hver enkelt, uønsket hendelse. Den er ofte svært kortfattet. Eventuelle årsakskjeder, som kan lede fram til den uønskede hendelsen, beskrives. Det tas hensyn til årsaksfjernende tiltak og eventuelle andre forhold som innvirker på årsakskjeden. En årsakskjede termineres dersom luktrisikoen knyttet til aktivitet eller prosess er liten. Årsaksanalysen kan utelates, dersom den ikke anses for relevant eller med sannsynlighet ikke vil medføre risikoreduserende innsikt Sannsynlighet Sannsynligheten kan tilnærmes med hvor ofte hendelsen kan forventes å skje, eller hvor ofte den skjer. For hendelser som er en del av den planlagte driften, bør det være relativt enkelt å estimere hvor ofte og hvor lenge. For uønskede hendelser er det lett å underestimere den reelle sannsynligheten, da tanker som det skal ikke skje kan bli dominerende i vurderingen. Sannsynlighet og målsetting er ikke det samme og bør ikke forveksles. Hvor ofte det faktisk har skjedd eller hvor ofte det skjer i egen virksomhet eller hos tilsvarende virksomheter, bør legges til grunn. Et typisk eksempel er branntilløp i forbindelse med deponi eller kompost. Det skal ikke skje og det er derfor en tendens til at det ikke legges inn i en vurdering. Likevel viser det seg at det kan skje flere ganger i løpet av et år, og det skal derfor tas med i en luktrisikovurdering. Sannsynligheten for en hendelse kan evalueres ved bruk av erfaringsdata ved eget eller tilsvarende anlegg. Sannsynligheten kan angis kvantitativt som forventet frekvens og varighet, f.eks. som andel av timene per år. Da lukt beregnes på timebasis, er minste enhet 1 time, slik at det for hver gang en hendelse inntreffer, regnes en hendelsestime. Innenfor en hendelsestime benyttes den største minuttvise luktemisjonen. Så lenge det er en sannsynlighet for at en hendelse vil skje, må sannsynligheten naturlig nok settes større enn null. sannsynlighet (P) = antall hendelsestimer (t y ) per år / 8760 timer per år 8760 Antall hendelsestimer per år kan godt være mindre enn 1, dersom hendelsen inntreffer sjelden. Ved sesongvariasjoner kan sannsynligheten for en hendelse godt angis sesongvis, f.eks. ved at det beregnes sannsynlighet per måned eller kvartal. I forbindelse med spredningsberegninger i forhold til lukt beregnes gjerne maksimal månedlig 99 % timefraktil. For å tilnærme dette korrigeres sannsynligheten for en hendelse, slik at en hendelse som skjer

8 ordrenummer side 8 av 26 mer enn 1 % av tiden anses som kontinuerlig. Dette gjøres ved at den korrigerte sannsynligheten (P korr ) settes 100 ganger større enn P, og dersom P korr blir større enn 1, settes den lik Konsekvens Konsekvensen i forhold til lukt, kan normalt angis som hvor mange som vil bli berørt, eller i hvilken avstand en kan forvente å kjenne lukt. Identifikasjon av beliggenhet og avstand til eventuelle berørte naboer og områder er derfor nødvendig, slik at estimerte konsekvenser kan ses i forhold til dette. Spesielle forhold, som kan påvirke konsekvensen, er viktig å få identifisert. Dette er gjerne forhold knyttet til meteorologi og topografi, slik som inversjonseffekter og kanaliseringseffekter. Lukt har en tendens til å renne nedover i terrenget ved lite vind i kaldt vær, og det kan være relevant å ta hensyn til dette i en risikovurdering. Innenfor hvilken avstand det kan forventes lukt kan estimeres ved: Erfaringsdata ved bruk av driftspersonell og/eller naboer Målinger eller estimater av luktemisjon og en forenklet spredningsberegning Konsekvensen kan angis kvantitativt som influensområdet for hendelsen, og den kan være vurdert utfra erfaring. En hendelse som kan luktes en km unna, gis da et influensområde på 1 km. Alternativt kan luktemisjonen ved hendelsen/prosessen estimeres og influensområdet beregnes, f.eks. gjennom en spredningsmodell. Kriteriet for influensområde bør uansett ligge nærmest mulig opptil krav som stilles i en eventuell utslippstillatelse. Dersom luktemisjonen er kjent, enten den er målt eller beregnet, kan konsekvensen (K) fra bakkenære kilder anslås utfra følgende uttrykk: 1,8, der Q er luktemisjonen angitt som luktenheter per sekund (ou/s), og K angir influensområdet i meter. 1 Dersom forholdet mellom luktemisjon og influensområde brukes for å estimere luktemisjon, skal influensområdet ikke være den normale spredningsradiusen, men indikere avstand med lukt ved opplevd «worst case». Q kan da estimeres utfra uttrykket: 0,46, Q kan også estimeres utfra værobservasjoner og avstand med lukt eller målt konsentrasjon i gitt avstand fra kilde ved bruk av gaussiske spredningsalgoritmer, eller ved bruk av spredningsmodeller. Dette er nødvendig i de tilfeller der luktkilden ikke er bakkenær eller har en stor utstrekning i forhold til influensområdet (K), og Q ikke kan måles på kilden. 1 Uttrykket har fremkommet ved modellering av en bakkenær kilde i OML.

9 ordrenummer side 9 av Luktrisiko Luktrisiko er en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Dersom både sannsynlighet (frekvens) og konsekvens (influensområde) er kvantifisert, kan risikoen gis et tall: risiko = sannsynlighet x konsekvens = frekvens x influensområde Mange aktiviteter skjer på forskjellige steder på et anlegg og avstand til nærmeste berørte nabo kan variere, og når maksimal månedlig 99 % timefraktil legges til grunn for vurdering av lukt, vil 7 hendelsestimer i løpet av en måned kunne gi uønsket utslag. Det kan derfor være hensiktsmessig å foreta en form for vekting i forhold til dette. Indeksen for luktrisiko (I) kan derfor angis som: der P korr er korrigert sannsynlighet, K er influensområdet i meter og d nabo er avstand til nærmeste berørte nabo i meter Tolkning Tolkning gjøres i forhold til indeksens størrelse og bør ses i sammenheng med eventuelle tiltak, som kan endre spredningen. Tabell 1. Tolkning av luktrisikoindeks, KVALUR-metoden. Luktrisikoindeks Tolkning I 1 Indeks større enn Stor risiko for at hendelsen vil medføre lukt hos nærmeste berørte eller lik 1 nabo. Ikke akseptabelt. Må gjennomføre risikoreduserende tiltak. 0,5 I<1 Indeks større enn Middels til stor risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo. eller lik 0,5 og Kan være til hinder for at aktiviteten kan gjennomføres, og mindre enn 1 risikoreduserende tiltak må vurderes. 0,1 I<0,5 Indeks større enn eller lik 0,1 og mindre enn 0,5 I<0,1 Indeks mindre enn 0,1 Liten til middels risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo. Er ikke til hinder for at aktiviteten kan gjennomføres, men risikoreduserende tiltak bør vurderes. Liten risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo, ved at lukthendelsen enten inntreffer såpass sjelden at det må anses som tilforlatelig, eller hendelsen avgir så lite lukt at ingen blir berørt. Aksepteres. Risikoreduserende tiltak kan vurderes. 3.4 Spredningsberegninger For å beregne konsekvens av luktutslipp er det benyttet en atmosfærisk spredningsmodell, CALPUFF. I Norge vil en vanlig røykfanemodell ikke kunne simulere de komplekse vindsystemene som følger av daler og fjorder. En røykfanemodell vil normalt forutsette at en forurensning beveger seg i en rett linje, og så gjøres det en form for korreksjon for å tilnærme enkle terrengeffekter. Molab benytter derfor istedenfor en «puff»-modell, som tar hensyn til at lokale vindsystemer ikke er uniforme og at en forurensing beveger seg i tid og rom med skiftende vind, temperatur, terreng og turbulens.

10 ordrenummer side 10 av 26 4 Oversikt over anlegget Anlegget ligger på Husøya ca. 550 m fra nærmeste nabo. Anlegget består av en prosesshall med mottak for mud, kaks og slop vann. Mud og kaks overføres til bassenger og går derfra inn i soilmaskiner, som separer ut vann, tørrstoff og olje. Det flytende går til to settlingstanker og oljen overføres til en lagertank. Vannet går deretter inn i kjemisk og biologisk renseprosess sammen med slop vann før det slippes ut. Figur 1. Anleggets plassering på Husøya. Avstand til nærmeste nabo, ca. 550 m. 11 Figur 2. Grovskisse av anlegget.

11 ordrenummer side 11 av 26 Tørrstoffet legges på et midlertidig lager i en åpen lagerhall. Utenfor prosesshallen er det 12 tanker, som benyttes som lager for flytende råstoff og ferdigvare, samt for settling. Figur 3. Forenklet prinsippskisse av prosessen.

12 ordrenummer side 12 av 26 5 Luktrisikovurdering 5.1 Luktmålinger Det er foretatt luktmålinger 23. oktober 2013 og 16. september 2014, og resultatene fra disse målingene er oppsummert i Tabell 2. Disse målingene er benyttet som input til luktrisikovurderingen. Tabell 2. Revidert oversikt over luktutslipp basert på målinger foretatt 23. oktober 2013, 16. september og 20. oktober Del av anlegget Luktemisjon Kommentarer ou/s Lagertanker Tank 9, 10, 12, 14, Luktutslippet fra hallen vil avtrekk R1/R2 e. kullfilter Tank 11 over tank 4000 SUM 4760 Biologisk rensetrinn, ventilasjon 1650 Hall Ventilasjon Porter SUM Lager av tørrstoff Lager Fra soilmaskiner 60 SUM SUM (avrundet) variere med aktiviteten i hallen. Det er i spredningsberegningene antatt en luktmengde på ou/s fra hallen, hvorav % går gjennom portene når de er åpne. 350 ou/s er benyttet for tørrstofflager. Ved måling i september og oktober 2014 var det satt opp ventilasjon fra tank 9, 10, 12, 14 og 15 som ventilerer av luft fra disse tankene og leder det gjennom et kullfilter. Det ble i tillegg målt fra tank 11. Type lukt varierer fra de forskjellige kildene. Fra hallen er det lukt av olje og noe H 2 S, mens tørrstoffet har sin egen lukt. Lukten fra tankene er svært særegen og beskrives her som «cracket olje». Denne lukten er skarpere og oppleves mer ubehagelig enn ordinær oljelukt. Luktemisjonen (utslippet) angis her med benevningen ou/s, altså luktenheter per sekund. En luktenhet i en kubikkmeter luft (ou/m 3 ) tilsvarer terskelverdien, det vil si den luktkonsentrasjonen der 50 % av en befolkning kan antas å ikke kjenne en lukt, mens de resterende 50 % vil kunne fornemme at det er en lukt, hvorav noen få vil gjenkjenne lukten. Ved 2-3 ou/m 3 vil flere gjenkjenne lukten, og ved 5-10 ou/m 3 vil den kunne oppleves som intens av enkelte. 5.2 Hendelser og prosesser med vurdert luktrisiko Det er her tatt utgangspunkt i hendelser og prosesser i og utenfor prosesshallen. Alle utslippene, med unntak av ventilasjon fra hallen, og tankavlufting gjennom kullfilter, kan antas å tilsvare bakkenære utslipp, på grunn av at turbulens under ugunstige forhold vil trekke utslippet ned på bakkenivå. Avstanden til nabo er omtrent den samme for alle utslippspunktene. Samlet sett er det middels risiko for tydelig lukt ved bebyggelse grunnet luktutslipp fra anlegget. Det er utfra denne reviderte vurderingen, i hovedsak to hendelser som vil kunne øke den totale luktrisikoen til stor luktrisko, og det er frafall av renseeffekt ved avlufting av tanker gjennom kullfilter og sikkerhetsventil fra soilmaskiner. Lager av tørrstoff, utslipp fra prosesshallen gjennom ventilasjon og porter, samt fra det biologiske rensetrinnet, medfører liten til middels luktrisiko.

13 ordrenummer side 13 av 26 Total v/redusert rensing over kullfilter tank 9, 10 og 12 etter kullfilter v/ redusert rensing sikkerhetsventil soilmaskiner Total - normal lager tørrstoff - høy hall - åpne porter hall - lukkede porter tank 11 biologisk rensetrinn lager tørrstoff - lav tørrstoff ved soilmaskiner tank 9, 10 og 12 etter kullfilter - normal sammendrag av luktrisiko Figur 4. Sammendrag av luktrisiko (KVALUR luktrisikoindeks). 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 luktrisikoindeks Det er gjennomført spredningsberegninger ved bruk av spredningsmodellen CALPUFF for å beregne konsekvensen av utslipp fra anlegget. Det er benyttet beregnede lokale værdata for 2013 i tillegg til at lokale topografiske forhold er lagt til grunn for å beregne timevise vind- og spredningsforhold i et tettmasket lokalt rutenett (100 m) for et helt år. Det er lagt inn bygningsdata og utslippspunktene er lagt inn for best mulig å representere de faktiske forhold i modellen. Alle luktutslippene er her beregnet som om de er konstante og uten variasjon og i størrelse med det som er vist i Tabell 2. Det er beregnet for følgende: 1. Summen av alle kilder 2. Det biologiske rensetrinnet 3. Summen av utslipp fra prosesshallen a. Totalutslipp med lukkede porter b. Totalutslipp med 25 % av utslippet gjennom åpne porter 4. Tanker (lager og settlingstanker på utsiden av prosesshallen) a. Tank 11 (slop) b. Tank 9, 10, 12, 14 og 15, samt avtrekk R1/R2 etter kullfilter 5. Tørrstofflageret inkl. tørrstoff på utsiden av prosesshallen Antall timer per år er 8760, og 87 timer tilsvarer 1 % av timene. Kravet i Miljødirektoratets luktveileder (TA 3019) tilsier at det kan være inntil 7 lukttimer (timemiddel > 1 ou/m 3 ) per måned, og erfaringsmessig tilsvarer dette totalt mellom ca. 20 og 60 lukttimer i løpet av et år. Det er overveiende sannsynlig at utslippene fra Franzefoss er innenfor luktveilederens anbefalinger i normalsituasjon, men risikoen for overskridelse av anbefalingene øker ved svikt i renseeffekt over kullfilter eller ved hendelser knyttet til prosesshallen. I løpet av en lukttime (timemiddel > 1 ou/m 3 ), kan det forventes episoder med tydelig lukt i løpet av timen. I løpet av en luktfornemmelsestime (timemiddel > 0,35 ou/m 3 ) kan det forventes at lukt kan fornemmes og i episoder gjenkjennes i løpet av timen. Opplevd frekvens av lukt vil for de fleste være i intervallet mellom

14 ordrenummer side 14 av 26 antall luktfornemmelsestimer og antall lukttimer. Lukt vil derfor oppleves i perioder selv når eksponeringen er innenfor anbefalingene i luktveilederen. Lukt fra båter og andre nærliggende virksomheter er ikke vurdert, men gjennomgang av klagelogg viser en mulig sammenheng mellom levering av spillolje til båt og lukt. Så langt er det levert spillolje til båt én gang i 2014, og klage ble mottatt samme dag. Tabell 3. Oppsummering luktrisiko ved normal drift basert på spredningsberegningen. RØD = stor risiko: >1 % av årets timer. ORANSJ = middels til stor risiko: 0,5-1 %. GUL = liten til middels risiko: 0,1-0,5 %. GRØNN = liten risiko: 0,01-0,1 %. Luktrisiko er her definert som sannsynlighet for overskridelse av timemiddel 1 ou/m 3. Luktfornemmelsesrisiko er her definert som sannsynlighet for overskridelse av timemiddel 0,35 ou/m 3. Lukt fra ikke-planlagte hendelser inngår ikke. Område Luktrisiko (timer med tydelig lukt) Luktfornemmelsesrisiko (litt lukt i korte perioder) Bebyggelse Husøya liten liten til middels Vadsteinsvikvegen 159 liten til middels middels til stor Mellom Smedvika og liten til middels stor Dalvikneset (Nord for Husøya) Sydlig del av Markussundet liten middels til stor (langs land begge sider) Bolgvågen liten liten til middels

15 ordrenummer side 15 av 26 Figur 5. Total beregnet luktrisiko for lukt fra alle kilder i normalsituasjon med åpne porter. Plottene angir luktrisiko som andel årlige lukttimer (øverst) og andel årlige luktfornemmelsestimer (nederst). RØD = stor risiko: >1 % av årets timer. ORANSJ = middels til stor risiko: 0,5-1 %. GUL = liten til middels risiko: 0,10,5 %. GRØNN = liten risiko: 0,01-0,1 %. INGEN FARGE = svært liten risiko: <0,01 %.

16 ordrenummer side 16 av Hendelser og prosesser som medfører lukt i hallen Figur 6. Luktrisiko for lukt fra hallen i normalsituasjon (12000 ou/s) med lukkede porter (venstre) og åpne porter (høyre). Plottene angir luktrisiko som andel årlige lukttimer. RØD = stor risiko: >1 % av årets timer. ORANSJ = middels til stor risiko: 0,5-1 %. GUL = liten til middels risiko: 0,1-0,5 %. GRØNN = liten risiko: 0,01-0,1 %. INGEN FARGE = svært liten risiko: <0,01 %. Det samlede luktbidraget i hallen kommer bl.a. fra følgende kilder: 1. Mottak og flytting av mud og kaks 2. Bassenger med mud, kaks og vann 3. Soilmaskiner 4. Åpne prosesstanker for kjemisk rensing av vann Målingene foretatt i oktober 2013 viser at det kan være en luktavgivelse i hallen på rundt ou/s når det er bevegelse i mudbassenget nærmest laboratoriet. Uten annen aktivitet er luktavgivelsen estimert til ca ou/s. I spredningsvurderingene er ou/s benyttet som dimensjonerende verdi, hvilket medfører en luktrisiko på i underkant på 0,4, når spredningsberegningene legges til grunn. Dette er en lavere vurdering enn i 2013-vurderingen, men denne var vurdert på en mer worst -casevurdering på inntil ou/s over tak og inntil 5000 ou/s gjennom port. Luktkonsentrasjonen i takventilasjonen ble målt til mellom 940 og 1600 ou/m3, avhengig av aktivitet. Ved åpne porter ble andel av luktutslippet fra hallen gjennom port, estimert til ca % når portene er åpne. Dette kan variere noe med vindforhold. Mottak av mud og kaks Ved mottak og flytting av mud og kaks i hallen eksponeres det mot luft. Vannholdig mud og kaks med lite H2S er i denne omgang ikke ansett å gi særlig luktrisiko. Bassenger med mud, kaks og vann Bassenger og mud med vann avgir noe lukt også når de står i ro. Relativt store overflater, og selv lite lukt per m2, kan gi et stort samlet luktutslipp. Det forventes noe større luktavgivelse når vannoverflaten

17 ordrenummer side 17 av 26 fortyrres, og spesielt i mudbassenget nærmest laboratoriet er frigis det sulfidlukter når bassenget tilføres vann. Denne type hendelser gir økt luktrisiko. Etter mottak fra båt vil det lukte litt mer olje i prosesshallen gjerne i en periode på rundt et døgn. Soilmaskiner Det er noe lukt rundt soilmaskinene, men dette vurderes som lite i forhold til andre kilder i hallen. Det vil av og til være noen små lekkasjer på prosessutstyret, f.eks. pakninger o.l. som må byttes. Lukten kan da ha noe karakter av «cracket olje». Åpne prosesstanker for kjemisk rensing av vann Prosesslinjen for kjemisk rensing går gjennom tanker, og disse er ofte åpne, hvilket medfører luktutslipp til hallen.

18 ordrenummer side 18 av Hendelser og prosesser som medfører lukt utenfor hallen Figur 7. Luktrisiko for lukt fra tørrstoff (øverst venstre), fra lagertanker etter kullfilter (øverst høyre), biotrinnet (nederst venstre) og tank 11 (nederst høyre). Plottene angir luktrisiko som andel årlige lukttimer. RØD = stor risiko: >1 % av årets timer. ORANSJ = middels til stor risiko: 0,5-1 %. GUL = liten til middels risiko: 0,1-0,5 %. GRØNN = liten risiko: 0,01-0,1 %. INGEN FARGE = svært liten risiko: <0,01 %. Luktutslipp utenfor hallen, utover takventilasjon og porter er: 1. Tørrstoff fra soilmaskiner 2. Sikkerhetsventil soilmaskiner 3. Ventilasjon fra biologisk rensetrinn 4. Lager av tørrstoff 5. Utslipp fra naturlig trykkutjevning tank Utslipp fra ventilasjon av tank 9, 10, 12, 14 og 15, samt avtrekk R1/R2 etter kullfilter 7. Utslipp tilknyttet lasting av spillolje

19 ordrenummer side 19 av 26 Tørrstoff fra soilmaskiner Når tørrstoffet fra soilmaskinene blir avlevert utenfor hallen ved soilmaskinene. Tørrstoffet er varmt og det støver også noe. Det samlede arealet med tørrstoff er relativt lite, noe som gir et relativt lite luktpotensiale. Dersom det antas en overflate av tørrstoff på 2 m 2 for hver soilmaskin og en spesifikk luktfluks på 10 ou/s/m 2 (3,3 ou/s/m 2 ble målt på lageret), vil dette tilsvare totalt 60 ou/s. Dette gir et influensområde på rundt 25 m og en luktrisikoindeks på 0,05. Sikkerhetsventil soilmaskiner Av og til utløses sikkerhetsventilen fra en eller flere av soilmaskinene, og dette blåses ut rett på utsiden av hallen ved soilmaskinene. Luktpotensialet for dette er ikke målt, da det er en vanskelig måling å utføre, og inngår derfor ikke i spredningsberegningene, men det kan antas at den er relevant i forhold til mulig lukt hos nabo. «Soil 4» har i løpet av 1 måned (oktober 2014) hatt 13 utblåsninger. «Soil 2» og «Soil 3» har i samme periode til sammen hatt 5 utblåsninger. Dette gir mindre enn 20 utblåsninger i snitt per måned for tre maskiner, noe som er noe i overkant dersom vindretningen er ugunstig når utblåsningen skjer. Dette er den samme situasjonen som i september 2013, og det kan antas at dette ikke vil endres uten tiltak. Dersom det antas et influensområde tilsvarende avstand til nærmeste nabo, vil dette tilsvare en luktrisikoindeks på 1. Det bør bemerkes at hver utblåsning er på ca. et halvt minutt, og dermed svært kortvarig. Lukten har karakter av «cracket olje». Selv om luktutslippet kun varer i underkant av et minutt, må det påregnes at eventuell luktbelastning vil vare flere minutter. Ventilasjon fra biologisk rensetrinn Denne ble målt til 1650 ou/s både den 23. oktober 2013 og 16. september Utslippet er nedadrettet ca. 1 m over bakkenivå ou/s tilsvarer et influensområde på 220 m og derved en luktrisikoindeks på 0,4. Basert på spredningsberegningene er luktrisikoindeksen justert ned til 0,2-0,3. Lager av tørrstoff Tørrstoffet lagres i egen hall med grunnflate 20 x 25 m. Det ble målt en spesifikk luktfuks på 3,3 ou/m 2 /s den 23. oktober 2013, og denne kan antas å være relativt stabil, selv om det kan antas at den vil være størst for det tørrstoffet som nylig har kommet fra soilmaskinene, og minst for det som har ligget lengst på lager. Dersom en antar en total flate med tørrstoff på 500 m 2, vil dette tilsvare et luktutslipp på 1650 ou/s ou/s tilsvarer et influensområde på 220 m og derved en luktrisikoindeks på 0,4. Ved måling 16. september 2014 var lageret betydelig mindre fullt og luktemisjonen ble nedjustert til 350 ou/s og en luktrisikoindeks på 0,1-0,2. Lukten kan erfaringsvis oppleves som noe høyere på sommeren når sola steiker på. Reaktor R1/R2 Innblanding av kjemikalier skjer i reaktor i underetasjen i prosesshallen. I forbindelse med dette kan det avgis det sulfidlukter. Avtrekk til kullfilter. Utslipp fra ventilasjon fra tanker Tre av tankene (9, 10 og 12) avgir mer lukt enn de andre, og disse avluftes derfor ved påsatt ventilasjon der luften ledes gjennom et kullfilter og slippes ut over tak. Dette er en vesentlig endring fra luktrisikovurderingen i 2013, da det kun var naturlig ventilasjon fra disse tankene. I tillegg avluftes tank 14 og 15 gjennom det samme kullfilteret, sammen med avtrekk fra R1/R2.

20 ordrenummer side 20 av 26 Lukten fra tankene etter kullfilter kan nå bebyggelse på den andre siden av sjøen dersom renseeffekten over kullfilter ikke er tilstrekkelig, og dette var tilfelle ved måling 16. september 2014 (luktemisjon ou/s) og luktrisikoindeksen basert på spredningsberegningene ble da beregnet til ca. 1,2. Luktrisikoindeksen for bebyggelse på Husøya var lavere og beregnet til 0,7. Det ble foretatt ny måling 20. oktober 2014 etter skifte av kullfilter, og selv om det fremdeles var målbare nivåer i utslippspunktet (760 ou/s) ble den beregnede luktrisikoen ikke kvantifiserbar (tilnærmet 0). Beregnet renseeffekt: ca. 99,5 %. Det vurderes om det skal installeres en sensor for å redusere sannsynligheten for utslipp grunnet redusert effekt gjennom kullfilter. I tillegg er det noe naturlig avlufting fra tank 11, målt og beregnet til 4000 ou/s. Dersom dette ledes gjennom kullfilteret kan det antas som sannsynlig at total luktemisjon etter kullfilter er mindre enn 1000 ou/s når kullfilteret har tilstrekkelig kapasitet. Lukt ved levering av spillolje til bil og båt Klagelogg i forbindelse med lukt er gjennomgått for å se om det finnes et mønster i forhold til leveranse av spillolje. I forhold til leveranse til bil (2-3 lass per uke) er klager mottatt både før og etter fylling, og det er ikke mulig å påvise et mønster som gir en entydig årsakssammenheng. I perioden uke 13 til uke 37 ble det levert 39 ganger til bil, og i 4 av disse ukene ble det registrert luktklager. I 2 av disse tilfellene er det en mulig sammenheng mellom klage og lasting til bil. I forhold til fylling til båt kan det se ut til at det er en mulig sammenheng, men antall tilfeller er få (det ble levert ett båtlass på 670 m 3 30/4-14) Andre uønskede hendelser som kan gi betydelig sannsynlighet for lukt til omgivelsene Disse hendelsene inntrer såpass sjelden at de her ikke er vurdert i forhold til luktrisiko, da frekvensen/sannsynligheten er svært lav. Dersom de skulle inntreffe mer enn en gang per år, bør de vurderes mer spesifikt. 1. Stopp i ventilasjon i prosesshallen vil medføre en endring i utslippet ved at 100 % da vil gå ut av hallen på bakkenivå, mot ca. 25 % når ventilasjonen er på og fungerende. Dette vil kunne medføre lukt over anbefalt nivå hos nærmeste nabo. 2. Lekkasje fra / overfylling av tanker. Dette vil gi uønskede luktutslipp, som kan antas å nå nabo. Det er flere aktive tiltak iverksatt for å redusere sannsynligheten for at dette skjer, f.eks. ved at det også er nivåkontroll på kontrollrommet. 3. Massiv overpumping, rørbrudd eller slangebrudd vil kunne gi større utslipp. 4. Brann og/eller eksplosjon. I tillegg til materielle skader vil dette kunne medføre lukt i nærmiljøet. 5. Flodbølge/stormflo. Stormflo vil normalt vær varslet. Størst sannsynlighet for at dette medfører økt risiko for utslipp til sjø. I forhold til lukt er dette mindre kritisk.

21 ordrenummer side 21 av 26 6 Måling av eksponering ved bruk av passive prøvetakere Det ble i perioden 26. august til 16. september 2014 plassert ut passive prøvetakere (tenax-rør) i nærområdet rundt Franzefoss på Husøya for å undersøke om det kunne spores spredning av organiske komponenter. Det ble i samme periode logget vær på en lokal værstasjon satt opp hos Franzefoss, og for referanse ble det hentet inn værdata fra flyplassen i Kristiansund. Plasseringen av de passive prøvetakerne er markert med bokstavene A, B, C, D og E i Figur 8. Tenax-rørene ble analysert på ATD-GC/MS, og tilsvarende målinger foretatt med aktiv prøvetaking over mudbasseng og etter kullfilter ble brukt til referanse. Vindroser for perioden er vist i Figur 9 og Figur 10. Det kan forventes størst konsentrasjoner i omgivelsene ved lave vindhastigheter, markert med rødt og oransj i vindrosene. Vindrosen for Husøya kan være noe påvirket av nærliggende bygning. Resultatene av ATD-GC/MS-analysene er i sin helhet vist i vedlegg, mens en overordnet visuell presentasjon av resultatene er vist i Figur 11. Figur 8. Plassering av passive prøvetakere (A-E).

22 ordrenummer side 22 av 26 Figur 9. Vindrose Kristiansund flyplass for perioden. Figur 10. Vindrose Franzefoss Husøya for perioden.

23 ordrenummer side 23 av 26 mudhall VOC 712 mg/m 3 etter kullfilter VOC 1050 mg/m A VOC 9 µg/m 3 B VOC 3 µg/m ,5 1 0, C VOC 242 µg/m 3 D VOC 135 µg/m E VOC 217 µg/m Figur 11. Overordnet resultat av screeninganalysene. Vertikal akse viser estimert gjennomsnittlig konsentrasjon i μg/m 3 toluen-ekvivalenter, og horisontal akse viser retensjonstid ved ATD-GC/MSanalysen. Måling etter kullfilter tilsvarer ca ou/m 3, og det er etter måling foretatt tiltak. Måling i mudhall er foretatt rett over mudbasseng. De passive prøvetakerne har jevnt over målt høyere konsentrasjoner i punkt C, D og E enn i A og B. Det kan være hensiktsmessig å se nærmere på to hypoteser for hva som er kilde til eksponering av VOC i omgivelsene rundt Franzefoss på Husøya.

24 ordrenummer side 24 av 26 1) VOC (og lukt) kommer fra Franzefoss 2) VOC (og lukt) kommer fra andre kilder Eksponeringen vil åpenbart komme både fra Franzefoss, og fra andre kilder. Men er det mulig å se mønstre eller nivåer av enkeltkomponenter som styrker den ene hypotesen, og svekker den andre? Kan det sies at eksponeringen i overveiende grad kan komme fra det ene eller det andre? Det at C, D og E er høyere enn A og B, kan være noe merkelig, dersom Franzefoss er hovedkilden. Men det kan forklares ved at vind fra nordøst kan svinge rundt Husøya og ta med seg luft over Husøyvegen og inn i bukta der den kan sirkulere. En slik situasjon er fremkommet i spredningsberegningene og illustrert i Figur 12. Under slike forhold kan C og D teoretisk eksponeres mer enn A og B. Det må bemerkes at situasjonen er sjelden, og det har vært såpass mange tilfeller av svak vind fra sørøst (vindrose Figur 10), at A burde være høyere enn den er målt til, for at det skal kunne være hele forklaringen. Figur 12. Illustrasjon av situasjon der mulige utslipp fra Franzefoss ledes rundt Husøya. Beregnet scenario i spredningsberegningen med CALPUFF (Værdata tilsvarende kl ). Derimot ligger både C og D nærme veien, og det er sannsynlig at trafikk eller annen virksomhet har medført deler av eksponeringen, eksempelvis av benzen. C har i tillegg uforholdsmessig mye av noe som ser ut til å være butan, og vi har ingen holdepunkter til å si at Franzefoss er kilden til dette. Det er også sannsynlig at rehabilitering på gården ved E har medført høyere nivåer av enkelte forbindelser, og dette kan muligens forklare eksponering for toluen i nivåer høyere enn forventet sammenlignet med andre komponenter. Det må derfor holdes for svært sannsynlig at andre kilder enn Franzefoss gir eksponering av VOC hos naboene. Et gjennomsnittlig nivå på < 300 μg/m3 VOC er ikke lavt, men heller ikke spesielt høyt. Målingene ved bruk av passive prøvetakere vil ikke fange opp kortvarige hendelser, og lukt fra for eksempel utblåsninger fra sikkerhetsventil fra soilmaskiner vil mest sannsynlig ikke kunne påvises på målinger som representerer et gjennomsnitt over flere uker. Til det vil konsentrasjonsbidragene over den relativt korte eksponeringstiden, sett i forhold til målingenes varighet, være for små. Det må likevel holdes

25 ordrenummer side 25 av 26 for sannsynlig at det i 2014 har vært lukthendelser i tilknytning til utblåsning fra soilmaskinene, og dette fremkommer ikke i spredningsberegningene. Det kan for øvrig se ut til at utslipp fra lagertanker gir det største sporbare bidraget av VOC fra Franzefoss, og at det for perioden kun er i umiddelbar nærhet av mudhallen det kan påvises organiske forbindelser som entydig kommer fra mudbassengene. Metoden som er benyttet, måler ikke H 2 S, og nivået av merkaptaner (organiske sulfidforbindelser) er ikke målbart i omgivelsene. Resultatene indikerer at luktrisikoen fra hallen kan være noe lavere enn det som fremkommer i luktrisikovurderingen.

26 ordrenummer side 26 av 26 7 Tiltaksvurderinger Utfra vurdert luktrisikoindeks og beregnet spredning er det mest sannsynlig at lukt fra lager- og settlingstanker utenfor prosesshallen er den største bidragsyter til lukt til omgivelsene. Lukt fra prosesshallen kan likevel bli signifikant, spesielt når støtutslipp fra sikkerhetsventil for soilmaskinene tas med i denne betraktningen. Kullfilteret som brukes på avluftingen fra tank 9, 10, 12, 14 og 15 samt avtrekk fra R1/R2 må følges opp for å sikre tilsiktet effekt. Overflaten på bassengene i prosesshallen bør forstyrres i minst mulig grad, og for å redusere avgivelse av H 2 S bør det vises varsomhet med resirkulering av vann via bassengene. Dersom det kan legges avtrekk nærmere bassengoverflaten vil dette være et nyttig tiltak for atmosfæren i den delen av hallen der folk normalt oppholder seg og arbeider. Betydningen for arbeidsmiljøet ved å holde prosesstankene for den kjemiske renselinjen for vann åpne, bør vurderes. Ekstra oppmerksomhet i forhold til lukt anbefales i forbindelse med inn- og utleveranser med båt og ved driftsituasjoner som gir raske endringer i nivåer i tanker som ikke ventileres til kullfilter. 8 Vedlegg Luktmålinger foretatt , og Resultater screening-analyser ATD-GC/MS

27 Kunde: Aquateam as Att.: Karina Ødegård Postboks 6875 Rodeløkka 0405 OSLO Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA Ordre nr.: RAPPORT Luktbestemmelse (NS-EN 13725) Franzefoss Frei Antall sider + bilag: Rapport referanse: Dato: KR Versjon: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 1 Marco Venzi Prøvene ble tatt av Molab den i henhold til norsk standard NS-EN RESULTATER Prøve merket: Analysedato: Tank 9 kl. 11:15 2. Tank 10 kl. 11:30 3. Tank 12 kl. 11:55 Parameter Enhet KA KA KA luktkons. i db db oue 55,5 ± 1,6 54,7 ± 1,5 58,7 ± 1,5 luktkonsentrasjon ou E /m luktkons. 95%-intervall ou E /m Prøve merket: Analysedato: Avkast biotrinn kl. 12:30 5A. Avkast hall Åpne porter. Uten omrøring. kl. 14:18 5B. Avkast hall Porter stengt. Uten omrøring. kl. 14:40 Parameter Enhet KA KA KA luktkons. i db db oue 34,3 ± 1,9 29,8 ± 1,5 30,8 ± 1,2 luktkonsentrasjon ou E /m luktkons. 95%-intervall ou E /m Prøve merket: Analysedato: C. Avkast hall Porter stengt. Med omrøring. kl. 14:55 5D. Avkast hall Åpne porter. Med omrøring. kl. 15:10 6. TS-hall arealmåling kl. 15:55 Parameter Enhet KA KA KA luktkons. i db db oue 30,0 ± 2,3 32,0 ± 2,3 35,0 ± 2,0 luktkonsentrasjon ou E /m luktkons. 95%-intervall ou E /m Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard

28 Ordrenummer: Side 2 av 2 ANALYSEINFORMASJON Dynamisk olfaktometri er en sensorisk bestemmelse av luktkonsentrasjon utført med et olfaktometer av typen ECOMA T07 og et luktpanel bestående av fire personer etter Norsk Standard, NS-EN Bestemmelsen blir foretatt innen 30 timer etter prøvetakingen, og angir luktgraden av en luftprøve som ou E (european odour unit)/m 3. Analysen er akkreditert av NA. Parameter Metode/Analyseteknikk Relativ usikkerhet (%) Deteksjonsgrense Enhet Luktkonsentrasjon Olfaktometri / NS-EN Usikkerhet oppgitt pr. resultat 5 ou E /m 3 MERKNADER Molab har ikke deltatt i planlegging av prøvetakingen. Prøvene 5A-5D representerer ulike tilstander/scenarioer i produksjonshallen: 5A: Porter er åpne i hver side av bygget. Ingen omrøring i bassengene. 5B: Alle porter er lukket. Ingen omrøring i bassengene. 5C: Alle porter er lukket. Omrøring i basseng. 5D: Porter er åpne i hver side av bygget. Omrøring i basseng. Analyseresultatene viser svak eller ingen kovarians mellom de ulike scenarioene (5A-5D) og luktkonsentrasjon. Ventetiden mellom de ulike prøvene var minst 10 min, slik at tilstanden i hallen fikk noe tid til å stabilisere seg mellom prøvene. Denne ventetiden kan ha vært noe kort. Situasjonen med gjennomtrekk mellom portene gir spesielt utslag ved en bestemt vindretning. Vinden hadde en annen retning under prøvetakingen, dette kan forklare at portåpning ser ut til å ha liten effekt. Lukten fra hallen er spesielt vanskelig å bestemme, dette gjenspeiles i variasjonen mellom paneldeltakerne slik det er rapportert. Dette kan ha medført noe ustabile målinger. Generelt er ikke olfaktometri en god metode for å avdekke små prosessvariasjoner, repeterbarheten for metoden er for svak når det benyttes kun 4 paneldeltakere, slik det skal gjøres iht. standarden. Emisjonsdata for utslippspunktene og spesifikk luktfluks for arealmålingen: Utslipp Volumstrøm (m 3 /h) Temp ( C) Luktkons. (ou E /m 3 ) Luktfluks (ou E /s) 1. Tank Tank Tank Avkast biotrinn Avkast prod.hall (ett avkast) * Spesifikk luftstrøm (m 3 /(h m 2 )) Luktkons. (ou E /m 3 ) Spesifikk luktfluks (ou E /(s m 2 )) 6. Arealmåling TS-Hall 3, ,3 * Høyeste luktmåling er benyttet for å beregne luktfluks fra 5.Avkast produksjonshall. Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard

29 Kunde: Franzefoss Gjennvinning AS Att: Astrid Drake Postboks RUD Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA Ordre nr.: RAPPORT Bestemmelse av lukt NS-EN Antall sider + bilag: Rapport referanse: Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 1 Tilbudsnr Lilian Karlsen Prøvene ble tatt av Molab den 16. september 2014 RESULTATER Prøve merket: Analysedato: Tørrstoffhall kl. 11:10 3. Etter kullfilter kl. 08:42 4. Etter kullfilter kl. 08:55 7. Ut fra BIO kl. 11:00 6. Tank 11, sloppvann kl. 10:50 Parameter Enhet KA KA KA KA KA Luktkons. i db db oue 28,2±1,3 56,2±1,0 55,7±1,5 34,3±0,56 60,2±1,5 Luktkonsentrasjon ou E /m Luktkons. 95%-intervall ou E /m Prøve merket: Analysedato: Før kullfilter kl. 08: Før kullfilter kl. 08:05 Parameter Enhet KA KA Luktkons. i db db oue 60,5±0,56 59,5±1,3 Luktkonsentrasjon ou E /m Luktkons. 95%-intervall ou E /m ANALYSEINFORMASJON Dynamisk olfaktometri er en sensorisk bestemmelse av luktkonsentrasjon utført med et olfaktometer av typen ECOMA T07 og et luktpanel bestående av fire personer etter Norsk Standard NS-EN Bestemmelsen blir foretatt innen 30 timer etter prøvetakingen, og angir luktkonsentrasjonen i en luftprøve som ou E (european odour unit)/m 3. Analysen er akkreditert av NA. Parameter Luktkonsentrasjon olfaktometri / NS-EN A = Akkreditert prøving. Dersom ikke annet er oppgitt angis usikkerheten med 95 % konfidensnivå. A Relativ usikkerhet (%) oppgitt per resultat Metode/Analyseteknikk Akkrediteringsstatus Deteksjonsgrense Enhet 5 ou E /m 3

30 Kunde: Franzefoss Gjennvinning AS Att: Astrid Drake Postboks RUD Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA Ordre nr.: RAPPORT Bestemmelse av lukt NS-EN Antall sider + bilag: Rapport referanse: Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 0 Tilbudsnr Lilian Karlsen Prøvene ble levert hos Molab den 21. oktober 2014 RESULTATER Prøve merket: Analysedato: Etter kullfilter Etter kullfilter Parameter Enhet KA KA Luktkons. i db db oue 37,0±2,0 36,5±3,0 Luktkonsentrasjon ou E /m Luktkons. 95%-intervall ou E /m ANALYSEINFORMASJON Dynamisk olfaktometri er en sensorisk bestemmelse av luktkonsentrasjon utført med et olfaktometer av typen ECOMA T07 og et luktpanel bestående av fire personer etter Norsk Standard NS-EN Bestemmelsen blir foretatt innen 30 timer etter prøvetakingen, og angir luktkonsentrasjonen i en luftprøve som ou E (european odour unit)/m 3. Analysen er akkreditert av NA. Parameter Luktkonsentrasjon olfaktometri / NS-EN A = Akkreditert prøving. Dersom ikke annet er oppgitt angis usikkerheten med 95 % konfidensnivå. A Relativ usikkerhet (%) oppgitt per resultat Metode/Analyseteknikk Akkrediteringsstatus Deteksjonsgrense Enhet 5 ou E /m 3

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Luktimmisjon ved utvidelse av Sentralrenseanlegget Nord-Jæren 2050

KONSEKVENSUTREDNING Luktimmisjon ved utvidelse av Sentralrenseanlegget Nord-Jæren 2050 Kunde: IVAR IKS Att: Eline Furre Postboks 8134 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesvn. 3 Besøksadr.

Detaljer

Vedrørende stans av Aleris Aluminium Norway Rausand. Mottatt dokumentasjon er tilstrekkelig for oppstart

Vedrørende stans av Aleris Aluminium Norway Rausand. Mottatt dokumentasjon er tilstrekkelig for oppstart Aleris Aluminium Norway AS Rødvika Industriområde 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Oslo, 01.08.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/681 Saksbehandler: Anne-Margit Bull Vedrørende stans

Detaljer

Sensoriske miljøanalyser

Sensoriske miljøanalyser Sensoriske miljøanalyser - Lukt fra industri og avfallshåndtering Marco Venzi, Molab as Oversikt Generelt om sensorikk i Norge Luktesansen Luktproblematikk i samfunnet Anbefalte analyseverktøy Luktmålinger

Detaljer

Avfallsanleggpå Forus

Avfallsanleggpå Forus RAPPORT Avfallsanleggpå Forus OPPDRAGSGIVER FranzefossGjenvinningAS EMNE Støy DATO/ REVISJON : 1. april 14/ 1 DOKUMENTKODE:171-RIA-RAP-1 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Kanten av influensområdet er definert med en luktkonsentrasjon på 1OU/m3 (basert på den nye veilederen)

Kanten av influensområdet er definert med en luktkonsentrasjon på 1OU/m3 (basert på den nye veilederen) Thomas S. Davami Fra: Jon B Stiansen - Clairs Sendt: 30. april 2015 11:46 Til: Thomas S. Davami Emne: Gasspredning fra forbrenning Hei Thomas. Jeg har blitt bedt om å kommentere spredning

Detaljer

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Kristiansand Kommune, Ingeniørvesenet. Odderøya renseanlegg - Detaljprosjekt. Luktrisikovurdering - Kanalbyen. Utgave: 3 Dato: 2014-10-31

Kristiansand Kommune, Ingeniørvesenet. Odderøya renseanlegg - Detaljprosjekt. Luktrisikovurdering - Kanalbyen. Utgave: 3 Dato: 2014-10-31 Kristiansand Kommune, Ingeniørvesenet Odderøya renseanlegg - Detaljprosjekt Luktrisikovurdering - Kanalbyen Utgave: 3 Dato: 2014-10-31 Kunde: ASPLAN VIAK Att: Fred-Arne Sivertsen Vestre Strandgate 27 Molab

Detaljer

Luftsonekart for Drammen kommune

Luftsonekart for Drammen kommune Drammen kommune Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport 2014-03-14 Oppdragsnr.: 5137102 Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport Revisjon: J02 Oppdragsnr.: 5137102 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Vedlegg VO-L1: Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Deres ref.: GO05-19-5 Saksnr: 10/00297

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Beregning av skorstein elektrosentral Flesland

Beregning av skorstein elektrosentral Flesland Customer: Date: Cowi.. Reference: Author: DOC-P-A- Marius Flatin, Project Engineer purenviro.com Title: Beregning av skorstein elektrosentral Flesland keywords: Utslipp, spredningsberegninger, Aermod Summary:

Detaljer

Reviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi AS Kallerud, Gjøvik

Reviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi AS Kallerud, Gjøvik OR 78/2010 Reviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi AS Kallerud, Gjøvik Ivar Haugsbakk OR 78/2010 Reviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi

Detaljer

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv.

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv. AMS/MS Nr. 112-12 14. juni 2012 Prosjekt nr. 1005 Siv.ing Håkon Skistad METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER Aluminimumindustriens Miljøsekretariat Oktober 2011 RAPPORT Siv.ing.

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

Sluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS.

Sluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS. NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Sluttrapport Støvnedfall Franzefossbyen 2010/2011 Franzefossbyen AS. Trondheim,

Detaljer

Forventninger til industriens utslippskontroll

Forventninger til industriens utslippskontroll Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Oppdragsnr: 35188-10 Dato: 12. mars 2015. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 13. mars 2015

Oppdragsnr: 35188-10 Dato: 12. mars 2015. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 1 Revisjonsdato: 13. mars 2015 RAPPORT Kunde: Hjellnes Consult AS v/øystein Gjessing Karlsen Sammendrag: Det er beregnet støy fra til nærliggende boliger for dagens og fremtidig driftssituasjon. - Beregnet støynivå, både døgnmidlet,

Detaljer

DELRAPPORT. Måling av støvnedfall ved AT Terminal Herre, April -Juni 2015. SAMMENDRAG

DELRAPPORT. Måling av støvnedfall ved AT Terminal Herre, April -Juni 2015. SAMMENDRAG Molab as Pb. 611,8607Mo i Rana Telefon: 40484 100 Besøksadr.Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr.Oslo: Kjelsåsveien174 Besøksadr.Glomfjord: Ørnesveien3 Besøksadr.Porsgrunn: HerøyaForskningsparkB92 Organisasjonsnr.:

Detaljer

VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER

KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER Oppdragsgiver Klemetsrudanlegget AS Rapporttype Støyrapport Dato 2016-05-12 KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER STØYMÅLINGER 2 (15) KLEMETSRUDANLEGGET STØYMÅLINGER Oppdragsnr.: 1350015358 Oppdragsnavn: Klemetsrudanlegget

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

NA Dok 26C Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk utstyr for akkrediterte prøvingslaboratorier

NA Dok 26C Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk utstyr for akkrediterte prøvingslaboratorier Norsk akkreditering NA Dok 26C: Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk Mandatory/Krav Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: Morten Bjørgen Versjon: 1.01 Gjelder fra: 01.03.2012 Sidenr: 1 av

Detaljer

5021 BERGEN 27910 5 + 1 Prosjekt./Rapport referanse: Jordprøver 29.05.2007 Rev. Nr.: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført av: Signatur:

5021 BERGEN 27910 5 + 1 Prosjekt./Rapport referanse: Jordprøver 29.05.2007 Rev. Nr.: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført av: Signatur: Kunde: HELSE BERGEN HF Att: Geir Pedersen Haukeland Universitessykehus Jonas Lies vei 68 Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA

Detaljer

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig

Rapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

Beregning av støy fra massehåndtering

Beregning av støy fra massehåndtering RAPPORT Beregning av støy fra massehåndtering OPPDRAGSGIVER Bergneset Pukk & Grus AS EMNE DATO / REVISJON: 6. mars 2014 / 01 DOKUMENTKODE: 217401-RIA-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

SAMMENDRAG 1300 SANDVIKA. 2.0 Sørum kommune

SAMMENDRAG 1300 SANDVIKA. 2.0 Sørum kommune Kunde: Asplan Viak Att: Heidrun H. Kolstad Postboks 24 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Agenda. 28.05.2015 MT-Gruppen

Agenda. 28.05.2015 MT-Gruppen Agenda 2 Agenda Miljø-Teknologi AS Den «grønne» tråden Lukt som forurensing Kontroll på miljøet BAT Best Available Technology Kull kvalitet/pris Den optimale løsning MT-Service Oppsummering 3 Miljø-Teknologi

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen Franzefossbyen AS Støykartlegging av Franzefossbyen RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 462751-3 462751 Kunde: Franzefoss AS Støykartlegging av Franzefossbyen Sammendrag: Det er utført beregning av

Detaljer

Lukt: regelverk i Norge

Lukt: regelverk i Norge Lukt: regelverk i Norge Miljøforum for industrien i Rogaland 9. september 2014 Egil Strøm, Miljødirektoratet Mye mindre toleranse for lukt fra industri enn tidligere Begrepet Det lukter peng er ut Utfordring:

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN INNHOLD 1 BAKGRUNN 2

ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN INNHOLD 1 BAKGRUNN 2 GAMLE ISEVEI EIENDOM ROLIGHETEN - DETALJREGULERINGSPLAN ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no STØYVURDERING INNHOLD 1 BAKGRUNN 2 2 FORSKRIFTER

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Reve Kompost AS Kontrollnummer: 2016.038.I.FMRO

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Reve Kompost AS Kontrollnummer: 2016.038.I.FMRO Deres ref.: Vår dato: 22.03.2016 Vår ref.: 2016/1695 Arkivnr.: 473 Reve Kompost AS Nordsjøvegen 522 4352 Kleppe Postadresse: Postboks 59 Sentrum, N-4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport Miljøvernavdelingen OUS HF Rikshospitalet Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012 Kommunenes Hus - Oslo Inneklima Partikkeltellinger 2012 Morten Kjelsaas Oslo desember 2012 1: Bakgrunn: Det har vært en del klager på innemiljøet av generell art. Kommunenes Hus ville derfor få undersøkt

Detaljer

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er.

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er. 1 0 JAN 2013 Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Att: Elin Hilde Oslo, 7. januar 2013 OMLASTING PA KVAM Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse

Detaljer

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging BRG Entreprenør Lillesand senter Støykartlegging RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464631 Kunde: BRG Entreprenør Sammendrag: Lillesand senter Støykartlegging Det er utført støykartlegging av Lillesand

Detaljer

2015-05-29. Brevik. Temautredning: Utslipp til luft

2015-05-29. Brevik. Temautredning: Utslipp til luft 2015-05-29 Endret råvareforsyning til Norcem Brevik Temautredning: Utslipp til luft Kunde: Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

SVINGEN BOLIGFELT STØYUTREDNING

SVINGEN BOLIGFELT STØYUTREDNING Oppdragsgiver Halden Arkitektkontor AS Rapporttype Støyutredning 2010-12-15 SVINGEN BOLIGFELT STØYUTREDNING STØYUTREDNING 2 (15) SVINGEN BOLIGFELT STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1100628 Oppdragsnavn: Svingen

Detaljer

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage Plusarkitektur AS RIAku Prosjekt Sentrum barnehage RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 466501 Kunde: Plusarkitektur AS Vurdering av akustikk Sammendrag: På oppdrag for Plusarkitektur AS has Sweco

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka RAPPORT Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka OPPDRAGSGIVER Prosjektil AS EMNE DATO / REVISJON: 24. april 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 216962-RIA-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt. Dato: 25/3 2010 Rapportveileder for 2300 Hormoner A 2301 Hormoner B 2050 Medisinsk biokjemi, 2 nivå 2700 Tumormarkører 2150 Ammonium ion Generelt Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tore

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias

Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias Norsk Vannforening Fagtreff ROS-analyser 19.09.11 Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias Ove Sander, Hias IKS ROS arbeidet ved Hias Integrert del av balansert målstyring Del av grunnlag for sertifisering

Detaljer

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Rapporteringsskjema Rapportering for 2012 Bedrift: Fabrikkenhet: Kontrollklasse: Utslippstillatelse (med evt. senere endringer) av:

Detaljer

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Rapport 4037-3. Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Rapport 4037-3. Kilde Akustikk AS. Roan vindpark. Støyvurdering. Forhåndmeldt areal for Roan vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Kilde Akustikk AS Rapport 4037-3 Roan vindpark Støyvurdering Forhåndmeldt areal for Roan vindpark for Sarepta Energi AS november 07 Rapport 4037-3 7 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen

Detaljer

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal

Detaljer

E01. FAUSKE ENERGIGJENVINNGSANLEGG Spredningsberegninger utslipp til luft

E01. FAUSKE ENERGIGJENVINNGSANLEGG Spredningsberegninger utslipp til luft Oppdragsnavn/dokumentnavn: FAUSKE ENERGIGJENVINNGSANLEGG Oppdragsgiver: Ambio AS Oppdragsgivers referanse: Ulla Ledje Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

Vedtak om endring av utslippstillatelsens krav om utslipp til vann via oljeutskiller

Vedtak om endring av utslippstillatelsens krav om utslipp til vann via oljeutskiller Vår dato: 14.02.2013 Vår referanse: 2009/3728 Arkivnr.: 472 Deres referanse: Geir Olav Bøe Saksbehandler: Håkon Dalen Hellik Teigen AS avd. Hokksund Postboks 2 3301 HOKKSUND Innvalgstelefon: 32266826 Vedtak

Detaljer

Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger

Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger Lundbo barnehage, Hamar 23.september 2013 www.vso.is Borgartún 20 +354 585 9000 105 Reykjavík vso@vso.is Lundbo barnehage, Hamar S:\2013\13224\v\Hljóðvist\Greinargerð\13224_130228_Greinargerd-NO.docx Agust

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan for Vold og Lund søndre. HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010

Risiko- og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan for Vold og Lund søndre. HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010 HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010 IDENTIFISERTE FARER Beskrivelse av faren 1 Ekstremnedbør 1.1 Beregninger/modellering av overvannsnettet, for de aktuelle overvannssonene i Hamar, viser i dag kapasitetsproblemer.

Detaljer

Støyvurderinger i forbindelse med utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya, Kristiansund

Støyvurderinger i forbindelse med utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya, Kristiansund Til: Franzefoss Gjen vinning AS v/ Astrid Drake Fra: Norconsult AS v/ Elin Rasten Dato: 2014-06-27 Støyvurderinger i forbindelse med utvidelse av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya, Kristiansund

Detaljer

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking - RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall

Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall Vedlegg til pkt. 2 Drift: Håndtering av farlig avfall Oversikt over mengde avfall Virksomheten har god oversikt over innlevert mengde avfall. Følgende diagram 1 viser en oversikt over innleverte mengder

Detaljer

Inspeksjon ved Eramet Norway AS Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 6. februar 2012 Rapportnummer: 2012.001.U.KLIF Saksnr.: 2011/210

Inspeksjon ved Eramet Norway AS Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 6. februar 2012 Rapportnummer: 2012.001.U.KLIF Saksnr.: 2011/210 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2012.001.U.KLIF

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 22.09.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ)

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010 MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av

Detaljer

Vedtak om stans i mottak og behandling av farlig avfall

Vedtak om stans i mottak og behandling av farlig avfall Sandnessjøen Gjenvinning AS Horvnes Øyvind Lambes vei 17 8803 SANDNESSJØEN Oslo, 25.10.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4312 Saksbehandler: Ida Maria Evensen Tonje Johnsen

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS

Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS NOTAT Dato Til: Navn Thore Steinar Wethal Kopi til: Cecilie Egede-Nissen Firma Fork. Anmerkning Herstua Grus AS Sweco Fra: Torgeir Mørch Sweco Norge AS Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS Bakgrunn

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Vågeveien 27, Fjell kommune

Vågeveien 27, Fjell kommune Kilde Akustikk AS Rapport 5874-1 Vågeveien 27, Fjell kommune Vegtrafikkstøy Kun til illustrasjon for Arkitekt Rolv Eide juni 11 Rapport 5874-1 9 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Industrielle måleprogram

Industrielle måleprogram Industrielle måleprogram Hvordan sikre god kvalitet på utslippsdata Hanne Høgmoen Åstrand Innholdet i veilederen Del 1: Måleprogram og usikkerhetsvurderinger av enkeltmålinger Kravene er knyttet til denne

Detaljer

Stena Recycling AS. Vestbase - støyvurdering

Stena Recycling AS. Vestbase - støyvurdering Stena Recycling AS Vestbase - støyvurdering RAPPORT Vestbase - støyvurdering Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 4411 4..1 Kunde: Stena Recycling AS Vestbase - støyv urdering Sammendrag: Revisjon1: Det er

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

Vannsøyleovervåkingen 2008

Vannsøyleovervåkingen 2008 Vannsøyleovervåkingen 2008 Forum 2009 1 Effektovervåkingen Målsetning: å undersøke om bedret rensing av produsert vann fra Ekofisk kunne spores i lavere biologiske effekter hos torsk og blåskjell i bur

Detaljer

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier.

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier. Side: 1 av 6 Norsk akkreditering NA Dok. 26b: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 3.01 Mandatory/Krav Gjelder fra: 03.03.2008 Sidenr:

Detaljer

Franzefoss Pukk AS. Lia Pukkverk Støyberegninger

Franzefoss Pukk AS. Lia Pukkverk Støyberegninger Franzefoss Pukk AS Lia Pukkverk Støyberegninger RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 6 462251 Kunde: Franzefoss Pukk AS Støyberegninger, Lia Pukkverk Sammendrag: På oppdrag fra Franzefoss Pukk AS har

Detaljer

VOLLGATA 44 FAUSKE INNHOLD 1 INNLEDNING 2. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 2.1 Støynivå utendørs 3 2.2 Støynivå innendørs 4

VOLLGATA 44 FAUSKE INNHOLD 1 INNLEDNING 2. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 2.1 Støynivå utendørs 3 2.2 Støynivå innendørs 4 UNIKUS AS VOLLGATA 44 FAUSKE STØYFAGLIG UTREDNING ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) Støyvurdering i forbindelse med KU

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) Støyvurdering i forbindelse med KU i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) Støyvurdering i forbindelse med KU Tittel: Kirkenes Industrial and Logistics Area Støyvurdering i forbindelse med KU Oppdragsgiver:

Detaljer

Rapport 4038-3. Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07

Rapport 4038-3. Kilde Akustikk AS. Hareheia vindpark. Støyvurdering. Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Kilde Akustikk AS Rapport 4038-3 Hareheia vindpark Støyvurdering Arealavgrensning for Hareheia vindpark. for Sarepta Energi AS november 07 Rapport 4038-3 6 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Att.: Kari Skogen Dato: 04.07.2014. Veidekke Entreprenør AS

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Att.: Kari Skogen Dato: 04.07.2014. Veidekke Entreprenør AS Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Att.: Kari Skogen Dato: 04.07.2014 Veidekke Entreprenør AS Massehotell Verkseier Furulunds Vei 23, Alnabru Søknad om forlenget tillatelse til mellomlagring

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer