Fungerer virkemiddelapparatet? Småbedriftsledere forteller om sine erfaringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fungerer virkemiddelapparatet? Småbedriftsledere forteller om sine erfaringer"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 32/2002 Fungerer virkemiddelapparatet? Småbedriftsledere forteller om sine erfaringer Elisabet Sørfjorddal Hauge

2 Tittel Fungerer virkemiddelapparatet? Småbedriftsledere forteller om sine erfaringer Forfatter: Elisabet Sørfjorddal Hauge Rapport Prosjektrapport nr. 32/2002 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 150 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Denne rapporten setter søkelyset på samspillet mellom det brukerorienterte virkemiddelapparatet og småbedriftsledere. Prosjektet er en fortsettelse av et større EUprosjekt som hadde som formål å sammenlikne småbedrifters bruk av offentlige tilbud som ikke-finansielle tjenester (rådgivning, kurs, konsulentvirksomhet og så videre). Undersøkelsen har hatt som formål å greie ut om årsaker til at norske småbedrifter ser ut til å benytte seg av deler av det brukerorienterte virkemiddelapparatet i mindre grad enn småbedrifter i andre europeiske land. Rapporten avsluttes med noen innspill til debatten om den politiske og administrative organiseringen av det offentlige virkemiddelapparatet. Analysen og konklusjonene er bygget på empiri fra 10 case studier av småbedrifter og dybdeintervjuer av nøkkelinformanter. NHO, SND Agder, Vest Agder Fylkeskommune og Aust Agder Fylkeskommune har finansiert arbeidet. Samtidig har disse institusjonene også vært representert i referansegruppa for prosjektet. Referansegruppa har bestått av følgende personer: Astrid Skogen og Grete Zimmer (begge fra NHO), Johan Pensgaard (Vest Agder Fylkeskommune), Enok Hansen (Aust Agder Fylkeskommune), Rita Schage (SND Agder) og Kjell O. Johansen (Sydspissen). Referansegruppa skal ha stor takk for gode innspill og bidrag til kvalitetssikring av arbeidet som er lagt ned i undersøkelsen. Diskusjonene med referansegruppa har vært til stor nytte for arbeidet med rapporten. Innholdet og konklusjonene i rapporten står imidlertid på Agderforsknings prosjektgruppes regning. ii

6 iii

7 Innholdsfortegnelse FORORD...II INNHOLDSFORTEGNELSE...I TABELLOVERSIKT...II FIGURLISTE...II SAMMENDRAG...III 1 NORSKE SMÅBEDRIFTER OG VIRKEMIDDELAPPARATET Tilbudet av offentlige brukerorienterte virkemidler...3 Blir virkemidlene brukt av de minste bedriftene? PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING METODE BEDRIFTENE SOM ER REPRESENTERT I UNDERSØKELSEN BEDRIFTENES OPPFATNINGER OM HINDRINGER Bedriftenes behov for offentlig veiledning og støtte Informasjon om virkemiddelapparatet Tilgjengelighet til støtteinstitusjonene Begrensede interne resursser Kvaliteten på tjenestene som tilbys og utøverne av offentlig støtte DISKUSJON OG ANALYSE NOEN POLITISKE IMPLIKASJONER LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON i

8 Tabelloversikt TABELL 1: TYPOLOGI AV VIRKEMIDLER...2 TABELL 2: OFFENTLIGE BRUKERORIENTERTE INITIATIVER/ VIRKEMIDLER...3 TABELL 3: SMÅBEDRIFTERS BRUK AV OFFENTLIGE VEILEDNINGSTJENESTER FORDELT PÅ LAND....6 TABELL 4: FORDELING AV SMÅBEDRIFTERS SOM HAR GJORT BRUK AV VIRKEMIDDELAPPARATET FORDELT PÅ FYLKE....8 TABELL 5: BEDRIFTER FORDELT PÅ GEOGRAFI...11 TABELL 6: BEDRIFTENES ALDER, ÅR I DRIFT...12 TABELL 7: BEDRIFTENES INVESTERINGER OG RELASJONER TIL STØTTEAPPARATET SISTE FEM ÅR...13 Figurliste FIGUR 1: FORDELING PÅ BRANSJER...10 FIGUR 2: ANTALL ANSATTE I BEDRIFTENE SOM BLE INTERVJUET...12 FIGUR 3: BEDRIFTENES VURDERING AV BEHOV FOR OFFENTLIGE VIRKEMIDLER...15 ii

9 Sammendrag Denne rapporten setter søkelyset på hvordan de aller minste bedriftene bruker offentlige tjenester for å fremme egen utvikling under etablering og videreutvikling. Prosjektet er en videreføring av EU-prosjektet Support Services for Micro, Small and Sole Proprietor s Businesses. EU-kommisjonen, D.G. Enterprise var oppdragsgiver for det Europeiske prosjektet. IFGH 1 var koordinator, mens Agderforskning var den norske partneren i prosjektet. Resultatet av EU-prosjektet viste at norske bedrifter scorer lavest av 16 europeiske land i bruken av offentlig veiledning rettet mot formål som hjelp til etablering, økt innovasjon, ekspansjon og takling av kriser/ nye ramme betingelser for produksjon (IfGH 2002). Fokuset for denne undersøkelsen har vært å peke på faktorer som hindrer småbedrifter i å ta brukerorienterte virkemidler i bruk. Vi har derfor sett nærmere på samspillet mellom småbedrifter og det brukerorienterte virkemiddelapparatet. Denne rapporten gjengir hva småbedriftene opplever og forteller om deres møte med offentlige støtteinstitusjoner. For å redegjøre for årsaker til at norske småbedrifter synes å bruke deler av offentlige støtteordninger i mindre grad enn andre europeiske bedrifter, har vi fokusert på barrierer i samspillet mellom bedrifter og virkemiddelapparatet. Bedriftenes historier blir sammenholdt med erfaringer til utøvere av virkemidler. De viktigste barrierene informantene pekte på var blant annet: - Behov og innhold i programmene - Informasjon - Tilgjengelighet - Vanskelig søkeprosess og mangel på interne resursser - Kvalitet på tjenestene som tilbys Konklusjonene fra undersøkelsen er basert på casestudier av ti bedrifter, samt oppfølging av casestudiene med dybdeintervjuer av nøkkelinformanter. Denne type studier ble valgt for å få tilstrekkelig detaljert informasjon til å kunne peke på flaskehalser og årsakssammenhenger som gjør at småbedriftene i Norge bruker virkemidler i liten grad. Rapporten avsluttes ved å diskutere noen politiske implikasjoner for gjøre det enklere for småbedrifter å ta det brukerorienterte virkemiddelapparatet i bruk. 1 Austrian Institute for Small Business Research iii

10 iv

11 1 Norske småbedrifter og virkemiddelapparatet Global Competitiveness Report ( ) rangerer Norge som det 20. beste landet å drive næringsvirksomhet i. Dette er bekymringsfullt lavt, særlig med tanke på at våre naboland, som er viktige konkurrenter og markeder, er rangert mye høyere (Finland nr. 1, Danmark nr. 6, Sverige nr 7). I de siste årene har Norge falt nedover på listen, mens Sverige og Finland har beveget seg oppover. I Norge scorer vi særlig høyt på vår teknologibruk innen mobiltelefoni, PC- og internettbruk, mens statens dominerende rolle i næringslivet kommer på minussiden. Direkte virkemidler utgjør samlet om lag 4,3 milliarder per år (NHD 2002). Likevel rangeres Norge i Global Competitveness Report bare på 32 andreplass når det gjelder sammensetningen av offentlig forbruk rettet mot næringslivet. Her kommer Norge negativt ut når det gjelder innovasjon, bedrifters tilgang på kreditt, skjulte handelsbarrierer og eksportandel. Fra midten av 1970-tallet og frem til i dag har man hatt økt fokus både blant politikere og akademikere på småbedrifters betydning for næringsutvikling. Hele 98,5 prosent av totalt antall bedrifter i Norge er i størrelsen 0 til 49 ansatte (Statistisk Sentralbyrå, 2002). Småbedriftene har andre rammebetingelser for produksjon og økonomisk utvikling enn større bedrifter (Hervik, Bræin & Rye 2002). Generelt opplever småbedriftene større usikkerhet når det gjelder pris og konkurranse, og de har færre interne ressurser til FoU. I tillegg innehar småbedriftslederen ofte flere roller i bedriften som for eksempel leder, produksjonsarbeider, markedsfører, økonomisjef, personalsjef og så videre. Småbedriftenes utgangspunkt for å delta i offentlige politiske initiativ som omfatter bedriftsutvikling er altså begrenset i tid og ofte også i økonomiske ressurser. På tross av at disse forskjellene kan vi sette spørsmålstegn ved om vi har en småbedriftspolitikk i Norge. For å ha konkurransedyktig næringsliv er virkemiddelapparatet viktig, blant annet for å fremme nyetableringer, omstilling og innovasjon. Den direkte virkemiddelbruken for å fremme næringsutvikling og innovasjon fungerer som et supplement til de mer generelle rammebetingelsene som bestemmes av lover og skattesystem. Virkemiddelapparatet utgjør en betydelig offentlig innsats, og spennvidden for hvordan disse midlene benyttes er stor. Ressursene blir satt inn fra forskning til kommersialisering, informasjon og rådgivning og støtte til enkeltbedrifter. Det meste av innsatsen skjer i regi av institusjoner som er offentlige eller betydelig offentlig finansiert. 2 Austrian Institute for Small Business Research 1

12 Det offentlige virkemiddelapparatet består av flere instanser representert både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Instansene kan være både etater, institusjoner, fond eller liknende. Det kan derfor være vanskelig å definere virkemiddelapparatet. På generelt grunnlag kan vi definere virkemiddelapparatet som tiltak som er relativt entydig innrettet mot de fenomener i samfunnet som tiltakene skal virke på, og som er tilrettelagt og eventuelt finansiert av det offentlige (se tabell 1). Tabell 1: Typologi av virkemidler Type Beskrivelse Pedagogiske Tilføring av kunnskap til de handlende enheter. Hjelp til problemløsning (konsultativ i form av problemløsning og rådgivning). Normative Regler og påbud om sanksjoner hvis de ikke blir overholdt. Fysiske Infrastruktur. Økonomiske Knytte tilførsel eller tap av økonomiske goder til en bestemt egenskap eller handlinger. Motivere til en bestemt handling. Kilde: Bearbeidet etter Torgersen (1996). Virkemiddelapparatet kan altså rettes mot ulike deler i samfunnet som vist i tabell 1. I denne undersøkelsen er virkemidlene som er vurdert, rettet mot det private næringslivet. Virkemidler for denne gruppen aktører er som oftest av pedagogisk og økonomisk art. Det kan være i form av tilbud om kurs og videreutdanning, hjelp til rekruttering av nye arbeidere, rådgivning, veile d- ning, finansiell støtte til prosjekter, hjelp til etablering og liknende. Det er skilles mellom strukturorienterte og brukerorienterte virkemidler. Mens strukturorienterte virkemidler som utbygging av vei, havner, skatteincentiver og liknende kommer kollektivet til gode, er brukerorienterte virkemidler selektive og individuelle. Det vil si midler som skal ha en direkte betydning for næringsutvikling. Noen av de viktigste institusjonene for brukerorienterte virkemidler er SND, fylkeskommuner, kommunale fond, næringshager, og Norges Forskningsråd. Disse institusjonene tilbyr ulike støtteordninger som bedrifter står fritt til å søke. 2

13 1.1 Tilbudet av offentlige brukerorienterte virkemidler Norske bedrifter kan søke støtte på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå. Tabell 2 viser en oversikt over eksempler på virkemidler (institusjoner og programmer) som er initiativer spesielt rettet mot de aller minste bedriftene og som er brukerorienterte. Tabell 2: Offentlige brukerorienterte initiativer/ virkemi dler 3 Europeiske programmer Nasjonale programmer Regionale fond/ programmer Young Enterprise Europe SND: SND: FRAM (Forstått, Realistisk, Akseptert, Målbart) Nyskapings- og Teknologi programmet i Nord-Norge (NT-programmet) Business Innovation Centres Norges Forskningsråd: Kommunenes næringsfond (BIC) FUNN Euro Info Centres (EIC) Norges Eksportråd Fylkeskommunale midler Svensk Norsk industrifond Norsk Designråd Innovation Relay Centre Teknologisk Institutt (IRC) Linking Innovation, Finance TEFT programmet and Technology (LIFT) 6. rammeprogram Norsk Romsenter Interreg SIVA (Selskapet for industrivekst) MAP (Multiannual Programme Statens Veiledningskontor for Enterprise and for oppfinnere Entrepreneurship) Norges Turistråd Narviktelefonen For småbedriftsledere generelt synes ofte støtteordninger på europeisk nivå å være utenfor bedriftenes rekkevidde blant annet fordi bedriftslederen ikke har geografisk nærhet til programledelsen. Programformuleringen er ofte fjernt fra det som oppleves som daglige problem. Nasjonale og regionale programmer kan derimot være enklere å forstå eller følge med i, nettopp fordi bedriftene har en viss geografisk nærhet (ofte gjennom regionale eller lokale avdelingskontorer). I tillegg er disse støtteordningene ofte omtalt i media og vil dermed stadig minne bedriftsledere om eksistensen. Samtidig vil suksesshistorier gi nye ideer og oppmuntre enkelte aktører til bedriftsutvikling. 3 NB: Tabellen lister bare opp eksempler og er derfor ikke utfyllende. 3

14 En av de mest kjente institusjonene i virkemiddelapparatet for norske småbedrifter er SND 4, som ble etablert i Oppbygging av SND-kontorer i fylkene oppfattes som en modell som vil gi klarere profil på SNDs støttepolitikk (Hansen og Selstad 1998). SND er hovedsakelig finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, og er representert på fylkesnivå ved avdelingskontorer. I tillegg til de nasjonale virkemiddelinstitusjoner finner man også støtteordninger på fylkes- og kommunal nivå. Fylkeskommunens rolle som samordningsorgan i næringspolitikken er styrket siden slutten av åttitallet (Hansen og Selstad 1998). Hva som finnes i de enkelte kommuner av fond og kommunale midler varierer fra kommune til kommune og fra fylke til fylke. Kontakten mellom bedrifter og det offentlige støtteapparatet kan grovt deles i henvendelser og søknader. Mens en henvendelse er uforpliktende både for søker og yter av virkemidler, vil en søknad være av formell karakter. Noen virkemidler, som for eksempel Narviktelefonen som fungerer som en informasjonssentral, er basert på uformell kommunikasjon. Andre virkemidler som gir tilgang til direkte økonomisk støtte, rådgivning, veiledning, etableringsstipend, kurs og liknende, er normalt basert på at bedrifter skal søke om deltakelse. Selvfølgelig vil disse institusjonene også få henvendelser fra aktører som ønsker informasjon om tjenesten. Om henvendelsen resulterer i en forpliktende søknad er på dette tidspunktet åpent. 1.2 Blir virkemidlene brukt av de minste bedriftene? I løpet av 2001 ble det gjennomført en undersøkelse i 15 EU-land og Norge som belyste de aller minste bedriftenes bruk av offentlige veiledningstjenester, ofte kalt support services (IFGH 2002). Support services er alle offentlige politiske initiativ eller programmer som har som formål å hjelpe bedrifter og næringslivsaktører med etablering, opplæring av ledelse og personale, videreutvikling av bedrift, økt innovasjon, ekspansjon, takling av kriser eller endring i rammebetingelser for produksjon. Tiltakene som ble undersøkt i den europeiske undersøkelsen var begrenset 5 til: - offentlige politiske initiativ - rettet mot enmannsbedrifter, mikro (1-9 ansatte), små (10-49 ansatte) - rettet mot ikke-finansielle formål (eksempel veiledning, informasjon, råd/ opplæring og lignende) 4 Statens Nærings og Distriktsutbyggingsfond. 5 Begrensingen av type støtte som ble vurdert i den europeiske undersøkelsen silte ut flere tiltak som norske småbedrifter kan ha gjøre bruk, blant annet ordninger for finansiering av bedriftsprosjekter. 4

15 Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i 75 bedrifter i hvert av deltakerlandene. Syv næringssektorer ble studert 6. Spørreundersøkelsen ble fulgt opp med intervju av fire nøkkelinformanter. Den komparative analysen viste at norske bedrifter svært sjeldent gjør bruk av offentlige tjenester og tiltak som har som formål å fremme økonomisk utvikling gjennom bedrifts- rådgivning og veiledning. Mens i gjennomsnitt 20 prosent av bedriftene i den europeiske undersøkelsen i løpet av de fem siste årene har gjort bruk av slike initiativ var det kun tre prosent, eller to av de 75 norske bedriftene, som hadde gjort nytte av slike tjenester (se tabell 3). 6 Industri og anlegg, varesalg og detaljhandel, transport og kommunikasjon, bank og finans, handelsservice, reparasjon og annen service, og turisme. 5

16 Tabell 3: Småbedrifters bruk av offentlige veiledningstjenester fordelt på land. Land Andel brukere i % *) Kommentar Nederland 34 Irland 32 Signifikant Danmark 28 over gjennomsnittet Storbritannia 27 Finland 25 Frankrike 22 EU (15) og Norge 20 Tyskland 20 På gjennomsnittet Portugal 20 Belgia 20 Spania 19 Østerrike 16 Italia 16 Sverige 10 Signifikant Hellas 6 under gjennomsnittet Norge 3 Luxembourg **) *) Andel bedrifter som har gjort bruk av support service i løpet av de siste 5 år. Maksimum statistisk feil på landsnivå er +/- 10% **) Ingen data med høy reliabilitet tilgjengelig KILDE: IfGH Small Business Survey, De viktigste konklusjonene som gjelder for det norske virkemiddelapparatet viste at: Norske bedrifter har lite kunnskap om offentlige veiledningstjenester. Bare en av fire bedrifter rapporterte at de har god kunnskap om offentlige ordninger for rådgivning og veiledning. Norske småbedrifter er for lite bevisste om bruk av offentlige initiativ for bedriftsutvikling. Offentlige initiativ er ikke rettet mot områder som de minste bedriftene har behov for. På basis av konklusjonene fra den europeiske undersøkelsen er der altså grunn til å tro at der er faktorer som hindrer de aller minste bedriftene i å ta veiledningstjenester i bruk. I tillegg er der flere barrierer som hindrer småbedriftene for å få gjennomslag for henvendelser til offentlige institusjoner om å starte utviklingsprosesser. Årsaker til mulige hindringer for småbedrifter til å søke og motta støtte kan sammenfattes i følgende punkt 7 : 7 Kommentarene er basert på den europeiske undersøkelsen og samtaler med nøkkelpersoner. 6

17 Norske småbedrifter mangler veiledningstjenester og tiltak som fremmer utvikling. Tiltakene kan være mangelfulle, for dårlig tilrettelagte eller for lite attraktive for at de aller minste bedriftene skal gjøre bruk av dem. De minste bedriftene har for lite informasjon om tilbudet av offentlig veiledning og utviklingstiltak (35 prosent av de norske bedriftene i den europeiske undersøkelsen svarte at de mangler informasjon om offentlige initiativs eksistens. Hele tre av fire bedrifter rapporterte samtidig at de har ingen eller lite informasjon om eksisterende støtteordninger). Det brukerorienterte virkemiddelapparatet tar for lite hensyn til at de minste bedriftene har begrensede ressurser til å utarbeide søknader for å gjøre bruk av initiativene. Ofte blir det å søke støtte ansett som en tidkrevende og byråkratisk prosess som gjerne ender i avslag. For å kontrollere resultatet fra den europeiske undersøkelsen gjennomførte NHO en kort e-post spørreundersøkelse blant sine medlemmer i størrelsen 0 til 49 ansatte våren Noe av bakgrunnen for denne undersøkelsen var også å inkludere støtteordninger som ikke ble belyst i den europeiske undersøkelsen, som for eksempel finansiering av bedriftsprosjekter bedrifter svarte på undersøkelsen. Den viste at 15 prosent av bedriftene hadde vært i kontakt med virkemiddelapparatet i løpet av de siste fem årene. Det at brukerne i NHOs undersøkelse bestod av bedrifter som er organiserte, kan representere en feilkilde. Det er god grunn til å anta at medlemmer i bedriftsorganisasjoner er mer på hugget, enn uorganiserte bedrifter, slik at medlemsbedrifter tenderer til å bruke virkemiddelapparatet mer aktivt. Det er videre god grunn til å tro at medlemskapet nettopp skyldes at bedriftene ønsker bedre rammebetingelser, samt å motta informasjon om tilgjengelige muligheter for videreutvikling. De to uavhengige undersøkelsene antyder altså en øvre og nedre grense som viser at mellom 15 og 3 prosent av småbedriftene har benyttet seg av virkemiddelapparatet i løpet av de siste fem årene. Mens den øvre grensen omfatter alle typer brukerorienterte virkemidler, gjelder den nedre grensen bruk av veiledningstjenester. Det er en subjektiv diskusjon om hvorvidt disse prosentandelene er tilfredsstillende. De som i NHOs undersøkelse oppga å ha benyttet virkemiddelapparatet kommer fra alle NHOs landsforeninger, men størst andel finner man blant teknologibedriftene. Byggenæringen og reiselivsbedrifter har også en relativt høy andel brukere av virkemiddelapparatet. Undersøkelsen delte også inn brukerne på fylke (tabell 4). 7

18 Tabell 4: Fordeling av småbedrifters som har gjort bruk av virkemiddelapparatet fordelt på fylke. Landsdel Andel brukere blant NHOs små medlemsbedrifter (0-49 ansatte) i % Nord-Norge 20 Trøndelag 12 Vestlandet 30 Sørlandet 4 Østlandet 32 Landsdel ikke oppgitt 2 Sum 100 Kilde: NHOs undersøkelse. Som tabell 4 viser kommer de fleste brukerne fra Østlandet og Vestlandet. Den store andelen brukere fra Østlandet er naturlig i og med at landsdelen har et så stort antall bedrifter. Dersom en kobler andel brukere i forhold til antall som har svart i det aktuelle fylket har småbedriftene i Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane høyest brukerhyppighet. 8

19 2 Problemstilling og avgrensning Basert på den komparative analysen av 16 europeisk land er målet for dette prosjektet å avdekke barrierer som hindrer de minste bedriftene å ta brukerorienterte virkemidler i bruk. Til forskjell fra den europeiske undersøkelsen utvides definisjonen av virkemiddelapparatet til også å gjelde tilskuddsordninger. Vi vil derfor spørre: Hva hindrer de aller minste bedriftene i å gjøre nytte av offentlige tilbud og tjenester som tar sikte på å fremme økonomisk utvikling? Problemstillingen blir avgrenset til å gjelde: - småbedrifter i størrelsen 0 til 49 ansatte - produksjonsbedrifter - brukerorienterte virkemidler Samtidig som formålet med undersøkelsen har vært å sette fokus på samspillet mellom småbedrifter og brukerorienterte virkemidler, har et mål vært å indikere noen strategiske grep for å stimulere til økt bruk. I undersøkelsen har vi derfor også spurt: Hvordan øke småbedrifters bruk av brukerorienterte virkemidler? 9

20 3 Metode For å svare på problemstillingen kreves det data som går dypt inn i årsakssammenhengene for faktorer som hindrer småbedrifter i å nyttiggjøre seg av offentlige initiativ rettet mot bedriftsutvikling. Problemstillingen setter altså krav til data som er av høy kvalitativ verdi. En strategi for å få rike og forklarende empiriske data er bruk av casestudier (Yin 1994). Casestudier er foretrukket når hvordan og hvorfor er sentrale spørsmål og målet med undersøkelsen er analytiske generaliseringer. Studien ble derfor gjennomført ved å systematisk intervjue småbedriftsledere og nøkkelinformanter. I forkant av bedriftsintervjuene ble det utarbeidet en spørreguide basert på opplysninger som kom fram i den europeiske undersøkelsen og NHOs undersøkelse. 10 småbedriftsledere ble intervjuet i undersøkelsen. Gruppen av informanter har bestått av bedrifter med 0 til 49 ansatte. Utvalget av bedrifter til undersøkelsen tar både hensyn til at resultatene skal gjenspeile den faktiske situasjonen og at de skal være representative. Alle informantene representerte produksjonsbedrifter (se figur 1). Figur 1: Fordeling på bransjer 4 Antall bedrifter Tekstil Trevarer/ møbler Mat Metall/ mekanisk Gjennvinning Software Tre av bedriftene var basert på høyteknologi, mens de resterende 7 kan karakteriseres som tradisjonelle produksjonsbedrifter. Ser man bort fra økonomiske resurser hadde samtlige bedrifter gode forutsetninger for innovasjon 10

21 både i organisering, markedsorientering, produksjonsprosess og i forhold til produktet. Alle landsdelene er representert i undersøkelsen (tabell 5). Tabell 5: Bedrifter fordelt på geografi. Landsdel Antall bedrifter Nord-Norge 1 Trøndelag 1 Vestlandet 3 Sørlandet 3 Østlandet 2 Sum 10 I tillegg til intervju av bedriftsledere ble fire nøkkelinformanter (næringslivsaktører med særskilt god informasjon om relasjonen mellom småbedrifter og virkemiddelapparatet) intervjuet. To av informantene representerte utøvere i virkemiddelapparatet, en informant fra en fylkeskommune og en prosjektleder i et nasjonalt SND-program. En informant representerte et bedriftsnettverk, og en informant ledet en regnskapsbedrift. Årsaken til at regnskapsføreren ble valgt ut var at flere bedriftsinformanter hevdet at de brukte regnskapskontoret sitt som rådgiver i enkelte spørsmål. Vi kunne da kontrollere hvilke kunnskaper denne informanten hadde om utviklingsprosesser i bedrifter. Det ble utformet en egen spørreguide til intervjuene av nøkkelinformanter i prosjektet. Nøkkelinformantene ble blant annet bedt om å kommentere den europeiske undersøkelsen, samt funn blant bedriftsinformantene. Det vil si at det til sammen har vært gjennomført 14 dybdeintervjuer i prosjektet. Diverse næringssjefer og næringskonsulenter rundt om i landet har bistått med å trekke utvalget. Utvalget har blitt diskutert i referansegruppa. For ikke å legge føringer for småbedriftsledernes svar i intervjuene, ble respondentene ikke informert om resultatene fra den europeiske undersøkelsen før etter at de hadde snakket seg tom. Alle informantene er anonymisert i rapporten. 11

22 4 Bedriftene som er representert i undersøkelsen Det var to enmannsforetak 9, tre mikrobedrifter og fem små bedrifter som deltok i undersøkelsen (figur 2). Ni av bedriftene var selvstendige foretak, mens en av bedriftene var et datterselskap av et større konsern. Selv om bedriften var et del av et konsern opererte bedriften som en selvstendig enhet. Figur 2: Antall ansatte i bedriftene som ble intervjuet Enmannsbedrift Mikrobedrift Små bedrifter Antall år i drift påvirker både behovet, erfaringer og kjennskapen til støtteapparatet. 8 av bedriftene kan karakteriseres som veletablerte (mer enn tre år gamle), mens to av bedriftene var forholdsvis unge (mindre enn tre år gamle). Tabell 6 viser studiebedriftenes alder. Tabell 6: Bedriftenes alder, år i drift Antall år i drift Antall bedrifter Mer enn Definisjonen på en enmannsbedrift er et selvstendig foretak uten ansatte, mikrobedrift har 1 til 9 ansatte, småbedrifter ansatte; i følge definisjonen fra EU (IfGH 2002). 12

23 Informantenes relasjon til virkemiddelapparatet Hele åtte av våre ti bedrifter har en eller annen gang i løpet av deres levetid vært i kontakt med virkemiddelapparatet. Av disse åtte bedriftene var det fire bedrifter som på ett eller annet tidspunkt hadde søkt om støtte, og fått innvilget sine søknader. Tekstilbedriften hadde fått etablererstipend, samt rådgivning og oppfølging etter etablering. Gjenvinningsbedriften hadde fått støtte til diverse utviklingsprosjekter, og kjøttprodusenten hadde fått innvilget transportstøtte. Software bedriften hadde i tillegg til veiledning, fått betydelige tilskudd til etablering og FoU. En av de 8 bedriftene hadde fått avslag på to søknader og hadde heller dårlig erfaring med det å gå igjennom en søknadsprosess: Vi søkte om støtte til etablering i 1986, men fikk avslag fordi prosjektet var for dårlig. I 1994 ville vi bygge ut bedriften, og søkte nok en gang. Problemet da var at prosjektet var for godt. Heftig møtevirksomhet hjalp heller ikke. Vel, til slutt fikk vi tilbud om et risikolån. Lakseoppdretter Hele ni av de ti bedriftene hadde gjort større investeringer i løpet av de siste fem år (se tabell 7). I forbindelse med videreutvikling hadde fem av bedriftene forsøkt å komme i samarbeid med en eller flere brukerorienterte virkemiddelaktører i samme periode. Mens tre bedrifter hadde fått innvilget sine søknader (softwareprodusenten, kjøttprodusenten og gjenvinningsbedriften), fikk de to øvrige bedriftene avslag. Den mekaniske bedriften hadde startet innledende samtaler om støtte til et prosjekt, men disse samtalene ble avsluttet før de hadde ført til noe resultat. Metallbedriften hadde hatt uformelle samtaler med en offentlig finansieringskilde og en forskningsinstitusjon om hjelp til å beregne nye konstruksjoner. Samtalene hadde så langt ikke ført til samarbeid. Informantene i denne undersøkelsen har altså ulike erfaringer i møtet med offentlige støtteinstitusjoner. Tabell 7 oppsummerer antall bedrifter som hadde gjort større investeringer, kontaktet en virkemiddelaktør og mottatt støtte i løpet av de siste fem år. Tabell 7: Bedriftenes investeringer og relasjoner til støtteapparatet siste fem år Investeringer Kontaktet støtteaktør Mottatt støtte Ja Nei Sum

24 5 Bedriftenes oppfatninger om hindringer Barrierer for å ta virkemidler i bruk er komplekse og knyttet til kostnader, tidsperspektivet, behov, produksjonskultur i bedriften og ikke minst hvilken fase bedriften er i 10. En viktig støtteordningen er etablererstipend som blir arrangert av enten kommunene eller fylkeskommunene. Ofte er etablererstipend også koblet til kurs om etablering og veiledning. For etablerte bedrifter finner man ordninger som er rettet mot økt kompetanse og innovasjonsprosesser blant annet gjennom TEFT, NT-programmet og FRAM-programmet. Ingen av disse programmene fullfinansierer bedriftsprosjekter og krever derfor egenandel fra bedriftene. Det eksisterer altså en rekke støtteordninger med fokus på opplæring, rådgivning, finansiering og innovasjonsprosesser for bedrifter og bedriftsledere. Disse formidles gratis (dersom en ser bort fra bedriftenes egeninnsats), det vil si at de statlige institusjonene som tilbyr disse tjenester ikke har til hensikt å tjene på sine kunder. Likevel viser det seg at en stor gruppe småbedrifter ikke benytter seg av disse ordningene. Resten av kapittel fem vil nå belyse barrierene som hindrer småbedrifter i å ta brukerorienterte virkemidler i bruk. 5.1 Bedriftenes behov for offentlig veiledning og støtte Det første kritiske spørsmålet i forhold til resultatet fra den europeiske undersøkelsen er hvilket behov bedriftene reelt sett har for ulike typer støtteordninger. Den europeiske undersøkelsen (IFGH 2002), viste at jo færre ansatte bedriften har, jo mindre benytter de seg av offentlige veiledningstjenester. Flertallet av enmannsbedrifter bruker ikke virkemiddelapparatet i det hele tatt. Den samme trenden var det for bedriftenes vurdering av sitt behov for et støtteapparat. Jo færre ansatte, jo lavere behov mente bedriftene at de hadde for veiledning. Det å holde folk i arbeid, synes altså å komplisere bedriften. Behov for assistanse kan oppstå både i tilknytning til etablering, ansettelse av medarbeidere, videreutvikling av bedrift, utvidet markedsperspektiv, krise og så videre. Et viktig spørsmål da om mulige barrierer for å ta veiledningstjenester i bruk eksisterer også for bruk av andre typer brukerorienterte støtteordninger. To av bedriftene i denne undersøkelsen begrunnet mangel på behov for offentlige støtteordninger generelt ut fra at de er veletablerte og at de derfor er blitt så solide at de ikke trenger hjelp. En av disse to bedriftene hadde fått 10 Under etablering, videreutvikling, i krise og så videre. 14

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor STRATEGI 2013-2017 for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor Strategi for 2013-2017 Strategien er inndelt i følgende 5 hovedområder: Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT?

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? eller om noen praktiske erfaringer med å bistå norske SMB i å nå mål innen produkt- og prosessutvikling gjennom deltagelse i EUs rammeprogram for FoU rune.nilsen@teknologisk.no

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D.

Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012. 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Innovasjon Norges virkemidler for å støtte bedrifter i 2012 8. mars 2012 Ole Johan Borge, Ph.D. Disposisjon: 1. Litt om: - Meg - Deg - IN 2. «Kaffekoppen» 3. Markedsorientering 4. IPR 5. INs virkemidler

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo 2006 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet gjort en kartlegging av andelen kvinnelige

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015 Innledning Norsk næringsliv er opptatt av å skape vekst. Gjennom igangsetting

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Privatmarkedet i byggenæringen

Privatmarkedet i byggenæringen Privatmarkedet i byggenæringen - Spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi Rolf K. Andersen, Line Eldring & Johan Røed Steen Fafo, 28. august 2013 1 Innhold

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Retningslinjer for Aure næringsfond

Retningslinjer for Aure næringsfond Retningslinjer for Aure næringsfond Innhold RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND... 3 1. Bakgrunn og forankring... 3 2. Formål... 3 3. Kunngjøring... 3 4. Hvem kan søke?... 3 5. Hva kan støtten brukes til?...

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa. Sølvi Silset, Innovasjon Norge

Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa. Sølvi Silset, Innovasjon Norge Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa Sølvi Silset, Innovasjon Norge Globalisering Trend i samfunnet Globalisering Nå: økonomisk krise som påvirker oss Innovation distinguishes between

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil?

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? 30 Analysenytt 02I2015 Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? Gjennom Skatteetatens kontroller de siste årene, har vi avdekket feil som beløper seg til flere milliarder kroner knyttet

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

EU-rådgivningstjenester i Innovasjon Norge Europeiske samarbeidsmuligheter for nordnorsk næringsliv Mo i Rana, 07.09.10 Ingrid Martenson Bortne

EU-rådgivningstjenester i Innovasjon Norge Europeiske samarbeidsmuligheter for nordnorsk næringsliv Mo i Rana, 07.09.10 Ingrid Martenson Bortne EU-rådgivningstjenester i Innovasjon Norge Europeiske samarbeidsmuligheter for nordnorsk næringsliv Mo i Rana, 07.09.10 Ingrid Martenson Bortne Europakommisjonens eget bedriftsrådgivernettverk for SMB

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN UNDERSØKELSE OKTOBER 2013 - Bruk av virkemiddelapparatet - Kommersialisering av innovasjon - Hva hindrer og fremmer innovasjon MIDDELTHUNSGT 27 0307 OSLO BAKGRUNN Det er

Detaljer

Store muligheter. også for de små!

Store muligheter. også for de små! EUs 6. RAMMEPROGRAM KAN GI DIN BEDRIFT BEDRE PRODUKT- OG PROSESSUTVIKLING BEDRE STRATEGISKE ALLIANSER BEDRE INTERNASJONAL MARKEDSTILGANG Store muligheter Hva kan din bedrift oppnå ved å delta i EUs 6.

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å

Detaljer

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Vedlegg 4b Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Statistikkdelen Statistikkdelen er en standard rapport til departementet. Det skal rapporteres på bruk av midlene på geografi

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011

Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Høring vedrørende evaluering av Innovasjon Norge Vi viser til Nærings- og handelsdepartementets

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Finn en rådgiver i din region Title of the presentation Date # Enterprise Europe Network Et integrert nettverk Til stede i hele landet Norske partnere:

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

FRAM Kompetanse til din bedrift

FRAM Kompetanse til din bedrift FRAM FRAM Kompetanse til din bedrift Bedre ledelse gir økt lønnsomhet FRAM er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. FRAM retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer.

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Kompetansebehov i SMBer - i en digital hverdag. eforum, AgnesBeathe Steen Fosse (UFD, 25.11, 2003)

Kompetansebehov i SMBer - i en digital hverdag. eforum, AgnesBeathe Steen Fosse (UFD, 25.11, 2003) Kompetansebehov i SMBer - i en digital hverdag eforum, AgnesBeathe Steen Fosse (UFD, 25.11, 2003) Bedriftstukturer i Norge i 2003 440 000 bedrifter i Norge Flest innen jordbruk, forretningsmessig tjenesteyting,

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

NIN Kapital Seminar i Narvik

NIN Kapital Seminar i Narvik NIN Kapital Seminar i Narvik Avd Dir Sander J. Tufte 11. september 2012 Visjon for SkatteFUNN SkatteFUNN skal være det mest tilgjengelig og anvendelig virkemiddelet for bedrifter som søker konkurransekraft

Detaljer