Fungerer virkemiddelapparatet? Småbedriftsledere forteller om sine erfaringer

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 32/2002 Fungerer virkemiddelapparatet? Småbedriftsledere forteller om sine erfaringer Elisabet Sørfjorddal Hauge

2 Tittel Fungerer virkemiddelapparatet? Småbedriftsledere forteller om sine erfaringer Forfatter: Elisabet Sørfjorddal Hauge Rapport Prosjektrapport nr. 32/2002 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 150 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Denne rapporten setter søkelyset på samspillet mellom det brukerorienterte virkemiddelapparatet og småbedriftsledere. Prosjektet er en fortsettelse av et større EUprosjekt som hadde som formål å sammenlikne småbedrifters bruk av offentlige tilbud som ikke-finansielle tjenester (rådgivning, kurs, konsulentvirksomhet og så videre). Undersøkelsen har hatt som formål å greie ut om årsaker til at norske småbedrifter ser ut til å benytte seg av deler av det brukerorienterte virkemiddelapparatet i mindre grad enn småbedrifter i andre europeiske land. Rapporten avsluttes med noen innspill til debatten om den politiske og administrative organiseringen av det offentlige virkemiddelapparatet. Analysen og konklusjonene er bygget på empiri fra 10 case studier av småbedrifter og dybdeintervjuer av nøkkelinformanter. NHO, SND Agder, Vest Agder Fylkeskommune og Aust Agder Fylkeskommune har finansiert arbeidet. Samtidig har disse institusjonene også vært representert i referansegruppa for prosjektet. Referansegruppa har bestått av følgende personer: Astrid Skogen og Grete Zimmer (begge fra NHO), Johan Pensgaard (Vest Agder Fylkeskommune), Enok Hansen (Aust Agder Fylkeskommune), Rita Schage (SND Agder) og Kjell O. Johansen (Sydspissen). Referansegruppa skal ha stor takk for gode innspill og bidrag til kvalitetssikring av arbeidet som er lagt ned i undersøkelsen. Diskusjonene med referansegruppa har vært til stor nytte for arbeidet med rapporten. Innholdet og konklusjonene i rapporten står imidlertid på Agderforsknings prosjektgruppes regning. ii

6 iii

7 Innholdsfortegnelse FORORD...II INNHOLDSFORTEGNELSE...I TABELLOVERSIKT...II FIGURLISTE...II SAMMENDRAG...III 1 NORSKE SMÅBEDRIFTER OG VIRKEMIDDELAPPARATET Tilbudet av offentlige brukerorienterte virkemidler...3 Blir virkemidlene brukt av de minste bedriftene? PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING METODE BEDRIFTENE SOM ER REPRESENTERT I UNDERSØKELSEN BEDRIFTENES OPPFATNINGER OM HINDRINGER Bedriftenes behov for offentlig veiledning og støtte Informasjon om virkemiddelapparatet Tilgjengelighet til støtteinstitusjonene Begrensede interne resursser Kvaliteten på tjenestene som tilbys og utøverne av offentlig støtte DISKUSJON OG ANALYSE NOEN POLITISKE IMPLIKASJONER LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON i

8 Tabelloversikt TABELL 1: TYPOLOGI AV VIRKEMIDLER...2 TABELL 2: OFFENTLIGE BRUKERORIENTERTE INITIATIVER/ VIRKEMIDLER...3 TABELL 3: SMÅBEDRIFTERS BRUK AV OFFENTLIGE VEILEDNINGSTJENESTER FORDELT PÅ LAND....6 TABELL 4: FORDELING AV SMÅBEDRIFTERS SOM HAR GJORT BRUK AV VIRKEMIDDELAPPARATET FORDELT PÅ FYLKE....8 TABELL 5: BEDRIFTER FORDELT PÅ GEOGRAFI...11 TABELL 6: BEDRIFTENES ALDER, ÅR I DRIFT...12 TABELL 7: BEDRIFTENES INVESTERINGER OG RELASJONER TIL STØTTEAPPARATET SISTE FEM ÅR...13 Figurliste FIGUR 1: FORDELING PÅ BRANSJER...10 FIGUR 2: ANTALL ANSATTE I BEDRIFTENE SOM BLE INTERVJUET...12 FIGUR 3: BEDRIFTENES VURDERING AV BEHOV FOR OFFENTLIGE VIRKEMIDLER...15 ii

9 Sammendrag Denne rapporten setter søkelyset på hvordan de aller minste bedriftene bruker offentlige tjenester for å fremme egen utvikling under etablering og videreutvikling. Prosjektet er en videreføring av EU-prosjektet Support Services for Micro, Small and Sole Proprietor s Businesses. EU-kommisjonen, D.G. Enterprise var oppdragsgiver for det Europeiske prosjektet. IFGH 1 var koordinator, mens Agderforskning var den norske partneren i prosjektet. Resultatet av EU-prosjektet viste at norske bedrifter scorer lavest av 16 europeiske land i bruken av offentlig veiledning rettet mot formål som hjelp til etablering, økt innovasjon, ekspansjon og takling av kriser/ nye ramme betingelser for produksjon (IfGH 2002). Fokuset for denne undersøkelsen har vært å peke på faktorer som hindrer småbedrifter i å ta brukerorienterte virkemidler i bruk. Vi har derfor sett nærmere på samspillet mellom småbedrifter og det brukerorienterte virkemiddelapparatet. Denne rapporten gjengir hva småbedriftene opplever og forteller om deres møte med offentlige støtteinstitusjoner. For å redegjøre for årsaker til at norske småbedrifter synes å bruke deler av offentlige støtteordninger i mindre grad enn andre europeiske bedrifter, har vi fokusert på barrierer i samspillet mellom bedrifter og virkemiddelapparatet. Bedriftenes historier blir sammenholdt med erfaringer til utøvere av virkemidler. De viktigste barrierene informantene pekte på var blant annet: - Behov og innhold i programmene - Informasjon - Tilgjengelighet - Vanskelig søkeprosess og mangel på interne resursser - Kvalitet på tjenestene som tilbys Konklusjonene fra undersøkelsen er basert på casestudier av ti bedrifter, samt oppfølging av casestudiene med dybdeintervjuer av nøkkelinformanter. Denne type studier ble valgt for å få tilstrekkelig detaljert informasjon til å kunne peke på flaskehalser og årsakssammenhenger som gjør at småbedriftene i Norge bruker virkemidler i liten grad. Rapporten avsluttes ved å diskutere noen politiske implikasjoner for gjøre det enklere for småbedrifter å ta det brukerorienterte virkemiddelapparatet i bruk. 1 Austrian Institute for Small Business Research iii

10 iv

11 1 Norske småbedrifter og virkemiddelapparatet Global Competitiveness Report ( ) rangerer Norge som det 20. beste landet å drive næringsvirksomhet i. Dette er bekymringsfullt lavt, særlig med tanke på at våre naboland, som er viktige konkurrenter og markeder, er rangert mye høyere (Finland nr. 1, Danmark nr. 6, Sverige nr 7). I de siste årene har Norge falt nedover på listen, mens Sverige og Finland har beveget seg oppover. I Norge scorer vi særlig høyt på vår teknologibruk innen mobiltelefoni, PC- og internettbruk, mens statens dominerende rolle i næringslivet kommer på minussiden. Direkte virkemidler utgjør samlet om lag 4,3 milliarder per år (NHD 2002). Likevel rangeres Norge i Global Competitveness Report bare på 32 andreplass når det gjelder sammensetningen av offentlig forbruk rettet mot næringslivet. Her kommer Norge negativt ut når det gjelder innovasjon, bedrifters tilgang på kreditt, skjulte handelsbarrierer og eksportandel. Fra midten av 1970-tallet og frem til i dag har man hatt økt fokus både blant politikere og akademikere på småbedrifters betydning for næringsutvikling. Hele 98,5 prosent av totalt antall bedrifter i Norge er i størrelsen 0 til 49 ansatte (Statistisk Sentralbyrå, 2002). Småbedriftene har andre rammebetingelser for produksjon og økonomisk utvikling enn større bedrifter (Hervik, Bræin & Rye 2002). Generelt opplever småbedriftene større usikkerhet når det gjelder pris og konkurranse, og de har færre interne ressurser til FoU. I tillegg innehar småbedriftslederen ofte flere roller i bedriften som for eksempel leder, produksjonsarbeider, markedsfører, økonomisjef, personalsjef og så videre. Småbedriftenes utgangspunkt for å delta i offentlige politiske initiativ som omfatter bedriftsutvikling er altså begrenset i tid og ofte også i økonomiske ressurser. På tross av at disse forskjellene kan vi sette spørsmålstegn ved om vi har en småbedriftspolitikk i Norge. For å ha konkurransedyktig næringsliv er virkemiddelapparatet viktig, blant annet for å fremme nyetableringer, omstilling og innovasjon. Den direkte virkemiddelbruken for å fremme næringsutvikling og innovasjon fungerer som et supplement til de mer generelle rammebetingelsene som bestemmes av lover og skattesystem. Virkemiddelapparatet utgjør en betydelig offentlig innsats, og spennvidden for hvordan disse midlene benyttes er stor. Ressursene blir satt inn fra forskning til kommersialisering, informasjon og rådgivning og støtte til enkeltbedrifter. Det meste av innsatsen skjer i regi av institusjoner som er offentlige eller betydelig offentlig finansiert. 2 Austrian Institute for Small Business Research 1

12 Det offentlige virkemiddelapparatet består av flere instanser representert både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Instansene kan være både etater, institusjoner, fond eller liknende. Det kan derfor være vanskelig å definere virkemiddelapparatet. På generelt grunnlag kan vi definere virkemiddelapparatet som tiltak som er relativt entydig innrettet mot de fenomener i samfunnet som tiltakene skal virke på, og som er tilrettelagt og eventuelt finansiert av det offentlige (se tabell 1). Tabell 1: Typologi av virkemidler Type Beskrivelse Pedagogiske Tilføring av kunnskap til de handlende enheter. Hjelp til problemløsning (konsultativ i form av problemløsning og rådgivning). Normative Regler og påbud om sanksjoner hvis de ikke blir overholdt. Fysiske Infrastruktur. Økonomiske Knytte tilførsel eller tap av økonomiske goder til en bestemt egenskap eller handlinger. Motivere til en bestemt handling. Kilde: Bearbeidet etter Torgersen (1996). Virkemiddelapparatet kan altså rettes mot ulike deler i samfunnet som vist i tabell 1. I denne undersøkelsen er virkemidlene som er vurdert, rettet mot det private næringslivet. Virkemidler for denne gruppen aktører er som oftest av pedagogisk og økonomisk art. Det kan være i form av tilbud om kurs og videreutdanning, hjelp til rekruttering av nye arbeidere, rådgivning, veile d- ning, finansiell støtte til prosjekter, hjelp til etablering og liknende. Det er skilles mellom strukturorienterte og brukerorienterte virkemidler. Mens strukturorienterte virkemidler som utbygging av vei, havner, skatteincentiver og liknende kommer kollektivet til gode, er brukerorienterte virkemidler selektive og individuelle. Det vil si midler som skal ha en direkte betydning for næringsutvikling. Noen av de viktigste institusjonene for brukerorienterte virkemidler er SND, fylkeskommuner, kommunale fond, næringshager, og Norges Forskningsråd. Disse institusjonene tilbyr ulike støtteordninger som bedrifter står fritt til å søke. 2

13 1.1 Tilbudet av offentlige brukerorienterte virkemidler Norske bedrifter kan søke støtte på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå. Tabell 2 viser en oversikt over eksempler på virkemidler (institusjoner og programmer) som er initiativer spesielt rettet mot de aller minste bedriftene og som er brukerorienterte. Tabell 2: Offentlige brukerorienterte initiativer/ virkemi dler 3 Europeiske programmer Nasjonale programmer Regionale fond/ programmer Young Enterprise Europe SND: SND: FRAM (Forstått, Realistisk, Akseptert, Målbart) Nyskapings- og Teknologi programmet i Nord-Norge (NT-programmet) Business Innovation Centres Norges Forskningsråd: Kommunenes næringsfond (BIC) FUNN Euro Info Centres (EIC) Norges Eksportråd Fylkeskommunale midler Svensk Norsk industrifond Norsk Designråd Innovation Relay Centre Teknologisk Institutt (IRC) Linking Innovation, Finance TEFT programmet and Technology (LIFT) 6. rammeprogram Norsk Romsenter Interreg SIVA (Selskapet for industrivekst) MAP (Multiannual Programme Statens Veiledningskontor for Enterprise and for oppfinnere Entrepreneurship) Norges Turistråd Narviktelefonen For småbedriftsledere generelt synes ofte støtteordninger på europeisk nivå å være utenfor bedriftenes rekkevidde blant annet fordi bedriftslederen ikke har geografisk nærhet til programledelsen. Programformuleringen er ofte fjernt fra det som oppleves som daglige problem. Nasjonale og regionale programmer kan derimot være enklere å forstå eller følge med i, nettopp fordi bedriftene har en viss geografisk nærhet (ofte gjennom regionale eller lokale avdelingskontorer). I tillegg er disse støtteordningene ofte omtalt i media og vil dermed stadig minne bedriftsledere om eksistensen. Samtidig vil suksesshistorier gi nye ideer og oppmuntre enkelte aktører til bedriftsutvikling. 3 NB: Tabellen lister bare opp eksempler og er derfor ikke utfyllende. 3

14 En av de mest kjente institusjonene i virkemiddelapparatet for norske småbedrifter er SND 4, som ble etablert i Oppbygging av SND-kontorer i fylkene oppfattes som en modell som vil gi klarere profil på SNDs støttepolitikk (Hansen og Selstad 1998). SND er hovedsakelig finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, og er representert på fylkesnivå ved avdelingskontorer. I tillegg til de nasjonale virkemiddelinstitusjoner finner man også støtteordninger på fylkes- og kommunal nivå. Fylkeskommunens rolle som samordningsorgan i næringspolitikken er styrket siden slutten av åttitallet (Hansen og Selstad 1998). Hva som finnes i de enkelte kommuner av fond og kommunale midler varierer fra kommune til kommune og fra fylke til fylke. Kontakten mellom bedrifter og det offentlige støtteapparatet kan grovt deles i henvendelser og søknader. Mens en henvendelse er uforpliktende både for søker og yter av virkemidler, vil en søknad være av formell karakter. Noen virkemidler, som for eksempel Narviktelefonen som fungerer som en informasjonssentral, er basert på uformell kommunikasjon. Andre virkemidler som gir tilgang til direkte økonomisk støtte, rådgivning, veiledning, etableringsstipend, kurs og liknende, er normalt basert på at bedrifter skal søke om deltakelse. Selvfølgelig vil disse institusjonene også få henvendelser fra aktører som ønsker informasjon om tjenesten. Om henvendelsen resulterer i en forpliktende søknad er på dette tidspunktet åpent. 1.2 Blir virkemidlene brukt av de minste bedriftene? I løpet av 2001 ble det gjennomført en undersøkelse i 15 EU-land og Norge som belyste de aller minste bedriftenes bruk av offentlige veiledningstjenester, ofte kalt support services (IFGH 2002). Support services er alle offentlige politiske initiativ eller programmer som har som formål å hjelpe bedrifter og næringslivsaktører med etablering, opplæring av ledelse og personale, videreutvikling av bedrift, økt innovasjon, ekspansjon, takling av kriser eller endring i rammebetingelser for produksjon. Tiltakene som ble undersøkt i den europeiske undersøkelsen var begrenset 5 til: - offentlige politiske initiativ - rettet mot enmannsbedrifter, mikro (1-9 ansatte), små (10-49 ansatte) - rettet mot ikke-finansielle formål (eksempel veiledning, informasjon, råd/ opplæring og lignende) 4 Statens Nærings og Distriktsutbyggingsfond. 5 Begrensingen av type støtte som ble vurdert i den europeiske undersøkelsen silte ut flere tiltak som norske småbedrifter kan ha gjøre bruk, blant annet ordninger for finansiering av bedriftsprosjekter. 4

15 Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i 75 bedrifter i hvert av deltakerlandene. Syv næringssektorer ble studert 6. Spørreundersøkelsen ble fulgt opp med intervju av fire nøkkelinformanter. Den komparative analysen viste at norske bedrifter svært sjeldent gjør bruk av offentlige tjenester og tiltak som har som formål å fremme økonomisk utvikling gjennom bedrifts- rådgivning og veiledning. Mens i gjennomsnitt 20 prosent av bedriftene i den europeiske undersøkelsen i løpet av de fem siste årene har gjort bruk av slike initiativ var det kun tre prosent, eller to av de 75 norske bedriftene, som hadde gjort nytte av slike tjenester (se tabell 3). 6 Industri og anlegg, varesalg og detaljhandel, transport og kommunikasjon, bank og finans, handelsservice, reparasjon og annen service, og turisme. 5

16 Tabell 3: Småbedrifters bruk av offentlige veiledningstjenester fordelt på land. Land Andel brukere i % *) Kommentar Nederland 34 Irland 32 Signifikant Danmark 28 over gjennomsnittet Storbritannia 27 Finland 25 Frankrike 22 EU (15) og Norge 20 Tyskland 20 På gjennomsnittet Portugal 20 Belgia 20 Spania 19 Østerrike 16 Italia 16 Sverige 10 Signifikant Hellas 6 under gjennomsnittet Norge 3 Luxembourg **) *) Andel bedrifter som har gjort bruk av support service i løpet av de siste 5 år. Maksimum statistisk feil på landsnivå er +/- 10% **) Ingen data med høy reliabilitet tilgjengelig KILDE: IfGH Small Business Survey, De viktigste konklusjonene som gjelder for det norske virkemiddelapparatet viste at: Norske bedrifter har lite kunnskap om offentlige veiledningstjenester. Bare en av fire bedrifter rapporterte at de har god kunnskap om offentlige ordninger for rådgivning og veiledning. Norske småbedrifter er for lite bevisste om bruk av offentlige initiativ for bedriftsutvikling. Offentlige initiativ er ikke rettet mot områder som de minste bedriftene har behov for. På basis av konklusjonene fra den europeiske undersøkelsen er der altså grunn til å tro at der er faktorer som hindrer de aller minste bedriftene i å ta veiledningstjenester i bruk. I tillegg er der flere barrierer som hindrer småbedriftene for å få gjennomslag for henvendelser til offentlige institusjoner om å starte utviklingsprosesser. Årsaker til mulige hindringer for småbedrifter til å søke og motta støtte kan sammenfattes i følgende punkt 7 : 7 Kommentarene er basert på den europeiske undersøkelsen og samtaler med nøkkelpersoner. 6

17 Norske småbedrifter mangler veiledningstjenester og tiltak som fremmer utvikling. Tiltakene kan være mangelfulle, for dårlig tilrettelagte eller for lite attraktive for at de aller minste bedriftene skal gjøre bruk av dem. De minste bedriftene har for lite informasjon om tilbudet av offentlig veiledning og utviklingstiltak (35 prosent av de norske bedriftene i den europeiske undersøkelsen svarte at de mangler informasjon om offentlige initiativs eksistens. Hele tre av fire bedrifter rapporterte samtidig at de har ingen eller lite informasjon om eksisterende støtteordninger). Det brukerorienterte virkemiddelapparatet tar for lite hensyn til at de minste bedriftene har begrensede ressurser til å utarbeide søknader for å gjøre bruk av initiativene. Ofte blir det å søke støtte ansett som en tidkrevende og byråkratisk prosess som gjerne ender i avslag. For å kontrollere resultatet fra den europeiske undersøkelsen gjennomførte NHO en kort e-post spørreundersøkelse blant sine medlemmer i størrelsen 0 til 49 ansatte våren Noe av bakgrunnen for denne undersøkelsen var også å inkludere støtteordninger som ikke ble belyst i den europeiske undersøkelsen, som for eksempel finansiering av bedriftsprosjekter bedrifter svarte på undersøkelsen. Den viste at 15 prosent av bedriftene hadde vært i kontakt med virkemiddelapparatet i løpet av de siste fem årene. Det at brukerne i NHOs undersøkelse bestod av bedrifter som er organiserte, kan representere en feilkilde. Det er god grunn til å anta at medlemmer i bedriftsorganisasjoner er mer på hugget, enn uorganiserte bedrifter, slik at medlemsbedrifter tenderer til å bruke virkemiddelapparatet mer aktivt. Det er videre god grunn til å tro at medlemskapet nettopp skyldes at bedriftene ønsker bedre rammebetingelser, samt å motta informasjon om tilgjengelige muligheter for videreutvikling. De to uavhengige undersøkelsene antyder altså en øvre og nedre grense som viser at mellom 15 og 3 prosent av småbedriftene har benyttet seg av virkemiddelapparatet i løpet av de siste fem årene. Mens den øvre grensen omfatter alle typer brukerorienterte virkemidler, gjelder den nedre grensen bruk av veiledningstjenester. Det er en subjektiv diskusjon om hvorvidt disse prosentandelene er tilfredsstillende. De som i NHOs undersøkelse oppga å ha benyttet virkemiddelapparatet kommer fra alle NHOs landsforeninger, men størst andel finner man blant teknologibedriftene. Byggenæringen og reiselivsbedrifter har også en relativt høy andel brukere av virkemiddelapparatet. Undersøkelsen delte også inn brukerne på fylke (tabell 4). 7

18 Tabell 4: Fordeling av småbedrifters som har gjort bruk av virkemiddelapparatet fordelt på fylke. Landsdel Andel brukere blant NHOs små medlemsbedrifter (0-49 ansatte) i % Nord-Norge 20 Trøndelag 12 Vestlandet 30 Sørlandet 4 Østlandet 32 Landsdel ikke oppgitt 2 Sum 100 Kilde: NHOs undersøkelse. Som tabell 4 viser kommer de fleste brukerne fra Østlandet og Vestlandet. Den store andelen brukere fra Østlandet er naturlig i og med at landsdelen har et så stort antall bedrifter. Dersom en kobler andel brukere i forhold til antall som har svart i det aktuelle fylket har småbedriftene i Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane høyest brukerhyppighet. 8

19 2 Problemstilling og avgrensning Basert på den komparative analysen av 16 europeisk land er målet for dette prosjektet å avdekke barrierer som hindrer de minste bedriftene å ta brukerorienterte virkemidler i bruk. Til forskjell fra den europeiske undersøkelsen utvides definisjonen av virkemiddelapparatet til også å gjelde tilskuddsordninger. Vi vil derfor spørre: Hva hindrer de aller minste bedriftene i å gjøre nytte av offentlige tilbud og tjenester som tar sikte på å fremme økonomisk utvikling? Problemstillingen blir avgrenset til å gjelde: - småbedrifter i størrelsen 0 til 49 ansatte - produksjonsbedrifter - brukerorienterte virkemidler Samtidig som formålet med undersøkelsen har vært å sette fokus på samspillet mellom småbedrifter og brukerorienterte virkemidler, har et mål vært å indikere noen strategiske grep for å stimulere til økt bruk. I undersøkelsen har vi derfor også spurt: Hvordan øke småbedrifters bruk av brukerorienterte virkemidler? 9

20 3 Metode For å svare på problemstillingen kreves det data som går dypt inn i årsakssammenhengene for faktorer som hindrer småbedrifter i å nyttiggjøre seg av offentlige initiativ rettet mot bedriftsutvikling. Problemstillingen setter altså krav til data som er av høy kvalitativ verdi. En strategi for å få rike og forklarende empiriske data er bruk av casestudier (Yin 1994). Casestudier er foretrukket når hvordan og hvorfor er sentrale spørsmål og målet med undersøkelsen er analytiske generaliseringer. Studien ble derfor gjennomført ved å systematisk intervjue småbedriftsledere og nøkkelinformanter. I forkant av bedriftsintervjuene ble det utarbeidet en spørreguide basert på opplysninger som kom fram i den europeiske undersøkelsen og NHOs undersøkelse. 10 småbedriftsledere ble intervjuet i undersøkelsen. Gruppen av informanter har bestått av bedrifter med 0 til 49 ansatte. Utvalget av bedrifter til undersøkelsen tar både hensyn til at resultatene skal gjenspeile den faktiske situasjonen og at de skal være representative. Alle informantene representerte produksjonsbedrifter (se figur 1). Figur 1: Fordeling på bransjer 4 Antall bedrifter Tekstil Trevarer/ møbler Mat Metall/ mekanisk Gjennvinning Software Tre av bedriftene var basert på høyteknologi, mens de resterende 7 kan karakteriseres som tradisjonelle produksjonsbedrifter. Ser man bort fra økonomiske resurser hadde samtlige bedrifter gode forutsetninger for innovasjon 10

21 både i organisering, markedsorientering, produksjonsprosess og i forhold til produktet. Alle landsdelene er representert i undersøkelsen (tabell 5). Tabell 5: Bedrifter fordelt på geografi. Landsdel Antall bedrifter Nord-Norge 1 Trøndelag 1 Vestlandet 3 Sørlandet 3 Østlandet 2 Sum 10 I tillegg til intervju av bedriftsledere ble fire nøkkelinformanter (næringslivsaktører med særskilt god informasjon om relasjonen mellom småbedrifter og virkemiddelapparatet) intervjuet. To av informantene representerte utøvere i virkemiddelapparatet, en informant fra en fylkeskommune og en prosjektleder i et nasjonalt SND-program. En informant representerte et bedriftsnettverk, og en informant ledet en regnskapsbedrift. Årsaken til at regnskapsføreren ble valgt ut var at flere bedriftsinformanter hevdet at de brukte regnskapskontoret sitt som rådgiver i enkelte spørsmål. Vi kunne da kontrollere hvilke kunnskaper denne informanten hadde om utviklingsprosesser i bedrifter. Det ble utformet en egen spørreguide til intervjuene av nøkkelinformanter i prosjektet. Nøkkelinformantene ble blant annet bedt om å kommentere den europeiske undersøkelsen, samt funn blant bedriftsinformantene. Det vil si at det til sammen har vært gjennomført 14 dybdeintervjuer i prosjektet. Diverse næringssjefer og næringskonsulenter rundt om i landet har bistått med å trekke utvalget. Utvalget har blitt diskutert i referansegruppa. For ikke å legge føringer for småbedriftsledernes svar i intervjuene, ble respondentene ikke informert om resultatene fra den europeiske undersøkelsen før etter at de hadde snakket seg tom. Alle informantene er anonymisert i rapporten. 11

22 4 Bedriftene som er representert i undersøkelsen Det var to enmannsforetak 9, tre mikrobedrifter og fem små bedrifter som deltok i undersøkelsen (figur 2). Ni av bedriftene var selvstendige foretak, mens en av bedriftene var et datterselskap av et større konsern. Selv om bedriften var et del av et konsern opererte bedriften som en selvstendig enhet. Figur 2: Antall ansatte i bedriftene som ble intervjuet Enmannsbedrift Mikrobedrift Små bedrifter Antall år i drift påvirker både behovet, erfaringer og kjennskapen til støtteapparatet. 8 av bedriftene kan karakteriseres som veletablerte (mer enn tre år gamle), mens to av bedriftene var forholdsvis unge (mindre enn tre år gamle). Tabell 6 viser studiebedriftenes alder. Tabell 6: Bedriftenes alder, år i drift Antall år i drift Antall bedrifter Mer enn Definisjonen på en enmannsbedrift er et selvstendig foretak uten ansatte, mikrobedrift har 1 til 9 ansatte, småbedrifter ansatte; i følge definisjonen fra EU (IfGH 2002). 12

23 Informantenes relasjon til virkemiddelapparatet Hele åtte av våre ti bedrifter har en eller annen gang i løpet av deres levetid vært i kontakt med virkemiddelapparatet. Av disse åtte bedriftene var det fire bedrifter som på ett eller annet tidspunkt hadde søkt om støtte, og fått innvilget sine søknader. Tekstilbedriften hadde fått etablererstipend, samt rådgivning og oppfølging etter etablering. Gjenvinningsbedriften hadde fått støtte til diverse utviklingsprosjekter, og kjøttprodusenten hadde fått innvilget transportstøtte. Software bedriften hadde i tillegg til veiledning, fått betydelige tilskudd til etablering og FoU. En av de 8 bedriftene hadde fått avslag på to søknader og hadde heller dårlig erfaring med det å gå igjennom en søknadsprosess: Vi søkte om støtte til etablering i 1986, men fikk avslag fordi prosjektet var for dårlig. I 1994 ville vi bygge ut bedriften, og søkte nok en gang. Problemet da var at prosjektet var for godt. Heftig møtevirksomhet hjalp heller ikke. Vel, til slutt fikk vi tilbud om et risikolån. Lakseoppdretter Hele ni av de ti bedriftene hadde gjort større investeringer i løpet av de siste fem år (se tabell 7). I forbindelse med videreutvikling hadde fem av bedriftene forsøkt å komme i samarbeid med en eller flere brukerorienterte virkemiddelaktører i samme periode. Mens tre bedrifter hadde fått innvilget sine søknader (softwareprodusenten, kjøttprodusenten og gjenvinningsbedriften), fikk de to øvrige bedriftene avslag. Den mekaniske bedriften hadde startet innledende samtaler om støtte til et prosjekt, men disse samtalene ble avsluttet før de hadde ført til noe resultat. Metallbedriften hadde hatt uformelle samtaler med en offentlig finansieringskilde og en forskningsinstitusjon om hjelp til å beregne nye konstruksjoner. Samtalene hadde så langt ikke ført til samarbeid. Informantene i denne undersøkelsen har altså ulike erfaringer i møtet med offentlige støtteinstitusjoner. Tabell 7 oppsummerer antall bedrifter som hadde gjort større investeringer, kontaktet en virkemiddelaktør og mottatt støtte i løpet av de siste fem år. Tabell 7: Bedriftenes investeringer og relasjoner til støtteapparatet siste fem år Investeringer Kontaktet støtteaktør Mottatt støtte Ja Nei Sum

24 5 Bedriftenes oppfatninger om hindringer Barrierer for å ta virkemidler i bruk er komplekse og knyttet til kostnader, tidsperspektivet, behov, produksjonskultur i bedriften og ikke minst hvilken fase bedriften er i 10. En viktig støtteordningen er etablererstipend som blir arrangert av enten kommunene eller fylkeskommunene. Ofte er etablererstipend også koblet til kurs om etablering og veiledning. For etablerte bedrifter finner man ordninger som er rettet mot økt kompetanse og innovasjonsprosesser blant annet gjennom TEFT, NT-programmet og FRAM-programmet. Ingen av disse programmene fullfinansierer bedriftsprosjekter og krever derfor egenandel fra bedriftene. Det eksisterer altså en rekke støtteordninger med fokus på opplæring, rådgivning, finansiering og innovasjonsprosesser for bedrifter og bedriftsledere. Disse formidles gratis (dersom en ser bort fra bedriftenes egeninnsats), det vil si at de statlige institusjonene som tilbyr disse tjenester ikke har til hensikt å tjene på sine kunder. Likevel viser det seg at en stor gruppe småbedrifter ikke benytter seg av disse ordningene. Resten av kapittel fem vil nå belyse barrierene som hindrer småbedrifter i å ta brukerorienterte virkemidler i bruk. 5.1 Bedriftenes behov for offentlig veiledning og støtte Det første kritiske spørsmålet i forhold til resultatet fra den europeiske undersøkelsen er hvilket behov bedriftene reelt sett har for ulike typer støtteordninger. Den europeiske undersøkelsen (IFGH 2002), viste at jo færre ansatte bedriften har, jo mindre benytter de seg av offentlige veiledningstjenester. Flertallet av enmannsbedrifter bruker ikke virkemiddelapparatet i det hele tatt. Den samme trenden var det for bedriftenes vurdering av sitt behov for et støtteapparat. Jo færre ansatte, jo lavere behov mente bedriftene at de hadde for veiledning. Det å holde folk i arbeid, synes altså å komplisere bedriften. Behov for assistanse kan oppstå både i tilknytning til etablering, ansettelse av medarbeidere, videreutvikling av bedrift, utvidet markedsperspektiv, krise og så videre. Et viktig spørsmål da om mulige barrierer for å ta veiledningstjenester i bruk eksisterer også for bruk av andre typer brukerorienterte støtteordninger. To av bedriftene i denne undersøkelsen begrunnet mangel på behov for offentlige støtteordninger generelt ut fra at de er veletablerte og at de derfor er blitt så solide at de ikke trenger hjelp. En av disse to bedriftene hadde fått 10 Under etablering, videreutvikling, i krise og så videre. 14