Avfallsplan Måldokument Endeleg versjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avfallsplan 2004 2008 Måldokument Endeleg versjon"

Transkript

1 Avfallsplan Måldokument Endeleg versjon Oppdragsgiver: BIR Gjenvinning AS (frå 1. juli 2004: BIR Privat AS) Formell oppdragstittel: Avfallsplan Oppdragsnummer: Rapportdato: Versjonsnr.: E Prosjektansvarlig hos o.giver: Prosjektansvarlig hos Interconsult: Saksbehandler hos Interconsult: Kontrollør hos Interconsult: Toralf Igesund Reidar Seim Svein Sande Nøkkelord (søkeord): Signaturer: (Saksbehandler) (Utført kontroll) (Prosjektansvarlig Interconsult) IT-arkiv: C:\Documents and Settings\gislen\Skrivebord\Avfallsplan doc

2 Innhald Side Samandrag Innleiing Rammevilkår Nasjonale rammevilkår Rammevilkår som er spesielle for BIR-kommunane Avfallsmengder Målsetjingar Generelt om målsetjingar og val av løysingar Overordna målsetjingar Hovudmål Gjenvinning Nøgde kundar og effektiv drift Produsentansvar og kommunal samordning Delmål hushaldsavfall Innleiing Avfallsforebygging Sortering og materialgjenvinning Farleg avfall (tidl. spesialavfall) Estetikk Sluttbehandling Renovasjonsgebyr Hytterenovasjon Søppelproblem i byområde Delmål kommunal verksemd i BIR - kommunane Behov for tiltak i planperioden Referansar...19 Side 2 av 20

3 Samandrag Denne avfallsplanen for perioden er utforma av BIR Privat i samarbeid med representantar frå eigarkommunane i selskapet. Føremålet med planen er å definere dei viktigaste målsetjingane til BIR Privat i samband med innsamling og behandling av avfall frå hushalda i kommunane. I tillegg vurderer planen grunnlaget for å samordne nokre av dei andre forvaltingsoppgåvene som kommunane har innan avfallsfeltet. Rammevilkåra for innsamling og behandling av hushaldsavfallet er i stadig endring. Frå juli 2004 vert det innført ei endring som gjer at det kommunale ansvaret vert avgrensa til avfall frå hushald. Fleire kundar kan då kjøpe tenester på den frie marknaden, og BIR Privat må gjennomføre ei ny deling av kostnader mellom kundetypane. Dette fordi tenestene for hushaldsavfall skal gjennomførast til sjølvkost. Endringar i det såkalla deponidirektivet, og i den statlege avgiftspolitikken kan også påverke strategien og kostnadsnivået for BIR Gjennvinning i framtida. SFT sitt forslag om endring i sluttbehandlingsavgifta for avfallsforbrenning vil gje vesentleg gunstigare avgiftsvilkår enn i dag, men det er uklart om dette forslaget blir godkjent av EFTA sitt overvakingsorgan (ESA). I 2002 vart det i BIR-kommunane produsert tonn avfall totalt, eller ca. 455 kg/innbyggjar. Av dette gjekk 35 % til materialgjenvinning, medan den totale gjenvinningsgraden inkludert energigjenvinning var på 59 %. Planen er delt inn i hovudmål og delmå for ulike tema. Hovudmåla er meint å overstyra verksemda til BIR Privat, medan delmåla definerer målsetjingane for dei tema som er høgst prioriterte. Planen for har følgjande hovudmål: Gjenvinningsgrad på 80 % innan Noko som er meir ambisiøst enn den nasjonale målsetjinga på 75 % innan 2010, og som skal skje gjennom auka energigjenvinning og betre innsamlingsordningar til materialgjenvinning. Verksemda skal oppfattast som kundevenleg hjå min % av kundane og vere mellom dei seks mest effektive i landet - Målsetjingar som krev ein balanse mellom fleksible kundetilpassa løysingar og god økonomistyring. For fraksjonar med produsentansvar vil BIR Privat legg til rette for kundevenlege løysingar dersom materialselskapa dekkjer kostnadene - I samband med planarbeidet har BIR saman med seks av dei største bykommunane i landet gått i felles dialog med materialselskapa med sikte på å oppfylle denne målsetjinga. Kommunane skal nytte BIR-samarbeidet til samordning av lokale forvaltingsoppgåver innan avfall - Med aukande delegering av forvaltningsansvar til kommunane vert dette eit stadig større behov. Det er i tillegg definert spesielle delmål for m.a. avfallsforebygging, sortering og materialgjenvinning, renovasjonsgebyr, hytterenovasjon og søppelproblem i byområde. På grunnlag av føringane frå hovudmåla og delmåla, må BIR Privat i samarbeid med eigarkommunane definere dei tiltaka som i størst mogeleg grad oppfyller målsetjingane. 1 Endret fra 70% til 75% i styrevedtak Side 3 av 20

4 1 Innleiing Styret i BIR Privat AS har bestemt at rulleringa av avfallsplanen skal skje på følgjande måte: Gjennomføre ein forvaltningsrevisjon av avfallsplanen På grunnlag av dette skal det utformast ein avfallsplan for perioden Forvaltningsrevisjonen er utført som eigen rapport (/5/). Den er nytta som grunnlag for eit planarbeid som er gjennomført i samarbeid med BIR Privat og eigarkommunane. Tidlegare avfallsplanar er utforma på grunnlag av lovfesta retningsliner. Etter ei lovendring står kommunane no vesentleg friare når det gjeld omfang og innhald i planarbeidet. Organiseringa i BIR-konsernet og BIR Privat sine oppgåver gjer det naturleg å definere følgjande føremål for planarbeidet: Planen er meint å fungere som ein "avtale" mellom medlemskommunane og selskapet om den overordna målsetjinga for BIR Privat si gjennomføring av innsamling og behandling av hushaldsavfall. Planen bør nyttast som grunnlag for samordning og samarbeid om lokale forvaltingsoppgåver innan avfallshandteringa. Planen sitt omfang er avgrensa til den lovpålagte avfallshandteringa til kommunane, og den inneheld såleis ikkje mål og tiltak innan næringsavfall. Styret i BIR Privat AS har vore styringsgruppe for planarbeidet. Deltakarane i arbeidsgruppa for planen er følgjande: Per Vikse, Bergen kommune. Roald Hovden, Osterøy kommune. Hans Kristian Stenerud, Samnanger kommune. Torbjørn Pedersen, Askøy kommune. Svein Ove Hesjedal, Vaksdal kommune. Øystein Havsgård, Fusa kommune. Øyvind Tøsdal, Os kommune. Frode Glesnes, Sund kommune. Hogne Høyseter, Kvam herad. Toralf Igesund, BIR Privat AS. Interconsult ASA har utført utgreiingsarbeid og skriftleg framstilling. Side 4 av 20

5 2 Rammevilkår 2.1 Nasjonale rammevilkår I ein kort gjennomgang av dei viktigaste nasjonale rammevilkåra vil vi vurdere korleis endringar kan påverke avfallshandteringa i planperioden. Endring i definisjonane i 27 i Forurensingslova (forbruksavfall blir husholdningsavfall) vil gjelde frå juli Då vert kommunane sin einerett på innsamling og behandling avgrensa til avfall frå hushald. Mindre verksemder, institusjonar, skular og liknande kan fritt vende seg til avfallsaktørar på den frie marknaden. BIR Privat kan ikkje "subsidiere" desse kundane gjennom avfallsgebyret. BIR-konsernet har allereie tilpassa strategi og organisering til dette, slik at endringa neppe vil få vesentlege praktiske følgjer for gjennomføringa av avfallsplanen. I 2003 vart det utarbeidd eit forslag om ein ny struktur på sluttbehandlingsavgifta for avfallsforbrenning. Avgifta vil etter dette forslaget bli direkte avhengig av utsleppet til luft av ulike stoff frå forbrenningsanlegget. I dag vert det som kjent betalt avgift pr tonn levert avfall til anlegget. Og i staden for dagens system der ein får redusert avgift i høve til prosentvis energigjenvinning, ville ein i det nye systemet få direkte tilskot frå Staten pr levert kwh (som fjernvarme, elektrisitet eller damp).bir sitt nye forbrenningsanlegg har eit avansert rensesytem som vil gje svært låg avgiftsdel for utsleppet frå pipa. Og i tillegg er energigjenvinninga no auka vesentleg ved framføring av fjernvarmeleidningar til Bergen sentrum. Det nye systemet ville såleis vere svært gunstig for BIR. Men EU-organet ESA har visse merknader til tilskotsdelen av det nye systemet. Innføringa av dette er såleis utsett. Avfalls-, energi- og klimapolitikken heng nøye saman, og det er i aukande grad argumentert for tiltak som stimulerer til bruk av avfallsenergi og utbygging av fjernvarme som erstatning for el- og oljefyring. Men bruken av verkemiddel har vore dårleg samordna. Utbyggingsaktørane er dermed svært varsame med nye investeringar så lenge rammevilkåra er såpass usikre. Det var såleis svært lite fjernvarmeutbygging i 2003 på grunn av forslag om endring av avgiftssystemet for elektrisitet. Miljøverndepartementet har inngått bransjeavtalar for ulike avfallstypar, der bransjane tek ansvar for innsamling og gjenvinning av sin del av avfallsstraumen. Bransjeavtalane omfattar m.a. emballasjefraksjonar som plast, papp, glas mv, og ulike typar elektronikkavfall, batteri, bildekk og PCB-haldige vindauge. Avtalane for emballasjefraksjonane vart reforhandla i 2003, med berre mindre justeringar i krava til materialgjenvinning. Dei fleste bransjeselskap er avhengig av at kommunane legg til rette ordningar for kjeldesortering for dei fraksjonane som kjem frå hushald. Både BIR Privat og dei fleste andre selskap/kommunar kan dokumentere at vederlaget frå bransjeselskapa ikkje dekkjer innsamling- og behandlingskostnaden slik bransjeavtalane føreset. Forskrifta for farleg avfall (tidlegare spesialavfall) vart revidert i Der er m.a. impregnert trevirke definert som farleg avfall. Det kan ikkje lenger leverast til deponi, men det kan kanskje leverast til BIR sitt forbrenningsanlegg. I den nye forskrifta er det også krav om meir omfattande analyser av slagget frå forbrenningsanlegget for å dokumentere at innhaldet av ulike stoff i slagget er innafor dei grensene som er sett som skilje mellom farleg og ufarleg avfall. EU har vedteke ei "forordning" om organiske biprodukt som m.a. kan gje forbod mot innsamling av matavfall frå storhushald til dyrefôr. Førebels er det signalisert at forbodet vil bli innført i Norge frå BIR sitt dotterselskap Miljøfôr Vest AS, må Side 5 av 20

6 såleis innan den tid finne alternative gjenvinningsløysingar for ca tonn/år som i dag går til dyrefôr. Frå 2003 har Miljøverndepartementet gjeve kommunane rett til å vedta lokale forskrifter for handtering av bygg- og anleggsavfall. I ei slik forskrift kan kommunane setje krav til avfallsplan for kvart tiltak, i tillegg til krav til type disponering og gjenvinning. Forskrifta gjev også kommunane rett til kontroll. Bergen kommune vil truleg vedta ei slik forskrift i nær framtid. Innan EU er det sett i gang eit arbeid med eit direktiv for biologisk behandling. Eitt av framlegga i eit tidlegare utkast tok sikte på tvungen innsamling av organisk avfall i byar og tettstader over 2000 innbyggjarar, men dette framlegget er tona ned i det siste arbeidsdokumentet. Det skal no vurderast om målsetjingane i deponidirektivet er eit godt nok verkemiddel for å oppnå føremålet i det biologiske direktivet. Det er lite truleg at direktivarbeidet får ei slik framdrift at eventuelle tiltak blir aktuelle i BIR området i planperioden. 2.2 Rammevilkår som er spesielle for BIR-kommunane Dei viktigaste lokale rammevilkåra er lista opp nedanfor. Utsleppsløyvet til BIR Avfallsenergi inneheld som kjent detaljerte krav til utslepp og krav om minst 50 % energiutnytting innan Kravet er no oppnådd ved framføring av fjernvarmeleidningar til Bergen sentrum/haukeland sjukehus sumaren Det er også eit krav i løyvet at anlegget berre skal brenne restavfall. Kva som er restavfall skal vurderast ut frå samfunnsøkonomi. Dette er nærare drøfta i punkt 4.1. I BIR Privat sine strategiske mål er følgjande punkt relevante for planarbeidet: "BIR Privat skal utviklast til ei kundefokusert serviceverksemd." "Auka kontroll med avfallsstraumane." "Monopoltenestene skal til ein kvar tid vere tevleføre." "Renovasjonsgebyret skal ikkje auke utover generell løns- og prisvekst." "Administrative støttesystem skal samordnast og effektiviserast." Side 6 av 20

7 3 Avfallsmengder Figur 1: Mengder og avfallsstraumar i BIR Privat-regionen 2002 (/1/) Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet ,1 % Restavfall til deponi 0 Restavfall til forbrenning Restavfall regnet som sluttbehandlet FORBRENNING 37,2 % energiutnyttelse Slagg; toppdekke på deponi Aske; destrueres som spesialavfall Total restavfall Total avfallsmengde Materialgjenvinning (før i forbren.) ,6 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) Restavfall regnet som energigjenv ,7 % Total mengde avfall til materialgjenvinning ,2 % (Materialgjenvinning etter forbrenning) Total mengde avfall til gjenvinning (material + energi) 59,9 % Kvar innbyggjar i BIR leverte i gjennomsnitt 455 kg avfall i Av dette vart 153 kg levert til gjenvinning, medan 203 kg vart levert som restavfall i rute eller til gjenbruksstasjonar. I 2002 var det såleis ei materialgjenvinning på 35 %. 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Papir/papp Plast Glas/metall Matavfall Farleg avfall Grøntavfall Trevirke Skrapjern/ slaggjern Jord/stein Diverse EE-avfall Anna 0,3 7,7 9,8 2,1 9,5 11,1 7,2 4,5 17,8 34,0 56,1 Figur 2: Fraksjonar til materialgjenvinning frå BIR-kommunane 2002 (kg/innb.) Side 7 av 20

8 Den totale gjenvinningsgraden i BIR-kommunane ut frå styresmaktene sin reknemåte, jf. faktaboks 1, er på ca. 59 %. Mengda samla inn frå gjenbruksstasjonane utgjer ca. 50 % av totalmengda til materialgjenvinning. Hentesystemet med matavfall frå storhushald, papir/papp og drikkekartong utgjer ca. 35 %, medan mengdene frå bringesystemet, dvs. glas/metall, plast, tekstilar mv. utgjer berre ca. 9 %. Dei resterande 5 % er det ein reknar med vert sortert ut ved heimekompostering, i tillegg til jern/metall sortert ut frå slagget. Figur 3 viser at dei totale avfallsmengdene har auka med over 30 % på 5 år. Dersom denne utviklinga held fram, vil ein såleis få ei dobling over ein periode på ca. 15 år. Den vidare utviklinga vil sjølvsagt vise om det er grunn til å starte planlegging av utvida eigenkapasitet for forbrenning, eksport av avfall, eller andre tiltak for kapasitetsauke eller avfallsreduksjon i planperioden. Figur 3: Utvikling av totalmengder og andel til gjenvinning (/1/). Mengde (tonn) Totalt gjenvinning av avfall - Sluttbehandling av avfall Restavfall ( ) / Sluttbehandlet ( ) Energigjenvinning Materialgjenvinnig ( ) / Materialgjenvinning inkl. skrapjern ( ) ,1% 40,5% % 70 % 72 % % ,3% 23,5% ,1% ,7% % % % % ,5% 36,0% (1037 skrapjern) (1703 skrapjern) 35,2% (2082 skrapjern) År Side 8 av 20

9 4 Målsetjingar 4.1 Generelt om målsetjingar og val av løysingar Det vert nytta ulike metodar og reknemodellar for å vurdere miljømessige og økonomiske konsekvensar ved ulike tiltak: Livsløpsanalyse, (LCA) - Føremålet med denne er å vise kva tiltak som gjev best miljøeffektivitet, dvs. best miljøgevinst over ressursane sitt livsløp. Det ver gjennomført ei analyse av eit materiale for å finne dei totale mengdene av utslepp og ressursbruk frå vogge til grav, dvs. frå uttak av jomfruelege ressursar til produksjon og fram til sluttbehandling på deponi eller ved avfallsforbrenning. Slike analyser er t.d. nytta for å finne miljøeffekten ved kjeldesortering av plastemballasje. Dette kriteriet tek ikkje omsyn til økonomi, men gjev resultat som mengde utslepp, mengde energibruk mv. Samfunnsøkonomisk analyse - Føremålet med denne er å vise kva tiltak som gjev best samfunnsøkonomi, dvs. dei tiltaka som utnyttar ressursane inkludert dei økonomiske, på ein mest mogeleg effektiv måte for samfunnet. Utsleppa frå livsløpsanalysen kan i denne analysen gjevast ein kroneverdi ut frå ulike skadeverknader eller oppryddingskostnader. Kroneverdien av dette vert såleis rekna saman med samfunnet sine direkte kostnader ved eit tiltak. Samfunnsøkonomi er eit overordna prinsipp for norsk avfallspolitikk, noko som seinast kom i fram i siste Stortingsmelding nr. 25, /6/. Same prinsipp ligg også til grunn for utsleppsløyvet til BIR sitt forbrenningsanlegg, der anlegget berre kan forbrenne avfall "som av tekniske eller samfunnsøkonomiske grunner ikke kan eller bør gå til ombruk eller materialgjenvinning". Forslaget til ny statlege utsleppsavgifta for forbrenningsanlegg tek også utgangspunkt i definerte miljøkostnader for utslepp av ulike stoff. Bedriftsøkonomisk analyse - Der føremålet i denne samanhengen er å vise kva tiltak som gjev lågast mogeleg gebyr for abonnentane. Denne reknemodellen tek berre omsyn til dei økonomiske tilhøva. I motsetnad til samfunnsøkonomien vert det berre teke omsyn til pengar som går ut eller inn av BIR-kommunane si gebyrkasse, og ikkje økonomiske konsekvensar for andre aktørar i samfunnet. Konklusjon: Samfunnsøkonomi er såleis den einaste modellen som tek omsyn til både miljø og økonomi på ein balansert måte, og som BIR-kommunane gjennom utsleppsløyvet til forbrenningsanlegget er pålagt å bruke. Samfunnsøkonomi skal såleis nyttast som overordna prinsipp ved val av løysingar i neste planperiode. Side 9 av 20

10 4.2 Overordna målsetjingar Hovudmål Hovudmål Ein gjenvinningsgrad* for hushaldsavfall på minimum 80 % innan Verksemda innan hushaldsavfall skal oppfattast som kundevenleg hjå minimum 75 2 % av kundane. Verksemda innan hushaldsavfall skal vere mellom dei 6 mest effektive i landet ut frå NRF sin modell for effektivitetsmåling. For fraksjonar omfatta av produsentansvaret skal BIR Privat tilretteleggje for kundevenlege løysingar dersom materialselskapa dekkjer kostnadene. Kommunane skal nytta BIR -samarbeidet til samordning av lokale forvaltningsoppgåver innan avfallsområdet der dette er føremålstenleg. * Rekna ut på same måte som det nasjonale målet, jf. faktaboks 1. Desse fem måla er meint å "gjennomsyre" alle aktivitetar i BIR Privat og kommunane som vert omfatta av denne planen. Det vil seie at ved val av tiltak og løysingar i planperioden vert hovudmåla eit sjekkpunkt på om ein er på rett veg. Dersom det viser seg at målsetjingane ikkje kan oppfyllast ved dei tiltak som er skissert, må det gjerast korrigerande tiltak. Ved ein eventuell konflikt mellom hovudmål og delmål, gjeld hovudmålet først. I samband med utforming av avfallsplanen er det sjølvsagt ikkje mogeleg å utgreie dei fulle konsekvensane av målsetjingane. Dersom det viser seg at hovudmål eller delmål ikkje er praktisk mogeleg å oppnå, må avvik godtakast, men dette må i så fall grunngjevast ved revisjonen av planen Gjenvinning Faktaboks 1: Utrekning av gjenvinningsgrad med BIR-mengder frå Mengde avfall til avfallsforbrenning tonn/år * Energiutnyttingsgrad forbrenning 37,2 % = Teoretisk mengde definert som 100 % energiutnytting tonn/år + Mengde avfall til materialgjenvinning og kompostering: tonn/år = Sum mengde til gjenvinning tonn/år Total mengde avfall: tonn/år Total gjenvinningsgrad: 58,9 % 2 Endret fra 70 % til 75 % i styrevedtak Side 10 av 20

11 Styresmaktene nyttar same prinsipp for utrekning for evaluering av det nasjonale resultatmålet om maksimalt 25 % avfall til sluttbehandling innan 2010, /7/. Definisjon "materialgjenvinning" = Avfall sortert ut for materialgjenvinning, dvs. det går inn i produksjon der materialet vert teke vare på heilt eller delvis. Då den nasjonale målsetjinga er 75 % gjenvinning innan år 2010, er BIR si målsetjinga meir ambisiøs både når det gjeld måltal og framdrift. Fordelinga mellom energigjenvinning og materialgjenvinning er i utgangspunktet mindre viktig, men målet kan til dømes også nåast gjennom materialgjenvinning på 37 % og energiutnytting på 68 % Nøgde kundar og effektiv drift Tenestene innan hushaldsavfall er finansiert gjennom avfallsgebyret som kvar abonnent (hushaldskunde) må betale ut frå eit sjølvkostrekneskap. Kunden må såleis betale det tenesta kostar uavhengig av kvalitet og effektivitet, og kunden har ikkje høve til å skifte til ein annan tenesteleverandør. Målsetjinga om nøgde kundar og effektivitet gjev såleis visse retningsliner for BIR Privat når det gjeld å setje kunden i sentrum, og ved å organisere tenestene på ein effektiv måte. Målestokken på nøgde kundar vert jamnlege spørjeundersøkingar, medan modellen for effektivitetsmåling nyleg er utvikla av Norsk renholdsverks forening (NRF). Ingen av desse målestokkane gjev sikre svar. Men i planen vert det likevel vurdert som viktig å knyte konkrete tal til desse målsetjingane Produsentansvar og kommunal samordning I tillegg til dei fraksjonane som vert omfatta av produsentansvaret i dag, har styresmaktene signalisert at dette vert utvida til fleire fraksjonar som t.d. impregnert trevirke. Sjølv om det vert danna eigne selskap med ansvar for dette, er kommunane sine innsamlingsordningar ofte ein viktig kanal for å oppfylle bransjemåla. BIR Privat er gjerne med å legge til rette for kundevenlege ordningar, men føreset då at materialselskapa betalar det dette kostar, slik at ordningane ikkje gjev ein auke i avfallsgebyret. Det siste hovudmålet er ei felles målsetjing frå alle BIR-kommunane om å nytte BIRsamarbeidet som arena for samordning av ulike forvaltningsoppgåver. Til en viss grad kan enkelte av forvaltingsoppgåvene delegerast til BIR Privat, men det er noko som den enkelte kommune må avgjere. 4.3 Delmål hushaldsavfall Innleiing Utgangspunktet for planen er at BIR Privat har ansvaret for innsamling og behandling av hushaldsavfall. Delmåla under dette punktet er dermed eit oversyn over retningslinjer som vert sett for denne verksemda. Temautvalet er plukka ut dels på grunnlag av det som kommunane ønskjer å prioritere, og dels saker som BIR Privat ønskjer å avklare. Dei delene av avfallshandteringa som ikkje er nemnde her, reknar ein med vert utførde i samsvar med dagens rutinar. Side 11 av 20

12 4.3.2 Avfallsforebygging Delmål avfallsforebygging Påverke kundane sine haldningar i retning av meir avfallsforebygging. Avfallsforebygging er å hindre at avfall oppstår. I NOU-rapporten om "Avfallsforebygging", /4/, vert det understreka at dette området i mindre grad handlar om avfall, men mest om ressursar og korleis desse kan utnyttast betre. NOU-utgreiinga var såleis avklarande i høve til rollefordelinga i arbeidet, der den tyngste delen av arbeidet må gjerast i dei ansvarlege ledda før avfallet oppstår, dvs. i produksjon, varehandel og på forbrukssida. For "etterbruksfasen", der verksemda til BIR Privat høyrer heime, vert det i NOU-utgreiinga m.a. tilrådd følgjande: Innsamlingsordningane skal organiserast slik at dei vert lett å bruke for abonnentane. Abonnentar som nyttar gjenvinningsordningane bør premierast gjennom gebyrsatsane. Produsentansvaret bør vidareutviklast. BIR Privat er i gang med planlegging av konkrete tiltak som tilfredsstiller dei tre punkta. Desse tiltaka er nemnde under andre punkt i planen. Dette gjeld mellom anna "Returløftet" og systemet for gebyrdifferensiering. Tiltaka vil saman med haldningsskapande arbeid generelt vere med å oppfylle det første delmålet Sortering og materialgjenvinning Delmål sortering og materialgjenvinning Minimum materialgjenvinningsgrad på 37 %. Minimum innsamlingsgrad for : Papir / papp / drikkekartong på 60 kg/innb. Mjuk og hard emballasjeplast på 4* kg/innb. Glas/metall-emballasje på 8 kg/innb. Gjennomføre "Returløftet" for emballasjeavfall slik at: Abonnentane får ein høgare servicegrad. Vederlaget frå materialselskapa skal dekkje alle kostnadane til BIR Privat. Det skal gjennom informasjon, tilrettelegging og gebyrdifferensiering stimulerast til heimekompostering og lokalkompostering av matavfall. Alle gjenbruksstasjonar skal få felles profil, og alle hushaldskundar skal betale ein viss eigendel ved levering av avfall til stasjonane. * Føreset at Returløftet gjennomførast, med full kostnadsdekning. Dei tre fraksjonstypane som er konkretisert i målsetjinga utgjer i sum 75 kg/innb. Det tilsvarar ein auke i materialgjenvinning på 11 kg/innb. Også eit forsiktig totalmål om 37 % materialgjenvinning må såleis ha som føresetnad at innsamlingsgraden for grove fraksjonar som treverk, skrapjern, grøntavfall og jord/stein vert om lag på same nivå som i dag, eller betre. Side 12 av 20

13 Den talfesta innsamlingsgraden for papir/papp/drikkekartong og glas/metall viser ein moderat auke i høve til i dag. Men for plast krev målsetjinga ei vesentleg omlegging av innsamlingssystemet for å oppnå ein auke frå 0,3 til 4,0 kg/innb. Der ein elles i landet oppnår ei innsamling på 7-9 kg/innbyggjar er det innført hentesystem. Erfaringsmessig er det vanskeleg å oppnå så gode resultat i storbyar. Dersom Returløftet vert realisert, reknar ein likevel med at det kan innførast tiltak som kan tilfredsstille dette delmålet utan gebyrauke. Målsetjingane om kompostering og gjenbruksstasjonar er i samsvar med dagens strategi i BIR Privat. Målsetjingane vert likevel formulert også i denne planen fordi dei vert sett på som viktige aktivitetar i avfallshandteringa. Faktaboks 2: Returløftet Som ein del av planarbeidet har BIR Privat teke initiativ til å starte eit prosjekt kalla "Returløftet". Dei andre deltakarane i prosjektet er Oslo, Kristiansand, Tromsø, Fredrikstad, Stavanger og Trondheim. Deltakarane representerer tilsaman ca. 1,3 mill. innbuarar. Føremålet med prosjektet er å gå i samla dialog med Materialselskapa om ei felles landsdekkande innsamlingsløysing for alle emballasjefraksjonar. Dersom kommunane får dekka sine kostnader med innsamlinga, kan dei etablere ei felles ordning med høg innsamlingsgrad. Hovudprinsippet er ein oppsamlingseining eigd av kommunen, t.d. behaldar, som er felles for følgjande fraksjonar: Hard og mjuk emballasjeplast Drikkekartong. Emballasjekartong (KAS). Pappemballasje. I same behaldar er det i tillegg aktuelt med mindre typar EE-avfall / farleg avfall som t.d. kasserte leiker, kasserte mobiltelefonar, oppladbare batteri, lyspærer/sparelyspærer mv. Materialselskapa må seg i mellom bli samde om den interne kostnadsdelinga.gjennom felles pilotprosjekt må ein saman med materialselskapa finne kva fraksjonar som er mest føremålstenleg å ta med i høve til behovet for sortering i etterkant Farleg avfall (tidl. spesialavfall) Delmål farleg avfall Mengda farleg avfall samla inn igjennom innsamlingsordningar for hushaldskundar skal vere minimum 3,0 kg/innb. innan Det skal gjennomførast konkrete forbetringar i høve til systema i drift pr slik at kundane får eit betre tilbod for levering av farleg avfall Det skal gjennomførast informasjonstiltak som aukar kundane sin kjennskap til farleg avfall og den rette behandling av dette. I siste planperiode var det ein auke i innsamlingsgrad frå 1,4 kg/innb. til 2,0 kg/innb. utan andre konkrete tiltak enn betre informasjon. I neste planperiode viser interne utgreiingar at det skal gjerast fysiske tiltak for å betre innsamlingsgraden, og ei målsetjing med ein auke på 50 % bør såleis vere realistisk. Døme på tiltak er å utplassere mobile mottak hjå burettslag, /3/. Ved utrekning av innsamlingsgrad i høve til målsetjinga skal innsamla mengder impregnert trevirke og PCB-haldige vindauge haldast utanfor. Side 13 av 20

14 Farleg avfall er ein svært viktig del av avfallsstraumen. Uavhengig av innsamlingsgraden er det såleis behov for målsetjingar om eit betre leveringstilbod, og informasjonsarbeidet om fraksjonen må prioriterast. Samla gjev tiltaka innan farleg avfall ein auke i kostnaden. Det er ikkje grunnlag for å talfeste denne, men ein må truleg rekne med ein auke på ca %, eller ca kr/kunde. For fraksjonar med produsentansvar vil ein legge betre til rette for mottak dersom det ansvarlege materialselskapet dekkjer kostnaden med dette Estetikk Delmål estetikk I løpet av planperioden skal alt utstyr vere i samsvar med BIR Privat sin felles profil. Ein skal sjå til at alle returpunkt og gjenbrukstasjonar har eit akseptabelt estetisk nivå, både når det gjeld utforming og vedlikehald. I siste planperiode vart det utforma estetiske retningslinjer for BIR, og det er nyleg gjort vedtak om å innføre ein lik profil som skal omfatte kjøretøy, behaldarar, containerar, returpunkt og gjenbruksstasjonar. Ein felles profil gjev attkjenningseffekt og mindre feilsortering. Gode estetiske løysingar gjev ei positiv oppleving for brukarane, og fører til mindre hærverk og misbruk av ordningane. Delmåla skal sikre at opprustingsarbeidet vert gjennomført Sluttbehandling Delmål sluttbehandling Alt brennbart restavfall skal gå til energigjenvinning der minst 65 % av den produserte energien vert nytta. BIR Avfallsenergi skal ha kapasitet til å behandle hushaldsdelen av restavfallet frå BIR-kommunane i eit langsiktig perspektiv. Drifta til BIR Avfallsenergi vil skje etter gjeldande lover og reglar, der mottak av avfall og energiutnytting vil følgje marknadstilhøva. Det vert likevel sett mål som skal sikre at restavfallet frå BIR-kommunane går til energigjenvinning med ei høg utnuttingsgrad og at det tidsnok vert teke omsyn til eventuelle framtidige kapasitetsproblem. Delmålet om 65 % energiutnytting vert sett som eit minimum. Innan 2008 vil det truleg vere nærare 70 % Renovasjonsgebyr Delmål renovasjonsgebyr Det skal innførast eit fleksibelt system for gebyrdifferensiering som stimulerer til avfallsreduksjon og kjeldesortering og som omfattar alle hushaldskundar. Med 2003 som utgangspunkt skal renovasjonsgebyret ikkje auke utover generell løns- og prisvekst. Side 14 av 20

15 BIR Privat skal vurdere å innføre eit fleksibelt system for gebyrdifferensiering med utgangspunkt i registrering av talet på tømingar for kvar kunde. Med eit slikt systemet vil gebyret variere med kunden si avfallsmengde. Eit slikt system vil stimulere til avfallsreduksjon og kjeldesortering, og det vil truleg bli oppfatta som meir rettferdig enn dagens ordning. Det vil dessutan oppfylle BIRkonsernet sitt strategiske mål om betre kontroll med avfallsstraumane. I tillegg til å oppfylle eit lenge signalisert ønskje om meir rettvise gebyr, kan systemet også gje inntektsauke og redusere kostnader i gebyrrekneskapen. I dette planarbeidet er det ikkje gjort utrekningar som viser kva grad dei formulerte målsetjingane vil gje gebyrendringar. Endringane vil truleg bli små, og dei vil opplagt bli mindre enn følgjene av eventuelle avgiftsendringar for sluttbehandling i det omfang som er skissert. Målsetjinga om gebyrutviklinga er i samsvar med eitt av BIR sine strategiske mål og sikrar såleis fokus på dette Hytterenovasjon Delmål hytterenovasjon Felles strategi for hytterenovasjon som inkluderer eit system for gebyrdifferensiering som skal setjast i drift innan Systemet for hytterenovasjon skal gje eit godt og einsarta tilbod til alle hyttekundar. For dette saksområdet er det gjort eit internt utgreiingsarbeid, /3/ som grunnlag for eit eit styrevedtak som har fastlagt følgjande prinsipp: Tilbodet om hytterenovasjon skal vere einsarta og omfatte alle BIR-kommunane. Hytterenovasjonen skal vere sjølvfinansiert. Hytteeigarane skal såleis betale for det systemet som er etablert for innsamling og behandling av hytteavfall. Gebyret skal vere differensiert ut frå standarden på hytta og avstanden til køyreveg. Hytter med høg standard skal ha eit høgare gebyr enn hytter med enklare standard Forsøplingsproblem i byområde Delmål forsøplingsproblem i byområde BIR Privat skal i samarbeid med Bergen kommune gjennomføre ei juridisk vurdering for å sikre heimel til påleggje huseigarar større avfallsvolum og ei meir tenleg organisering av avfallsordningane. BIR Privat / Bergen kommune skal gå inn problemområde med sikte på å få til ei betre organisering av samarbeidet med huseigarane. BIR Privat skal vurdere tilbod om finansieringsløysningar, i tillegg til teknisk service og vaktmeistertenester på slike felles avfallsløysningar. I Bergen sentrum er overfylte avfallsbehaldarar eit aukande problem. Dette gjeld særleg område der huseigarane har innreia studenthyblar utan å ta ansvar for at avfallsinnsamlinga vert handtert på ein forsvarleg måte. Dette gjer det vanskeleg å gjennomføre ei effektiv innsamling, og bygater fulle av søppel og "uorganiserte" avfallsbehaldarar gjev eit svært dårleg inntrykk både overfor turistar og fastbuande. Side 15 av 20

16 Første steg mot ei betring vil vere at BIR Privat i samarbeid med kommunen går gjennom eigedomstilhøva og gjev huseigarane pålegg om å gå over til større behaldarar og/eller betale for oftare tøming. Dette kan gjerast med heimel i renovasjonsforskrifta og ny delegasjon til kommunane for næringsavfall. Men den spreidde eigarstrukturen gjer det svært vanskeleg å organisere tenlege fellesløysingar i form av t.d. søppelrom, samleplassar eller utbygging av system for "bossug". Dette er leidningar under bakkenivå som gjennom eit sugesystem samlar avfallet til ulike sentralar. Skal ein oppnå betring i desse tilhøva, må dette skje gjennom eit samarbeid mellom BIR Privat og Bergen kommune. Kommunen bør såleis vurdere endringar i kommunale vedtekter som gjer det lettare å handheve konkrete tilfelle der avfallshandteringa enten gjev fare for smittespreiing eller vert oppfatta som skjemmande. BIR Privat kan vurdere gunstige finansieringsordningar for fellestiltak som t.d. bossug, eller tilby ekstratenester som omfattar vedlikehald / vask av søppelrom og liknande fellesanlegg. 4.4 Delmål kommunal verksemd i BIR - kommunane Kommunane har delegert oppgåvene innan innsamling og behandling av hushaldsavfall til BIR Privat AS. Men det er også ein del andre lovpålagde plikter innan avfallsfeltet som ikkje er aktuelle å delegere, men der BIR-samarbeidet likevel kan nyttast til følgjande: Erfarings - og kompetanseutveksling. Samordning av praksis innan sakshandsaming. Eventuelt samarbeid / arbeidsbyte ved manglande ressursar. Faktaboks 3 viser ei opplisting av nokre kommunale plikter innan avfallsfeltet. Faktaboks 3: Døme på kommunale plikter innan avfallsfeltet 1. Plikt til å ha avfallsbehaldarar på offentlege utferdsstadar, i tillegg til ansvar for tøming og opprydding. 2. Plikt til å syte for opprydding av villfyllingar og forsøpling. 3. Plikt til beredskap mot mindre tilfelle av akutt ureining. 4. Tiltak på nedlagde kommunale deponi og etterdrift av desse. 5. Gje løyve til bakkeplanering i samsvar til forskrift om dette. 6. Auka ansvar til kommunane i samband tilsyn/kontroll med saker vedr. forureina grunn. Det vert snart innført ny forskrift om dette. 7. Kommunane har høve til å vedta lokal forskrift om open brenning og brenning av avfall i mindre omnar. 8. Kommunane har høve til å vedta lokal forskrift om kontroll med bygge- og anleggsavfall (BA-avfall). 9. Delegert mynde til kommunane om auka kontroll med disponering av næringsavfall i samband med nye definisjonar frå Pliktene i faktaboksen viser at det truleg er behov for å samarbeide om praktisering av eit regelverket som regulerer det ein kan definere som "ulovleg avfallsdisponering". Behovet for samarbeid vil truleg auke etterkvart som næringslivet får større ansvar for Side 16 av 20

17 eige avfall. Eit samarbeid bør gje positive verknader innan kompetanseutveksling, og sikre ein forholdsvis lik praksis i alle kommunane. Det er stilt spørsmål til kommunane om behovet for samarbeid innan desse problemfelta, og alle har stadfesta ei positiv interesse. Det er likevel ei utfordring at det er ulike avdelingar i kommunane som arbeider med slike saker, samstundes som dei fleste personane med ansvar for dette arbeider med saker innan ulovleg avfallsdisponering berre ein del av tida. Delmål kommunal verksemd Kommunane skal aktivt vurdere å samarbeide om forvaltning av lokale avfallsoppgåver. Kontrolltiltak og oppfølgjing av saker innan ulovleg avfallshandtering og forureina grunn skal samordnast kommunane i mellom. I organisering av eit eventuelt samarbeid er det viktig at BIR Privat si rolle er eintydig definert. Dette fordi ein i arbeidet kan få konfliktsituasjonar med aktørar innan næringsavfall som konkurrerer med andre dotterselskap i BIR-konsernet. For at arbeidet skal kome i gang, er det truleg føremålstenleg at BIR Privat tek det første initiativet. Arbeidet bør likevel styrast av kommunane sjølve, men der BIR Privat t.d. kan vere sekretær, og eventuelt evaluere samarbeidet i slutten av planperioden. Side 17 av 20

18 4.5 Behov for tiltak i planperioden I denne planen ser ein ikkje behov for ei detaljert opplisting av dei tiltaka som skal gjennomførast i neste planperiode. Tabell 1 gjev likevel eit oversyn over dei tiltaka som skal til for å oppfylle målsetjingane. Tabell 1: Forventa følgjer av målsetjingane i avfallsplanen Tema Målsetjing (kortform) Vilkår for å oppfylle mål eller behov for tiltak Hovudmål Avfalls forebygging Sortering og materialgjenvinning Farleg avfall Estetikk 80 % gjenvinning Auke frå ca. 60 % i dag krev meir omfattande kjeldesortering og fleire fjernvarmekundar. Skal vere kundevenleg Krev eit godt kundefokus. Oppnåinga vert målt gjennom kundekartleggingar. "Topp 10" innan effektivitet Produsentansvar - full kostnadsdekking Kommunal samordning Påverke kundehaldningar Interne tiltak 37 % materialgjenvinning Samanlikning av system og arbeidsmåtar mot andre selskap og eventuelt innføre forbetringar. Krev alliansar med andre storbyar og ein konstruktivt dialog med dei ulike materialselskapa, jf. Returløftet. Kommunane må syne vilje og evne til samarbeid. Evaluere eksisterande tiltak og vurdere behov for nye. Må bruke meir ressursar enn forrige planperiode. Haldningsendringane bør kartleggjast. Systematisere innkjøpsordningar o.l. i høve til avfallsreduksjon og eventuelt innarbeide desse i det interne kvalitetssystemet. Auken er relativt liten frå dagens nivå på 35 %, men det kan også bli ei utfordring å oppretthalde dette nivået. Innsaml.grad papir mv. Betre informasjon og evt. vurdere justeringar i systemval. Innsamlingsgrad plast Innsaml.grad glas mv. Returløftet Heimekompostering / lokalkompostering Endring gjenbruksstasjonar Innsamlingsgrad 3,0 kg/innb. Konkrete forbetringar Informasjon Oppgradere i samsvar med felles profil Akseptabelt estetisk nivå. Jf. tiltaket for Returløftet nedanfor. Betre informasjon og event. justeringar i systemval. Starte pilotprosjekt, avklaring av økonomiske vilkår og organisering. Same omfang av informasjon/kontroll som i dag, men den økonomiske støtta bør skje gjennom gebyrreduksjon. Etter avklaring av strategien skal konkrete tiltak innførast innan slutten av planperioden. Vil krevje kostnadsauke både når det gjeld innsamlingsløysingar, informasjon og behandling av større mengder. På grunnlag av det interne utgreiingsarbeidet skal det innførast konkrete tiltak innan slutten av planperioden. Meir informasjon, i tillegg til at verknaden av informasjon bør målast og evaluerast. Oppføljing av dagens strategi, noko som kan krevje ekstra ressursar i ein startfase. Side 18 av 20

19 Tema Målsetjing (kortform) Vilkår for å oppfylle mål eller behov for tiltak Sluttbehan dling Forbrenning med min. Ikkje behov for endring i strategi. 65 % e-gjenvinning. Vurdere kapasitetsauke Eventuell vurdering mot slutten av planperioden. Gebyr Hytter Forsøpling i byområder Kommunal verksemd Nytt system for gebyrdifferensiering Krav til maksimal gebyrauke Felles strategi inkl. gebyrdifferensiering Einsarta tilbod Juridiske tilpassingar Organisere samarbeid Finansiering / bistand felles tiltak Vurdere samarbeid innan avfallsforvalting Forvalting ulovleg avfallshandtering / forureina grunn I ein startfase vert det behov for auka ressursar til teknisk oppføljing og tilpassing av prisdifferensieringa. Tilpasse budsjett og tiltak i høve til dette. Setje i verk system og tilpasse prisdifferensieringa Samarbeid mellom BIR Privat og kommunen for å få til eit regelverk som gjer handhevinga meir effektiv. Vil krevje eit omfattande kartleggingsarbeid for finne dei ansvarlege, i tillegg til at det må utviklast finansieringssystem som stimulerer til fellesløysingar. BIR Privat lagar opplegg for sjølvfinansierande løysingar inn finansiering og bistand. BIR Privat tek initiativ, men kommunane styrer arbeidet. Kommunane vurdere konkrete samarbeidsformer for å hindre at ulovleg avfallshandtering vert eit problem. 5 Referansar /1/ BIR Gjenvinning AS (2003): Avfallsstatistikk for forbruksavfall /2/ Interconsult ASA (2004): Gjennomgang av kjeldesortering og kommunale oppgåver. Delnotat som ein del av avfallsplanarbeidet for BIR Gjenvinning AS.. /3/ BIR Gjenvinning AS (2003): Kundeorientert renovasjon. Intern utgreiing om gebyrdifferensiering, gjenbruksstasjonar, farleg avfall og hytteavfall. /4/ Miljøverndepartementet (2002): Avfallsforebygging - En visjon om livskvalitet, forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning. NOU 2002:19. ISBN /5/ Interconsult ASA (2003): Revisjon av avfallsplanen Utført på oppdrag av BIR Gjenvinning AS. /6/ Miljøverndepartementet (2003): Stortingsmelding nr. 25 ( ); Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, kapittel 9 om avfall og gjenvinning.. /7/ Miljøverndepartementet (2001): Stortingsmelding nr. 24 ( ); Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, kapittel 8 om avfall og gjenvin- Side 19 av 20

20 ning.. Side 20 av 20

Innhald. Revisjon av avfallsplanen 2004-2008. BIR Privat AS

Innhald. Revisjon av avfallsplanen 2004-2008. BIR Privat AS COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Innhald 1 Samandrag 2 2 Innleiing 3 3 Avfallsmengder 4 4 Evalueringa av dei overordna målsetjingane 5 41 Gjenvinningsgrad

Detaljer

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014)

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) Vedtatt av styret 7. juli 2011. Vedtatt av representantskapet 31. august 2011 2 Innholdsfortegnelse: 1. Strategisk utgangspunkt innleiing

Detaljer

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 %

Total mengde restavfall regnet som sluttbehandlet 38745 28,7 % Jern til materialgjenv. (etter forbren.) 1438 39,3 % Rapporttittel AVFALLSTATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I BIR År 2005 Prosjektledere Atle Hitland og Gisle Njaastad Prosjektgruppe Terje Olsen, Jan Steene, Lars Hille, Arne Iversen, Svend B. Hollevik, Jan

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Kolbjørn Megård Fylkesmannen i Møre og Romsdal Høstkonferansen Geiranger 06.11.02 1 BA-avfall: Miljøproblem Dei viktigaste miljøproblema knytt

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12

1 INNLEDNING... 2 5 AVFALLSTRØMMENE I BIR... 11 6 AVFALLSBEHANDLING... 12 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 2 RENOVASJONSLØSNINGENE I BIR... 3 2.1 HENTESYSTEM, BRINGESYTEM, KOMPOSTERING... 3 2.2 GJENBRUKSSTASJONER OG RETURPUNKT... 4 2.3 RESTAVFALL FRA RUTE OG GJENBRUKSSTASJONER

Detaljer

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR

Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR Prosjektnavn Rapport tittel Avfallsstatistikk for husholdningsavfall i BIR 2006 Prosjektleder Atle Hitland Prosjektgruppe Innrapportert av Terje Olsen, Jan Steene, Svend Birger Hollevik, Arne Iversen,

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

SÆRUTSKRIFT - MELDING OM POLITISK VEDTAK - AVFALLSGEBYR 2015.

SÆRUTSKRIFT - MELDING OM POLITISK VEDTAK - AVFALLSGEBYR 2015. Volda og Ørsta Reinhaldsverk IKS Torvmyrane 29 6160 Hovdebygda Volda Kommune Rådhuset 6100 Volda Dykkar ref: Vår ref: PB Dato: 24.10.14 SÆRUTSKRIFT - MELDING OM POLITISK VEDTAK - AVFALLSGEBYR 2015. Vi

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn.

Avfallstatistikk. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap. Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002. Prosjektnavn. Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap Prosjektnavn Rapport tittel Prosjektleder Prosjektgruppe Sammendrag Avfallstatistikk Avfallstatistikk for forbruksavfall i BIR 2002 Camilla Tveten Innrapportert

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 10.10.12 Særavtale mellom Vågsøy kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

KOMMISJONSVEDTAK. av 3. februar 1997

KOMMISJONSVEDTAK. av 3. februar 1997 Nr. 27/66 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR - med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 31.01.13 Særavtale mellom Sogndal kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Avfallspolitikk og miljøeffekter

Avfallspolitikk og miljøeffekter Avfallspolitikk og miljøeffekter Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www. Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan gjenvinning bidra til å løyse og kva

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø? Annegrete Bruvoll forskar Vista Analyse As www.vista-analyse.no Kva miljøproblem er knytte til avfall og kor store er disse? Kva ressursproblem kan

Detaljer

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel

Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Prosjektnavn Avfallstatistikk for husholdningsavfall, BIR Privat AS Rapport tittel Årsrapport 2012 Skrevet av Prosjektgruppe Distribusjon Dato: 01.03.13 Camilla Tangenes Innrapportert av Thorbjørn Eliassen,

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Etablering av selskap for avfallshåndtering

Etablering av selskap for avfallshåndtering Ålesundregionens Utviklingsselskap (ÅRU) Etablering av selskap for avfallshåndtering Sluttrapport Oktober 2008 COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Ålesundregionens

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger.

Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger. Farleg avfall på Voss og i Hardanger Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder på Voss og i Hardanger. Juni, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking hjå

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

Straume gjenvinningsstasjon INFORMASJONSGUIDE LONAVEGEN 20

Straume gjenvinningsstasjon INFORMASJONSGUIDE LONAVEGEN 20 Hard eller mjuk plast? Glas eller porselen? Impregnert trevirke? Klorparafin eller PCB? Farleg avfall? Kuldemøblar eller kvitevarer? Kvifor...og kva blir det til? INFORMASJONSGUIDE Straume gjenvinningsstasjon

Detaljer

Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga

Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga Vår dato Vår referanse Saksbehandlar, innvalstelefon Arkiv nr. Dykkar referanse Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved [namn på verksemda] Dato for inspeksjonen: Rapportnummer:

Detaljer

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009 Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1. mars 2009 2 Innhald: 1. Formål... 4 2. Kven kan nytte ordninga?... 4 3. Godkjenningsperiode... 4 4. Brukartak... 4 5.

Detaljer

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker

Lov og forskrift. Loen 18.11.2009. Oddvin Ylvisaker Innkjøpsregelverket Lov og forskrift Loen 18.11.2009 Oddvin Ylvisaker Regelverket Direktiv frå EU Lov 16 juli 1999 nr 69 Forskrift 7 april 2006 nr 402 Kva er spesielt? Anskaffelsesregelverket regulerer

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 07/2570

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 07/2570 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 07/2570 Arkiv: F40 Regionalt barnevern - høyring Tilråding: 1. Sogndal kommune ønskjer at det vert etablert ei vertskommuneløysing i høve barnevernet.

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2012-2015

STRATEGIDOKUMENT 2012-2015 STRATEGIDOKUMENT 2012-2015 Treungen, februar 2012 INNLEIING Hovudaktiviteten vår er innsamling og behandling av avfall og slam frå hus, hytter og næringsverksemd i kommunane Drangedal, Nissedal, Nome og

Detaljer

FJELL KOMMUNE Rådmannen Dato: 08.07.2013 Vår ref.: 2013/1832-15537/2013 Ark.kode:

FJELL KOMMUNE Rådmannen Dato: 08.07.2013 Vår ref.: 2013/1832-15537/2013 Ark.kode: FJELL KOMMUNE Rådmannen Dato: 08.07.2013 Vår ref.: 2013/1832-15537/2013 Ark.kode: Notat Til: Kommunestyret Frå: Rådmannen Saksbehandlar: Lillian Torsvik Gjeld: Oversyn over ikkje pålagte kommunale oppgåver

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014.

Viser til søknad om utplassering av båt, oversending frå Lom fjellstyre ved deira sak 6/2014. NASJONALPARKSTYRET FOR JOTUNHEIMEN OG UTLADALEN Lom fjellstyre SAKSBEHANDLAR: KARI SVEEN ARKIVKODE: 2014/2381 - DATO: 10.04.2014 JOTUNHEIMEN NASJONALPARK - DISPENSASJON - UTPLASSERING AV BÅT OG OPPBEVARINGSKASSE

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201208498-2 Arkivnr. 000.T00 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 06.12.2012 DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Forsand Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Vedteke av kommunestyret 28. november 2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 1.1 Avgrensing organisasjonsformer som

Detaljer