Årsberetning 2012 Skedsmo kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2012 Skedsmo kommune"

Transkript

1 Årsberetning 212 Skedsmo kommune

2

3 Innhold Innhold Side Rådmannens kommentar... 3 Om Skedsmo kommune... 4 Kommunens ledelse... 8 Driftsregnskapet... 9 Investeringsregnskapet... 1 Balanseregnskapet Økonomisk analyse Sentraladministrasjonen Utdanningssektoren Helse- og sosialsektoren Kultursektoren... 4 Teknisk sektor Oversikt over bruk av eiendomsskatten i Vedlegg: Kostra nøkkeltall Årsberetning Skedsmo kommune 212 1

4 2 Årsberetning Skedsmo kommune 212

5 Rådmannens kommentar Grenser for vekst De politiske diskusjonene i 212 hadde stort fokus på tiltak for å opprettholde eksisterende driftsnivå med en økende befolkning. Befolkningsveksten (834 nye innbyggere i 212) krever volumvekst i kommunens tjenester, og samtidig er det ønske om å heve kvaliteten på en del kommunale tjenester. I 212 ble det således tatt i bruk ny skole på Asak samtidig som det ble vedtatt å starte bygging av ny skole og barnehage på Bråtejordet, idrettsanlegg på Slora og eldreinstitusjon i Kjerulfsgate. Befolkningsveksten var på nivå med det vi har hatt de senere årene som fører til en stadig mer presset kommuneøkonomi, og er nær opp til den veksten vi klarere å håndtere. Staten har gitt kommunene realvekst i flere år, og i 212 var veksten ifølge statsbudsjettet beregnet til 1,8 %. I tillegg har vi hatt økte inntekter som følge av økt innbyggertall. Veksten er i vesentlig grad gått med til å styrke driftsbudsjettene i helse- og sosialsektoren, og til utdanningssektoren gjennom nye og effektive skolebygg. Inntekter fra eiendomsskatten har gitt mulighet for å etablere nye tiltak og styrke eksisterende tiltak i kultursektoren. Den stramme økonomien gjorde det nødvendig å gjennomføre en rekke tilpasninger i 212 for å holde driftsutgiftene innenfor budsjettrammene selv med små endringer i budsjettforutsetningene. Vi har ikke reserver i budsjettene for å møte uforutsette hendelser, og organisasjonen må bruke mye ressurser for å finne løsninger. Utviklingen vi har sett gjennom 212 er utfordrende, og det er en grense for hvor sterk vekst kommunen klarer å håndtere. Hvis Skedsmo kommune skal øke tjenestevolumet, og eventuelt også øke kvaliteten på enkelte tjenester, må dette i større grad enn fram til nå skje ved omprioriteringer. Hvis vi ikke klarer det, er det vanskelig å få til vesentlig vekst på enkelt områder. Det vil alltid være noe å hente på effektiviseringer og forbedringer, men det er ikke realistisk å forvente at slike tiltak kan finansiere en fortsatt økning i volum og/eller kvalitet. Torstein Leiro rådmann Kravene til volumvekst og bedre kvalitet overstiger muligheten som den nevnte realveksten gir. Det er likevel funnet plass til noe økning i drift og investering ved å redusere kostnader til avdrag gjennom lengre nedbetalingstid på lånene. Årsberetning Skedsmo kommune 212 3

6 Om Skedsmo kommune Befolkningsutvikling I Skedsmo kommune var det innbyggere pr Befolkningsveksten i 212 var på 834 innbyggere (1,68%). Det var den 12. største nominelle veksten i, og Skedsmo kommune er den 14. største kommunen i Norge. Samlet vekst var i 212 noe lavere enn de foregående tre årene. Dette skyldes en viss økning i utflytting fra kommunen og en mindre nedgang i fødselstall. Gjennomsnittet for disse årene ligger imidlertid svært nær beregnet vekst i HP-perioden på 9 innbyggere pr. år. Befolkningsendringer År Folketallet 1. januar Fødte Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting (innenlandsk) Utflytting (innenlandsk) Nettoflytting inkl. innog utvandring Folketilvekst Folketallet ved utgangen av året Kilde: SSB I 212 utgjorde netto innvandring fra ut vel halvparten av økningen i folketall. Fødselsoverskuddet og netto innenlandsk innflytting utgjorde til sammen i underkant av 5%. Innvandring til Skedsmo har de siste årene, som til som helhet, i hovedsak vært arbeidsinnvandring. Mer enn 2/3 av denne innvandringen har vært fra EU-land, med Polen og Sverige som de viktigste opprinnelseslandene. Kommuneplanen Skedsmo kommunestyre vedtok i 212 planstrategi og planprogram for Kommuneplan Endelig forslag til revidert kommuneplan skal legges fram til behandling ultimo 214. Forslaget skal i henhold til de føringer som kommunestyret har lagt i planprogram og planstrategi, bygge på de hovedgrep og overordnede strategier for utvikling som allerede ligger i kommunens gjeldende styringsdokumenter. Boligbygging og byutvikling Mer enn 9% av boligbyggingen de siste 12 år har vært byboliger sentralt i Lillestrøm og Strømmen. Foto: Birgit Wærstad. 4 Årsberetning Skedsmo kommune 212

7 Om Skedsmo kommune Boliger tatt i bruk 212 Frittliggende enebolig eller våningshus 39 Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig 71 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 33 Blokk, leiegård e.l. 54 Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Total boligbygging Kilde: GAB Samlet boligbygging i 212 lå omtrent på halvparten av gjennomsnittlig årlig boligbygging siste 12 år. Dette skyldes det lave antallet byleiligheter/blokkleiligheter sammenlignet med tidligere år. Det pågår et omfattende arbeid (områdereguleringer) med tilrettelegging for ytterligere boligbygging i sentrale områder av Lillestrøm og Strømmen, og byggevirksomheten er i ferd med å ta seg opp etter den markerte nedgangen som kommunen opplevde i tilknytning til finanskriseårene Næringsutvikling Skedsmo I Skedsmo var det pr januar 212 ca 4.5 registrerte næringsforetak. I 212 ble det registrert 643 nyetableringer av næringsvirksomhet, mot 55 året før. En stor del er foretak med ingen eller få ansatte. Bransjer med særlig mange etableringer i 212 har vært: Detaljhandel (54), omsetning og drift av fast eiendom (41), spesialiserte bygge- og anleggsvirksomheter (47), helsetjenester (4), oppføring av bygninger (37), annen personlig tjenesteyting (31), serveringsvirksomheter (27), kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet (26), annen faglig og teknisk virksomhet (26). I løpet av de foregående tre årene (fram til ) har det vært en netto økning på 368 registrerte næringsforetak i Skedsmo (nyetableringer minus avgang). Det har vært etablert noen større foretak, men i flere størrelseskategorier har antallet nedleggelser vært like stort eller større enn nyetableringer. Dette er en gjennomgående tendens for, og særlig er det mellomstore og større virksomheter innen industri som blir borte. For Skedsmo er det ønskelig med tilrettelegging for økt etablering av mellomstore kontorbedrifter gjennom et større utbud av ledige kontorlokaler. Regionalt samarbeid Kommunen har i 212 deltatt aktivt i plansamarbeidet - regional plan for samordnet areal og transport. Skedsmo kommune har i dette arbeidet vært representert i både politiske og administrative utvalg. Selve planen vil bli lagt fram til endelig behandling i 215. kommunene, og særlig de største kommunene, har hatt utstrakt samarbeid om felles innspill til fylkeskommunen og kommune i utarbeidelsen av Strategier og Program (Skedsmo kommunestyre juni 212), og har gjennom dette søkt å sikre kommunene medvirkning i utarbeidelsen av planen. Internasjonalt prosjektsamarbeid Interreg-prosjektet STRAKKS (www.strakks.eu/ dk) er et byutviklingsprosjekt i samarbeid med Aalborg som hovedpartner, og en rekke nordiske byer som medvirkende samarbeidsparter igjennom bynettverket Nordic City Network (www.nordiccitynetwork.com). Prosjektet ble avsluttet i juni 212. Avslutningen ble markert med sluttkonferanse i Aalborg mai. Prosjektet har vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet i de to byer og i en rekke andre nordiske byer, og ventes på flere måter å bidra til og prege byplanlegging i de to byene de kommende år. Det ble i 212 tatt skritt for å etablere et nytt internasjonalt prosjektsamarbeid mellom Lillestrøm og den polske byen Czestochowa i fortsettelsen av STRAKKS-prosjektet. Om prosjektet kommer i gang, avgjøres i 213. Natur og miljø Generelt I Skedsmo kommune har vi lenge hatt fokus på energi og miljø. Kommunen vedtok ny energiog klimaplan i april 211, og har gjennom den intensivert denne innsatsen. Planen inneholder en mengde tiltak som tar sikte på å redusere energifor- Årsberetning Skedsmo kommune 212 5

8 Om Skedsmo kommune bruket og utslippet av klimagasser. Ett av tiltakene er å få utvidet området for levering av fjernvarme i kommunen. Forskningsmiljøet på Kjeller satser på fornybar energi som én av sine forsknings- og utviklingsmessige spydspisser for framtida. Alt dette vil gi Skedsmo et godt utgangspunkt for å bli en ledende energi- og klimakommune. Også andre sider knyttet til natur og miljø har stort fokus. For å ivareta verdifulle kulturlandskap og naturområder og jordverninteresser, har kommunen utarbeidet en strategi for store deler av kommunens åpne arealer. Dette er gjort ved at disse arealene i gjeldende kommuneplan er markert som hensynssoner, hvor det skal tas særlig hensyn til landskap, natur- og kulturmiljø. I disse områdene, samt i Marka og langs Nitelva og Leira, er det en restriktiv holdning til inngrep. I tillegg har kommunen, sammen med øvrige kommuner langs vassdragene, gjennom mange år arbeidet for å bedre vannkvaliteten i Leira, Nitelva og Sagelva. Markaloven, som trådte i kraft 1.9.9, gjelder for Gjelleråsmarka, Skjettenmarka og Romeriksåsen. Energibruk Statistikken for 212 over totalt energiforbruk til oppvarming og til industriprosesser for Skedsmo kommune er ikke tilgjengelig fra Statistisk sentralbyrå. Det er imidlertid å forvente at det har vært en økning i energibruken i tråd med befolkningsveksten. Det antas derfor at energibruken til oppvarming ol i 212 var ca. 1 GWh. Mesteparten av energiforbruket, over 8 %, har nok også i 212 vært elektrisitet. Energi Varme AS leverte i 212 ca. 66 GWh fjernvarme, en økning på ca 2 % i forhold til 211, og 4,15 GWh til fjernkjøling. Ca 9 % av fjernvarmen og all fjernkjøling er levert til området Strømmen - Lillestrøm - Kjeller. Resten er levert til Skjetten og på Skedsmokorset. I tillegg er det noen mindre private nærvarmeanlegg, basert på trepellets på Kjeller flyplass, Lahaugmoen og på Hvam. Energi Varme AS har konsesjon for å levere fjernvarme til hele Lillestrøm og Strømmen og til deler av Kjeller og Skedsmokorset. For disse områdene har kommunen vedtatt tilknytningsplikt for nye bygg større enn 3 m 2 og ved større rehabili teringer og ombygginger. Fjernvarmenettet utvides stadig. Energi Varme AS tilstreber og jobber for å levere fjernvarme med minst mulig bruk av fossile energiressurser. Fjernvarmen produseres og distribueres fra to varmesentraler. Den største ligger i EnergiPark nord for Åråsen og bruker flis, deponigass og bioolje og elektrisitet som energikilder. Et solfangeranlegg på Leirelvslettene nord for varmesentralen ble satt i drift i 212. Den andre varmesentralen er lokalisert under Rælingsbrua og benytter renset avløpsvann fra Nedre Romerike Avløpsselskap IKS i en varmepumpe. Totalt i Skedsmo ble ca. 4 % produsert fra flis og pellets, ca. 35% ved hjelp av varmepumpe/ kjølemaskiner, ca. 12% ved bruk av bioolje, ca. 7% ved bruk av elkjel, ca. 5 % ved bruk av propan, og ca 1 % deponigass. Forbruket av olje var meget lite. Det forventes en økning i bruk av deponigass og at solfangeranlegget bidrar med ca. 4 GWh fra 213, samt at nesten all leveranse på Skedsmokorset vil være fra trepellets. Vannkvaliteten i Nitelva og Leira Vannkvaliteten i Nitelva og Leira er generelt dårlig i Skedsmos del av vassdragene. Av overvåkingsresultatene for 212 går det fram at ved alle prøvetakingsstasjonene i Skedsmo, nemlig ved Kjellerholen og Rud i Nitelva, nederst i Sagelva, i Bølerbekken og ved Borgen bru i Leira, samt i Stilla, har vassdragene generelt dårlig vannkvalitet. Overvåkingsresultatene når det gjelder fosfor og nitrogen er omtrent som de var i 211. Økologisk tilstand sier noe om naturtilstanden i vassdragene. Det må gjennomføres mange tiltak både i Skedsmo og i de øvrige kommunene som elvene går gjennom, for at vassdragene våre skal få god økologisk tilstand, slik EUs vanndirektiv og den norske vannforvaltningsforskriften krever. De 12 kommunene innenfor det som kalles Vannområde Leira - Nitelva har derfor gått sammen for å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak. For både Nitelva og Leira er det utarbeidet tiltaksanalyser. Disse tiltaksanalysene vil bli oppdatert i løpet av 213. De viktigste kildene til den dårlige vannkvaliteten i vassdragene våre er jordbruk, kommunalt avløp, spredt bebyggelse og overvann 6 Årsberetning Skedsmo kommune 212

9 Om Skedsmo kommune fra veger og andre tette flater. Mulige og nødvendige tiltak for disse forurensningskildene vil bli beskrevet i de nye tiltaksanalysene. Dessverre vil det ta en del tid før man får gjennomført alle nødvendige tiltak og enda lengre tid før man ser effekten av tiltakene i vassdragene. I likhet med de andre kommunene langs de to vassdragene skifter Skedsmo kommune gradvis ut gamle avløpsledninger. Politikerne i Skedsmo vedtok i 212 at denne utskiftingen skal være fullført i løpet av 15 år. Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRA) renser kommunalt avløpsvann fra Skedsmo, og Rælingen kommuner, i tråd med kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i og. Renset avløpsvann slippes ut i Nitelva ved Rud, like ved Rælingsbrua. En måte å redusere jordtap og forurensningstilførsler knyttet til erosjon og avrenning fra jordbruksarealene på er å unngå høstpløying. I 212 ble ca. 42 % av jordbruksarealene i Skedsmo ikke pløyd om høsten. Dette er en nedgang i forhold til 211. Dette skyldes sannsynligvis at det var behov for å rette opp en del kjøreskader fra tidligere år, samt at man ønsket å redusere risiko for mykotoksiner (giftstoffer knyttet til muggsopp), som lettere forekommer når det er halmrester og stubb på jordene. Ca.,3% av jordbruksarealet ble økologisk dyrket. Den økologiske tilstanden i Stilla er svært dårlig, bla er det til tider for lite luft i vannmassene til at fisk kan overleve. Etter et par år med fiskedød, senest vinteren 21, har man de siste vintrene pumpet inn rent vann. Dette har bidratt til at vi ikke har hatt unormal fiskedød i Stilla i den senere tid. I 212 ble det lagt nye og relativt store kulverter i veien over Stilla og dette sikrer bedre gjennomstrømming. Avfallshåndtering i Skedsmo Det er ROAF IKS som har ansvaret for avfallshåndteringen i Skedsmo kommune og i kommunene Enebakk, Fet, Gjerdrum,, Nittedal, Rælingen og Sørum. Dette innebærer at ROAF driver innsamling, transport, behandling, mottak, sortering og omsetning av avfall. I tillegg driver ROAF en utstrakt informasjonsvirksomhet, slik at det blir mindre mengder med avfall og at avfallet sorteres riktig. ROAF har ukentlig innsamling av restavfall fra husholdningene, månedlig innsamling av papp/papir og innsamling av farlig avfall med Miljøbilen hver vår og høst. I kommunene er det mange returpunkt for glass- og metallemballasje. Avfall kan også leveres til Skedsmo gjenvinningsstasjon på Bøler, eller på en av de seks andre gjenvinningsstasjonene i ROAF-området. Disse blir jevnt over godt besøkt. ROAF har også eget mottak for hageavfall hvor innbyggerne kan levere hageavfallet gratis. I 212 samlet ROAF inn tonn avfall (restavfall og papp/papir) fra husholdningene i Skedsmo, fordelt på ca tonn restavfall og ca tonn papp og papir. Fra alle kommunene ble det samlet inn ca. 75. tonn husholdningsavfall. Dette er omtrent det samme som i 211, og tilsvarer ca. 453 kg/per innbygger i ROAF-området, litt mer enn i 211. Ca. 3% av alt innsamlet avfall ble sortert ut og levert til materialgjenvinning. I tillegg ble det levert inn 45 tonn glass- og metallemballasje, 177 tonn plast, 4.35 tonn trevirke, 466 tonn trykkimpregnert tre virke, 852 tonn jern og metaller, 754 tonn elektronisk avfall, 3132 tonn hageavfall og 1847 tonn restavfall til gjenvinningsstasjonene. Dette er omtrent de samme mengdene som i 211. En del avfall, mesteparten næringsavfall fra virksomheter i og utenfor kommunen, bl.a. fra sorteringsanlegg og gjenvinningsstasjoner i og nabokommunene, deponeres på Bøler avfallsdeponi. I 212 ble det deponert mer avfall enn hva som har vært trenden de siste årene. Hovedårsaken har vært oppfylling av tomt til det nye sorteringsanlegget ROAF bygger. Totalt ble det deponert ca tonn avfall i 212. Driften av deponiet er i tråd med tillatelsen fra Fylkesmannen i og. Sigevannet samles opp og forbehandles før det ledes til renseanlegget til NRA. Deponigassen inneholder mye metan. Den samles opp, og noe av dette blir benyttet til energiproduksjon ved EnergiPark. ROAF har bygget nytt administrasjonsbygg etter passivhus-standard i 212. Årsberetning Skedsmo kommune 212 7

10 Kommunens ledelse Skedsmo formannskap Foran fra venstre: Runhild Aae Klausen (A), Kjartan Berland (H), Ole Jacob Flæten (A), Tore Vamraak (H), Trine Nordstrøm (H) Bak fra venstre: Trine Reitehaug (H), Martine Helene Rud Wood (A) varamedlem, Tone Helder-Antonsen (FrP) varamedlem, Kåre Mæland (SV), Jørgen Vik (A), Øyvind Lensnes (FrP), Marius Sæther (V) varamedlem, Lisbeth Gamre Skulstad (KrF) Kommunestyrets sammensetning Parti Antall Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet... 5 Sosialistisk Venstreparti... 2 Venstre... 2 Folkets Røst By- og bygdeliste... 2 Kristelig Folkeparti... 1 Pensjonistpartiet... 1 Senterpartiet... 1 Sum Formannskapets sammensetning Parti Antall Arbeiderpartiet... 4 Høyre... 4 Fremskrittspartiet... 2 Kristelig Folkeparti... 1 Sosialistisk Venstreparti... 1 Venstre... 1 Sum Politiske utvalgsledere Kommunestyret Ordfører Ole Jacob Flæten (A) Formannskap Ordfører Ole Jacob Flæten (A) Hovedutvalg for helse- og sosial Ann-Kristin Fiskerud (SP) Hovedutvalg for utdanning Lisbeth Skulstad (KrF) Hovedutvalg for teknisk sektor Ulf Erik Bakke (A) Hovedutvalg for kultur, miljø og landbruk Marius Sæther (V) Kontrollutvalget Asle Johansen (H) Skedsmo formannskap Ordfører: Ole Jacob Flæten (A) Varaordfører: Boye Bjerkholt (V) Runhild Aae Klausen (A) Jørgen Vik (A) Anne-Marie Lervik (A) Kjartan Berland (H) Trine Nordstrøm (H) Tore Vamraak (H) Trine L. Reitehaug (H) Tone Liljeroth (Frp) Øyvind Lensnes (Frp) Kåre Mæland (SV) Lisbeth Skulstad (KrF) Kommunens ledergruppe Fra venstre: Kommunaldirektør utdanning Helge Dulsrud, kommunaldirektør kultur Roald Hansen, kommununaldirektør helse- og sosial Trine Wikstrøm, rådmann Torstein Leiro, økonomidirektør Erik Nafstad, kommunaldirektør teknisk Tor Inge Guttelvik, eiendomssjef Hans Tokvam, org- og personaldirektør Anne Hellandsjø. 8 Årsberetning Skedsmo kommune 212

11 Driftsregnskapet Beløp i 1 kr Note Regn 212 Oppr bud 212 Regn 211 Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre salgs- og leieinntekter Sum driftsinntekter Lønn Kjøp av varer/tjenester i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av varer/tjenester som erstatter kommunens tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdrag Mottatte avdrag Sosiale lån... Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Anvendelse av netto driftsresultat:... Finansiering av investeringer Bruk av avsetninger Avsatt til fond Anvendelse av netto driftsresultat Regnskapsresultat Noter til driftsregnskapet 1 Fordeler seg slik: Regn 212 Regn 211 Gebyrer og salgsinntekter Refusjon sykepenger/svangerskap Øvrige refusjoner Overføringer fra staten Overføringer fra andre Brukerbetalinger Sum driftsinntekter Fordeler seg slik: Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av fond Fordeler seg slik: Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne driftsfond Sum avsetning til fond Årsberetning Skedsmo kommune 212 9

12 Investeringsregnskapet Beløp i 1 kr Note Regn 212 Oppr bud 212 Regn 211 Sentraladministrasjon Undervisning... Helse og sosial Kultursektoren Teknisk sektor Brutto investeringsutgifter Øvrig finansieringsbehov... Utlån og kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket... Sum finansieringsbehov Finansiering: Fremmedkapital: - Bruk av lån Andre inntekter og refusjoner Tilskudd til investeringer Egenkapital:... - Overføring fra driftsregnskapet Salg av driftsmidler og fast eiendom Mottatte avdrag etableringslån Bruk av fond Bruk av tidligere års udisp overskudd... Sum finansiering Udekket Noter til investeringsregnskapet 1 Investeringene er hovedsakelig knyttet til nybygg og rehabilitering av skolebygg, kjøp/ombygging av kommunale boliger, investeringer i idrettsanlegg og investeringer i teknisk sektor. En detaljert oversikt over brutto utgifter for investeringene finnes i sektorkommentarene. 2 Består av: Videreutlån av etableringslån Utlån til fylkeskommune (Skedsmo vgs) 17 Egenkapitalinnskudd KLP 512 Sum Riisveien barnehage -32 Bofellesskap Solbakken -144 Kjeller skole -95 Skedsmo stadion - kunstgress Lillestrøm sykkelby -985 Diverse avløp -82 Diverse samferdsel 768 Sum Tippemidler ridesti Sørum fritidsgård -18 Tippemidler nærmiljøanlegg Stav Skjetten -29 Fra Lillestrømbanken Elvebredden kunstpark -65 Sum Fordeler seg slik: Regn 212 Regn 211 Omsorgsboliger Måsasvingen Salg av SKB-boliger Tomtefelt - salg av eiendom Salg tomt Husebyjordet Salg av maskiner/transportmidler Salg Granneveien 2-22, Skjetten Sum Årsberetning Skedsmo kommune 212

13 Balanseregnskapet Beløp i 1 kr Note Anleggsmidler Faste eiendommer Maskiner/transportmidler Langsiktige utlån Aksjer/andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Bank, obligasjoner, sertifikater Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Egenkapital: Fondsmidler Regnskapsmessig mindreforbruk Konto regulering regnprinsipp Udekket i kapitalregnskapet Kapitalkonto Sum egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelse Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Noter til balanseregnskapet 1 Fordeler seg slik: Husbanken, videreutlån Utlån til private Div. borettsinnskudd Sum Fordeler seg slik: Aksjer utstedt av andre Aksjer utstedt av private SKB-andeler og innskudd Sum Fordeler seg slik: Disposisjonsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Bundne driftsfond Sum Fordeler seg slik: Påløpte renter (ikke bet) Forskuddstrekk Feriepenger Arb.g.avg Leverandørgjeld Periodiseringer Trekk rammetilskudd Variabel lønn des 212 (bet jan 213) Div. annen kortsiktig gjeld Sum Årsberetning Skedsmo kommune

14 Økonomisk analyse Økonomisk analyse Kommunens regnskap viser et overskudd på 45, mill. kroner i 212. Overskuddet besto i hovedsak av følgende (resultatet er sett i forhold til revidert budsjett): Samlet overskudd i sektorene Merinntekter skatt og rammetilskudd Besparelse netto renteutgifter/ renteinntekter felleskapittel *Variabel lønn for desember 212 felleskapittel Sum merutgifter/mindreinntekter div fellesposter Sum regnskapsmessig overskudd 4,9 mill. kroner 37,2 mill. kroner 5,8 mill. kroner - 2,2 mill. kroner -,7 mill. kroner 45, mill. kroner 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Fordeling av driftsinntekter (i %) 45 % 13 % 42 % Andre dr. inntekter i % Rammetilskudd i % Skatteinntekter i % 4 % 41 % 28 % 3 % 32 % 29 % *Påløpt variabel lønn for desember 212 (som utbetales i januar 213), er kostnadsført i regnskapet for 212 på felleskapitlet, og ikke på sektorene der utgiftene er påløpt. I den første økonomirapporten pr. februar 212 meldte rådmannen om et forventet underskudd i sektorene på ca. 13 mill. kroner, der helse- og sosialsektoren sto for 1 mill. av dette. I sak om disponering av regnskapsmessig overskudd for 211 fikk sektorene økt sine budsjetter i 212 med til sammen 27,2 mill. kroner. Sektorene har et samlet overskudd på 4,9 mill. kroner i forhold til sine reviderte nettobudsjett pr Avviket på sektorene ble som følger: Sentraladministrasjonen 5,9 mill. kroner (overskudd) Utdanningssektoren 3,9 mill. kroner (overskudd) Helse- og sosialsektoren 2,1 mill. kroner (overskudd) Kultursektoren - 1,2 mill. kroner (underskudd) Teknisk sektor - 5,7 mill. kroner (underskudd) Sum avvik 4,9 mill. kroner (overskudd) Underskuddet i teknisk sektor må sees opp mot be sparelser på renteutgifter på felleskapitlet. På grunn av et lavere rentenivå enn det som lå inne i opprinnelig budsjett, ble kapitalkostnadene på selvkostområdene (vann/avløp) lavere enn budsjettert, noe som igjen førte til mindre inntekter (dvs. mindre bruk av fond) i selvkostberegningen i teknisk sektor. Tilsvarende ble renteutgiftene på selvkostlånene lavere enn budsjettert, men disse renteutgiftene føres på fellesområdet. I sektorkommentarene vil årsaken til avvikene på hver enkelt sektor forklares nærmere. Driftsinntekter Totale driftsinntekter var 3.6 mill. kroner i 212. Skatt og rammetilskudd utgjorde 7,6% av inntek- 12 Årsberetning Skedsmo kommune % Fordeling av driftsutgifter (i 1 kr) Lønn Andre driftsutgifter Sektorenes andel av brutto driftsutgifter 11 % 4 % 11 % Sentraladministrasjon Helse- og sosial Teknisk Utdanning Kultur Utvikling i netto driftsresultat (i 1 kr) %

15 Økonomisk analyse tene, mens salgs- og leieinntekter utgjorde 28,2%. Eiendomsskatten utgjorde 1,2%. Driftsinntektene er økt med 5,8% fra 211. De samlede driftsinntektene ble 176 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjett. I tillegg til merinntektene på skatt/rammetilskudd på fellesområdet (37 mill), skyldes dette hovedsakelig at vi har fått merinntekter på postene for refusjon sykefravær (64 mill. kroner), tilskudd til diverse prosjekter som ikke lå inne i opprinnelig budsjett, samt mottatte tilskudd som skal videreformidles til andre (3 mill), og momskompensasjon (14 mill). Resterende merinntekter (31 mill) er summen av flere mindre poster både sentralt og i sektorene. Størstedelen av de merinntektene som er nevnt ovenfor er disponert i løpet av året eller avsatt til fond, så den økonomiske nettoeffekten i regnskapet er begrenset til regnskapsresultatet på 45, mill. kroner. Driftsutgifter Totale driftsutgifter (eks. avskrivninger) var 2.85 mill. kroner i 212. Driftsutgiftene er økt med 9,% fra 211. Totale driftsutgifter ble 131 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjett, og må i hovedsak sees i sammenheng med tilsvarende merinntekter som vist til over. Driftsutgifter - lønn Lønnsutgiftene var på mill. kroner og utgjorde 63,2 % av de totale driftsutgiftene i 212, og det var samme andel som i 211. Samlede lønnsutgifter økte med 8,9 % fra 211 til 212. Summen av lønnsutgifter og refusjon sykepenger viser en netto besparelse på 4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett og 3 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Disse netto merinntektene er delvis gått til å dekke utgifter til innleide vikarer som opprinnelig var budsjettert med,6 mill. kroner, men som viser et forbruk på 2,4 mill. kroner. Driftsutgifter - drift De største merutgiftene, når man ser bort fra utgifter som dekkes av tilsvarende merinntekter, har vært følgende (sett i forhold til opprinnelig budsjett): Merutgifter på 11 mill. kroner i helse- og sosialsektoren knyttet til ulike forhold ved innføring av samhandlingsreformen Merutgifter på 7,6 mill. kroner til forebyggende tiltak i barnevernet , % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Utvikling i kommunens investeringer (i 1 kr) Brutto investeringsutgifter Netto investeringsutgifter Utvikling i langsiktig lånegjeld (i 1 kr) Brutto langsiktig lån Netto langsiktig lån Brutto/netto langsiktig lån pr. innbygger Brutto langsiktig gjeld pr.innbygger Netto langsiktig gjeld pr. innbygger Avdrag i % av langsiktig gjeld/total gjeld 5,29 % 4,51 % Avdrag i % av langsiktig gjeld 5,66 % 5,57 % 4,78 % ,72 % Avdrag i % av total gjeld Årsberetning Skedsmo kommune

16 Økonomisk analyse Skatteinntekter og rammetilskudd Kommunens skatteinntekter ble 1.222,4 mill. kroner i 212, noe som var 32,3 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Skatteinntektene i 212 økte med 6,4% i forhold til regnskapet for 211. Gjennomsnittlig vekst for alle kommunene i var 6,9%. Vanligvis fører økte skatteinntekter til et trekk i rammetilskuddet som tilsvarer 6% av merinntektene. Det betyr at kommunen sitter igjen med 4% av eventuell merinntekt på skatt. Ved årsavregningen for 212 fikk imidlertid kommunen 9,8 mill. kroner i rammetilskudd, noe som var 4,9 mill. kroner mer enn budsjettert. Sum merinntekt på skatt og rammetilskudd endte dermed på 37,2 mill. kroner. Tabellen nedenfor viser skatt/rammetilskudd andel av totale driftsinntekter de siste årene: Skatt/rammetilskudd i % av totale driftsinntekter ,21% 56,95% 55,86% 59,6% 58,21% 68,22% 7,63% Netto driftsresultat Netto driftsresultat i 212 ble 69,1 mill. kroner, noe som utgjør 2,3% av inntektene, opprinnelig bud sjett var,3%. Fylkesmannen anbefaler et drifts resultat på minimum 3-5 % av inntektene. Det må bemerkes at momskompensasjon for investeringer er inntektsført med 32 mill. kroner i 212, og utgjør en stor del av netto driftsresultat. Midlene er avsatt til fond, og er disponert til egenkapital for investeringen på Bråtejordet (skole og barnehage). Investeringer Brutto investeringsutgifter var 242,7 mill. kroner i 212. Det finnes en detaljert talloversikt over investeringene i sektorkommentarene. De største utbetalingene i 212 var til omsorgsboliger Husebyjordet (67 mill. kroner), investeringer i teknisk sektor (59 mill. kroner), utvidelse Skedsmo kirkegård (29 mill. kroner) og ny ungdomsskole Bråtejordet (19 mill. kroner). I regnskapet er summen av udekkede prosjekter ført opp med 21,6 mill. kroner. Dette skyldes at investeringsbudsjettet er overført fra 212 til 213 som følge av forsinkelser i prosjektene, og de udekkede prosjektene i 212 (unntatt to) har bevilgning i Årsberetning Skedsmo kommune 212 Totalt er 235,9 mill. kroner av investeringsbudsjettet i 212 overført til 213. De største overføringene er knyttet til utbyggingen av omsorgsboliger på Husebyjordet (89 mill. kroner er overført), utvidelse av kirkegård på Skedsmokorset (27 mill. kroner er overført) og investeringer i teknisk sektor (75 mill. kroner er overført). Kommunestyret måtte behandle overføringssaken før regnskapet for 212 var ferdig, og prognosen som ble laget i november 212 avvek med de nevnte 21 mill. kroner. Det er som sagt kun 2 prosjekter som har reelle avvik og det er prosjekt 512 Garderober Nebbursvollen (avvik kr ,-) og prosjekt 64 Garderober Leiraveien (avvik kr ,25). Gjeld, renter og avdrag Kommunens totale langsiktige gjeld pr er på 2.12,7 mill. kroner når pensjonsforpliktelsen holdes utenfor. Brutto lånegjeld er økt med 186,1 mill. kroner i 212. Det er tatt opp nye lån på 318,3 mill. kroner, mens det er betalt 132,1 mill. kroner i avdrag. De nye lånene som er tatt opp i 212 er knyttet til omsorgsboliger Husebyjordet (13,5 mill. kroner), tekniske investeringer (87,5 mill. kroner), utvidelse av kirkegård Skedsmokorset (27,2 mill. kroner), ny ungdomsskole Bråtejordet (11,4 mill. kroner), tilleggsbevilgning på grunn av overskridelse i ferdigstilte prosjekter (21,9 mill. kroner), summen av diverse mindre investeringer (26,8 mill. kroner) og startlån i Husbanken (4 mill. kroner). Ubrukte lånemidler pr var på 23,7 mill. kroner. Brutto langsiktig lånegjeld pr. innbygger ved årsskiftet var kr ,-. Tilsvarende tall for 211 var ,- og kr ,- i 21. Den samlede gjelden til Husbanken for startlån pr er 245,4 mill. kroner. I 212 ble det lånt ut 59,4 mill. kroner i startlån. Skedsmo kommunes lånegjeld hadde en gjennomsnittlig lånerente i 212 på ca. 3,2 %. Gjennomsnittlig 3 måneds flytende pengemarkedsrente har i 212 vært 2,23 %. Pr er 34,8% % av gjeldsporteføljen fastrentelån, mens andelen var 42,7% pr Når vi ser hele finansporteføljen under ett (både lån og rentebærende likviditet) har vi vurdert den finansielle risikoen til å være moderat og håndterlig. Andelen flytende/faste lån vurderes fortløpende.

17 Økonomisk analyse I 212 ble driftsregnskapet belastet med 118,1 mill i avdrag og 61,8 mill. kroner i renter, totalt 179,9 mill. kroner. I tillegg ble det betalt 14 mill. kroner i ekstraordinære avdrag som følge av mindreforbruk i flere investeringsprosjekter, og tilbakebetalingen ble finansiert av ubrukte lånemidler. De ordinære avdragene var 2,1 mill. kroner lavere enn budsjettert, som skyldes utsatt låneopptak i SKB (Skedsmo kommunale boliger). Renteutgiftene var 9,1 mill. kroner lavere enn budsjettert, hovedsakelig som følge av at markedsrentene lå lavere enn det som var lagt inn i budsjettet. Denne besparelsen må både sees opp mot inntektssvikt på kompensasjonstilskudd fra Husbanken som ble 3,3 mill. kroner lavere enn budsjettert, lavere inntekter på selvkostområdet i teknisk sektor, og også lavere renteinntekter fra låntagere med startlån. Som følge av rentekompensasjonsordningen har kommunen lån på rundt 3 mill. kroner som staten betaler rentene for. Ved budsjettering blir både inntekts- og utgiftssiden budsjettert med samme rente. En eventuell endring i markedsrentene vil ikke påvirke kommunens resultat. Det er tilnærmet det samme forholdet når det gjelder selvkostområdet. Kommunen har tatt opp lån til selvkostområdene, og disse renteberegnes etter markedsrente i selvkostmodellen. Ved en rentenedgang vil vi få lavere utgifter på lånene, men også lavere gebyrinntekter fra innbyggerne. Rentene i Husbanken har ligget lavt i 212, og det betyr at renteinntektene fra utdelte startlån har vært lavere enn budsjettert. Beregnet minimumsavdrag i 212 etter kommuneloven er ca. 8 mill. kroner. Av de 118,1 mill. kroner i ordinære betalte avdrag, er 9,9 mill. kroner knyttet til startlån. Avdrag for kommunens egne lån var dermed 18,2 mill. kroner, og det betyr at vi betalte (18,2 8 =) ca. 3 mill. kroner mer i avdrag i 212 enn det vi var forpliktet til i henhold til forskriftene. Skedsmo kommune har garantiansvar for lån på 131,3 mill. kroner pr Endring i kommunens fond Kommunens fondsmidler består av både bundne og ubundne fond, og er delt inn i driftsfond og kapitalfond. De bundne fondene er øremerkede midler, og kan bare brukes til det formålet de er avsatt til. Kapitalfondene kan kun brukes i investeringsregnskapet. Kommunens disposisjonsfond (ubundne driftsfond) har i sum økt med 35,2 mill. kroner, og er pr regnskapsført med 199,1 mill. kroner. Av disse er 81,7 mill. kroner momskompensasjon investeringer og eiendomsskattemidler. I regnskapet for 212 er det brukt 38,6 mill. kroner og avsatt 73,8 mill. kroner, og består av mange avsetninger/bruk. De største netto avsetningene er 28,4 mill. kroner fra momskompensasjon investeringer, og 15,3 mill. kroner til bufferfond hovedsakelig på grunn av regnskapsmessig overskudd i 211. Når det gjelder bruk av fond var det i 212 budsjettert med bruk av pensjonsfond med 11,8 mill. kroner. Saldo på fondet var 9,7 mill. kroner, og dette er inntektsført i 212. Kommunens ubundne kapitalfond er i sum økt med 4,6 mill. kroner, og er pr regnskapsført med 93,4 mill. kroner. Den største avsetningen i 212 er 7,9 mill. kroner til fond tomtesalg. De bundne fondene er i sum økt med 18, mill. kroner, og er pr regnskapsført med 163,6 mill. kroner. Hoveddelen av avsetningen i 212 er knyttet til selvkostområdene i teknisk sektor, og avsetning til fond av ekstraordinært innfridde etableringslån. Likviditet Kommunen har hatt god likviditet i 212. Likviditetsbeholdningen har gitt 25,3 mill. kroner i renteavkastning, noe som er 5,3 mill. kroner høyere enn budsjettert. Årsaken til meravkastningen skyldes i hovedsak at likviditetsbeholdningen i snitt har ligget på ca. 75 mill. kroner, noe som er 3 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Nivået på likviditetsbeholdningen utover budsjett, skyldes at ubrukte lånemidler har vært høyere enn forventet på grunn av forsinkelser i investeringsprosjektene. Likviditetsbeholdningen har hele året vært plassert i bank. Eiendomsskatt Det ble utskrevet eiendomsskatt på til sammen 36,2 mill. kroner, noe som var 1,2 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Av disse midlene er 2,8 mill. kroner brukt til drift av ordningen. Det finnes en egen tabell over bruken av eiendomsskattemidlene på side 56 i dokumentet. Årsberetning Skedsmo kommune

18 Økonomisk analyse Øvrige forhold Antall årsverk Kommunen hadde totalt 2698,8 budsjetterte årsverk i 212. Dette er fordelt slik mellom sektorene: sentraladministrasjonen (263,1 årsverk), utdanningssektoren (1237,8 årsverk), helse- og sosialsektoren (996,5 årsverk), kultursektoren (85,1 årsverk) og teknisk sektor (116,3 årsverk). Antall årsverk økte med 2,4 % fra 211 til 212. Sykefravær 212 Sykefraværet i 212 var på 7,8 %. Sykefraværet på årsbasis har hatt følgende utvikling: 24: 9,% 25: 7,9% 26: 9,% 27: 9,% 28: 9,3% 29: 9,1% 21: 9,% 211: 8,2% 212: 7,8% Skedsmo kommune er en IA-bedrift, og da IAavtalen ble inngått i 21 var sykefraværet på 1,2 prosent. Målsettingen i IA-avtalen var å redusere fraværet med 2% fra det nivået da avtalen ble inngått. Målsettingen for 212 var et sykefravær på 8,2%, og dette målet er oppnådd. Det arbeides mye ute i sektorene med å få ned sykefraværet, bl.a. i samarbeid med NAV og kommunens attføringskonsulent. Det er satt i gang flere tiltak. Dette omfatter alt fra kostholds- og aktivitetstilbud til tiltak for å påvirke tankemønstre og handlingsvalg. Miljø 212 Kommunen stiller krav til sine leverandører og oppdragstakere i tråd med krav som stilles i lovverk og interne retningslinjer. Ved visse anskaffelser har kommunen satt miljøkrav, som en del av konkurransegrunnlaget. Kommunen driver kildesortering og spesialavfall leveres til godkjent mottak. Hageog parkavfall komposteres og benyttes som jordforbedringsmidler. Matavfall fra kantine leveres til egen innsamlingsordning. Kommunen setter av 3,4 mill. kroner hvert år til ENØK-investeringer. Det er beregnet at energibesparelsene som følge av tiltakene i 212 er på 43 KWH (15 tonn CO2), noe som utgjør ca.,35 mill. kroner i besparelse. Det er nå 24 objekter knyttet til fjernvarme, hovedsakelig bygg, men også gatevarme og kunstgressbaner. Fjernvarmeforbruket utgjorde 27% av kommunens totale energiforbruk i 212, i 211 var andelen på 25%. Likestilling Alder, lønn og stillingsstørrelser Det er 79,4% andel kvinner (79,7 i 211, 8,1% i 21 og 8,6 % i 29) og 2,6% andel menn (2,3 i 211, 19,9% i 21 og 19,6% i 29) ansatt i kommunen. Aldersfordelingen for fast ansatte i Skedsmo kommune: Aldersgrupper <2, ,2 7, , 25, ,1 27, ,4 26, , 13,5 >7,2,2 Kjønnsfordeling pr. stillingsnivå viser at det er 29% kvinner i rådmannens ledergruppe, mens det er 76% på de to neste ledernivåene. På det øverste ledernivået er gjennomsnittslønnen kr. 846.,- for kvinner og kr. 816.,- for menn. På de neste to ledernivåene er gjennomsnittslønnen kr. 574.,- for kvinner og kr. 639.,- for menn. Tabellen nedenfor viser snittlønnen for avdelingssjef/avdelingsleder fordelt på kvinner og menn i sektorene: Avdelingsleder/Avdelingssjef Kvinner Menn US-avd.sjef US - styrere US - rektor HS -avd.sjef KS - avd.sjef TS - avd.sjef SA - avd.leder HS-avd.leder KS -avd.leder Gjennomsnittlig lønn for alle ansatte i kommunen er kr for kvinner og kr for menn. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelse er 73,3% for menn og 78,5% for kvinner. 16 Årsberetning Skedsmo kommune 212

19 Økonomisk analyse Uttak av AFP og uførepensjon i 212 Uførepensjon AFP-utak 62 år Periode Antall uføre Snitt pr år Uførepensjon Antall Utvalg Prosent AFP , , , , , , , , , , , ,8 For å få et robust tall bør man ha et gjennomsnitt for fem års bolker AFP uttak må sees opp mot antall uføre. (Midtsundstad/FAFO). Bruk av Skedsmo kommunes seniorordning Siden tiltakene startet i 23 har 216 ansatte vært på seniorordning. Av disse har 97 gått ut av tiltakene. Pr er det 119 som fortsatt har en seniorordning. Det var 28 nye ansatte som fikk seniortiltak i 213, og 31 gikk ut av ordningene. Tabellen viser fordeling av seniortiltak mellom sektorene og mellom kjønn: SA US HS KS TS Sum Bonuslønn ordning Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent Bonuslønn 28 34, ,2 8-1 ordning 54 65, ,8 Sum 82 1, 37 1, Likestillingsaktiviteter: Oversikter som viser gjennomsnittslønn pr. kjønn og stillingskategori blir brukt som underlagsmateriale i de lokale forhandlingene. Ved utlysning av ledige stillinger, vurderes enhetens kjønnssammensetning, og i en del tilfeller oppfordres det ene kjønnet spesielt å søke. Det er egne rutiner for oppfølging av gravide ansatte. Alle gravide innkalles til samtale med leder og jordmor for å tilrettelegge på best mulig måte, slik at den gravide kan være i arbeid lengst mulig. Velferdspermisjoner kan benyttes fleksibelt ved omsorgsoppgaver i alle livsfaser, og kan ses på som et likestillingstiltak. Ulike opplæringstiltak kan være viktig for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling. I kommunens veileder for rekruttering oppfordres ledere til å vie rekruttering av innvandrere spesiell oppmerksomhet. Skedsmo kommune har som arbeidsgiver en oppgave med å bidra til at innvandrere får innpass i arbeidslivet. Under lokale lønnsforhandlinger gis lønnstillegg på bakgrunn av relevant utdanning fra hjem selv om det ikke er NOKUT godkjent. I løpet av 212 hadde Skedsmo kommune ca 15 personer inne på praksisplass/arbeidstrening. Mange av disse var innvandrere som fikk kombinert arbeids- og språktrening. Av de som har hatt slik praksis, er ca. 1/3 i vikariater og 1 personer har fått fast ansettelse. Det tilrettelegges for fri på ulike religiøse helligdager. Skedsmo kommune har gjennomført flere tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Skedsmo kommune har gjennomført flere tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Seniorpolitiske tiltak: Tiltakene retter seg mot begge kjønn. Men ettersom kommunen er en stor kvinnearbeidsplass er flere av tiltakene særlig viktig for kvinner. Kommunen har innført 8-1 ordning (inntil 2% redusert stilling med 1% lønn) for at ansatte over 62 år skal kunne stå i jobb ut yrkeskarrieren. Disse tiltakene gjør at kvinner kan stå lenger i jobb, og understøtter dermed full opptjening av pensjonsgrunnlaget. Alternativet er lønnstillegg, som bonuslønn, et tiltak som vurderes hvert år. Ellers er det lagt opp til økt fleksibilitet/justering av arbeidsoppgaver for å finne gode løsninger. Uønsket deltid: Det er foretatt kartlegging av uønsket deltid i 212 i helse- og sosialsektoren. Det er et lederansvar å kontinuerlig arbeide med deltidsproblematikken, og det ble i 29 vedtatt retningslinjer for dette arbeidet. Årsberetning Skedsmo kommune

20 Økonomisk analyse Diskriminering Skedsmo kommune har innbyggere med ulik bakgrunn og kultur, og det legges stor vekt på at alle skal gis samme muligheter. Det er en rekke tiltak som settes i verk innenfor mange av de kommunale tjenesteområdene for å ivareta dette. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er aktiv deltaker i kommuneorganisasjonen, og bidrar til at nødvendige hensyn blir ivaretatt spesielt ved utforming av alle nye, men også i de daglige driftsfunksjoner. Rådets deltakelse i ulike prosesser er nedfelt i kommunens interne retningslinjer for saksbehandlingen. Etisk standard Kommunestyret vedtok etiske retningslinjer for Skedsmo kommune i 27. Retningslinjene skal danne grunnlaget for, og bidra til at den ansatte og politikere opptrer etisk forsvarlig. Det er i tillegg opprettet en stilling som rådgiver, som bl.a skal bidra til å tilrettelegge for gode rutiner, som sikrer at den ansatte opptrer korrekt i samhandling med kunder og leverandører. Lillestrøm. Foto: Birgit Wærstad. 18 Årsberetning Skedsmo kommune 212

Årsberetning 2012 Skedsmo kommune

Årsberetning 2012 Skedsmo kommune Årsberetning 212 Skedsmo kommune Innhold Innhold Side Rådmannens kommentar... 3 Om Skedsmo kommune... 4 Kommunens ledelse... 8 Driftsregnskapet... 9 Investeringsregnskapet... 1 Balanseregnskapet... 11

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Årsberetning 2013 Skedsmo kommune

Årsberetning 2013 Skedsmo kommune Årsberetning 213 Skedsmo kommune 2 Årsberetning Skedsmo kommune 213 Innhold Innhold Side Rådmannens kommentar... 5 Om Skedsmo kommune... 6 Kommunens ledelse... 1 Driftsregnskapet... 11 Investeringsregnskapet...

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SKEDSMO KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I SKEDSMO KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I SKEDSMO KOMMUNE Kontrollutvalgets medlemmer Ordfører Revisor Kopi av innkallingen sendes: Kopi av innkallingens framside sendes: Asle Johansen (leder) Kjell Arne Hagen (nestleder) Lone

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling: Følgende budsjettendringer gjennomføres: Utgiftsøkning

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING:

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: Representantskapet i ØRAS godkjenner regnskapet for 2011. Regnskapsmessig overskudd på kr 3 822 540 foreslås avsatt til annen egenkapital og selvkostfond.

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING:

SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: SAK 7/2014 REGNSKAP 2013 INNSTILLING: Styret i ØRAS innstiller på at regnskapet for 2013 godkjennes. Regnskapsmessig underskudd på kr 1 397 800 foreslås dekket av selvkostfondet. Dal Skog, 4.3.2014 Pål

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6.

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6. LL sin økonomiske situasjon Presentasjon på strategikonferansen 17.6. lysbilde Kommende års hovedutfordringer: Jfr presentasjoner om: Avfallsanlegget, Havn, Vg avd, Evt flytting av biblioteket, Kunsthall,

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd Årsregnskap Måsøy Sokn 2011 Kirkelig Fellesråd INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold ØKONOMISJEFENS NOTER... 3 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 3 Netto driftsresultat... 3 Netto drift i % av sum driftsinntekter...

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer