Slipp energien løs! - en politikk for realisering av fornybar energi

Transkript

1 Slipp energien løs! - en politikk for realisering av fornybar energi mai 2009

2 La oss investere i morgendagens teknologi. For å være konkurransedyktig på energisektoren også etter at oljeeventyret er over Det finnes kilovis av faglige utredninger. Nå er det behov for handlekraft; bedre rammebetingelser for fornybar energi Prosjekt og design: Faktotum Informasjon AS Tekst: Geir Skjevrak, Ole G. Hertzenberg Foto: Olav Skeie, Geir Skjevrak og Johs Bjørndal Trykk: Nr1 Arktrykk Utgitt mai 2009 Opplag: 1500 eks

3 3 Slipp energien løs! - en politikk for realisering av fornybar energi Norge bugner av energi. Også om vi ser bort fra oljen. Potensialet innenfor bioenergi, vindkraft, vannkraft og andre fornybare og miljøvennlige energikilder er enormt. Nærmest utømmelig. Men i forhold til olje og strøm fra vannkraft er produksjonskostnaden for fornybar energi fortsatt høy. Med dagens markedspriser og rammevilkår vil det trolig gå flere tiår før potensialet kan realiseres. Ønsker vi en kraftsatsing på fornybar energi må det derfor betydelig bedre rammebetingelser til. Nå! Energinasjonen Norge etter oljen Det er de neste årene, mens vi ennå nyter godt av oljeinntektene, at vi skal legge grunnlaget for å sikre landets posisjon som en energistormakt også inn i framtiden. Innenfor fornybar energi framstår Norge idag som en energipolitisk sinke. Dette handler om å gjøre kloke politiske beslutninger. Mange er kritiske til veg og jernbane i dette landet. Men hadde utviklingen av samferdselssektoren vært styrt av markedet og derved tuftet på egne inntekter, hadde situasjonen vært atskillig verre i store deler av landet. Norges posisjon som energinasjon kan ikke overlates til markedet alene. Energipolitikk er for viktig til det. 8,6 mrd. kroner gir 44 TWh I dette notatet har vi sett på hva som skal til. Et forsiktig anslag viser at: 2,8 milliarder kroner i årlig støtte vil utløse omlag 14 TWh i bioenergi 5,2 milliarder kroner i årlig støtte vil utløse minst 20 TWh i vindkraft 0,6 milliarder kroner i årlig støtte vil utløse vel 10 TWh i småkraftanlegg Tilsammen 8,6 milliarder kroner i årlig støtte (inntil markedet utlikner fornybar energi sitt konkurransehandicap) vil utløse omtrent 44 TWh i fornybar energi, tilsvarende 19 % av landets totale energibehov på ca. 260 TWh. 8,6 milliarder kroner er mange penger. Men tross alt ikke mer enn Staten tjener (brutto omsetning) på 2 ukers oljevirksomhet i Nordsjøen! I tillegg kommer investeringer til styrking av overføringsnettet slik at ny kraft kommer fram til sluttbruker Figur 1: Vekstrate bioenergi (TWh)

4 4 Lønnsomt og klimavennlig En slik politikk for fornybar energi vil: Utvikle mer enn nye grønne arbeidsplasser Bidra til å løse klimakrisen Være lønnsomt for Norge. Sikre Norges posisjon som en betydelig energiaktør, også etter oljen. Skape et marked for norsk FoU og styrke norsk kompetansebasert leverandørindustri innenfor fornybar energi Omstillingstempoet må opp Med dagens omstillingstempo ligger vi f.eks. bare an til å nå 3-4 av de 14 TWh ene regjeringen har som mål for økt bioenergi i 2020 (se figur 2 side 5). Skal regjeringens mål nås må det kraftigere virkemidler til. Regjeringens målsetting innen klima og ny fornybar energi er pr. 1. januar 2009: Norge har gjennom Klimaforliket forpliktet seg til å redusere sine utslipp av CO2 med millioner tonn CO2 - ekvivalenter innen 2020 og være karbonnøytralt innen ) Kombinasjonen av spart energi og produksjon av fornybar energi skal innen 2011 være på 18 TWh. Innen 2020 skal vi være oppe i 40 TWh. Norge skal innen 2020 ha økt produksjonen av bioenergi til 28 TWh (dvs. en økning på 14 TWh fra dagens nivå på ca. 14 TWh). EUs Fornybardirektiv er EØS-relevant. 2) Dermed forventes det at Norge skal øke sin målsetting om økt fornybar energi til omlag TWh innen Behov for sterkere lut Målsettingene er høyst realistiske. Kilovis av tunge faglige utredninger underbygger dette. For å få utløst potensialet er det behov for større handlekraft, først og fremst i form av økonomiske virkemidler. Målsettingene om Norge som energinasjon og de klimamessige målene må tydeliggjøres. Etablerte virkemidler gjennom Enova og Innovasjon Norge må styrkes ytterligere. Det må innføres nye og målrettede økonomiske støtteordninger for utvikling, produksjon og forbruk av fornybar energi. Skattesystemet bør gjennomgås med tanke på å stimulere til utvikling, produksjon og prioritering av fornybar energi (gjelder også næringsbygg). Overføringskapasiteten (dvs. strømnettet) i Norge og inn/ut av Norge må bedres (vil sikre mer stabile priser). Konvertering fra fossil til fornybar energibruk i transport og oppvarming må klargjøres nå. Må ville virkemidlene Om en vil målet må en også ville virkemidlene. Dette notatet beskriver en politikk og foreslår virkemidler som gjør at vi kan nå regjeringens målsetting innen En politikk som det, gjennom Klimaforliket, bør være bred støtte for i Stortinget. Oslo, Ola Mørkved - Rinnan KONSERNSJEF, EIDSIVA ENERGI Steinar Dvergsdal STYRELEDER, FELLESKJØPET AGRI Rune Nydal STYREMEDLEM, SMÅKRAFTVERKFORENINGA Johan E. Hustad PROFESSOR, INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK, NTNU. Geir Skjevrak STIPENDIAT, INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK, NTNU Simen Gjølsjø FORSKER, NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP, UMB

5 5 1: Sett naturen i arbeid! Takket være høye fjell og dype daler er Norge et eldorado i vannkraft. Vi besitter trolig Europas beste og største vannressurser. En lang og vill kystlinje sikrer oss noen av verdens beste og mest stabile vindressurser. For ikke på snakke om bioenergi; vi finner store uutnyttede ressurser bokstavelig talt rett utenfor stuedøra; i skog og mark. Vi er i ferd med å utvikle bølgekraft, brenselceller, tidevannskraft, sol til varme osv., osv. Det forskes dessuten på helt nye energikilder som f.eks. saltvannskraft der en forsøker å utnytte det osmotiske trykket som oppstår når Golfstrømmens saltvann møter ferskvann fra de utallige elvene langs hele Norges kyst. Det mest fantastiske ved det hele er at energikildene er fornybare; de tar aldri slutt. Men ikke alle er like aktuelle å utnytte på kort sikt (se figur 2 på denne siden). Dette handler i bunn og grunn om å sette naturen i arbeid. Likevel; god tilgang til energikildene er ikke nok i seg selv. Naturkreftene må temmes og det må utvikles teknologi som kan utnytte det enorme potensialet. Og det aller viktigste; det må etableres rammevilkår som gjør fornybare energikilder lønnsomme. Hvor stort potensial snakker vi egentlig om? Hvilke energibærere er mest lønnsomme - på kort og på lang sikt? Og hvilke fornybare energikilder bør utvikles først? 1.1 Bio, vind og vann - de opplagte vinnerne Bioenergi, landbasert vindkraft og vannkraft fra småkraftverk er fornybare energikilder som med enkle grep kan gjøres konkurransedyktig i forhold til fossile energikilder. Et fellestrekk er at de i dag har en kostpris på 70 øre/kwh eller mindre. Det må understrekes at satsing på ny fornybar energi ikke må gå utover fokuset på energieffektivisering i samtlige sektorer. Mens indu-stri og husholdning er kommet godt igang med Energibærer Teoretisk Praktisk potensial Kostpris øre/kwh potensial (moderat utn.grad) Bioenergi > 400 TWh 30 TWh 70 Vindkraft land > 250 TWh 18-20TWh > 60 Vannkraft småkraftverk 32 TWh 10 TWh > 40 Vannkraft, oppgradering av store eksisterende kraftverk 20 TWh 12 TWh > 40 Varmepumper 35 TWh TWh Øvrige ENØK-tiltak 35 TWh 5 TWh > 40 Samlet potensial > 765 TWh > 95 TWh Figur 2: Potensial og kostpris for ulike energibærere Kilder: NVE, OED, Vista Analyse, SFT.

6 6 ENØK-tiltak, finnes det et stort forbedringspotensial innenfor næringsbygg. For å sette tallene inn i et makroperspektiv: Landets totale energiforbruk ligger i dag på ca. 260 TWh. Av dette er omtrent 190 TWh såkalt stasjonær (dvs. når transport er fratrukket). Av det stasjonære forbruket på 190 TWh går i dag ca. 45 TWh til oppvarming. De forskjellige energibærerne/teknologiene har varierende kostpris. Tallene i figur 2, side 5 gir indikasjoner på dette prisnivået. For at kraftprodusenter/investorer skal finne det økonomisk forsvarlig å satse fornybar energi, må denne kostprisen kunne konkurrere med markedets rimeligste kraftkilde, nemlig elektrisk kraft. Det teoretiske potensialet er enormt. Men en full utnyttelse f.eks av landbasert vindkraft kan gi negative miljømessige konsekvenser og bli problematisk for f.eks. reiselivsnæringen. På samme måte vil en full utnyttelse av potensialet innenfor bioenergi kunne gi negative konsekvenser for miljøet, for det biologiske mangfoldet og for friluftsinteressene. Utbygging av fornybar energi bør skje i harmoni med den naturen vi skal sette i arbeid. Beregningene i dette notatet er derfor basert på en relativt moderat utnyttelsesgrad (se figur 2 side 5), jfr. regjeringens målsetting for Aktuelle energikilder på lang sikt Energikildene/systemene nevnt nedenfor forventes med dagens rammevilkår å ha en kostpris på over 70 øre/kwh og synes derfor ikke kommersielt interessante på kort sikt. Det betyr at vi pr. idag ikke rår over teknologi som kan utnytte energien på en lønnsom måte. De mest aktuelle energiformene i denne kategorien er: Aktuell energi på lang sikt Teoretisk potensial Kostpris for aktuell teknologi Havbasert vindkraft > 1000 TWh 100 øre/kwh Tidevannskraftverk 1 TWh 125 øre/kwh Bølgekraft 12 TWh 160 øre/kwh Saltkraft/osmotisk trykk 12 TWh 80 øre/kwh Figur 3: Potensial og kostpris, nye energikilder Kilde: NVE, Statkraft og Enova. Andre eksempler på interessante energibærere som ligger litt lengre fram i tid er: Sol til varme Gassifisering av biomasse til bruk som drivstoff eller strømproduksjon Mange av de nevnte energibærerne har pr. i dag alle en kostpris på 100 øre/kwh eller mer og er derfor heller ikke (foreløpig) kommersielt interessante. Det er likevel viktig at det avsettes tilstrekkelig forskningsmidler til å videreutvikle de mest aktuelle fornybare energikildene (som idag ikke

7 7 er lønnsomme). I dette notatet er det valgt å legge hovedvekten på energibærere som allerede er lønnsomme eller som med enkle grep kan bli det. Hvis Norge (politikere, industri, forbrukere) virkelig vil. 1.3 Hvordan utløse potensialet? Det enkle svaret er: Sørg for at fornybar energi konkurrerer med markedet billigste energi, dvs. elektrisk strøm. Prisen på strøm er i dag forskjellig for privathusholdninger og større brukere, f.eks. skoler. For en mulig produsent av fornybar energi er situasjonen følgende: Vindkraft og småkraft (vann) konkurrerer med elektrisk kraft matet inn på strømnettet hos produsent (34 øre/kwh pr. mars 2009). Når det gjelder bioenergi konkurrerer denne med elektrisk kraft levert som varme hos sluttbruker, som innebærer at nettleie og forbruksavgift kommer i tilllegg, dvs. en pris på 51 øre/kwh. Oppbygging av strømprisen Privat - Større bruker, husholdning f. eks. skole Strømpris 2014 pr. mars ) 34 øre/kwh 34 øre/kwh 3) Nettleie, variabel andel 18 øre/kwh 6 øre/kwh Forbruksavgift 10,82 øre/kwh 10,82 øre/kwh Sum energikostnader 62,66 øre/kwh øre/kwh + 25 % moms 15,71 øre/kwh 12,71 øre/kwh Totalt nivå 2014 med dagens m.pris, avg.nivå og nettleienivå 78,53 øre/kwh 63,532 øre/kwh Eksempel: Strømledning ut fra kraftverk: I forhold til private husholdninger må fornybar el.kraft konkurrere med 34 øre/kwh ut fra e-verket Eksempel: En oppvarmet skolebygning: I forhold til større brukere må fornybar varme konkurrere med 51 øre/kwh fra e-verket Konkurransegapet Fornybar el.kraft Fornybar varme Kostpris fornybar energi 60 øre/kwh 70 øre/kwh Markedspris 34 øre/kwh 51 øre/kwh Konkurransemessig etterslep/gap 26 øre/kwh 19 øre/kwh Figur 4: Konkurransegap fornybar energi

8 8 2: Bioenergi trenger økonomisk støtte Bioenergi har iflg. resonnementet i figur 4 et konkurransemessig etterslep i forhold til strøm som varmekilde på 19 øre/kwh (de fjernvarmeanleggene som allerede er bygd ut har mottatt 2 til 3 øre/kwh i støtte, de færreste av dem kan vise til positive resultater). De fleste potensielle energiprodusenter (og kommersielle) investorer) vil vegre seg for å satse på bioenergi på et sånt grunnlag. Risikoen blir for stor på en investering som binder dem opp i 30 år framover. Rentenivået kan variere sterkt, teknologien kan være sårbar, de politiske regimene (og rammevilkårene) kan bli endret. Skal en få utløst potensialet i bioenergi må den økonomiske risikoen reduseres betydelig. I praksis må det konkurransemessige etterslepet, 19 øre, kompenseres fullt ut. Tradisjonelle fjernvarmeanlegg er én ting. Såkalte kraftvarmeanlegg, bioenergianlegg som i tillegg til varme også produsererer strøm, kommer enda dårligere ut. Denne teknologien er langt mer ressurseffektiv enn fjernvarme. Men den er samtidig dyrere å etablere. Se nærmere omtale i kapittel 2.4 For å få utløst Regjeringens målsetting på bioenergi med ytterligere 14 TWh innen 2020 vil det være behov for 2,7 milliarder kroner i årlig økonomisk støtte (19 øre/kwh x 14 mrd kwh = 2,7 mrd. kroner). 2.1 Aktuelle tiltak Årlige tilskudd (som ovenfor) er én av i alle fall tre aktuelle måter å strukturere slik støtte på: 1. Feed in - tariff 4) 2. Investeringsstøtte 3. Støtte til sluttbruker Et alternativ til årlig støtte på 2,7 mrd. kroner kan f.eks. være en investeringsstøtte (utbetalt som éngangsstøtte) på 27 mrd. kroner. 5) Eller en annen sammensetning/ballanse mellom feed-in og investeringsstøtte. Basert på tidligere erfaringer foreslås følgende oppbygning av tiltakspakken på bioenergi: 1 Feed in - tariffer 10 øre/kwh Årlig støtte 2 Investeringsstøtte 9 øre/kwh Engangsstøtte 3 Økonomisk støtte sluttbruker 0 øre/kwh Årlig støtte SUM 19 øre/kwh Feed in - tariff og investeringsstøtte vil være mer effektive og målrettede tiltak enn å støtte sluttbrukerne, rett og slett fordi det er enklere å kommunisere med noen få tusen beslutningstakere (bedrifter), enn mot to millioner husstander. Allerede i dag er det etablert slike støtteordninger gjennom Enova. Men nivået er altfor lavt til at dette kan utløse potensialet. Støtteordningene må derfor utvides kraftig. 2.2 Grønne sertifikater/prisgarantier Skal en få kraftprodusenter, råstoffleverandører og investorer til å satse på fornybar energi, må altså konkurranse-handikap et (differanse mel

9 9 lom strømpris og kostpris fornybar) kompenseres fullt ut. Virkemidlene bør aktiveres når prisnivået på strøm er lavt og kan trappes ned evt. avvikles om strømprisen stiger tilstrekkelig. Det finnes i alle fall to måter å organisere dette på: Grønne sertifikater Grønne sertifikater er et verktøy for markedsbasert omsetning av fornybar kraft som omsetningsleddet av strøm selger til sluttbruker. Til gjengjeld er omsetningsleddet forpliktet til å kjøpe en gitt andel av sitt totale strømkjøp fra det som defineres som nye fornybare strømkilder. Prisen avgjøres av markedet og skal da sikre at de mest kostnadseffektive prosjektene realiseres først. Regjeringen ønsker seg, basert på bl.a. positive erfaringer fra Sverige, å ta i bruk dette verktøyet. I Sverige oppnår produsentene ca. 20 øre/kwh fra disse sertifikatene. Prisgaranti Et alternativ er å utstede garantier om en definert minstepris. Om markedsprisen (strømprisen) ligger under 40 øre/kwh (fra produsent) og kostprisen på bioenergi til varme er 70 øre/kwh, kunne f.eks. staten garantere for prisdifferansen, det vil i dette tilfellet si 30 øre/kwh. Risikoen overføres på denne måten til staten og de økonomiske rammevilkårene stabiliseres på en sånn måte at produsenter og investorer finner det mer interessant å satse bioenergi. Om prisen på strøm skulle overstige 70 øre/kwh vil markedet ordne opp ved at det konkurransemessige handicapet utliknes og grunnlaget for kompensasjon bortfaller. Det finnes neppe en god grunn til at fellesskapet, gjennom staten, skal subsidiere lønnsom produksjon av fornybar energi. Tilsvarende resonnementer kan vi gjøre for alle andre fornybare energiformer. Dette notatet konsentrerer seg som tidligere nevnt, i tillegg til bioenergi, om landbasert vind og småkraft. 2.3 Tradisjonell fjernvarme Dagens generasjon bioenergianlegg er stort sett basert på å levere vannbåren varme med et temperaturnivå på grader. Vi snakker ofte om fjern- og nærvarme samt varmesentraler. Men med dagens bosettingsstruktur setter teknologien klare begrensninger for hvor langt det er effektivt å distribuere energien. Det bygges i dag mange anlegg i de større byene og ved store industrianlegg med basis i avfall som råvare. Disse mottar støtte fra Enova og investeringene er lønnsomme. Men for å ta ut det potensialet som ligger i bioenergi (i tillegg til avfall), må støttenivået opp. 2.4 Kraftvarme (dampturbinanlegg) Langt mer ressurseffektivt vil det som tidligere nevnt være å satse på den nyeste teknologien innenfor storskala bruk av biobrensel i fjernvarme, nemlig kraftvarmeverk. Ved hjelp av en atskillig høyere kjeletemperatur enn i de tradisjonelle anleggene (opp mot 300 grader), produseres vanndamp som gjennom et dampturbinanlegg med generator kan omformes til elektrisk strøm. Strømmen kan sendes ut på strømnettet og varmen sendes ut på fjernvarmenettet. I et moderne dampturbinanlegg kan ca. 25 % av energien leveres som elektrisk strøm som enten kan distribueres via det ordinære strømnettet til kunder innenlands (f.eks. plug-in privatbiler) eller eksporteres til utlandet til gode priser. De resterende ca 75 % av utnyttbar energi tas ut som industridamp og/eller tradisjonell fjernvarne. Dampturbinanleggene gir en bedre utnyttelse av

10 10 energien ved at en kan produsere strøm og fjernvarme i samme anlegg. Paradokset er at dagens markedpriser på olje/strøm og dagens rammebetingelser for produksjon av bioenergi gjør at denne teknologien pr. idag ikke er lønnsom. Dette gjelder også for teknologier for gjennvinning av varme til prosess/fjernvarme eller el.kraft fra prosessindustri som treforedling og smelteverk. Kraftvarmeanlegg er mer effektive men gir samtidig høyere anleggskostnader enn et tradisjonelt fjernvarmeanlegg. Selv med fornuftige støtteordninger vil teknologien bare være lønnsom ved befolkningskonsentrasjoner på mennesker innenfor et gitt område. Produksjon av fjernvarme i et tradisjonelt anlegg koster ca. 30 øre/kwh. Å produsere strøm i et dampturbinanlegg (kraftvarme) koster omlag 30 øre i tillegg. Lønnsom drift av kraftvarme forutsetter derfor en støttenivå på ca. 30 øre, totalt 60 øre (se også figur 4, side 7). Det planlegges for tiden tradisjonelle fjernvarmeanlegg over en lav sko. I løpet av få år vil trolig landet være ferdig utbygd på bioenergi. Der befolkningsgrunnlaget ligger til rette for det er det energiøkonomisk viktig at anleggene bygges som fullskala dampturbinanlegg/kraftvarmeverk. Teknologien er tilgjengelig og gir en fantastisk mulighet til å distribuere bioenergi utover nærområdet og landegrensene. Om det ikke blir satt inn tilstrekkelige støttetiltak i løpet av kort tid, vil trolig de fleste av disse prosjektene bli etablert som tradisjonelle fjernvarmeanlegg uten strømproduksjon. Om dette skjer går Norge glipp av et betydlige potensial for utnyttelse av bioenergi. Varmekjele for fast biobrensel.

11 Bør bygges som kraftvarmeanlegg: Arendal 2. Bergen 3. Drammen 4. Fredrikstad 5. Gjøvik 6. Hamar 7. Hønefoss 8. Kristiansand 9. Lillehammer 10. Moss 11. Namsos 12. Oslo 13. Skien 14. Steinkjer 15. Tromsø 16. Trondheim 17. Tønsberg 18. Ålesund Alstahaug 2. Alta 3. Alvdal 4. Arendal 5. Aurskog-Høland 6. Averøy 7. Bergen 8. Birkenes 9. Bjugn 10. Bodø 11. Bærum 12. Bø 13. Egersund 14. Eidskog 15. Elverum 16. Fauske 17. Flesberg 18. Fredrikstad 19. Froland 20. Gjøvik 21. Grue 22. Hamar 23. Haugesund 24. Hemne 25. Horten 26. Karasjok 27. Klæbu Under etablering som fjernvarmeanlegg: 28. Kongsberg 29. Kongsvinger 30. Kristiansand 31. Kristiansund 32. Kvinnherad 33. Larvik 34. Lenvik 35. Levanger 36. Lier 37. Lindås 38. Longyearbyen 39. Lørenskog 40. Marker 41. Moss 42. Molde 43. Målselv 44. Nannestad 45. Namsos 46. Narvik 47. Nes 48. Nord-Odal 49. Notodden 50. Oppegård 51. Orkdal 52. Os 53. Oslo 54. Porsanger 55. Porsgrunn 56. Rakkestad 57. Rana 58. Rendalen 59. Ringerike 60. Ringsaker 61. Risør 62. Rælingen 63. Røros 64. Sandefjord 65. Sandnes 66. Sarpsborg 67. Sel 68. Skaun 69. Skedsmo 70. Ski 71. Sola 72. Sortland 73. Spydeberg 74. Stange 75. Stavanger 76. Steinkjer 77. Stranda 78. Stryn 79. Stjørdal 80. Sunndal 81. Surnadal 82. Sykkylven 83. Sør-Odal 84. Sørum 85. Sør-Varanger 86. Tingvoll 87. Tromsø 88. Trondheim 89. Trysil 90. Tynset 91. Tønsberg 92. Ullensaker 93. Ulstein 94. Vefsn 95. Verdal 96. Vestnes 97. Vestre Toten 98. Voss 99. Vågan 100. Våler 101. Østre Toten 102. Øvre Eiker 103. Øygarden 104. Ålesund 105. Åmot 106. Ås Figur 5: Status for utbygging av fjernvarme- og kraftvarmeverk 2009

12 12 3: Landbasert vindkraft Vindkraft kan deles opp som følger: Landbaserte møller opptil 3 MW. Denne teknologien er velutviklet (moden). Havbaserte større møller som er flytende fundamentert. Umoden teknologi. Landbasert vindkraft har utviklet seg svært interessant de siste årene; fra en kostpris på vel 1 kr/kwh til 60 øre i løpet av kort tid. Utfordringen er fortsatt å øke ytelsen og bedre kostnadseffektiviteten. Det er videre en del reguleringstekniske utfordringer knyttet til at vind er mer ujevn i styrke enn vann. Ikke minst gjelder dette for strømnettet som skal ta i mot og distribuere denne strømmen videre. Vindkraft plasseres gjerne der værforholdene er tøffest og der det bor lite folk. Det betyr ofte at strømnettet er tilsvarende dårlig utbygd. Linjekapasitet er derfor en ekstra utfordring i forhold til vindkraft. I følge figur 4 side 7 har landbasert vindkraft i dag et konkurransemessig etterslep på 26 øre/kwh (60 øre minus 34 øre). For å få utløst et potensial på 20 milliarder kwh, dvs. 20 TWh (se figur 2 side 5) vil det således være behov for 5,2 milliarder kroner i årlig økonomisk støtte (26 øre/kwh x 20 TWh = 5,2 TWh)). Alternativt en investeringsstøtte (éngangsstøtte) på 52 mrd. kroner. 5) 3.1 Havbasert vindkraft Landbaserte møller samt havbaserte som er forankret på havbunnen, har allerede i dag et stort omfang. Spesielt Danmark har en stor leverandørindustri knyttet til dette. Norge er i noen grad underleverandør til danske produsenter. Kostnadseffektiviteten og potensialet er selvsagt størst i kystnære strøk. En rekke prosjekter er ferdig utviklet. I mange tilfeller avventer beslutningstaker investeringsbeslutning i påvente av forbedrede rammevilkår. I et lengre tidsperspektiv er det store forventninger knyttet til havbaserte flytende vindmøller. Havbasert betyr større vindpotensial og mindre miljøulemper. Foreløpig er teknologien umoden. Det innebærer at investeringsbehovet pr. kwh er større enn landbasert vind. Den største utfordringen er de store investeringskostnadene knyttet til forankring til havbunnen og vedlikehold/reparasjoner av slike vindmøller til havs. Siden alle eksisterende oljeinstallasjoner har gassaggregater om bord kan en tenke seg enklere løsninger enn nye, store vindparker som krever nettforbindelse til land og ut til installasjonene: Vindmøllene bygges nær oljeinstallasjonene og bygges bare for lokal leveranse i fase 1. Gassinstallasjonen benyttes som back-up ved vindstille eller driftstans. Utbyggingen berettiger petroleumsbeskatning, noe som reduserer utbyggers fallhøyde dramatisk. Over tid, i fase 2, kan havmøllene utvides og knyttes til et Nordsjønett, et såkalt supergrid.

13 13 4: Vann I motsetning til bioenergi, vindkraft og energisparing, består vannkraft i hovedsak av moden og velprøvd teknologi. De store vannkraftprosjektenes tid er nok forbi, spesielt fordi mye av potensialet er tatt og at allmenne vernehensyn tilsier lite ny utbygging. Men det er fortsatt store muligheter for prosjekter som har ligget på vent for bedre lønnsomhet. Utviklingspotensialet er således først og fremst knyttet til: Småkraftverk Oppgradering av eksisterende store kraftverk Nye kraftverk der verneinteressene ikke er betydelige 4.1 Småkraftverk - lønnsomt i dag Både småkraftverk og oppgradering av vannkraft har i dag en kostpris på ca. 40 øre/kwh, det vil si ca. 6 øre over markedspris på 34 øre (se figur 4 side 7) For å få utløst et potensial på 10 TWh (se figur 2 side 3) vil det således være behov for 0,6 mrd. kroner i årlig økonomisk støtte (6 øre/kwh x 10 TWh = 600 millioner kroner. Alternativt en investeringsstøtte (engangs utbetaling) på 6 mrd. kroner. 5) 4.2 God distriktspolitikk Småkraft defineres som mindre kraftverk (< 10 MW) som er tett integrert i naturlandskapet. Småkraft regulerer vassdragene i mindre grad og bruker den vannføringen som til enhver tid er tilgjengelig. Virksomheten er oftest eid av lokale interessenter og grunneiere. Utfordringene i denne næringen er ofte av mer organisatorisk art, at en finner gode samarbeidsløsninger og makter å reise nok egenkapital. Nettopp derfor vil sertifikatmarkedet og/eller et prisgarantisystem (se kapittel 2.2 side 9) være effektivt for å få igangsatt prosjekter. Småkraft har, akkurat som for vindkraft, behov for at strømnettet har tilstrekkelig kapasitet og at kostnadene for dette felles motorveisystemet for strøm, blir fordelt på alle brukere og ikke belastet bare de nye produsentene. I tillegg må regelverk, konsesjonsbehandling, utjevningsmekanismer som i dag bare er rettet mot store kraftverk, også tilpasses små kraftverk slik at de kan delta på like fot. Vi trenger all vannkraft vi kan få inn i systemet på en god måte. 4.3 Oppdatering av store eksisterende vannkraftverk Vannkraft er landets viktigste og største energiprodusent. Teknologien har lang levetid. Det fører til at teknologiske forbedringer som er utviklet i driftsperioden, ikke nødvendigvis blir installert i eksisterende anlegg. Årsaken er rett og slett at det er mer lønnsomt å bruke den gamle teknologien så lenge det går. Driftsstans og utskifting gir i dag for store kostnader. Potensialet ved å oppdatere eksisterende annlegg er betydelig, hele 12 TWh (se figur 2 side 5). I dag mangler incitamentene for å ta ut dette potensialet. Slike vedlikehold/oppdateringsprosjekter, som alle er knyttet til eksisterende kraftverk, må kunne sies å være fri for miljøkonflikter.

14 14 5: Norge - en energipolitisk sinke Forpliktende formuleringer i Soria Moria til tross; i forhold til de øvrige nordiske land - og Europa forørvig - Norge er en sinke i sin satsing på fornybar energi Figur 6: Bioenergi i Norden Samtidig vet alle at det er et tidsspørsmål før oljen tar slutt. Norge med sitt unike energifaglige fundament miljø bør ta sikte på å innta rollen som en pådriver og en viktig aktør for utvikling av fornybar energi i Europa. Ved at vi i årene framover prioriterer forsknings- og utviklingsarbeid for å drive fram nye spennede energiformer. Mens det ennå er tid. I dag bruker vi totalt 126 TWh til strøm, derav 40 til privat sektor. I Norge blir hele 70 % av varmebehovet dekket av strøm, tilsvarende tall er 18 % i Sverige og 6 % i Danmark. Gjennom ordninger med såkalte grønne sertifikater (se 2.2) er svenskene allerede oppe i 3 TWh levert fra dampturbinanlegg og hele 40 % av varmebehovet er dekket via fjernvarme. I Finland svarer kraftvarme for 1/3 av el.forsyningen i landet og fjernvarme dekker 50 % av varmebehovet. I Europa produseres i dag 9 % av el.kraftbehovet i kraftvarmeanlegg. I 1976 brukte Sverige 176 TWh fyringsolje, i dag er de nede på 40. Resten er erstattet med fornybar energi. Tilsvarende tall for Norge er 30 og 14 TWH. Svensk bioenergi er like stort som norsk vannkraft. Andel varmebehov som strøm Norge 70 prosent Sverige 18 prosent Danmark 6 prosent Figur 7: Strøm til varme i Norden Forbruk fyringsolje Reduksjon fyringsolje, 12 år 1976 (TWh) 2008 (TWh) TWh Prosent Norge % Sverige % Figur 8: Olje til varme i Norden

15 15 6: En framtidsrettet energipolitikk Strøm er billig i Norge. Så billig at markedet foreløpig har satt en effektiv stopper for en substansiell satsing på fornybare energiformer. Slik vil det ikke være om 5 eller 10 år. Derfor vil det være god energipolitikk å tilpasse seg framtidens energisituasjon. 6.1 Erstatt strøm til oppvarming med bio I en energipolitisk sammenheng er den høyforedlede energibæreren strøm selve luksusvarianten; alt for god til å bli brukt til å fyre norsk hjem og boliger der det ligger til rett for dette. Vi bør så langt mulig å erstatte strøm som oppvarmingskilde med bioenergi og fjernvarme. Om vi kan dekke en betydelig del av dette varmebehovet fra fjernvarme basert på biomasse og noe fra varmepumper kan Norge, forutsatt at strømnettet utvikles, eksportere de 14 TWh ene eller mer til svært gunstige priser. Eller vi kan bruke strømmen innenlands til plug-in biler. I tillegg kommer de 4-5 TWh ene vi får ut som strøm av de nye kraftvarmeverkene (dampturbinanleggene) som Norge bør investere i. må vi stimulere til økt bruk av strøm til el-bilder og plug-in-hybrid biler. 6.3 Biodrivstoff - en energipolitisk katastrofe All bioenergi er ikke automatisk bra. Vi bør satse først på det som er rimeligst (lavest konverteringskostnad) og det som har minst skadevirkninger. I dag utvikles, godt hjulpet fram av gunstige tilskuddsordninger, et marked for biodrivstoff basert på import av oljefrø eller etanol fra f.eks. sukkerrør til Norge. I en verden som sulter er det å produsere drivstoff på jordbruksarealer i seg selv problematisk. Internasjonalt fører dette til at matvareprisene styres av energiprisen og at fattigfolk i U-land får enda mindre muligheter til å spise seg mette. Pr. i dag er biodrivstoff basert på jordbruksarealer uaktuelt. Mer interessant vil det være å satse videre på biodrivstoff fra skog. Førstegenerasjons teknologi (etanol) viste seg ikke å bli lønnsom. Men det er viktig at forskningen videreføres i håp om at 2. eller 3. generasjons teknologi kan gi lønnsomhet. 6.2 Flytt opptil 9 TWh til drivstoff Oljeprodukter, spesielt diesel, er høyforedlede energibærere med meget høy energikonsentrasjon pr. liter. Produktene bør derfor primært brukes som drivstoff til fly, dieseldrevne tog og biler (der strøm ikke er et mulig alternativ). En ny og framtidsrettet energipolitikk bør gjøre det mindre økonomisk gunstig å fyre offentlige bygg, industribedrifter eller private boliger med fyringsolje (diesel). På den måte kan vi lett flytte opptil 9 TWh fra fyringsolje til drivstoff. På samme måte Det andre poenget er at det er altfor dyrt. I dag betaler staten deg 35,5 øre/kwh for at du skal bruke biodiesel på bilen din. Det er hva det koster (konverteringskostnad) å omdanne råvarer fra jordbruksarealer (fra f.eks. raps eller soya) til drivstoff. Mens det koster bare 5 øre/kwh i statlig tilskudd å bygge om oljefyring på den lokale skolen til fyring med pellets eller flis. Valget mellom å innføre fjernvarme på en skole eller sykehjem er åpenbart mer samfunnsøkonomisk enn å kjøre lokalbussen på biodiesel. Likevel har

16 16 vi i dag en energipolitikk som legger mer vekt på biodrivstoff enn pellets/flis og fjernvarme. Det må være riktig å utvikle den fornybare energien med lavest konverteringskostnad først. I et slikt perspektiv bør førstegenerasjons biodrivstoff komme langt ned på prioriteringslisten. 6.4 Gass fra husdyrgjødsel/organisk avfall Fossil olje kan være i fast, flytende eller i gassform. Slik er det også med bioenergi der en ren biogass kan brukes som drivstoff i motorer, enten i kjøretøyer eller til kraftproduksjon. En kan også produsere varme med biogass. Vi har to naturlige kilder for biogass: geografisk område. Teknologien finnes og er klar til bruk. 6.5 Bygg kompetanse og teknologi Økt satsing på fornybar energi vil skape et marked for teknologi og ny kompetanse. Forskningen må sikre utvikling av idéer og utdanning av personell med rett kompetanse. Hvis dette ikkje gjøres vil vi ende opp med å måtte importere slik kompetanse. Energinasjonen Norge bør ha en offensiv og nasjonal tilnærming til dette og ta sikte på å utvikle kompetansebasert teknologi innen fornybar energi som også er etterspurt internasjonalt. Forråtnelse av organisk avfall uten tilgang på luft (slam fra renseanlegg, kompost, deponier m.v.). Naturgjødsel fra landbruket. I begge tilfeller dreier det seg om drivhusgassframkallende avfall som gjennom teknologiske prosesser omdannes til en energiressurs. Betingelsen for å oppnå forsvarlig lønnsomhet er at råvaren/avfallet finnes innenfor et begrenset Norsk forskning har tidligere utviklet teknologi som er blitt tatt ut av landet og kommersialisert der. Eksempel på det er CO 2 som miljøvennlig medium i varmepumper, en norsk idé som i hovedsak er kommersialisert i Japan. Vi bør ha et mer offensivt ambisjonsnivå innenfor fornybar energi. La oss bygge noen nisjer innen fornybar energiteknologi der vi har eller kan ha kompetansefortrinn! 7: Spesielt om miljøeffekter All energibruk har negative konsekvenser, den opptrer bare til ulikt sted og i ulik form. Det gjelder også fornybar energi. I tillegg mister vi noe energi på veien til forbruk. I prinsippet er den mest miljøvennlige energien den vi sparer. Men det er betydelig forskjell på de ulike energiformene, både hva angår CO 2 -utslipp og virkningsgrad: Figur 9: Utslipp av CO 2 ved forbrenning Kilde: Nobio

17 17 8: Lønnsomme, klimavennlige arbeidsplasser Gjennom en kraftsatsing på fornybar energi vil Norge kunne oppnå følgende: 8.1 Lønnsom eksport av el.kraft I likhet med våre naboland bør vi erstatte en betydelig del av strøm og fossil energi til varme med fornybar energi og heller eksportere et evt. overskudd av strøm til gunstige priser. 8.2 Bidrar til å løse klimakrisen Norge vil bidra positivt til å løse klimaproblemet ved at vår eksport av ren strøm kan erstatte bruk av kullkraftverk og annen sterkt forurensende kraftproduksjon på kontinentet. Samtidig vet vi at Norge framover, for å nå sine klimamål, må erstatte deler av lastebiltransport med jernbane og båt (bare lastebiltrafikken mellom Oslo og Sunnmøre = 3-4 TWh), og ellers stimulere til mer bruk av fornybart drivstoff i privatbilsektoren (plug-in-hybrider og el-biler), i offshore kraftforsyning og bruk av ny fornybar energi til erstatning for fossil oppvarming. 8.3 Skaper arbeidsplasser En tung satsing på fornybar energi krever økt fokus på teknologiutvikling. Som i neste omgang vil kunne skaffe Norge titusener av nye grønne desentraliserte arbeidsplasser i forhold til: a. Uttak av biomasse (hogst/flis mm.). b. Utvikling av teknologi (dampturbin, vindkraft, småkraftverk, saltkraftverk mv.). c. Logistikk/transport og andre tilleggstjenester (vil gi flere arb.plasser enn olje fordi verdiskapningen sirkulerer gjennom flere ledd). d. Kompetanse og arbeidsplasser knyttet til installasjoner hos sluttbruker. Erfaringstall tilsier at hver TWh i bioenergi skaper grunnlag for 400 nye arbeidsplasser. Basert på regjeringens mål på bioenergi (TWh) betyr det i så fall vel arbeidsplasser. Forutsatt at Norge innfrir forpliktelsene i EUs Fornybardirektiv (25-35 TWh fornybar energi innen 2020) er det ikke urealistisk at dette vil generere mer enn nye grønne arbeidsplasser, spesielt i de omådene der de aktuelle energikildene befinner seg.

18 18 Noter 1) Karbonnøytralt CO 2 produseres ved bruk av fossilt brensel. Og forbrukes gjennom såkalt CO 2 - fangst. Dette forbruket kan skje gjennom fotosyntesen og produksjon av biomasse eller i form av deponering, f.eks. på bunnen av Nordsjøen. Skal Norge bli karbonnøytralt må summen av produksjon og forbruk av CO 2 komme ut i null. 2) EUs Fornybardirektiv er EØS-relevant EU har vedtatt konkrete målsettinger på fornybar energi. Gjennom EØS-avtalene er Norge forpliktet av disse målsettingene. 3) Strømpris 2014 pr. mars 2009 Børspris (futures) pr. mars 2009 for strøm levert i år 2014 er øre/kwh, avrundet til 34 øre. Kilde: Avtalen forplikter både kjøper og selger. Vi mener dette er er en god referanse på framtidens strømprisnivå. 4) Feed in-tariffer Økonomisk støtte til produksjonsleddet for å øke konkurransestyrken (f.eks. til grunneiere for å stimulere bruk av skogsavfall i bioenergi, til landbasert vindkraftprodusenter ol.) 5) Kapitalreduserende tiltak/investeringsstøtte Et alternativ til å utbetale årlig støtte (f.eks. 3,2 mrd. kroner for bioenergi sin del er en kapitalreduserende tiltakspakke/investeringsstøtte (en éngangs-investering) på 32 mrd. kroner. Sammenhengen mellom 3,2 mrd. kroner og 32 mrd.kroner framkommer gjennom å kalkulere 7 prosent rente i 15 år (tilsvarende ca. 0,1 i anuitetsfaktor).

19 Innen fornybar energi framstår Norge i dag som en sinke Vil vi målet må vi også ville virkemidlene Vi må ta et valg: Skal vi ha ny fornybar energi nå eller om 50 år? Oljen og storskala vannkraft har gjort oss bortskjemte! Og blinde! Energipolitikk er for viktig til at vi kan overlate det til markedet alene

20 Det finnes kilovis av faglige utredninger. Nå er det behov for handlekraft; bedre rammebetingelser for fornybar energi