Slipp energien løs! - en politikk for realisering av fornybar energi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slipp energien løs! - en politikk for realisering av fornybar energi"

Transkript

1 Slipp energien løs! - en politikk for realisering av fornybar energi mai 2009

2 La oss investere i morgendagens teknologi. For å være konkurransedyktig på energisektoren også etter at oljeeventyret er over Det finnes kilovis av faglige utredninger. Nå er det behov for handlekraft; bedre rammebetingelser for fornybar energi Prosjekt og design: Faktotum Informasjon AS Tekst: Geir Skjevrak, Ole G. Hertzenberg Foto: Olav Skeie, Geir Skjevrak og Johs Bjørndal Trykk: Nr1 Arktrykk Utgitt mai 2009 Opplag: 1500 eks

3 3 Slipp energien løs! - en politikk for realisering av fornybar energi Norge bugner av energi. Også om vi ser bort fra oljen. Potensialet innenfor bioenergi, vindkraft, vannkraft og andre fornybare og miljøvennlige energikilder er enormt. Nærmest utømmelig. Men i forhold til olje og strøm fra vannkraft er produksjonskostnaden for fornybar energi fortsatt høy. Med dagens markedspriser og rammevilkår vil det trolig gå flere tiår før potensialet kan realiseres. Ønsker vi en kraftsatsing på fornybar energi må det derfor betydelig bedre rammebetingelser til. Nå! Energinasjonen Norge etter oljen Det er de neste årene, mens vi ennå nyter godt av oljeinntektene, at vi skal legge grunnlaget for å sikre landets posisjon som en energistormakt også inn i framtiden. Innenfor fornybar energi framstår Norge idag som en energipolitisk sinke. Dette handler om å gjøre kloke politiske beslutninger. Mange er kritiske til veg og jernbane i dette landet. Men hadde utviklingen av samferdselssektoren vært styrt av markedet og derved tuftet på egne inntekter, hadde situasjonen vært atskillig verre i store deler av landet. Norges posisjon som energinasjon kan ikke overlates til markedet alene. Energipolitikk er for viktig til det. 8,6 mrd. kroner gir 44 TWh I dette notatet har vi sett på hva som skal til. Et forsiktig anslag viser at: 2,8 milliarder kroner i årlig støtte vil utløse omlag 14 TWh i bioenergi 5,2 milliarder kroner i årlig støtte vil utløse minst 20 TWh i vindkraft 0,6 milliarder kroner i årlig støtte vil utløse vel 10 TWh i småkraftanlegg Tilsammen 8,6 milliarder kroner i årlig støtte (inntil markedet utlikner fornybar energi sitt konkurransehandicap) vil utløse omtrent 44 TWh i fornybar energi, tilsvarende 19 % av landets totale energibehov på ca. 260 TWh. 8,6 milliarder kroner er mange penger. Men tross alt ikke mer enn Staten tjener (brutto omsetning) på 2 ukers oljevirksomhet i Nordsjøen! I tillegg kommer investeringer til styrking av overføringsnettet slik at ny kraft kommer fram til sluttbruker Figur 1: Vekstrate bioenergi (TWh)

4 4 Lønnsomt og klimavennlig En slik politikk for fornybar energi vil: Utvikle mer enn nye grønne arbeidsplasser Bidra til å løse klimakrisen Være lønnsomt for Norge. Sikre Norges posisjon som en betydelig energiaktør, også etter oljen. Skape et marked for norsk FoU og styrke norsk kompetansebasert leverandørindustri innenfor fornybar energi Omstillingstempoet må opp Med dagens omstillingstempo ligger vi f.eks. bare an til å nå 3-4 av de 14 TWh ene regjeringen har som mål for økt bioenergi i 2020 (se figur 2 side 5). Skal regjeringens mål nås må det kraftigere virkemidler til. Regjeringens målsetting innen klima og ny fornybar energi er pr. 1. januar 2009: Norge har gjennom Klimaforliket forpliktet seg til å redusere sine utslipp av CO2 med millioner tonn CO2 - ekvivalenter innen 2020 og være karbonnøytralt innen ) Kombinasjonen av spart energi og produksjon av fornybar energi skal innen 2011 være på 18 TWh. Innen 2020 skal vi være oppe i 40 TWh. Norge skal innen 2020 ha økt produksjonen av bioenergi til 28 TWh (dvs. en økning på 14 TWh fra dagens nivå på ca. 14 TWh). EUs Fornybardirektiv er EØS-relevant. 2) Dermed forventes det at Norge skal øke sin målsetting om økt fornybar energi til omlag TWh innen Behov for sterkere lut Målsettingene er høyst realistiske. Kilovis av tunge faglige utredninger underbygger dette. For å få utløst potensialet er det behov for større handlekraft, først og fremst i form av økonomiske virkemidler. Målsettingene om Norge som energinasjon og de klimamessige målene må tydeliggjøres. Etablerte virkemidler gjennom Enova og Innovasjon Norge må styrkes ytterligere. Det må innføres nye og målrettede økonomiske støtteordninger for utvikling, produksjon og forbruk av fornybar energi. Skattesystemet bør gjennomgås med tanke på å stimulere til utvikling, produksjon og prioritering av fornybar energi (gjelder også næringsbygg). Overføringskapasiteten (dvs. strømnettet) i Norge og inn/ut av Norge må bedres (vil sikre mer stabile priser). Konvertering fra fossil til fornybar energibruk i transport og oppvarming må klargjøres nå. Må ville virkemidlene Om en vil målet må en også ville virkemidlene. Dette notatet beskriver en politikk og foreslår virkemidler som gjør at vi kan nå regjeringens målsetting innen En politikk som det, gjennom Klimaforliket, bør være bred støtte for i Stortinget. Oslo, Ola Mørkved - Rinnan KONSERNSJEF, EIDSIVA ENERGI Steinar Dvergsdal STYRELEDER, FELLESKJØPET AGRI Rune Nydal STYREMEDLEM, SMÅKRAFTVERKFORENINGA Johan E. Hustad PROFESSOR, INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK, NTNU. Geir Skjevrak STIPENDIAT, INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK, NTNU Simen Gjølsjø FORSKER, NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP, UMB

5 5 1: Sett naturen i arbeid! Takket være høye fjell og dype daler er Norge et eldorado i vannkraft. Vi besitter trolig Europas beste og største vannressurser. En lang og vill kystlinje sikrer oss noen av verdens beste og mest stabile vindressurser. For ikke på snakke om bioenergi; vi finner store uutnyttede ressurser bokstavelig talt rett utenfor stuedøra; i skog og mark. Vi er i ferd med å utvikle bølgekraft, brenselceller, tidevannskraft, sol til varme osv., osv. Det forskes dessuten på helt nye energikilder som f.eks. saltvannskraft der en forsøker å utnytte det osmotiske trykket som oppstår når Golfstrømmens saltvann møter ferskvann fra de utallige elvene langs hele Norges kyst. Det mest fantastiske ved det hele er at energikildene er fornybare; de tar aldri slutt. Men ikke alle er like aktuelle å utnytte på kort sikt (se figur 2 på denne siden). Dette handler i bunn og grunn om å sette naturen i arbeid. Likevel; god tilgang til energikildene er ikke nok i seg selv. Naturkreftene må temmes og det må utvikles teknologi som kan utnytte det enorme potensialet. Og det aller viktigste; det må etableres rammevilkår som gjør fornybare energikilder lønnsomme. Hvor stort potensial snakker vi egentlig om? Hvilke energibærere er mest lønnsomme - på kort og på lang sikt? Og hvilke fornybare energikilder bør utvikles først? 1.1 Bio, vind og vann - de opplagte vinnerne Bioenergi, landbasert vindkraft og vannkraft fra småkraftverk er fornybare energikilder som med enkle grep kan gjøres konkurransedyktig i forhold til fossile energikilder. Et fellestrekk er at de i dag har en kostpris på 70 øre/kwh eller mindre. Det må understrekes at satsing på ny fornybar energi ikke må gå utover fokuset på energieffektivisering i samtlige sektorer. Mens indu-stri og husholdning er kommet godt igang med Energibærer Teoretisk Praktisk potensial Kostpris øre/kwh potensial (moderat utn.grad) Bioenergi > 400 TWh 30 TWh 70 Vindkraft land > 250 TWh 18-20TWh > 60 Vannkraft småkraftverk 32 TWh 10 TWh > 40 Vannkraft, oppgradering av store eksisterende kraftverk 20 TWh 12 TWh > 40 Varmepumper 35 TWh TWh Øvrige ENØK-tiltak 35 TWh 5 TWh > 40 Samlet potensial > 765 TWh > 95 TWh Figur 2: Potensial og kostpris for ulike energibærere Kilder: NVE, OED, Vista Analyse, SFT.

6 6 ENØK-tiltak, finnes det et stort forbedringspotensial innenfor næringsbygg. For å sette tallene inn i et makroperspektiv: Landets totale energiforbruk ligger i dag på ca. 260 TWh. Av dette er omtrent 190 TWh såkalt stasjonær (dvs. når transport er fratrukket). Av det stasjonære forbruket på 190 TWh går i dag ca. 45 TWh til oppvarming. De forskjellige energibærerne/teknologiene har varierende kostpris. Tallene i figur 2, side 5 gir indikasjoner på dette prisnivået. For at kraftprodusenter/investorer skal finne det økonomisk forsvarlig å satse fornybar energi, må denne kostprisen kunne konkurrere med markedets rimeligste kraftkilde, nemlig elektrisk kraft. Det teoretiske potensialet er enormt. Men en full utnyttelse f.eks av landbasert vindkraft kan gi negative miljømessige konsekvenser og bli problematisk for f.eks. reiselivsnæringen. På samme måte vil en full utnyttelse av potensialet innenfor bioenergi kunne gi negative konsekvenser for miljøet, for det biologiske mangfoldet og for friluftsinteressene. Utbygging av fornybar energi bør skje i harmoni med den naturen vi skal sette i arbeid. Beregningene i dette notatet er derfor basert på en relativt moderat utnyttelsesgrad (se figur 2 side 5), jfr. regjeringens målsetting for Aktuelle energikilder på lang sikt Energikildene/systemene nevnt nedenfor forventes med dagens rammevilkår å ha en kostpris på over 70 øre/kwh og synes derfor ikke kommersielt interessante på kort sikt. Det betyr at vi pr. idag ikke rår over teknologi som kan utnytte energien på en lønnsom måte. De mest aktuelle energiformene i denne kategorien er: Aktuell energi på lang sikt Teoretisk potensial Kostpris for aktuell teknologi Havbasert vindkraft > 1000 TWh 100 øre/kwh Tidevannskraftverk 1 TWh 125 øre/kwh Bølgekraft 12 TWh 160 øre/kwh Saltkraft/osmotisk trykk 12 TWh 80 øre/kwh Figur 3: Potensial og kostpris, nye energikilder Kilde: NVE, Statkraft og Enova. Andre eksempler på interessante energibærere som ligger litt lengre fram i tid er: Sol til varme Gassifisering av biomasse til bruk som drivstoff eller strømproduksjon Mange av de nevnte energibærerne har pr. i dag alle en kostpris på 100 øre/kwh eller mer og er derfor heller ikke (foreløpig) kommersielt interessante. Det er likevel viktig at det avsettes tilstrekkelig forskningsmidler til å videreutvikle de mest aktuelle fornybare energikildene (som idag ikke

7 7 er lønnsomme). I dette notatet er det valgt å legge hovedvekten på energibærere som allerede er lønnsomme eller som med enkle grep kan bli det. Hvis Norge (politikere, industri, forbrukere) virkelig vil. 1.3 Hvordan utløse potensialet? Det enkle svaret er: Sørg for at fornybar energi konkurrerer med markedet billigste energi, dvs. elektrisk strøm. Prisen på strøm er i dag forskjellig for privathusholdninger og større brukere, f.eks. skoler. For en mulig produsent av fornybar energi er situasjonen følgende: Vindkraft og småkraft (vann) konkurrerer med elektrisk kraft matet inn på strømnettet hos produsent (34 øre/kwh pr. mars 2009). Når det gjelder bioenergi konkurrerer denne med elektrisk kraft levert som varme hos sluttbruker, som innebærer at nettleie og forbruksavgift kommer i tilllegg, dvs. en pris på 51 øre/kwh. Oppbygging av strømprisen Privat - Større bruker, husholdning f. eks. skole Strømpris 2014 pr. mars ) 34 øre/kwh 34 øre/kwh 3) Nettleie, variabel andel 18 øre/kwh 6 øre/kwh Forbruksavgift 10,82 øre/kwh 10,82 øre/kwh Sum energikostnader 62,66 øre/kwh øre/kwh + 25 % moms 15,71 øre/kwh 12,71 øre/kwh Totalt nivå 2014 med dagens m.pris, avg.nivå og nettleienivå 78,53 øre/kwh 63,532 øre/kwh Eksempel: Strømledning ut fra kraftverk: I forhold til private husholdninger må fornybar el.kraft konkurrere med 34 øre/kwh ut fra e-verket Eksempel: En oppvarmet skolebygning: I forhold til større brukere må fornybar varme konkurrere med 51 øre/kwh fra e-verket Konkurransegapet Fornybar el.kraft Fornybar varme Kostpris fornybar energi 60 øre/kwh 70 øre/kwh Markedspris 34 øre/kwh 51 øre/kwh Konkurransemessig etterslep/gap 26 øre/kwh 19 øre/kwh Figur 4: Konkurransegap fornybar energi

8 8 2: Bioenergi trenger økonomisk støtte Bioenergi har iflg. resonnementet i figur 4 et konkurransemessig etterslep i forhold til strøm som varmekilde på 19 øre/kwh (de fjernvarmeanleggene som allerede er bygd ut har mottatt 2 til 3 øre/kwh i støtte, de færreste av dem kan vise til positive resultater). De fleste potensielle energiprodusenter (og kommersielle) investorer) vil vegre seg for å satse på bioenergi på et sånt grunnlag. Risikoen blir for stor på en investering som binder dem opp i 30 år framover. Rentenivået kan variere sterkt, teknologien kan være sårbar, de politiske regimene (og rammevilkårene) kan bli endret. Skal en få utløst potensialet i bioenergi må den økonomiske risikoen reduseres betydelig. I praksis må det konkurransemessige etterslepet, 19 øre, kompenseres fullt ut. Tradisjonelle fjernvarmeanlegg er én ting. Såkalte kraftvarmeanlegg, bioenergianlegg som i tillegg til varme også produsererer strøm, kommer enda dårligere ut. Denne teknologien er langt mer ressurseffektiv enn fjernvarme. Men den er samtidig dyrere å etablere. Se nærmere omtale i kapittel 2.4 For å få utløst Regjeringens målsetting på bioenergi med ytterligere 14 TWh innen 2020 vil det være behov for 2,7 milliarder kroner i årlig økonomisk støtte (19 øre/kwh x 14 mrd kwh = 2,7 mrd. kroner). 2.1 Aktuelle tiltak Årlige tilskudd (som ovenfor) er én av i alle fall tre aktuelle måter å strukturere slik støtte på: 1. Feed in - tariff 4) 2. Investeringsstøtte 3. Støtte til sluttbruker Et alternativ til årlig støtte på 2,7 mrd. kroner kan f.eks. være en investeringsstøtte (utbetalt som éngangsstøtte) på 27 mrd. kroner. 5) Eller en annen sammensetning/ballanse mellom feed-in og investeringsstøtte. Basert på tidligere erfaringer foreslås følgende oppbygning av tiltakspakken på bioenergi: 1 Feed in - tariffer 10 øre/kwh Årlig støtte 2 Investeringsstøtte 9 øre/kwh Engangsstøtte 3 Økonomisk støtte sluttbruker 0 øre/kwh Årlig støtte SUM 19 øre/kwh Feed in - tariff og investeringsstøtte vil være mer effektive og målrettede tiltak enn å støtte sluttbrukerne, rett og slett fordi det er enklere å kommunisere med noen få tusen beslutningstakere (bedrifter), enn mot to millioner husstander. Allerede i dag er det etablert slike støtteordninger gjennom Enova. Men nivået er altfor lavt til at dette kan utløse potensialet. Støtteordningene må derfor utvides kraftig. 2.2 Grønne sertifikater/prisgarantier Skal en få kraftprodusenter, råstoffleverandører og investorer til å satse på fornybar energi, må altså konkurranse-handikap et (differanse mel

9 9 lom strømpris og kostpris fornybar) kompenseres fullt ut. Virkemidlene bør aktiveres når prisnivået på strøm er lavt og kan trappes ned evt. avvikles om strømprisen stiger tilstrekkelig. Det finnes i alle fall to måter å organisere dette på: Grønne sertifikater Grønne sertifikater er et verktøy for markedsbasert omsetning av fornybar kraft som omsetningsleddet av strøm selger til sluttbruker. Til gjengjeld er omsetningsleddet forpliktet til å kjøpe en gitt andel av sitt totale strømkjøp fra det som defineres som nye fornybare strømkilder. Prisen avgjøres av markedet og skal da sikre at de mest kostnadseffektive prosjektene realiseres først. Regjeringen ønsker seg, basert på bl.a. positive erfaringer fra Sverige, å ta i bruk dette verktøyet. I Sverige oppnår produsentene ca. 20 øre/kwh fra disse sertifikatene. Prisgaranti Et alternativ er å utstede garantier om en definert minstepris. Om markedsprisen (strømprisen) ligger under 40 øre/kwh (fra produsent) og kostprisen på bioenergi til varme er 70 øre/kwh, kunne f.eks. staten garantere for prisdifferansen, det vil i dette tilfellet si 30 øre/kwh. Risikoen overføres på denne måten til staten og de økonomiske rammevilkårene stabiliseres på en sånn måte at produsenter og investorer finner det mer interessant å satse bioenergi. Om prisen på strøm skulle overstige 70 øre/kwh vil markedet ordne opp ved at det konkurransemessige handicapet utliknes og grunnlaget for kompensasjon bortfaller. Det finnes neppe en god grunn til at fellesskapet, gjennom staten, skal subsidiere lønnsom produksjon av fornybar energi. Tilsvarende resonnementer kan vi gjøre for alle andre fornybare energiformer. Dette notatet konsentrerer seg som tidligere nevnt, i tillegg til bioenergi, om landbasert vind og småkraft. 2.3 Tradisjonell fjernvarme Dagens generasjon bioenergianlegg er stort sett basert på å levere vannbåren varme med et temperaturnivå på grader. Vi snakker ofte om fjern- og nærvarme samt varmesentraler. Men med dagens bosettingsstruktur setter teknologien klare begrensninger for hvor langt det er effektivt å distribuere energien. Det bygges i dag mange anlegg i de større byene og ved store industrianlegg med basis i avfall som råvare. Disse mottar støtte fra Enova og investeringene er lønnsomme. Men for å ta ut det potensialet som ligger i bioenergi (i tillegg til avfall), må støttenivået opp. 2.4 Kraftvarme (dampturbinanlegg) Langt mer ressurseffektivt vil det som tidligere nevnt være å satse på den nyeste teknologien innenfor storskala bruk av biobrensel i fjernvarme, nemlig kraftvarmeverk. Ved hjelp av en atskillig høyere kjeletemperatur enn i de tradisjonelle anleggene (opp mot 300 grader), produseres vanndamp som gjennom et dampturbinanlegg med generator kan omformes til elektrisk strøm. Strømmen kan sendes ut på strømnettet og varmen sendes ut på fjernvarmenettet. I et moderne dampturbinanlegg kan ca. 25 % av energien leveres som elektrisk strøm som enten kan distribueres via det ordinære strømnettet til kunder innenlands (f.eks. plug-in privatbiler) eller eksporteres til utlandet til gode priser. De resterende ca 75 % av utnyttbar energi tas ut som industridamp og/eller tradisjonell fjernvarne. Dampturbinanleggene gir en bedre utnyttelse av

10 10 energien ved at en kan produsere strøm og fjernvarme i samme anlegg. Paradokset er at dagens markedpriser på olje/strøm og dagens rammebetingelser for produksjon av bioenergi gjør at denne teknologien pr. idag ikke er lønnsom. Dette gjelder også for teknologier for gjennvinning av varme til prosess/fjernvarme eller el.kraft fra prosessindustri som treforedling og smelteverk. Kraftvarmeanlegg er mer effektive men gir samtidig høyere anleggskostnader enn et tradisjonelt fjernvarmeanlegg. Selv med fornuftige støtteordninger vil teknologien bare være lønnsom ved befolkningskonsentrasjoner på mennesker innenfor et gitt område. Produksjon av fjernvarme i et tradisjonelt anlegg koster ca. 30 øre/kwh. Å produsere strøm i et dampturbinanlegg (kraftvarme) koster omlag 30 øre i tillegg. Lønnsom drift av kraftvarme forutsetter derfor en støttenivå på ca. 30 øre, totalt 60 øre (se også figur 4, side 7). Det planlegges for tiden tradisjonelle fjernvarmeanlegg over en lav sko. I løpet av få år vil trolig landet være ferdig utbygd på bioenergi. Der befolkningsgrunnlaget ligger til rette for det er det energiøkonomisk viktig at anleggene bygges som fullskala dampturbinanlegg/kraftvarmeverk. Teknologien er tilgjengelig og gir en fantastisk mulighet til å distribuere bioenergi utover nærområdet og landegrensene. Om det ikke blir satt inn tilstrekkelige støttetiltak i løpet av kort tid, vil trolig de fleste av disse prosjektene bli etablert som tradisjonelle fjernvarmeanlegg uten strømproduksjon. Om dette skjer går Norge glipp av et betydlige potensial for utnyttelse av bioenergi. Varmekjele for fast biobrensel.

11 Bør bygges som kraftvarmeanlegg: Arendal 2. Bergen 3. Drammen 4. Fredrikstad 5. Gjøvik 6. Hamar 7. Hønefoss 8. Kristiansand 9. Lillehammer 10. Moss 11. Namsos 12. Oslo 13. Skien 14. Steinkjer 15. Tromsø 16. Trondheim 17. Tønsberg 18. Ålesund Alstahaug 2. Alta 3. Alvdal 4. Arendal 5. Aurskog-Høland 6. Averøy 7. Bergen 8. Birkenes 9. Bjugn 10. Bodø 11. Bærum 12. Bø 13. Egersund 14. Eidskog 15. Elverum 16. Fauske 17. Flesberg 18. Fredrikstad 19. Froland 20. Gjøvik 21. Grue 22. Hamar 23. Haugesund 24. Hemne 25. Horten 26. Karasjok 27. Klæbu Under etablering som fjernvarmeanlegg: 28. Kongsberg 29. Kongsvinger 30. Kristiansand 31. Kristiansund 32. Kvinnherad 33. Larvik 34. Lenvik 35. Levanger 36. Lier 37. Lindås 38. Longyearbyen 39. Lørenskog 40. Marker 41. Moss 42. Molde 43. Målselv 44. Nannestad 45. Namsos 46. Narvik 47. Nes 48. Nord-Odal 49. Notodden 50. Oppegård 51. Orkdal 52. Os 53. Oslo 54. Porsanger 55. Porsgrunn 56. Rakkestad 57. Rana 58. Rendalen 59. Ringerike 60. Ringsaker 61. Risør 62. Rælingen 63. Røros 64. Sandefjord 65. Sandnes 66. Sarpsborg 67. Sel 68. Skaun 69. Skedsmo 70. Ski 71. Sola 72. Sortland 73. Spydeberg 74. Stange 75. Stavanger 76. Steinkjer 77. Stranda 78. Stryn 79. Stjørdal 80. Sunndal 81. Surnadal 82. Sykkylven 83. Sør-Odal 84. Sørum 85. Sør-Varanger 86. Tingvoll 87. Tromsø 88. Trondheim 89. Trysil 90. Tynset 91. Tønsberg 92. Ullensaker 93. Ulstein 94. Vefsn 95. Verdal 96. Vestnes 97. Vestre Toten 98. Voss 99. Vågan 100. Våler 101. Østre Toten 102. Øvre Eiker 103. Øygarden 104. Ålesund 105. Åmot 106. Ås Figur 5: Status for utbygging av fjernvarme- og kraftvarmeverk 2009

12 12 3: Landbasert vindkraft Vindkraft kan deles opp som følger: Landbaserte møller opptil 3 MW. Denne teknologien er velutviklet (moden). Havbaserte større møller som er flytende fundamentert. Umoden teknologi. Landbasert vindkraft har utviklet seg svært interessant de siste årene; fra en kostpris på vel 1 kr/kwh til 60 øre i løpet av kort tid. Utfordringen er fortsatt å øke ytelsen og bedre kostnadseffektiviteten. Det er videre en del reguleringstekniske utfordringer knyttet til at vind er mer ujevn i styrke enn vann. Ikke minst gjelder dette for strømnettet som skal ta i mot og distribuere denne strømmen videre. Vindkraft plasseres gjerne der værforholdene er tøffest og der det bor lite folk. Det betyr ofte at strømnettet er tilsvarende dårlig utbygd. Linjekapasitet er derfor en ekstra utfordring i forhold til vindkraft. I følge figur 4 side 7 har landbasert vindkraft i dag et konkurransemessig etterslep på 26 øre/kwh (60 øre minus 34 øre). For å få utløst et potensial på 20 milliarder kwh, dvs. 20 TWh (se figur 2 side 5) vil det således være behov for 5,2 milliarder kroner i årlig økonomisk støtte (26 øre/kwh x 20 TWh = 5,2 TWh)). Alternativt en investeringsstøtte (éngangsstøtte) på 52 mrd. kroner. 5) 3.1 Havbasert vindkraft Landbaserte møller samt havbaserte som er forankret på havbunnen, har allerede i dag et stort omfang. Spesielt Danmark har en stor leverandørindustri knyttet til dette. Norge er i noen grad underleverandør til danske produsenter. Kostnadseffektiviteten og potensialet er selvsagt størst i kystnære strøk. En rekke prosjekter er ferdig utviklet. I mange tilfeller avventer beslutningstaker investeringsbeslutning i påvente av forbedrede rammevilkår. I et lengre tidsperspektiv er det store forventninger knyttet til havbaserte flytende vindmøller. Havbasert betyr større vindpotensial og mindre miljøulemper. Foreløpig er teknologien umoden. Det innebærer at investeringsbehovet pr. kwh er større enn landbasert vind. Den største utfordringen er de store investeringskostnadene knyttet til forankring til havbunnen og vedlikehold/reparasjoner av slike vindmøller til havs. Siden alle eksisterende oljeinstallasjoner har gassaggregater om bord kan en tenke seg enklere løsninger enn nye, store vindparker som krever nettforbindelse til land og ut til installasjonene: Vindmøllene bygges nær oljeinstallasjonene og bygges bare for lokal leveranse i fase 1. Gassinstallasjonen benyttes som back-up ved vindstille eller driftstans. Utbyggingen berettiger petroleumsbeskatning, noe som reduserer utbyggers fallhøyde dramatisk. Over tid, i fase 2, kan havmøllene utvides og knyttes til et Nordsjønett, et såkalt supergrid.

13 13 4: Vann I motsetning til bioenergi, vindkraft og energisparing, består vannkraft i hovedsak av moden og velprøvd teknologi. De store vannkraftprosjektenes tid er nok forbi, spesielt fordi mye av potensialet er tatt og at allmenne vernehensyn tilsier lite ny utbygging. Men det er fortsatt store muligheter for prosjekter som har ligget på vent for bedre lønnsomhet. Utviklingspotensialet er således først og fremst knyttet til: Småkraftverk Oppgradering av eksisterende store kraftverk Nye kraftverk der verneinteressene ikke er betydelige 4.1 Småkraftverk - lønnsomt i dag Både småkraftverk og oppgradering av vannkraft har i dag en kostpris på ca. 40 øre/kwh, det vil si ca. 6 øre over markedspris på 34 øre (se figur 4 side 7) For å få utløst et potensial på 10 TWh (se figur 2 side 3) vil det således være behov for 0,6 mrd. kroner i årlig økonomisk støtte (6 øre/kwh x 10 TWh = 600 millioner kroner. Alternativt en investeringsstøtte (engangs utbetaling) på 6 mrd. kroner. 5) 4.2 God distriktspolitikk Småkraft defineres som mindre kraftverk (< 10 MW) som er tett integrert i naturlandskapet. Småkraft regulerer vassdragene i mindre grad og bruker den vannføringen som til enhver tid er tilgjengelig. Virksomheten er oftest eid av lokale interessenter og grunneiere. Utfordringene i denne næringen er ofte av mer organisatorisk art, at en finner gode samarbeidsløsninger og makter å reise nok egenkapital. Nettopp derfor vil sertifikatmarkedet og/eller et prisgarantisystem (se kapittel 2.2 side 9) være effektivt for å få igangsatt prosjekter. Småkraft har, akkurat som for vindkraft, behov for at strømnettet har tilstrekkelig kapasitet og at kostnadene for dette felles motorveisystemet for strøm, blir fordelt på alle brukere og ikke belastet bare de nye produsentene. I tillegg må regelverk, konsesjonsbehandling, utjevningsmekanismer som i dag bare er rettet mot store kraftverk, også tilpasses små kraftverk slik at de kan delta på like fot. Vi trenger all vannkraft vi kan få inn i systemet på en god måte. 4.3 Oppdatering av store eksisterende vannkraftverk Vannkraft er landets viktigste og største energiprodusent. Teknologien har lang levetid. Det fører til at teknologiske forbedringer som er utviklet i driftsperioden, ikke nødvendigvis blir installert i eksisterende anlegg. Årsaken er rett og slett at det er mer lønnsomt å bruke den gamle teknologien så lenge det går. Driftsstans og utskifting gir i dag for store kostnader. Potensialet ved å oppdatere eksisterende annlegg er betydelig, hele 12 TWh (se figur 2 side 5). I dag mangler incitamentene for å ta ut dette potensialet. Slike vedlikehold/oppdateringsprosjekter, som alle er knyttet til eksisterende kraftverk, må kunne sies å være fri for miljøkonflikter.

14 14 5: Norge - en energipolitisk sinke Forpliktende formuleringer i Soria Moria til tross; i forhold til de øvrige nordiske land - og Europa forørvig - Norge er en sinke i sin satsing på fornybar energi Figur 6: Bioenergi i Norden Samtidig vet alle at det er et tidsspørsmål før oljen tar slutt. Norge med sitt unike energifaglige fundament miljø bør ta sikte på å innta rollen som en pådriver og en viktig aktør for utvikling av fornybar energi i Europa. Ved at vi i årene framover prioriterer forsknings- og utviklingsarbeid for å drive fram nye spennede energiformer. Mens det ennå er tid. I dag bruker vi totalt 126 TWh til strøm, derav 40 til privat sektor. I Norge blir hele 70 % av varmebehovet dekket av strøm, tilsvarende tall er 18 % i Sverige og 6 % i Danmark. Gjennom ordninger med såkalte grønne sertifikater (se 2.2) er svenskene allerede oppe i 3 TWh levert fra dampturbinanlegg og hele 40 % av varmebehovet er dekket via fjernvarme. I Finland svarer kraftvarme for 1/3 av el.forsyningen i landet og fjernvarme dekker 50 % av varmebehovet. I Europa produseres i dag 9 % av el.kraftbehovet i kraftvarmeanlegg. I 1976 brukte Sverige 176 TWh fyringsolje, i dag er de nede på 40. Resten er erstattet med fornybar energi. Tilsvarende tall for Norge er 30 og 14 TWH. Svensk bioenergi er like stort som norsk vannkraft. Andel varmebehov som strøm Norge 70 prosent Sverige 18 prosent Danmark 6 prosent Figur 7: Strøm til varme i Norden Forbruk fyringsolje Reduksjon fyringsolje, 12 år 1976 (TWh) 2008 (TWh) TWh Prosent Norge % Sverige % Figur 8: Olje til varme i Norden

15 15 6: En framtidsrettet energipolitikk Strøm er billig i Norge. Så billig at markedet foreløpig har satt en effektiv stopper for en substansiell satsing på fornybare energiformer. Slik vil det ikke være om 5 eller 10 år. Derfor vil det være god energipolitikk å tilpasse seg framtidens energisituasjon. 6.1 Erstatt strøm til oppvarming med bio I en energipolitisk sammenheng er den høyforedlede energibæreren strøm selve luksusvarianten; alt for god til å bli brukt til å fyre norsk hjem og boliger der det ligger til rett for dette. Vi bør så langt mulig å erstatte strøm som oppvarmingskilde med bioenergi og fjernvarme. Om vi kan dekke en betydelig del av dette varmebehovet fra fjernvarme basert på biomasse og noe fra varmepumper kan Norge, forutsatt at strømnettet utvikles, eksportere de 14 TWh ene eller mer til svært gunstige priser. Eller vi kan bruke strømmen innenlands til plug-in biler. I tillegg kommer de 4-5 TWh ene vi får ut som strøm av de nye kraftvarmeverkene (dampturbinanleggene) som Norge bør investere i. må vi stimulere til økt bruk av strøm til el-bilder og plug-in-hybrid biler. 6.3 Biodrivstoff - en energipolitisk katastrofe All bioenergi er ikke automatisk bra. Vi bør satse først på det som er rimeligst (lavest konverteringskostnad) og det som har minst skadevirkninger. I dag utvikles, godt hjulpet fram av gunstige tilskuddsordninger, et marked for biodrivstoff basert på import av oljefrø eller etanol fra f.eks. sukkerrør til Norge. I en verden som sulter er det å produsere drivstoff på jordbruksarealer i seg selv problematisk. Internasjonalt fører dette til at matvareprisene styres av energiprisen og at fattigfolk i U-land får enda mindre muligheter til å spise seg mette. Pr. i dag er biodrivstoff basert på jordbruksarealer uaktuelt. Mer interessant vil det være å satse videre på biodrivstoff fra skog. Førstegenerasjons teknologi (etanol) viste seg ikke å bli lønnsom. Men det er viktig at forskningen videreføres i håp om at 2. eller 3. generasjons teknologi kan gi lønnsomhet. 6.2 Flytt opptil 9 TWh til drivstoff Oljeprodukter, spesielt diesel, er høyforedlede energibærere med meget høy energikonsentrasjon pr. liter. Produktene bør derfor primært brukes som drivstoff til fly, dieseldrevne tog og biler (der strøm ikke er et mulig alternativ). En ny og framtidsrettet energipolitikk bør gjøre det mindre økonomisk gunstig å fyre offentlige bygg, industribedrifter eller private boliger med fyringsolje (diesel). På den måte kan vi lett flytte opptil 9 TWh fra fyringsolje til drivstoff. På samme måte Det andre poenget er at det er altfor dyrt. I dag betaler staten deg 35,5 øre/kwh for at du skal bruke biodiesel på bilen din. Det er hva det koster (konverteringskostnad) å omdanne råvarer fra jordbruksarealer (fra f.eks. raps eller soya) til drivstoff. Mens det koster bare 5 øre/kwh i statlig tilskudd å bygge om oljefyring på den lokale skolen til fyring med pellets eller flis. Valget mellom å innføre fjernvarme på en skole eller sykehjem er åpenbart mer samfunnsøkonomisk enn å kjøre lokalbussen på biodiesel. Likevel har

16 16 vi i dag en energipolitikk som legger mer vekt på biodrivstoff enn pellets/flis og fjernvarme. Det må være riktig å utvikle den fornybare energien med lavest konverteringskostnad først. I et slikt perspektiv bør førstegenerasjons biodrivstoff komme langt ned på prioriteringslisten. 6.4 Gass fra husdyrgjødsel/organisk avfall Fossil olje kan være i fast, flytende eller i gassform. Slik er det også med bioenergi der en ren biogass kan brukes som drivstoff i motorer, enten i kjøretøyer eller til kraftproduksjon. En kan også produsere varme med biogass. Vi har to naturlige kilder for biogass: geografisk område. Teknologien finnes og er klar til bruk. 6.5 Bygg kompetanse og teknologi Økt satsing på fornybar energi vil skape et marked for teknologi og ny kompetanse. Forskningen må sikre utvikling av idéer og utdanning av personell med rett kompetanse. Hvis dette ikkje gjøres vil vi ende opp med å måtte importere slik kompetanse. Energinasjonen Norge bør ha en offensiv og nasjonal tilnærming til dette og ta sikte på å utvikle kompetansebasert teknologi innen fornybar energi som også er etterspurt internasjonalt. Forråtnelse av organisk avfall uten tilgang på luft (slam fra renseanlegg, kompost, deponier m.v.). Naturgjødsel fra landbruket. I begge tilfeller dreier det seg om drivhusgassframkallende avfall som gjennom teknologiske prosesser omdannes til en energiressurs. Betingelsen for å oppnå forsvarlig lønnsomhet er at råvaren/avfallet finnes innenfor et begrenset Norsk forskning har tidligere utviklet teknologi som er blitt tatt ut av landet og kommersialisert der. Eksempel på det er CO 2 som miljøvennlig medium i varmepumper, en norsk idé som i hovedsak er kommersialisert i Japan. Vi bør ha et mer offensivt ambisjonsnivå innenfor fornybar energi. La oss bygge noen nisjer innen fornybar energiteknologi der vi har eller kan ha kompetansefortrinn! 7: Spesielt om miljøeffekter All energibruk har negative konsekvenser, den opptrer bare til ulikt sted og i ulik form. Det gjelder også fornybar energi. I tillegg mister vi noe energi på veien til forbruk. I prinsippet er den mest miljøvennlige energien den vi sparer. Men det er betydelig forskjell på de ulike energiformene, både hva angår CO 2 -utslipp og virkningsgrad: Figur 9: Utslipp av CO 2 ved forbrenning Kilde: Nobio

17 17 8: Lønnsomme, klimavennlige arbeidsplasser Gjennom en kraftsatsing på fornybar energi vil Norge kunne oppnå følgende: 8.1 Lønnsom eksport av el.kraft I likhet med våre naboland bør vi erstatte en betydelig del av strøm og fossil energi til varme med fornybar energi og heller eksportere et evt. overskudd av strøm til gunstige priser. 8.2 Bidrar til å løse klimakrisen Norge vil bidra positivt til å løse klimaproblemet ved at vår eksport av ren strøm kan erstatte bruk av kullkraftverk og annen sterkt forurensende kraftproduksjon på kontinentet. Samtidig vet vi at Norge framover, for å nå sine klimamål, må erstatte deler av lastebiltransport med jernbane og båt (bare lastebiltrafikken mellom Oslo og Sunnmøre = 3-4 TWh), og ellers stimulere til mer bruk av fornybart drivstoff i privatbilsektoren (plug-in-hybrider og el-biler), i offshore kraftforsyning og bruk av ny fornybar energi til erstatning for fossil oppvarming. 8.3 Skaper arbeidsplasser En tung satsing på fornybar energi krever økt fokus på teknologiutvikling. Som i neste omgang vil kunne skaffe Norge titusener av nye grønne desentraliserte arbeidsplasser i forhold til: a. Uttak av biomasse (hogst/flis mm.). b. Utvikling av teknologi (dampturbin, vindkraft, småkraftverk, saltkraftverk mv.). c. Logistikk/transport og andre tilleggstjenester (vil gi flere arb.plasser enn olje fordi verdiskapningen sirkulerer gjennom flere ledd). d. Kompetanse og arbeidsplasser knyttet til installasjoner hos sluttbruker. Erfaringstall tilsier at hver TWh i bioenergi skaper grunnlag for 400 nye arbeidsplasser. Basert på regjeringens mål på bioenergi (TWh) betyr det i så fall vel arbeidsplasser. Forutsatt at Norge innfrir forpliktelsene i EUs Fornybardirektiv (25-35 TWh fornybar energi innen 2020) er det ikke urealistisk at dette vil generere mer enn nye grønne arbeidsplasser, spesielt i de omådene der de aktuelle energikildene befinner seg.

18 18 Noter 1) Karbonnøytralt CO 2 produseres ved bruk av fossilt brensel. Og forbrukes gjennom såkalt CO 2 - fangst. Dette forbruket kan skje gjennom fotosyntesen og produksjon av biomasse eller i form av deponering, f.eks. på bunnen av Nordsjøen. Skal Norge bli karbonnøytralt må summen av produksjon og forbruk av CO 2 komme ut i null. 2) EUs Fornybardirektiv er EØS-relevant EU har vedtatt konkrete målsettinger på fornybar energi. Gjennom EØS-avtalene er Norge forpliktet av disse målsettingene. 3) Strømpris 2014 pr. mars 2009 Børspris (futures) pr. mars 2009 for strøm levert i år 2014 er øre/kwh, avrundet til 34 øre. Kilde: Avtalen forplikter både kjøper og selger. Vi mener dette er er en god referanse på framtidens strømprisnivå. 4) Feed in-tariffer Økonomisk støtte til produksjonsleddet for å øke konkurransestyrken (f.eks. til grunneiere for å stimulere bruk av skogsavfall i bioenergi, til landbasert vindkraftprodusenter ol.) 5) Kapitalreduserende tiltak/investeringsstøtte Et alternativ til å utbetale årlig støtte (f.eks. 3,2 mrd. kroner for bioenergi sin del er en kapitalreduserende tiltakspakke/investeringsstøtte (en éngangs-investering) på 32 mrd. kroner. Sammenhengen mellom 3,2 mrd. kroner og 32 mrd.kroner framkommer gjennom å kalkulere 7 prosent rente i 15 år (tilsvarende ca. 0,1 i anuitetsfaktor).

19 Innen fornybar energi framstår Norge i dag som en sinke Vil vi målet må vi også ville virkemidlene Vi må ta et valg: Skal vi ha ny fornybar energi nå eller om 50 år? Oljen og storskala vannkraft har gjort oss bortskjemte! Og blinde! Energipolitikk er for viktig til at vi kan overlate det til markedet alene

20 Det finnes kilovis av faglige utredninger. Nå er det behov for handlekraft; bedre rammebetingelser for fornybar energi

Slipp energien løs! - en politikk for realisering av fornybar energi

Slipp energien løs! - en politikk for realisering av fornybar energi Slipp energien løs! - en politikk for realisering av fornybar energi mai 2009 fornybar energi_20 s.indd 1 08-05-09 11:44:18 La oss investere i morgendagens teknologi. For å være konkurransedyktig på energisektoren

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium

Nordisk Fjernvarmesymposium Nordisk Fjernvarmesymposium Grønne sertifikater for varme: Trenger vi det? Hvordan kan et system utformes! Av: Mats Rosenberg, Enercon as (2004, 14. juni kl 15:00 16:20) Energi forhold, Norge, 2003 Ikke

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer