Oslo kommune Helseetaten Geriatrisk ressurssenter. Demensvennlige omgivelser i eget hjem

Transkript

1 Oslo kommune Helseetaten Geriatrisk ressurssenter Demensvennlige omgivelser i eget hjem

2 INNHOLD Forord 3 Innledning 5 Råd om demensvennlige omgivelser 6 Forenkle og rydde 7 Farger og kontraster 8 Merking og skilting 9 Syn og belysning 10 Hørsel og støy 11 Trygghet og sikkerhet 12 Velferdsteknologi hva er det? 13 Rom for rom 14 Kjøkken 15 Toalett og bad 17 Soverom 18 Stue 21 Kommandosentral 21 Hage/veranda/inngangsparti 22 Referanser/støttelitteratur 24 Sjekkliste for demensvennlige omgivelser - i eget hjem 26 2

3 FORORD Geriatrisk ressurssenter håper at denne veilederen kan inspirere og støtte fagfolk i å oppnå gode og demensvennlige fysiske omgivelser for personer med demens som bor i eget hjem. Samtidig er det et ønske at veilederen vil gi informasjon og gode ideer til demensrammede og pårørende. Omsorgsboliger blir regnet som eget hjem, og derfor vil denne veilederen også være aktuell der. Et miljø tilrettelagt for personer med demens er et godt miljø for alle. Prosjektmedarbeider har vært ergoterapeut Caroline Røbekk Tveiten. Alle ansatte på Geriatrisk ressurssenter har deltatt i utformingen. Vi takker for nyttige innspill fra ergoterapeut Torhild Holthe ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Oslo, 2013 Veilederen er utgitt av Geriatrisk ressurssenter som er Oslo kommunes senter for gerontologi, demens, alderspsykiatri og velferdsteknologi. Senteret er en del av Helseetaten. Alle illustrasjonsfoto er gjengitt med tillatelse. Bildene er tatt av Thea Angelo og Caroline Røbekk Tveiten. Bilder er også hentet fra nettsidene og Veilederen kan bestilles hos geria@hel.oslo.kommune.no eller lastes ned fra ISBN (Papir) ISBN (PDF) 3

4 4

5 INNLEDNING I Norge er det om lag personer med demens og mer enn halvparten av dem bor i eget hjem og antallet er økende. For at personer med demens skal kunne bo trygt hjemme er de avhengige av hjelp og tilrettelegging. Et godt tilrettelagt miljø kan gjøre det enklere for personer med demens å klare seg i eget hjem. Tiltak som tar sikte på å øke mestring, trygghet og velvære kan bidra til å opprettholde aktiviteter og funksjon i dagliglivet. Samarbeid mellom fagfolk, personer med demens og pårørende er et godt utgangspunkt for å tilpasse hjemmet til individuelle behov. Veilederen innholder anbefalte løsninger og en oversikt over faktorer i miljøet/hjemmet. Deretter følger anbefalinger rettet mot spesifikke rom og områder. Veilederen inneholder også sjekkliste for en individuell tilrettelegging. Sjekklisten er en hjelp til å vurdere i hvilken grad de fysiske omgivelsene i hjemmet er demensvennlige. Hvert enkelt rom kartlegges og man skriver ned forslag til endringer etter gjennomgangen. Rådgivere ved Geriatrisk ressurssenter kan kontaktes for mer detaljert informasjon. Veilederen innholder også en litteraturliste med aktuell litteratur. 5

6 RÅD OM DEMENSVENNLIGE OMGIVELSER Hjemmet vårt vil ofte vitne om et langt liv og være knyttet til opplevelser og minner. De fysiske omgivelsene skaper hjemmefølelse og trygghet. Det å føle seg hjemme er et godt utgangspunkt når endringer, tilpasninger og forbedringer av miljøet vurderes. Man bør generelt være forsiktig med å gjøre store endringer i en annen persons hjem. Det er viktig å gjøre seg kjent med personen og hans eller hennes hverdag og samarbeide med pårørende der det vurderes endringer. Hjemmet kan gjøres mer forutsigbart og oversiktlig ved å bygge opp om viktige rutiner, kjente gjenstander og bilder. Ved endringer skal man gå gradvis frem og prøve en ting/endring av gangen. 6

7 Forenkle og rydde Det er lettere både å holde oversikt og orientere seg i ryddige omgivelser. Nedsatt syn, hørsel, konsentrasjon og oppmerksomhet påvirker evnen til å oppfatte ting og hendelser i miljøet. Derfor bør hjemmet være oversiktlig og ryddig. Å legge viktige ting lett synlig eller bruke kontrastfarger for å fremheve nyttige gjenstander, kan gjøre personen med demens i stand til å utføre ulike aktiviteter. Et ryddig miljø vil også forebygge fall, lette orientering og bedre framkommeligheten. For eksempel bør toalettdøren være merket og godt synlig. Rydd opp. Fjern overflødige gjenstander. Framhev viktige gjenstander. 7

8 Farger og kontraster Synet svekkes med alderen, og farger og kontraster i miljøet har da stor betydning. Bevisst bruk av farger kan gjøre det enklere å skille gjenstander fra hverandre og fra bakgrunnen, og gjør det lettere å finne frem i eget hjem. Dører kan derimot gjøres mindre synlige og attraktive ved at de har samme farge som veggen. Dette er spesielt viktig dersom døren leder til et risikofylt område. Kontraster gjør oss i stand til å fokusere, oppfatte dybde og bevegelse. Kontraster oppnås ved å bruke ulik fargestyrke og komplementærfarger. For sterke kontraster kan være slitsomt å se på over tid, særlig i stort format, som for eksempel knall rød dør mot gul vegg. Ha kontraster på lysbrytere, navneskilt, toalettseter, kuvertbrikker og lignende. Bruk kontraster på skilt, for eksempel svart eller blå tekst mot hvit/lys bakgrunn. Vær oppmerksom på at kontraster og fargevalg på møbler og viktige gjenstander vil fremheve og gjøre disse mer synlige. 8

9 Merking og skilting Merking og skilting kan gjøre det enklere for personer med demens å finne fram til ulike rom og gjenstander. Det er viktig å undersøke om toalett, soverom, søppeldunk og skittentøyskurv er lette å finne fram til. Bruk skilt med tekst eller bilde, eventuelt begge deler, ut fra hva som er enklest å oppfatte for personen. Skilt bør ha kontrast til bakgrunnen, og bokstavene bør være i kontrast til skiltmaterialet. Tekst er lettere å forstå når det brukes stor forbokstav etterfulgt av små bokstaver. Skuffer og skap kan merkes med bilder eller tekst som illustrerer/ beskriver innhold. Man må finne fram til løsninger som passer for hver enkelt, og det kan være avhengig av om personen bor i enebolig, leilighet, bygård eller blokk. Vurder skilting av toalettdør og ytterdør. Gjør nødvendig informasjon enkel, konsekvent og tydelig. Ta hensyn til syn, leseevne og grad av oppmerksomhet. Plasser skiltet i øyenhøyde eller litt lavere. Bruk skilt i kontrastfarge til bakgrunnen og vurder skriftstørrelse. Skriftstørrelse på ca fire cm anbefales. Merk skuffer og skap etter behov (se eksempler på merkelapper på 9

10 Syn og belysning Synet svekkes naturlig gjennom livet. Dårlig belysning reduserer muligheten til å oppfatte omgivelsene og kan føre til fall. Øyelinsens evne til å slippe igjennom lys reduseres, og derfor øker behovet for lys med alderen. God belysning har stor betydning for helse og livskvalitet. Tilstrekkelig og riktig belysning støtter orienteringsevnen, og bidrar til at man lettere oppfatter og forstår hendelser i omgivelsene. Aktiviteter som lesing, matlaging og spising krever sterk belysning. Lyskildene må ikke skinne rett i øynene, da eldres øyne lettere blendes. Sjekk syn, behov for briller og om brillene er rene. Mål eventuelt lysstyrke (kontakt spesialist eller se Bytt til sterkere lyskilder eller anskaff ekstra lamper. Flere lyspunkter er bedre enn få og sterke. Sørg for tilstrekkelig med lys ved sengen og på badet. Unngå blanke gulv, bordflater og lignende. Unngå reflekser og blending fra lamper. Vurder bevegelsessensor knyttet til belysning i rom der risiko kan oppstå. Slipp dagslyset inn i så stor grad som mulig. Dårlig belysning reduserer muligheten til å oppfatte omgivelsene og kan føre til fall. Sterkt lys fra vindu eller lamper kan skape reflekser på blanke gulv, som kan feiltolkes av personer med demens. Gulvet kan da se ut som det er vått. Dette skaper usikkerhet og igjen økt risiko for fall. En bevegelsessensor som gjør at lyset slår seg på når personen beveger seg for eksempel ut av sengen kan forebygge fall eller forvirring. 10

11 Hørsel og støy Svekket hørsel er noe mange opplever som en del av aldringsprosessen. Dersom dette er kombinert med kognitiv svikt, vil funksjonstapet forsterkes. Nedsatt hørsel kan i enkelte tilfeller skape forvirring for tid og sted. Personer med demens kan ha vanskelig for å sortere og tolke hørselsinntrykk. Ofte er det også vanskelig å forholde seg til mange lyder samtidig. Ved besøk i hjemmet er det derfor viktig å redusere lydinntrykk ved å begrense støy og romklang. Skru for eksempel av TV og radio. Sjekk hørsel og behov for høreapparat. Sjekk høreapparat og batterier. Ha et bevisst forhold til bruk av CD-spiller, radio og TV. Sjekk om samtaler kan føres uten romklang. Vurder hjelpemidler som kompenserer for svekket hørsel. Sjekk behov for stemmeforsterker, teleslynge på TV fram for å ha TV og radio høyt på (forstyrrende for naboer). Sjekk om det er behov for andre hjelpemidler som kan avhjelpe nedsatt hørsel. 11

12 Trygghet og sikkerhet Alle punktene som er beskrevet tidligere vil kunne bidra til at personer med demens opplever et trygt og forutsigbart fysisk miljø hvor de får støtte til å klare mest mulig på egenhånd. Opplevelse av trygghet er ofte en forutsetning for selvstendighet og initiativ. Velferdsteknologi har blitt et satsningsområde innen kommunale omsorgstjenester. Med begrepet velferdsteknologi menes teknologisk assistanse eller hjelpemidler (se tekstboks) som kan støtte kognisjon, fysisk funksjonsnedsettelse og/eller som kan varsle bruker eller pårørende. Riktig bruk av velferdsteknologi kan gjøre hverdagen bedre ved å støtte opp om personens trygghet og velvære, tidsorientering, hukommelse, kommunikasjon, aktivitet og mestring. Det finnes varslingssystemer som kan øke sikkerheten og gi trygghetsfølelse for både personer med demens og deres pårørende. Slike løsninger bør drøftes med en fagperson før anskaffelse og installering. Dersom brukeren ikke kan samtykke til tiltaket, må man vurdere det i tråd med Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Alarm og varsling kan vurderes på dør, seng og entré. Vurder å endre låsemekanismen på ytterdør. Sikre varsling (sensor) av brann og vurder varsling av vannskade. Skaff strømbryter/tidsur til elektriske apparater. Vurder støttehåndtak, gelender og sklisikring på gulv. Sørg for stødige møbler. Vurder hjelpemidler med påminnelsesfunksjon for tidsorientering. Bytt ut stearinlys med batterilys. Vurder å ta bort tepper og ryer, og fest løse ledninger for å unngå fall. 12

13 VELFERDSTEKNOLOGI HVA ER DET? Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Helse- og omsorgsdepartementet definerer velferdsteknologi i NOU 2011:11 (Norges offentlige utredninger, 2011, s. 99) (foto: 13

14 ROM FOR ROM Denne delen av veilederen tar for seg anbefalinger for hvert enkelt rom i hjemmet, ofte endringer som kan gjøres uten store inngrep. Små og gradvise endringer er det som har vist seg å være mest vellykket hjemme hos personer med demens. 14

15 Kjøkken På kjøkkenet foregår det mange hyggelige og viktige aktiviteter; alt fra å lage mat, spise, til å vaske opp. Den som har demens kan glemme å handle, ha et ensidig kosthold, spise bedervet mat eller ha vansker med å bruke redskaper. Enkle tiltak kan bevare evnen til og gleden ved å lage egen mat. Tiltak kan for eksempel være å erstatte moderne kjøkkenredskaper med andre kjente redskaper (mixmaster vs håndvisp). Man kan vurdere å lage et enkelt oppskriftshefte som ligger fremme på benken og utforme rutiner som sikrer at personen ikke spiser bedervet mat. Trygghet og sikkerhet er viktig for både personen med demens og pårørende. Typiske risikoer er at kokeplatene og kaffetrakteren skrus på og glemmes, eller at vannkokeren settes direkte på kokeplaten i stedet for på varmeelementet. Vær også oppmerksom på at redskaper kan utgjøre en fare. Vurder hvilke redskaper, servise og kjeler som brukes oftest og la disse stå fremme. Vurder å merke skuffer og skap, fjerne skapdører eller bytte til glassdører. Vurder komfyrvakt og strømbryter/tidsur på elektriske apparater. Vurder bytte til induksjonskomfyr der keramisk topp er kjent. Mat på tallerken kan ses tydeligere ved å bruke kontrastfarge under (bilde s 14). Vurder å ta frem gamle kjente kjøkkenredskaper. 15

16 16

17 Toalett og bad På badet er det viktig å tenke velvære i tillegg til hygiene. Dersom badet er godt og varmt, ikke har glatt gulv, lukter godt og har kontraster, vil den som har demens kunne forbinde det med velbehag. Det kan gi en tryggere følelse. Toalett og bad bør være lett å finne og merking av døren er da en god løsning. Toalettskålen bør være synlig. Kontrastfarge på seteringen og god belysning er aktuelle tiltak her. Toalettpapiret må være innen rekkevidde, og nedspylingsmekanismen gjenkjennelig og forståelig å bruke. Sikkerhetstiltak kan være å fjerne produkter som kan representere en risiko. Det kan være giftige væsker, småelektriske artikler som ikke er i bruk, løse matter og ledninger. Baderommet representerer en risiko for fall. Vurder tiltak som kan øke mestring og trygghet. Skilt på dør til toalett/bad. Vurder behovet for at lyset er på hele døgnet eller bruk bevegelsessensor. Bruk håndklær i kontrastfarge til veggen. Vurder et bytte til toalett med spyl/tørk-funksjon. Vurder å bytte til toalettsete i kontrastfarge (f.eks. sort). Vurder kontrastfarge på veggen bak toalett, toalettpapir og støttehåndtak. Vurder hvilken løsning som passer best; et vanlig såpestykke, et såpestykke som sitter fast eller flytende såpe. Monter termostat på kraner eller varmtvannsbereder og senk temperaturen til 50 grader. Merk kraner med posisjoner for kaldt og varmt vann. 17

18 Soverom Soverommet er hovedsakelig et rom for søvn og hvile. For å støtte opp om en naturlig døgnrytme og god nattesøvn bør det tas hensyn til luft, temperatur og rolige omgivelser uten støykilder. Faren for fall på soverommet er stor, både i forbindelse med av-/påkledning, inn og ut av seng og turer til toalett om natten. Et lys (bevegelsessensor) som slår seg på når man står opp kan være til hjelp. En stol ved senga gjør at personen kan sitte og kle på seg. Det kan være hensiktsmessig å rydde unna og minske antall klesplagg. For mange kan tilgang til hele garderoben virke overveldende, og gjøre det vanskelig å velge bekledning. To utprøvde løsninger er enten å legge frem et skift med klær på en stol, eller henge to fulle antrekk på skapdøren. Sørg for at sengens høyde er tilpasset personen. Gjør sengen tydelig og synlig ved å bruke sengetøy med farger. Forenkle valg av klær. Merk skuffer og skap med bilde eller tekst av hva som er inni (se eksempler på merkelapper på Gjør veien mellom seng og WC tryggere ved hjelp av bedre belysning, skilting, og forbedring av underlag (f.eks. fjerne matter og ryer). Sørg for at lysbrytere er lett synlige. Vurder bevegelsessensor som slår på lyset. Vurder anskaffelse av LED-lys med bevegelsessensor som kan limes på veggen på veien til toalettet. 18

19 19

20 20

21 Stue Stuen er et oppholdsrom der man gjør forskjellige typer aktiviteter, som for eksempel lesing og håndarbeid. Da bør god og tilpasset belysning prioriteres. Lys er viktig for sikkerhet og kan virke positivt inn på humør og trivsel. Det er derfor ønskelig å få mest mulig dagslys inn i rommet. Sikre dagslys gjennom vinduer, men vurder bruk av vindusmarkise for å forhindre overoppheting og blending. Sikre tilstrekkelig belysning og fremhev lysbrytere med kontraster. Gjør det enkelt å trekke for gardiner om kvelden (for å hindre speilbilder). Sørg for kontraster mellom møbler, vegger, gulv om det er mulig. Unngå løse ledninger over gulvet. Fest matter og tepper til gulvet for å unngå fall. Godstolen tilpasses individuelt med hensyn til høyde og puter. Etabler en kommandosentral (se tekstboks). Kommandosentral Det kan være hensiktsmessig å etablere en kommandosentral med en god stol, bord, godt lys og telefon. Mange er vant til å oppbevare en 7. sans ved telefonen, og da kan man bygge videre på denne rutinen. For dem som ikke har et naturlig sted i boligen til en kommandosentral, anbefales det å velge et sted med sikt til toalettdøren, hvis mulig. 21

22 Hage/veranda/inngangsparti Uteområder som hage, veranda eller inngangsparti gir muligheter for meningsfulle aktiviteter som fuglemating, luking og snømåking. Stell av blomster og planter i vinduskarmen, hagen eller verandaen kan støtte gamle vaner og rutiner, gi gode opplevelser og en følelse av mestring. Uteområder gir mulighet for frisk luft, og kan oppfordre til sosialisering med naboer. I omsorgsboliger med hage kan det være nødvendig å avgrense og skjerme det felles hageområdet slik at beboere ikke går seg bort. Det er viktig å sørge for lett og trygg adkomst til disse områdene. Vurder behov for støttehåndtak, gelender, skilting og kontraster ved inngangsparti. Sørg for en trygg vandrevei til og i hagen eller uteområdet. Fjern fallfarer som røtter og steiner om mulig. Sørg for hvileplasser med stødige møbler. Fjern giftige planter og bær. Sørg for belysning i uteområdet for orientering og for å minske fare for fall. Se også Geriatrisk ressurssenters veileder om grønne utemiljøer. 22

23 Bildet er fra Manglerudhjemmet, avdeling Rustad. 23

24 REFERANSER/STØTTELITTERATUR Andersen, AE og Holthe, T. (2007) Boligguiden. Boenheter for personer med demens. Planlegging og fysisk utforming. Forlaget Aldring og helse. ALMA - Hjelpemidler for personer med demens (2012). Bjørneby, S. (2008). Praktiske råd og hjelpemidler. Informasjon for deg som har en demenssykdom. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Dementia Services Development Centre (2010). 10 Helpful hints for dementia design at home. Practical design solutions for carers living at home with someone who has dementia. University of Stirling. Geriatrisk ressurssenter. Demensvennlig omgivelser - Grønne utemiljøer Hørselshemmedes landsforbund. 24

25 Johansson, K., Lundberg, S., & Borell, L. (2011). The cognitive kitchen -key principles and suggestions for design that includes older adults with cognitive impairments as kitchen users. Technology and Disability, 23(1), Lyskultur. Godt lys i boligen (2. utgave 2011). Norges Blindeforbund (2007). Lys = å se eller ikke se. Sammenhengen mellom lys, farger og alder. Norges Blindeforbund, Oslo. Norges Blindeforbund. Tilgjengelighetsguide. tilgjengelighet/tilgjengelighetsguiden2.pdf Norges Blindeforbund. Teksten slik vi vil ha den. teksten-slik-vi-vil-haden#skriftstørrelse Norges offentlige utredninger (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Sosial-og helsedirektoratet (2007). Glemsk, men ikke glemt! Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. van Hoof, J., Kort, H. S. M., Duijnstee, M. S. H., Rutten, P. G. S., & Hensen, J. L. M. (2010). The indoor environment and the integrated design of homes for older people with dementia. Building and Environment, 45(5), van Hoof, J., Kort, H. S. M., Van Waarde, H., & Blom, M. M. (2010). Environmental interventions and the design of homes for older adults with dementia: An overview. American Journal of Alzheimer s Disease and Other Dementias, 25(3), Warner, M. L. (2000). The complete guide to Alzheimer s proofing your home. Purdue University Press, West Lafayette, IN, USA. 25

26 SJEKKLISTE FOR DEMENSVENNLIGE OMGIVELSER - I EGET HJEM Sjekklisten er ment som et verktøy i arbeidet med å vurdere det fysiske miljøet i hjemmene til personer med demens. Listen er til hjelp når du skal vurdere hva som er bra og hva som bør endres, og legge planer for hvordan endringen kan skje. Her i veilederen er sjekklisten bare vist for å minne om at det skal arbeides aktivt for å sikre demensvennlige fysiske omgivelser. Sjekklisten er vedlagt i A4-format, slik at du kan kopiere den, og fylle ut ett skjema for hvert område (kjøkken, toalett og bad, soverom, stue, hage/veranda og inngangsparti). Sett et kryss ved det området skjemaet gjelder. Vurder alle miljøfaktorene og kryss av for ja eller nei. Bruk anbefalingene under hvert punkt i veilederen, de hjelper deg slik at du er konkret i dine planer for oppfølging. Siden målet er forbedringer, er det viktig at du bruker kommentarfeltet og noterer konkrete forslag og hvordan de kan gjennomføres. Ikke alle endringer koster penger. Forslag til forbedringer må drøftes med pårørende og personen selv, og det må avklares hvem som har ansvar og når noe skal gjøres. På siste side beskrives videre handlinger. Oslo kommune Helseetaten Geriatrisk ressurssenter SKJEMA FOR KOPIERING OG UTFYLLING Skjemaet brukes slik: 1. Ta kopier slik at du har ett skjema for hvert område (kjøkken, toalett og bad, soverom, stue, hage/uteplass/veranda, inngangsparti). 2. Fyll ut hvert skjema og kryss ved det området du vurderer. 3. Vurder alle miljøfaktorene og kryss av for ja eller nei. 4. Bruk omtalen under de ulike punktene i veilederen når du skal vurdere. Dette vil hjelpe deg til å være konkret i analysen. 5. Noter kommentarer og konkrete forbedringer, hvordan og når de skal iverksettes. Husk at ikke alle tiltak behøver å koste penger. 6. Oppsummer veien videre på siste ark! Kryss av hvilket område: Sjekkliste for demensvennlige fysiske omgivelser - i eget hjem Kjøkken Stue Toalett og bad Hage/uteplass/veranda Soverom Inngangsparti Forenkle og rydde Er det lett for demensrammede å orientere seg (finne frem)? Ja Nei Kommentarer:... Forslag til forbedringer: Farger og kontraster Brukes farger og kontraster for å fremheve viktige elementer, slik at det blir lettere å orientere seg? Ja Nei Kommentarer:... Forslag til forbedringer: Merking og skilting Er det konsekvent og gjennomført merking av viktige områder? Ja Nei Kommentarer:... Forslag til forbedringer: Syn og belysning 1. Er det god almenbelysning? Ja Nei 2. Er det god nok belysning ved områder for lesing, spising, personlig stell og for å bevege seg? Ja Nei Kommentarer:... Forslag til forbedringer: Sjekklisten er et vedlegg til veilederen Demensvennlige omgivelser og kan lastes ned fra 26

27

28 GERIATRISK RESSURSSENTER Besøksadresse: Trondheimsveien 235 Aker sykehus, bygg 21A 0586 Oslo Postadresse: Helseetaten Postboks Oslo Telefon: