NATURFORMIDLING PÅ LEKEPLASSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NATURFORMIDLING PÅ LEKEPLASSEN"

Transkript

1 LANDØYA BARNHAGE NATURFORMIDLING PÅ LEKEPLASSEN - lek og undring - trivsel og vekst APRIL 2011

2 NATURFORMIDLING PÅ LEKEPLASSEN - lek og undring trivsel og vekst Landøya barnehage. Asker Kommune, Norge. April Forfatter: Helle Blakstad i samarbeide med Birgitte Bunch og Benny Schytte. Referansegruppe: Eirik Grav Turid Schiager Hanne Schjander Opsahl Foto: Landøya barnehage. Benny Schytte.

3 INNHOLD Forord 5 Mål og innhold 8 Tidsplan 15 Utformingen av lekeplassen 17 Referanser 35 Oversigtsplan for lekeplassen 37 3

4 4

5 FORORD Landøya er en ni år gammel, kommunal barnehage. Den har til sammen 76 barn i alderen 1 6 år. Barnehagen ligger i et rolig, veletablert boligområde på en halvøy, ca. åtte km fra fra Asker sentrum. Barna kommer fra nærmiljøet. Landøya og Holmen barnehager hører sammen i en enhet. Holmen barnehage ligger ca. fire km. fra Landøya, litt lenger fra sjøen, mer tilknyttet skog og mark. Holmen barnehage ble rehabilitert for snart tre år siden. Dette prosjektet omhandler bare lekeplassen til Landøya fordi det er denne som først og fremst trenger en revitalisering. Vårt hovedfokus er rettet mot Landøya, men den samlede personalgruppe deler grunnidéen og deltar i den faglige delen av prosjektet. Lekeplassen til barnehagen led samme skjebne som mange andre lekeplasser i Norge. Den ble salderingsposten, både planmessig og økonomisk fra starten av, den fikk etter hvert en god plan for utforming, men det var lite penger til gjennomføring. I tillegg fikk vi en stor utfordring fordi den flate plassen foran barnehagehuset er et gammelt myrområde som krevde spesiell drenering, noen som først kom på plass for to år siden. Lekeplassen bærer i dag preg av å være noe ufullstendig og sliten. Den opprinnelige planen ble aldri fullført og lekeapparater og utstyr er litt tilfeldig plassert på plassen. Den innbyr i for liten grad til lek og aktiviteter, spesielt om vinteren. Den er klar for revitalisering. Vi som jobber i barnehagen mener, at det skal være mulig å forvandle vår flate, litt kjedelige lekeplass om til et spennende og levende utemiljø for både barn og voksne. Hvor lek og natur hører sammen. 5

6 6

7 Naturformidling på lekeplassen handler for oss om: å se å berøre å sanse å oppleve å gjøre å erfare å undre seg og filosofere å samle erfaringer og kunnskap om naturen rundt oss De voksne vil inspirere og oppmuntre barna ved å presentere spennende pedagogiske opplegg for barna. Vi vil stimulere lysten til å leke og lære. De voksne oppfordres til å være naturloser (veiledere i hverdagsnatur) for barna, og så er håpet at barna på sikt vil overta rollen som naturloser. Barnehagen ønsker å legge Brundtlanskommisjonens definisjon av et bæredyktig miljø og utvikling til grunn for sitt arbeid: En utvikling, som oppfyller de nåværende behov, uten å bringe framtidige generasjoners muligheter for å oppfylle deres behov i fare. (Vår felles framtid 1987). For oss vil dette blant annet realiseres ved: Gjenbruk Redusere forbruk Gjennvinning Vi ser for oss et lekeplasskonsept som kan inspirere andre som jobber i barnehage til å komme og besøke oss. Vi ønsker å dele våre erfaringer og kunnskap med andre, slik at de kan få mulighet og ideer til å utvikle sine lekeplasser. Vi ønsker å være et eksempel for andre. Helle Blaksted, Leder av Landøya og Holmen barnehager. 7

8 MÅL OG INNHOLD Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet Natur, Miljø og Teknikk skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål, at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærligheten til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, Forskrift til Lov om barnehager, Kunnskapsdepartementet, 2006, fagområdet; Natur, miljø og teknikk, s. 38. Landøya barnehage ønsker å virkeliggjøre fagområdet: Natur, Miljø og Teknikk og å møte barns nysgjerrighet og undring over naturens mangfoldighet på en revitalisert lekeplass ved Landøya barnehage. Vi har et ønske om å gi barna en grunnleggende innsikt i natur, geologi, økologi (økologifilosofi) og miljøvern. Vi ønsker å sikre at barna får erfaringer og kunnskap om insekter og veksters mangfold og vår gjensidige avhengighet til hverandre. Barna vil i samhandling med personalet bli stimulert og motivert til å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Også ved å la lekeplassen bli en eksperimentell arena, hvor barna får erfare, hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. I Landøya barnehage mener vi, at denne basiskunnskapen og forståelsen bare kan formidles til barn ute, i møte med og i samhandling med naturen. Vi må som mennesker nærmere naturen, tettere inn på den. Lekeplassen er ikke en tilstrekkelig arena alene, men vil være et nyttig bidrag og supplement til naturen i nærmiljøet. I våre forskningsstasjoner inne på lekeplassen vil vi studere og utforske vekster og dyr fra turer og utedager i skogen og ved sjøen. Gjennom lek ute i naturen får barna en annen kontakt med naturen, hvor samspillet med naturen bygger på lekens premisser. Barna tilnærmer seg og får en nærhet til naturen ut fra deres behov. En nærhet som åpner for naturopplevelser, og som vil følge dem gjennom resten av oppveksten. Vi har en forhåpning om, at den betydning som naturen får for barna både gjennom leken og de erfaringer/kunnskaper de tilegner seg, vil gi dem et ønske om å pleie og å ta vare på naturen.

9 Barn leker mindre ute dette konkluderer Margrete Skår med i sin doktorgrad, refereret i Utdanning, nr. 1, Hun er stipendiat ved Norsk institutt for naturforskning. Hun viser til, at norske barn ikke på samme måte som før leker seg inn i naturen. I verste fall kan det bety at barn ikke får utviklet egenskaper som selvstendighet, kreativitet og mestring, hevder hun. Hun bygger dette på europeisk og amerikansk forskning, som viser at disse egenskapene styrkes gjennom lek ute. Konsekvensene for mindre lek ute er usikre. Margrete Skår mener, at det kan få konsekvenser for motivasjonen til å ta seg ut i naturen på egen hånd senere i livet, og at vi kan bli mer avhengig av organisert friluftsliv. En bedre lekeplass! Vi ser for oss en lekeplass med tre kjerneområder. I tillegg vil det være noen mindre leke- og aktivitetsmiljøer, som understøtter kjerneområdene. Kjerneområdene må kunne brukes hele året i alle våre fire årstider og under ulike værforhold. Barna må kunne finne ly for regn, le for vind og skygge i sterk sol. Barna må kunne finne steder hvor de får dekket sine daglige behov for ro, hygge, glede, varme, hvile, fysisk aktivitet og mat, ute på lekeplassen. Natur i form av planter, vekster, insekter og fugleliv må sette et sterkere preg på lekeplassen. Dette vil kreve mye ny beplantning rundt om på lekeplassen. Vi tenker å bruke hekker, busker, trær m.m. for å dele inn plassen i leke- og aktivitetsområder. Finne vekster som naturlig hører hjemme i vårt nærmiljø, og som er robuste og som tåler barnas lek og aktiviteter. For å sikre et estetisk uttrykk vil vi tenke helhetlig og forme lekeplassen mer som en hage. Vi vil lage opplegg, hvor vi utforsker menneskets plass i naturen. Hvilke konsekvenser får vår måte å leve på for den. Hvordan kan vi bruke, og ikke forbruke og samtidig ta vare på naturressusrene våre? Vi ønsker å lage en lekeplass, hvor barns lek står i sentrum, samtidig som den stimuleres og suppleres med erfarings- og kunnsskapstilbud i naturen rundt dem. Vårt ønske er å få en lekeplass, hvor vi finner spor av lek og aktiviteter, og hvor både barn og voksne opplever noe sammen. 9

10 KJERNEOMRÅDENE De tre kjerneområdene er: Et konstruksjons- og byggeområde med et mangfold av muligheter for konstruksjonslek og nye eksperimentelle aktiviteter med grunnelementene vann, jord, grus og sand. Der barn og voksne bygger og konstruerer de mest fantastiske bygg- og kunstveri ulike typer naturmateriale. Samtidig vil vi kunne presentere for barna, vår geologiske historie, ved at barna introduseres for ulike steinarter, grus og sand. I tillegg blir de kjent med både jord og søle, som byggmateriale. Vannposter og vannkanaler vil bli lagt inn i dette området, slik at barna får lett tilgang til vann og blir kjent med dets muligheter. Om vinteren omgjøres området til et vinterland hvor byggematerialet blir snø og is og konstruksjonene en naturlig ramme rundt ulike vinteraktiviteter. Et kombinert vekst- og studieområde, hvor barn og voksne sammen opplever, studerer, undrer seg og filosoferer over naturens mangfold og fantastiske systemer og organismer. Her skal planter såes og dyrkes, her skal materiale fra skog og sjø utforskes og insekters og dyrenes liv studeres, og hvor det skapes en forståelse for og opplevelse av sammenhengen og helheten i naturen. Videre skal en dyrke kjærligheten til naturen slik at forståelsen og kunnskapen om, hvordan vi skal ta vare på og verne om naturen blir en del av oss. Et utforsknings- og ekperimenteringsområde, et område med rom for utforsking, undring og filosofering innen naturvitenskap, fysikk, kjemi og mekanikk. Barn og voksne stikker hodene sammen og utforsker naturkreftene. Vi eksperimenterer for å se om vi kan konstruere anlegg for naturlige kretsløp. Kan vi bygge vårt eget solpanel for å få varmet vannet ute, vindmølle til å drive vannpumpen for å gjenbruke vannet på lekeplassen? Kan vi lage et vannrenseanlegg? Hva annet trenger vi kraft til? 10

11 Kjerneområdene skal understøttes av disse leke- og aktivitetsmiljøene Et forundringssted Et sanselandskap En lekeskog Et sanse- og eventyrmiljø Et huskemiljø Et skli- og akemiljø Et sted for dramatisering Skli-, klatre- og huskemiljøene gir også rom for bevegelse, frihet, mestring og kroppsbeherskelse. Disse miljøene er tenkt som områder, hvor barn og voksne kan få oppleve glede over å være i fysisk aktivitet i all slags vær og alle årstider.

12 Disse formene for lek vil vi finne på lekeplassen lek som krever konsentrasjon lek som gir mulighet for eksperimentering og konstruksjoner lek som stimulerer sansene lek som krever struktur og regler fantasifull og kreativ lek rollelek hemmelige/gjemte leker vill, utfordrende og farlig lek stille lek sosiale leker hvor det etableres relasjoner, mellom barn barn og barn og voksne 12

13 En annerledes lekeplasspedagogikk For å nå de målene vi har satt for innholdet i leken og aktivitetene på den nye lekeplassen er det nødvendig, at de voksne endrer noen av sine holdninger. Og vi vet at for få til endringer må vi begynne med oss selv. Vi har tenkt på noen grunnleggende forhold: De voksne må ønske å være mer aktive ute, bruke mer av sin kunnskap og bli gode rollemodeller for barna ute. Lekeplassen som et pedagogisk rom og de oppleggene som foregår ute må likestilles med de vi har inne. Faste opplegg og aktiviteter, rutiner og tradisjoner må innarbeides ute. Vi må hente opp, fornye og videreutvikle vår kunnskap om naturvitenskap, teknikk, vegetasjon, insekter, dyr og kretsløp m.m. Det må gjøres observasjoner og studier av barns lek ute, som leggges til grunn for forberedelser av pedagogiske opplegg. Lekeplassens rolige steder egner seg ypperlig for barnesamtaler av alle slag. Vi må lage egne pedagogiske planer for aktiviteter og opplegg ute, forberede og evaluere. Vi må omorganisere dagen vår, slik lekeplassen blir en del av vår pedagogiske arena, hvor vi størstedelen av dagen er i mindre grupper. Vurdere om det er hensiktsmessig og riktig, at lekeplassen er et samlingssted for hele barnegruppen samtidig flere timer hver dag. Forutsetninger for å lykkes: Innhente inspirasjon og kunnskap hos andre, ekskursjoner, kurs mv. Søke bistand og råd hos aktuelle samarbeidspartnere både faglig og praktisk, hos dem som har en kompetanse vi trenger, og som vi kan nyttegjøre oss. Studere aktuell faglitteratur. Skaffe oss og lage nødvendig utstyr.

14 Materialvalg og vedlikehold Vi ønsker å bygge en bæredyktig lekeplass. Dette gir oss noen utfordringer med tanke på valg av materiale og utstyr. Der det er mulig vil vi velge det mest miljøvennlige produktet med tanke på produksjon av materiale, materialets møte med miljøet på plassen og ikke minst nedbrytningsprosessen, når utslitt materiell skal skiftes ut eller fornyes. I tillegg vil vektlegge gjenbruk. Lekeplassen vil trenge kontinuerlig vedlikehold og pleie, både av vekster og materiell, sannsynligvis mer enn vi har på en tradisjonell lekeplass. Vi tenker at dette stemmer med vår miljøtenkning, både med tanke på å ta vare på det vi har og på det, at deler av det materiale og utstyret vi velger har en kortere levetid. Vedlikehold og stell av naturen og lekeapparatene på lekeplassen vil bli en del av vår kultur og våre opplegg. Vi har et ønske om å lære barna å ta vare på det vi har, stor som smått. 14

15 Tidsplan Lekeplassprojektet blir et sentralt og viktig prosjekt i hele barnehageenheten. Den vil gripe inn i vårt daglige arbeid. En god plan for framdriften av prosjektet er derfor viktig. Den overordnede plan er følgende: Projektforslag ferdiggjort ultimo april Projektforslaget presenteres for politikerne i Asker kommune mai Forventet byggestart høst Lekeplassen ferdig høsten

16 16

17 UTFORMINGEN AV LEKEPLASSEN - beskrivelse av de enkelte leke- og aktivitetsområder Innledning I det følgende beskrives de konkrete forslagene til utformingen av lekeplassen. Lekeplassen er inndelt i særskilte områder som beskrives hver for seg. I tillegg til å beskrive de enkelte områder, presenteres også de ulike ideer og tanker som ligger til grunn for områdene som for eksempel, hvilke lekeformer som de inspirerer og stimulerer til, og hvilke strukturerte pedagogiske aktiviteter områdene er planlagt for. Videre presenteres de muligheter og potensialer, som de enkelte områder har for å formidle naturvitenskap og kunnskap om naturen til barnehagebarn. Vi ønsker at hvert lekemiljø skal oppleves som et rom, som setter en i en helt spesiell stemning, som skaper sitt eget lekeunivers. Dette er opplevelser barn skal få, når de leker selv. Her skal små grupper av barn kunne finne ro og leke uten for mange forstyrrelser av andre barn eller voksne. Det har vært et mål for oss i planleggingen å beholde så mye av det eksisterende lekeutstyr og anlegg som mulig. Noe av det som finnes på lekeplassen i dag er dessverre uforenlig med vår grunntanke om å lage en bæredyktig lekeplass. Til tross for at det strider mot vår miljøtenkning, er vi nødt til å fjerne gangstien av asfalt og det store lysthuset, som tar en stor del av lekeplassen og som gir svært begrensede aktivitets- og lekemuligheter. Gangstien i asfalt er i seg selv et forurensende element, som vi etter grundig vurdering velger å fjerne. Den er også lite hensiktsmessig plassert på lekeplassen. Fra et miljømessig standpunkt er det også best å fjerne det hele i én operasjon i stedet for å la deler av den inngå i det nye nettet av stier. I selve beskrivelsen af de enkelte områder er det også tatt med noen referansefotografier, som gir en forestilling og idé om, hvordan vi ser for oss de ulike områdene. 17

18

19 Velkommen til Landøya barnehage (11) Allerede ved porten skal de som kommer til barnehagen kunne se, at Landøya har en bæredyktig profil. I tillegg skal inngangspartiet virke imøtekommende. Det skal være slik, at allerede i møtet med barnehagen vekkes barnas glede og forventninger til de oppleveleser og aktiviteter som denne barnehagedagen vil gi dem. Noe som barn og foreldre kan glede seg sammen over. Ideen er at barn og personale sammen vil gi inngangspartiet et estetisk og informativt uttrykk ved å dekorere vegger med utstillinger og dekorasjoner fra forskjellige barneprosjekter i naturkunst hentet fra naturen i nærmiljøet, utstillingene/dekorasjonene vil kunne endres i takt med årstidene. Inngangspartiet vil bli omkranset av blomsterkasser og oppbygde blomsterbed i gjenbruksstein, hvor det vil bli plantet ulike vekster, planter og blomster. Barn og personalet vil starte et årlig spireprosjekt i Veksthuset, hvor plantene herfra vil bli plantet ut i bedene. Dette blir en årlig tilbakevendende tradisjon som følges opp med markeringer av spesielle vårdager. Landøyahesten vil bli integrert i inngangspartiet. Den vil hilse barn og foreldre velkommen og bli en naturlig sted for barna til å vinke farvel til sine foreldre. 19

20 Kjerneområde (1) Et konstruksjons- og byggeområde - sted for konstruksjonslek og eksperimentering med vann, jord, stein og sand Der elableres et vann-jord-stein-sand område med utallige muligheter for å grave og bygge i ulikt grunnmateriale, som jord, stein/grus, sand og leire, som gir varierte muligheter for konstruksjonslek og eksperimentelle aktiviteter. Området ligger i hjertet (sentrum) av lekeplassen. Selve området er utformet som et landskap med en bølgende (horisontal og vertikal) voll rundt. På den sydlige delen av området anlegges det et vannanlegg med vannposter og vannkanaler, som leder vannet ut til flere deler av vollen/området. For å skjerme området i de solrike sommermåneder, vil det bli satt opp noen kraftige trestopler på passende steder som oppheng for et solseil. Dette vil bli montert opp på våren og tatt ned om høsten. I vintermånedene vil området bli dekket med snø, som vil danne en god ramme for ulike vinteraktiviteter, som aking, snøhulebygging m.m. Området vil skjerme aktivitetene, og sikkerheten ved disse vinteraktivitetene vil bli langt bedre enn de er i dag. Som lekeredskaper i dette området vil barna finne lekemateriell i form av gjenbruks- og naturmaterialer som f. eks. pinner, stokker, trekubber, stein, trefigurer m.m. I tillegg vil det finnes tilsvarende lekemateriell for vannlek. Det vil også samles inn materiell til denne leken fra turer ut i nærmiljøet. Materiell som gir mulighet for forskjellige konstruksjoner og eksperimenter med materiell fra naturen. 20

21 Naturformidling Området vil være unikt i forhold til å gi barna helt basale og autentiske oppleveleser med vann, sand, jord osv. Muligheten til å kunne eksperimentere og blande ting sammen i konstruktiv lek vil gi barna en basiskunnskap om, forståelse for og glede over noen av naturens grunnleggende ressurser. 21

22 Kjerneområde (2) Vekst- og studieområde sted for trivsel og vekst Der etableres et vekst- og studieområde, hvor barn og voksne sammen kan undre seg og filosofere over naturens mangfoldighet. Det bygges et veksthus med god plass utenfor, hvor det lages forskjellige bed og små hager til å plante blomster, krydderurter, grønnsaker m.m. Veksthuset bygges etter bæredyktige prinsipper, og det brukes gjen-bruksmaterialer i den grad det er mulig, og det benyttes alternative energiformer som sol, vind, jordvarme osv. i forbindelse bruk av lys, varme, vann osv. Det anlegges ulike former for komposter og anlegg for jordforbedring i forbindelse med veksthuset. I tilknytting til veksthuset vil det finnes benker og bord i barnehøyde, hvor barna kan arbeide med ulike prosjekter og innta sine utemåltider. Her blir det mulig for barna å hente urter fra krydderhagen for å gjøre gulostskiven mer spennende. Selve veksthuset skal innholde utstyr, redskap og materiell som gjør det mulig å studere ulike naturfenomener både de, som finnes på lekeplassen og ting og tang som barn og voksne tar med seg tilbake fra turer i naturen utenfor barnehagen. Det kan være utstyr og redskap som, bestemmelsesduker, pinsetter, forstør-relsesglass, mikroskop, vannkikkerter osv. Dette utstyret kan brukes både i veksthuset og udeverkstedet og tas med på turer. Det vil finnes mange slags dyr og insekter på lekeplassen, som vil være interessante å studere nærmere. Vi kommer ikke til å anskaffe oss egne dyr fordi det er en ansvarsfull oppgave som vi ser, at vi ikke er i stand til å påta oss. Men vi vil gjerne at dyr og insekter skal komme på besøk til oss. Vi håper sommerfugler vil besøke våre blomster og vi vil aktivt prøve å tiltrekke oss lokale fuglearter ved å lage flere foringssteder og vannbad. Hele området avgrenses med trær, busker og grønne vekster (kanskje også noen lave tregjerder) bare avbrutt av to til tre inn- og utganger. Når veksthuset er avstengt vil området være åpent for barnas spontane lek. 22

23 Naturformidling Med etableringen av et veksthusområde vil naturformidling i ulike prosjekter og aktiviteter bli helt naturlig. Prosjektene og aktivitetene vil gi utallige muligheter for å etablere betydningsfulle samspillsituasjoner og relasjoner mellom barn og voksne og mellom barn og barn, hvor filosofering, undring og læring står i fokus. Ideen er, at veksthusområdet skal inngå i barnhagens hverdag, fordi vekster skal vannes og stelles, matavfall skal komposteres, insekter skal studeres eller fugler skal ha mat. Ved andre anledninger drar voksne dit ut med en mindre gruppe barn for gjennomføre noen planlagte, strukturerte, pedagogiske opplegg. 23

24 Kjerneområde (3) Udforsknings- og eksperimenteringsområde - sted for undring og forsøg Der etableres et uteverkstedsområde, hvor det blir mulig i barnehøyde å kunne eksperimentere i temaene naturvitenskap, fysikk, kjemi og enklere mekanikk. Det vil gi rom for å konstruere anlegg for naturlige kretsløp, varme vann, bygge vindmøller osv. Uteverkstedet konstrueres som et enkelt, tilgjengelig mindre hus med store dører (evt. skyvedører), som kan åpnes opp og sammen med området foran huset kan samles til et samlet, stort verksted. Det er viktig med mye naturlig lys i huset gjennom vinduer m.m. og det er et mål at huset, om mulig bygges av gjenbruks-materiale. I tilknytting til dette verkstedsområdet finnes det en liten grillhytte med ildsted som integreres i oppleggene til verkstedseksperimenteringen. I den delen av året hvor det ikke er sprengkaldt (om viteren), vil dette stedet bli brukt som møteplass for naturgruppa om morgenen, deres oppholdssted før naturgruppa drar ut på dagens oppdaglesesferd i det fri (utenfor barnehagen). Det vil i forbindelse med verkstedet bygges et lite lagerrom, til bruk for naturgruppa. I nær kontakt med verkstedshuset plasseres det bord og benker, som både kan brukes til å arbeide og spise ved. I tillegg vil det være steder hvor barna kan spikke med kniv, arbeide med trevirke og kutte ved til ildstedet m.m. Både inne i verkstedet og utenfor plasseres låsbare skap og kasser til verktøy, materialer og ved. I tillegg til ulike typer verktøy vil verkstedet kreve innkjøp av noe utstyr til den naturvitenskaplige virksomheten. Dette vil det være naturlig å dele med aktiviteter i Veksthuset. Det vil bli anskaffet mye faktalitteratur m.m. som vil være tilgjengelig for barn og voksne, for studier, både inne og ute. Også dette vil deles med Veksthuset. Hele området avgrenses mot resten av lekeplassen ved bruk av grønne vekster, lave gjerder og lignende, avbrutt av to til tre inn- og utganger. Når verkstedet ikke er i bruk skal området kunne fungere som et åpent lekested for barna. Her kan de på sin egen måte (i deres fantasiverden), leke at de lager bål, eksperimentere på egen hånd. Eller de kan leke akkurat det som faller dem inn. 24

25 Naturformidling I dette området vil de fleste aktiviteter ha en naturformidlende karakter med stort naturinnhold. Det vil blant annet være lek og læring med naturmateriale, ild- og bålaktiviteter, eksperimenter av naturvitenskapelig karakter, hvor blant annet naturkreftene utprøves og utforskes i barnehøyde. 25

26 De andre leke- og aktivitetsmiljøene på lekeplassen Lekeskog (4) De eksisterende trærne suppleres med flere, forskjellige sorter, kraftigere og høyere trær. Det er viktig med norske trær som er grønne hele året slik, at vi får en helårs skog. De eksisterende trærne brukes i dag daglig av barna, men vil med flere nye trær fremstå mer som en lekeskog og dermed bli langt mer attraktiv enn den er i dag. Trærne skal kontinuerlig beskjæres og pleies, noe barna kan være med på. Avskårne grener m.m. kan brukes i barnas lek. I skogen vil barna kunne leke (rolleleker), gjemme seg, bygge huler, søke le hele året for sol og vind. Trærne vil etter hvert bli så store og robuste, at de kan klatres og lekes i. En rekke forskjellige gode, kraftige bæredyktige apparater i treverk på godkjent fallunderlag, som utformes til et spennende og utfordrende klatremiljø, vil bli naturlig integrert i yterkanten av lekeskogen. Mellom trestokkene festes tau og rep slik at området oppleves som et slags klatrebane, skjult mellom trærne i skogen. Den skal appellere til den farlige leken, men samtidig være sikker. Leken vil utfordre barna motorisk, men samtidig vil barna finne steder, hvor de kan sitte og snakke sammen i fred og ro. Klatreapparatene spesialdesignes til Landøya barnehage ut fra tidligere beskrevne kriterier. Naturformidling I sin lek mellom trærne vil barna få et tett forhold til trærne og deres forskjellighet. De vil oppleve å leke mellom trærne (naturen) som noe godt. De vil lære trærne å kjenne og å lukte dem, se at de vokser og oppleve hvordan de endrer karakter med årstidene. Trærne vil tiltrekke seg insekter og fugler som barna vil kunne få studere på nært hold. Skogen vil kunne bli en del av barnehagens pedagogiske naturprosjekt og knyttes opp til aktiviteter i veksthuset og verkstedet. Ved å velge noen naturlige trestammer og tauverk får barna et nært kjennskap til de råmaterialer, som finnes ute i naturen og som blant annet benyttes i trebåter, til husbygging m.m. Det utfordrende klatremiljøet gir også barna en opplevelse af, hvilke risikoer og faremomenter som de kan møte ute i naturen, og hvordan de etter hvert kan lære seg å mestre flere og flere utfordringer. 26

27 Huskemiljø (5) I dette området plasseres det et huskestativ med et fugleredesete. Det er en sosial huske, som gir plass til flere barn, og som også kan brukes av de yngste. I tillegg til husken vil vi vurdere muligheten for også å kunne henge opp noen hengekøyer. Alternativt vil vi finne plass til hengekøyene andre steder på lekeplassen. For å skape en hyggelig atmosfære i og omkring huskemiljøet, omkranses det med vegetasjon. Enten ved at det plantes vekster ned i jorden eller ved hengende blomsterkasser. Beplantningen skal ha varierende karakter i form av busker og blomster, som er en fryd for øyet, og som lukter godt. Det må imidlertid være planter, som passer i vårt klima, og som hører til i vår fauna. I vinterperioden, hvor husken og hengekøyer ikke brukes, fordi frost og snø gjør fallunderlaget for hardt, kan området gjøres om til en vinterlandsby for polar- og oppdagelsesferder. Det eksisterende huskestativ og eventuelle andre stolper på området kan brukes som skjelett for opphengig av presenninger e.lign. for å lage telt m.m. Her kan en gjennom vinteren arrangere ulike aktiviteter knyttet til ulike natur- og kulturformidlende prosjekter, til inspirasjon til barnas lek. 27

28 Sanselandskap og eventyrmiljø (6 og 7) Området som ligger i nær tilknytting til de yngste barnas inn- og utgangsparti, utformes og innrettes som et interessant og hyggelig sanselandskap. Dette vil være det første området de yngste barna møter på sin vei mot den STORE lekeplassen. Området vil derfor først og fremst utformes og innrettes med henblikk på de små barna. Sanselandskapet (6) skal bestå av en rekke mindre utfordringer som for eksempel med noe kupert terreng og noen gå rundt steder, hvor barnet underveis møter forskjellige små oppholdssteder. Det kan være en liten busk, et lite sandområde, en spesiell stein, en treskuptur, osv. En sti med forskjellig underlag går gjennom området og ved å bevege seg rundt på stien vil barna kunne gå på oppdagelsesferd i en spennende verden. Sansehagen vil bli litt større enn vi først regnet med, fordi vi flytter en del av lekeskuret og dette gir rom for et område hvor det plasseres forskjellig sansestimulerende naturelementer og materialer. Skurveggen kan benyttes som sansevegg med forskjellige materiell, noe som gir lyd, noe som gir følelse av noe som mykt eller hardt, glatt eller ru osv. Urter og blomster fra veksthuset vil kunne stimulere luktesansen. Ved det ene hjørnet på skuret lages en liten vannpost med regnvann, vannet ledes så ut på ønskede steder i sansehagen. Inne i sansehagen ligger kolonihagen med to små huse (7). Vi bygger om det byggverket som står der i dag, til et lite hus med to etasjer, hvor barna lett kommer opp fra underetasjen ved hjelp av en liten innvendig trapp. Huset lages med noen kroker og kriker som vil stimulere rolleleken. Av restmaterialer m.m. bygges et lite nabohus. Husene møbleres med noen små bord, benker, vindmølle osv. Det lages små terrasset med blomsterkasser, hvor barna selv ordner med planter/blomster. For å inspirere barnas lek ytterligere, vil det være naturlig å invitere ulike eventyr inn i dette lekeunivers. Det er viktig, at husene bygges og innredes slik, at det stimulerer til ulike former til rollelek, hvor barna selv velger fritt. Også her tas det sikte på å bruke gjenbruksmateriale. Til sansehagen vil det bli valgt ut særskilt lekemateriell og leketøy, også her i gjenbruks- og naturmateriale, spesielt tilpasset de små barna. 28

29 Naturformidling For de yngste barna vil naturformidling først og fremst skje ved de oppleveleser og sanseinntrykk fra forskjellige naturelementer og naturfenomener. Det er viktig at barn lærer seg til å bruke sansene sine fra de er helt små, fordi er gjennom sansene våre vi fortsetter å oppleve og å lære om og av naturen for resten av livet. Vi gir de små barna denne muligheten ved å skape rammer og ved å velge ut leketøy med et stort naturinnhold. 29

30 Skli- og akemiljø (8) I hjørnet av skrenten, ved siden av trappen, ned fra terrasseområdet, legges det en lang, buktende sklie som ender i et sandbasseng (fallunderlag). Vi har et ønske om å kombinere sklien og akebakken (til vinterbruk). Dette har gitt oss en utfordring, som vi ennå ikke helt har funnet løsningen på. Det vurderes å steinlegge feltene mellom sklien og evt. akebakke med nedgravde/støpte rullestein. Det vil bli lagt inn trinn mellom steinene slik, at barna lett finner veien opp igjen. Sklieområdet vil bli konstruert slik, at den også kan brukes om vinteren. Også dette området vil bli skjermet/avgrenset med beplantning/lavt tregjerde. Terrassen og trappen (9) Langs forsiden av hele barnehagehuset går det et ca. to meter bredt terrasseområde belagt med steinfliser. Terrassen går direkte over i en skråning med en bred trapp i midten. Det går en dobbeltdør fra midten på huset ut til terrassen. På en del av terrasseområdet står det i dag bord og benker. Over denne delen av terrassen er det montert en markise for solskjerming. Terrassen forblir som den er i dag. Selve terrasseområdet gjøres mer frodig og grønt ved at det settes opp espalierer og plantes slyngplanter, som vokser opp over veggen. Regnvann fra husets tak samles i en vannpost, og vannet benyttes til vanning av de planter (frukt og grønnsaker) og blomster som vokser langs husveggen. Neden for trappen legges et tredekke (en platting) som sammen med trappen kan brukes som sitteplasser og scene, til dramaleker, ved spesielle anledninger eller som samlingssted for barn og voksne. Kolonihusene ligger tett ved dette området og kan i dramatikken i trappen bl.a. ved dramatidering av lekte eventyr. Kombinasjonen her gjør at vi, i hverdagen får et godt lekested for barnas egen lek. 30

31 Forundringssted (10) I forlengelsen av inngangspartiet til barnehagen finner vi et lite område foran inn- og utgangsdørene til de eldste barna. I dag brukes dette ofte av barn som venteleker, de venter på en lekekamerat eller en voksen. Det er imidlertid et litt kjedelig område, som ikke stimulerer til lek eller annen aktivitet. Planen er å utforme lekestedet til et forundringssted, med noen forskjellige skulpturelle figurer og utstyr som kan brukes som ramme for barnas lek eller avslapning. Det etableres et mindre lekelandskap, hvor barn kan ta det med ro av eller leke stille leker. Det kan plantes noen busker som formes til en liten hule, det kan være en lang trestamme som legges ned i bakken og en stor stein til å sitte på. I tillegg kan det plasseres noen morsomme skulpturer i tre eller stein som barna er fortrolige og trygge med. Dette vil være et område, som på en enkel måte formidler, hvilken stemning og hvilke materiale som lekeplassen er bygget opp omkring. Det vil være et sted som underbygger og presenterer for barna lekeplassens grunnidé og gir dem mulighet for ettertanke og refleksjon. 31

32 Soveplass (12) Det eksisterende skuret bygges om for å gi mer plass til sansemiljøet. Den delen av skuret, som i dag ligger på fremsiden mot lekeplassen flyttes til den andre kortenden av skuret, ut mot parkeringsplassen. I dag brukes en del av skuret til oppbevaring av barnas vogner og den andre til lekeredskaper og leketøy. Denne siste delen av skuret har barna tilgang til i dag. I framtiden vil ikke barna få adgang til skuret. Skuret vil bli brukt til henholdsvis oppbevaring av barnas vogner og være lager for redskap, utstyr og materiale, som hører de forskjellige årstider til og som barna ikke skal ha tilgang til. Kortveggen av vil inngå som en del av sansemiljøet. Det foreligger en plan for å bygge en skjermet soveplass til de minste barna på forsiden av huset, mot parkeringsplassen. Soveplassen krever en egen plan, fordi det må gjøres noen mindre bygningsmessige endringer. Denne planen vil bli utarbeides i samarbeid med en bygningsarkitekt og av derfor omtales ikke dette området mer i dette prosjektet. 32

33 Stiene mellom og inndelingen av områdene En viktig del av lekeplassens utforming er dens infrastruktur det vil si de stier som barn og voksne vil bruke for å komme fram til de ulike områders inn- og utganger. Stiene vil vise vei og sikre at barn og voksne ikke bruker hele plassen som gangområde og på den måten forstyrrer lek og aktiviteter. Stiene skal være så brede at barn og voksne kan passere hverandre, uten å kollidere. Grunnsubstansen i stiene er stampet grus. Det blir viktig å finne fram til den mest velegnede norske grusen som finnes på markedet. For å skape variasjon vil vi grave ned ulike naturelementer ned i stien, som for eksempel runde tre plater, flate steiner osv. som på noen strekninger vil skape undring, ønske om å utforske og ikke minst glede over å finne en uventet vanndam etter et regnvær. Stiene skal kunne brukes hele året. Det skal være mulig å komme fram til alle områdene på lekeplassen selv med mye snø. Det må derfor lages en plan for snørydding av stiene. I denne planen kan barna være med som snøryddere. Vi har en idé om, at vi ønsker å senke vann-jord-stein-sandmiljøet noe, ved å grave ut en fordyping. Det vil gjøre vollen mer spennende, og det vil også gi noe mer ly og le i ulikt vær. Alle lekeområder, også kjerneområdene vil bli få en tydelig avgrensning, ved blant annet beplantning, lave gjerder, blomsterkasser, opphøyde bed av gjenbruksstein osv. Vi ønsker å markere de forskjellige rommene på lekeplassen for å sikre at små grupper av barn kan leke i fred, eller at voksne sammen med små grupper av barn kan gjennomføre sine pedagogiske opplegg og aktiviteter uforstyrret. Det vil være lett å lære og forstå infrastrukturen. Bare unntaksvis vil det være glidende overganger mellom lekemiljøene som for eksempel mellom skogen og klatreapparatene. 33

34 34

35 REFERANSER Brundtlandkommisjonen (1987), Vår felles framtid. Johansen, Stina (1995/96), Rundt i naturen, sammen med barna, Bind 1 og 2. Kundskabsdepartementet (2006), Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, Forskrift til Lov om barnehager, fagområdet: Natur, miljø og teknikk. Skår, Magrethe (1997), Uterommet i forvandling - idéhefte for voksne, Akershus fylkeskommune, Zwaan, Marijke (2008), Gør legepladsen grønnere for små midler, Byhavenetværket. 35

36 36

37 OVERSIGTSPLAN FOR LEKEPLASSEN 37

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET

UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET Årsplanen sier: Uteliv er en del av vår pedagogiske virksomhet. Vi bruker uteområdet i barnehagen til lek, utforskning, opplevelser, læring og mestring. I barnehagen

Detaljer

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Progresjonsplan: 3.4 Natur, miljø og teknikk

Progresjonsplan: 3.4 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetisk uttrykk. (Rammeplanen side

Detaljer

MILJØTRAPPA. Frednes barnehage

MILJØTRAPPA. Frednes barnehage MILJØTRAPPA Frednes barnehage HUSK NÅR DU GÅR I SKOGEN INN Bryt ikke gjerde, lukk igjen grind! Tenn ikke ild i tørrvær og vind! Bryt ikke kvister, skjær ikke bark! Sleng ikke avfall i skog og mark! Skad

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Våren. Elvland naturbarnehage

Våren. Elvland naturbarnehage Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Årsplan Årsplan Høsten Våren 2009 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Kunst, filosofi, kultur og kreativitet Den kulturelle bæremeisen Mål: Personalet legger tilrette for: Besøk av:

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har

Detaljer

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER. PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER. «Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnegage og nedfeles i barnehagens

Detaljer

Overgang barnehage skole

Overgang barnehage skole Belset barnehage Overgang barnehage skole Det siste året i barnehagen skal barna møte nye utfordringer gjennom opplevelser og aktiviteter som gir læring, mestring og økt selvfølelse. Vi vil bidra til at

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

L A N G N E S B A R N E H A G E

L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 5 / 2 0 1 6-1 - Vi har i de siste årene arbeidet med: - At barna lærer gjennom utforsking og samarbeid. - At barna skal bli møtt med anerkjennelse. - At

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE: Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Periodeplan for Valseverket

Periodeplan for Valseverket Periodeplan for Valseverket «Innledning» «Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds» Hva er vel det sikreste vårtegnet? Jo! -at barna kan få gå i jakke og joggesko!!! Men selvsagt så setter vi

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

TEMA: " JEG KAN! " Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv!

TEMA:  JEG KAN!  Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv! TEMA: " JEG KAN! " Base august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv! Velkommen til! Vi har gledet oss til oppstarten, få treffe og bli kjent med dere som foreldre, og barna deres.

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE 2014-2015.

ÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE 2014-2015. ÅRSPLAN FOR SUNDBYTOPPEN BARNENHAGE 2014-2015. Årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Alle barnehagerhar mange lover og forskrifter som må følges. I årsplanarbeidet bruker vi «Rammeplanen for barnehager»

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015

TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015 TYRIHANS : Evaluering av høsten 2015 Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser voksne Voksne vok Læringsmiljø Struktur Naturen Måltid Fysisk miljø Fysisk miljø Frokost Lunsj inne ute Frukt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Årsplan - generell del

Årsplan - generell del Årsplan - generell del Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Bruke språket aktivt Bruke konkreter Pekebøker og billedbøker Samlingsstunder Rim og regler Bevegelsessanger

Detaljer

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage PROGRESJONS- PLAN Ness OS avd barnehage Rammeplanen sier at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Vi har laget en progresjonsplan som omhandler fagområdene. Arbeidet med fagområdene

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Innledning Denne første delen av planen vil gi dere et tilbakeblikk gjennom tekst og bilder på noen av hendelsene den siste perioden. Den siste delen gir vi

Detaljer

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem:

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem: NORDBYHAGEN BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE Barnehageloven 1 Formål, 2.ledd: Barna skal: få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen utvikle

Detaljer

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage Godt Nyttår til dere! Vi har gått inn i 2016 med sol og godt vær, og håper at vi skal få mange solskinnsdager fremover. Vi på Valseverket gleder oss til

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Årsplanskisse Reipå barnehage 2014-2015

Årsplanskisse Reipå barnehage 2014-2015 Årsplanskisse Reipå barnehage 2014-2015 1 Reipå barnehagens visjon Barnehagens visjon: Reipå barnehage skal være en arena for lek, læring, trygghet og glede! Seksjon undervisnings visjon: Lære for livet!

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena

JEG KAN!  PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012 MÅL: Skogen som læringsarena Øreåsen er en barnehage som ønsker å gi barna gode barndomsminner. I barnehagen skal barna føle trygghet, ha tilhørighet og merke at de

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage September - November 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr:64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk

Detaljer

Satsningsområdet i Kilden

Satsningsområdet i Kilden Satsningsområdet i Kilden 2014-2015 Kropp, bevegelse og helse 2 Satsningsområde 2014/15 Dette barnehageåret har vi valgt å fordype oss i ett av de syv fagområdene i rammeplanen: Kropp, bevegelse og helse

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe

Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe Når jeg setter egne spor i omgivelsene erfarer jeg at jeg er noen. Jeg erfarer at jeg har påvirkning på mitt eget liv, og at det nytter å gjøre noe med min egen situasjon i mitt eget liv. Hvert menneske

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for Solstrålen Periodeplan for Solstrålen April juni 2010 Innledning Nå har vi lagt 3 snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. De dagene vi har hatt

Detaljer

Høstbrev fra Regnbuen

Høstbrev fra Regnbuen Høstbrev fra Regnbuen «Tenk, alle e` så forskjellig, og alle e` like fin!» Plutselig høres ordene og setninga, som vil stå som hovedbudskap på Regnbuen. Sagt av en femåring på avdelinga. Mens ungene utforsker

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016 PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016 Det mest avgjørende som skjedde oss da vi var barn, var at det var kjærlige øyne som så oss. Så oss med glede og varme. Ikke fordi vi hadde de og de gode

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Tonstad Barnehage. Årsplan 2013-2015

Tonstad Barnehage. Årsplan 2013-2015 Tonstad Barnehage Årsplan 2013-2015 Gjennom årsplanen ønsker vi å beskrive noen grunntanker, peke på arbeidsmåter og refleksjoner som er grunnlaget for vårt møte med barna i barnehagen. For personalet

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Paradis barnehage 2015/2016 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon

Detaljer

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende Håper alle har hatt en fin påske Mars har vært preget av mye uteaktivitet og påskeforberedelser. Solen har begynt å tittet frem og den har ført med seg en god del snøsmelting i form av fine søledammer

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

Periodeplan for hjemområde ved Valheim barnehage

Periodeplan for hjemområde ved Valheim barnehage Periodeplan for hjemområde ved Valheim barnehage Endelig vår Vi takker for fin påskekaffe og ønsker dere velkommen tilbake etter påskefri. Nå skal vi inn i måneder som gir oss alle årstider værmessig,

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

AUGUST 2013. Årsplan for Hestehoven og Gåsongen 2013-2014. Tema: Du og jeg. Bli kjent - med barn og voksne - med livet i barnehagen

AUGUST 2013. Årsplan for Hestehoven og Gåsongen 2013-2014. Tema: Du og jeg. Bli kjent - med barn og voksne - med livet i barnehagen Årsplan for Hestehoven og Gåsongen 2013-2014 AUGUST 2013 Tema: Du og jeg. Bli kjent - med barn og voksne - med livet i barnehagen Arbeidsmåter: - Fast dagsrytme - Innarbeide gode rutiner - Lage/ vise familiegalleri

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016 PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016 I løpet av barnets to første leveår er tilknytning en sentral utviklingsoppgave for oss, og er derfor et viktig fokusområde for småbarnsavdelingene. En god tilknytning

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

~ 1 ~ Halvårsplan for Kælva våren 2015

~ 1 ~ Halvårsplan for Kælva våren 2015 ~ 1 ~ Halvårsplan for Kælva våren 2015 1 Halvårsplan våren 2015 Nordby Gardsbarnehage, Kælva Tema/gjøremål: Hva gjør vi: Rammeplanens fagområder og mål: Evaluering: Snø, is og vann -januar/februar- Vi

Detaljer

Sammen klatrer vi høyest

Sammen klatrer vi høyest Skotbu og Blåveiskroken barnehage Årsplan for 2016-17 Visjon: Sammen klatrer vi høyest Skotbu og Blåveiskroken Barnehage 1 Innledning Velkommen til nytt barnehageår i! Vi starter dette året som en 3 avdelings

Detaljer