Utviklingen i uførediagnoser per 30. juni 2015 Notatet er skrevet av og

Transkript

1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i uførediagnoser per 3. juni 21 Notatet er skrevet av marianne.n.lindbol@nav.no og jostein.ellingsen@nav.no, Sammendrag Uføretrygd er en inntektssikringsordning som helt eller delvis skal erstatte inntekt fra eget arbeid for dem som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å forsørge seg selv. Diagnosen angir den medisinske hovedårsaken til at uføretrygd blir innvilget. Alle nye uføretrygdsaker per kalendermåned tilordnes en diagnosekode manuelt. Hoveddiagnosen gjenspeiler den diagnosen den uføretrygdede ble ufør for da søknaden ble innvilget. Arbeidet utføres av en egen kodeenhet i NAV og det er om lag tre og et halvt års etterslep i koding og publisering av diagnosestatistikk 1. Ved utgangen av første halvår 21 mottok om lag 312 personer uføretrygd og om lag 63 prosent av de uføre var enten uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse (11 3 personer) eller en muskel- og skjelettsykdom (87 7 personer). I løpet av de siste årene observerer vi en vekst i andelen med psykiske lidelser samtidig som vi ser at andelen med muskel- og skjelettsykdommer har avtatt. De uføretrygdedes diagnosemønster varierer med hensyn til kjønn og alder. Det er en overvekt av psykiske lidelser for menn opp til 6 år, og for kvinner opp til år. For de eldste er det flest uføretrygdede med muskel- og skjelettsykdommer. Den vanligste diagnosen for uføretrygdede menn er en psykisk lidelse (4 %), mens for kvinner var det flest med muskelog skjelettsykdom (34 %). Som andel av befolkningen år, er det relativt stor variasjon mellom fylkene i hvilken diagnose de uføre har. Det er flest uføre med en psykisk lidelse i Aust-Agder (,1 %), Telemark (4,9 %) og Østfold (4,7 %). I fylkene Hedmark (4,3 %) Nordland (4,2 %), og Østfold (4,1 %) er det flest uføre med muskel- og skjelettsykdommer. 1 Se vedlegg for utfyllende kommentarer om diagnosekodingen av uføresaker. Postadresse: Postboks St. Olav Plass // 13 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 79 Oslo Tel: 21 7 // Fax: // nav.statistikk@nav.no

2 Hvilke diagnoser har de uføretrygdede? Figur 1 gir en oversikt over de største diagnosegruppene per 3. juni 21. Vi ser at om lag 63 prosent av alle personer som mottok uføretrygd enten hadde en psykisk lidelse (3,3 %, 11 3 personer) eller en muskel- og skjelettsykdom (28,1 %, 87 7 personer). Andre vanlige diagnoser er sykdommer i nervesystemet (7,8 %, 24 3 personer) og skader, forgiftninger og vold (,1 %, 1 9 personer). 4 prosent mangler diagnose i vår statistikk. De fleste som har en psykisk lidelse, tilhører undergruppen nevroser og atferdsforstyrrelser (14,6 %, 4 6 personer). De fleste som har en sykdom i muskel- og skjelettsystemet, tilhører undergruppen ryggsykdom (11,3 %, 3 2 personer). Figur 1. Mottakere av uføretrygd. Utvalgte diagnosegrupper. Prosent. 3. juni Kilde: NAV Diagnoseforskjeller mellom kvinner og menn Per 3. juni 21 var det i alt 312 personer som mottok uføretrygd (18 8 kvinner og menn). I prosent av befolkningen år var det 11,1 prosent av kvinnene og 7,7 prosent av mennene. Den største diagnosegruppen for menn som mottok en uføretrygd, var psykisk lidelse/atferdsforstyrrelse (4 prosent), som er enn økning på 1,4 prosentpoeng fra samme tidspunkt i 214 (figur 2). Av kvinnene var det 32 prosent som hadde en slik diagnose, som er en økning på,9 prosentpoeng fra 214. De fleste kvinner hadde en muskel- og skjelettsykdom (33, prosent), som er en nedgang på,8 prosentpoeng fra 214. Blant 2

3 mennene var det nær 21 prosent som hadde en slik diagnose. Det er en nedgang på,8 prosentpoeng. Den største forskjellen i diagnosefordelingen mellom kvinner og menn er at det er godt over dobbelt så mange kvinner (6 ) som menn (27 1) som har en muskel- og skjelettsykdom. Av enkeltdiagnoser innenfor psykiske lidelser, var de fleste menn uføretrygdet på grunn av nevroser og atferdsforstyrrelser (19 1 personer). Det var 26 kvinner med denne diagnosen. Når det gjelder muskel- og skjelettsykdommer, var de fleste uføretrygdet på grunn av ryggsykdommer. Blant menn var det 1 3 personer, blant kvinner nesten 2 personer. For kvinner hadde også 18 3 personer diagnosen myalgi/fibromyalgi. Blant menn var det 2 personer med denne diagnosen. Figur 2. Mottakere av uføretrygd. Kjønn. Utvalgte diagnosegrupper. Prosent. 3. juni 21. Menn Kvinner Kilde: NAV Store aldersforskjeller I tillegg til at det er forskjeller mellom kvinner og menn i hvilken diagnose de er uføretrygdet for, observerer vi også store forskjeller i diagnosefordelingen etter alder. I figur 3 viser vi dette etter kjønn for psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer. 3

4 Figur 3. Mottakere av uføretrygd med psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer. Alder og kjønn. Prosentfordeling av kvinner og menn. Per 3. juni 21. Kvinner_psyk Menn_psyk Kvinner_muskel Menn_muskel Vi ser at prosentandelen med psykiske lidelser synker med økende alder, samtidig som andelen med muskel- og skjelettsykdommer øker med alderen. For kvinner mellom år har nær 8 prosent en psykisk lidelse. For menn i samme aldersgrupper var det 64 prosent. For kvinner i alderen 6-67 år var det 4 prosent med en muskel- og skjelettsykdom. For menn var det 32 prosent. For de yngste under 3 år var det svært få med en muskel- og skjelettsykdom. Dette gjelder for både kvinner og menn, men nær 4 prosent av kvinnene i alderen 2-29 år er uføretrygdet med en muskel- og skjelettdiagnose. Flere med psykiske lidelser over tid 63 prosent er uføretrygdet på grunn av enten psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser eller sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Figur 4 viser utviklingen i andelen uføre med en psykisk lidelse og en muskel- og skjelettsykdom. Over flere år har det vært en økning i andelen med psykiske lidelser, samtidig som andelen med muskel- og skjelettsykdommer har gått ned. Siden 2 har andelen med psykiske lidelser økt med,9 prosentpoeng. Tilsvarende har andelen med muskel- og skjelettsykdommer avtatt med,2 prosentpoeng. 4

5 De siste årene har det blitt færre eldre mottakere av uføretrygd (Ellingsen 218). Dette har sammenheng med at det blir færre nye eldre uføretrygdede samtidig som flere eldre går ut av uføreordningen. Mange av disse hadde muskel- og skjelettsykdommer. De fleste nye uføretrygdede de siste årene har i større grad hatt en psykisk lidelse. Vi antar at trenden med flere uføretrygdede med psykiske lidelser i beholdningen vil forsterke seg i årene framover. Ved utgangen av desember 217 hadde 41 prosent av de som mottok arbeidsavklaringspenger en psykisk lidelse (Sutterud 217). Om lag 8 prosent av alle nye uføremottakere siden 21 har vært innom AAP-ordningen (Ellingsen 218). Figur 4. Mottakere av uføretrygd med psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer. Prosent. Første halvår 2-21 Psykiske lidelser Muskel-skjelett En mulig forklaring på veksten i psykiske lidelser, er at psykiske lidelser i større grad har blitt akseptert som årsak til at arbeidsevnen er nedsatt og at endringer i arbeidslivet kan gi en redusert mulighet for deltakelse i arbeidslivet for personer med en psykisk lidelse (Mykletun og Knudsen 29). Bragstad (218) diskuterer også mulige årsaker til helseutviklingen og utviklingen i diagnosemønsteret, spesielt for unge uføretrygdede. Hun trekker fram at det har blitt større oppmerksomhet rundt diagnoser og behandling allerede i skolealder og at dette kan ha ført til at flere får avklart sitt uførebehov i tidlig alder. Andre forhold som trekkes fram er synkende

6 dødelighet siden 196-tallet, noe som har medført økt overlevelse også for barn og unge med ulike typer av funksjonshemminger. «Generelt er de fleste som får uføretrygd når de fyller 18 år, først med ulike typer fysisk eller psykisk utviklingshemming, eller med disposisjon for alvorlig psykisk lidelse. Blant de psykiske lidelsene som debuterer i barneårene finner vi, i tillegg til ulike grader av psykisk utviklingshemming, ekesternaliserende lidelser (atferdsproblemer og ADHD) som medfører et høyt, og ofte vanskelig håndterbart aktivitetsnivå, og autisme» (Bragstad 218:82). Og forskjeller mellom kvinner og menn Det er flere menn enn kvinner med psykiske lidelser, samtidig som det er flere kvinner enn menn med muskel- og skjelettsykdommer (figur ). I perioden mellom 2 og 21 har andelen psykiske lidelser blant menn økt med 7,7 prosentpoeng, og for kvinner med 4,6 prosentpoeng. For muskel- og skjelettsykdommer, har andelen menn avtatt med 4, prosentpoeng, for kvinner med,9 prosentpoeng. Figur. Mottakere av uføretrygd med psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer. Kjønn. Prosent Psykiske lidelser_menn Psykiske lidelser_kvinner Muskel-skjelett_menn Muskel-skjelett_kvinner

7 Utviklingen i andre utvalgte diagnosegrupper I figur 6 viser vi utviklingen for de andre store diagnosegruppene for årene Vi observerer en økning for nervesykdommer (1,8 prosentpoeng), men en nedgang for uføre med sykdommer i sirkulasjonssystemet (2,7 prosentpoeng). Nedgangen for sirkulasjonssykdommer har vært en langvarig trend som trolig henger sammen med bedret generell/somatisk helse i befolkningen og et bedret helsetilbud for denne pasientgruppen. For sykdomsgruppen skader, forgiftninger og vold er andelen omtrent lik over tid. Figur 6. Mottakere av uføretrygd. Andre utvalgte diagnosegrupper. Prosent Sykdommer i nervesystemet Skader, forgiftninger og vold Sykdommer i sirkuasjonssystemet

8 Fylkesvis variasjon i uførediagnoser Det er til dels stor variasjon mellom fylker og den medisinske hovedårsaken til uføretrygd. Vi har sett nærmere på variasjonen mellom fylker når det gjelder de to største diagnosegruppene, psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer. Figur 7. Mottakere av uføretrygd med psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer. Fylke. Prosent av befolkningen. Synkende sortering. Per juni Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev

9 I alt var antall mottakere av uføretrygd i prosent av befolkningen (18-67 år) 2 på 9,4 prosent per 3. juni 21. Det var fylkene Østfold (13,6 %), Hedmark (13, %), og Aust-Agder (13, %) som hadde høyest andel (figur 7). I prosent av befolkningen var det flere uføretrygdede med psykiske lidelser (3,3 %) enn med muskel- og skjelettsykdommer (2,6 %). Det var flest uføretrygdede med en psykisk lidelse i fylkene Aust-Agder (,1 %), Telemark (4,9 %), Østfold (4,7 %), Hedmark (4,3 %), Oppland (4,1 %) og Vest-Agder (4,1 %). Lavest andel finner vi i Oslo (2,3 %) og Akershus (2,3 %). Aust-Agder har lenge vært det fylket med flest uføre på grunn av psykiske lidelser. Andersson m. fl. (26, 27) har blant annet studert uførhet og psykiske lidelser og finner at geografiske forskjeller ikke skyldes et dårligere behandlingstilbud til denne pasientgruppen lokalt. Andersson-studiene tyder heller på mer uførhet av psykiske årsaker i semi-rurale områder og mindre i storbyene, men at nærhet til psykiatrisk helsetjeneste altså hadde lite å si. En studie av Olsen m.fl. (29) påpeker blant annet kulturelle forskjeller. I fylkene Hedmark (4,3 %), Nordland (4,2 %), Østfold (4,1 %), og Nord-Trøndelag (3,9 %) var det flest uføre med muskel- og skjelettlidelser. Lavest andel har Oslo og Akershus, med henholdsvis 1,1 og 1,7 prosent. Vi ser at Østfold og Hedmark har en høy andel uføre med både psykiske lidelser og muskelog skjelettsykdommer, noe som skyldes at Østfold og Hedmark var de to fylkene med størst andel uføre per juni 21 (13,6 og 13, prosent). At Oslo og Akershus har færrest uføretrygdede i begge de nevnte diagnosegrupper skyldes et lavere uførenivå enn gjennomsnittet for alle fylker, bla som følge av en yngre befolkning enn resten av landet 3. Diagnoseutviklingen blant de unge mottakere av uføretrygd 4 Per juni 21 var det i alt 12 3 personer i alderen år som mottok uføretrygd ( 349 kvinner og menn). I alt utgjorde det 1, prosent av befolkningen i samme aldersgruppe, med en fordeling på 1,6 prosent menn og 1,3 prosent kvinner. 2 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene. 3 Per 3. juni 21: I Oslo mottok, prosent av befolkning uføretrygd. I Akershus 6, prosent (6,7 %) unge uføre mangler diagnose. Se vedlegg for kommentarer. 9

10 Utviklingen i antall unge uføretrygdede må forstås på bakgrunn av et samspill mellom faktorer som demografi, regelverk og helse gjennom flere år (Bragstad 218). Siden 199- tallet har det vært en tendens til at flere og flere unge, da spesielt 18-åringer har blitt uføretrygdet, og denne sterke veksten blant de yngste er en viktig årsak til økningen i andelen uføretrygdede de siste tiårene (Brage og Thune 21). «Psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik er de viktigste medisinske årsakene til at uføretrygd innvilges før fylte 2 år, og en stor del av veksten har funnet sted innenfor disse diagnosegruppene. Siden midten av 199-tallet har det imidlertid vært en spesielt sterk vekst blant de aller yngste som er uføretrygdet med andre alvorlige psykiske lidelser som autisme og Aspergers syndrom (Brage og Thune 21). Også blant 2 29-åringene har andre psykiske lidelser enn psykisk utviklingshemming blitt viktigere som medisinsk årsak til uføretrygding (Brage og Thune 21). Nedgangen i dødeligheten over tid, både i det første året etter fødselen og i ungdomsårene, indikerer at flere unge nå lever med alvorlige lidelser. Det ser imidlertid ut til at dette særlig kan ha ført til økt uføretrygding blant de aller yngste» (Bragstad 218:71). Videre er det helst i aldersgruppen 2-29 år vi finner nye unge uføretrygdede med depresjonslidelser, andre affektive lidelser og angstlidelser (Brage og Thune 21, Bragstad 218). Figur 8. Mottakere av uføretrygd (18-29 år). Utvalgte diagnosegrupper. Prosent , ,6 1, 1,9 1,4,7, 9, Figur 8 og tabell 1 gir en oversikt over de største diagnosegruppene for unge uføretrygdede per juni 21. De største gruppene var psykiske lidelser (7 74 personer/ 62,8 prosent), 1

11 medfødte misdannelser og kromosomavvik (1 personer/ 12, prosent) og sykdommer i nervesystemet (1 3 personer/ 1, prosent). Tabell 1. Mottakere av uføretrygd (18-29 år). Utvalgte diagnosegrupper. Prosent. Per juni 21 Primærdiagnose (hoveddiagnose - ICD1) I alt år 2-24 år 2-29 år Antall uføre i alt I prosent Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 62,8 61,7 62,4 63,4 - Nevroser og atferdsforstyrrelser 28,7 26,2 28,7 29,1 - Psykisk utviklingshemming 23,6 34,2 28,4 18,3 Sykdommer i nervesystemet 1, 11,4 1,4 1,4 Medfødte misdannelser og 12,6 22,3 13,6 1,2 kromosomavvik Diagnoser mangler foreløpig 6,7 1,3 8,8 6,4 Alle andre diagnoser 7,4 3,3 4,8 9,6 Antall menn I prosent Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 6,1 64,3 64,6 6,7 - Nevroser og atferdsforstyrrelser 33 31, 34,1 32, - Psykisk utviklingshemming 21,7 31,4 2,2 17,3 Sykdommer i nervesystemet 9,6 11,4 9,8 9,1 Medfødte misdannelser og 11,9 19,7 12,4 9,9 kromosomavvik Diagnoser mangler foreløpig 7,2 1,1 9,1 7 Alle andre diagnoser 6,2 3, 4,1 8,3 Antall kvinner I prosent Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 9,8 7,9 9,2 6, - Nevroser og atferdsforstyrrelser 23 18,6 2,9 2,1 - Psykisk utviklingshemming 2,9 38,1 33,1 19,4 Sykdommer i nervesystemet 11,7 11, 11,3 12 Medfødte misdannelser og 13,6 26,1 1,4 1,4 kromosomavvik Diagnoser mangler foreløpig 6,1 1,6 8,3,6 Alle andre diagnoser 8,8 2,9,8 11, Per juni 21 var de mest brukte enkeltdiagnosene blant unge uføretrygdede «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser», det vil si i hovedsak autisme og Aspergers syndrom (1 7 personer/13,7 %). Andre ulike former av utviklingshemming er også angitt, 11

12 både lett utviklingshemming (1 34 personer/ 1,9 %) og psykisk utviklingshemming uten nærmere angivelse (1 personer/ 8, %). Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (F-F99) Per juni 21 hadde 63 prosent av de unge uføre i alderen år en psykisk lidelse (6,1 prosent for menn og 9,8 prosent for kvinner), der de to mest vanlige undergruppene var nevroser og atferdsforstyrrelser (28,7 %) og psykisk utviklingshemming (23,6 %). Figur 9. Unge uføre (18-29 år) med psykiske lidelser som andel av alle uføre i samme aldersgruppe. Kjønn. Prosent M_18-19 M_2-24 M_2-29 K_18-19 K_2-24 K_ Kilde: NAV For de unge uføre med psykiske lidelser observerer vi noen kjønns- og aldersforskjeller. Det er flere menn enn kvinner med psykiske lidelser. Over tid øker forekomsten av psykiske lidelser for både kvinner og menn og både for kvinner og menn ser vi at det er sterkest vekst for åringene, spesielt de siste årene (figur 9). For unge menn (18-19 år) observerer vi en økning i psykiske lidelser på 1,3 prosentpoeng siden 2. Fra 213 til 214 øker andelen med over 1 prosentpoeng, men det siste året gikk andelen ned med 1,2 prosentpoeng. For menn i alderen 2-24 var det en økning på, Eksempler på slike sykdommer er schizofreni, paranoide lidelser, atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer, psykisk utviklingshemming, og andre utviklingsforstyrrelser. 12

13 prosentpoeng fra 2 og for menn i alderen 2-29 var økningen siden 2 på 3,6 prosentpoeng. For kvinner med psykiske lidelser i alderen år ser vi en økning på 11,2 prosentpoeng siden 2, også her en nedgang det siste året. For kvinner i alderen 2-24 år var det en økning siden 2 på 3,7 prosentpoeng og for kvinner i alderen 2-29 var økning siden 2 på 8, prosentpoeng. Brage og Thune (21) har analysert utviklingen for nye uføretrygdede i perioden De skriver at de viktigste medisinske årsakene til arbeidsuførhet for åringene som mottar uføretrygd er psykisk utviklingshemming, og medfødte misdannelser og kromosomavvik, som for eksempel Downs syndrom. For de i alderen 2-24 år er den vanligste årsaken også psykisk utviklingshemming, men for disse har psykiske lidelser blitt mer vanlig de siste årene. Mottakere av uføretrygd i alderen 2-29 år har som oftest alvorlige psykiske lidelser som dype utviklingsforstyrrelser, samt atferds- og personlighetsforstyrrelser. Årsakene til veksten for åringene skyldes trolig en kombinasjon av lavere spedbarnsdødelighet, lavere dødelighet blant for tidlig fødte, samt framveksten av bedre velferdsordninger. Andre faktorer er at bedre og mer presis diagnostikk kan ha ført til at antallet unge uføretrygdede har økt ved at flere har fått kartlagt og avdekket et behov for uføretrygd. Brage og Thune (21:41) konkluderer med at økningen blant de yngste uføretrygdede «ikke kan skyldes befolkningsveksten», men heller endringer i diagnosesetting og endringer i helsetilstand, og krav i arbeidsmarkedet. 13

14 Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik (Q-Q99) 6 Etter psykiske lidelser er det medfødte misdannelser og kromosomavvik hvor andelen uføretrygdede er høyest for aldersgruppen år. I alt 12,6 prosent (1 6 personer) har slike diagnoser som hovedårsak til uføretrygd. Også for denne gruppa er det store alders- og kjønnsmessige forskjeller (figur 1). Figur 1. Unge uføre med medfødte misdannelser og kromosomavvik. Prosent M_18-19 M_2-24 M_2-29 K_18-19 K_2-24 K_ Vi ser at det er flere unge kvinner enn menn som har slike diagnoser. Andelen som blir uføretrygdet som følge av medfødte misdannelser og kromosomavvik ligger på et høyere nivå for åringene enn for 2-24-åringene og 2-29 åringene. Dette fordi åringene med medfødte misdannelser og kromosomavvik som regel blir uføretrygdet måneden etter de fyller 18 år. Siden 2 har det blitt 2,4 prosentpoeng færre uføre menn i alderen år med medfødte misdannelser og kromosomavvik. For kvinner i samme aldersgruppe observerer vi derimot,9 prosentpoeng flere med disse diagnosene. For menn i alderen 2-24 år gikk andelen ned med 2, prosentpoeng, mens menn i alderen 2-29 år økte med,6 prosentpoeng siden 2. 6 Eksempler på slike sykdommer er medfødte misdannelser i nervesystemet, i øye, øre, ansikt og hals, medfødte misdannelser i sirkulasjonssystemet, i åndedrettssystemet og for eksempel kromosomavvik. 14

15 Sammenlignet med utviklingen for kvinner i de samme aldersgruppene var det en økning på,7 prosent for aldersgruppa 2-24 år og en økning på,6 prosentpoeng for aldersgruppa 2-29 år. Sykdommer i nervesystemet (G-G9) 7 Den tredje store diagnosegruppa for unge uføretrygdede er sykdommer i nervesystemet (1, %, 1 3 personer). Over tid har det blitt færre unge uføretrygdede med slike diagnoser (figur 11). Cerebral parese (, %, 61 personer) og epilepsi (1,9 %, 23 personer) var de vanligste enkeltdiagnosene per juni 21. Det er noe flere menn som har cerebral parese og epilepsi enn kvinner. Figur 11. Unge uføre med sykdommer i nervesystemet. Prosent M_18-19 M_2-24 M_2-29 K_18-19 K_2-24 K_ Eksempler på slike sykdommer er betennelsessykdommer i sentralnervesystemet, cerebral parese og andre sykdommer med lammelse. 1

16 Hoveddiagnoser og bidiagnoser Siden over halvparten av de uføretrygdede har flere diagnoser, har vi sjekket hvordan bidiagnosene fordeler seg i forhold til hoveddiagnosene 8. Flere diagnoser gir uttrykk for kompleksiteten i sykdomsbildet. Vi viser dette i forhold til de to store diagnosegruppene psykiske lidelser og muskel- og skjellettsykdommer 9 (figur 12). Figur 12. Hoved- og bidiagnoser. Prosent Hoveddiagnose: Psykiske lidelser ,9 1,3 3,2 1, 1,9,, 7,4 Hoveddiagnose:Muskel-skjelettsystemet , ,1 12,7 1 3,6 3,3 1,6,3,8 8 Om lag 44 prosent av de uføre er ikke registret med en bidiagnose. 9 I alt per juni 21 var det 4,1 prosent som manglet en hoveddiagnose (12 9 personer). Det var på samme tidspunkt (44 %) personer som ikke er registrert med en bidiagnose. 16

17 I alt var det per juni 21 om lag 3 prosent med en psykisk lidelse og 28 prosent med en muskel- og skjelettdiagnose. I figur 12 har vi satt opp hva slags bidiagnoser disse to gruppene hadde på samme tid. Vi ser at de fleste har en bidiagnose innenfor samme gruppe som hoveddiagnosen. 31 prosent av de uføre med en psykisk lidelse har også en bidiagnose innenfor psykiske lidelser. Videre er det 1 prosent som har en muskel- og skjelettsykdom. For uføre med en muskel- og skjelettsykdom finner vi at det er nær 29 prosent som har en bidiagnose innenfor samme gruppe. Om lag 12 prosent av de med muskel- og skjelettsykdom har en psykisk lidelse som bidiagnose. 17

18 Referanser Diagnosekodeverket: Andersson, Wiles, Lewis, Brage, Hensing (26): «Disability pension for psychiatric disorders: Regional differences in Norway » i Nord J Psychiatry. 26;6 (4):2-62. Andersson, Wiles, Lewis, Brage, Hensing (27): Can access to psychiatric health care explain regional differences in disability pension with psychiatric disorders? i Soc Psychiatry Epidemiol. 27 May; 42(): Epub 27 Mar 26. Brage og Thune (21): «Ung uførhet og psykisk sykdom» i Arbeid og velferd. Nr NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Bragstad, Torunn (218): «Vekst i uføretrygding blant unge». i Arbeid og Velferd. Nr NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Ellingsen, Jostein (218): «Utviklingen i uføretrygd per 31. mars 218». Statistikknotat. NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Mykletun og Knudsen (29): Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser. En analyse basert på FD-trygd. Rapport 29:4. Folkehelseinstituttet Olsen, Jentoft, Jensen (29): Et liv jeg ikke valgte. Om unge uføre i fire fylker. Universitetet i Agder og Agderforskning. Sutterud, Lars (217): «Utviklingen i personer med nedsatt arbeidsevne og personer med rett til arbeidsavklaringspenger per 31. desember 217». Statistikknotat. NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet. 18

19 Vedlegg Om data og diagnosekoding Uførediagnoser blir kodet på basis av innsendte legeerklæringer. Alle nye uføretrygdede blir tilegnet en diagnosekode og danner grunnlaget for denne statistikken. I praksis foregår dette arbeidet slik at vi slår opp de uføres legeerklæringer, leser medisinske opplysninger og setter den medisinske hoved- og bidiagnosen for hver nye uføretrygdede. Hoveddiagnosen gjenspeiler den diagnosen den uføretrygdede ble ufør for da søknaden ble innvilget. Diagnosekodene lagres i en egen diagnoseapplikasjon. Det er om lag tre og et halvt års etterslep i koding og publisering av diagnosestatistikk. Kodearbeidet blir utført av en egen kodeenhet i Statistikkseksjonen under ledelse av overlege. Fra 1998 har uførediagnosene blitt kodet etter ICD-1 (International Classification of Diseases). I dette statistikknotatet omtales hovedsakelig primærdiagnoser (hoveddiagnoser), det vil si den medisinske årsaken til at uføretrygden er innvilget. Kvaliteten på diagnosedataene er avhengige av ukjentandelen. Det vil si hvor mange som mangler en diagnose. Per juni 21 var det i alt 312 personer som mottok uføretrygd av disse (4,1 %) manglet diagnose. Til sammenligning var det per juni uføretrygdede og 13 (4,4 %) som manglet diagnose. Fra 214 ble diagnosene i alle nye uføresaker hentet fra opplysninger i legeerklæringer i et nytt saksbehandlingssystem, mot tidligere da legeerklæringene ble innsendt per post. Elektronisk datafangst har medført at vi nå får opplysninger om diagnose i flere av sakene enn tidligere. Et annet forhold som også har påvirket diagnosekvaliteten er ordningen med tidsbegrenset uførestønad (TU) i perioden Etter innføringen av (TU) ble andelen som manglet diagnose høyere enn før, da det ikke var kapasitet til å purre på de manglende innsendte legeerklæringer, eller å kode diagnoser i TU-sakene, da varig uføretrygd var prioritert foran. Da de fleste av de tidligere mottakerne av TU fikk innvilget uføretrygd i etterkant, manglet diagnoseopplysninger for en høy andel av de nye sakene. Spesielt mangelfull var statistikken for nye uføretrygdede i årene 28, 29, 21 og i 212. Da mangler diagnose for hhv. 11,7, 14,4, 12,9 og 12 prosent av de nye uføretrygdede. 19