BrukerPlan 2017 Bergen kommune

Transkript

1 BrukerPlan 2017 Bergen kommune En kartlegging av kommunale tjenestemottakere over 18 år med psykiske problem, rusrelaterte problem, eller samtidige rus- og psykiske problem (ROP) Maria Wåde og Kari Hjellum [ ]

2 GJENNOMFØRING AV KARTLEGGING - BERGEN HOVEDTREKK BERGEN KARTLAGTE PERSONER MED RUSRELATERTE PROBLEM OG SAMTIDIG RUSRELATERTE- OG PSYKISKE PROBLEM (ROP) RESULTATER INNEN KARTLAGTE FUNKSJONSOMRÅDER TJENESTER TIL KARTLAGTE MED RUS- OG ROP-RELATERTE PROBLEM PLANER OG KOORDINERTE TJENESTER FOR KARTLAGTE MED RUS- OG ROP-RELATERTE PROBLEM VOLD OG TRUSLER KARTLAGTE PERSONER MED PSYKISKE PROBLEM RESULTATER INNEN KARTLAGTE FUNKSJONSOMRÅDER TJENESTER TIL KARTLAGTE MED PSYKISKE PROBLEM PLANER OG KOORDINERTE TJENESTER FOR KARTLAGTE MED PSYKISKE PROBLEM Vold og trusler UTVIKLINGSTREKK INNEN ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER FRA KARTLEGGINGEN I BERGEN ARBEID OG AKTIVITET (FOKUSOMRÅDE BÅDE I 2014 OG 2015) BOSTEDSLØSE (FOKUSOMRÅDE FRA 2014 OG 2015) SPESIALISTHELSETJENESTER FRA PSYKISK HELSEVERN SPESIALISTHELSETJENESTER FRA TVERRFAGLIG SPESIALISERT BEHANDLING (TSB) INDIVIDUELL PLAN KRISEPLAN ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER 21 ARBEID OG AKTIVITET 21 ANBEFALING 1: BERGEN KOMMUNE BØR TILRETTELEGGE FOR ØKT DELTAKELSE I ARBEID, UTDANNING OG AKTIVITET MED SÆRSKILT FOKUS PÅ ARBEID OG AKTIVITET FOR PERSONER I ALDERSGRUPPEN ÅR. 21 BOSTEDSLØSE 22 ANBEFALING 2: DET BØR ETABLERES SPESIALISERTE BO- OG TJENESTETILBUD I SAMARBEID MELLOM FLERE AKTØRER. 23 KRISEPLAN SOM VERKTØY 23 ANBEFALING 3: KRISEPLAN BØR BRUKES I ARBEIDET MED Å FOREBYGGE OG BEGRENSE KRISER, SÆRLIG HOS PERSONER SOM STÅR I FARE FOR OVERDOSE ELLER SELVMORD 23 SAMHANDLING MELLOM KOMMUNE OG SPESIALISTHELSETJENESTE 24 ANBEFALING 4: BERGEN KOMMUNE BØR BISTÅ SLIK AT PERSONER MED BEHOV FOR HELSEHJELP FRA SPESIALISTHELSETJENESTEN FÅR TILBUD OM DETTE. 24 ANBEFALING 5: DET BØR SIKRES GODE SYSTEM FOR SAMHANDLING MELLOM BERGEN KOMMUNE OG SPESIALISTHELSETJENESTEN. 25 ANBEFALING 6: INDIVIDUELL PLAN BØR BENYTTES AKTIVT I SAMHANDLINGEN MELLOM BRUKER, KOMMUNE OG SPESIALISTHELSETJENESTE av 26

3 SAMMENDRAG Fokuset i rapporten er funn fra kartlegging i 2017 og utvikling innenfor valgte fokusområder fra kartleggingene i 2014 og I 2017 er det kartlagt 481 færre tjenestemottakere enn ved kartleggingen i Reduksjonen i antall kartlagte er størst ved NAV-kontorene og gjelder særlig kartlegging av brukere med psykiske problem. Generelt er det en tendens til at en større andel kartlagte er vurdert med gul score på de fleste funksjonsområdene og en reduksjon i andelen med grønn og rød score. Hos personer med samtidige rus- og psykiske problem (ROP) vurderes prosentvis flere med rød score innen samtlige funksjonsområder enn hos kartlagte med kun rusrelaterte- eller psykiske problem. Funnene fra årets kartlegging tilsier at Bergen kommune bør videreføre flere av de tidligere fokusområdene. Det anbefales videre satsning og fokus på bolig, arbeid, aktivitet og kriseplan. I tillegg anbefales fortsatt fokus på samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste innenfor psykisk helsevern og TSB blant annet gjennom bruk av Individuell Plan, samhandlingsavtaler og etablerte pasientforløp. Totalt konkluderer rapporten med følgende seks anbefalinger innenfor de valgte fokusområdene: Anbefaling 1 - Anbefaling 2 - Anbefaling 3 - Anbefaling 4 - Anbefaling 5 - Anbefaling 6 - Bergen kommune bør tilrettelegge for økt deltakelse i arbeid, utdanning og aktivitet, med særskilt fokus på arbeid og aktivitet for personer i aldersgruppen år Det bør etableres spesialiserte bo- og tjenestetilbud i samarbeid mellom flere aktører Kriseplan bør brukes i arbeidet med å forebygge og begrense kriser, særlig hos personer som står i fare for overdose eller selvmord Bergen kommune bør bistå slik at personer med behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får tilbud om dette Det bør sikres gode system for samhandling mellom Bergen kommune og spesialisthelsetjenesten Individuell plan bør benyttes i samhandling mellom bruker, kommune og spesialisthelsetjeneste 3 av 26

4 GJENNOMFØRING AV KARTLEGGING - BERGEN 2017 Ansatte ved Helse- og velferdstjenestene i Bergen kommune (etat for psykisk helse og rustjenester og etat for sosiale tjenester) og deler av NAV Stat har i løpet av juni 2017 kartlagt totalt 3660 mottakere av kommunale tjenester. Tilsvarende kartlegginger ble gjennomført i Bergen våren 2014 og høsten BrukerPlan som kartleggingsverktøy ble i 2006 utviklet for kartlegging av kommunale tjenestemottakere over 18 år med rusrelaterte utfordringer. Verktøyet har de siste årene også blitt tatt i bruk for kartlegging av kommunale tjenestemottakere med utfordringer knyttet til psykiske problem. Det er kartlagt alder og kjønn, omsorg for barn og tjenester både fra kommune og spesialisthelsetjeneste. I tillegg kartlegges funksjonsnivå på følgende åtte områder: rusmiddelbruk, økonomi, psykisk helse, fysisk helse, bolig, sosial fungering, nettverk og arbeid/aktivitet. Funksjonsnivå vurderes som grønt, gult eller rødt på en skala fra 1-5 der: Grønt tilsvarer 1/god funksjon Rødt tilsvarer 5/svært dårlig funksjon Gult tilsvarer 2,3 og 4, og representerer en relativt stor variasjonsbredde av funksjon På grunnlag av opplysningene om funksjonsnivå på de ulike områdene er det laget en indeks for samlet funksjonsnivå. Indeksen vekter de ulike funksjonsområdene og genererer en samlet score; grønn, gul, rød eller blodrød. Blodrød er uttrykk for samlet kritisk dårlig funksjonsnivå. I årets kartlegging er blodrødt-benevnelsen nasjonalt erstattet av «blålys». I denne rapporten er det likevel valgt å videreføre «blodrødt»-benevnelsen ettersom denne er godt innarbeidet i Bergen. Analyse av tidligere data gjort av Kompetansesenter for rus- og avhengighetsforskning (KORFOR) i Helse Stavanger viser at data er sammenlignbare uavhengig av kommunestørrelse og innbyggertall. I denne rapporten vil begrepene psykiske problem, rusrelaterte problem og samtidige rusrelaterte- og psykiske problem (ROP) benyttes. BrukerPlan legger ikke til grunn de kartlagtes diagnoser, men tar utgangspunkt i den kartlagtes funksjonsnivå. Kartlegging med BrukerPlan er gjennomført på oppdrag fra Kommunaldirektør i Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering (BSBI) og har bestått av følgende: Koordinering av kartleggingen i samarbeid med involverte instanser Gjennomgang av innsamlet data Utvelgelse og begrunnelse av anbefalte fokusområder Utarbeidelse av skriftlig rapport Rapporten er skrevet av rådgivere i Bergen kommune, med innspill fra referansegruppe: Rådgivere: Maria Wåde, Etat for psykisk helse og rustjenester, Bergen kommune Kari Hjellum, Etat for sosiale tjenester, Bergen kommune Referansegruppe: Erik Iversen, KORUS Vest, Stiftelsen Bergensklinikkene Gerd Stendal, NAV Arbeidsrådgivning Hordaland Møyfrid Kjølsdal, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) Inger Bjørgo Hustvedt, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR) 4 av 26

5 HOVEDTREKK BERGEN KARTLAGTE PERSONER MED RUSRELATERTE PROBLEM OG SAMTIDIG RUSRELATERTE- OG PSYKISKE PROBLEM (ROP) Samlet med rusproblem Derav kvinner/menn ROP Derav kvinner/menn Kun rusproblem Derav kvinner/menn / / / / / / / * / * 311 * / * * På flere områder skilte ikke BrukerPlan mellom kvinner og menn i kategoriene «rusrelaterte problem» og «ROP» i 2014 og kategoriene er derfor slått sammen. Kjønnsfordelingen blant de kartlagte viser at en tredjedel er kvinner og to tredjedeler er menn. Dette samsvarer med kjønnsfordelingen på rusfeltet generelt Resultater innen kartlagte funksjonsområder 2017 Arbeid/aktivitet/utdanning Flest kartlagte er vurdert som gul, 536 er vurdert rød, 334 grønn. Grønn - Tilstrekkelig grad i utdanning/arbeid og/eller i aktiviteter som oppleves som meningsfulle Gul - I noen, men ikke i tilfredsstillende grad, i utdanning/arbeid og/eller meningsfull aktivitet Rød - Ikke i noen form for utdanning/arbeid og eller meningsfull aktivitet Det er prosentvis færre som er vurdert med rød score i 2017 sammenlignet med 2015, en reduksjon fra 44 % til 33 %, tilsvarende en reduksjon fra 812 til 536 kartlagte. Fra 2015 til 2017 er andelen kartlagte med grønn score redusert fra 21 % til 20 %, tilsvarende en reduksjon fra 393 til 334 kartlagte. Andelen med gul score er økt fra 35 % til 46 %, tilsvarende en økning fra 639 til 762 personer. Blant de personene kartlagt med ROP er det vesentlig færre med grønn score og flere med gul og rød score enn hos de som kun har rusrelaterte problem. Av de 334 som er vurdert med grønn score på arbeid/aktivitet/utdanning, er det ingen personer under utdanning eller i ordinært arbeid, men mer enn halvparten er i aktivitet i egen- eller kommunal regi. Dette kan eksempelvis være bruk av aktivitetssenter, MO-senter eller Dagsverket i regi av ALF AS. Av samtlige kartlagte med rus- og ROP-relaterte problem er 69 aktive i brukerorganisasjoner. 5 av 26

6 Bolig Flest kartlagte er vurdert som grønn, 382 er vurdert gul, 217 rød. Grønn - Permanent og tilfredsstillende bosituasjon Gul - Ikke permanent og/eller ikke tilfredsstillende bosituasjon Rød - Bostedsløs. Inkluderer hospits og tilfeldig hos andre Fra 2015 til 2017 er det færre som vurdert med rød score; en reduksjon fra 15 % til 13 %, tilsvarende en nedgang fra 288 til 217 kartlagte bostedsløse. Det er prosentvis flere som er vurdert med gul score i 2017 sammenlignet med 2015, en økning fra 20 % til 23 %. Andelen kartlagte med grønn score er redusert fra 64 % til 63 % i 2017, dette tilsvarer en nedgang fra 1179 til 1033 kartlagte. Av personer med rus- og ROP-relaterte problem er 217 personer bostedsløse, derav 177 med ROP-relatert problem og 40 med rusrelaterte problem. Av disse bor 117 personer i midlertidig botilbud og 100 personer tilfeldig hos andre. Av de 217 bostedsløse har 72 samlet funksjonsvurdering blodrød, 127 har samlet funksjonsvurdering rød. Dette viser at 199 av de 217 som er bostedsløs også har omfattende utfordringer på andre livsområder. Fysisk helse Flest kartlagte er vurdert som grønn, 726 er vurdert gul, 137 rød. Grønn - Ingen fysiske helseplager med alvorlige konsekvenser for daglige fungering Gul - Noen fysiske helseplager som gir alvorlige konsekvenser for daglig fungering og/eller fremtidig helsetilstand Rød - omfattende fysiske helseplager som gir svært alvorlige konsekvenser for daglig fungering og/eller fremtidig helsetilstand Fra 2015 til 2017 er det prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med grønn score fra 48 % til 47 %, tilsvarende en nedgang fra 890 til 769 kartlagte. Det er prosentvis flere som er vurdert med gul score i 2017 sammenlignet med 2015, en økning fra 42 % til 44 %, samtidig tilsvarer dette en nedgang i antall fra 775 til 726 kartlagte. Andelen kartlagte med rød score er redusert fra 10 % i 2015 til 8 % i 2017, tilsvarende en nedgang i antall fra 179 til 137 kartlagte. 6 av 26

7 Nettverk Flest kartlagte 1111 er vurdert som gul, 353 er vurdert grønn, 168 rød. Grønn Gul Rød - Vanlige relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv. - Begrensete relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner, frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv. - Lite eller ingen kontakt med sosiale nettverk av alle slag, er isolert eller har bare marginale sosiale relasjoner. Marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger. Fra 2015 til 2017er det prosentvis økning innen kartlagte vurdert med gul score fra 62 % til 68 %, tilsvarende en reduksjon fra 1140 til 1111 kartlagte. Det er prosentvis færre som er vurdert med grønn score i 2017 sammenlignet med 2015, en reduksjon fra 25 % til 22 %. Andelen kartlagte med rød score er redusert fra 13 % i 2015 til 10 % i Psykisk helse Flertallet 1008 er vurdert som gul, 390 er vurdert grønn, 235 rød. Grønn - Psykisk helsetilstand uten alvorlige konsekvenser for funksjonsnivå og/eller relasjon til andre Gul - Noe funksjonssvikt grunnet psykisk helsetilstand. Rød - Psykisk helsetilstand som medfører alvorlig funksjonssvikt og sviktende krefter, motivasjon og/eller ferdigheter i forhold til krav fra omgivelsene og til egen omsorg (for eksempel daglige gjøremål og personlig hygiene) Fra 2015 til 2017 er det prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med rød score fra 19 % til 14 %, tilsvarende en nedgang fra 345 til 235 kartlagte. Det er prosentvis flere som er vurdert med gul score i 2017 sammenlignet med 2015, en økning fra 54 % til 61 %. På grønn score har det vært en reduksjon fra 27 % til 24 %. Av de kartlagte er 121 personer vurdert å ha psykiske problemer av mild og kortvarig karakter. Det er 913 kartlagte personer som vurderes å ha psykiske problemer som er av kortvarig og alvorlig-, eller langvarig og mildere karakter, herav 252 kvinner og 661 menn. Det vurderes at 246 av de kartlagte har psykiske problemer av alvorlig og langvarig karakter. Av disse er 60 kvinner og 186 menn. 7 av 26

8 Rusmiddelbruk Flertallet 1025 er vurdert som gul, 403 er vurdert grønn, 204 rød. Grønn - Noe bruk av rusmidler, ikke slik at det går alvorlig ut over daglig fungering. Gul - Omfattende bruk av rusmidler, alvorlige konsekvenser for daglig fungering. Rød - Grenseløs og/eller svært omfattende bruk av rusmidler med svært alvorlige konsekvenser for daglig fungering. Fra 2015 til 2017 er det prosentvis økning innen kartlagte vurdert med gul score fra 57 % til 62 %, tilsvarende en reduksjon fra 1052 til Det er prosentvis færre som er vurdert med rød score, en reduksjon fra 14 % i 2015 til 12 % i For kartlagte med grønn score er det en prosentvis reduksjon fra 29 % i 2015 til 25 % i Rusmiddelbruk hos kartlagte: alkohol % % % cannabis % % % illegale legemiddel % % % sentralstimulerende % % % heroin % % % illegale LAR-medikament % % % Alkohol er det rusmiddelet det er registrert at flest kartlagte benytter i 2017 og dette samsvarer med Nasjonalt snitt fra Prosentvis er det økning i antallet som bruker cannabis, illegale legemiddel og sentralstimulerende midler. Antallet som bruker sentralstimulerende midler i svært omfattende grad har økt med 51 % fra 2015 til Det er en nedgang både prosentvis og i antall kartlagte som bruker heroin; henholdsvis er 310 registrert med bruk av heroin. Andelen kartlagte som benytter illegale LAR-medikament er økt fra 15 % til 17 %. Det er registrert 23 kartlagte som benytter dopingmidler i Det er kartlagt flere som injiserer rusmidler i 2017 enn i 2015, en økning fra 426 til 473 kartlagte. Av de 473 har 415 ROP-relaterte problem og 58 av disse har kun rusrelaterte problem. Av de som injiserer benytter 60 % amfetamin i betydelig eller omfattende grad. Av de 1641 som er kartlagt med bruk av rusmidler har 129 tatt overdose i løpet av de siste 12 månedene, derav 117 med samtidige rusrelaterte- og psykiske problemer. Samtidig vurderes det at 191 av de kartlagte står i fare for overdose i løpet av det neste året, derav har 178 ROPrelaterte problem. Av de som har tatt, eller vurderes å stå i fare for å ta overdose, er det mer enn dobbelt så mange menn som kvinner. Av de 129 som har tatt overdose i løpet av det siste året, har 65 samlet funksjonsvurdering rød og 46 kartlagte har samlet funksjonsvurdering blodrød. En er vurdert med samlet funksjonsvurdering grønn. Av de 191 som vurderes å stå i fare for å ta overdose de neste 12 månedene har 92 samlet funksjonsvurdering rød og 80 kartlagte har samlet funksjonsvurdering blodrød. Ingen er vurdert med samlet funksjonsvurdering grønn. Av de 129 som har tatt overdose de siste 12 måneder vurderes at 85 av disse også står i fare for å ta overdose i løpet av de neste 12 måneder, hvorav 22 kvinner og 63 menn. 8 av 26

9 Sosial fungering Flest kartlagte 994 er vurdert som gul, 454 er vurdert grønn, 184 rød. Grønn - God sosial kompetanse Gul - God sosial kompetanse i det daglige miljø. Mangelfull sosial kompetanse utenfor dette miljøet, som i butikker, offentlige kontor og i andre sosiale miljø utenfor eget daglige miljø Rød - Har en marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger. Fra 2015 til 2017 er det prosentvis flere som er vurdert med gul score, en økning fra 34 % til 44 %. Dette tilsvarer en økning fra 618 til 773 kartlagte. Det er en prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med rød score fra 20 % i 2015 til 16 % i 2017, og fra 46 % til 39 % i andelen kartlagte med grønn score. Økonomi Flest kartlagte er vurdert som gul, 640 er vurdert grønn, 269 rød. Grønn - rimelig god orden i økonomi i hovedsak basert på fast inntekt Gul - noe ordnet økonomi, basert på perioder med lønnsinntekt eller stønad, men relativt avhengig av økonomisk sosialhjelp eller andre midlertidige stønader. Kan ha noe illegale inntekter. Rød - stor uorden i økonomien og/eller avhengig av midlertidige stønader og/eller illegale inntekter Fra 2015 til 2017 er det en reduksjon i andelen kartlagte med grønn score fra 46 % til 39 %, tilsvarende en nedgang fra 849 til 640 kartlagte. Det er 10 prosent økning innen kartlagte vurdert med gul score til 44 % i Det er en reduksjon i andelen kartlagte med rød score fra 20 % i 2015 til 16 % i av 26

10 Samlet funksjonsvurdering På grunnlag av opplysningene om funksjonsnivå på de ulike områdene er det laget en indeks for samlet funksjonsnivå. Indeksen vekter de ulike funksjonsområdene og genererer en samlet score; grønn, gul, rød eller blodrød. Blodrød er uttrykk for samlet kritisk dårlig funksjonsnivå. Flest kartlagte 846 er vurdert som rød, 533 er vurdert gul, 205 blodrød, 49 grønn Mer enn halvparten av de kartlagte i 2017 har samlet funksjonsvurdering rød. Dette utgjør 846 kartlagte, og er den kategorien som prosentvis har hatt økning fra 46 % 2015 til 52 % i Av de 846 kartlagte er 778 vurdert å ha samtidige rus- og psykiske problem, 68 kartlagte har kun rusrelaterte utfordringer. Det har vært en reduksjon i andelen kartlagte med samlet funksjonsvurdering grønn og blodrød, samtidig som andelen med samlet funksjonsvurdering gul har vært uendret fra 2015 til 2017 og utgjør en tredjedel av de kartlagte. Samtlige av de 205 kartlagte med samlet funksjonsvurdering blodrød har samtidige rus- og psykiske problem Tjenester til kartlagte med rus- og ROP-relaterte problem Fastlegetjenester (76 %) og råd og veiledning fra NAV (71 %) er de kommunale tjenestene flest kartlagte mottar. Fra spesialisthelsetjenesten er det flest kartlagte som mottar LAR-tjenester (42 %), deretter polikliniske tjenester fra TSB (29%) og psykisk helsevern (17 %). Tannhelsetjenester er benyttet av 469 av de 1641 kartlagte i løpet av de siste 12 månedene Planer og koordinerte tjenester for kartlagte med rus- og ROP-relaterte problem 806 har ansvarsgruppe har tiltaksplan 221 har IP 157 har kriseplan Totalt 806 av de 1641 kartlagte har ansvarsgruppe, av disse er 160 under 30 år. Av totalt 1051 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 585 kartlagte ansvarsgruppe, derav 115 kartlagte under 30 år. Totalt 261 av de 1641 kartlagte har tiltaksplan, av disse er 63 under 30 år. Av totalt 1051 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 175 personer tiltaksplan, derav 42 kartlagte under 30 år. 10 av 26

11 Totalt 221 av de 1641 kartlagte har IP, av disse er 47 kartlagte under 30 år. Av totalt 1051 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 142 personer IP, derav 27 kartlagte under 30 år. Totalt 157 av de 1641 kartlagte har kriseplan, av disse er 26 kartlagte under 30 år. Av totalt 1051 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 116 personer kriseplan, derav 19 under 30 år. Totalt 631 av de 1641 kartlagte har ingen plan eller ansvarsgruppe. Av disse har 25 samlet funksjonsvurdering grønn, 248 samlet funksjonsvurdering gul, 308 samlet funksjonsvurdering rød og 42 samlet funksjonsvurdering blodrød. Fire av de 42 med samlet funksjonsvurdering blodrød og uten noen form for plan eller ansvarsgruppe er under 30 år Vold og trusler 232 er utsatt for 148 utsetter andre 241 er utsatt for og utsetter andre Utsatt for vold/trusler Totalt er det 232 av de kartlagte med rus- eller ROP relaterte problem som blir utsatt for vold eller trusler. Av disse har tre personer samlet funksjonsvurdering grønn, 51 har samlet funksjonsvurdering gul, 131 har samlet funksjonsvurdering rød og 47 har samlet funksjonsvurdering blodrød. Utsetter andre for vold eller trusler Totalt er det 148 av de kartlagte med rus- eller ROP relaterte problem som vurderes å utsette andre for vold eller trusler. Av disse har en person samlet funksjonsvurdering grønn, 32 har samlet funksjonsvurdering gul, 89 har samlet funksjonsvurdering rød og 26 har samlet funksjonsvurdering blodrød. Utsatt for og samtidig utsetter andre for vold/trusler Totalt sett er det 241 av de kartlagte med rus- eller ROP relaterte problem som blir utsatt for vold eller trusler samtidig som de også utsetter andre for vold eller trusler. Av disse har ingen personer samlet funksjonsvurdering grønn, 22 har samlet funksjonsvurdering gul, 138 har samlet funksjonsvurdering rød og 81 har samlet funksjonsvurdering blodrød. 11 av 26

12 2. KARTLAGTE PERSONER MED PSYKISKE PROBLEM 2017 Psykiske problem Derav kvinner/menn / / / 838 Nesten halvparten av de kartlagte med psykiske problem er menn. Dette er høyere enn nasjonalt snitt der om lag en 40 % er menn og 60 % er kvinner Resultater innen kartlagte funksjonsområder Arbeid/aktivitet/utdanning Flertallet er vurdert som gul, 850 er vurdert grønn, 217 rød. Grønn - Tilstrekkelig grad i utdanning/arbeid og/eller i aktiviteter som oppleves som meningsfulle Gul - I noen, men ikke i tilfredsstillende grad, i utdanning/arbeid og/eller meningsfull aktivitet Rød - Ikke i noen form for utdanning/arbeid og eller meningsfull aktivitet Fra 2015 til 2017 er det prosentvis økning innen kartlagte vurdert med gule score fra 38 % til 47 %, tilsvarende en økning fra 877 til 952. Det er prosentvis færre som er vurdert med rød score i 2017, en reduksjon fra 20 % til 11 %. Andelen kartlagte på grønn score er uendret med 42 %. Av de 850 som er vurdert med grønn score på arbeid/aktivitet/utdanning, er ingen personer under utdanning og 81 personer i ordinært arbeid. De aller fleste som scorer grønn eller gul på dette funksjonsområdet er i aktivitet i egenregi og/eller ved bruk av aktivitetssenter eller liknende. Av de 244 kartlagte som er vurdert å ha mild/kortvarig psykisk lidelse, er 18 i inntektsgivende arbeid. Av de 1451 kartlagte som er vurdert å ha kortvarig alvorlig eller langvarig mild psykisk lidelse, er 74 i inntektsgivende arbeid. Av de 324 kartlagte som er vurdert å ha alvorlig og langvarig psykisk lidelse, er åtte i inntektsgivende arbeid. 12 av 26

13 Bolig Flest kartlagte er vurdert som grønn, 281 er vurdert gul, 38 rød. Grønn - Permanent og tilfredsstillende bosituasjon Gul - Ikke permanent og/eller ikke tilfredsstillende bosituasjon Rød - Bostedsløs. Inkluderer hospits og tilfeldig hos andre Fra 2015 til 2017 er det en prosentvis reduksjon innen kartlagte vurdert med grønn score fra 87 % til 84 %, tilsvarende en reduksjon fra 1996 til 1700 kartlagte. Det er prosentvis flere som er vurdert med gul score i 2017 sammenlignet med 2015, en økning fra 11 % til 14 %. Andelen kartlagte med rød score er 2 %, tilsvarende 2015, dette utgjør en nedgang i antallet kartlagte med rød score fra 49 til 38 personer. Av de 38 bostedsløse med psykiske problem bor ti personer i midlertidig botilbud. Av de bostedsløse har 5 samlet funksjonsvurdering blodrød og 27 har samlet funksjonsvurdering rød. Dette viser at 27 av de 38 av de som er bostedsløs også har omfattende utfordringer på andre livsområder. Av de 38 bostedsløse er 11 vurdert med rød score og 25 med gul score på funksjonsområdet psykisk helse. Samtlige av de 38 bostedsløse har kontakt med NAV; hvorav 30 personer mottar råd og veiledning. Åtte av de kartlagte har vedtak om kommunale tjenester fra psykisk helse og 21 personer mottar tjenester fra psykisk helsevern (spesialisthelsetjeneste). Fysisk helse Flest kartlagte er vurdert som grønn, 760 er vurdert gul, 90 rød. Grønn - Ingen fysiske helseplager med alvorlige konsekvenser for daglige fungering Gul - Noen fysiske helseplager som gir alvorlige konsekvenser for daglig fungering og/eller fremtidig helsetilstand Rød - omfattende fysiske helseplager som gir svært alvorlige konsekvenser for daglig fungering og/eller fremtidig helsetilstand Fra 2015 til 2017 er andelen kartlagte med grønn score stabil med 58 %, samtidig som det er en nedgang i antallet kartlagte fra 1334 til Det er prosentvis flere som er vurdert med gul score i 2017 sammenlignet med 2015, en økning fra 36 % til 38 %. Andelen kartlagte med rød score er redusert fra 6 % til 4 % i av 26

14 Nettverk Flest kartlagte er vurdert som gul, 619 er vurdert grønn, 137 rød. Grønn - Vanlige relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner frivillige organisasjoner og/eller arbeidsliv. Gul - Begrensete relasjoner til sosiale nettverk som familie, barn, venner, frivillige organisasjoner Rød og/eller arbeidsliv. - Lite eller ingen kontakt med sosiale nettverk av alle slag, er isolert eller har bare marginale sosiale relasjoner. Marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger. Fra 2015 til 2017 er det prosentvis økning innen kartlagte vurdert med gul score fra 49 % til 63 %, tilsvarende en økning fra 1118 til 1263 kartlagte. Det er prosentvis færre som er vurdert med grønn score i 2017 sammenlignet med 2015, en reduksjon fra 43 % til 31 %. Andelen kartlagte med rød score er redusert med en prosent til 7 % i Psykisk helse Flertallet er vurdert som gul, 236 er vurdert rød, 181 grønn. Grønn - Psykisk helsetilstand uten alvorlige konsekvenser for funksjonsnivå Gul Rød og/eller relasjon til andre - Noe funksjonssvikt grunnet psykisk helsetilstand. - Psykisk helsetilstand som medfører alvorlig funksjonssvikt og sviktende krefter, motivasjon og/eller ferdigheter i forhold til krav fra omgivelsene og til egen omsorg (for eksempel daglige gjøremål og personlig hygiene) Fra 2015 til 2017 er det prosentvis økning innen andelen vurdert med gul score fra 72 % til 79 %, samtidig tilsvarer dette en reduksjon fra 1641 til 1602 kartlagte. Det er prosentvis færre som er vurdert med henholdsvis grønn eller rød score i 2017 sammenlignet med 2015; en reduksjon fra 13 % til 9 % på grønn score og fra 16 % til 12 % på rød score. Av de 2019 kartlagte har 244 psykiske problemer av mild og kortvarig karakter, herav 123 kvinner og 121 menn. Det er kartlagt 1451 personer som har psykiske problemer av kortvarig og alvorlig-, eller langvarig og mildere karakter, herav 763 kvinner og 688 menn. Det er 160 kvinner og 164 menn, totalt 324 kartlagte, som har psykiske problemer av alvorlig og langvarig karakter. Således avviker dette området fra regulær kjønnsfordeling for personer med psykiske problem, der kjønnsfordelingen nasjonalt for 2016 var 62 % kvinner og 38 % menn. Av de 40 kartlagte som er registrert med selvmordsforsøk i løpet av de siste 12 månedene har 11 kriseplan. Av de resterende 29 som ikke har kriseplan har syv samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød. Av de 98 som vurderes å stå i fare for å begå selvmord det neste året har 25 kriseplan. 14 av 26

15 Sosial fungering Flest kartlagte er vurdert som gul, 757 er vurdert grønn, 166 rød. Grønn Gul Rød - God sosial kompetanse - God sosial kompetanse i det daglige miljø. Mangelfull sosial kompetanse utenfor dette miljøet, som i butikker, offentlige kontor og i andre sosiale miljø utenfor eget daglige miljø - Har en marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger. Fra 2015 til 2017 er det prosentvis økning innen kartlagte vurdert med gul score fra 46 % til 54 %, tilsvarende en økning fra 1057 til Det er prosentvis færre som er vurdert med grønn og rød score i 2017sammenlignet med 2015, en reduksjon fra 44 % til 37 % på grønn score og en reduksjon fra 10 % til 8 % på rød score. Økonomi Flest kartlagte er vurdert som grønn, 564 er vurdert gul, 98 rød. Grønn - rimelig god orden i økonomi i hovedsak basert på fast inntekt Gul - noe ordnet økonomi, basert på perioder med lønnsinntekt eller stønad, men relativt avhengig av økonomisk sosialhjelp eller andre midlertidige stønader. Kan ha noe illegale inntekter. Rød - stor uorden i økonomien og/eller avhengig av midlertidige stønader og/eller illegale inntekter Fra 2015 til 2017 er det en reduksjon i andelen kartlagte med grønn score fra 72 % til 67 %, tilsvarende en nedgang fra 1649 til 1357 kartlagte. Det er fem prosent økning innen kartlagte vurdert med gul score til 28 % i Det er ingen endring i andelen kartlagte med rød score. 15 av 26

16 Samlet funksjonsvurdering På grunnlag av opplysningene om funksjonsnivå på de ulike områdene er det laget en indeks for samlet funksjonsnivå. Indeksen vekter de ulike funksjonsområdene og genererer en samlet score; grønn, gul, rød eller blodrød. Blodrød er uttrykk for samlet kritisk dårlig funksjonsnivå. Flest kartlagte er vurdert som gul, 416 er vurdert rød, 58 grønn, 18 blodrød. Fra 2015 til 2017 er det prosentvis flere som er vurdert med gul score, en økning fra 62 % til 76 %. Dette tilsvarer samtidig en økning fra 1412 til 1527 kartlagte. Det er 18 kartlagte med samlet funksjonsvurdering blodrød. Dette utgjør en prosent av de kartlagte og er 30 færre enn i Av de totalt 434 kartlagte med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød er 128 kartlagte under 30 år og 306 over 30 år Tjenester til kartlagte med psykiske problem Totalt er det 872 kartlagte som mottar spesialisthelsetjeneste fra psykisk helsevern. Av disse har 242 personer samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød. Av de 1147 personene som ikke mottar tjenester fra psykisk helsevern har 192 samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød og 908 har samlet funksjonsvurdering gul. Det er registrert at 1507 av de 2019 kartlagte har hatt kontakt med fastlege i løpet av de siste 12 månedene, og 531 har benyttet tannhelsetjenester Planer og koordinerte tjenester for kartlagte med psykiske problem 180 har IP 707 har tiltaksplan 220 har kriseplan 412 har ansvarsgruppe Totalt 180 av de 2019 kartlagte har IP, av disse er 44 kartlagte under 30 år. Av totalt 434 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 48 personer IP, derav 14 kartlagte under 30 år. Totalt 707 av de 2019 kartlagte har tiltaksplan, av disse er 285 under 30 år. Av totalt 434 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 139 personer tiltaksplan, derav 50 kartlagte under 30 år. Totalt 220 av de 2019 kartlagte har kriseplan, av disse er 36 kartlagte under 30 år. Av totalt 434 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 78 personer kriseplan, derav 15 kartlagte under 30 år. Totalt 412 av de 2019 kartlagte har ansvarsgruppe, av disse er 116 under 30 år. Av totalt 434 med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har 135 kartlagte ansvarsgruppe, derav 37 kartlagte under 30 år. Totalt 866 av de 2019 kartlagte har ingen plan eller ansvarsgruppe. Av disse har 159 samlet funksjonsvurdering rød og 4 samlet funksjonsvurdering blodrød. 16 av 26

17 2.4. Vold og trusler 78 er utsatt for 92 utsetter andre 7 er utsatt for og utsetter andre Utsatt for vold/trusler Totalt er det 78 personer med psykiske problem som blir utsatt for vold eller trusler. Av disse har tre personer samlet funksjonsvurdering grønn, 60 har samlet funksjonsvurdering gul, 14 har samlet funksjonsvurdering rød og en har samlet funksjonsvurdering blodrød. Utsetter andre for vold eller trusler Totalt er det 92 personer med psykiske problem som vurderes å utsette andre for vold eller trusler. Av disse har ingen samlet funksjonsvurdering grønn, 50 har samlet funksjonsvurdering gul, 40 har samlet funksjonsvurdering rød og to har samlet funksjonsvurdering blodrød. Utsatt for og samtidig utsetter andre for vold/trusler Totalt sett er det syv personer med psykiske problem som blir utsatt for vold eller trusler samtidig som de utsetter andre for vold eller trusler. Av disse har ingen kartlagte samlet funksjonsvurdering grønn, fem har samlet funksjonsvurdering gul, to har samlet funksjonsvurdering rød og ingen har samlet funksjonsvurdering blodrød. 17 av 26

18 3. UTVIKLINGSTREKK INNEN ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER FRA KARTLEGGINGEN I BERGEN 2015 Arbeidsgruppen anbefalte følgende fokusområder etter kartleggingen i 2015: Overordnede fokusområder: Arbeid eller aktivitet (videreført fokusområde fra 2014) Bostedsløse (videreført fokusområde fra 2014) Spesialisthelsetjenester fra Psykisk helsevern og Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB) Metodiske verktøy: Individuell plan (videreført fokusområde fra 2014) Kriseplan (videreført fokusområde fra 2014) 3.1. Arbeid og aktivitet (fokusområde både i 2014 og 2015) Det har vært en positiv utvikling på dette området helt siden første kartlegging i Det har vært en jevn nedgang i antall kartlagte som vurderes ikke å være i noen form for utdanning, arbeid og/eller meningsfull aktivitet. Kartlagte som i noen, men ikke i tilfredsstillende grad, er i utdanning, arbeid eller meningsfull aktivitet har hatt en tilsvarende økning i samme periode. Fra første kartlegging i 2014 er det en økning i andelen som i tilstrekkelig grad er i utdanning, arbeid og/eller i aktiviteter som oppleves som meningsfulle. Hos kartlagte som vurderes kun å ha rusrelaterte problem har det fra 2015 til 2017 vært en nedgang i andelen kartlagte med grønn score fra 39 % til 37 %. Det har vært en øking i andelen med gul score fra 26 % til 40 % i Det er en reduksjon i andelen vurdert med rød score fra 33 % i 2015 til 20 % i Hos kartlagte som vurderes å ha psykiske problem er andelen vurdert med grønn score uendret på 42 % fra 2015 til Det har vært en øking i andelen med gul score fra 38 % i 2015 til 47 % i 2017, og en nedgang i andelen med rød score fra 20 % i 2015 til 11 % i av 26

19 Hos kartlagte som vurderes å ha samtidige rusog psykiske problem (ROP) har det vært en økning fra 14 % i 2015 til 16 % i 2017 i andelen vurdert med grønn score. Det har vært en øking i andelen med gul score fra 38 % til 48 %, og en nedgang i andelen kartlagte med rød score fra 48 % i 2015 til 36 % i Bostedsløse (fokusområde fra 2014 og 2015) I 2017 er det kartlagt totalt 255 bostedsløse som mottar tjenester fra Bergen kommune. Av disse hadde 38 psykiske problem, 177 ROP-relaterte problem og 40 rusrelaterte problem. Dette er jevnt over en reduksjon fra 2015 da det totalt ble kartlagt 337 bostedsløse, hvorav 49 personer med psykiske problem, 228 med ROP-relaterte problem og 60 personer med rusrelaterte problem. Ved første kartlegging i 2014 ble det registrert totalt 275 bostedsløse, derav 30 med psykiske problem og 245 med rus- eller ROP-relaterte problem (det ble ikke skilt mellom disse kategoriene i 2014) Antallet bostedsløse med samlet funksjonsvurdering blodrød er lavere i 2017 enn ved begge foregående kartlegginger. I 2017 hadde 5 av de kartlagte med psykiske helseproblem og 72 av de kartlagte med rus- og /eller ROP-relaterte problem samlet funksjonsvurdering blodrød. Dette er færre enn ved kartleggingen i 2014, og mer enn en halvering innen samtlige kategorier fra Totalt ble det i 2017 kartlagt 255 bostedsløse, en reduksjon fra 337 kartlagte uten fast bolig i Av de 255 bostedsløse i 2017 hadde 77 samlet funksjonsvurdering blodrød. Dette er 100 færre enn ved kartleggingen i Antallet kartlagte med samlet funksjonsvurdering rød er tilnærmet uendret. 19 av 26

20 3.3. Spesialisthelsetjenester fra Psykisk helsevern Fra 2015 til 2017 har andelen kartlagte med psykiske- eller ROP-relaterte problem som ikke har mottatt tjenester fra psykisk helsevern økt fra 59 % til 62 %. Av de som ikke mottar tjenester fra psykisk helsevern hadde 44 % samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød i 2015, i 2017 var dette redusert til 42 %. Av de som hadde samlet funksjonsvurdering rød aller blodrød og samtidig ingen tjenester fra psykisk helsevern, har andelen som er vurdert å ha ROP-relaterte problem økt fra 65 % i 2015 til 78 % Spesialisthelsetjenester fra Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB) Fra 2015 til 2017 er andelen kartlagte med rus- eller ROP-relaterte problem som ikke har mottatt tjenester fra TSB redusert fra 44 % til 37 %. Av de som ikke mottar tjenester fra TSB hadde 55 % samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød i 2015, i 2017 var denne økt til 63 %. Av de som hadde samlet funksjonsvurdering rød aller blodrød og samtidig ingen tjenester fra TSB, har andelen som er vurdert å ha ROP-relaterte problem økt fra 81 % i 2015 til 92 % Individuell Plan Andelen kartlagte med individuell plan har vært stabil siden første kartlegging i I 2017 er det kartlagt totalt 401 tjenestemottakere som har Individuell plan, dette utgjør 11 %. Av de kartlagte med IP har 45 % psykiske problem (46 % i 2015), 46 % har ROP-relaterte problem (uendret fra 2015) og 9 % har rusrelaterte problem (8 % i 2015). Andelen kartlagte uten IP med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød er redusert fra 43 % i 2015 til 40 % i Av de kartlagte uten IP med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har andelen med ROP-relaterte problem økt, samtidig som andelen kartlagte med henholdsvis rus- eller psykiske problem er redusert. Dette vil si at ved årets kartlegging har 5 % (10 % i 2015)rusrelaterte problem, 66 % (53 % i 2015) ROP-relaterte problem og 30 % (37 % i 2015) har psykiske problem Kriseplan Andelen kartlagte med kriseplan ble registrert første gang i 2015 og utgjorde åtte prosent av de kartlagte. I 2017 er det totalt 377 tjenestemottakere som har kriseplan, dette utgjør 10 %. Andelen kartlagte med kriseplan er uendret fra Av de kartlagte med kriseplan har 58 % psykiske problem, 39 % har ROP-relaterte og 3 % har rusrelaterte problem. Andelen kartlagte uten kriseplan med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød er redusert fra 43 % i 2015 til 39 % i Av de kartlagte uten kriseplan med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød har andelen med ROP-relaterte problem økt, samtidig som andelen kartlagte med rus- eller psykiske problem er redusert; Dette vil si at ved årets kartlegging har 5 % (10 % i 2015) rusrelaterte problem, 67 % (54 % i 2015) ROP-relaterte problem og 28 % (37 % i 2015) har psykiske problem. Blant de kartlagte med kun rusproblem er det ingen som vurderes å stå i fare for å begå selvmord, i 2015 var det fire registrerte. Det er registrert to kartlagte med rusrelaterte problem som er registrert med selvmordsforsøk i løpet av de siste 12 månedene, ingen av disse hadde kriseplan. Det er kartlagt totalt 88 personer med ROP-relaterte problem som vurderes å stå i fare for å begå selvmord, av disse er det 67 som ikke har kriseplan. Dette utgjør 76 %, mot 82 % i Av de 46 kartlagte med ROP-relaterte problem registrert med selvmordsforsøk i løpet av de siste 12 månedene, er det 35 som ikke har kriseplan. Det er kartlagt 98 personer med kun psykiske lidelser som vurderes å stå i fare for å begå selvmord, av disse er det 73 som ikke har kriseplan. Av de 40 kartlagte med psykiske problem som er registrert med selvmordsforsøk i løpet av de siste 12 månedene, er det 29 som ikke har kriseplan. 20 av 26

21 4. ANBEFALTE FOKUSOMRÅDER Med bakgrunn i utviklingstrekk og funn i kartleggingen i 2017 anbefales følgende fokusområder i ikke-prioritert rekkefølge: Overordnede fokusområder: Arbeid og aktivitet (videreført fokusområde fra 2014 og 2015) Bostedsløse (videreført fokusområde fra 2014 og 2015) Kriseplan som verktøy (videreført fokusområde fra 2015) Samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste (videreført fokusområde fra 2015) Arbeid og aktivitet De nyeste data fra NAV Hordaland viser at psykiske lidelser er den hyppigste årsaken til innvilgelse av uføretrygd. Samtidig anses arbeid som et av de viktigste tiltakene for å integrere personer med psykiske lidelser i samfunnet. Studier viser at mer enn halvparten av de med alvorlige psykiske lidelser ønsker å delta i arbeidslivet på hel- eller deltid og Bergen kommune bør derfor ha fokus på mulighet for økt deltakelse i arbeid og aktivitet. Fra januar 2017 er det innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år og det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk sosialhjelp med mindre tungtveiende grunne taler mot det. NAV sosialtjenesten må kunne tilby deltakelse i gruppetiltak eller individuelle tiltak. Formålet er å styrke sosialhjelpsmottakerens muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller selvforsørgelse på annen måte. Det vurderes som særlig viktig at unge kommer raskt ut i aktivitet og ut av en passiv tilværelse. Anbefaling 1: Bergen kommune bør tilrettelegge for økt deltakelse i arbeid, utdanning og aktivitet med særskilt fokus på arbeid og aktivitet for personer i aldersgruppen år. Samtidig som deltakelse i arbeid og aktivitet vurderes som viktig for god livskvalitet har mange av de kartlagte sammensatte og omfattende utfordringer som gjør at ordinere arbeids og aktivitetstilbud ikke uten videre er lett tilgjengelig. I årets kartlegging er det ingen av de 1638 kartlagte innlagt i institusjon eller er i poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten som samtidig er i ordinært arbeid eller utdanning. Samtidig vurderes det at 1232 av disse heller ikke er i tilstrekkelig grad i annen meningsfull aktivitet. Individual Placement and Support (IPS) legger til rette for at personer med psykiske helseproblem og/eller rusproblem kommer seg raskt ut i ordinært arbeid med bistand fra en jobbspesialist. Metoden legger vekt på arbeid tidlig i utrednings- og behandlingsprosessen, slik at arbeid og behandling kan skje parallelt. For at målgruppen skal kunne benytte ulike arbeids- og aktivitetstilbud bør kommunen satse på individuell tilrettelegging. Dette kan eksempelvis gjøres ved aktiv bruk av IPS, lavterskel arbeidstilbud eller gruppebaserte aktivitetstilbud. 21 av 26

22 Det er kartlagt 107 personer i aldersgruppen år med psykiske problem som ikke er i noen form for arbeid eller meningsfull aktivitet. Av disse har 4 av 10 psykiske problem som medfører alvorlig funksjonssvikt. Nesten 4 av 10 kartlagte vurderes å ha marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger, og om lag halvparten har psykiske problem som vurderes å være av langvarig og alvorlig karakter. Hos kartlagte med ROP-relaterte problem som ikke er i noen form for arbeid eller meningsfull aktivitet ser utfordringsbildet noe ulikt ut. Her er det kartlagt 241 personer i aldersgruppen Av disse vurderes 3 av 10 å ha psykiske problem som medfører alvorlig funksjonssvikt, og like mange har psykiske problem som vurderes å være av langvarig og alvorlig karakter. Nesten 3 av 10 kartlagte vurderes å ha marginal sosial kompetanse i alle typer sosiale sammenhenger og kun1 av 10 vurderes å ha god sosial kompetanse. I tillegg har denne gruppen utfordringer relatert til bruk av rusmidler. Cannabis og amfetamin brukes av om lag halvparten, samtidig som alkohol og heroin benyttes av om lag en femtedel. Det vurderes at 6 av 10 har omfattende bruk av rusmidler, og 3 av 10 vurderes å ha grenseløs og/eller svært omfattende bruk av rusmidler som gir alvorlige konsekvenser for daglig fungering. Det er 221 av de 241 kartlagte som har omfattende og/eller svært omfattende bruk av rusmidler. Av disse er 69 bostedsløse og like mange har samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød. Av de 172 kartlagte i alderen år som kun har rusrelaterte utfordringer er 26 ikke i noen form for arbeid eller meningsfull aktivitet. Samtlige av disse vurderes å ha god sosial kompetanse og psykisk helsetilstand uten alvorlige konsekvenser for funksjonsnivå. Av disse mottar 20 økonomisk sosialhjelp og ni er bostedsløse. Årets kartlegging synliggjør at utfordringene hos kartlagte med henholdsvis psykiske problem, ROPrelaterte problem og rusrelaterte problem er svært ulike. I etableringen av arbeids- og aktivitetstilbud bør disse ulikhetene tas hensyn til, samtidig som det legges til rette for individuelle behov. Bostedsløse Det er kartlagt 255 bostedsløse som mottar tjenester fra Bergen kommune, hvorav 38 personer med psykiske problem, 177 personer med ROP-relaterte problem og 40 personer med rusrelaterte problem. Bostedsløshet reduserer muligheten for å nyttiggjøre seg tjenester og tilbud på alle livsområder. Det har de siste årene vært en reduksjon i antall som er registrert som boligsøkere til kommunal bolig i Bergen kommune. Per oktober 2017 er det i underkant av 200 registrerte boligsøkere, der mer enn halvparten har rus og/eller ROP-relaterte utfordringer. BrukerPlan-kartleggingen i 2017 viser også en reduksjon i antall bostedsløse. Samtidig som antallet bostedsløse er redusert viser kartleggingen at de som er uten bolig har omfattende og sammensatte utfordringer på flere livsområder. Dette fordrer fremskaffelse av differensierte botilbud som er tilpasset målgruppen, inkludert individuelt tilpasset tjenestetilbud i eget hjem for personer som kan bo i ordinære boliger. Etablering av særskilt tilrettelagte botilbud til personer med rus- og psykiske helseproblem er beskrevet i Handlingsplan for 250 nye kommunale boliger Det anbefales at kommunen prioriterer realisering av boligprogrammet slik det er beskrevet i planen. 22 av 26

23 Anbefaling 2: Det bør etableres spesialiserte bo- og tjenestetilbud i samarbeid mellom flere aktører. Av de 217 bostedsløse med rus- og/eller ROP-relaterte problem viser kartleggingen at 199 også har omfattende utfordringer på andre livsområder; 72 har samlet funksjonsvurdering blodrød og 127 har samlet funksjonsvurdering rød. Av de 217 bostedsløse har 194 omfattende eller svært omfattende bruk av rusmidler og 178 har mangelfull eller marginal sosial kompetanse i sosiale sammenhenger. Nesten halvparten av de bostedsløse med rus- og/eller ROP-relaterte problem har også en historikk der de utsetter andre for vold og/eller trusler. For å etablere gode boligløsninger bør det tas utgangspunkt i individuelle behov, funksjonsnivå samt eventuelle diagnoser slik at botilbudet samsvarer med brukernes tjenestebehov. Dette vil kunne kreve økte ressurser i form av nye boliger, høy bemanningsgrad og spesialisert kompetanse hos tjenesteyterne. Etablering av slike boligløsninger vil kreve forpliktende samhandling og samtidige tjenester til beboerne fra flere fagetater i Bergen kommune. Også spesialisthelsetjenesten bør vurderes som en nær samarbeidspart i etablering og drift av slike boligløsninger både med tanke på tjenesteyting og sikkerhetsvurdering av beboerne. Kriseplan som verktøy Kriseplan kan være et godt verktøy for personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer. Planen utarbeides ved at bruker, pårørende og helsepersonell blir enige om hva som skal skje ved en krise eller sykdomsforverring. Den bør inneholde informasjon om tidlige tegn på kriser hos brukeren, og konkrete opplysninger om hvem som kan kontaktes når tegn på krise er under utvikling. Bruk av kriseplan kan sikre at hjelpeapparatet handler tidlig og forutsigbart, samt forhindre at situasjonen forverrer seg (napha.no). Anbefaling 3: Kriseplan bør brukes i arbeidet med å forebygge og begrense kriser, særlig hos personer som står i fare for overdose eller selvmord Kartleggingen i 2017 viser at 377 av 3660 kartlagte har kriseplan, og at 3283 ikke har kriseplan. Av de som ikke har kriseplan er det mange som har omfattende utfordringer på ulike områder. I følge kartleggingen har 106 av de uten kriseplan har tatt overdose i løpet av det siste året, og 159 kartlagte vurderes å stå i fare for å ta overdose i løpet av det neste året. Det er 66 personer som har forsøkt å ta livet sitt i løpet av det siste året, og 140 kartlagte som vurderes å stå i fare for å ta livet sitt det neste året. Erfaringsmessig blir kriseplaner ofte utarbeidet i forbindelse med institusjonsopphold eller innleggelse og behandling i spesialisthelsetjenesten. Likevel er det 451 kartlagte som er, eller har vært, innlagt på institusjon i TSB eller psykisk helsevern i løpet av de siste 12 mnd. som ikke har kriseplan. Det er 622 som er i LAR-behandling uten å ha kriseplan. Injisering av rusmidler er nært knyttet opp mot en forhøyet fare for overdose. Likevel er det kartlagt 411 personer som injiserer rusmidler og ikke har kriseplan. 23 av 26

24 Det er 4 av 10 kartlagte som har dårlig eller kritisk dårlig samlet funksjonsnivå og som ikke har kriseplan; herav 1113 personer med samlet funksjonsvurdering rød, og 178 med samlet funksjonsvurdering blodrød. Med bakgrunn i funnene er det grunn til å anta at flere av de som per i dag ikke har utarbeidet kriseplan er i målgruppen for dette, og at en kriseplan vil kunne forebygge akutte kriser, samt legge til rette for bedre og mer koordinerte tjenester. Samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste Bergen kommune har i samarbeid med spesialisthelsetjenesten utarbeidet samarbeidsavtaler på systemnivå og tjenesteavtaler som skal sikre god samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste på individnivå. Det er også utarbeidet spesifikke forløp for enkelte pasientgrupper, eksempelvis Psykoseforløp og ROP-forløp ( Samtidig som det er laget gode rutiner og samhandlingssystem tyder funnene i årets kartlegging på at flere kartlagte med omfattende hjelpebehov ikke har tjenester fra spesialisthelesjenesten. Anbefaling 4: Bergen kommune bør bistå slik at personer med behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får tilbud om dette. Av alle de 3660 kartlagte i Bergen i 2017 er det 1351 som ikke har mottatt noen som helst form for tjenester fra spesialisthelsetjenesten i løpet av de siste 12 mnd. Av de kartlagte med kun rusrelaterte problem mottok om lag 1/3 av de kartlagte ingen spesialisthelsetjeneste. Av de som ikke mottok spesialisthelsetjeneste var det 24 kartlagte med samlet funksjonsvurdering rød. Ingen av de kartlagte uten spesialisthelsetjeneste hadde tatt overdose eller prøvd å ta sitt eget liv i løpet av de siste 12 månedene. Av de kartlagte med kun psykiske problem har om lag halvparten av de kartlagte ingen spesialisthelsetjeneste. Av de 936 som ikke mottok spesialisthelsetjeneste hadde 146 samlet funksjonsvurdering rød og 2 samlet funksjonsvurdering blodrød. Av de 936 uten spesialisthelsetjeneste var det 7 kartlagte som hadde suicidforsøk og 19 som vurderes å stå i fare for å ta sitt eget liv i løpet av det neste året. 64 av de 936 var vurdert som rød på funksjonsområdet psykisk helse. Av de kartlagte med ROP-relatert problem har omlag 1/4 av de kartlagte ikke spesialisthelsetjeneste. Av de 306 som ikke mottok spesialisthelsetjeneste hadde 199 samlet funksjonsvurdering rød og 25 samlet funksjonsvurdering blodrød. Av de 306 uten spesialisthelsetjeneste var det 7 kartlagte som hadde suicidforsøk og 13 som vurderes å stå i fare for å ta sitt eget liv i løpet av det neste året. Av de 306 uten spesialisthelsetjeneste var det 7 kartlagte som hadde tatt overdose og 17 som vurderes å stå i fare for å ta overdose i løpet av det neste året. Ved årets kartlegging har andelen som ikke mottar tjenester fra psykisk helsevern økt, av disse har 42 % samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød. Andelen uten spesialisthelsetjeneste fra psykisk helsevern har økt mest blant de kartlagte med ROP-relaterte problem som har samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød. Hos disse er det 78 % som ikke har spesialisthelsetjenester, en økning fra 65 % i av 26

25 Ved denne kartleggingen er andelen som ikke mottar tjenester fra TSB redusert. Av de som ikke mottar tjenester fra TSB har 63 % samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød. Spesielt blant de kartlagte med ROP relatert problem uten TSB og samlet funksjonsvurdering rød aller blodrød er det en økning, fra 81 % i 2015 til 92 % Med bakgrunn i funnene vist over kan det synes som at terskelen for å motta tjenester fra både psykisk helsevern og TSB fremdeles er spesielt høy for personer med ROP-relaterte problem. Det er grunn til å anta at flere av de kartlagte som i dag ikke mottar tjenester fra spesialisthelsetjeneste psykisk helsevern og TSB hadde hatt krav på, og behov for slike tjenester. Anbefaling 5: Det bør sikres gode system for samhandling mellom Bergen kommune og spesialisthelsetjenesten. Bergen kommune bør fortsette arbeidet med å øke de ansattes kunnskap om tilgjengelige forløps- og samhandlingsverktøy. Som en viktig del av kvalitetsarbeidet bør bruk av avvikssystem tilknyttet forløpene benyttes. Kommunen har gode erfaringer med bruk av Tjenesteavtale 3-5 som omhandler samhandling i overgangssituasjoner mellom spesialisthelsetjenesten og kommunens helse-, omsorgs- og sosialtjeneste. Det anbefales i avtalen at det bør tas i bruk elektronisk meldingsutveksling ved innog utskriving. For å sikre rask og standardisert utveksling av pasientinformasjon bør kommunen arbeide videre for å finne løsninger til hvordan e-meldinger kan tas i bruk for alle pasientjournal- og fagsystem som benyttes i kommunen. I Bergen kommune sin plan for Psykisk helse er det et mål at alle bydeler skal ha opprettet FACT eller ACT-team innen utløpet av FACT/ACT er standardiserte samhandlingsmodeller der kommune og spesialisthelsetjeneste arbeider teambasert i oppfølging av personer med alvorlig psykisk helse- og/eller rusproblem som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Per november 2017 er det kun Fana bydel/solli DPS som ikke har et slikt team i drift, dette er planlagt etablert i Anbefaling 6: Individuell Plan bør benyttes aktivt i samhandlingen mellom bruker, kommune og spesialisthelsetjeneste. Til tross for at det over flere år har vært fokus på økt bruk av IP for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester, er det ingen økning i andelen kartlagte som har IP. Individuell plan er heller ikke hyppig tatt i bruk for de kartlagte med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Av samtlige kartlagte med samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød i 2017 har kun 4 av 10 utarbeidet Individuell Plan. Individuell Plan er minst brukt hos kartlagte med ROP-relaterte problem. Av de kartlagte med ROPrelaterte problem og samlet funksjonsvurdering rød eller blodrød, har andelen som ikke har IP økt fra 53 % i 2015 til 66 % i Med bakgrunn i funnene fra årets kartlegging fremkommer det at flere med omfattende og store hjelpebehov ikke har IP. Bergen kommune bør, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, se på hvordan IP kan tilpasses for at det i større grad kan tas i bruk som et godt og enkelt samhandlingsverktøy. 25 av 26

26 26 av 26