To hovedtradisjoner for analyse av longitudinelle studier. Kyrre Breivik

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "To hovedtradisjoner for analyse av longitudinelle studier. Kyrre Breivik"

Ernst Finstad
5 år siden
Visninger:

1 To hovedtradisjoner for analyse av longitudinelle studier Kyrre Breivik

2 Måling av endring/stabilitet En lang rekke metoder/modeller er nå tilgjengelig for å studere endring Den mest hensiktsmessige metoden for å studere endring har vært et område preget av stor forvirring og diskusjon 1970 Pessimisme. F.eks. Cronbach & Furby (1970) «How we should measure change or should we?» Denne kritikken var mye rettet mot endringsskåre

3 Endringsskåre som et mål på forandring Enkel og intuitiv måte å studere endring Y = Ytid2 Ytid1 25kg= 110kg40år-85kg35år Vi kan predikere endringsskåre med f.eks. kjønn, intervensjon etc. X Y e X Y 1 1 Y1 Y2 0

4 Endringsskåre har vært kraftig kritisert Kritisert bl.a. for å være: Lite reliabel (f.eks. ved lite «ekte» endring) Påvirket av gulv- og takeffekter Sensitiv for regresjon mot middelverdien At the end of this paper the authors argue that gain scores are rarely useful, no matter how they may be adjusted or refined. It appears that investigators who ask questions regarding gain scores would ordinarily be better advised to frame their questions in other ways. Chronbach & Fury, 1970

5 Residual gain (ANCOVA) som mål på endring Y1 Y2 R X Rovine & Liu, 2012

6 Kritikk rettet mot residual gain (ancova) Stor optimisme på tallet kausal modeller (f.eks. Bentler 1980) Har blitt kritisert av en del siden det (for eksempel Castro-Schilo,& Grimm, 2018 ; Rogosa, 1988; Miller & Chapman, 2001) Urovekkende at ANCOVA og endringsskåre kan gi helt ulike resultater i en del tilfeller (f.eks. Jamieson, 1999)

7 Lord s Paradox (Lord,1967) 80 Endringsskåre-> Ingen endring i vekt. Ancova --> Gutter legger på seg mer enn jenter Weight boys girls T1 T2

8 Lord s paradox (fortsettelse) van Breukelen (2013)

9 Forklaringer på lord s paradox Ancova har en innebygget forsikring mot regresjon mot gjennomsnittet Valid om en studerer grupper basert på Randomisering (kontrollerer for tilfeldig ulikheter) Verdier de har på utfallsvariabelen på T1 En rekke personer har argumentert for at det ikke er valid å justere for tidspunkt 1 når en studerer naturlige grupper (fra to populasjoner) (e.g. Rogosa, 1988; Jamieson, 1999). Mens andre argumenter for at ANCOVA er ofte er bedre til å teste kausale teorier (e.g.wright, 2013).

10 Residual gain og forandringsskårer svarer på ulike spørsmål om stabilitet og forandring (e.g. Rovine & Liu, 2012) ANCOVA: Gitt lik verdi på utfallsvariablen på T1 hvor godt p Forandringsskåre: Absolutt endring

11 Absolutt vs. relativ konsistens (Alsaker & Olweus, 1992) Absolutt konsistens indikerer i hvor stor grad en person eller gruppes atferd består på et absolutt nivå over tid. Relativ konsistens indikerer i hvor stor grad individer i en gruppe beholder sin relative posisjon i over tid.

12 Absolutt versus relativ konsistens per 1 per 2 per 3 per 4 per

13 Relativ konsistens Simplex modell Ant 8 Ant 10 Ant 12 Ant 14 Ant 16 Ant 18 Ant

14 Relativ konsistens/forandring Residentual gain X Y Y2 Cross lagged model X X2 Y Y2

15 Cross lagged over flere tidspunkt Medieringsmodell

16 Noen potensielle problemer med crosslagged modeller Sårbar for spuriøse sammenhenger (kovariater sjeldent inkludert) Svært viktig at det er riktig avstand mellom måletidspunktene Skiller ikke mellom stabilitet på tvers av individer og innen individer (trekk) (Hamaker et. al., 2015) Rovine & Liu, 2012

17 Keijser, 2015

18 Absolutt konsistens Pires & Jenklins, 2007

19 Vekstkurve Sem Vekstkurve flernivå

20 Latent forandringsskåre som kontrollerer for feilvarians Y 1 0 Y1 1 Y2 I1 I2 I3 I1 I2 I3

21 Vekstkurve med latente indikatorer

22 Konklusjoner Viktig å være oppmerksom på skille mellom absolutt og relativ konsistens/forandring og hvilke metoder som benytter hva Bruken av forandringsskåre og residual change (ANCOVA) kan ofte føre til ulikt resultat (e.g. Lord s paradox) Absolutt og relativ konsistens/forandring kan bidra med viktig og komplementer kunnskap

23 Litteraturliste Alsaker, F. D., & Olweus, D. (1992). Stability of global self-evaluations in early adolescence: A cohort longitudinal study. Journal of Research on Adolescence, 2(2), Bentler, P. M. (1980). Multivariate analysis with latent variables: Causal modeling. Annual review of psychology, 31(1), Cronbach, L. J., & Furby, L. (1970). How we should measure" change": Or should we?. Psychological bulletin, 74(1), 68. Jamieson, J. (1999). Dealing with baseline differences: two principles and two dilemmas. International Journal of Psychophysiology, 31(2), Keijsers, L. (2016). Parental monitoring and adolescent problem behaviors: How much do we really know?. International Journal of Behavioral Development, 40(3), London, K. A. M. A. L. A., & Wright, D. B. (2012). Analyzing change between two or more groups. Handbook of developmental research methods, Miller, G. A., & Chapman, J. P. (2001). Misunderstanding analysis of covariance. Journal of abnormal psychology, 110(1), 40. Pires, P., & Jenkins, J. M. (2007). A growth curve analysis of the joint influences of parenting affect, child characteristics and deviant peers on adolescent illicit drug use. Journal of Youth and Adolescence, 36(2), Rogosa DR Myths about longitudinal research. In Methodological Issues in Aging Research, ed. KW Schaie, RT Campbell, WM Meredith, SC Rawlings, pp New York: Springer Rovine, M. J., & Liu, S. (2011). Structural equation modeling approaches to longitudinal data. In J. Newsom, R. N. Jones, & S. M. Hofer (Eds.), Longitudinal data analysis: A practical guide for researchers in aging, health, and social sciences, New York: Routledge van Breukelen, G. J. (2013). ANCOVA versus CHANGE from baseline in nonrandomized studies: The difference. Multivariate Behavioral Research, 48(6),

Like dokumenter

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter