Teater mellom stolene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teater mellom stolene"

Transkript

1 Finn Iunker, Cecilie Løveid og Hans Henriksen. Teater mellom stolene Teatret beveger seg ekstremt sakte. Vi skal ha med oss mange på et prosjekt. Mens forfatterne sitter alene og kan bevege seg fort: Inn i nye estetiske landskaper, inn i nye uttrykk. De har en tendens til å ligge foran oss. Sånn er det, sånn har det alltid vært. Hans Henriksen, regissør, leder av regilinja, KhiO. AV KARI SAANUM og MARIT ANNA EVANGER (FOTO) 36 No r s k sh a k e s p e a r e - o g te a t e r t i d s s k r i f t 2-3 / 2007

2 t anken var å samle noen folk med meninger, holdninger og erfaring. Dramatikerne Finn Iunker (FI) og Cecilie Løveid (CL), hver med sine sterke, egenartede stemmer og posisjoner i norsk dramatikk og teater. Tilstede og med, ved at de blir spilt, sett, diskutert og forsket på. Og samtidig allikevel på siden. I denne sammenhengen først og fremst fordi de ikke er inne med samme tyngde og selvfølge på repertoaret til norske institusjonsteatre. Sammen med dem: Hans Henriksen (HH), regissør utdannet i Russland, nå leder av regilinja, KHiO. Henriksen skrev i forrige nummer av Shakespearetidsskriftet en kommentarartikkel der han bl.a. hevdet at «skandinaviske teaterskoler aldri har gjennomført et modernistisk paradigmeskifte med full tyngde». Tanken bak møtet var: Hvis skolen som utdanner flest profesjonelle scenekunstnerne her i landet ikke har tatt opp i seg, og reflekterer de forandringene som litteraturen, musikken, billedkunsten og teatret gjennomgikk i det 20. århundret, må ikke dette også prege det teatret disse scenekunstnerne går ut og lager når de er ferdig med skolen? Og dermed også vilkårene for dem som skriver for teatret. På en avgjørende måte. Det var tanken. Jeg tenkte at her var det noe å snakke om. Det var det. Men ikke helt som tenkt. På hvilken måte kan du lese her. KS: Den psykologisk-realistiske spillestilen og tenkemåten den såkalte Ibsen-tradisjonen står sterkt i norsk teater. Hvordan slår denne tradisjonen ut for dramatikere som ikke orienterer seg mot denne formen og tenkemåten? Stillhet. Tungt sukk. CL: Virkelig nøtt. Og samtidig er det så gjennomtygget at man på en eller annen måte ikke helt vet hvor man skal ta fatt. Modernismen, eller denne perioden som vi har levd igjennom, en god stund, har jo brukt det å bryte med tradisjonen som et mantra. En av reglene er å bryte opp, og å provosere, å nyskape. Så kan man jo spørre seg selv om det hele ikke er et selvmord fra forfatternes side? Det at jo lengre vekk vi løper fra det litterære teatret hvis vi får lov til å være i teatret jo mindre har vi der å gjøre på en måte. De som har vært mest grensesprengende, banebrytende og fornyende, de har jo matet seg selv med de gamle, i nyoppsetninger, i nyskrivninger, i klassikerbearbeidelsene. Personlig har jeg vært forelsket i dét. Jeg synes det periodevis har vært mer spennende enn å skrive stykkene. KS: Regiteatret har vært mer interessant enn de nye stykkene? CL: Ja, det å gå på teatret og se. FI: For meg er det vel noe av det samme. Det starter i et ønske om å lage litteratur. Punktum. Også innenfor den dramatiske sjangeren. For meg så har det ingen hensikt å lage noe som skal følge et skjema. Man må følge substansen i stoffet man er opptatt av. Når det er snakk om realisme, så blir det veldig enkelt. Det er mye lettere for meg å bruke realismen i en novelle eller prosafiksjonstekst. Også fordi det ikke finnes det mellomleddet mellom meg og mottakeren, altså teatret. Mine tekster har veldig mye å gjøre med at bindeleddet mellom meg og publikum teatret selv må være noe mer enn et transportskip av mitt budskap eller min litteratur. Teatret skuespillerne, gruppen, regissøren, scenografen må bruke seg selv for å transformere teksten, i tillegg til selvfølgelig å representere teksten. CL: Kan ikke du egentlig være likegyldig til det? Du vet jo det at de reiser av gårde med det og gjør noe med det som kan være spennende eller forferdelig. Det kan være utrolig bra for oss, men vi behøver jo ikke å forholde oss til det FI: Hvis man skal begynne å iscenesette mine tekster med teaterrealisme, så er det helt ok for meg. Men den type realisme som fins i dramatikken, altså angloamerikansk dramatikk, det er ikke min vei å gå. Fordi jeg også har et syn på hva slags teater jeg ønsker å delta i. Realisme HH: Selve begrepet realisme er veldig problematisk. Jeg vil påstå at et stykke av Shakespeare er realistisk selv om det er skrevet i diktform. Eller at stykker av Tsjekhov har elementer av absurdisme i seg. Begrepet realisme, slik vi vanligvis bruker det, er etter min mening ekstremt dårlig. Det er ladet negativt, og bringer med seg assosiasjoner som er avhengig av en teatertradisjons iscenesettelseshistorie. Hvis du ser en forestilling av Castorf over et stykke av Tennessee Williams, så vil du ikke oppleve at det er realistisk, slik jeg hører at dere snakker om realismen. Ordet realisme er vanskelig fordi du kan putte det på absolutt alle stykker fra Aiskylos til Beckett. Så problemstillingen du løfter opp, er ikke en reell problemstilling. CL: Jeg reagerte også på det med realismen. Jeg vet ikke om en eneste dramatiker i dag som skriver «realistisk». I den forstand du kaster det på bordet. Jeg tror ikke noen skriver stykker altså stykker som spilles som er realistiske. De har alle sammen elementer av noen forkortninger eller surreale grep eller et eller annet som skal få det til å funke som et moderne stykke. HH: Når jeg i artikkelen min snakker om modernisme, så snakker jeg om det i forbindelse med regiteatrets inntog i Europa. Regiteatret har jo forholdt seg til alle mulige former for sjangrer. Det er ikke en estetikk som kjennetegner modernismen i teatret. Det er en holdning til teatret, hva teatret er, og hva man fordrer av teatret, og hvordan publikum leser teater. Jeg opplever at vi i Skandinavia, eller Norge, lever i en sone i forhold til de landene jeg har vært i, hvor vi ikke har tatt disse holdningene inn over oss fullstendig. Vi lever på vippen fra det romantiske til det moderne. Dermed har vi en schizofren holdning til teatret som kunstart. KS: Men hva er da denne Ibsen-tradisjonen som er så tyngende, både for CL: Det har ikke vi sagt. FI: Den er ikke tyngende for meg i hvert fall. KS: Ibsen-tradisjonen tynger ingen i dette rommet? HH: Problemet er at bransjen sitter på en del faglige og estetiske føringer som er uutsagte og uposisjonerte, og allikevel veldig tunge. Og denne holdningen til en del ting er det vanskelig å komme forbi. Og veldig vanskelig å gjøre noe med. Og egentlig veldig styrende for altfor mye. Det er der de uformulerte posisjonene kommer til uttrykk. KS: Jeg vil gjerne tilbake til den motstanden man kan møte i norsk teater når man kommer med visse type tekster. Dere har begge støtt på motstand i teatret. Hvordan har dere opplevd denne motstanden? Hva går den ut på? CL: Det fins en motstand. FI: Det er ikke jeg som yter den motstanden som jeg møter. Det blir vanskelig for meg å si det. Og på et eller annet tids- Nor s k sh a k e s p e a r e - o g te a t e r t i d s s k r i f t 2-3 /

3 punkt blir det også mindre interessant for meg, for det finnes også andre arenaer. CL: Det er et uttrykk som ofte har vært brukt. At man står og banker på døren og vil inn. Sånn opplever jeg det jo ikke. Heller at det er et forbruk, bruk og kast. Helt naturlig for teatret, sårt for dramatikeren. Jeg hører at de opplever at en sånn som meg har gjort det, men det er ikke sånn jeg har opplevd meg selv. Jeg har opplevd det som at her kommer jeg med et tilbud til dere, noe materiale, eller et samarbeid. Mer på like fot. KS: Men den motstanden du har møtt inne i teatret, når du først er der? Når ikke det å komme inn i teatret er selve problemet? CL: Det blir som når Hans snakker om at skoler krasjer. Man snakker ikke samme språk. Man har ikke de samme idealene, eller input ene. Det handler veldig mye om å være pedagogisk. Si de riktige tingene. Så det ikke krasjer med en gang. Så man kommer litt videre. Det å gjenkjenne en god idé eller et godt stykke som ikke er ferdig, er faktisk et talent som folk ikke vanligvis besitter. Det krever sitt. Vi krever mye av dem når vi kommer. KS: Er det der motstanden ligger? At man ikke klarer å lese stykkene? FI: Jeg har også, som Cecilie, vært innom noen av de norske institusjonsteatrene for å spørre om mine tekster er interessante for dem. De har kommet til meg. Jeg har vært dum nok til å si ja til å skrive for dem. Men jeg vet ikke om jeg har møtt motstand. Jeg har møtt desinteresse, apati. CL: Jeg har også møtt noe lett unnskyldende, litt smilende, sympatisk: Dette forstår du ikke noe av. Ikke fordi de vil være ekle, men fordi de synes det er vanskelig med dramatikere inne på deres felt. Dramatikerne tilhører en annen verden. Det kommer ikke til å endre seg. Teatret har behov for forfatterfiguren som «en annen». Kvalitet oppstår når man føler man kan stole på dem som skal gjøre det. Det er noe helt annet enn å komme til et teater og vite at alle viktige punkter er bra besatt, enn å komme til et sted jeg vet i utgangspunktet ikke er særlig godt. HH: Faren med problemstillingen som vi setter opp her, er at vi polariserer andre og hverandre. Det er klart at det er ekstremt komplekst. Det er veldig vanskelig å svare på hvorfor Finn og Cecilie har fått motstand. Men det er helt klart at vi sliter med grunnleggende strukturelle problemer i norsk teater. Vi har en fasttømret produksjonsform som innsnevrer produktets muligheter. Man får et mer ensrettet uttrykk gjennom en slik produksjonsform. Det er en problemstilling at man spiller i band med folk man ikke velger selv. Det blir ofte dårlige band av det. FI: Når vi snakker om norsk teater, så er det som regel synonymt med institusjonsteater. Men det finnes jo også det såkalt frie scenekunstfeltet. Heller ikke der har jeg møtt motstand, men jeg har møtt begeistring. Interesse. De har gitt seg i kast med mine tekster, uten at de taper seg selv. De bruker sin billedkunstinteresse, interesse for ny musikk, dans, bevegelse. Sånn som for eksempel Verk Produksjoner, som nå nettopp har satt «Det å gjenkjenne en god idé eller et godt stykke som ikke er ferdig, er faktisk et talent som folk ikke vanligvis besitter» Cecilie Løveid opp et av stykkene mine innenfor den estetikken som de interesserer seg for. CL: Men de har jo da ikke den trangen til å problematisere en tekst. Det blir ikke stilt spørsmålstegn i det hele tatt. You re the Boss, og det er det. FI: Verk Produksjoner har noe av den tekstinteressen som man ofte kan savne litt i det frie feltet. Jeg, og kanskje du også Cecilie, havner ofte mellom to stoler fordi man er den type teaterforfatter man er, som egentlig passer best innenfor en tradisjonell institusjonsteatertankegang. Samtidig som den estetikken jeg skriver innenfor, passer bedre innenfor det man i Norge kaller det frie scenekunstfeltet. CL: Det er en form for forening her. FI: Jeg faller mellom to stoler her. Men i et litt større miljø, i Tyskland, Nederland, Belgia, så er det en stol imellom. KS: Det er viktig. Verk Produksjoner har en estetikk de interesserer seg for. En slik interesse er mindre til stede i norsk institusjonsteater, opplever jeg. Man har ikke samme tydelighet på forskjellige estetiske strategier/ praksiser. Alt er veldig likt. HH: Det vil jeg igjen si er en vulgarisering. Se på hva Eirik Stubø har gjort de siste årene. Man kan like det eller ikke, men det er en tydelig retning estetisk. En søking, som på mange måter bryter med mye av det som har vært gjort innen institusjonsteatret. Jeg opplever at det gjøres veldig mye forskjellig. Det handler ikke om estetikk, dette her. FI: For meg så handler teatret om estetikk. HH: Også det. Men ikke denne problemstillingen. At man er ensrettet estetisk. Jeg opplever ikke at man kan sette det stempelet på institusjonene i Norge. Brecht KS: Jeg har ikke sett oppsetningen til Verk. De har jo bl.a. et forhold til Brecht i det de gjør, på denne produksjonen, og kanskje i det de gjør ellers også. Men en teaterforfatter som Brecht og hans teorier, har satt lite avtrykk i norsk teater. HH+CL: Har han dét? KS: Har han ikke det? CL: Nei! Det første som faller meg inn er jo Jens Bjørneboe selvfølgelig. KS: Selvfølgelig. CL: Det eneste som fantes å lese om moderne teater når man var ung, var jo Bjørneboes Om Brecht. Instruktørene var kjempeopptatt av Brecht. HH: Teaterskolen var jo ekstremt preget av Brecht på 1970-tallet. CL: Norsk teater er jo veldig ungt. Teaterskolen ble vel dannet ca. 1957? HH: Og så har vi Studioteatret. CL: Før det igjen hadde det vel mest vært en elev-mester-ut-og-spill-småroller- praksis. Men den første norske teaterskolen ble vel faktisk tuftet under krigen. Mange norske skuespillere hadde dermed en teaterskole før teaterskolen. Det er veldig interessant. Men det finner man jo ikke noe om. KS: Men hvor ser du Bjørneboes prosjekt videreført med samme konsekvens av noen som skriver teater i dag? Kanskje bortsett fra Finn her. FI: Bjørneboe ble jo satt opp i Skien senest i januar. 38 No r s k sh a k e s p e a r e - o g te a t e r t i d s s k r i f t 2-3 / 2007

4 KS: Jeg snakker ikke om Bjørneboe selv, men at han skrev innenfor en tradisjon og en estetikk, og satte en egen standard. Er dette prosjektet blitt tatt opp og ført videre av norske teaterforfattere? Er det levende i norsk teater i dag? I Tyskland ser du Brecht i praksis, i spille stilen, bl.a. var jeg nettopp i Berlin og så Ödon von Horvaths Geschichten aus dem Wienerwald i en oppsetning av Christoph Marthaler. Noe av det interessante med forestillingen var denne forskyvningen som er så typisk for tysk spillestil, hvor skuespillerne på en måte står ørlite ved siden av karakteren og vi ser at de produserer karakteren, isteden for å gå i ett med den gjennom identifikasjon. Denne forskyvningen er nok til at vi som tilskuere ser at teatret reflekterer kritisk over seg selv problematiserer identifikasjonen, innlevelsen, illusjonen. Selv om østtyskeren Rudi Penka underviste flere generasjoner norske skuespillere, synes jeg ikke jeg ser spor av Brecht i det som gjøres på norske scener i dag. Hva kommer det av? HH: Jeg synes vi ser mye av det. Skuespillere som forholder seg med en eller annen type distanse til rollen sin. Igjen opplever jeg at det blir en vulgarisering av Brecht, av Stanislavskij, av Ibsentradisjonen. Det er jo tusen varianter av det. Det er ikke slik at Stanislavskij bare ville ha en type spillestil der skuespilleren skulle identifisere seg med rollen totalt. Han jobbet innenfor alle mulige sjangrer og spillestiler. Han brøt den 4. veggen, lagde karnevalistiske forestillinger i 1926 osv. osv. Innenfor den teatervitenskapelige tradisjonen ønsker man å sette dette tydelig i bås; han drev med identifikasjon, Brecht med Verfremdung. Jeg likte veldig godt Finns utgangspunkt, med at han skriver litteratur. Da er jeg en teatermann som skal lage teater i dialog med litteraturen. Det er et viktig utgangspunkt. Samtidig tror jeg forfatteren kan bringes inn i arbeidet med å utvikle forestillingen, som en arbeidsmåte. Men vanligvis får jeg teksten ferdig og skal oversette den til min kunstneriske uttrykksform. CL: Det er originalt av Finn å si det. Det er egentlig ikke det som har vært kutyme. HH: Det har i teatret med modernismen å gjøre. Man begynte å definere de forskjellige kunstartenes egenart. I teatret blir dette viktig, fordi det er en syntetisk kunstart. Man sier: dette er regi, dette er skuespillerkunst, dette er litteratur. Man spesialiseres, og allikevel skal det forenes. Det er interessant. Nå i det postmoderne er dette igjen annerledes. CL: Skrev man en libretto på tallet, så kunne man omtrent skrive lyrikken uten å vite hvordan musikken ble skrevet. Man kunne høre det for seg som librettist, selv om musikken ikke fantes. Skal du skrive libretto i dag er det helt annerledes, vi er i en helt annen verden. Vi har mistet noe på veien. Hvis teatret er regiteatret, og man skriver for en tradisjon hvor hoveduttrykket ligger på regisiden, hvordan skriver man da et nytt stykke? HH: Det er interessant. I Berlin under Theatertreffen nå, var mange av de mest interessante forestillingene jeg så bygget på prosa. Ikke dramatiske tekster. CL: Jeg kan forestille meg at et nytt teaterstykke som skrives av dramatikere som prøver å være veldig moderne, kan virke irriterende på teatret fordi de bestemmer for mye i forhold fra sekund til sekund hva man skal oppleve. At det kan virke amatørmessig, i hvert fall avsporende. Stykket kan kanskje ikke åpnes med den vante nøkkel. KS: Forfatteren opptrer nærmest som regissør fordi hun legger så mange føringer? CL: Hvis jeg vil skrive et stykke fra 1700-tallet, og så skriver «Jeg er Hiroshima mon amour» på veggen bak, da har jeg jo låst det ganske godt fast. Men det er veldig tidsmessig korrekt gjort av meg. Så jeg har følelsen av å ha gjort noe spennende. Det er ikke sikkert at regissøren synes det. Han vil jo ta vekk Hiroshima mon amour og bare kjøre teksten, eller bare kjøre Hiroshima mon amour, eller bare Hiroshima Hiroshima. Det er akkurat det som gjør det så vanskelig å skrive for teatret nå. For hvis jeg skriver et plain og greit teaterstykke, så ser jo det jævlig kjedelig ut. I alle fall for meg. Jeg stoler ikke på dramaturgien, i forhold til meg selv, at jeg kan skrive den. Jeg har aldri villet lære det. Det beklager jeg selvfølgelig ikke. Tekst og regi KS: Hvordan opplevde du dette i de hjemlige oppsetningene av ditt stykke Ifigeneia? Therese Bjørneboe trekker i sin anmeldelse frem forfatterens rolle som en slags regissør. Opplever du, eller de som setter opp stykket, dette som problematisk? FI: Ifigeneia har en vanlig oppbygning, med begynnelse, midte og slutt, og tydelige personer og en gjennomgående konfliktsituasjon som skal få sin løsning. Et langt på vei klassisk stykke. Og det var også min interesse med å skrive stykket. Å nærme meg den klassiske tradisjonens repertoar av virkemidler. Også som en reaksjon på tidligere stykker jeg har skrevet, innenfor Bergens-miljøet i 1992, hvor et stramt forløp ville være helt irrelevant for de folkene som jeg hadde lyst til å samarbeide med. De ville heller bruke tekstfragmenter, snu dem på hodet osv. «Når det frie feltet ekspanderer, og går fra å være veldig marginalt, blir institusjonsteatret nesten en periferi» Finn Iunker KS: Din utvikling som dramatiker er på mange måter interessant. Du har beg ynt der Hans snakker om at teatret han nå ser i Berlin er, og beveget deg i en klassisk retning? FI: Jeg blir faktisk mindre og mindre regissør. Mer og mer forfatter. Forfatterkolleger tror at når de skal skrive et stykke for første gang, så skal de skrive inn alle teatrets funksjoner, med lys, lyd og scenografi, liten pause her, osv. For meg har det vært viktig å ta bort. Jeg prøver å lage en sterk tekst som kan stå på egne ben og som kan stå imot det arbeidet som teatret gjør med den. Radioteatrets produkt og deres inngang til det er jo blitt radikalt forskjellig fra Verks oppsetning av Ifigeneia. CL: Det spennende begrepet for meg her er paradigmeskiftet. Vi snakker vel ikke om hva vi mener med det. Og igjen, er dramatikeren egentlig en del av teaterets fremtid? Hvis teksten er IN igjen, så spørs det om folk har oppdaget hvor UTE den har vært. HH: Som sagt, man har anammet det som har vært revolusjonært andre steder, men ikke revolusjonert seg. Regimene til en Peter Stein, Tostonogov, Meyerhold eller Stanislavskij, er grunnleggende i regiteatret i sine store og totalitære uttrykk. Hele teatret preges i et helt tiår, av én stor kraft. Regiteatret, fra begynnel- Nor s k sh a k e s p e a r e - o g te a t e r t i d s s k r i f t 2-3 /

5 sen av forrige århundre og frem til i dag, preget teatret i Europa, med store ringvirkninger. Det hadde enorm påvirkning på teatrets fremtoning. Det skjedde vel ikke i så stor grad i det sosialdemokratiske Norge. Her var det vanskelig å få gjennomslag for så totalitære, overordnede regigrep. Man har ikke tatt inn over seg det som skjedde med Strehler, Stanislavskij, med Brecht. Dette var helhetsbyggende prosjekter. De fortalte Den Store Historien. CL: Hva hadde Bjørneboe sagt hvis han hadde sittet her? Han har sikkert vært en kraft som har villet at det skulle skje mye, mye mer enn det som skjedde. HH: Det finnes veldig mange anslag her. Men det finnes ingen som har gravd opp med roten og gjort det så totalt som man kan se i disse landene vi har snakket om. KS: Hva gjør det med teatret, hvis man ikke stiller spørsmål ved sin egen virksomhet og praksis? Ikke problematiserer seg selv? HH: Vi problematiserer oss selv, i høyeste grad. CL: Vi står jo ikke og beundrer teatret vårt. KS: Hvordan blir da kollisjonen med teatret. Eller møtet? HH: Teatret beveger seg ekstremt sakte. Det er mange, det er kollektivt osv. Mens forfatterne sitter alene og kan fort bevege seg. Inn i nye estetiske landskaper, inn i nye uttrykk. De har en tendens til å ligge foran oss. Sånn er det, sånn har det alltid vært. Mens vi skal ha med oss mange på et prosjekt. CL: Mens vi produserte den forestillingen som het Østerrike på Malersalen, ble samtidig Brand spilt på hovedscenen. Det var noen linker mellom de to forestillingene. Bl.a. kostymet til Agnes, som ble sydd opp i en kopi, sånn at både Kjersti Holmen og Gøril Mauset i samme øyeblikk gikk i den samme kjolen. På to forskjellige scener. Og når publikum satt inne og opplevde vår forestilling, så hørte de en slags Åsgårdsrei bak i trappene det var alle statistene i Brand som skulle skifte plassering. Dét ble en del av vår forestilling. Men dette poenget ble aldri tatt opp i noen sammenheng. At det fant sted. Ingen skrev om det, ingen intervjuet, ingen fotograferte de to Agnesene sammen. Det var bemerkelsesverdig ubemerket. Det var jo konseptuelt ekte konseptuelt. Ingen gimmick. KS: Det at ting ikke blir tatt opp av institusjonene, er ikke nødvendigvis problematisk? FI: Det kommer flere stoler. Det frie scenekunstfeltet er i ekspansjon. Tidligere var det en liten boble ved siden av institusjonsteatermiljøet. Men denne boblen har blitt større. Når det frie feltet ekspanderer, og går fra å være veldig marginalt, blir institusjonsteatret nesten en periferi. Jeg sitter i et underutvalg for scenetekst i Kulturrådet. Når jeg leser søknader på dramatiske tekster som er på vei noe sted, så er det innenfor det frie feltet jeg synes jeg finner de tekstene som har størst liv. Mirja Unge: VAR ÄR ALLA? Svenska Riksteatern, No r s k sh a k e s p e a r e - o g te a t e r t i d s s k r i f t 2-3 / 2007

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015 Samtidsdramatikk 2015 Scenetekster av kathrine nedrejord mari hesjedal liv bjørgum sara li stensrud ingrid weme nilsen linda gabrielsen kari saanum martin lotherington hanne ramsdal ragnhild tronvoll Juryen

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS

MARTYRER. Av Marius von Mayenburg. Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst. INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS MARTYRER Av Marius von Mayenburg Norgespremiere 25. januar 2014, Scene Øst INSPIRASJONSMATERIALE og TILBUD OM WORKSHOPS I dette heftet finner dere oppgaver til for- og etterarbeid, og ideer til samtaler

Detaljer

SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater

SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater SKOLEMATERIALE BIEDERMANN & BRANNSTIFTERNE Av Max Frisch Høst 2013, Rogaland Teater 1 INNHOLD Innledning s. 2 Før forestillingen s. 3 Til fordypning for spesielt interesserte den episke formen. s. 5 Etter

Detaljer

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL LNUs NETTSIDE FORSIDEARK Trinn: VG3 Tema: Lyrikkkafé i mellomkrigstiden Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur Kompetansemål: sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Ellisiv Lindkvist. Jeg er ikke slik. Tre scenetekster

Ellisiv Lindkvist. Jeg er ikke slik. Tre scenetekster Ellisiv Lindkvist Jeg er ikke slik Tre scenetekster Teater er ikke slik Eller jo: Teater kan også være slik. Teater er flyktig. Det finnes ikke et objekt som er kunstopplevelsen i ettertid, slik en bok,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted. Jeg liker veldig godt at vi har så stor plass og en del butikker. Selv om det kunne vært større utvalg av butikker, er de vi har veldig bra. Selv vom jeg vet at vi ikke burde ta av jordene, må jeg jo også

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund SØKNAD TIL KUNSTLØFTET Videreføring av prosjektet: Norsk Barneteaterakademi Søknadssum: 580 000 Bakgrunn: Vi viser til vår

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

djønk Lærerveiledning djønk er et iscenesatt foredrag om avhengighet og spiller på vår tids individ- og valgorienterte coachingkultur.

djønk Lærerveiledning djønk er et iscenesatt foredrag om avhengighet og spiller på vår tids individ- og valgorienterte coachingkultur. Lærerveiledning djønk djønk er et iscenesatt foredrag om avhengighet og spiller på vår tids individ- og valgorienterte coachingkultur. Flaatenbjørk kompani har denne gangen laget en forestilling som tilsynelatende

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Filmens representasjonsformer Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Tidslinje 1895 2010 Klassisk tradisjon 1915 Modernistisk tradisjon 1960 + Postklassisk tradisjon Postmodernistisk

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Sak 21/01, vedlegg 1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Påbygningsstudium i skuespillerfag 60 studiepoeng Godkjent at styret for Kunsthøgskolen i Oslo------- sfortegnelse 1. INNLEDNING..2

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Bakgrunnsmateriale til Vaktmesteren av Harold Pinter Trøndelag Teater, Teaterkjelleren Premiere 13. mai 2015

Bakgrunnsmateriale til Vaktmesteren av Harold Pinter Trøndelag Teater, Teaterkjelleren Premiere 13. mai 2015 Bakgrunnsmateriale til Vaktmesteren av Harold Pinter Trøndelag Teater, Teaterkjelleren Premiere 13. mai 2015 Einstøingen Aston har hjulpet landstrykeren Davies fra en slåsskamp, og tar ham med seg hjem.

Detaljer

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere Morten Harry Olsen Skrivehåndverket En praktisk guide for nybegynnere Tidligere utgitt: For alt hva vi er verdt, noveller 1985 Ganske enkelt Sand, roman 1986 En dans til, noveller 1988 Tråder, essays og

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Norsk reisning. Pedagogisk opplegg

Norsk reisning. Pedagogisk opplegg Norsk reisning Pedagogisk opplegg 1/1 Utarbeidet av Ingunn Huseby for elever i alle trinn i den videregående skolen innen Design & Håndverk og andre estetiske fag 1 INNHOLD Til læreren, om undervisningsopplegget:

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet Du skal få høre fuglesang. Prosjektrapport 2012 Bakgrunn På bakgrunn av erfaringene med Teater Fots forestilling De Røde Skoene (2008) som var en interaktiv forestilling for 1- åringer, ønsket jeg å undersøke

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Propellen en tretrinnsrakett

Propellen en tretrinnsrakett 026-033 09.02.04 14:03 Side 2 Propellen en tretrinnsrakett Tale Næss Er man lei av å vente på å bli bydd opp, må man kanskje by opp sjøl. Slik tenkte en gruppe med ferske og erfarne dramatikere i Trøndelag

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

http://ericcoble.com/wp-content/uploads/2010/11/waiting-matinee-7-29-10.pdf ESTELLE VIVIAN ESTELLE

http://ericcoble.com/wp-content/uploads/2010/11/waiting-matinee-7-29-10.pdf ESTELLE VIVIAN ESTELLE WAITING FOR THE MATINEE av Eric Coble Scene for to kvinner. Det engelske manuset finner du her: http://ericcoble.com/wp-content/uploads/2010/11/waiting-matinee-7-29-10.pdf INT. ET TEATER. FORMIDDAG. de

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og

Detaljer

TIL STYRET OG LEDELSEN PÅ DRAMATIKKENS HUS

TIL STYRET OG LEDELSEN PÅ DRAMATIKKENS HUS TIL STYRET OG LEDELSEN PÅ DRAMATIKKENS HUS FRA STYRET I DRAMATIKERFORBUNDET Bakgrunn Styret i Dramatikerforbundet ønsker med dette notatet å komme med innspill til hvordan å oppfylle hovedmålsetningene

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder.

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder. Januar 2013. Nytt år med kalde dager lokker alltid riksmediene til Tynset. På den kaldeste dagen hittil, tirsdag 15. januar, dukket både TV2 og Aftenposten opp. Se video fra Aftenposten her! Kunsten i

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer