Oppgave: MED3300-1_HJERTE_V18_ORD

Transkript

1 Side 13 av 44 Oppgave: MED3300-1_HJERTE_V18_ORD Del 1: Pasienten er en 64 år gammel kvinne som bor alene og arbeider som lærer i en småby på Østlandet. Barna er voksne. Hun har en mangeårig hypertensjon og kjent koronar hjertesykdom, med hjerteinfarkt første gang for 25 år siden. Senere har hun flere ganger fått utført PCI med implantasjon av stenter, og ved seneste innleggelse var EF målt til 44 %. Nå ble hun innlagt for ø.hj. på lokalsykehuset med akutte brystsmerter og SThevninger i EKG, og gitt fibrinolytisk behandling ca. 2 timer etter smertedebut. Initialt var det god effekt av dette, med tilbakegang av smerter og EKG-forandringene. Hun stod på acetylsalisylsyre 75 mg x 1 fra tidligere, og det ble nå gitt clopidogrel 300 mg og planlagt 75 mg x 1 videre. Imidlertid fikk hun residivsmerter få timer senere, og derfor sendt med ambulanse til OUS Ullevål («blålys»). Ved ankomst er det angitt lette brystsmerter. Hun var klar og orientert, BT 102/56 mmhg, puls 100 r, i normalt hold, og det var ingen halsvenestuvning, dyspnoe, kardial bilyd, pulmonal fremmedlyd eller ankelødem. Det ble raskt tatt EKG (50 mm/s) som er kopiert nedenfor. Hva slags rytme har pasienten? Ventrikkeltakykardi Atrietakykardi Sinusrytme Sinustakykardi Sinusrytme

2 Side 14 av 44 Hvilken av de følgende ledningsforstyrrelsene har pasienten? Høyre grenblokk Venstre grenblokk AV-blokk grad III AV-blokk grad II Høyre grenblokk Spørsmål 3: Hva slags hjerteinfarkt har pasienten? Akutt fremreveggsinfarkt Akutt bakreveggsinfarkt Akutt lateralt infarkt Akutt nedreveggsinfarkt Akutt nedreveggsinfarkt Spørsmål 4: Hvilken behandling var umiddelbart indisert ved ankomst OUS? Gjentatt fibrinolytisk behandling Koronar angiografi ev. med PCI Aortokoronar bypassoperasjon (ACB) I.v. infusjon med nitroglycerin Koronar angiografi ev. med PCI Del 2: Pasienten er en 64 år gammel kvinne som bor alene og arbeider som lærer i en småby på Østlandet. Barna er voksne. Hun har en mangeårig hypertensjon og kjent koronar hjertesykdom, med hjerteinfarkt første gang for 25 år siden. Senere har hun flere ganger fått utført PCI med implantasjon av stenter, og ved seneste innleggelse var EF målt til 44 %. Nå ble hun innlagt for ø.hj. på lokalsykehuset med akutte brystsmerter og ST-hevninger i EKG, og gitt fibrinolytisk behandling ca. 2 timer etter smertedebut. Initialt var det god effekt av dette, med tilbakegang av smerter og EKG-forandringene. Hun stod på acetylsalisylsyre 75 mg x 1 fra tidligere, og det ble nå gitt clopidogrel 300 mg og planlagt 75 mg x 1 videre. Imidlertid fikk hun residivsmerter få timer senere, og derfor sendt med ambulanse til OUS Ullevål («blålys»). Ved ankomst er det angitt lette brystsmerter. Hun var klar og orientert, BT 102/56 mmhg, puls 100 r, i normalt hold, og det var ingen halsvenestuvning, dyspnoe, kardial bilyd, pulmonal fremmedlyd eller ankelødem. Det ble raskt tatt EKG (50 mm/s) som er kopiert nedenfor. EKG ved ankomst viste sinusrytme ca. 94/min, AV-blokk grad I (grenseverdi), høyre grenblokk og akutt nedreveggsinfarkt, og hun ble umiddelbart sendt til koronar angiografi der man fant at h. koronararterie (RCA) var den infarktrelaterte åren («culprit lesion») med 4 trange stenoser, hvorav 2 nesten okkluderte karet. Man kunne også se 2 stenter i dette karet. Hun hadde også ca. 50 % stenoser på alle store grener fra v. koronararterie (LAD, CX og intermediærgren). Hvilken behandling ville nå være mest riktig? Fibrinolytisk behandling direkte i høyre koronararterie PCI med ballongdilatasjon og implantasjon av stenter Akutt aorto-koronar bypassoperasjon (ACB) Tatt av bordet for vurdering av ev. ACB dagen etter

3 Side 15 av 44 PCI med ballongdilatasjon og implantasjon av stenter Hun var fra tidligere behandlet med et kombinasjonspreparat med amlodipin 5 mg/valsartan 160 mg og hydroklortiazid 12,5 mg x 1 mot høyt blodtrykk, samt beta-blokkeren metoprolol depot 100 mg x 1 og atorvastatin 80 mg x 1. Uavhengig av beslutningen i forrige spørsmål, hva mener du om hennes blodtrykksnivå i denne situasjonen (vedvarende ca. 100/55 mmhg)? Ganske optimalt blodtrykksnivå fordi «jo lavere blodtrykk jo bedre for pasienten» Kan være for lavt og medføre dårlig koronar perfusjon i diastolen Burde reguleres relativt raskt til blodtrykksnivå høyere enn 140/90 mmhg Regulerer seg selv på sikt, uten endring av medisinene Kan være for lavt og medføre dårlig koronar perfusjon i diastolen Spørsmål 3: Hvilket av følgende medikamenter som hun har stått på, kan nå seponeres fordi det ikke har dokumentert positiv prognostisk effekt (forebyggende effekt) i hennes situasjon? Acetylsalisylsyre Amlodipin (kalsium antagonist) Valsartan (angiotensin II reseptor blokker) Atorvastatin (statin) Amlodipin (kalsium antagonist) Spørsmål 4: Hvilket av følgende medikamenter som hun har stått på fra før, bør nå gis i høyere dose (maksimal registrert dose hvis godt tolerert) fordi det har dokumentert god prognose (god forebyggende effekt)? Clopidogrel (blodplatehemmer) Acetylsalisylsyre Atorvastatin Metoprolol Metoprolol Del 3: Pasienten er en 64 år gammel kvinne som bor alene og arbeider som lærer i en småby på Østlandet. Barna er voksne. Hun har en mangeårig hypertensjon og kjent koronar hjertesykdom, med hjerteinfarkt første gang for 25 år siden. Senere har hun flere ganger fått utført PCI med implantasjon av stenter, og ved seneste innleggelse var EF målt til 44 %. Nå ble hun innlagt for ø.hj. på lokalsykehuset med akutte brystsmerter og ST-hevninger i EKG, og gitt fibrinolytisk behandling ca. 2 timer etter smertedebut. Initialt var det god effekt av dette, med tilbakegang av smerter og EKG-forandringene. Hun stod på acetylsalisylsyre 75 mg x 1 fra tidligere, og det ble nå gitt clopidogrel 300 mg og planlagt 75 mg x 1 videre. Imidlertid fikk hun residivsmerter få timer senere, og derfor sendt med ambulanse til OUS Ullevål («blålys»). Ved ankomst er det angitt lette brystsmerter. Hun var klar og orientert, BT 102/56 mmhg, puls 100 r, i normalt hold, og det var ingen halsvenestuvning, dyspnoe, kardial bilyd, pulmonal fremmedlyd eller ankelødem. Det ble raskt tatt EKG (50 mm/s) som er kopiert nedenfor. EKG ved ankomst viste sinusrytme ca. 94/min, AV-blokk grad I (grenseverdi), høyre grenblokk og akutt nedreveggsinfarkt, og hun ble umiddelbart sendt til koronar angiografi der man fant at h. koronararterie (RCA) var den infarktrelaterte åren («culprit lesion») med 4 trange stenoser, hvorav 2 nesten okkluderte karet. Man kunne også se 2 stenter i dette karet. Hun hadde også ca. 50 % stenoser på alle store grener fra v. koronararterie (LAD, CX og intermediærgren). Det ble gjort PCI med ballongdilatasjon og implantasjon av 3 stenter i RCA. Man vurderte at blodtrykket kunne være for lavt og gi dårlig koronar perfusjon i diastolen, og seponerte kalsiumantagonisten og økte dosen av

4 Side 16 av 44 metoprolol. Pasienten har 3-4 indikasjoner for videre behandling med beta-blokker (metoprolol). Nevn minst 3 av disse (1-2 linjer): Fasit og inntil 6 poeng: akutt infarkt 2 poeng, redusert EF 2 poeng, rask puls 2 poeng, høyt blodtrykk 2 poeng Hvilken av følgende undersøkelser gjøres rutinemessig i forløpet dagen(e) etter den akutte infarktbehandlingen? Ekko-dopplerundersøkelse av hjertet MR av hjerte uten kontrast CT av hjerte og koronarkar PET-scan med isotopmerket glukose Ekko-dopplerundersøkelse av hjertet Spørsmål 3: Hvis undersøkelsen som du valgte i forrige spørsmål noe overraskende viser ET 25 %, hvilket av medikamentene hun allerede bruker bør økes til maksimal registrert dose (hvis godt tolerert), fordi det har positiv prognostisk dokumentasjon i hennes situasjon? Hydroklortiazid (tiazid diuretikum) Valsartan (angiotensin II reseptor blokker) Acetylsalisylsyre (blodplatehemmer) Clopidogrel (blodplatehemmer) Valsartan (angiotensin II reseptor blokker) Spørsmål 4: Retningslinjer anbefaler ytterligere en medikamentell tilleggsbehandling hvis hun har EF 25 % etter den akutte infarktbehandlingen. Hvilken medikamentklasse (eller generisk navn, 2 muligheter) er dette, og hva er molekylær virkningsmekanisme, farmakologiske effekter og effekten på myokard? (2-3 linjer) Fasit og inntil 6 poeng: aldosteron antagonist, spironolakton eller eplerenon (2poeng), hemmer alle ugunstige virkninger av aldosteron ved reseptorblokkade (1 poeng), motvirker ugunstig remodellering av v. ventrikkel (2 poeng), diuretikum (1 poeng), blodtrykkssenkende (1 poeng), livsforlengende (2 poeng) Del 4: Pasienten er en 64 år gammel kvinne som bor alene og arbeider som lærer i en småby på Østlandet. Barna er voksne. Hun har en mangeårig hypertensjon og kjent koronar hjertesykdom, med hjerteinfarkt første gang for 25 år siden. Senere har hun flere ganger fått utført PCI med implantasjon av stenter, og ved seneste innleggelse var EF målt til 44 %. Nå ble hun innlagt for ø.hj. på lokalsykehuset med akutte brystsmerter og ST-hevninger i EKG, og gitt fibrinolytisk behandling ca. 2 timer etter smertedebut. Initialt var det god effekt av dette, med tilbakegang av smerter og EKG-forandringene. Hun stod på acetylsalisylsyre 75 mg x 1 fra tidligere, og det ble nå gitt clopidogrel 300 mg og planlagt 75 mg x 1 videre. Imidlertid fikk hun residivsmerter få timer senere, og derfor sendt med ambulanse til OUS Ullevål («blålys»). Ved ankomst er det angitt lette brystsmerter. Hun var klar og orientert, BT 102/56 mmhg, puls 100 r, i normalt hold, og det var ingen halsvenestuvning, dyspnoe, kardial bilyd, pulmonal fremmedlyd eller ankelødem. Det ble raskt tatt EKG (50 mm/s) som er kopiert nedenfor. EKG ved ankomst viste sinusrytme ca. 94/min, AV-blokk grad I (grenseverdi), høyre grenblokk og akutt nedreveggsinfarkt, og hun ble umiddelbart sendt til koronar angiografi der man fant at h. koronararterie (RCA) var den

5 Side 17 av 44 infarktrelaterte åren («culprit lesion») med 4 trange stenoser, hvorav 2 nesten okkluderte karet. Man kunne også se 2 stenter i dette karet. Hun hadde også ca. 50 % stenoser på alle store grener fra v. koronararterie (LAD, CX og intermediærgren). Det ble gjort PCI med ballongdilatasjon og implantasjon av 3 stenter i RCA. Man vurderte at blodtrykket kunne være for lavt og gi dårlig koronar perfusjon i diastolen, og seponerte kalsiumantagonisten og økte dosen av metoprolol.det ble gjort ekko-dopplerundersøkelse av hjertet, som viste EF 25 %. Dosen valsartan (AII-blokker) ble trappet opp og spironolakton (aldosteronantagonist) ble startet. Det er multiple grunner for å gi maksimalt tolererte dose av metoprolol, valsartan og spironolakton. Valsartan kan evnt. erstattes av angiotensin II konverterende enzym hemmer. Pasienten i kasuistikken «ble nå gitt clopidogrel 300 mg og planlagt 75 mg x 1 videre». a) Hva er virkningsmekanisme for clopidogrel? b) Hvordan benevnes doseringsregimet som brukes og hva er hensikten med det? Fasit: a) Clopidogrel hemmer aktivering av blodplateaggregering (2p) ved å blokkere ADP (P2Y12) reseptorer (1p) på trombocytter. b) Man bruker en metningsdose (loading dose) (1p) og deretter vedlikeholdsdosering. Hensikten med metningsdose er å raskere nå likevektskonsentrasjon (1p) og klinisk effekt (1p) Pasienten i kasuistikken bruker nå mange legemidler hvilket kan forårsake farmakodynamiske legemiddelinteraksjoner. Hvilke 2 av de brukte legemiddelklassene listet nedenfor vil mest sannsynlig gi økt risiko for hyperkalemi ved samtidig bruk? Acetylsalisylsyre Angiotensin II 1-reseptor blokker (valsartan) Aldosteron reseptor antagonist (spironolakton) Beta-1 selektiv adrenerg reseptorantagonist (metoprolol) Platehemmer (clopidogrel) Statin (atorvastatin) Tiazid diuretika (hydroklortiazid) Angiotensin II 1-reseptor blokker (valsartan) Aldosteron reseptor antagonist (spironolakton) Spørsmål 3: Uavhengig av pasienten ovenfor, så skal all medisinsk behandling ha pasientens beste som et overordnet mål. Hvilke fire etisk relevante hensyn inngår i et slikt prinsipp/ideal for medisinsk behandling? - Vurdering av prognose, aktuell behandling, evt. bivirkninger av behandling - Vurdering av livskvalitet, smerte, ubehag - Pasientens preferanser og aktuelle forhåndsønsker - Pårørendes preferanserfasit: 6 poeng for fire rette svar, 4 poeng for tre rette og 2 poeng for to rette

6 Side 31 av 44 Oppgave: MED3300-1_ORTOPEDI3_V18_ORD Del 1: Pasienten er en 16 år gammel kvinnelig håndballspiller som under en høyre-venstre finte pådrar seg en høyresidig kneskade. Hun blir liggende på golvet, med sterke smerter og lett bøyd kne. Treneren kommer til og sammen med en medspiller får de båret pasienten av golvet og bort på en benk. Det legges på is og en trykkbandasje på kneet. Etter hvert kvikner pasienten til, men merker at hun ikke kan bevege særlig mye i kneleddet. Du er til stede og blir bedt om å se på pasienten. Hvilken differensialdiagnose er mest sannsynlig? Fraktur i femur eller tibia Fremre korsbåndskade Kneluksasjon Meniskskade Patellaluksasjon Qaudricepssene ruptur Fremre korsbåndskade Spørsmål 3: På legevakten er røntgenbildet normalt. Hvilken differensialdiagnose kan du da utelukke? Meniskskade Fremre korsbåndskade Patellaluksasjon Quadricepsruptur Fraktur i tibia eller femur Fraktur i tibia eller femur

7 Side 32 av 44 Del 2: å se på pasienten. Pasienten viste seg å ha en fremre korsbåndskade. Hvilken behandling bør man gi? Rekonstruksjon av fremre korsbånd akutt Artroskopi akutt Henvisning til fysio for opptrening NSAIDs, krykker og hvile Henvisning til fysio for opptrening Del 3: Pasienten er fortsatt 16 år og er godt rehabilitert hos fysioterapeut løpet av 8 uker. Hun har nå full bevegelighet og ingen hevelse i kneleddet i det daglige. Smertene er også borte. Hun har ikke forsøkt seg tilbake til kroppsøving eller håndball. Hun og hennes foreldre spør om hun kan starte med håndball igjen. Hva svarer du? (2 riktige) Pasienten kan prøve seg med en gang Pasienten må utføre balanse og styrketesting hos fysioterapeut med et tilfredsstillende resultat i forhold til frisk side (80-90 %) før hun kan gå tilbake til håndball Pasienten bør aldri mer spille håndball Pasienten bør vurdere å skifte idrett Pasienten må utføre balanse og styrketesting hos fysioterapeut med et tilfredsstillende resultat i forhold til frisk side (80-90 %) før hun kan gå tilbake til håndball Pasienten bør vurdere å skifte idrett Del 4: Pasienten er fortsatt 16 år og er godt rehabilitert hos fysioterapeut løpet av 8 uker. Hun har nå full bevegelighet og ingen hevelse i kneleddet i det daglige. Smertene er også borte. Hun har ikke forsøkt seg tilbake til kroppsøving eller håndball. Pasienten starter med håndball igjen etter gode resultater på styrke og balansetesting. Hun merker imidlertid at kneet er ustabilt ved bestemte bevegelser på banen og i fritiden. Du undersøker henne igjen og finner en positiv Lachmans test (>2+) og en positiv pivot shift test (>2+).

8 Side 33 av 44 Hvilke råd vil du gi til pasienten og hennes foreldre? (3 riktige) Pasienten bør vurdere å gjennomgå en rekonstruksjon av korsbåndet Pasienten bør vurdere en annen aktivitet enn håndball Pasienten bør skifte til innebandy Pasienten bør trene styrke og balanse men ikke drive vridningsidretter Pasienten bør skifte til sjakk Pasienten bør slutte med kroppsøving på skolen Pasienten bør vurdere å gjennomgå en rekonstruksjon av korsbåndet Pasienten bør vurdere en annen aktivitet enn håndball Pasienten bør trene styrke og balanse men ikke drive vridningsidretter Del 5: Pasienten er fortsatt 16 år og er godt rehabilitert hos fysioterapeut løpet av 8 uker. Hun har nå full bevegelighet og ingen hevelse i kneleddet i det daglige. Smertene er også borte. Hun har ikke forsøkt seg tilbake til kroppsøving eller håndball. Pasienten starter med håndball igjen etter gode resultater på styrke og balansetesting. Hun merker imidlertid at kneet er ustabilt ved bestemte bevegelser på banen og i fritiden. Du undersøker henne igjen og finner en positiv Lachmans test (>2+) og en positiv pivot shift test (>2+). Pasienten, som for øvrig er frisk, bestemmer seg for å gjennomgå en rekonstruksjon av det fremre korsbåndet i høyre kne, artroskopisk og med patellarsene som korsbåndserstatning. Dette er planlagt gjort som dagkirurgi, og hun lurer på om hun skal ha lokalbedøvelse, ryggbedøvelse eller generell anstesi (full narkose). Hun har gjort seg noen tanker selv om valg av anestesi metode og vil vite om du mener om hver av følgende påstander. (Svar på alle alternativene) Jeg har hørt at infiltrasjon i kneet med lokalbedøvelse er det enkleste og gir et smertefritt inngrep [Nedtrekkliste] Jeg har hørt at spinal bedøvelse kan være bra, blant annet fordi det er vanlig å legge inn et smertekateter spinalt som kan brukes til smertelindring etterpå [Nedtrekkliste] Jeg har hørt at narkose gir rask innsovning, og at jeg vil ha god smertelindring når jeg våkner, selv om narkose-midlene går fort ut av kroppen [Nedtrekkliste] Jeg har hørt at epidural bedøvelse fungerer greit, og at jeg godt kan få sove mens man setter bedøvelsen [Nedtrekkliste] Nedtrekkliste: Riktig Galt Jeg har hørt at infiltrasjon i kneet med lokalbedøvelse er det enkleste og gir et smertefritt inngrep = Galt Jeg har hørt at spinal bedøvelse kan være bra, blant annet fordi det er vanlig å legge inn et smertekateter spinalt som kan brukes til smertelindring etterpå = Galt Jeg har hørt at narkose gir rask innsovning, og at jeg vil ha god smertelindring når jeg våkner, selv om narkose-midlene går fort ut av kroppen = Riktig Jeg har hørt at epidural bedøvelse fungerer greit, og at jeg godt kan få sove mens man setter bedøvelsen = Galt

9 Side 34 av 44 Hun får infeksjonsprofylakse under inngrepet. Tre dager senere våkner hun med hevelse i kneet, i dårlig form uten matlyst og utover dagen får hun litt feber og økende smerter. Pasientens mor ringer sykehuset/legevakten hvor du har vakt. Hva foretar du deg? Du ringer apotek og ber mor hente antibiotika fordi pasienten har feber Du ber mor bringe pasienten til din avdeling med tanke på å undersøke pasienten Du ber mor observere i noen dager og henvende seg igjen Du beroliger med at dette er vanlig, helt ufarlig og ber de komme til avtalt kontroll Du ber mor bringe pasienten til din avdeling med tanke på å undersøke pasienten Del 6: Pasienten er fortsatt 16 år og er godt rehabilitert hos fysioterapeut løpet av 8 uker. Hun har nå full bevegelighet og ingen hevelse i kneleddet i det daglige. Smertene er også borte. Hun har ikke forsøkt seg tilbake til kroppsøving eller håndball. Pasienten starter med håndball igjen etter gode resultater på styrke og balansetesting. Hun merker imidlertid at kneet er ustabilt ved bestemte bevegelser på banen og i fritiden. Du undersøker henne igjen og finner en positiv Lachmans test (>2+) og en positiv pivot shift test (>2+). Pasienten, som for øvrig er frisk, bestemmer seg for å gjennomgå en rekonstruksjon av det fremre korsbåndet i høyre kne, artroskopisk og med patellarsene som korsbåndserstatning. Dette er planlagt gjort som dagkirurgi, og hun lurer på om hun skal ha lokalbedøvelse, ryggbedøvelse eller generell anstesi (full narkose). Pasienten reiser til legevakten hvor du vurderer differensialdiagnoser etter å ha fjernet bandasje. Kneet er hovent, varmt, rødt og smertefullt. Hvilke tiltak er nødvendig? (2 riktige) Ta en CRP Måle temperatur Bestille en MR-undersøkelse Bestille et røntgenbilde Legge inn til vurdering Ringe bakvakten Ta en CRP Måle temperatur Del 7: Pasienten er fortsatt 16 år og er godt rehabilitert hos fysioterapeut løpet av 8 uker. Hun har nå full bevegelighet og ingen hevelse i kneleddet i det daglige. Smertene er også borte. Hun har ikke forsøkt seg tilbake til kroppsøving eller håndball. Pasienten starter med håndball igjen etter gode resultater på styrke og balansetesting. Hun merker imidlertid at kneet er ustabilt ved bestemte bevegelser på banen og i fritiden. Du undersøker henne igjen og finner en positiv Lachmans test (>2+) og en positiv pivot shift test (>2+). Pasienten, som for øvrig er frisk, bestemmer seg for å gjennomgå en rekonstruksjon av det fremre korsbåndet i høyre kne, artroskopisk og med patellarsene som korsbåndserstatning. Dette er planlagt gjort som dagkirurgi, og hun lurer

10 Side 35 av 44 på om hun skal ha lokalbedøvelse, ryggbedøvelse eller generell anstesi (full narkose). Pasienten reiser til legevakten hvor du vurderer differensialdiagnoser etter å ha fjernet bandasje. Kneet er hovent, varmt, rødt og smertefullt. CRP er tresifret (120). Hva er mulige differensialdiagnoser? Postoperativ infeksjon i kneleddet Dyp venetrombose Erysipelas Intraartikulært hematom Postoperativ infeksjon i kneleddet Del 8: Pasienten er fortsatt 16 år og er godt rehabilitert hos fysioterapeut løpet av 8 uker. Hun har nå full bevegelighet og ingen hevelse i kneleddet i det daglige. Smertene er også borte. Hun har ikke forsøkt seg tilbake til kroppsøving eller håndball. Pasienten starter med håndball igjen etter gode resultater på styrke og balansetesting. Hun merker imidlertid at kneet er ustabilt ved bestemte bevegelser på banen og i fritiden. Du undersøker henne igjen og finner en positiv Lachmans test (>2+) og en positiv pivot shift test (>2+). Pasienten, som for øvrig er frisk, bestemmer seg for å gjennomgå en rekonstruksjon av det fremre korsbåndet i høyre kne, artroskopisk og med patellarsene som korsbåndserstatning. Dette er planlagt gjort som dagkirurgi, og hun lurer på om hun skal ha lokalbedøvelse, ryggbedøvelse eller generell anstesi (full narkose). Pasienten reiser til legevakten hvor du vurderer differensialdiagnoser etter å ha fjernet bandasje. Kneet er hovent, varmt, rødt og smertefullt. CRP er tresifret (120). Pasienten viser seg å ha en postoperativ sårinfeksjon i kneleddet som vil kreve ytterligere behandling. Hva bør du foreta deg? Gir antibiotika per os og sender pasienten hjem Legger pasienten inn på en ortopedisk avdeling for å få utført atroskopisk skylling på operasjonsstuen og prøvetaking av intrartikulært material (puss og bløtvev) Legger pasienten til observasjon på sengepost Tapper kneleddet og setter samtidig inn antibiotika intraartikulært Legger pasienten inn på en ortopedisk avdeling for å få utført atroskopisk skylling på operasjonsstuen og prøvetaking av intrartikulært material (puss og bløtvev)