2 i 1. Store planer. for Karmsundet. Side 6

Transkript

1 2 i 1 Vend om for mer lokalt lesestoff i Vi Bygger Nytt NR.7 OKTOBER 2009 Store planer for Karmsundet Havnedirektør Odd Einar Mæland har store planer for havneutbygging i Karmsundet. I dag kan du lese om visjoner til en verdi av 1.5 milliarder kroner. Side 6

2 Utfordringene er mange m.u.h. (meter under havoverflaten) Design: Photo: KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY SPECIALISED KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE DeepOcean leverer undervannstjenester innen olje-, gass-, energi industrien over hele verden. DeepOcean har konkurransedyktige lønnsbetingelser, gode pensjonsordninger, et godt velferdstilbud og legger stor vekt på å ivareta et trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte. Våre team består av lærevillige nyutdannede sammen med høyt kvalifiserte medarbeidere med lang erfaring, så her er det store muligheter for personlig utvikling. DeepOcean AS - Stoltenberggt. 1 - P.b Postterminalen - N-5504 Haugesund - Tlf: KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY

3 Innhold: 14 Ja-mann og frankofi l kr til fi lmtalenter 18 Nesten som Himmelblå 22 Jobbfrukt: Rundt og rundt med blomster 25 Helse Miljø Sikkerhet: Roller i arbeidsmiljøet 27 Nytt om navn 28 Geir s jørna: Høstsonate for framtiå 32 Kryssord / Favoritten 34 Siden sist 36 Haugaland Gjennvinning skifter ut sorteringsanlegget 37 Gruppesatsing 37 Kultur: Nesten Med opera i golfbagen 38 Klart for ny ByggArena 39 Fra Løvebakken: Litt av en seilas 40 Nytt fra NAV: Hva er inkluderende arbeidsliv IA? 4 Regionens mann 9 En epoke er over 30 Framtidskraft Ansvarlig redaktør Egil Severeide Den store T en For noen uker siden var vi i Bergen for å besøke vår yngste sønn. Studenten trengte ny seng til leiligheten og vi dro av sted til Living på Åsane. Der fant vi den han ønsket seg, og bad om å få låne en tilhenger til å frakte senga til leiligheten i Bergen sentrum. Men neida. Vi måtte vente noen dager. De hadde ikke seng inne. Den måtte hentes fra lageret i Stavanger Flott, tenkte jeg. Enda et godt argument for Haugesund og Haugalandet som Sør- Vestlandets knutepunkt. Hvorfor kan ikke Living ha sentrallageret sitt her, midt i mellom storbyene Stavanger og Bergen. Her, midt i nord-syd aksen mellom våre naboer og endepunktet i forbindelsen øst-vest. Knutepunktet i den store T en. Logistikkmessig ligger vi midt i smørøyet, nå som kommunikasjonsmønsteret endrer seg. Ikke bare vil forbindelsen langs E134 fra Haugesund til Oslo gjennomgå store forbedringer de neste ti årene, med redusert reisetid som konvsekvens. Rogfast- den planlagte undersjøiske tunnelen mellom Randaberg og Bokn vil redusere reisetiden fra det sentrale Haugalandet til Stavanger til rundt en time. Og på enda lenger sikt vaker Hordfast- en ferjefri forbindelse mellom Sunnhordland og Bergenshalvøya, som kan redusere reisetiden mellom Haugesund og Bergen til rundt to timer. I et slikt perspektiv gjelder det å tenke langsiktig. Vi i denne regionen får en gyllen mulighet til å etablere oss som Sør- Vestlandets sentrallager. Her kan private og offentlige virksomheter etablere sin base, og frakte varer til og fra Stavanger og Bergen ut fra sine lagre på Haugalandet. Det er viktig i et logistikkperspektiv. Det er riktig i et miljøperspektiv. Det fordrer at vi tilrettelegger for en slik virksomhet, som krever betydelige arealer, men som kan generere mange, nye arbeidsplasser. Når vi i Haugesundregionens Næringsforening nå jobber med å tegne framtidskartet over Haugalandet, er det slike visjoner vi er opptatt av. Vi må se mulighetene kommunikasjonsutviklingen kan gi oss. Den store T en er det strategiske redskapet vi trenger for å bygge ut fundamentet denne regionen hviler på. Vi må så tankene nå, slik at beslutningstakerne på regionalt og nasjonalt nivå blir oppmerksom på mulighetene. Den lille T en, T-forbindelsen som knytter Karmøy til fastlandet på en helt ny måte, er under arbeid og vil bety mye for internkommunikasjonen på Haugalandet. Den store T en bringer Østlandet og våre nabobyer Stavanger og Bergen enda nærmere oss og vil kunne gjøre oss til Sør- Vestlandets knutepunkt nummer 1. Ansvarlig redaktør: Egil Severeide: egil.severeide@hninfo.no Prosjektleder: Harald Rasmussen: harald@dhr.no Redaktør: Odd-Atle Urvik: odd-atle@dhr.no Grafisk design: Stian Ferkingstad: stian@dhr.no Utgiver: DHR Reklamebyrå as i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening Utkommer månedlig: Opplag Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund Telefon: Hjemmeside: ISSN: Salgsansvarlig: Eva Narheim, eva@dhr.no Salg: Jan Åge Matland, jan@dhr.no Cert no. SW-COC JOBB & NÆRING 3

4 Regionens mann Bernt Østnor gleder seg til å ta fatt på den krevende jobben med å koordinere planene for Haugalandet. Møt Bernt Østnor. Han er mannen som skal få den vanskelige oppgaven med å gi den offentlige planleggingen på Haugalandet et regionalt perspektiv. - Jeg gleder meg, men det blir en krevende jobb, puster den 38 år gamle Oslo-gutten fra kontorstolen i kommunehuset på Bokn. Der blir han værende til han tiltrer prosjektjobben med det fengende navnet Regional plankoordinator og flytter til Haugaland Veksts lokaler i Kunnskapsparken i Karmsundsgata 51 tidlig i oktober. Her får han Tormod Karlsen som sjef i den to år lange prosjektperioden. Tekst og foto: EGIL SEVEREIDE For å fotografere den nye plankoordinatoren i hans rette element, finnes det knapt et mer egnet sted enn toppen av Bokna-fjellet. I nydelig høstvær kan han skue ut over hav og hei i regionen han skal virke i. - Haugalandet er virkelig flott, med mange kvaliteter det er vel verdt å ta vare på, sier Østnor og forteller at han kom til Haugalandet og Haugesund for tre år siden. Til jobb i Norconsult- en flytting selvfølgelig initiert av hans bedre halvdel, kona Elisabeth med foreldre og familie i Haugesund. Hun fikk også jobb i hjembyen- som arealplanlegger i Statens Vegvesen. - Vi passer på at hun ikke kommer borti saker som har med Bokn å gjøre, smiler Bernt Østnor, som selv er vokst opp et steinkast fra Oslo-marka. - Jeg lærte meg tidlig å bli glad i naturen, og Haugalandet er et eldorado for sånne som meg, sier Østnor. Sammen med kona og de to barna ( Sara på 7 og Mathias på 2), drar han ofte ut i skog og mark for å utforske og finne fred og ro. Vi antar ansettelsesutvalget i Haugalandrådet nikket velvillig da de fikk jobbsøknaden fra Bernt Østnor. Det finnes vel knapt en med en mer velegnet bakgrunn enn naturforvalteren og arealplanleggeren med utdannelse fra Norges Landbrukshøgskole. Etter studier og to år i KFUM-speidernes tjeneste fikk Bernt Østnor seg jobb som arealplanlegger i Lier kommune ved Drammen. Deretter gikk turen til Stavanger og Rogaland Fylkeskommune, der Oslo-gutten fikk bryne seg på fylkesdels- og regionplaner. Her ble han også sterkt engasjert i arbeidet med å restituere Jær-vassdragene, kan et Google-sveip fortelle. - Jeg tror denne jobben vil bli til mens vi går. Det er lagt noen føringer for den, men det er klart at her må vi prøve oss fram for å finne den riktige arbeidsformen, sier Østnor, som ikke vil komme med bombastiske programerklæringer før han er blitt litt varm i trøya. - Men hva ser du som din viktigste oppgave? - Jeg mener selv at en viktig oppgave er å bidra til godt samarbeid over kommunegrensene, skape forståelse for betydningen av interkommunalt samarbeid og å spille hverandre gode. - Regionen har en svært strategisk beliggenhet, men står overfor store utfordringer, blant annet som følge av framtidige kommunikasjonsløsninger. - Får du noe makt? - Ikke formelt. Det er de enkelte kommunestyrene som til syvende og sist bestemmer. Men jeg kan spille en rolle som premissleverandør og som katalysator i arbeidet med å utvikle et godt og tett samarbeid med fagmiljøene og ledelsen i de enkelte kommunene. - Hva er Haugalandets kvaliteter? - Det er mange. Skal jeg trekke fram noen, er det at regionen er kompakt, det er korte avstander, gode nærmiljøkvaliteter, og vi forsvinner ikke i mengden. Dessuten er arbeidsmarkedet variert og byr på mange alternativer. - Haugalendingene, da?? - Jeg synes de er åpne, hyggelige, alminnelige og med en godt utviklet evne til stå på og finne gode løsninger. 4 JOBB & NÆRING

5 Imenco, som ble etablert i Haugesund i 1979, er en anerkjent leverandør til offshore og maritim sektor. Vi utfører krevende design og engineeringsoppgaver av spesialverktøy og utstyr for kunder i inn- og utland. Imenco utvikler og produserer også egne produkter som fyllestasjoner for helikopter, avanserte kamera til bruk over og under vann, dykkesystemer og løfte- og håndteringsprodukter. Imenco gruppen er en av regionens mest spennende ingeniørarbeidsplasser og vi omsetter for ca. 400 millioner kroner i Imenco har 140 ansatte og etablerer i 2009 kontorer i Stavanger, Houston og Aberdeen. Les mer på Vår ingeniøravdeling får kontinuerlig nye og krevende oppdrag og vi har derfor behov for flere medarbeidere i Haugesund. SENIOR INGENIØRER MEKANISK KONSTRUKSJON Arbeidsoppgaver - Krevende design- og prosjekteringsoppdrag av mekanisk utstyr, verktøy og systemer for offshore- og undervannsoperasjoner. - Produktutvikling. - Utarbeide design- og beregningsrapporter. - Prosjektledelse med ansvar for fremdrift og økonomi i prosjekter. - Oppfølging mot kunder, underleverandører og klasseselskaper. Ønskede kvalifikasjoner - Utdannelse fra høyskole eller universitet, minimum 5 års erfaring. - Erfaring fra mekanisk konstruksjon/tegning, dimensjonering og beregning. - Bakgrunn fra ingeniørfirma, verkstedindustri eller offshore prosjekter. - Erfaring med AutoCad og 3D konstruksjonsverktøy som Inventor, Solid Edge eller tilsvarende. Kjennskap til/ bruk av beregningsprogrammene STAAD, SAP2000 og ANSYS er en fordel. - Kreativ, med analytiske egenskaper, selvstendighet og stå på humør. - Gode samarbeidsegenskaper og evne til å arbeide i team. - Beherske engelsk skriftlig og muntlig. KONSTRUKTØR/DAK OPERATØR Arbeidsoppgaver - Design, detaljkonstruksjon og tegning av maskinteknisk utstyr, rør- og stålkonstruksjoner. - Utarbeide arrangements- og sammenstilling / detaljtegninger med bruk av 2D/3D DAK verktøy. - Utarbeide dokumentasjon. - Noe feltarbeid. Ønskede kvalifikasjoner - Legning og interesse for konstruksjon og tegning. - Evne til å finne praktiske løsninger. - DAK erfaring fra ingeniørkontor eller produksjonsbedrift. - Gode samarbeidsevner og evne til selvstendig arbeid. - Beherske engelsk skriftlig og muntlig. - Nøyaktig, effektiv og ryddig. Vi kan love interessante, varierte og krevende arbeidsoppgaver. Vi har også ledige stillinger i Stavanger. For ytterligere opplysninger om stillingen, ta kontakt med Arne M. Kinn tlf Kortfattet søknad med CV på E-post til: ellen.aursland@imenco.no. Søknadsfrist snarest. smart LIFTING & HANDLING smart SUBSEA TOOLING smart AVIATION FUELLING smart SURVEILLANCE CCTV smart ENGINEERING smart DIVING SYSTEMS smart SHIP AND INDUSTRY MANAGEMENT Imenco AS Haugesund Stoltenberggt Haugesund Tel

6 Store visjoner for Karm Entreprenørselskapet Veidekke og havnedirektør Odd Einar Mæland tenker stort. De presenterer visjoner som innebærer en storutbygging av havnekapasiteten ved Karmsundet. Karmsund Havn på Husøy/Veldeøyene, regionens hovedhavn, er stedet. Dette næringsområdet i knutepunktet mellom RV 14 og Haugesund Lufthavn er blitt et attraktivt etableringssted for bedrifter som jobber mot marine næringer og logistikk. Nå har Veidekke, som har grundig erfaring fra kaiog havneutbygging på Haugalandet, tegnet et mulig framtidens Karmsund Havn i nær kontakt med havnedirektøren. - Det avhenger av brukerbehov, vår egen økonomi og hvorvidt vi får eventuelle private investorer til å bli med på ferden. For havnevesenets del ser vi for oss en fasevis utbygging etter hvert som behovene melder seg. Men vi må ha en kombinasjon av privat og offentlig kapital for å få dette til, sier Mæland, som betegner Karmsund Havnevesen som et av landets mest komplementære havnedistrikt. - Vår region står framfor store endringer i kommunikasjonsmønstre i et 20-års perspektiv, og Karmsund Havnevesen ønsker å være i forkant av utviklingen. Den går mot mer spesialiserte havner. Etter vår mening har Karmsund Havnevesen potensial til å befeste og utvikle seg som en av landets viktigste stamnetthavner, sier havnedirektøren. 1.5 milliarder Utbyggingsplanene på Husøy/Veldeøyene vil kunne innebære bygging av 1,6 km ny kailinje mot Karmsundet gi nærmere 150 dekar nytt kaiareal og nær 400 dekar landområde. Totalkostnaden er estimert til 1,5 Tekst og foto: EGIL SEVEREIDE Resultatet ser du her: et helt nytt kaiområdet mot Karmsundet som mer enn fordobler kaikapasiteten og gjør Husøy/Veldeøyene til en regional magnet. Visjoner Havnedirektør Mæland understreker at det er viktig å ha visjoner, ikke minst for å forhindre en stykkevis utbygging som kan komme i konflikt med de langsiktige ideene for utvikling av havne-området. Mæland har lansert planene for kommuneadministrasjon og ordfører på Karmøy, og i følge havnedirektøren har han fått positive tilbakemeldinger. - Allerede regulerte arealer på Husøy/ Veldeøyene må ikke selges ut stykkevis og delt, og uten at det er tatt stilling til visjon og målsetting for Karmsund Havn i et langsiktig perspektiv. Disse planene innebærer at vi beveger oss utenfor dagens reguleringsområde på sjøsiden, men det bør ikke by på problemer med å få de nødvendige metrene regulert til samme formål, sier Mæland. Tar tid Når vil Husøy/Veldeøyene bli videre bygget ut? En gigantisk kai mot Karmsundet er på tegnebrettet. Det vil gjøre Karmsund Havn til en regional magnet. (Foto: Birger Hovland (Ill: Osvald Larsen 6 JOBB & NÆRING

7 sundet milliarder kroner. Mye penger, men som havnedirektøren sier: - Vi må våge å ha visjoner. Denne regionen står overfor store utfordringer og vil ligge midt i smørøyet i forholdet til Bergen og Stavanger. Både i forhold til flyplassen og veinettet vil Karmsund Havn ha en sentral beliggenhet. Vi må planlegge slik at vi er i stand til å tilby attraktive områder som gir muligheter for ekspansjon på lang sikt, sier Mæland. Bjørnar Måleng i Veidekke og havnedirektør Odd Einar Mæland ser for seg en storutbygging av havneområdet på Husøy/Veldeøyene. JOBB & NÆRING 7

8 @jc `dcivci WZiVa^c\# K^ ]Vg WZiVa^c\hVjidbVi 8 6H HiZga^c\! ;gv``v\_zgykz^zc -.! **+( ;³ggZh[_dgYZc! Ia[/ *',* )* **! ;Vm/ *',* )* +%! hva\5vhhizga^c\#cd lll#vhhizga^c\#cd JOBB & NÆRING

9 Aarbakke Group AS er en etablert, markedsledende aktør innen mekanisk bearbeiding av stålprodukter til den internasjonale oljeindustrien. Gruppen har mer enn 450 medarbeidere og omsetningen i 2009 er forventet å bli rundt 1 milliard kroner. Bauer-Nilsen AS og Bauer Hydraulic Motors AS i Haugesund er to likeverdige selskaper som inngår i Aarbakke Gruppen. De tradisjonsrike selskapene har ca. 80 ansatte, og utvikler og produserer hydrauliske motorer og sylindre til skip, offshore og landbasert industri, både nasjonalt og internasjonalt. De to selskapene omsetter for henimot. 200 mill kroner og har røtter på Haugalandet tilbake til En epoke er over Aarbakke gruppen jakter på ny administrerende direktør til Bauer-bedriftene i Haugesund -Vi jobber med stor tro på fremtiden, sier konst. adm. dir. Knut Bostad. Mange har hørt om Bauer-Nilsen, et veletablert navn i Haugesund. Men de færreste vet kanskje hva som egentlig foregår i de røde, gamle fabrikkbygningene ved Karmsundet. Mange vil vel kanskje kalle det en godt bevart industrihemmelighet, men i markedet er Bauer navnet godt kjent. Her produseres, innoveres og maskineres avansert utstyr for millioner til offshore- og skipsindustrien over hele verden. Tekst og foto: GEIR KVAM Familiebedriften har stått støtt på egne ben gjennom tre generasjoner Bauer- Nilsen i mer enn 80 år, men for et par år siden ble Bauer en del av Aarbakke Gruppen. Knut Bostad er leiet inn her for å gjøre en jobb etter at Bernt Olav Bauer-Nilsen sa takk for seg i sommer. Før finanskrisen lå det tegninger på bordet over nybygg med ditto ny maskinpark på Husøy. Disse planene er ikke lagt på is, men på hold inntil videre. Bauer har også fått kjenne på nedgangstidene, men så langt går det bra, selv om enkelte avbestillinger og utsettelser har rusket litt i budsjettene. Bedriften er i disse dager på jakt etter ny administrerende direktør, og i mellomtiden er Knut T. Bostad hentet inn for å holde fortet. JOBB & NÆRING 9 Bla om

10 Bauer Hydraulic Motors AS: Audun Gundersen, Vegar Myge, Kristian Varne, Alf Gunnar Helgesen, Thomas Pedersen og Øyvind Vie bygger hydrauliske motorer. Bostad kommer fra Hartmark Consulting AS i Oslo, et av de store norske miljøene for bedriftsrådgivning. Han har mange års erfaring fra bransjen, og har vært med på en rekke store omstillingsprosesser samt utvikling og ledelse av industribedrifter. Han har også bak seg fire år som konserndirektør i Kverneland ASA. Bostad er utdannet sivilingeniør fra Newcastle. - Noen vil kanskje kalle deg ryddegutt? - Det er jeg absolutt ikke i dette tilfellet. Jeg er leiet inn her for å gjøre en jobb etter at Bernt Olav Bauer-Nilsen, bestemte seg for å fratre tidlig i sommer. - Her er ingen brann i rosenes leir og det ligger ikke noe dramatikk i dette, om noen skulle tro det. Bernt Olav sitter fremdeles i styret og har en betydelig aksjepost. Han var imidlertid den siste Bauer-Nilsen som jobbet her, og det betyr at Bauer ikke lenger kan betraktes som en familiebedrift, selv om all energi og sjel denne familien har lagt ned i bedriften gjennom mer enn 80 år i tre generasjoner, sikkert vil være en del av bærekraften i mange år enda. Lang historie Brødrene Bauer-Nilsen ble stiftet i 1925 på Eide ved Kopervik og var tuftet på en patent på et ventilløst smøreapparat for dampmaskiner og glødehodemotorer. På sekstitallet, var etterspørselen etter smøreapparatene i ferd med å avta, og bedriften hadde allerede startet produksjon av hydrauliske presser til skipsbyggingsindustrien. Behovet for nye skip var stort, og Bauer kunne tilby en egenutviklet presse til å bøye skipsplater og spant. De fleste verftene i Norge hadde en Bauer presse blir det sagt. I tillegg ble det laget hydrauliske sylindere og hydrauliske motorer til manøvrering av dekksluker. Bauer har mer enn 50 års erfaring fra utvikling og produksjon av hydraulikk, og produserer i dag et bredt utvalg av utstyr innen høytrykkshydraulikk til skipsbyggingsindustrien, offshore og landbasert industri. I dag er det store sylindere til kraner og offshore samt egenutviklede motorer som utgjør hovedtyngden i Bauers produktutvalg. Blant annet leverer fabrikken forskjellige spesialkonstruerte sylindersystemer som kompenserer for bølgebevegelsene under oljeboring. Planer om nybygg Bauer Nilsen sine røde fabrikklokaler i Karmøygaten 90 på Rossabø, har gjort jobben i 8 tiår, men krevende kunder og moderne teknologi fordrer nye omgivelser. - Det foreligger konkrete planer om nybygg, men foreløpig avventer vi situasjonen. Vi skal helt klart modernisere fabrikken, og fremtiden ligger nok ikke her i de gamle byggene, sier Knut Bostad, uten at han akkurat nå kan si noe mer konkret om hvor og når. Mindre av det langsiktige - Har inntrykk av at mange ligger på været for tiden. I en periode var langsiktige kontrakter en del av hverdagen, men horisonten har kommet nærmere. Vi har ikke lenger den tryggheten som ligger i å ha ordrer langt fremover i tid. Vi ser ikke noen dramatikk i dette, men heller at det er et uttrykk for forsiktighet hos våre kunder. - Det butter ikke, men vi er heller ikke strålende fornøyd med ordresituasjonen. Vi 10 JOBB & NÆRING

11 registrerer at en del av kanselleringene og utsettelsene i verksteds- og verftsindustrien føres videre til oss, sier Bostad. - På den andre siden var forventningene skyhøye i de gode tidene, og den justeringen av markedet vi nå erfarer måtte jo komme før eller siden, vi visste bare ikke når. Fra familiebedrift til del av at konsern -Bedriften er i forandring. Overgangen fra familiebedrift til å være en del av et større konsern der andre forventninger og prioriteringer gjelder, er en prosess og et krevende arbeid som også involverer alle ansatte. Det blir viktig at denne forandringen skjer på en god måte for oss alle, sier Bostad som ikke kan få understreket nok at mye av bærekraften i bedriften er de ansattes høye kompetanse, og evne til å ta utfordringer på strak arm. Aarbakke budskap: Åpenhet, latter og fellesskap skal prege våre arbeidslokaler. Vi vil også stimulere til en vinnerkultur som får fram det beste i den enkelte. Jakter på ny admindistrerende direktør Det er ingen hemmelighet at Aarbakke nå er i prosess med å finne kandidat til ny administrerende direktør for Bauer bedriftene i Haugesund. Vi får ikke vite hvor mange som har søkt, - men det er alltid søkere til slike jobber, sier Bostad. I annonseteksten står det blant annet at den nye direktøren skal håndtere en fortsatt betydelig vekst og øke det kommersielle fokus både nasjonalt og internasjonalt. Det søkes etter en person som kan sikre og videreutvikle det høye tekniske kompetansenivået i virksomheten. Fra sylinderhallen ved Bauer-Nilsen AS: Håkan Jacobson, Bjørn Jacobson, Svein Vormestand og Roy Egil Schultz bygger kransynlindere. Slik får du fornøyde medarbeidere Det er lettere å få fornøyde ansatte enn det kan virke som, skriver Anthony Tjan i bloggen sin hos Harvard Business Publishing. Han viser til at folk som regel drives av indre verdier, som stolthet i jobben, og at dette betyr mer enn belønning i form av penger og opsjoner. Dette er Tjans tips for å få fornøyde ansatte: Skap meningsfulle roller. Hjelp medarbeiderne med å finne ut hvilke oppgaver de liker best, skap deretter roller som gjør at de kan bidra i det store bildet. Gi tilbakemeldinger. Gi de ansatte jevnlige tilbakemeldinger på hvordan de gjør det på jobben. Vær ærlig og omtenksom. Tilby profesjonell utvikling. Spør medarbeiderne dine om hvor de ønsker å være om fem år. Hjelp dem slik at de kommer seg dit. Si takk. Uttrykk takknemlighet gjennom å takke for innsatsen med jevne mellomrom. (Ukeavisen Ledelse) JOBB & NÆRING 11

12 For en mer fremtidsrettet skipstransport KVOC er en teknologi utviklet av Knutsen OAS Shipping for å redusere utslipp av oljedamp ved lasting av tankskip. I løpet av 2010 vil 18 skip være utstyrt med KVOC miljøteknologi Knutsen OAS Shipping i Haugesund spiller en nøkkelrolle i det norske oljeeventyret og er et av Norges største og mest fremgangsrike rederier. Vår flåte består av 39 høyt spesialiserte skip for frakt av olje, gass (LNG) og produkt/kjemikalier, samt 11 nye skip i bestilling. Våre nær 1300 medarbeidere på sjø og land innehar kunnskap, kompetanse og erfaring som gir effektive operasjoner og bringer oss i front i utviklingen av ny teknologi. Hensynet til helse, miljø og sikkerhet går foran i alt vi gjør. Smedasundet 40, 5529 Haugesund - NORWAY - tlf JOBB & NÆRING

13 Nytt fra Av Carina Ringen, Distriktssjef Manpower AS JAKTEN PÅ DET GODE ARBEIDSLIV 5. NOVEMBER, MARITIM HALL HAUGESUND HMS 09 KONFERANSEN Arbeidsmarkedet bedre enn fryktet Hver tiende norske arbeidsgiver planlegger å øke bemanningen i årets fjerde kvartal. Tilnærmet like mange sier at de vil redusere bemanningen fram mot årsskiftet. Dermed går det mot en flat utvikling i bemanningen, viser Manpowers arbeidsmarkedsbarometer (MEOS) for fjerde kvartal. Bransjene skiller seg fra hverandre Bransjene som gjør det godt denne gangen, er bransjer som normalt gjør det godt når resten av økonomien går bra. Transport, lager og kommunikasjon distribuerer det som andre bransjer produserer og selger. Under oppgangstiden var det store problemer med å skaffe kvalifiserte sjåfører. Hvorvidt optimismen vi ser nå skyldes at det lysner i økonomien eller om det skyldes at bedriftene henter inn personer som de tidligere ikke klarte å rekruttere er vanskelig å si. Det er mest sannsynlig en kombinasjon. En annen gren av økonomien som drar opp gjennomsnittet, er finans, forsikring, eiendomsdrift og konsulenttjenester. Dette er bransjer som tidlig merker omslaget i økonomien. Det er sannsynlig at disse var raske til å kutte da finanskrisen kom, men at de nå har behov for å toppe laget i påvente av ny etterspørsel. Situasjonen videre i arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten har falt mindre enn ventet av våre ledende økonomer. Sentralbanksjef Svein Gjedrem oppgir to mulige forklaringer. Den første er at produksjonen/aktiviteten har holdt seg bedre enn ventet, og dermed har det blitt behov for mer arbeidskraft. Den andre forklaringen er at produksjonen/ aktiviteten har falt som anslått, men at bedriftene har holdt på de ansatte for å kunne være klare når oppturen kommer. Manpowers erfaring fra vår kontakt med kunder over hele landet, er at virkeligheten er at på mange plasser har aktiviteten holdt seg overraskende bra, samtidig som vi nå hører oftere at ting tar seg sakte men sikkert opp. Vi registrerer også at mange arbeidsgivere har valgt å holde på kompetansen i påvente av en ny opptur. Råd til arbeidsgiverne Arbeidsgiverne bør nå tenke nøye gjennom hvilken kompetanse de trenger for å realisere sine ambisjoner for 2010 og For å siden tilpasse bemanningen sin så raskt som mulig uten å forhaste seg. Arbeidsgiverne befinner seg i den gunstigste situasjonen på flere år når det gjelder å rekruttere nå er det enklere enn på lenge å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Samtidig er arbeidsledigheten forholdsvis lav, og det skal ikke store fallet i ledigheten til før knappheten vil være tilbake der vi var i Råd til arbeidstakerne Mange arbeidstakere har en langsiktig strategi for hvordan de skal bruke arbeidsmarkedet til å bygge karrieren om å få ulik erfaring fra ulike steder. Finanskrisen har ført til at mange planer ble skjøvet ut i tid. Når bedriftene ansetter færre, holder man hardere på jobben enn før. Dermed forsvinner dynamikken som er en forutsetning for karrierehopp. Når vi nå ser at arbeidsmarkedet er bedre enn ventet, er det på tide å hente fram igjen de gamle planene: Arbeidsmarkedet kan gi deg langt flere muligheter enn du tror, og nå blir det gradvis bedre! PROGRAM 08:00 08:40 REGISTRERING, UTSTILLERTORG, KAFFE 08:40 09:00 ÅPNING 09:00 09:40 LANGTIDSFRISK SLIK SKAPES HELSE, EFFEKTIVITET OG LØNNSOMHET v/ Johnny Johnsson Hvordan få ned sykefraværet i din bedrift? Finnes det friskfaktorer som kan skape en langtidsfrisk arbeidsplass? Hvordan er det egentlig når det er som best, og hva skal vi gjøre for å komme oss dit? 09:40 10:25 UTSTILLERTORG, FRUKT OG KAFFE 10:25 11:10 JOHNNY JOHNSSON FORTS. 11:10 11:20 KUNSTPAUSE 11:20 12:10 FRA ORD TIL HANDLING - PRAKTISK HMS-LEDELSE v/ Steinar J. Olsen, daglig leder i Stormberg Stormberg er en bedrift som forsøker å utføre arbeidet på en måte som bidrar til å gjøre verden til et litt bedre sted. Stort samfunnsengasjement og fokus på inkluderende arbeidsliv har vært med og gitt turtøyprodusenten en stormende fremgang. 12:10 13:10 LUNSJ OG UTSTILLERTORG 13:10 13:25 UTDELING AV HAUGALAND HMS SIN ARBEIDSMILJØPRIS :25 14:15 WHAT S IN IT FOR ME? v/ Vidar Bernt Sørensen og Anne Tone Salte Andersen Hvordan kan jeg se sammenhengen mellom min egen helse, mitt arbeidsmiljø og min sikkerhet? Om hvordan StatoilHydro legger grunnlaget for å bygge HMS-kultur gjennom HMS24-programmet. 14:15 14:55 UTSTILLERTORG, FRUKT OG KAFFE 14:55 15:40 OPP AV SOFAEN v/ Mona Mathisen Drømmer kan bli virkelige, uansett hvor fjerne og svevende de virker. Det handler om å ta valg. De valgene som til sammen utgjør livet ditt! 15:40 15:45 AVSLUTNING For påmelding ta kontakt på tlf.: eller se vår nettside JOBB & NÆRING 13

14 JA-mann og frankofi l Du har kanskje sett ham. I hvert fall om du er blant dem som er glad i håndball, og har vært ringside når Haugaland Håndballklubb byr opp til fest i Haraldshallen. Da traver Rolf Bjerkebo (66) hvileløst langs linja, rød i kinnene og engasjert til tusen. Få ser så bekymret ut når motstanderne har ballen. Men ingen smiler mer fornøyd når det går HHKs vei. Med det løftet håndballen har hatt på Haugalandet har han kunnet smile ofte og bredt de siste årene. Men når noen forsøker å tilskrive Bjerkebo noe av æren, er han rask med å trekke fram alle de andre som har dratt lasset. Lagspiller er nemlig en betegnelse som passer. De som på død og liv liker å sette merkelapper på folk har for øvrig rike muligheter til å utfolde seg når de snakker om Rolf Bjerkebo. Trebarnsfaren har helt siden ungdommen vært internasjonalt orientert, og betegner seg selv som frankofil. - Jeg tok artium i Frankrike, og siden da har store deler av min yrkeskarriere hatt forbindelse med Frankrike eller fransktalende deler av Europa, sier han. Når 68-erne veltet ut i gatene fra universitetene i storbyene i Europa, gikk Rolf Bjerkebo ut fra NTH i Trondheim som sivilingeniør. Etter å ha gjort unna verneplikten i Marinen, dukket han imidlertid opp på Haugalandet. Tekst og foto: ODD-ATLE URVIK Alnor og EEC - Jeg begynte i salgsdivisjonen på Alnor, og ble også sendt til Sveits et års tid da bedriften åpnet eget salgskontor der. Min sjef på Karmøy var Dag Tresselt, og sammen startet vi opp Stangeland AUF. Dag ble imidlertid utnevnt til personlig sekretær for handelsminister Per Kleppe i regjeringen til Trygve Bratteli, og dro til Oslo. Dette var den sommeren slaget raste som verst om norsk medlemskap i EEC (EU som det heter nå). Daværende direktør Lorentz Conradi på Alnor kastet seg inn i debatten og hevdet at det ville være en katastrofe for aluminiumsindustrien i Norge om vi ikke sa ja til medlemskap, minnes Bjerkebo, som deltok i arbeidet med å framskaffe materialet Conradi baserte sitt JA-standpunkt på. - I motsetning til de andre aluminiumsverkene i Norge, som nesten bare produserte råmetall, hadde vi også en betydelig videreforedling. De videreforedlede produktene gikk nesten utelukkende til eksport, så for oss var det meget viktig å komme innenfor tollmurene i Europa. Til Brussel - Nå ble det nei, Trygve Bratteli gikk av, og Lars Korvald fra Kr.F. dannet regjering med det oppdrag å skaffe Norge en best mulig handelsavtale med EEC. Forhandlingene ble ledet av Jens Evensen, og i den store delegasjonen ble også jeg med for å ivareta den norske kraftkrevende industriens interesser. Det var en spennende oppgave for en ung mann som ikke var fylt 30 år. - Nå synes jo de fleste at Norge har klart seg bra i nesten 4 tiår utenfor. Tok dere feil? - Nei, ut fra de forutsetningene vi hadde da synes jeg ikke det. At våre oljeinntekter skulle bli så store som de har blitt var det umulig å vite da, sier han. Da handelsavtalen var på plass vendte han nesa hjemover til Karmøy igjen og fortsatte å selge aluminium. På fritiden gikk han inn i styret i Karmøybladet, som på den tiden ble kjøpt opp av A-pressen. Etter hvert flyttet familien Bjerkebo over brua. Som JA-mann var det kanskje ikke så rart at han i løpet av kort tid satt som leder i Fastlandsiden Arbeidersamfunn. Kuppet - Jeg synes alltid det er vanskelig å si nei, noe som har skaffet meg en hel del ekstra arbeid opp gjennom årene. Det var også slik jeg ble kuppet inn i idretten. Jeg var på ferie, og da jeg kom hjem var jeg blitt valgt til leder i bedriftsidrettslaget på Alnor. De drev en mangesidig aktivitet, blant annet administrerte de byggingen av glassfiberbåter som 14 JOBB & NÆRING

15 var hobbyen til svært mange av de ansatte. Dette gjorde at vi satt med et underskudd på kroner i fanget, sier Bjerkebo. Men etter hvert som ryddejobben ble gjort, og folk la merke til at han fikk sving på sakene i bedriftsidrettslaget, gikk det ikke lenge før JA-mannen ble bedt om å ta et tak i bedriftsidretten i Rogaland også. Til oljå Som så mange andre i Rogaland på begynnelsen av 80-tallet ble det til at også Rolf Bjerkebo ble fristet til å prøve seg i oljå. Som en erklært frankofil var det vel også naturlig at han gikk til et fransk selskap. Elf Aquitaine Norge skulle bygge ut en base på Husøy i Karmøy. Utbyggingen var et slags plaster på såret etter at Karmøy kommune hadde kjempet lenge og forgjeves for å få gassen fra Frigg-feltet ført i land i Norge. Som en del av vilkårene for at Elf skulle få bygge ut det norske hovedkontoret sitt i Dusavika i Stavanger, forpliktet de seg til å bygge en base i Nord Rogaland. - Da Elf besluttet å bygge forsyningsbase på Husøy, ble jeg ansatt for å lede selskapet deres, Maritime Well Service. Vi startet opp i leide lokaler på Karmsund Verft. Det ble bygget veier, tre store driftsbygg, og ikke minst en dypvannskai. Dette ble faktisk starten på det som vi i dag kjenner som Husøy med sentralhavn for regionen både når det gjelder fiskerier og godstransport. For meg passet det bra å skifte beite ettersom jeg etter 11 år i Hydro hadde laget en utredning hvor jeg foreslo å legge ned min egen arbeidsplass i salgsdivisjonen. Det ble noen spennende år i Maritime Well Service. Blant de prosjektene vi gjennomførte var boring av en 120 meter dyp oljebrønn på Husøy hvor vi både kunne prøve ut utstyr og lære opp folk, sier Bjerkebo. Håndballen - Perioden i Hydro medførte mye reising. Jeg satt blant annet i styrer i selskaper hvor vi utviklet nye produkter og åpnet nye markeder. På det meste kunne det bli rundt 150 arbeidsdager i året utenfor landets grenser. Etter hvert krevde imidlertid familieforpliktelsene at jeg deltok mer på hjemmebane. De to eldste jentene spilte håndball. Så meldte den yngste sin ankomst og minnet oss på at det å ha hatt kusma i voksen alder ikke nødvendigvis er det beste prevensjonsmiddelet, humrer Bjerkebo. Med barna i aktivitet i Rival-trøya varte det ikke lenge før det ble spørsmål om å hjelpe til i klubben. Og JA-mannen sa selvfølgelig ja til det han trodde var å kjøre barna til kamp og trening. - Ingen hadde fortalt meg at jeg også var en del av trenerteamet, forteller han. En toppklubb blir til Det gikk ikke lang tid før JA-mannen også ble formann i Rival, samtidig som han ble med i styre og stell i håndballkretsen. Etter hvert vokste det fram et ønske i håndballmiljøet på Haugalandet til å komme opp på et høyere nivå. Jeg var med som leder i en styringsgruppe med medlemmer fra Åkra, Kopervik, Avaldsnes og Rival som utredet etableringen av Haugaland Håndballkubb. Selv om det initiativet rant ut i sanden, var kimen sådd. Så da Avaldsnes fikk fram Norges beste lag i 16-års klassen to år på rad, ble det til slutt satset rundt denne stammen. Rune Erland ble hentet fra Stavanger som trener, og deretter har det gått framover, sier Bjerkebo, som også var en av arkitektene da HHK flagget ut til Tysvær. - Jeg gleder meg til vi kan ønske velkommen i den nye storstua på Frakkagjerd på nyåret. Tenk håndball i en elitehall med plass til 2000 tilskuere, det blir noe det. Dessuten blir jo dette også storstua for hele regionen, hvor det blir plass til personer alt etter hvordan arrangementet legges opp sier han. Høyskolen Midt på 80-tallet hadde Bjerkebo også et par år som bedriftskonsulent og selvstendig næringsdrivende, før han i 1987 slo inn på en ny løpebane. - Oppbyggingen av høyskolemiljøet i Haugesund åpnet nye muligheter for en elektroingeniør, og jeg ble lærer på Haugesund Maritime Høyskole (nå HSH). I høyskoleskolemiljøet trives jeg, men nå bærer det mot slutten. Jeg blir nemlig pensjonist neste år. Men det er ingen fare for at jeg skal bli sittende og tvinne tommeltotter. I tillegg til håndballen har jeg en ny hobby jeg håper jeg kan få litt tid til, og det er slektsgransking. Det er spennende å grave etter sine egne røtter bakover i historien. - Så nå jakter du på en eller annen vikingkonge i anerekka? - Nei, så langt bakover er det meste usikkert. Men det finnes spennende folk på 1600 tallet. - Noen spesielle? - Peder Johanneson Schmidt ble headhuntet av kongen til å være med på å bygge opp sølvverket på Kongsberg. Det skulle vært moro å finne ut litt mer om den karen. En annen spennende forfar var Jean Boivin, som grev Wedel Jarlsberg hentet fra Frankrike midt på 1600 tallet for å være med å bygge opp stålindustrien i Laurvigen, eller langs Lågenvassdraget som det heter i dag, sier Rolf Bjerkebo. PLUKK FRA CV N Rolf Bjerkebo 1961: Artium ved Lycée Corneille, Rouen, Frankrike 1968: Siv.ing. Elektro sterkstrøm - NTH : Alnor Aluminum Norway/Norsk Hydro Karmøy Fabrikker : Formann Bedr.Idr.laget ved Norsk Hydro, Karmøy 1981: Div omskoleringskurs (i bl.a. Frankrike) til Petroleumsvirksomhet : Maritime Well Service, Karmøy - Adm.Direktør : Formann i IL Rival, Hgsd : Medl./ nestleder i Kretsstyret i Rogaland HåndballKrets : Selvstendig konsulent innen Bedrifts Rådgivning : Høyskolen Stord/Haugesund (HSH), Høgskolelektor 1990/91: Tillitsvalgt for NIF-HMH 1994: Tildelt RHKs Fortjenestemedalje 1995: Tildelt Haugesund Kommune s Idrettspris for : Hovedverneombud En av stifterne av Haugaland Håndball StudieLeder for HSH-IF s Elektro- & Maskinlinjer : Leder av Styringsgruppen for sammenslåing ( regionalisering) av HåndballKretsene i AustAgder, VestAgder og Rogaland 2004: Tildelt RHKs Æresmedalje DiftsLeder for HSH i Haugesund Leder for opplegget Fleksibel Ing. Utdanning ved HSHs avd. for Ing. Utdanning Leder i Kontrollkomitéen i Serieforeningen håndball JOBB & NÆRING 15

16 kr. til filmtalenter Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa kom fredag 11. september på besøk til Haugesund med kr til prosjektet Filmtalenter Haugesundregionen. Rundt 50 representanter fra partnerskapet i Filmtalenter Haugesundregionen var tilstede på Vardafjell videregående skole da statsråd Magnhild Meltveit Kleppa slapp nyheten, blant annet ca. 30 filminteresserte ungdommer fra videregående skoler og ungdomsskoler. Haugaland Vekst har levert en god søknad, der vi setter pris på et sterkt fokus på ungdommer, og at disse får anledning til å arbeide med film både i skole og fritid. Det brede samarbeidet mellom så mange kommuner i regionen og så mange regionale aktører er svært interessant, sier Kleppa, som spesielt trekker fra Ungt Entreprenørskap og arbeidet med elev- og ungdomsbedrifter. Videre er dette et ambisiøst prosjekt som også vil etablere et internasjonalt filmsamarbeid for ungdom, sier Kleppa. - Når vi nå har fått godkjent prosjektet og fått midler vil Haugaland Vekst koordinere aktiviteter og partnere for å nå de mål vi har satt for prosjektet, sier prosjektleder Vidar Vorraa. Statsråd Kleppa forteller at det var 80 søkere til program for Kultur og næring, der 10 prosjekter ble godkjent og deler 6 millioner kroner. Prosjektet Filmtalenter - Haugesundregionen fikk mest midler med kr Stor stas da Vidar Vorraa og styreleder Harald Stakkestad i Haugaland Vekst fi kk pengestøtte fra kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Filmtalenter - Haugesundregionen fra lek til levevei Prosjektets grunnide er å legge til rette for at ungdom som er interessert i film skal kunne arbeide med film både i skoletid og fritid. I skolene vil elever få mulighet til å arbeide med film gjennom elev- og ungdomsbedrifter. Her er videregående skoler, ungdomsskoler og Ungt Entreprenørskap viktigste partnere. I fritiden vil det bli etablert filmtilbud på fritidsklubber i alle deltakende kommuner. Dette kalles Filmverksted, og ungdom skal ha tilgang til filmkamera, redigeringsmuligheter, enkle studiomuligheter. I prosjektet er det et omfattende tilbud om kurser innen film for både unge og for de voksne som skal bistå de unge. Under Kulturnatt gjennomføres årlig filmkonkurransen Filmfokus, der de unge kan få vist sine filmer og få mulighet for priser for de beste filmene. Prosjektet har også som mål å få til et internasjonalt samarbeid med regioner i noen andre land, der unge fra ulike land og kulturer kan møtes og samarbeide om film. Bredt regionalt samspill Fem kommuner deltar i prosjektet, med fritidsklubber og noen ungdomsskoler. Disse kommunene er de fire eierkommunene i Haugaland Vekst IKS: Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira og Vindafjord kommune. Vardafjell i Haugesund og Lundeneset i Vindafjord deltar med sine linjer for media og kommunikasjon. Prosjektet er bevisst lagt opp rundt aktører som er i stand til å føre videre filmsatsingen etter at prosjektet avsluttes ved utgangen av I tillegg til skoler og fritidsklubber er Ungt Entreprenørskap, Kulturnatt, Filmkraft Rogaland, Rogalands EUkontor og aktører i næringslivet med i prosjektet. Det er svært gledelig at statsråd Magnhild Meltveit Kleppa selv kommer til regionen for å slippe nyheten om kr til Filmtalenter Haugesundregionen. Denne anerkjennelsen viser at vi har fått til et godt prosjekt, der det også har vært svært viktig å få til et bredt regionalt samspill, sier styreleder i Haugaland Vekst Harald Stakkestad, ordfører i Tysvær kommune. 16 JOBB & NÆRING

17 Haugesundregionens Næringsforening (HN) - Vi bygger regionen Hovedsamarbeidspartner: Partnere: Sponsorer: I midten, adm. dir i Haugesundregionens Næringsforening, Egil Severeide, flankert av (t.v.) Geir Østebøvik, Imenco. adm.dir. Frank Vikingstad i Sysco og avd. banksjef Jarle Haug Pettersen, Nordea, som er HNs partnere. Bak adm.dir. Olav Linga, Haugaland Kraft, som er HNs hovedsamarbeidspartner. Vi bygger regionen webside: e-post: telefon: JOBB & NÆRING 17

18 De ønsker seg fl ere innbygger på Fjelbergøyene og aksjon Folk til Fjelberg er i gang. Du er velkommen til Fjelbergøyene! Nesten som Himmelblå Kan du tenke deg å bli øyboer? Ta med deg familien og slå deg ned på en av perlene i Sunnhordland? Bo på et lite småbruk eller i et hus i skogen? - Vi vil gjerne ha flere innbyggere og går nå ut med en oppfordring til alle som kan tenke seg å flytte her til oss, sier Ingve Berge en av initiativtakerne som har satt seg fore å bringe flere innbyggere til de idylliske Fjelbergøyene. - Kanskje vi er litt inspirert av NRK s populære Himmelblå, som handler om et lite øysamfunn der skolen har for få elever til at den kan sikres videre drift, og beboerne på øya frykter at lokalsamfunnet ikke vil overleve uten den. Derfor setter de inn en annonse i avisen, der de søker etter en etablert familie med to barn i skolepliktig alder. - Det er litt sånn Himmelblå her på Fjelberg for tiden, sier Ingve Berge, - vi trenger flere unge mennesker som kan være med å utvikle samfunnet videre. Heldigvis har vi mange ildsjeler, men det gjør ingenting om vi får noen flere. Finere oppvekstmiljø for ungene er ikke å oppdrive. Enten du har begge beina godt plantet på jorda eller ruger på en romantisk drøm med ambisjoner, er du velkommen til å slå deg ned på Fjelbergøyene. Her er både tomter, boliger og jobbmuligheter. Tekst og foto: GEIR KVAM Det bor 108 personer på Borgundøy og Fjelbergøy i dag, og nå ber de om litt oppmerksomhet for å blir flere. - Her på øyene har vi fantastiske muligheter for kreative folk, sier Ingve Berge som selv er innflytter til Fjelberg. Han dagpendler til jobben på Kårstø og synes det går helt greit. Kommunikasjonene er gode og bilferga går i skyttel mellom Fjelberg, Halsnøy og Utbjoa. I disse dager strekkes det også fiber over hele øya. I et lite øysamfunn er det jo sånn at alle kjenner alle, slik er det også på Fjelberg. Det er fint om noen kan ta jobben med seg når de flytter hit, men ellers finnes det muligheter innen jordbruk og fiskeoppdrett. Dessuten bygges det hytter over en lav sko både her på øya og naboøyene. Sikkert arbeid i mange år for en flittig tømmermann. Vi appellerer også til utflytta fjelbergfolk å flytte hjem igjen når de har etablert seg med familie. Vi trenger flere elever på skolen og i barnehagen er det også plass til mange flere, sier Ingve Berge som opprinnelig er fra Ølen og initiativtaker til aksjonen for å skaffe flere folk til Fjelbergøyene, sammen med Pål Lorentsen, Sølvi Fosse, Liv Iren Brekke og Tore Hammersland. Fjelberg er et øysamfunn i Sunnhordland mellom Bjoa og Halsnøy. Et lite kongerike som lever sitt eget liv i ytterkanten av Kvinnherad kommune. De frodig øyene er utstyrt med de viktige tingene som godt naboskap, skole, samfunnshus, kirke, butikk, marina, en makeløs natur og et kjempeflott miljø. - Her er liv og røre hele året, men om sommeren tar det helt av. Da blir innbyggertallet mangedoblet av ferie- og hyttefolk. I tillegg er butikken og marinaen i Fjelbergsund et yndet anløpsted for båtfolk fra hele Vestlandet. - Vi vet at det er mange som kan tenke seg å flytte til distriktet. Selv om det er kjekt i byene, er det noe med å bo litt ute på landet. Litt utenfor allfarvei, der du kan oppsøke 18 JOBB & NÆRING

19 Fiskefestivalene på Fjelberg var i sin tid legendariske med en oppslutning ingen hadde sett maken til i Sunnhordland noen gang. stillheten, leve livet i dorgefart, vandre timevis i uendelig vakker natur eller ta en fisketur på fjorden. Her er god plass og stort rom for kreativitet. Vi ser for oss en barnefamilie som vil slå seg ned på øya og bli en del av samfunnet vårt, sier Ingve Berge. Gud var i godlag da han skapte Sunnhordland, skrev forfatteren Ivar Eskeland og Fjelbergøyene er et levende eksempel på at forfatteren hadde rett. Som to flytende eventyr bader Borgundøy og Fjelbergøy midt i Sunnhordlandsbassenget. En gang var Fjelberg egen kommune og et knutepunkt for båttrafikken i Sunnhordland. Nuten troner majestetisk 469 meter over havet midt på Borgundøy og har utsikt til storhavet i vest og innover mot de hvite breene i øst. Fra toppen kan du se minst sju kommuner. Skogkledde lier og grønne frodige hellinger bærer bud om gode kår for markens grøde. Her har øyfolket rådd grunnen i tusener av år og trygget tilværelsen med flittige hender. Sverre Johnny Bjellebø er gardbruker og nordsjøarbeider på Borgundøy. Her fra idylliske Bjellebøvågen med kona Gro og døtrene Celina og Emma. Det er omlag 20 kilometer bilvei på øyene, og på Borgundøy er det både taxi og skolebuss. Butikken som ligger i Sjøstova har en stor og populær marina. Den gamle prestegarden på Fjelbergøy blir ofte besøkt av kunstnere og er en attraksjon i seg selv. På fergekaien er et gammelt naust innredet til selskapslokaler og pub. Kulturen er av den gode gamle sorten, der en hjelpende hånd aldri er langt unna om du trenger den. Dugnadsånd og felleskap har drevet fram mange store og små milepæler gjennom tidene. JOBB & NÆRING 19 Bla om

20 Disse makeløse øyene huser et samfunn med en lang og rik historie, som minst skriver seg tilbake til vikingtiden. Her finnes vikinggraver og det er gjort betydelige funn. Brekke skole har alt det et barnesinn kan drømme om, fra ballbinge til egen gondol, sjørøverskute og flinke lærere, men trenger flere elever. Barnehagen har også plass til nye smårollinger. Flere unge folk har kommet tilbake til øyene i senere år, og barneflokken vokser. Eldste innbygger på øya er 94 og den yngste et par måneder. - Jordbruk og fiske har gjennom tidene vært hovednæringen. Et stort fiskeoppdrett skaper også mange arbeidsplasser. I moderne tid har Fjelbergøyene blitt umåtelig populære som feriested. Mange har bygget hytte og flere driver med utleie. Båtfolk kan gjøre strandhugg og det er nok av lune viker og bukter til dregg og landlov. En skulle tro at å bo på en liten øy ville være både kjedelig og upraktisk i våre dager, men de som bor her vil ikke bytte med noen. Bilferga til fastlandet tar bare ti minutter, og skyssbåter går døgnet rundt om det er behov. - Flytt til Fjelberg. Vi garanterer husly og en spennende tilværelse på noen av verdens vakreste øyer. Sikkert litt overdrevet, men skitt au, i krig og kjærlighet er alt lov, sier Stig Arild Fosse som driver butikken på øya. Han er en uvanlig travel mann selv til handelsmann å vere. Sammen med kone og fire barn har han funnet sin livsgjerning på Fjelberg. Tjuefire timer i døgnet blir i minste laget når du er øysamfunnet sin eneste handelsmann, postbud, kjøttvareleverandør, spillemann, pubvert og litt til når han må. Noen har med optimisme overtatt hjemmegarden og andre har skapt gode arbeidsplasser. Flere har funnet ut at de vil bo på Fjelberg og jobbe andre steder. Dette viser at øysamfunnet fremdeles har sin magisk tiltrekkingskraft i behold. - Her er det godt å være og vi har såvisst ingenting å skjemmes over. Her går kaffekjelen på plata når det ringer på døra og her trør me te, når nåke står på for nåken, sier Ingve Berge. - Vi setter garn, fisker hummer og krabbe, hugger ved, går på hjortejakt og tar ofte en kopp kaffe og en drøs på Stigens terrasse utenfor Fjelberg Landhandel der ferga legger til. På Fjelbergøyene kan du finne deg et stille sted og la tankene fly, mens blikket vandrer utover fjorden eller opp i snøkledde fjell og langt inn i den blå himmelen. Her kan du får satt tingene i perspektiv og finne roen. - Butikken, skolen og ferga er viktige livsnerver for samfunnet vårt. I våre tid er kommunikasjon en forutsetning for at et samfunn skal blomstre og vi blir ikke nådige i blikket om noen lefler med tanken om å gjør endringer på rutetilbudet. Da kan det komme kraftige utsagn frå bygdelaget, som i alle år har vært våkne vaktbikkjer for å beskytte servicetilbudene. - Ildsjeler har alltid markedsført Fjelbergsamfunnet og fiskefestivalene for noen år siden tok noen ganger helt av. Du kunne nesten gå tørrskodd frå båt til båt over Fjelbergsundet og vi hadde 800 dansegale ungdommar skoleplassen. For ikke å snakke om da Elisabeth Grannemann slo seg ned på Fjelbergøy og feiret fødselsdag med halve kjendisnorge på slep. - Jeg mener bestemt at slike samfunn som vårt og tilsvarende har en viktig betydningen, vi har kanskje andre kvaliteter å tilby enn byene, og nå håper vi noen vil bli inspirert av kampanjen vår, sier Ingve Berge. Arbeidsgruppen Folk til Fjelberg skal arbeide for å finne potensielle innflyttere og hjelpe dem med å etablere seg. - Vi har som målsetting å få en familie til å etablere seg innen nyttår, og to familier før neste sommer, sier Berge. Stig Arild Fosse er handelsmann, postbud, kjøttvareleverandør, spillemann, pubvert og litt til når han må. De som vil vite mer kan sende en mail til ingve.berge@live.no eller ta kontakt på tlf JOBB & NÆRING