Forbindelser mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid Motivasjoner, modeller og erfaringer. Rapport 1/2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forbindelser mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid Motivasjoner, modeller og erfaringer. Rapport 1/2013"

Transkript

1 Forbindelser mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid Motivasjoner, modeller og erfaringer Rapport 1/2013

2 Utgiver: Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) April 2013 Ansvarlig redaktør: Kjell Pettersen Utarbeidet av: Hege Toje og Margrete Søvik ISSN: ISBN: Rapporten kan lastes ned fra

3 Forord Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et kompetansesenter som skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk utdanning. Som nasjonalt programkontor skal SIU samordne tiltak på nasjonalt nivå i samsvar med offisielle retningslinjer for politikken på feltet, og fremme internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet på alle utdanningsnivå. SIU er organisert som et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. SIU skal bidra til å utvide og styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom utredning, analyse og rådgivning. Formålet med dette er å gi myndigheter og utdanningssektoren bedre forutsetninger for utforming av politikk, tiltak og strategier. Denne rapporten handler om kobling mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. Dette er en viktig politisk prioritering. Ved å knytte utdanningssamarbeid og studentutveksling tettere til forskernes nettverk, vil kvalitet og relevans i studiene kunne sikres. Rapporten er bygget på en kvalitativ studie av 21 samarbeidsprosjekter. Vi vil rette en stor takk til alle dem som har bidradd til rapporten, ved å dele sine erfaringer fra prosjektsamarbeidene. Bergen, 24.april 2013 Alf Rasmussen direktør 1

4 Innhold Sammendrag Innledning Tema og problemstillinger Utvalg og metodisk tilnærming Rapportens oppbygging Koblinger mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid Motivasjoner blant prosjektlederne Prosjektenes bakgrunn Muligheter for kobling mellom forsknings- og utdanningssamarbeid på ulike utdanningsnivå Forsknings- og utdanningssamarbeid på bachelor-nivå Forsknings- og utdanningssamarbeid i profesjonsstudier Forsknings- og utdanningssamarbeid på mastergradsnivå Forsknings- og utdanningssamarbeid på ph.d.-nivå Strategisk bruk av SIU-programmer Suksessfaktorer Finansiering og strategisk forankring Støtte fra ledelse Tidspress og arbeidsbelastning Institusjonell læring Konklusjon Vedlegg: Prosjektoversikt

5 Sammendrag Denne rapporten handler om vilkår for å koble internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. Den bygger på en gjennomgang av tjueen internasjonale samarbeidsprosjekter. Bakgrunnen for rapporten er en politisk målsetning om å knytte internasjonalt forskning- og utdanningssamarbeid tettere sammen. I St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning vises det til behovet for å se internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid mer i sammenheng. Dette begrunnes med prinsippet om forskningsbasert undervisning og rekruttering til forskning, men også et mer generelt mål om å styrke kvalitet og relevans i studier internasjonalt. I evalueringen av Kvalitetsreformen ble det konkludert med at internasjonalisering i for stor grad fremstod som et mål i seg selv, snarere enn et virkemiddel for kvalitetsheving. En rød tråd i St.meld. nr. 14 er at studentmobilitet må forankres i fagmiljø og institusjoner for å kunne fungere som et kvalitetsverktøy. I gjennomgangen av prosjektene har vi sett på prosjektenes bakgrunn, hvilke motiver som ligger til grunn for å koble utdanning og forskning i internasjonalt samarbeid og hvilke faktorer som fremmer levedyktige samarbeidsrelasjoner. I følge informantene er det mange forhold som kan vanskeliggjøre en kobling mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid, som mangel på gode finansieringsordninger og insentivsystemer som belønner internasjonalt forskningssamarbeid og ikke utdanningssamarbeid. At mange fagansatte likevel involverer seg i internasjonalt utdanningssamarbeid kan springe ut av idealisme, men kanskje oftere et ønske om egen faglig utvikling, rekruttering av gode studenter og bygging av fagmiljø. Et vilkår for at prosjektene skal lykkes synes nettopp å være at de fagansatte finner samarbeidet faglig interessant. Gode personlige relasjoner mellom samarbeidspartene ble også fremhevet som viktig. Forankring i institusjonsstrategi og institusjonsledelse kunne ha betydning for prosjektenes levedyktighet, men primært i de tilfeller der prosjektene potensielt ville generere inntekter til institusjonen. I slike tilfeller synes det som om ledelsen mer aktivt engasjerer seg og det ytes økonomiskadministrativ støtte. På bakgrunn av gjennomgangen av prosjektene har vi identifisert seks ulike modeller for kobling av forskning og utdanning internasjonalt. De seks modellene er: Rekruttering av studenter fra utlandet: Studenter rekrutteres til pågående forskningsprosjekter, som master- eller ph.d.-studenter. Kvalitetssikring av eksisterende kurs: Studentmobilitet knyttes til de fagansattes nettverk i utlandet. De fagansatte kvalitetssikrer kurs og anbefaler studenter å reise til bestemte institusjoner. Utvikling av felles kurs: Denne modellen vil kreve mer av de fagansatte enn kvalitetssikring av eksisterende kurs. Undervisning og forskning vil også kunne være tettere koblet, ved at forskerne kan utvikle kurs som ligger tett på egen forskning. Det kan være kurs av lengre eller kortere varighet. I sistnevnte tilfelle kan det være snakk om kurs som tar opp metodiske spørsmål og smalere, forskningsnære problemstillinger. Ved kortere varighet vil forskerne også kunne delta på kurset sammen med studentene. 3

6 Fellesgrader: Fellesgrader knytter to eller flere institusjoner tett sammen. Fagmiljøene samarbeider tett og ofte vil det være snakk om co-veiledning. Feltarbeid: Feltarbeid kan være av kortere eller lengre varighet og arte seg ulikt fra fag til fag. Innenfor en del realfag vil det være aktuelt for forskere å delta på feltarbeid sammen med studentene, for å samle inn data og analysere disse. Slike feltarbeid vil typisk være av kortere varighet, sjelden mer enn én måned. Sommerskoler: Sommerskoler er mest vanlig på ph.d.-nivå. Varigheten er relativt kort, men både det faglige og sosiale utbyttet er i følge informantene stort. Hvilken modell som er mest hensiktsmessig vil avhenge av fag, utdanningsaktivitet og utdanningsnivå. Tettest vil koblingen til forskning være på master- og ph.d.-nivå. Felles for de modellene som tettest kobler utdanning til forskning er at det ofte er snakk om mobilitet av kort varighet, som sommerskoler, feltarbeid og spesialiserte kurs og workshops. Lengre opphold i utlandet har stor verdi, og gir en form for språk- og kulturkunnskap som kortere opphold ikke gir. Kortere opphold kan imidlertid gi stor faglig gevinst. Verdien av kortvarig mobilitet har ikke vært nok anerkjent og gjenspeiles ikke i finansieringssystemer. 4

7 1. Innledning 1.1 Tema og problemstillinger Denne rapporten tar for seg koblinger mellom internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid, basert på en kvalitativ studie av 21 samarbeidsprosjekter. Bakgrunnen for rapporten er de målsetninger som ligger i St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning, om i større grad å koble internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. Målsetningen er å styrke den internasjonale utdanningens kvalitet og relevans ved at den, i likhet med utdanning i Norge, i størst mulig grad blir forskningsbasert. Målsetningen med en sterkere kobling mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid springer også ut av en politisk ambisjon om gi internasjonalisering ved norske universiteter og høgskoler en mer strategisk og institusjonell innretning. Det innebærer at ulike aktiviteter skal sees i sammenheng, koordineres og forankres på institusjonsnivå. Strategisk internasjonalisering har også vært kalt ny internasjonalisering, som en kontrast til den type internasjonal kontakt som alltid har eksistert innenfor akademia, basert på personlige kontakter og initiativ. Nye former for internasjonalisering har strategisk institusjonsbygging som siktemål, i tillegg til faglig utvikling og samarbeid. Tanken er også at institusjons- og ledelsesforankring vil gjøre det internasjonale arbeidet mer fruktbart og levedyktig. Spørsmålene vi stiller i rapporten er: På hvilken måte er utdanning og forskning koblet i prosjektene? Hvilke motiver har prosjektlederne for å koble utdanning og forskning? Er det mulig å identifisere ulike modeller for kobling og er noen mer suksessfulle enn andre? Hvilke hindringer for effektiv kobling kan identifiseres, eller er erfart av prosjektlederne? Hva betyr institusjonell og strategisk forankring for prosjektenes suksess og levedyktighet? Internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid omfatter mange ulike aktiviteter, som kan kobles på ulikt vis. Internasjonalt forskningssamarbeid omfatter blant annet deltagelse på konferanser og seminarer, feltarbeid og undersøkelser, sampublikasjoner, co-veiledning og opponentarbeid. Mange av disse aktivitetene innebærer mobilitet, men mye internasjonalt forskningssamarbeid foregår også ved hjelp av ny kommunikasjonsteknologi. Internasjonalt utdanningssamarbeid omfatter aktiviteter som studentmobilitet, kurssamarbeid, feltarbeid, felles veiledning og fellesgrader. Begrepet forskningsbasert undervisning er i seg selv ikke entydig. I NOU 1988: 28 Med viten og vilje, skilte Hernes-utvalget mellom to hovedtyper: den kunnskapsavanserte undervisningen, som formidler veletablert kunnskap og systematiserer resultatene fra tidligere forskning, og den forskningsbundne undervisningen, som er direkte bundet til pågående forskning og innsikt i vitenskapelig arbeidsmåte. Mens den første typen særlig knyttes til undervisning på lavere grad, knyttes den andre til undervisning på master- og ph.d.-nivå. 1 Gitt begrepets fortolkningsrom, er det klart at forskningsbasert undervisning også internasjonalt vil kunne innebære ulike ting, fra kvalitetssikring av eksisterende studietilbud til felles veiledning, feltarbeid og arbeidsseminarer, variasjoner som også vil relatere seg til utdanningsnivå. I denne rapporten legger vi en vid definisjon til grunn. Kvalitetssikring av kurs og studentmobilitet til anbefalte institusjoner vil også forstås som kobling mellom forskning og utdanning. 1 Hyllseth, Berit Forskningsbasert undervisning. Norgesnettrådets rapporter: side

8 1.2 Utvalg og metodisk tilnærming Eksisterende kvantitative indikatorer for internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid fanger ikke opp forbindelser mellom de to samarbeidsformene. Vi har derfor valgt å gjøre kvalitative casestudier for å identifisere slike koblinger. En viktig datakilde har vært rapporteringer i prosjekter som har mottatt støtte fra SIU. Prosjektutvalget er basert på at forskning- og utdanningssamarbeid skal være sammenkoblet i prosjektmodellen. Dybdeintervjuer ble foretatt med prosjektledere på i alt 14 prosjekter fra SIU sin portefølje, og 7 prosjekter uten finansiering fra SIU. 2 I alt 20 personer er intervjuet. Prosjektene dekker store deler av landet og inkluderer følgende institusjoner; Universitetet i Nordland (UiN), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Universitetet i Oslo (UIO), Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Tromsø (UiT), Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Misjonshøgskolen (MiS) og Høgskolen i Vestfold (HiVe). En oversikt over samtlige prosjekter finnes i vedlegg bakerst. SIUs programmer har ulike målsetninger og regionale nedslagsfelter. Dette har implikasjoner for prosjektenes faglige profil, samarbeidspartnere, arbeidsformer og institusjonelle forankring. Fire av prosjektene som er gjennomgått er finansiert gjennom det bistandsrettede NUFU-programmet. Siktemålet i dette programmet er kapasitetsbygging i samarbeidslandet og utdanningsvirksomheten vil derfor i hovedsak være rettet mot studenter der. To prosjekter er finansiert gjennom Eurasiaprogrammet. Også dette programmet er rettet mot kapasitetsbygging i samarbeidslandet. Samarbeid finansiert gjennom disse programmene vil likevel kunne ha betydning for norske studenter, enten ved at utenlandske studenter med opphold i Norge deltar på samme kurs som norske studenter, eller ved at kontakter knyttes og det etableres utvekslingsavtaler som også norske studenter kan benytte seg av. I NUFU-programmet er det et krav at utdanningssamarbeid skal knyttes til forskning. NUFUprosjekter kan således også fungere som eksempler til etterfølgelse på hvordan forskning og utdanning kan kobles internasjonalt. To prosjekter er hentet fra Russlandsprogrammet, som nylig har blitt endret fra å ha et kapasitetsbyggingsfokus til et likeverdig samarbeidsfokus. Fire av prosjektene er finansiert gjennom Nord-Amerika-programmet. Dette programmet er relativt nytt og skiller seg fra programmene omtalt over ved at det er en strategisk satsing mot en region som regnes å ha større akademisk styrke enn Norge. Det er et krav i programmet at utdanningssamarbeid skal skje med utgangspunkt i forskningssamarbeid. To av prosjektene er finansiert gjennom Nordisk Ministerråds Nordic Master Programme, administrert av SIU. Målet med programmet er, som i Nord- Amerika-programmet, styrket utdanningskvalitet også ved hjemmeinstitusjonen. Gjennom samarbeid om fellesgrader skal institusjonenes styrker gjensidig utfylle hverandre. I motsetning til Nord- Amerika-programmet er det ikke krav om forskningssamarbeid. Blant prosjektene vi har undersøkt er en overvekt av dem innenfor naturvitenskap. Dette skyldes delvis tematiske satsinger innenfor de ulike programmene. Nord-Amerika-programmet har en klar overvekt av prosjekter innenfor naturvitenskap og teknologi, hvilket har sammenheng med utlysningens utforming: Prosjekter innen klimaendring og nye energiformer (i tillegg til multikulturelle samfunn) ville bli særlig vektlagt. De fleste prosjektene i NUFU-programmet er tverrfaglige. Et flertall har likevel tyngdepunkt innenfor naturvitenskap eller helsefag/medisin, noe som kan forklares ved at 2 Disse prosjektene/satsingene var eksempler som vi kjente til fra før, eller støtte på under arbeidet med denne rapporten. I disse tilfellene ble initiativtakerne intervjuet om arbeidet. 6

9 ressursutnyttelse, bærekraftig utvikling, helse og fattigdomsbekjempelse er sentrale tema innenfor bistandsarbeid. Andre medvirkende årsaker til dominansen av naturvitenskap i våre eksempler kan være at arbeidsformer innenfor disse fagene er mer egnet for å koble internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. Samforfatterskap og arbeid i forskningsgrupper er tradisjonelt mer utbredt innenfor naturvitenskapene enn innenfor samfunnsfag og humaniora. Forskningsinfrastruktur innenfor naturvitenskapene er også betydelig mer kostnadskrevende enn innenfor samfunnsfag og humaniora, og krever ofte internasjonalt samarbeid. Studenter som arbeider med forsøk og analyser vil kunne knyttes til forskningsgrupper og internasjonale forskningsmiljøer gjennom laboratoriearbeid og feltarbeid. Rapporten gir ikke et uttømmende bilde av hvordan forskning og utdanning kan kobles i internasjonalt samarbeid. Det ville kreve en studie av et annet omfang enn denne. Prosjektene vi har analysert er imidlertid svært ulike og gir samlet et godt innblikk i ulike måter å koble internasjonalt forskningsog utdanningssamarbeid på, og sentrale problemstillinger knyttet til disse koblingene. 1.3 Rapportens oppbygging Rapporten er inndelt i to hoveddeler. I den første delen analyserer vi ulike modeller for forskningsog utdanningssamarbeid og undersøker ulike måter å koble forskning og utdanning på. Vi ser også nærmere på bakgrunnen for prosjektene og ulike motivasjoner blant prosjektledere for å inngå i slike samarbeidsformer. I den andre delen av rapporten peker vi på ulike faktorer som har betydning for prosjektenes levedyktighet og hvordan de påvirker grader av prosjektenes vellykkethet. Støtte fra ledelse og institusjonell og strategisk forankring er blant de spørsmål vi diskuterer. Til slutt i rapporten gir vi en oppsummering av sentrale funn og formulerer på bakgrunn av dette noen råd for det videre arbeidet med å koble internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. 7

10 2. Koblinger mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid 2.1 Motivasjoner blant prosjektlederne I samtalene med prosjektlederne kom det frem en rekke faktorer som taler mot engasjement i internasjonalt utdanningssamarbeid. Flere pekte på at krav til forskningsproduksjon og innhenting av eksterne forskningsmidler krever stadig mer tid og oppmerksomhet. Internasjonalt utdanningssamarbeid er på sin side tids- og arbeidskrevende, uten at det er meritterende. Det kommer også ofte i tillegg til undervisningsplikt ved hjemmeinstitusjonen. Hvorfor velger forskere til tross for dette å drive frem eller delta i internasjonale utdanningsprosjekter? Følgende tilnærminger og hovedmotivasjoner utkrystalliserte seg i intervjuene: Kapasitetsbygging i partnerland. Dette er et arbeid som ofte har et sterkt preg av idealisme. Konsentrasjon av fagmiljø og studentmengde for fagretninger som er små. Etablering av nye studieretninger som instituttene ikke kan tilby alene. Ved å legge sine forsknings- og utdanningskrefter sammen kan det skapes noe nytt. Dette gir også forskerne muligheter til å undervise innenfor egne spesialfelt. Bruk av studentutveksling for å skape kontakt med et prestisjetungt universitet, eller skape kontakt med fagmiljøer i land man ønsker å forske i. Dele utgifter mellom flere institusjoner til dyre feltkurs, eller etablere utdanningssamarbeid for å få tilgang til teknisk utstyr og/eller laboratorium som institusjonen mangler. Rekruttering og bygging av norsk miljø. Særlig viktig for miljø som har problemer med rekruttering til ph.d. graden slik som teknologifag ved NTNU, som mister studenter til næringslivet før de begynner på ph.d. Forskernes faglige og personlige interesser. Disse trenger ikke å samsvare med institusjonens strategi. Muligheten til å arbeide i interessante land og varmere klima. 2.2 Prosjektenes bakgrunn Prosjektene vi har sett på springer ut av ulike relasjoner og kontaktflater. Mange bygger på tidligere forsker- og studentmobilitet. Ett av prosjektene vi så på (Assessment of Microbial Polution and Diversity of Ecoli and Shigella in Fresh Water Resources in Bangladesh) hadde sitt utgangspunkt i en student fra Bangladesh som tok en mastergrad ved Universitetet i Bergen. Et annet prosjekt (NORUS Technology Development of Marine Monitoring and Ocean Observation) er basert på en relasjon mellom prosjektlederne som går tilbake til deres tid som stipendiater, da den norske prosjektlederen hadde et opphold ved et amerikansk universitet. Forsknings- og utdanningssamarbeid kan også vokse ut av kortvarige opphold og reiser knyttet til opponentarbeid og forskningskonferanser. Prosjektet Ottawa-Oslo-Svalbard Terrestrial Cryosophere Exchange har denne bakgrunnen. Utenlandske ansattes nettverk er også opphav til samarbeidsprosjekter. Prosjektet Joint Training of Specialists and Students in the Field of Electrocatalysis for Hydrogen Energy, et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Moscow State Academy of Fine Chemical Technology, kom i stand gjennom slektskontakter til en russisk postdoktor ved NTNU. I enkelte finansieringsprogrammer er det krav om et 8

11 visst antall utenlandske partnere. Også det kan være bakgrunn for samarbeid. Dette er tilfellet i et Erasmus Mundus-prosjekt som Institutt for kjemi ved Universitetet i Bergen deltar i. Den norske prosjektdeltageren ble spurt om å delta på grunn av sin spesialkompetanse. Samarbeidet handler i utgangspunktet om undervisning, men for den norske deltageren var kontakt med ledende forskningsmiljøer på hans felt en viktig motivasjon for å bli med. Prosjekter kan også være basert på ledelsesinitiativ. To av prosjektene vi har sett på har denne bakgrunnen. I begge tilfeller kom initiativet fra en leder med erfaring fra internasjonaliseringsarbeid. På Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo tok studiedekan og senere faglig internasjonal koordinator initiativ til en struktur som skulle øke studentmobiliteten og sikre faglig kvalitet i utvekslingsoppholdet ved å involvere faglig ansatte i studentutvekslingen (for mer informasjon om prosjektet se tekstboks 1). Ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen tok instituttlederen (tidligere direktør ved SIU) initiativ til en sterkere kobling mellom forskernettverk og studentmobilitet via Erasmusprogrammet (se tekstboks 2). Til slutt kan nevnes eksternt initierte prosjekter. Prosjektet Norwegian-Ukrainian Education and Research Cooperation in the Field of Sustainable Management er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Nordland, Taurida National Vernadsky University og Kiev National Shevchenko University. Det kom i stand via den norske ambassaden i Kiev (se tekstboks 3). Et annet eksempel er prosjektet Academic Partnership in Education and Research on Sustainable Agriculture between Azerbaijan and Norway, mellom UMB og Azerbaijan State Agricultural University. Det kom i stand etter at den aserbajdsjanske institusjonen kontaktet den norske ambassaden i Baku, som igjen tok kontakt med rektor ved UMB (se tekstboks 4). Boks 1: Internasjonalt semester ved Medisinsk fakultet i Oslo Prosjektet ble startet opp i Hensikten var å lage en struktur som skulle styrke mulighetene for utveksling på medisinstudiet. Det ble tilrettelagt for utveksling i ett bestemt semester og det ble laget samarbeidsavtaler med et utvalg institusjoner. Faglig ansatte ble involvert for å kvalitetssikre kursene ved samarbeidsinstitusjonene. Avtalene åpner også for forskningssamarbeid. For å legge til rette for innreisende studenter og sikre at de norske studentene som ikke reiser ut i utvekslingssemesteret også får en internasjonal dimensjon i utdanningen, er all undervisning dette semesteret på engelsk. Til grunn for prosjektet lå tanken om kombinert faglig-administrativ styring av studentutvekslingen. I følg vår informant er faglig ansatte i dag mindre involvert enn i oppstarten. Krav til meritterende forskningsproduksjon er noe av grunnen til at dette har blitt nedprioritert. Utviklingen er i følge informanten uheldig, ettersom kontinuerlig utvikling innenfor medisinfag krever kontinuerlig kvalitetssikring av utdanningstilbudene i utlandet. Med unntak av de to siste kategoriene har de andre prosjektene det til felles at de er initiert nedenfra, gjennom personlige kontakter og bekjentskaper. Betydningen av god personkjemi for prosjektets suksess var noe flere av våre informanter understreket. Engasjementet og forpliktelsen som springer ut av gode personlige samarbeidsrelasjoner lar seg ikke uten videre implementere i prosjekter initiert 9

12 ovenfra. Også her vil den personlige faktor være av betydning. Den norske koordinatoren i prosjektet Academic Partnership in Education and Research on Sustainable Agriculture between Azerbaijan and Norway ga uttrykk for at det før samarbeidet kom i gang hadde knyttet seg spenning til nettopp personkjemi, ettersom partene ikke kjente hverandre fra før. Da det viste seg at denne stemte fikk han forhåpninger om at samarbeidet kunne vedvare og videreutvikles. Boks 2: Kvalitetssikring av Erasmus-mobilitet gjennom forskningskontakter ved Institutt for geovitenskap i Bergen Instituttleder på geovitenskap ved Universitetet i Bergen tok initiativ til prosjektet for å styrke og kvalitetssikre studentutvekslingen. Før dette hadde ingen studenter ved instituttet benyttet seg av Erasmus stipender. De få som reiste ut, valgte Hawaii som studiested. Utvekslingen var i liten grad faglig forankret og i stor grad et administrativt foretak. Instituttlederen ønsket i større grad å engasjere og ansvarliggjøre fagpersonalet med hensyn til studentutveksling. Hver forskergruppe ble bedt om å utpeke ett europeisk universitet der de hadde forskningssamarbeid. En av professorene i faggruppen fikk ansvaret for den faglige oppfølgingen av samarbeidet. Deretter foretok de institusjonsbesøk for å undersøke nærmere kursinnhold og opplegg ved disse universitetene, og etablerte utvekslingsavtaler eller revitaliserte eksisterende avtaler. Instituttet konsentrerte Erasmus-utvekslingen til fire universiteter. Samtidig ble studentene primært informert om muligheten for Erasmusopphold ved disse fire universitetene, som hver reflekterte interessefelt til de ulike faggruppene ved instituttet. Prosjektet har ført til kraftig oppsving i antall studenter som reiser ut med Erasmus-stipend. I følge instituttlederen, som var vår informant, er det en utfordring å holde på fagansattes engasjement over tid, særlig på lavere grad der utdanningen i mindre grad er direkte koblet til forskning. Tendensen styrkes av belønningssystemer som legger vekt på forskning. Informanten vår mente informasjon om betydningen av studentmobilitet og systematisk oppmerksomhet fra ledelseshold var viktige virkemidler for å holde oppe interessen blant de fagansatte. De fleste av prosjektene vi har sett på springer ut av forskerkontakter. I diskusjonen om kobling mellom forskning og utdanning legges det også ofte til grunn at forskningssamarbeidet går forut for utdanningssamarbeidet. Enkelte av prosjektene vi har sett på er imidlertid eksempler på det motsatte. I mange tilfeller vil utdanningssamarbeid kunne være en døråpner til mer omfattende samarbeid. I følge våre informanter kunne dette blant annet være aktuelt i tilfeller der en ønsker å samarbeide med institusjoner i nye og ukjente regioner eller med prestisjetunge institusjoner der forskningssamarbeid ikke allerede er etablert. Ett eksempel er Medisinsk fakultet i Oslo, der involvering av faglige ansatte i studentutvekslingen i følge vår informant har skapt nye møteplasser for forskere. Et annet eksempel er Universitetet i Nordland, der omfattende institusjonssamarbeid med Russland og Ukraina har sitt utspring i utdanningssamarbeid. I begge disse eksemplene har initiativet til samarbeid kommet fra ledelsen. Det kan tenkes at der er mest hensiktsmessig å starte med utdanningssamarbeid i de tilfeller der initiativet til internasjonalt institusjonssamarbeid kommer ovenfra. Forskningssamarbeid forutsetter god personkjemi for å bære frukter, som informantene våre pekte på. Forskningen er også i sin natur dynamisk. Hvem som er hensiktsmessige partnere vil variere fra prosjekt til prosjekt. Utdanningssamarbeid er mer styrbart. Massemobilitet av studenter krever dessuten forma- 10

13 liserte avtaler og et stort administrativt apparat, som gjør at det nødvendigvis må forankres sentralt i institusjonen. Når institusjonssamarbeid først er etablert på utdanningssiden kan det åpne opp nye møteplasser for forskere. Boks 3: Universitetet i Nordland sitt engasjement i Russland og Ukraina Universitetet i Nordland har etablert seg som et kunnskapssenter for nordområdene og som en sentral institusjon for norsk forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland. Nordområdesenteret, som arbeider med å utvikle Russlands- og Nordområdekompetanse for bedrifter i Norge og andre land, ble åpnet i Da Nordområdemeldingen skulle presenteres i 2011 ble dette gjort nettopp på Universitetet i Nordland. Handelshøyskolen i Bodø (HHB) sitt Russlandssamarbeid strekker seg tilbake til 1991 og et besøk i St. Petersburg som daværende dekan ved høgskolen deltok på i regi av Nordland Fylkeskommune. Russland var på denne tiden inne i omfattende endringsprosesser, og hadde behov for kunnskap om marked og bedriftsøkonomi. HHB fikk støtte av UD for å undervise på kurs i bedriftsøkonomi i St. Petersburg. HHB la vekt på å sende de mest erfarne forskerne og satte som krav at kun de med doktorgrad skulle undervise på disse kursene. Bakgrunnen var at institusjonen helt fra starten av tenkte langsiktig. Det ble fattet et styrevedtak om at Russland skulle være et strategisk satsingsområde, og at forskning og utdanning skulle sees i sammenheng. Målet var å utvikle forskningssamarbeid med utdanningssamarbeid som utgangspunkt. Etter hvert samarbeidet de med russiske forskere om artikler og forskningsprosjekter. Det ble tidlig besluttet å bygge videre på de nettverkene og kontaktene HHB opparbeidet seg i Russland. På grunn av kursene i St Petersburg vant HHB en anbudskonkurranse fra Forsvarsdepartementet om å drive omskolering av russiske offiserer i Murmansk. Kontaktene i St. Petersburg ble benyttet i dette arbeidet. Flere russiske studenter hadde tatt en master eller en ph.d.-grad i Bodø, og de ble rekruttert til undervisningen sammen med HHBs fagtilsatte. Da Ukraina kom med en liknende forespørsel om omskolering av offiserer på Krimhalvøya, benyttet HBB seg av samme modell, og har nå etablert samarbeid med universiteter på Krim. HBB har også utviklet to engelskspråklige fellesgrader med blant annet det prestisjetunge MGIMO i Moskva innenfor Energy Management, og Sustainable Business Management. Russlandsrelasjoner og kunnskap om nordområdene har videre gjort HHB til en attraktiv samarbeidspartner for nordamerikanske universiteter og banet vei for utvikling av fellesgrader i samarbeid med universiteter der. Nøkkelen til suksess har vært en kombinasjon av langsiktige strategier, systematisk arbeid med å videreutvikle samarbeidet i øst med flere institusjoner, rekruttering av russisk kompetanse til hjemmeinstitusjonen, og tilpasningsevne både med hensyn til utvikling av studietilbud og finansieringskilder. HHB har blant annet fått støtte fra olje- og gassektoren for å finansiere oppholdet til russiske studenter i Bodø. Den aller viktigste faktoren for vellykket samarbeid, ifølge vår informant, har imidlertid vært den faglige forankringen av satsingen. Men for å sikre kontinuitet, øke volumet og skape synergi har institusjonell forankring i strategi vært viktig. 11

14 Boks 4: Utdannings- og forskningssamarbeid mellom UMB og Azerbaijan State Agricultural University Før 2009 var det ingen kontakt mellom UMB og Azerbaijan State Agricultural University. Prosjektet ble initiert via rektor ved UMB. Utgangspunktet var utdanningssamarbeid, men siden hensikten var å styrke den forskningsbaserte undervisningen i Aserbajdsjan, inngår det også forskning i prosjektet. Dette er blitt en viktig motivasjon for miljøet ved UMB. Tema for prosjektet er ekstrem nedbeiting og jorderosjon. For miljøet ved UMB er Aserbajdsjan et interessant tilfelle, på grunn av de ekstreme forholdene. Nedbeiting er ikke et problem i Norge, men i følge den norske prosjektkoordinatoren gir prosjektet mulighet til å studere sammenhenger mellom jordkvalitet, flora og dyrehold, som også er interessant fra et norsk perspektiv. Foreløpig er ikke norske studenter koblet på prosjektet, bortsett fra en ph.d.-student, men ambisjonen er at samarbeidet skal bli langvarig og at norske studenter etter hvert skal trekkes med. 2.3 Muligheter for kobling mellom forsknings- og utdanningssamarbeid på ulike utdanningsnivå Hvordan utdanning og forskning kan kobles vil variere avhengig av utdanningsnivå, fagdisiplin, metodikk og tematikk. Prosjektene vi har sett på kan i ulik grad knyttes til store programsatsinger, politiske interesser og næringslivsinteresser. Også dette har betydning for hvordan utdanning og forskning kan forenes i et prosjekt. I det følgende skal vi se på noen hovedmåter å koble forskning og utdanning. En hovedinndeling er gjort basert på utdanningsnivå. Jevnt over vil mulighetene for kobling være større jo høyere opp i utdanningssystemet en kommer, med doktorgradsutdanningen på topp. Men også på bachelor-nivå er det mulig å koble forskning og utdanning på ulikt vis. Vi ser i tillegg på profesjonsstudier som en kategori for seg Forsknings- og utdanningssamarbeid på bachelor-nivå På bachelor-nivå foregår ofte undervisningen i form av brede innføringskurs og forelesninger, der den som underviser ikke nødvendigvis selv har forsket på temaet det undervises i. I slike tilfeller vil kobling til forskning bestå i at den som underviser har forskningserfaring, kjennskap til forskningsmetode og er oppdatert på den nyeste forskningen. I internasjonalt utdanningssamarbeid på bachelor-nivå ser det ut til at koblingen mellom forskning og utdanning i stor grad vil handle om å styre studentmobiliteten mot institusjoner som inngår i forskningssamarbeid med fagmiljøet hjemme. Dette vil kunne bidra til kvalitetssikring av eksisterende kurs og samarbeid om utvikling av nye kurs. Prosjektet ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (se boks 2) er et eksempel på kvalitetssikring av kurs på bachelornivå. Et eksempel på oppbygging av felles kurs og fellesgrad, er en bachelor i nordområdestudier som Universitetet i Nordland har utviklet sammen med institusjoner i nettverket University of the Arctic. Institusjonene samarbeider om å bygge opp et tverrfaglig kunn- 12

15 skapsfelt rundt natur, miljø, bærekraftig utvikling, urbefolkningsspørsmål, samfunnsspørsmål og politikk i regionen. Studentene følger først nettbasert undervisning. Deretter kan de velge fordypningskurs på studiesteder blant annet i USA (Alaska), Canada og Finland. Universitetet i Nordland oppfordrer studenter som reiser ut som del av dette studiet å søke støtte fra North2North-programmet. Miljøene som har utviklet kursene har selv forskningsmessig og strategisk interesse i samarbeidet. Feltarbeid er mindre vanlig på bachelor enn på masternivå. Det finnes imidlertid eksempler på dette også på bachelornivå. Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen har tilbud om et semesteropphold ved Fudan University i Kina, som omfatter et feltarbeid i samarbeid med kinesiske studenter. En norsk forsker, som har ansvar for deler av undervisningen i samarbeid med kinesiske kolleger, besøker studentene under feltarbeidet og gir veiledning på stedet Forsknings- og utdanningssamarbeid i profesjonsstudier Utveksling på profesjonsstudier kan fordre særlig tilrettelegging. Profesjonsstudier er kjennetegnet av et studieløp med obligatoriske kurs som bygger på hverandre. Dette medfører at institusjonen kan ha særlige behov for å kontrollere innholdet i undervisningen. I tillegg er det praksisperioder i mange profesjonsstudier, som også skal godkjennes og innpasses. Eksemplet fra Medisinsk fakultet i Oslo (se boks 1) er et eksempel på hvordan studieløpet kan struktureres for at utveksling skal være mulig: Ett semester er særlig tilrettelagt med tanke på utveksling og det er inngått avtaler med et utvalg samarbeidsinstitusjoner for å kvalitetssikre kursene. Undervisningen er på engelsk dette semesteret, slik at det tilrettelegges også for innreisende utvekslingsstudenter fra partnerinstitusjonene. Som nevnt består koblingen til forskning også i dette eksemplet i kvalitetssikring av kurs og samarbeid mellom faglærerne ved de ulike institusjonene. Boks 5: Utfordringer ved kobling mellom forskning og utdanning i profesjonsstudier: et eksempel fra Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold fikk tildelt midler fra KD til et pilotprosjekt om internasjonalisering i ingeniørstudiet. De ønsket å tilrettelegge for utveksling i ett bestemt semester. Valgfrie emner i dette semesteret skulle gjøre utveksling mulig, men i følge prosjektleder viste det seg vanskelig å få til et helt semester med valgfrie emner. I tillegg kom at staben er delt mellom ansatte som utelukkende driver med undervisning og ansatte som også forsker. De som var tyngst involvert i utdanning hadde færre internasjonale kontakter og følte seg også ofte mindre kvalifisert til å undervise på engelsk. I tillegg opplevde de at den store undervisningsbyrden gjorde at det ble lite tid til internasjonaliseringsarbeid. Prosjektleders konklusjon var at det burde vært satt av mer tid til internasjonaliseringsarbeidet. 13

16 Forsknings- og utdanningssamarbeid på mastergradsnivå Utdanningssamarbeid på mastergradsnivå gir flere muligheter for kobling til forskning sammenlignet med bachelornivå. Mens undervisning på bachelornivå ofte består av kurs og forelesninger myntet på en bred og generell innføring i et fag, vil mastergradsutdanningen være mer spesialisert. I de fleste tilfeller vil en mastergradsoppgave bygge på et selvstendig akademisk arbeid, der datainnsamling og dataanalyse inngår. Utdanningsaktiviteter på dette nivået vil således kunne spenne fra datainnsamling/feltarbeid, analysearbeid og veiledning til tematiske kurs, metodekurs og arbeidsseminarer. Denne spennvidden i arbeids- og undervisningsformer finner vi igjen i prosjektene vi har sett på. I tillegg til samarbeid om slike komponenter av mastergradsutdanningen finner vi også eksempler på samarbeid om hele mastergradsutdanninger. Feltarbeid representerer i mange tilfeller en svært egnet måte å binde sammen forskning og utdanning. Studentene samler data og får veiledning, mens forskere får en mulighet til å gjøre analyser de selv har interesse av. Innenfor mange fagområder vil feltarbeid oftest være av kortere varighet. Utbyttet i form av språk- og kulturforståelse vil derfor kunne være begrenset. Det faglige utbyttet vil derimot kunne være betydelig. Samtidig tyder samtaler med informantene våre på at den sosiale dimensjonen har stor betydning, ettersom forskere og studenter gjerne bor på samme sted og tilbringer mye tid sammen. I følge den norske koordinatoren i prosjektet Academic Partnership in Education and Research on Sustainable Agriculture between Azerbaijan and Norway (se boks 4), har feltarbeid den positive bieffekt at de bidrar til å sveise sammen studenter og forskere på tvers av landegrenser. Det letter det øvrige samarbeidet om forskning, utveksling og kursutvikling, som i stor grad avhenger av god personkjemi for å lykkes. Som nevnt deltar det per i dag ikke norske studenter i dette prosjektet. Det gjør det derimot i prosjektet Norus Technology Development of Marine Monitoring and Ocean Observation (se boks 6). Toktene, der både studenter og forskere deltar, har hatt en varighet på inntil fem uker. De er organisert som intensivkurs med feltarbeid. I følge den norske prosjektkoordinatoren er tokt både kostnadskrevende og arbeidsintensive med døgnskift. Det er derfor ikke aktuelt med lengre opphold ute. Toktene er likevel faglig sett svært verdifulle. Studentene får hjelp av forskere til datainnsamling og analyse. Fellesskapet gjør også at studentene kommer tett på forskernes arbeid og metoder og får en intensiv internasjonal erfaring. 3 Et siste eksempel på prosjekt med feltarbeid, er prosjektet Assessment of Microbial Pollution and Diversity of Escheria Coli and Shigella in Freshwater Rescources in Bangladesh. Det viser hvordan utdanningssamarbeid kombinert feltarbeid er attraktive også for forskere, fordi de innebærer muligheter for egen forskning parallelt med utdanningsvirksomheten. Prosjektet er finansiert gjennom NUFU-programmet. Til tross for at det hovedsakelig er rettet mot utdanning og kapasitetsbygging i et annet land, oppgir den norske prosjektkoordinatoren at det har vært av verdi for hans egen forskning. Feltarbeidet gir ham mulighet til å utføre analyser og drive et faglig arbeid som ikke hadde vært mulig uten prosjektet i Bangladesh. Prosjektet har vært åpent for deltagelse av norske studenter, men interessen har vært liten. Årsaken er, i følge koordinatoren, prosjektets faglige profil. Det er generelt få studenter innenfor mikrobiologi ved instituttet i Bergen, og den medisinske orienteringen gjør temaet enda smalere. 3 Det deltok også bachelor-studenter i prosjektet. De var med på feltbaserte workshops, men hadde ikke kurs med eksamen. 14

17 Tekstboks 6: Norus-prosjektet ved NTNU Det nå avsluttede prosjektet Norus Technology Development of Marine Monitoring and Ocean Observation var et samarbeid mellom NTNU og UNIS på norsk side og California Polytechnic State University og Rutgers University på amerikansk side. Prosjektet var finansiert gjennom Nord-Amerika-programmet. Prosjektets formål var å etablere et forskningsbasert utdanningsprogram innen marinbiologi og havteknologi. Det har vært organisert flere tokt i prosjektet, der data har vært samlet inn og analysert ved hjelp av det siste innen undervannsteknologi. Prosjektet berører klima, ressursforvaltning og smelting av havis, som har stor politisk og strategisk betydning. Prosjektkoordinator på norsk side, som er professor II ved UNIS på Svalbard, poengterte at forskningsinfrastrukturen på Svalbard er svært attraktiv for amerikanske forskere, og derfor viktig i rekrutteringen av gode samarbeidspartnere internasjonalt. I tillegg til å koble utdannings- og forskningssamarbeid, har næringslivsaktører vært interessert i prosjektet, bl.a. Statoil og Kongsberg Maritime. Representanter fra Statoil var med på tokt og fikk se studentene demonstrere arbeidet sitt. AUR-lab ved NTNU, et senter for anvendt forskning innenfor undervannsrobotikk, vokste ut av prosjektet. Med etableringen av dette senteret ble arbeidet forankret ved NTNU, som også gikk inn med egen finansiering. NTNU ønsker å satse på hav, teknologi og miljø, og samarbeidet som startet med Norus passer godt inn i denne strategiske satsingen. Det passer også godt inn i NTNUs satsing på næringslivsrettet forskning. Også ved AUR-lab arrangeres det tokt, der både studenter og forskere deltar sammen. I prosjektene beskrevet ovenfor har det også vært arrangert kurs og workshops. I Norus-prosjektet var det lagt opp til intensivkurs med en varighet på rundt en måned. Kursene omhandlet i stor grad eksperimentering og praktisk trening i undervannsteknologi. I følge den norske prosjektkoordinatoren samarbeidet de godt med de amerikanske partnerne om innholdet i kursene, og definerte i fellesskap de vitenskapelige målene for utdanningen. Eneste utfordringer i kursene var, i følge koordinatoren, administrative og knyttet seg til at de amerikanske studentene i noen tilfeller hadde problemer med å få godkjent og innpasset studiepoengene. I dette prosjektet var forhold til stede som kan ha lettet samarbeidet om kursene: Prosjektkoordinatorene på henholdsvis norsk og amerikansk side har kjent hverandre lenge, siden tiden som ph.d.-studenter. De er begge marinbiologer, men har en felles interesse i teknologi. I tillegg kommer at språket ikke er noe problem. Disse faktorene; språk, felles faglig ståsted og god kjennskap til hverandre, kan være fraværende i andre prosjekter, og gjøre det vanskeligere å samarbeide om utvikling av felles kurs. I prosjekter finansiert gjennom Russlandsprogrammet så vi flere eksempler på at språk blir en barriere for kurssamarbeid. Prosjektet Safe Loading and Transport of Hydrocarbons from the Barents Sea handlet om produksjons- og transportvilkår knyttet til oljeproduksjon i Barentshavet og det var et samarbeid mellom UNIS og NTNU på norsk side og St.Petersburg State Polytechnical University på russisk side. I tillegg til feltarbeid i Barentshavet ble det på UNIS arrangert flere felles engelskspråklige kurs for norske og russiske studenter på master- og ph.d.-nivå. Noen norske ph.d.-studenter har hatt opphold i St.Petersburg, der de har fått veiledning på engelsk. Det faglige nivået i St.Petersburg er, i følge den norske prosjektkoordinatoren, høyt og utbyttet for ph.d.-studentene var følgelig stort. 15

18 Det finnes imidlertid ikke kurstilbud på engelsk ved den russiske institusjonen. Dersom det hadde vært kurs på engelsk i St.Petersburg ville de sendt flere norske studenter dit, også på masternivå. Språk var også en utfordring i prosjektet Joint Training of Specialists and Students in the Field of Electrocatalysis for Hydrogen Power, et samarbeid mellom NTNU og Moscow State Academy of Fine Chemical Technology. Målet med prosjektet var å utdanne master- og ph.d.-studenter innen fornybar hydrogen-energi. Det ble organisert flere kurs i Moskva, der undervisningsspråket var russisk. Russiske studenter hadde også opphold på NTNU, og fulgte kurs sammen med norske studenter. Norske studenter fikk tilbud om å reise til Russland, men det ble ikke noe av på grunn av manglende undervisning på engelsk. Den norske prosjektkoordinatoren mente imidlertid at tilstedeværelsen av de russiske studentene ved NTNU hadde en positiv effekt på de norske studentene ved at de satt en ny standard for arbeidsinnsats i studiet. Faglig sett holder det russiske miljøet i følge prosjektkoordinatoren et internasjonalt toppnivå og prosjektet ble på ingen måte oppfattet som ledd i en kompetanseoverføring fra Norge til Russland. Det var likevel faglige forskjeller som kunne blitt en utfordring dersom norske studenter skulle fulgt kurs ved den russiske samarbeidsinstitusjonen. I følge koordinatoren var koblingen mellom kurs og pågående forskning ved den russiske samarbeidsinstitusjonen faktisk noen ganger for tett. Følgen var, etter hans oppfatning, at kursene ble for spesialiserte, i stedet for å gi studentene en bredere og mer generell innføring i et fagfelt. Andre informanter vi har snakket med har derimot pekt på manglende tradisjoner for å koble utdanning og forskning i Russland som en utfordring for å få til en slik kobling i det norsk-russiske samarbeidet. Vi har også sett på to prosjekter finansiert gjennom Nordisk Master; Nordic Master in Didactics of Mathematics, der Universitetet i Agder er den norske deltagerinstitusjonen, og Nordic Master in Computational Chemistry and Physics, der Universitetet i Tromsø deltar fra norsk side. Erfaringene herfra er at fellesgrader på flere måter kan styrke internasjonal forskningsbasert undervisning. Med gradssamarbeid vil det som er små fagmiljøer nasjonalt kunne få tilstrekkelig størrelse til å bygge opp en mastergrad. Gradssamarbeid kan slik være interessant for forskere fra små fagmiljøer, ettersom det representerer en mulighet til å utvide fagmiljøet. Innenfor mer avgrensede tematiske områder vil forskerne videre kunne undervise tett opp til det som er deres forskningsfelt. For studentenes del vil en samling av små nasjonale miljøer gjøre det mulig å komme i kontakt med de best kvalifiserte veilederne på fagfeltet Forsknings- og utdanningssamarbeid på ph.d.-nivå Doktorgradsstudenter er en tvetydig kategori i Norge: De er fremdeles under utdanning, men er samtidig ansatte og tar del i de samme forskningsfora som akademisk ansatte. De arbeider selvstendig med egne forskningsprosjekter, men er under veiledning og følger kurs som en obligatorisk del av doktorgradsutdanningen. Stipendiatene har med andre ord ett bein i utdanningen og ett i forskningen, og utdanningssamarbeid i tilknytning til ph.d.-utdanningen vil ofte være tett knyttet opp til pågående forskningssamarbeid. Samtidig er det større interesse for denne studentgruppen fra forskernes side ettersom den representerer en viktig rekrutteringsbase for fagmiljø, så vel som styrking av forskningsinnsats på bestemte emner ved institusjonene. Den enkleste modellen for kobling mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid på ph.d. nivå vil være å knytte stipendiater til internasjonale forskningsprosjekter, enten som deltagere 16

19 på kurs og workshops eller ved å være lønnet gjennom prosjektet. Utdanningssamarbeid på ph.d. - nivå kan også dreie seg om co-veiledning fra faglig ansatte ved ulike institusjoner. Internasjonale sommerskoler er kortvarige, men intensive internasjonale erfaringer som kan gi høyt faglig utbytte. Samarbeidet mellom Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen, Massachusetts Institute of Technology (MiT) og University of Washington har i stor grad hatt form av arbeidsgrupper og sommerkurs, der mobiliteten er kortvarig. Et eksempel er sommerskoler for ph.d. -studenter og postdoktorer, som MiT arrangerte ved sitt laboratorium i Lyngen i Nord-Norge (MiT FabLab Norway). Det har vært stor søknad til disse sommerkursene; 75 søknader til 26 plasser, som ble fylt av 9 forskjellige nasjonaliteter. 14 forelesere fra institusjoner i Norge, USA og Storbritannia underviste i 11 dager. Studentene presenterte også sine arbeider. I tillegg forgikk det sosiale aktiviteter, og forelesere og studenter rakk å bli godt kjente med hverandre sosialt og faglig. Tilbakemeldingene fra studentene som deltok og forskerne som underviste, vitner om viktigheten av disse formene for mobilitet med kortere varighet. Lengre utenlandsopphold medfører ikke nødvendigvis at studentene blir godt integrert i forsknings- og utdanningsmiljøet. Lange institusjonsopphold i utlandet er ikke er den mobilitetsformen som alltid gir de beste effektene med hensyn til tette koblinger mellom forsknings og utdanningssamarbeid og etablering av kontakter i internasjonale forskningsmiljøer. Et annet eksempel er sommerskolene arrangert av Norsk Klimasenter, sammen med blant annet Universitetet i Tromsø og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Dette nettverket har også etablert en felles nasjonal og tverrfaglig forskerskole innen klima. Blant de internasjonale partnerne er MiT i USA. For etableringen av samarbeid med MiT, som har et av de sterkeste forskningsmiljøene innen klima i USA, var det viktig at de norske miljøene opptrådte samlet innenfor en nasjonal struktur. Sommerskolene annonseres gjennom eksisterende partnerskap og nettverk, og det er stor søknad til kursene også fra utlandet (ca. 100 søkere til 50 plasser). Ettersom dette er en tverrfaglig satsing benytter også fagansatte seg av kursene for å utvide sin kompetanse på områder deres fagdisiplin ikke dekker. En viktig effekt av forskerskolen og sommerkursene er at det etableres kontakt både mellom norske ph.d.-studenter fra ulike institusjoner og mellom norske og utenlandske studenter. Slike kontakter kan benyttes til etablering av nye partnerskap i utlandet. Sommerkursene er også en viktig møteplass for de norske og internasjonale forskerne som underviser Strategisk bruk av SIU-programmer Et gjennomgående tema i tilbakemeldingene fra respondentene er det som oppfattes som dårlige finansieringsmuligheter for prosjekter som kobler forskning og utdanning. Et unntak er Nord- Amerika-programmet, der dette er et eksplisitt krav til prosjektsøknadene. Nord-Amerikaprogrammet har fått mye positiv omtale på grunn av dette, og de av våre respondenter som hadde fått tildelt midler gjennom dette programmet var også svært fornøyde med programmets innretning. Det er fleksibelt med tanke på hva midlene kan benyttes til, som både kursutvikling og mobilitet, og det kan brukes til å finansiere kortvarig mobilitet i forbindelse med intensivkurs, arbeidsgrupper og feltarbeid. Vi har også sett eksempler på strategisk bruk av Erasmus-programmet. Eksemplet fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen illustrerer hvordan Erasmus-mobiliteten kan styres mot institusjoner som instituttet har etablerte samarbeidsrelasjoner med. Et annet eksempel på strategisk 17

20 bruk av dette programmet er prosjektet Nordic Master in Didactics of Mathematics. Her ble Erasmusstipend benyttet til å finansiere studentutveksling innenfor nettverkssamarbeidet. Kvoteordningen, finansiert av Lånekassen og administrert av SIU, er et tiltak som benyttes både til kapasitetsbygging og rekruttering fra de land som er omfattet av ordningen. Kvoteordningen gir støtte til studenter fra utviklingsland for å studere i Norge. Formålet er å bygge kompetanse i studentenes hjemland ved at de returnerer med relevant kompetanse. Gjennom å rekruttere master- og ph.d.-studenter til norske institusjoner styrkes imidlertid også fagmiljøer i Norge. Etter at studentene har returnert til sine hjemland fungerer de ofte som verdifulle kontakter for videre samarbeid med den gitte regionen. Flere av respondentene våre fremholdt derfor verdien av rekruttering gjennom Kvoteordningen. Den benyttes mye i kombinasjon med prosjektmidler fra andre programmer, som NUFU-programmet og Eurasia-programmet. 18

Forbindelser mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid Motivasjoner, modeller og erfaringer. Rapport 1/2013

Forbindelser mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid Motivasjoner, modeller og erfaringer. Rapport 1/2013 Forbindelser mellom internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid Motivasjoner, modeller og erfaringer Rapport 1/2013 Utgiver: Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) April 2013 Ansvarlig

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?

Detaljer

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016 Workshop Universitetet i Stavanger Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016 Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Grunnlagt 1991 som et kontor i Universitetsrådet Etablert som statlig

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen

Detaljer

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen SIU Oppfølging av SIU-evalueringen Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen, seksjonssjef 2 Innhold Kort om SIU Hovedoppgaver Evalueringen Oppfølging og konsekvenser 3 Senter for internasjonalisering av høgre

Detaljer

Internasjonalisering. August 2013

Internasjonalisering. August 2013 1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet

Detaljer

Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen

Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Studiestiden hva gjør vi allerede? Fakultetet tilbyr 5 internasjonale mastergrader Alle

Detaljer

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) 2019-2022 Institutt for samfunnsvitenskap er det største samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøet i Nord-Norge, og målsettingen er at ISV skal bidra til

Detaljer

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering

Detaljer

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Rolf L. Larsen avdelingsdirektør Universitets- og høyskoleavdelingen Kunnskapsdepartementet Strategien 2012-2015 Lansert under Science

Detaljer

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015 Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015 Rauland Høgskolen i Telemark - noen tall: ca. 7000 studenter 4 fakulteter 4 studiesteder 650 ansatte

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683

Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo,16.10.2014 Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om evaluering av kvoteordningen, jf. deres ref. 14/3683 Kvoteordningen som

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Jens Peder Lomsdalen Til: PMR Dato: 23.05.2016 Internasjonaliseringsarbeidet på studiesiden (juss) status og muligheter UiOs Strategi2020 vektlegger i

Detaljer

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.08.2014 Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Internasjonal handlingsplan

Detaljer

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel

Detaljer

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Programrapport 2018 FORSKSKOLE Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til

Detaljer

NHHs internasjonale virksomhet

NHHs internasjonale virksomhet NHHs internasjonale virksomhet Jan I. Haaland 28. mai 2008 Internasjonalisering på NHH noen suksess-faktorer Langsiktig satsing fra midten av 1980-tallet God forankring i ledelsen Vektlagt i NHHs strategi

Detaljer

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Jens Revold, prosjektkoordinator, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - UiT Bakgrunn Norges fiskerihøgskole

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars 2013 Avdelingsdirektør Vidar Pedersen 2 Nordplus Nordisk-baltisk utdanningssamarbeid på alle utdanningsnivå 5 nordiske land, 3 baltiske

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april Anne Aaen-Stockdale og Ellen Kristine Grøholt Internasjonale utdanningssamarbeid Panorama SIU Strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi - et SAK-samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark 1 Bakgrunn Ved siden

Detaljer

Internasjonalisering hva, hvorfor og hvordan? Maria Holme Lidal Susan Johnsen 12. juni 2017

Internasjonalisering hva, hvorfor og hvordan? Maria Holme Lidal Susan Johnsen 12. juni 2017 Internasjonalisering hva, hvorfor og hvordan? Maria Holme Lidal Susan Johnsen 12. juni 2017 Om SIU Establert i 1991 Statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet Lokalisert i Bergen Ca 100

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med

Detaljer

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser Internasjonaliseringskonferansen 2016 Asbjørn Strandbakken dekan ved Det juridiske fakultet 50 % av jusstudentene

Detaljer

Internasjonal seksjon, NTNU

Internasjonal seksjon, NTNU Internasjonal seksjon, NTNU Rekruttering, opptak og mottak av internasjonale studenter Veiledningstilbud til NTNUstudenter som vil ta en del av utdanningen i utlandet Internasjonal program- og prosjektforvaltning

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den Sosialantropologisk institutt ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 09.02.2009 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 1 INNHOLD: I INNLEDNING... 3 II FORSKNING...

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

Samspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen

Samspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen 1 Samspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen Berit Kjeldstad Prorektor for utdanning og læringskvalitet, NTNU Workshop Forskningsrådet/SIU, 09.11.2010, Koblingen forskning og utdanning

Detaljer

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Universitetet i Tromsø UiT SENTER FOR SAMISKE STUDIER - SESAM Strategi for Sesam 2010-2013 Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Senter for samiske studier Strategi- og handlingsplan

Detaljer

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser

Detaljer

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2003 Vedtatt i instituttstyret 13.02.03 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2003 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Opprettholde

Detaljer

Internasjonale relasjoner

Internasjonale relasjoner NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling

Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling Avtale om organisering av felles mastergrad i informatikk programutvikling mellom Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen og Institutt for data- og

Detaljer

Universitets- og høgskolekommunen Trondheim

Universitets- og høgskolekommunen Trondheim Strategi for forskning, utvikling og innovasjon, 30.07.14 Universitets- og høgskolekommunen Trondheim 2014-2018 Innledning I 2020 skal Trondheim kommune være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby,

Detaljer

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl 1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit 11/11/2010 1 Antall studenter inn og ut 2009 Institusjonstype Utreisende Innreisende

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/NES Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/NES Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 22.11.2010 RE/NES Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status for arbeidet med ny Internasjonal handlingsplan for NTNU I Innledende

Detaljer

Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften. Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus

Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften. Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften Erasmus+ seminar 2. november 2017 Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus Benedicte Solheim, prosjektleder Bakgrunn

Detaljer

Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet?

Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet? Statistikk og papir eller faglig nytte av mobilitet? Hva fremmer og hemmer norske studenters utreisemuligheter? Fra hverdagen på HF ved UiO «Agenter» for studentmobilitet (eller mot) Administrative tilretteleggere

Detaljer

Årsplan IPED

Årsplan IPED Årsplan IPED 2019-2021 Utdanning og læringsmiljø IPED vil i perioden ha særlig fokus på rekruttering og mottak av studenter, både i bachelor og masterprogrammene. Vi vil prioritere arbeid med internasjonalisering

Detaljer

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Strategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST

Strategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST Strategi for INTERNASJONALISERING ved Avdeling for sykepleierutdanning, HiST 2011-2015 I Stortingsmelding nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det at: Innen høyere utdanning vil internasjonalisering

Detaljer

Internasjonaliseringsprisen lyses ut og frist for nominasjoner er 1. januar 2013.

Internasjonaliseringsprisen lyses ut og frist for nominasjoner er 1. januar 2013. Saksnr 2012/3177 Referat fra møte i Internasjonalt utvalg på institusjonsnivå ved Høgskolen i Oslo og Akershus Tid: Fredag 12. oktober kl 10-12 Sted: Rom 314 (KK-senteret), Pilestredet 46 Tilstede: Prorektor

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Case study forskning

Case study forskning Ingvild Broch Forskningsdirektør, Universitetet i Tromsø Case study forskning Et universitet er ikke noe universitet hvis ikke forskerne har tette internasjonale forbindelser. Jeg kommer fra et universitet

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» Prosjektmandat for utredning av et internasjonalt senter

UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» Prosjektmandat for utredning av et internasjonalt senter UTREDNING AV ET INTERNASJONALT SENTER «RAVNDAL-UTVALGET» for utredning av et internasjonalt senter Prosjekt utredning av et internasjonalt senter Internasjonalisering er en av tre satsingsområder i strategien.

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Høgskolen i Telemark FoU-seksjonen

Høgskolen i Telemark FoU-seksjonen Høgskolen i Telemark FoU-seksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: 2014/1048 Dato: 15.10.2014 Evaluering av kvoteordningen-høringssvar fra Høgskolen i Telemark Viser

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Innspill til stortingsmeldingen om studentmobilitet

Innspill til stortingsmeldingen om studentmobilitet Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 26.11.2018 18/01766-4 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 631 24142219 forskning Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB Strategisk tenking rundt Internasjonalisering Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB DET LEVENDE UNIVERSITET Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) UMB er et kunnskapssentrum for biovitenskap,

Detaljer

TIKs strategi: Fem nøkkelspørsmål

TIKs strategi: Fem nøkkelspørsmål TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet TIK styreseminar, 26. mai 2015 TIKs strategi: Fem nøkkelspørsmål Innledning ved Fulvio Castellacci I 2018 blir TIK-senteret

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering

Detaljer

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak

Detaljer

Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad. Presentasjon for NARMA vårkonferansen

Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad. Presentasjon for NARMA vårkonferansen Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad BAKGRUNN, ORGANISERING, ANSATTE, STRUKTUR, FREMGANGER OG UTFORDRINGER Presentasjon for NARMA vårkonferansen 05.03.2019 Bakgrunn MARKOM2020 MARKOM2020

Detaljer