Handlingsprogram 2012

Transkript

1 Handlingsprogram 212 Forvaltningsplan vannregion Glomma/ Indre Oslofjord

2 Forord Handlingsprogram for forvaltningsplan for vannregion Glomma Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet følges opp av Vannregion Glomma i et årlig handlingsprogram. Handlingsprogrammet omfatter de åtte prioriterte vannområdene eller delvannområdene: Enningdalsvassdraget Haldenvassdraget Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa) Bunnefjorden med vassdrag (Pura) Leira Lysakerelva Hunnselva Femund-/Trysilvassdraget og Røgden. Styringsgruppen for Vannregion Glomma behandler i møte 31. mai 212 Handlingsprogrammet for Vannregion Glomma 212. Handlingsprogrammet skal behandles i Akershus, Buskerud, Hedmark Oppland og Østfold fylkeskommuner og Oslo kommune i mai og juni. Handlingsprogrammet er lagt ut på og kan lastes ned. Vi vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt med innspill til årets handlingsprogram. Det er et arbeid som dere har all grunn til å være stolte av. Per Inge Bjerknes Leder Vannregion Glomma Sarpsborg

3 Innholdsliste...2 Forord Bakgrunn Tiltaksområder Jordbruk Kommunalt avløp Spredt avløp Forsuring Vassdragstiltak: Biotoptiltak og hydromorfologi Miljøgifter, inkludert kartlegging og overvåking Andre tiltak Utfordringer Økonomi Tiltakskostnader i vannregion Glomma Kommentarer til framdrift for planlagte tiltak Kommunale og fylkeskommunale midler til vannområdene Samhandling og prosess...11 Vedlegg 1: Tiltakskostnader i vannområdene...13 Haldenvassdraget Enningdalsvassdraget...15 Vansjø/Hobølvassdraget (Morsa) Leira Bunnefjorden, Årungen- og Gjersjøvassdraget (Pura)...18 Lysakerelva Hunnselva...2 Femund-/Trysilvassdraget og Røgden Vedlegg 2: Vannområder i forvaltningsplan Glomma/Indre Oslofjord Vedlegg 3: Vannområdenes handlingsplaner...23 Haldenvassdraget Enningdalsvassdraget...31 Vansjø/Hobølvassdraget (Morsa) Leira... 4 Bunnefjorden, Årungen- og Gjersjøvassdraget (Pura)...46 Lysakerelva Hunnselva...55 Femund-/Trysilvassdraget og Røgden

4 1. Bakgrunn Handlingsprogrammet for vannregion Glomma 212 er forvaltningsplanens handlingsdel og bygger på tiltaksprogrammet vedtatt i 29 til gjeldende forvaltningsplan. Programmet gir en oversikt over prioriterte tiltak og aktiviteter som sektormyndigheter og kommuner skal gjennomføre i 212. Det gis også en beskrivelse av samhandling, økonomi og utfordringer som må håndteres, dersom miljømålene skal nås. Forvaltningsplanen med tiltaksprogrammet for Glomma /indre Oslofjord ble vedtatt fylkesvis som en regional plan etter plan- og bygningslovens bestemmelser 8-4 høsten 29. Forvaltningsplanen ble godkjent ved Kongelig resolusjon 11. juni 21. Tiltaksprogrammet omfatter tiltak som må gjennomføres for å nå miljømålene for vannforekomstene innen utgangen av 215 (221 for vannforekomster med utsatt miljømål). Samtlige fylkeskommuner besluttet i 29 at det skal utarbeides årlige handlingsprogram basert på tiltaksprogrammet. Handlingsprogrammet for 211 er rullert og utvidet med flere felleskapitler for vannregionen; herunder samhandling og økonomi. Fylkeskommunene har samarbeidet om å utarbeide handlingsprogrammet (jf. brev av )1. Handlingsprogrammet omfatter åtte vassdrag, hvorav fire av vassdragene er fullstendige vannområder. Oppfølgingen av vannområdene og vassdragene er fordelt mellom fylkeskommunene. De åtte vassdragene er: Enningdalsvassdraget, Haldenvassdraget, Vansjø/Hobølvassdraget (Morsa), Bunnefjorden med vassdrag (Pura), Leira, Lysakerelva, Hunnselva og Femund-/Trysilvassdraget og Røgden. Enningdalsvassdraget, Haldenvassdraget, Pura og Morsa er fullstendige vannområder. Vannområdenes handlingsplaner presenteres i vedlegg 2. Handlingsplanene viser planlagte tiltak og aktiviteter som iverksettes og følges opp av ansvarlige myndigheter. Kostnadene for gjennomføring i 212 og akkumulerte kostnader for 21 og 211 er oppgitt for det enkelte tiltaksområdet (dette er nytt i årets handlingsprogram). For vannregionen er dette omtalt i kapittel 2 og 4. Om Haldenvassdraget og Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa) To av vannområdene er prioritert over statsbudsjettet og får midler til miljøforbedringer. Haldenvassdraget er kommet med fra 212, og kan få inntil 4. mill. kr av de 8 mill. kr som er avsatt til formålet. Morsa er tildelt 2. mill. kr og har vært prioritert siden 25. Vannområdeutvalget for Haldenvassdraget har søkt om midler til konkrete tiltak og til prosjekter som skal bedre kunnskapsgrunnlaget, planlegging og informasjon. Dette forutsettes å gi økt aktivitet i Haldenvassdraget i Vannområdeutvalgene har prioritert tiltak og handlinger som skal gjennomføres i samarbeid med sektormyndigheter og kommuner. Fylkeskommunene har kvalitetssikret innspillene for sine vannområder/vassdrag og har bidratt til kapitlene for vannregionen. Vannregionmyndigheten har koordinert arbeidet og sammenstilt bidragene fra fylkeskommunene og vannområdene til et felles handlingsprogram for vannregionen. 4

5 2. Tiltaksområder Handlingsplanene for vannområdene omfatter 7 tiltaksområder, inkludert andre tiltak. Under er det gitt en oppsummering av hovedtrekkene i handlingsplanene for det enkelte tiltaksområdet. 1. Jordbruk Vannområdene i Akershus og Østfold har jordbruk som prioritert tiltaksområde. I Haldenvassdraget, Leira, Pura og Morsa er hovedmålet å redusere erosjon og avrenning av fosfor fra dyrka mark til vassdragene. For å nå dette målet, er det planlagt tiltak for å øke åkerarealet som overvintrer i stubb, anlegge grasdekte buffersoner og fangdammer, og utbedre hydrotekniske anlegg. Samtlige vannområder har fokus på avrenning og erosjon fra dyrka mark, og sju av åtte vannområder planlegger tiltak for å motvirke dette. 2. Kommunalt avløp Alle vannområdene skal gjennomføre tiltak for å begrense utslipp fra kommunale avløpsanlegg. Det satses på rehabilitering og utbedring av ledningsnettet, samt å oppgradere og øke kapasiteten på eksisterende renseanlegg. Nedleggelse av eksisterende renseanlegg og overføring til nye anlegg er også et aktuelt tiltak. 3. Spredt avløp Avløp fra spredt bebyggelse er også et prioritert tiltaksområde. I flere vannområder er det vedtatt lokale forskrifter for opprydding i slike avløp. Dette følges opp i de fleste kommunene gjennom pålegg om oppgradering av egne avløpsløsninger eller påkobling til kommunalt nett. Enkelte vannområder, som Morsa, er i sluttfasen, mens andre vannområder er i startfasen med oppgradering av anlegg, og har få som er satt i drift. 4. Forsuring Tiltak rettet mot forsuring er begrenset til kalking for å opprettholde tilstanden i innsjøer og tilførselsbekker i forsuringsutsatte områder. Sju av åtte vannområder har kalkingsprogrammer som videreføres og har pågått over flere år. 5. Vassdragstiltak: Biotoptiltak og hydromorfologi Tiltaksområdet omfatter biologiske, fysiske og hydrologiske tiltak i vassdragene. I de fleste vannområdene satses det på: Forbedringstiltak for fiskebestander og andre sårbare arter. Tiltak for å gjenskape egnede vegetasjonsbelter langs vassdragene. Slike tiltak kan også redusere avrenningen fra dyrka mark (Haldenvassdraget, Leira og Hunnselva). Tiltak rettet mot konsekvensene av endret vannføring og manøvrering av regulerte vassdrag. Hensikten er enten å dempe flommer og motvirke oversvømmelser eller sikre tilstrekkelig minstevannføring for å bevare økosystemer. 5

6 I Morsa, Haldenvassdraget og Leira er erosjonssikring av bekke- og elvekanter viktige tiltak for å hindre avrenning og utglidninger i elveløp. I Røgden er det igangsatt en prosess for å revidere konsesjonsvilkårene for kraftproduksjon. I Hunnselva er det behov for revisjon av manøvreringsreglementet for flere reguleringsmagasin og kraftverk for å sikre minstevannføring. Arbeidet forventes å starte opp i 212. Registrering og bekjempelse av fremmede plantearter gjennomføres i Lysakerelva. 6. Miljøgifter, inkludert kartlegging og overvåking I seks av vannområdene skal det gjennomføres kartlegging knyttet til miljøgifter: Hunnselva: Utlekking av miljøgifter fra landfyllinger, industriutslipp og nedlagte gruver Leira: Undersøkelser av metylkvikksølv i fisk og utlekking fra fyllinger. Lysakerelva: Overflatevann og avrenning fra veianlegg, grunn og avrenning fra fyllinger. Morsa og Haldenvassdraget: Kartlegging av kilder som forårsaker forurensede sedimenter i fjordområder (Mossesundet og (Iddefjorden). Pura: Sjøsedimenter, kan utvides til overvann, overløp, avrenning fra tette flater m.m. I de fleste vannområdene videreføres igangsatt overvåkningsprogram. I Haldenvassdraget skal det framskaffes mer kunnskap om næringssalttilførsler basert på målinger i bekker. I Leira skal det lages et forurensningsbudsjett basert på flom- og transportberegninger for fosfor. I Pura skal grunnlagsdataene fra tiltaksanalysen kvalitetssikres og beregningsmodeller for tilførsler kalibreres. 7. Andre tiltak For Lysakerelva utarbeides det en kommunedelplan som også dekker tilliggende areal. Gjennom dette planarbeidet vil man forsøke å sikre de viktigste naturområdene og kulturlandskapene i og langs vassdraget. I Haldenvassdraget skal det ryddes opp i forsøpling og skipsvrak. For Iddefjorden skal det utarbeides retningslinjer for dumping, mudring og utfyllinger. 3. Utfordringer Dette er det andre handlingsprogrammet for vannregion Glomma. Det foreligger ingen mal fra statlig myndighet, så handlingsprogrammet bygger på fjorårets dokument. Vi er i en pilotfase hvor det skal høstes erfaringer og etableres gode rutiner for rapportering fra kommuner og sektormyndigheter. Arbeidet med handlingsprogrammets form og innhold vil bli videreført i samarbeid med vannområdene. Det er behov for å se handlingsprogrammet og tiltaksrapporteringen (årsrapporteringen) i sammenheng for å kunne vurdere oppfølging av planer og mål. Det er derfor utarbeidet oversiktstabell for planlagte og påløpte kostnader på vannregion- og vannområdenivå. Disse tabellene kommenteres under kapittelet Økonomi. 6

7 Til tross for at det har vist seg vanskelig å sammenligne kostnader for alle vannområder, viser handlingsplanene at aktivitetsnivået i vannområdene vil være høyere i 212 enn i 211. Det er også nødvendig, da vi ved årets slutt skal være kommet langt i gjennomføringen av gjeldende forvaltningsplan. Vannforskriften krever at "tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt". Alle nødvendige tiltak skal følgelig være iverksatt innen utgangen av juni 213 tre år etter at planen ble godkjent av Kongen i statsråd. Vannområdene er bedt om å kvantifisere tiltakene, dvs. anslå effekten, noe som i vekslende grad har latt seg gjennomføre. Fordi tiltakenes virkning i stor grad er udokumentert, er det i mange tilfeller vanskelig å vurdere om målet om god miljøtilstand vil kunne nås i planperioden. Vannforskriften stiller krav om at alle tilstandsmål må nås dersom en vannforekomst skal kunne gis godkjent karakter. Våre vurderinger bygger derfor på erfaringer med tempo og gjennomføringsgrad i vannområdenes arbeid, samt planlagte og akkumulerte kostnader. De fleste vannområdene prioriterer jordbrukstiltak høyt. Det er gode grunner for det kostnadsberegninger viser at man finner de mest kostnadseffektive tiltakene innenfor dette tiltaksområdet. Det er imidlertid klare indikasjoner på at pågående jordbrukstiltak ikke er tilstrekkelige, og at det i de fleste vannområdene må settes inn atskillig sterkere virkemidler og tiltak dersom målet om god miljøtilstand skal nås innen utgangen av 215. Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) er et sentralt virkemiddel for å kunne nå miljømålene i flere vannområder. Programmet rulleres i 212, og det nye regelverket er operativt fra 213. Ved rulleringen må støtteordningene i programmet styrkes, vassdragene i planperiode 1 må fortsatt prioriteres, og det er behov for ytterligere juridiske virkemidler. Det bør dessuten være mulig med differensierte tilskudd innenfor et vannområde. Dette er aktuelt i Haldenvassdraget hvor effekten av jordbrukstiltakene vil være størst nord i vannområdet (som ligger i Akershus). Vannområdeutvalget for Haldenvassdraget påpeker at for å nå vannkvalitetsmålene kreves det sterkere virkemidler enn frivillighet og tilskuddsordninger. De foreslår at det innføres forskrift om redusert jordarbeiding i erosjonsklasse 2 i Aurskog-Høland kommune (Akershus) med mindre det kan dokumenters tilsvarende effekt av andre tiltak1. Uttalelsen viser at det kan oppstå interessekonflikter mellom partene i et vannområde, at det er behov for finne nye og effektive løsninger og forventninger om at vannregionmyndigheten løfter dette til nasjonalt nivå. Både vannområdene og vannregionmyndigheten har behov for at sektormyndigheten iverksetter virkemidler som sikrer at vannforskriften gjennomføres i planperioden. I tillegg til jordbruk prioriterer vannområdene avløp fra spredt bebyggelse og oppgradering av kommunale avløpsanlegg og ledningsnett. Det satses betydelige beløp innenfor kommunalt avløp i 212. Det har ikke vært mulig å avklare hvilke tiltak som skyldes oppfølging av vannforskriften og hvilke som ligger inne i tidligere planer (som en del av løpende vedlikehold/oppgradering). Som det framgår av vannområdenes rapportering for 21 og 211, tar imidlertid tiltaksgjennomføringen gjennomgående lengre tid enn planlagt. Avløpstiltakene finansieres over kommunale avgifter eller av private husholdninger. Gjennomføringen innebærer store kostnader for kommunene, og kravene i vannforskriften legger press på kommunene for å bedre avløps- og overvannshåndteringen i byer og tettsteder. 1 Uttalelsen fra Vannområdeutvalget for Haldenvassdraget er vedlagt handlingsplanen for 212, jf vedlegg 2. 7

8 For å øke innsatsen kan avgiftene økes, men flere kommuner har allerede et høyt avgiftsnivå. En forutsetning for å lykkes vil derfor trolig være at kostnadene fordeles mellom stat og kommune. Flom- og erosjonssikring er høyt prioriterte tiltak i ett av vannområdene (Morsa). NVE har verken for 211 eller 212 avsatt ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak. Erfaringen er at NVEs ressurser prioriteres til områder hvor det oppstår akutte problemer. Tilsvarende situasjon har en i Hunnselva hvor NVE ikke har hatt kapasitet til å starte opp revisjon av manøvreringsreglementet på grunn av flommen i 211. Vannområdene har behov for økte midler til overvåking, men det legges ikke opp til noen statlig økning i 212. Klif har i brev til Miljøverndepartementet i februar meldt at direktoratet med dagens budsjetter på langt nær vil kunne oppfylle framtidige krav som følge av vannforskriften. Forvaltningsplanen med tiltaksprogram er svært ufullstendig med hensyn til miljøgifter. Seks av de åtte vannområdene planlegger i 212 å gjennomføre kartlegging eller overvåking av miljøgifter. Foruten å følge utviklingen, er hensikten å øke kunnskapsgrunnlaget for å kunne vurdere om miljømålene kan nås. Staten gir tilskudd til tre av vannområdene. I to av de kartlagte vannområdene er det konstatert behov for opprydning i grunn eller sedimenter (Mossesundet i Morsa og Toten cellulose i Hunnselva). Foreløpig er det ikke prioritert statlige midler til slik opprydning. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever ekstra ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes betydelig opp. Det haster å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av Økonomi 4.1 Tiltakskostnader i vannregion Glomma Oversikten viser kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak for 7 av 8 vannområder. Femund-/Trysilvassdraget og Røgden utgår på grunn av for dårlig datagrunnlag. Det er viktig å merke seg at dette er grove tall, og at det er mangelfulle data fra enkelte vannområder. I tabellen er det beregnet behov for årlige utgifter og investeringer hentet fra tiltaksanalysen for hvert av vannområdene, jf. tiltaksprogrammet side 11 og 12 for Vannregion Glomma. For Enningdalsvassdraget var det ikke gjort beregninger i tiltaksanalysen; her er senere beregninger tatt inn. Det er imidlertid viktig å merke seg at det for flere av vannområdene er gjort nyere utregninger som viser et større behov for midler enn hva tiltaksanalysene viser. Dette gjelder blant annet for Leira. 8

9 Beregnet i tiltaksanalysen Planlagt brukt i 212 mill. kr. mill. kr Årlige Investeringer DriftsInvesterTiltaksområder drifts kostnader inger kostnader Jordbruk Spredt avløp Kommunalt avløp Forsuring Hydromorfologi og biotoptiltak Miljøgifter Akkumulerte kostnader mill.kr. DriftsInvesteringer kostnader 7,82 66,4 14, 566,8 37,74,9 12,74 171,83 74,44 1,28 2,87 126, 58,4 1437,3 6,8 258,5 1, 293,39 1,86,2 1,4 1,76 1,5 157,55,5,6 1,24,4,78 1,63 Tabell 4.1. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannregion Glomma. Statlige midler til overvåking er ikke tatt med i tabellen. Der det er brukt intervaller for tiltakskostnader i tiltaksanalysene, er de høyeste verdiene benyttet, jf tabellene for vannområdene i vedlegg 1. I tiltaksanalysen er det beregnet årlige driftskostnader og investeringer over en 6- årsperiode. Årlige driftskostnader og driftskostnader i tabellen over omfatter også tilskudd som gis til bønder som ikke pløyer om høsten og/eller anlegger vegetasjonssoner langs vassdrag. Det er for tiltaksområdene Jordbruk, Spredt avløp og Kommunalt avløp vi har mest fullstendig datagrunnlag, og det er disse områdene som gir best grunnlag for vurderinger. For hele Vannregion Glomma legges det i 212 opp til et betydelig løft på tiltak innen spredt avløp og kommunalt avløp sammenlignet med tidligere år i perioden. Selv om ikke datagrunnlaget er fullstendig, ser vi at det har skjedd lite på området vassdragstiltak (Hydromorfologi og biotoptiltak). Dette skyldes at NVE har måttet prioritere akutte situasjoner i forbindelse med flom istedenfor biotoptiltak og andre planlagte flom- og erosjonssikringstiltak i vannområdene Kommentarer til framdrift for planlagte tiltak Over to år hadde vi forventet at høyere akkumulerte kostnader innenfor samtlige tiltaksområder, jf kolonne 6 og 7 i tabell 4.1. Når det gjelder tiltak i jordbruket ligger en langt etter hva som er beregnet i tiltaksanalysen både når det gjelder årlige driftstilskudd og investeringer. Dersom anslaget i tiltaksanalysen var fulgt, skulle de akkumulerte beløpene lagt på rundt 141 mill. kroner og 34 mill. kroner for henholdsvis årlige tilskudd og investeringer. Også for spredt avløp ligger en langt etter planen for investeringer, men her er det er lagt opp til adskillig større aktivitet i 212. Det samme gjelder for kommunalt avløp. For vassdragstiltak (hydromorfologi og biotoptiltak) ligger en også langt etter når det gjelder investeringer, men her er det ikke planlagt en tilsvarende aktivitetsøkning som for spredt- og kommunalt avløp. Tiltak mot forsuring gjennomføres som planlagt, men heller ikke her er alle kostnader ført opp. Når det gjelder miljøgifter er kostnadsbildet uavklart fordi vannområdene ikke har 9

10 kostnadsoverslag i tiltaksanalysene. Framdriften er derfor ikke kommentert. Det henvises for øvrig til kapittel Kommunale og fylkeskommunale midler til vannområdene I tabellen under er de kommunale og fylkeskommunale bidragene til vannområdene i 211 og 212 oppgitt. Bidraget fra Oslo kommune er oppført som fylkeskommunale midler. Vannområde Bekkelagsbassenget Indre Oslofjord Vest Pura Hurdalsvassdraget/ Vorma Kommunale midler Tildelt 211 Budsjett 212 Fylkeskommunale midler Tildelt 211 Budsjett Øyeren 6. Leira-Nitelva Haldenvassdraget 8. Morsa Ytre Oslofjord Enningdalsvassdraget Glomma Sør Vannområde Mjøsa Glomma Grensevassdragene Sum Tabell Kommunale og fylkeskommunale midler til vannområdene i 211 og 212 Tabell 4.2 viser en betydelig økning i det kommunale bidraget til vannområdene i 212, men også for det fylkeskommunale ser vi en økning. Dette skyldes at det er etablert seks nye vannområdeutvalg i vannregionen i 211. Behovet for støtte til prosjektlederstillinger og utredninger i vannområdene har følgelig økt. Fylkeskommunene gir fra 2 2 kroner i årlige tilskudd til de enkelte vannområder innenfor sitt fylke. Et unntak er vannområdet Bekkelagsbassenget hvor Oslo kommune alene finansierer en heltids prosjektlederstilling. I tillegg fordeler fylkeskommunene statlige midler til vannområdene. For 212 har Akershus fylkeskommune avsatt 38 kroner til prosjekter, som fordeles etter søknad til vannområdene 2-7. Fylkesmennene bidrar blant annet med skjønnsmidler til vannområdene. I 211 var det kun Oppland og Østfold som benyttet skjønnsmidler, til sammen kr. 6. Tidligere år er det gitt betydelige beløp, også fra de andre fylkesmennene i vannregionen. Enkelte fylkesmenn støtter vannområdene med midler ut over skjønnsmidlene. Til prosjektområde Ytre Oslofjord ligger det inne et fast beløp årlig fra de fire fylkesmennene rundt fjorden. 1 For 212 har AFK bevilget kr. 38 i prosjektmidler som fordeles etter søknad fra vannområde 2-7 1

11 5. Samhandling og prosess Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften er mer omfattende enn vannområdenes handlingsplaner. Både vannforskriften og handlingsplanene skal legges til grunn for offentlig virksomhet samt være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging. Vannforskriften legger opp til flernivåstyring og partnerskap i vannforvaltningen. Etter revisjon av forskriften deles myndigheten (fra 21) mellom fylkeskommune (prosessansvar) og Fylkesmann (fagansvar). Vannregionutvalget er vannregionens øverste organ og består av regionens kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og sektormyndigheter. Det møtes normalt en gang årlig. I vår vannregion har man valgt en modell hvor regional referansegruppe møter sammen med utvalget. På regionnivå har vannregionmyndigheten opprettet en politisk styringsgruppe1 med sju medlemmer. Den følger arbeidet i vannregionen og kan være pådriver overfor regjering og storting en mulighet som benyttes. Administrativt har vannregionmyndigheten (VRM) dessuten løpende kontakt med Direktoratet for naturforvaltning som koordinerende, nasjonal myndighet. Figur 5.1. Organisering av Vannregion Glomma Vannregionen har også en administrativ arbeidsgruppe som rapporterer til styringsgruppen og bidrar til oppfølging av tiltaksprogrammet. Den består av fylkeskommuner, fylkesmenn og sektormyndigheter på regionalt nivå. Samarbeidet mellom fylkeskommunene er tettere og koordineres av VRM. På fylkesnivå har fylkeskommune og Fylkesmann en kontinuerlig dialog. Oppfølgingen av vannområdene er fordelt mellom fylkeskommunene i vannregionen. Fylkeskommunene følger opp arbeidet gjennom deltakelse i vannområdeutvalg, og prosjektgruppe og temagrupper 1 Styringsgruppen består av én politisk representant fra hver av fylkeskommunene med betydelig areal i vannregionen (Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag). Den ledes av politisk representant fra vannregionmyndigheten. Styringsgruppen innstiller til Vannregionutvalget (VRU) og gjennomfører de forskriftsfestede oppgavene på vegne av Vannregionutvalget. 11

12 under vannområdeutvalget. Vannområdeutvalget er vannområdets styringsgruppe. I de fleste vannområder har vannområdeutvalget en politisk sammensetning. Arbeidet i vannområdene følges også opp gjennom deltakelse i det regionale prosjektlederforumet hvor VRM fra 211 har tatt et fastere grep. Det bidrar til god kommunikasjonsflyt og samarbeid mellom regionalt og lokalt nivå. VRM og fylkeskommunene skal påse at det legges til rette for bred medvirkning og åpne planprosesser. Den regionale referansegruppen består av representanter fra organisasjoner, berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser på regionalt nivå, totalt ca 55 medlemmer. De får tilsendt informasjon og deltar på møter i vannregionutvalget. Medvirkning fra berørte interesser i vannområdene er særlig viktig med tanke på forankring og kunnskap om lokale forhold. Flere vannområdeutvalg har opprettet en egen referansegruppe med lokale interessenter, andre har løst dette gjennom å invitere interessenter med i faggrupper eller vannområdeutvalg. Unntaksvis er behovet for kommunikasjon med sivilsamfunnet løst ved hjelp av åpne møter. Møtene legges til kveldstid, slik at flest mulig kan delta. Et effektivt arbeid i vannområdene hviler på god problemforståelse og gjennomføring. Det er derfor viktig å stimulere kommunene, sektormyndighetene og andre sentrale aktører slik at de føler eierskap til vannområdet som prosjekt og, deltar aktivt i arbeidet. På regionnivå omfatter arbeidet i 212 handlingsprogram, årsrapportering, ESA-rapportering og høringsdokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål»2 som nå er under utarbeidelse. I 212 vil det arbeides for å øke sektormyndighetenes involvering i vannforvaltningen. Primært bør dette skje ved medvirkning i vannområdene. Fylkeskommunen har i dag få virkemidler for å styrke denne prosessen. Blant tiltak som vurderes er årlig rapportering til VRM. Som prosessmyndighet arbeider fylkeskommunene for en best mulig lokal forankring og kommunikasjon. Denne oppgaven krever at fylkeskommunen integrerer vannforvaltning i sitt øvrige arbeid som planmyndighet, og overfor kommunene benytter planforum som en viktig arena. Informasjon og formidling er et prioritert område som krever kompetanse, ressurser og oppfølging fra fylkeskommunene og VRM. Dokumenter og maler tilrettelegges for vannområdene for å forenkle og normere arbeidet i regionen. Økonomisk styrkes vannområdene ved drifts- og tiltaksmidler fra fylkeskommunene og fra Fylkesmannen, dessuten bidrar staten med midler som fordeles av VRM. Fylkeskommunene prioriterer økonomisk støtte til prosessrelaterte tiltak som bidrar til gode prosesser og lokal forankring, blant annet informasjonsarbeid og drift av eget nettsted. 2 I dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal man beskrive vannmiljøtilstanden, påvirkningene og deres effekt. Det inneholder en oppsummering det miljøfaglige grunnlagsarbeidet som fylkesmennene er ansvarlige for. Dokumentet utarbeides av VRM og sendes på høring

13 Vedlegg 1: Tiltakskostnader i vannområdene I tiltaksanalysene for vannområdene er årlige driftskostnader og investeringer beregnet over en 6-årsperiode. På de neste sidene følger en grov oversikt over hva tiltakene er beregnet til å koste, hva som er brukt i perioden og planlagt brukt i 212. Dette gjelder både årlige drifts- og tilskuddsmidler og investeringer. Alle vannområdene har i tiltaksanalysene forsøkt å vise hva det vil koste å nå miljømålene for vannforekomster som er med i første planperiode. Grunnlaget for kostnadsberegningene er usikre og bygger i stor grad på en kombinasjon av erfaringer og ekspertvurderinger. På grunn av manglende veiledningsmateriale og felles retningslinjer, har vannområdene ikke brukt de samme kostnadskalkylene, eller hatt det samme vurderingsgrunnlaget. Beregningene varierer derfor fra område til område, og kostnadsnivået mellom vannområdene kan ikke uten videre sammenlignes. Kostnadsberegningene for vannområdene er hentet fra tiltaksprogrammet til forvaltningsplanen side Mer opplysninger om utregning av tiltakskostnader finnes i kapittel 8 og 9 i tiltaksprogrammet. I tabellene nedenfor oppsummeres kostnadsanslagene for hvert vannområde. I etterkant av tiltaksanalysen er det i en rekke vannområder gjennomført nye beregninger. Disse er ikke tatt med i tabellene, men er nevnt i fotnoter under hver tabell. Årlige driftskostnader og driftskostnader i tabellene omfatter også tilskudd som gis til bønder som ikke pløyer om høsten og/eller anlegger vegetasjonssoner langs vassdrag. Årlige driftsog tilskuddsmidler i landbruket består hovedsakelig av RMP- midler1, mens investeringer er knyttet til SMIL-midler2. Det rapporteres ikke på årlige kostnader knyttet til investeringer. Enkelte vannområder har oppgitt flere tiltaksområder i sine handlingsplaner enn vist i tabellene RMP-midler: Tilskuddsmidler fra Regionalt miljøprogram for jordbruket, regionale midler SMIL-midler: Tilskuddsmidler til Spesielle miljøtiltak i jordbruket, kommunale midler 13

14 Haldenvassdraget Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen mill. kr. Årlige Investeringer drifts kostnader Planlagt brukt 212 mill. kr DriftsInvesterkostnader inger Akkumulerte kostnader mill. kr. DriftsInvester kostnader inger Jordbruk ,1 5,2 25,91 3 Spredt avløp Kommunalt avløp Forsuring,8,254 Hydromorfologi? og biotoptiltak Miljøgifter?,28 Tabell 1. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet Haldenvassdraget. 8,2 47,4 4,3 Arbeidet med opprydding innen spredt avløp går etter vedtatt plan i kommunene med fullføring innen utløpet av 215. Stubbarealet i 211 økte i Østfoldkommunene til 87 % av arealet og i Aurskog-Høland til 79 % av arealet. Høsten 211 var preget av mye nedbør og bøndene fikk ikke sådd høsthvete som planlagt. Sannsynligvis vil stubbarealet gå noe igjen dersom det blir gode forhold for høstkornsåing. 3 4 Endret fra årlige driftskostnader til investeringer i forhold til tiltaksanalysen kr 85 per anlegg Kun kalking i Østfold 14

15 Enningdalsvassdraget Tiltaksområder Jordbruk Beregnet i tiltaksanalysen mill. kr. Årlige drifts- Investeringer kostnader Planlagt brukt 212 mill. kr DriftsInvesterkostnader inger -1,4 Akkumulerte kostnader mill. kr. DriftsInvesteringer kostnader,8 Spredt avløp -2 2,8,34 Kommunalt avløp Forsuring,25 Hydromorfologi og biotoptiltak Miljøgifter,53 Tabell 2. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet Enningdalsvassdraget. 1 I etterkant er det beregnet et behov på,5 mill. kr. I etterkant er det beregnet et behov på 13 mill. kr. 3 Planlegging, kontrollere nedgravde oljetanker. 2 15

16 Vansjø/Hobølvassdraget (Morsa) Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen Planlagt brukt 212 Akkumulerte kostnader mill. kr. mill. kr mill. kr. Årlige drifts- Investeringer DriftsInvester- DriftsInvesteringer kostnader kostnader inger kostnader Jordbruk Ca 23 Spredt avløp 77,5 18 Kommunalt avløp Forsuring,35,8,1 Hydromorfologi og biotoptiltak,8 Miljøgifter,2,4 Flomtiltak 7,3 Erosjonssikring 73,1,15 Tabell 3. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet Morsa ,4 Tiltaksgjennomføring innen kommunal avløp og spredte avløp går stor sett etter planen. Andel åkerareal i stubb ligger nå på 78 % hvilket nærmer seg målet på 8 % innen 215 for Vansjø/Hobølvassdraget. Det er et større avvik i kystbekkene. Det er noe mindre investeringer innen fangdammer, hydrotekniske anlegg og gjødsellager enn forventet. Det er store avvik på flom og erosjonstiltak. Det arbeides med utredninger rundt flomtiltak i Vansjø. Arbeid med erosjonssikring i tilløpselvene til Storefjorden lider under manglende finansiering fra statlig og lokalt hold. 4 Inkludert i beløpet er private investering til fornying av stikkledninger 16

17 Leira Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen mill. kr Årlige drifts- Investeringer kostnader Planlagt brukt 212 mill. kr. DriftsInvesterkostnader inger Akkumulerte kostnader mill. kr DriftsInvesteringer kostnader Jordbruk , ,9 9 Spredt avløp* 18,6 i.a,9 37 Kommunalt avløp* i.a. i.a. 1,8 9,3 1 Overvann 6,6 i.a 1,5 Forsuring 1,11,2,8 1,62 Hydromorfologi og biotoptiltak,212,3,2 Miljøgifter,15,5 Annet i.a,23 Tabell 4. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i delvannområdet Leira * Mangler data for Gjerdrum kommuner i.a. = ikke angitt i tiltaksprogram eller tiltaksanalyse I Leiravassdraget legges det opp til stor aktivitet i 212 med økninger både på jordbruk, spredt avløp, kommunalt avløp og overvann i forhold til foregående år. 5 Gjelder kun endret jordarbeiding I etterkant av tiltaksanalysen er det beregnet et behov for investeringer til hydrotekniske tiltak på mill. kr. 7,31 mill av beløpet går til tiltaket «Gratis Miljøråd», av akkumulert beløp utgjør tiltaket,4 mill. kr. 8 Godkjent kostnadsoverslag, ikke gitt tilsagn til fangdammer, kun tiltak gjennomført med kommunalt tilskudd 6 9 Oppgradering/sanering av 1465 anlegg kostnadsberegnes til 146 mill. kr. samlet I etterkant er det beregnet et behov på 39,6 mill. kr. 11 I etterkant er det beregnet et behov på 6 mill. kr. 12 I etterkant er det beregnet et behov på 1,8 mill. kr ,78 11,55 9,3,375

18 Bunnefjorden, Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) Tiltaksområder Jordbruk Beregnet i tiltaksanalysen mill.kr. Årlige drifts- Investeringer kostnader 2, ,514 8,8 Planlagt brukt 212 mill. kr DriftsInvesterkostnader inger 17, 1,863,535 1, 44,98 Akkumulerte kostnader mill. kr. DriftsInvesteringer kostnader 3,75 11 Spredt avløp Kommunalt 21,8 329,15 86,116 avløp Tabell 5. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i vannområdet PURA 2,97 21,66 57,1917 I PURA legges det opp til økt aktivitet i på både jordbruk, spredt avløp og kommunalt avløp i 212 enn foregående år. 13 Omfatter areal i stubb, buffersoner, grasdekte vannveier og gras på erosjonsutsatt areal Hydrotekniske tiltak 15 Beregnet i etterkant 398,42 mill.kr. 16 Ski kommune har alene investeringskostnader på 48,95 mill. kr. 17 Basert på investeringer i 21, investeringskostnader for Ski kommune 9,974 mill kr. 21/211 og for Nesodden kommune 9,5 mill.kr. i

19 Lysakerelva Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen mill. kr Årlige drifts- Investeringer kostnader Planlagt brukt 212 mill. kr. DriftsInvesterkostnader inger Akkumulerte kostnader mill. kr DriftsInvesteringer kostnader Jordbruk,1 18 Spredt avløp 18,3 1, Kommunalt avløp 4,8 5, 1, Forsuring Hydromorfologi og biotoptiltak,2 13,,5,25 Miljøgifter,1,2 Tabell 6. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i delvannområdet Lysakerelva. 15, I Lysakerelva legges det opp til økt aktivitet i på spredt avløp i 212 enn foregående år. 18 Her er det planlagt å øke aktiviteten ved å søke SMIL-midler, kr 85., i perioden da det viser seg at landbruket påvirker vassdraget en god del. 19

20 Hunnselva Tiltaksområder Jordbruk Spredt avløp Beregnet i tiltaksanalysen Planlagt brukt 212 Akkumulerte kostnader mill. kr. mill. kr mill. kr. Årlige Investeringer DriftsInvester DriftsdriftsInvesteringer kostnader -inger kostnader kostnader??,7,8 6,5 + Private anleggs kostn. 37 1,28 Kommunalt 27,5 11,6 avløp Forsuring,2,2,37 Hydromorfologi,6 1,2,35 og biotoptiltak Miljøgifter Uavklart,975 Elvemusling,5,5 Tabell 7. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i delvannområdet Hunnselva 5,5 16,6 Jordbruk: Ingen konkrete jordbrukstiltak er foreslått. Utgifter er knyttet til kontroll og tilsyn. I den opprinnelige tiltaksanalysen manglet fullgod oversikt over ev. nødvendige tiltak. Spredt avløp: Drifts- og tilskuddskostnader er knyttet til kontroll, tilsyn og kartlegging. Hydromorfologi og biotoptiltak: Noe av investeringene er gjort som dugnad i regi av lokal JFF, bl.a. utlegging av stor stein - kostnad usikker. Gjennomført overvåking kr 35,-. Mange tiltak ennå ikke startet (NVE) eller tiltak ikke aktuelt (SVV). Miljøgifter: Utgifter er knyttet til overvåking og videre kartlegging. Uavklart kostnadsbilde og dels manglende detaljoversikt, spesielt når det gjelder oppfølgende overvåking ved Raufoss Industripark (helt ny utslippstillatelse med overvåkingsprogram). Elvemusling: Det går flere år mellom hver gang NINA er i Hunnselva og overvåker denne arten. 2

21 Femund-/Trysilvassdraget og Røgden Tiltaksområder Beregnet i tiltaksanalysen mill. kr Årlige drifts- Investeringer kostnader Planlagt brukt 212 mill. kr DriftsInvesterkostnader ringer Akkumulerte kostnader mill. kr. DriftsInvesteringer kostnader Jordbruk,41,8 Spredt avløp,35,3519 Kommunalt avløp 15 Forsuring,9 Hydromorfologi og biotoptiltak 1,1 Miljøgifter Tabell 8. Oversikt over kostnader for gjennomførte og planlagte tiltak i delvannområdet Femund-/Trysilvassdraget og Røgden Det er få kostnadsbeløp som er rapportert til fylkeskommunen fra kommuner og sektormyndigheter. 19 Røgden:Påkobling til kommunalt nett 21

22 Vedlegg 2: Vannområder i forvaltningsplan Glomma/Indre Oslofjord

23 Vedlegg 3: Vannområdenes handlingsplaner Her presenteres vannområdenes handlingsplaner i verbal og tabellarisk form. Handlingsplanene til Leira og Pura er noe forkortet. Forklaringer til handlingsplanene for vassdragene og vannområdene: I de vedlagte tabelloversiktene er antatt effekt av fysiske tiltak ikke tatt med. For kommende år vil det bli arbeidet med å finne en hensiktsmessig form for effektangivelse som kan forstås bedre enn tall for reduserte fosforutslipp. I sitt oppdrag til vannområdene har vannregionmyndigheten benyttet følgende terminologi: Virkemiddel : Brukes om føringer, insentiver (støtteordninger), lover, forskrifter, planer, vedtak og planlegging som har som mål å utløse tiltak for å endre tilstanden i en eller flere vannforekomster. Tiltak : Brukes her om planlagt virksomhet hvor det foreligger en beslutning eller vedtak på politisk-administrativt nivå. Det beskriver en planlagt handling (fysiske tiltak) som har som mål å endre tilstanden i en eller flere vannforekomster til et definert mål eller nivå. Aktivitet: Brukes om virksomhet som anses som nødvendig og hensiktsmessig for å komme fra nå-situasjon til ønsket tilstand i vannforekomstene. Delmål utløser behov for utførelse av en eller flere aktiviteter. Aktivitetene utløser igjen handlinger. Aktiviteter kan knyttes opp mot forpliktende aktivitetsmål. Miljøendringer etter gjennomførte, fysiske tiltak kan skje med varierende hastighet etter hvilke typer fysiske tiltak det er snakk om, hvilke endringsmål man har satt seg, og vannforekomstenes beskaffenhet før et tiltak. Således krever vannforskriften at "tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt" - dette for å oppnå ønsket effekt i denne planperioden som avsluttes i

24

25

26 Handlingsplan for Haldenvassdraget 212 Innsjøer og bekker i kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden Hovedmål: Redusere næringstilførselen av fosfor og oppnå god økologisk vannkvalitet i de fleste av vannforekomstene Haldenvassdraget er sterkt eutrofiert, spesielt i de øvre områdene. Landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler påvirker vannkvaliteten sammen med sanitæravløp fra befolkningen. Det er jevnlig oppblomstring av blågrønnalger i Bjørkelangen, Skulerudsjøen og Rødenessjøen hvis vi har en god sommer. Vannkvaliteten i Hemnessjøen (Øgderen) har nå et ekstra fokus fordi overvåkningen har vist en betydelig økning i fosfortilførselen de senere årene. Arbeidet i Iddefjorden er i hovedsak å skaffe seg mer informasjon. Undersøkelser viser blant annet oksygensvikt på bunnen. Det biologiske mangfoldet i Haldenvassdraget er unikt ved et stort biologisk mangfold med blant annet mange rødlistearter. Denne planen gir en oversikt over tiltak og handlinger som de ansvarlige sektormyndigheter planlegger skal iverksettes i Haldenvassdraget i 212. Jordbruk Landbrukstiltakene som har fokus på redusert avrenning av leirpartikler, styres med forskrifter og stimuleringstiltak. Vannområdeutvalget ser det vanskelig å nå målene om god vannkvalitet øverst i vassdraget og har hovedfokuset på å klare målet i Rødenessjøen og sydover innen 215. Vannområdeutvalget uttrykker også bekymring for mangel på ekstra tiltak øverst i vassdraget som en mener er nødvendig for å nå målet om god vannkvalitet i Rødenessjøen i Marker. Vi har også et mål om god vannkvalitet i bekkesystemene våre, også jordbruksbekkene, hvor kun få av bekkene har tilfredsstillende vannkvalitet i dag. Årlig oversvømmes 5-6 dekar jordbruksareal, noe som også skaper problemer. Spredt avløp Oppryddingen i spredt avløp går etter vedtatte planer i alle kommuner unntatt Aremark som utreder muligheter for utvidelse av kommunalt anlegg. I 215/216 skal alle boliger ha godkjente renseløsninger og en beregner en reduksjon i fosfortilførselen til vassdraget på ca 4 tonn. Resultater av denne oppryddingen vil en kanskje se raskest i bekkene. Vassdragstiltak: Biotop- og hydromorfologi Erosjon i bekkekanter og utglidninger i elveløp øker betydelig med økt nedbør slik vi har hatt de siste årene. Denne utviklingen gjør det også vanskelig å se resultater av redusert næringstilførsel fra landbruket, noe som skaper vanskeligheter med å få aksept for ytterligere tiltak i denne næringen. Forsuring Haldenvassdraget har også en stor del utmark med mange større og mindre sjøer. Disse vannforekomstene har god vannkvalitet dersom en vedlikeholds kalker. Miljøgifter Denne problematikken er gjeldende i Iddefjorden. Det er gjennomført en undersøkelse i området nærmest Halden by som sier at det som ligger av miljøgifter i bunnsedimentene, men at disse ligger stort sett i ro. Det gjenstår viktige undersøkelser som forteller om hva som evt. lekker ut av miljøgifter fra avfallsdeponier, grunnforurensning, fyllinger og tette flater. Dette er en prioritert oppgave i 212. Overvåkning Overvåkning av vannforekomstene våre er et svært viktig arbeid. Det er vårt viktigste redskap for å følge med i utviklingen på vannkvaliteten. Utfordringen er å skaffe nok midler til å gjennomføre en tilfredsstillende overvåkning. 26

27 Tiltaksområde Jordbruk Mål Delmål Virkemidler Tiltak/Aktivitet 212 Kostnader i kr. Ansvarlig myndighet Redusere erosjon og avrenning fra dyrka mark Ingen jordarbeiding om høsten Informasjonsopplegg alternativ til høstkorn 2 Fylkesmannen i Østfold Østfold 1 % stubb erosjonskl. 3 og 4 9% stubb erosjonsklasse 2 6 % stubb erosjonsklasse 1 Informasjon Informasjon Regionalt Miljøprogram (RMP) Tilskudd til bønder som ikke pløyer om høsten RMP midler 6, mill. Fylkesmannen i Østfold Akershus 1 % i stubb i erosjonskl. 3 og 4 5,9 mill. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Ingen mål for erosjonsklasse 1 og 2 Øke grasdekte buffersoner og vannveier Regionalt Miljøprogram (RMP, Tilskuddsordning Informasjon 1, mill. Fylkesmannen i Akershus Aurskog-Høland Østfold Øke buffersonene med 1 km, vannveier 5 m Miljøplaner, Informasjon, tilskuddsordning 1, mill. Fylkesmannen i Østfold Aremark, Marker og Halden Gras på erosjonsutsatt 1 da Redusere erosjon i bekkekanter Regionalt Miljøprogram (RMP) Informasjonsmateriell til grunneiere Kartlegge behovet for hydrotekniske tiltak,4 mill. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vannområde Haldenvassdraget Fylkesmannen i Østfold og kommunene 27

28 Redusere fosforgjødsling etter nye normer Tilføre husdyrgjødsel etter plantenes behov Tiltaksområde spredt avløp og hytter Informasjon Informasjon Fylkesmannen i Østfold og kommunene Fylkesmannen i Østfold og kommunene Mål Delmål Virkemidler Tiltak/Aktivitet 212 Kostnader i kr. Ansvarlig myndighet Redusere fosforavrenningen fra spredt avløp med 9 % Lokal forskrift Oppgradering av ikke godkjente kloakkavløpsanlegg innen 215. Hytter deretter Mål 212: Reduserte utslipp P: Iddefjorden: 1 kg Rødnessjøen: 8 kg Sjøer Aurskog.Høland: 32 kg Utslippstillatelser 36 boliger Pålegg 3 boliger Utslippstillatelse 9 boliger Utslippstillatelse 125 boliger Pålegg 15 boliger Pålegg boliger Pålegg 15 boliger tilknytning til offentlig avløpsledning/ renseanlegg 36 mill. 4. mill 9. mil. 12,5 7,5 mill. 7,5 mill. Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune Marker kommune Halden kommune Aremark kommune, utreder kommunal ledning Halden kommune Tiltaksområde kommunalt avløp Mål Delmål Virkemidler Tiltak/Aktivitet 212 Kostnader i kr. Ansvarlig myndighet Redusere utslippene fra kommunale avløpsanlegg Separareingstiltak, pumpestasjoner m.m 6 mill. Halden kommune Oppgradering av kommunale anlegg/ledningsnett, økt ettersyn Hovedplan avløp og vannmiljø Utbedring ledningsnett, pumpestasjoner, kummer vedlikehold 6 mill. Aurskog-Høland kommune Ny kloakkledning og overvannsledning Etablere kloakkmottak for båter på Ørje,75 mill. Marker kommune Marker kommune 28

29 Tiltaksområde vassdragstiltak: Hydromorfologi og biotoptiltak Mål Delmål Virkemidler Tiltak/Aktivitet 212 Kostnader i kr. Ansvarlig myndighet Etablere vegetasjon Støtte Klif og NVE Plante inn egnet vegetasjon Vassdragsgruppa og NVE langs vassdrag Lokal vedtak Utvide vegetasjonssoner/ kantsoner Vassdragsgruppa og NVE Redusere salttilførselen Tiltaksområde: Forsuring Mindre salting på vei inntil sårbare vannforekomster. Redusere salting langs E18 og Rv 21 mellom Ørje og Halden Statens vegvesen Østfold fylkeskommune Mål Delmål Virkemidler Tiltak/Aktivitet 212 Kostnader i kr. Ansvarlig myndighet Bedre forhold for fiskebestander og opprettholde biologisk mangfold ph 6 i innsjøer og bekker (utmarksomr.) Statlig finansiering Statlig finansiering Kalking Kalking i Setten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus ph 7, optimale forhold for kreps ph 6 i innsjøer og bekker (utmarksomr.) Statlig finansiering Kalkingsplan Kalking 13 tonn,25 mill. Fylkesmannen i Østfold 29

30 Tiltaksområde Miljøgifter Mål Delmål Virkemiddel Tiltak /Aktivitet 212 Kostnader i kr. Ansvarlig myndighet Reduser forurensning Forebyggende tiltak Oppfølging Rambøll-rapport. 28 Halden kommune og utslipp av miljøgifter Utplassere passive prøvetakere Kartlegge evt. utlekking av miljøgifter fra avfallsplasser, grunn-forurensning, tette flater Mindre utslipp av uønskede stoffer Utarbeide retningslinjer for dumping,mudring og utfylling Fjerne skipsvrak havneområdet og Helle (Sverige) Fylkesmannen i Østfold, Länsstyrelsen i Västre Götaland. Interreg-prosjektet Hav møter land. Halden kommune Fjerne skipsvrak MS Hamen ml. Svenske myndigheter 3

31 Handlingsplan for Enningdalsvassdraget 212 Hovedmål: Hovedmålet for arbeidet i Enningdalsvassdraget er å opprettholde tilfredsstillende vannkvalitet i forhold til forsuring ved fortsatt kalking. Tilførslene av næringsstoffer skal ikke være større enn at miljømålene med hensyn på god økologisk tilstand kan oppnås. Enningdalsvassdraget er et svensk-norsk vassdrag som munner ut innerst i Iddefjorden. I Norge omfatter avrenningsområdet Aremark og Halden kommuner. Vassdraget er varig vernet i "Verneplan IV for vassdrag" og har status som et "Nordisk vernevassdrag" i regi av Nordisk ministerråd. Enningdalselva har også status som nasjonalt laksevassdrag, hvor laksen skal ha et spesielt vern. Rettighetshavere og myndigheter på begge sider av grensen har gitt innspill til forvaltningsplanen for Glomma/Indre Oslofjord. Arbeidet har primært blitt gjort gjennom Enningdalselven vattenråd. Halden kommune har i 211 tatt et ansvar for å organisere vannarbeidet på norsk side på lik linje med de andre vannområdene. Planen er at en i løpet av 212 skal få til et mer helhetlig arbeid, at arbeidet harmoniseres bedre på svensk og norsk side. Handlingsplanen for Enningsdalselva er plan uten de store tiltakene fordi vannkvaliteten i hovedsak er tilfredsstillende. Tiltakene er knyttet til forsuring, spredt avløp, landbruk, laksefisk og elevmusling. Området er fortsatt utsatt for forsuring og hovedtiltaket for å oppnå tilfredsstillende kvalitet er at det kalkes slik at en oppnår en ph på om lag 6,. Halden kommune arbeider med å knytte boliger til kommunalt renseanlegg ved Prestebakke og vil gi pålegg om godkjent renseløsning for campingplass ved Ørsjøen. Landbruket i dette området følger imidlertid svært godt opp stimuleringsordningene som ligger i Regionalt miljøprogram. Det er noe landbruk i den nederste delen av elva før utløpet i Iddefjorden som medfører næringssalttilførsler. Samarbeidet over grensen videreføres i 212 gjennom «Interregprosjektet Enningdalen». Målet er å bedre de biologiske forholdene i elva gjennom felles planlegging og samarbeid og forhindre tap av fiskebestander, bevare laksestammen og bestanden av elvemusling. I 212 vil en gjennomføre konkrete tiltak for å få bedre gyteplassene for laks. Fylkesmannen i Østfold har en sentral rolle i arbeidet og følger opp med overvåkingsprogrammer. Halden kommune skal iverksette kontroll av nedgravde oljetanker i nedbørfeltet. 31

32 Tiltaksområde jordbruk Mål Delmål Virkemiddel Tiltak/Aktivitet 212 Kostnader i kr. Ansvarlig myndighet Begrense avrenning og erosjon fra dyrka mark 8% av jordbruksarealet overvintrer i stubb Informasjon om Regionalt miljøprogram (RMP). Kompensasjon til bønder for å gjøre tiltak mot avrenning Avhengig av omfang / søknader Halden kommune / Fylkesmannen i Østfold Bedre vannkvaliteten i nedre delen av hovedløpet + Folkåa Tiltaksområde spredt avløp Redusere utslipp av næringsstoffer og bakterier til vassdraget Gjennomføre avløpstiltak ved Prestebakke Tiltaksområde Forsuring Bevare det biologiske mangfoldet i vassdraget Gjennomføre avløpstiltak ved Ørsjøen ph 6 i innsjøer og bekker god økologisk status Pålegg fra kommunen Pålegg fra kommunen Statlig finansiering Tiltaksområde Biotoptiltak og hydromorfologi inkl. overvåking Bevare laksestammen Bedre oppvekst- og gyteforholdene for laks Interregmidler og statlig finansiering 6 boliger skal tilknyttes kommunalt nett. Godkjent renseløsning for camingplass Kalking med ca. 2 tonn kalk, i tråd med gjeldende plan Etablere 3 m2 gyteplasser,9 mill. tilknytning 1,8 mill. arbeid,1 mill.. Halden kommune Halden kommune,25 mill. Fylkesmannen i Østfold Interregprosjekt Enningdalen Fylkesmannen i Østfold Felles forvaltning Overensstemmelse mellom norske og svenske klassifiseringssystemer Interregmidler og statlig finansiering. Samarbeid mellom svenske og norske myndigheter Fylkesmannen i Østfold Länsstyrelsen i Västra Götalands län. Opprettholde vannkvaliteten Følge utviklingen i hovedløp og bekker Statlig finansiering Overvåking av hovedløp Overvåking av bekkeløp,55mill.,4 mill. Halden kommune Tiltaksområde Annet Hindre punktutslipp av nedgravde tanker Kontrollere nedgravde oljetanker Kontroll Tilrettelegge for oppstart i 213.,5 mill. Halden kommune 32