Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet / læringsledelse
|
|
- Bård Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet / læringsledelse Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV
2 Oversikt Innledning Hvorfor er faglige tekster utfordrende? Hvordan skape engasjement? Hvordan kan fokus på tekster bidra til bedre læring i fag?
3 Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre Det handler om å stille spørsmål, sette seg inn i et tema og skaffe seg kunnskap gjennom å innhente og sortere ulike typer informasjon, lese kritisk, trekke ut og bearbeide viktig informasjon, planlegge og gjennomføre egne utforskninger, registrere, bearbeide og tolke data, sammenligne med andres resultater, argumentere for gyldigheten av resultater, diskutere egne resultater i lys av teori, samt hovedområdene. skriftlig og muntlig formidling av resultater. Dette er naturfag! Dette er GRF!
4 Leseforskning Leseengasjement er positivt korrelert med prestasjoner og påvirker leseprestasjoner enn sosio-økonomisk status (Guthrie, Wigfield & Perencevich, 2004; Roe & Taube, 2009) Lesestrategier er spesielt vellykket for å konstruere mening fra tekst og bør undervises aktivt i kontekst gjennom alle skoleårene (Hattie, 2009) Spesielt gode leselærere legger systematisk til rette for samtaler om tekstene elevene leser og modellerer dermed kontinuerlig hvordan de snakker om tekster (Allington & Johnston 2002, Roe, 2008) Aktivere forkunnskaper er viktigere for leseforståelse enn andre lesestrategier (Samuelstuen, 2005)
5 Tenk par - del Hva er fagtekst? Læreboktekst? Alle tekster som brukes i et fag? Tenk i ett minutt Faktatekst? Diskuter med naboen i 1 minutt Del i plenum Tekst med innhold om faglige tema????
6 Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
7 Å kunne lese i naturfag Skal lese mange typer tekster, ikke nok å bare lese læreboka er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
8 Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
9 Hvordan tenker vi på lesing? Snevert syn: Leseforståelse kan testes ved å lese en tekst og svare på spørsmål ved å finne informasjon i teksten Leseoppgave
10 The Ackles Broch Quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. 1) What were Gimp and Moopy? 2) Why did Moopy poat one of Gimp s frapers? 3) Why did Gimp sworch Moopy? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers
11 Definisjon av lesing i Rammeverk for GRF Hva er å kunne lese? Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing.
12 Lesing av fagtekst Ikke nok med tekniske lese- og skriveferdigheter Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og begrepskunnskap er avgjørende for læring i de ulike fagene Læring i et fag handler om å lære fagets språk
13 Ulike typer ord i naturfag Problematiske ord: karakteristikk illustrere estimere essensiell Mange elever tror ord har motsatt betydning av hva de har: Ubetydelig = mye Tilfeldig = velordnet Være bevisst på at fagspråk inneholder mange typer ord som er problematisk for mange elever Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)
14 Logiske koblinger Brukes f.eks. ved sammenligninger rekkefølge oppramsing begrunnelser årsak-virkning Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)
15 Begreper EROSJON form funksjon tilpasning EGENSKAP system stoffer krefter Det å bruke tid på forståelse av ord er å spare tid, fordi forståelsen av teksten og faget blir så mye lettere. skoleipraksis.no PÅSTAND modell observere molekyl evolusjon BEVIS
16 Fra ord til begrep Habitat Beskyttelse Mat Habitat Ørken Strand Vann Lys Skog Begrep Hvis vi vil ha et terrarium i klasserommet, må vi passe på at det har like forhold som organismenes naturlige habitat. For å oppnå aktiv begrepsforståelse, MÅ elevene selv BRUKE begrepene! Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Lav Passiv Aktiv Habitat: stedet hvor en organisme har nok mat, vann, lys og beskyttelse for å overleve. (Bravo et al. 2008, Haug og Ødegaard, 2014) Et habitat har alt et dyr trenger for å overleve. I et ørkenhabitat er det tørt og få trær. Alt som er levende har et habitat hvor de lever. De har tilpasninger som gjør at de overlever i dette habitatet. Alle levende organismer kan ikke overleve i det samme habitatet.
17 Elever må bruke språket Klasseromsdialog med spørsmål og diskusjoner læreren snakker 70-80% av tiden læreren stiller spørsmål pr dag 60% huske fakta, 20% prosedyre, 5% diskusjon av ideer 70% av svarene varer mindre enn 5 sek (3 ord) Tenk par del Elevene må snakke og oppfordres (J. Hattie 2012 til å bruke ) fagord i hele setninger i ulike sammenhenger
18 Læringsledelse Skape engasjement Være eksplisitt og tydelig
19 Elevspørsmål for å skape engasjement og relevans
20 Lærerutdannere, lærere, læreplanutviklere ønsker å gi elever læreplaner og fag som er relevant for elevene. Problemet er at «de voksne» definerer relevans fra sitt eget perspektiv Ayelet Baram-Tsabari Dersom læreplaner og fag virkelig skal bli relevante for de unge må vi ta utgangspunkt i livet selv, og se på hva slags kunnskap elevene er interessert i og har behov for. Og det er så mye elevene ønsker å vite
21 Eksempler på elevspørsmål Er det mulig å temme en løve og gjøre den om til vegetarianer? Hvorfor er det slik at selv om vi drikker væsker i alle mulige farger, så er urinen alltid gul? Hvis et par eneggede tvillinger gifter seg med et annet par eneggede tvillinger, vil barna deres bli identiske? Når man slanker seg, hvor blir det av fettet? Har hvaler navle?
22 Spørsmål som læringsstrategi
23 Å formulere spørsmål en læringsstrategi tankeredskap som f.eks. hjelper eleven til å forstå innholdet i en tekst får eleven til å fokusere på essensen i fagstoffet: må kombinere forkunnskaper med ny info, og tenke på hvordan formuleringen kan gi et meningsfullt svar er drivkraft for å fremme faglig snakk i gruppediskusjoner K. B. Remmen, Naturfag 2/2011, s
24 Hvorfor fremme flere elevspørsmål? Du som lærer får informasjon om hvordan læringsaktivitetene fungerer elevene har forstått intensjonen med aktiviteten? elevene har forstått faglig innhold? elevens eller gruppas læringsprosess Kompleksistet i spm: faktaspm på lavt, grunnleggende nivå? reflekterer dypere faglig forståelse som innebærer forklaringer, resonnering og undring? Å åpne for elevspørsmål kan motivere elevene til utforskende oppgaver og problemløsning K. B. Remmen, Naturfag 2/2011, s
25 Hovedtype Undertype Grunnspørsmål Undringsspørsmål Undringsspørsmålene oppsto når elevene måtte skriftliggjøre spørsmålene sine! Faktaspørsmål etterspør lukkede svar som finnes i læreboka eller huske enkle observasjoner. Ofte «hva-spørsmål» for å få med seg detaljer. Prosedurale spørsmål refererer til hvordan aktiviteten skal utføres og for å sjekke om eleven følger oppskriften riktig. Begynner ofte med «hvordan» Forståelse søker forklaring på et fenomen eller årsakssammenhenger. Ofte «hvorfor-spørsmål» Se for seg, undre eller lage en hypotese eleven tenker se en situasjon. Spm starter ofte med «Hva vil skje hvis...?» Kritisk til kilde eller finner en uoverensstemmelse kalles ofte «kognitiv konflikt» Anvendelse refleksjon over hva informasjonen skal brukes til Planleggings eller strategispørsmål når elevene står fast i en aktivitet og prøver å komme videre når det ikke finnes en oppskrift Chin & Brown (2002)
26 Spørsmål som læringsstrategi trenger systematisk tilnærming NB! Liten mening å initiere elevspørsmål om de ikke tas opp igjen eller evalueres! Enkelt å ta i bruk og lett vise teknikker som hjelper elevene til å formulere gode spm: overførbart til andre fag! allmenne, generelle spørsmålsstrukturer som f.eks. Hvordan er jordskred og snøskred like? Hva er det nyeste beviset på platedrift? Hvordan er vulkanutbrudd med på å påvirke klima? Se flere eksempler her:
27 «To know how to question is to know how to learn well» Chin & Brown (2002)
28 Spørreundersøkelse blant lærere vår 2013
29 Lærerspørreskjema i naturfag våren 2013 Totalt 466 naturfaglærere (11. trinn: 101, trinn: 273, trinn: 92) Tekstkilder Hvor ofte ber du elevene om dette i naturfagtimene? 1= aldri eller nesten aldri = i hver eller nesten hver time
30 Lærerspørreskjema i naturfag våren 2013 Totalt 466 naturfaglærere (11. trinn: 101, trinn: 273, trinn: 92) Læreboka/bøkene Hvor ofte hender dette i naturfagklassen? Hvis klassen ikke bruker en lærebok, svarer du på bakgrunn av det læremateriellet som elevene får utdelt på papir. 1= aldri eller nesten aldri = i hver eller nesten hver time
31 Høytlesing Høytlesing Astrid Roe (2008)
32 Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst
33 Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst
34 Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst
35 Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst
36 Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst
37 Leseaktivitet Naturvitenskapelig tekst som sto på trykk i tidsskriftet Naturen. Oppgave: Les igjennom teksten. Noter for deg selv hva du gjør for å forstå teksten. Prøv å være så detaljert som mulig. Hvilke grep tar du for å skape mening fra teksten?
38 Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.
39 Sammensatte ord Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.
40 Nominaliseringer Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.
41 Lesestrategier en oversikt Før lesing Under lesing Etter lesing Aktivere tidligere kunnskap Forberede lesingen Foregripe lesingen Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er Overvåke egen forståelse Stille spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selektivt Skille ut viktig informasjon Fokusere på språk Fokusere på tekststruktur Vurdere og reflektere Oppsummerer
42 Leseengasjement Lærere må legge like stor vekt på å motivere elever som på å innøve gode lesestrategier John Guthrie (2007)
43 Leseengasjement Kan styrkes ved Aktivisere forkunnskaper Spesifikke instrukser Variasjon Stillelesing Høytlesing Variert utvalg av tekster, ikke bare læreboka Diskutere og bearbeide innhold
44 Gjør deg klar til å lese Krefter Veiledning: Les setningene nedenfor før du leser boka Krefter. Hvis du er Enig i setningen, skriv en E foran den. Hvis du er Uenig i setningen, skriv en U foran den. Så leser du boka. Når du er ferdig med å lese kommer du tilbake til dette arket og sjekker om ideene dine har forandret seg. Forbered deg på å forklare hva du tenker. Et skyv er en kraft, men et trekk er ikke det Når noen sparker en ball, er det ballen som er kraften Alle krefter kan bare skje ved berøring av objekter Krefter virker mellom to objekter Du kan se bevis på krefter når du leker på lekeplassen Aktivere forkunnskaper Skape engasjement for lesing Læringsledelse
45 Gi spesifikke instrukser Generelle instrukser: Lekse: Les og ta notater Lær kapittel 4 til prøven Les side og trekk ut hovedpunktene Spesifikke instrukser: Finn og marker alle referanser til fotosyntese Sett navn på de ulike delene i diagrammet Fordel: veiledning om hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere
46 Leseoppdrag forkunnskaper Et formål: Leseren blir gitt spesifikke mål og instrukser. Fokusere på viktige sider i teksten og reflektere over innholdet En lærer: Krever støtte, guiding og instruksjon fra læreren Samarbeid: Gjøres i fellesskap for eksempel i grupper på 2-3 elever. Leseren får dermed tilbakemelding fra to kilder: selve teksten og andre lesere
47 Bildeserie
48 Foto: Nick Brandt
49 Foto: Nick Brandt
50 Foto: Nick Brandt
51 Foto: Nick Brandt
52 Foto: Nick Brandt
53 Foto: Nick Brandt
54 (Tenk) par del Hva handler disse bildene om?
55 Leseoppdrag Innsjøen som gjør dyr til stein Forberede lesingen Hva handler teksten om? (overskrifter, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten 1. Strek under ord og fraser som handler om egenskapene til vannet i innsjøen 2. Strek under ord og fraser som handler om hva som har skjedd med dyrene 3. Strek under ord og fraser som handler om livet i og ved innsjøen 4. Strek under ord og fraser som handler om hvordan fotografen har jobbet med disse bildene
56 Faglige begreper forkunnskaper Kjemi ph-verdi, ammoniakk, natron, alkalisk, etsende, natriumkarbonat, mumifisering Biologi bakterier, alger, næring, kadaver, forråtnelse, forsteinet Geologi mineraler
57 Eksempel på leseoppdrag Leseoppdrag fungerer best med tekster som har flere perspektiver Forberede lesingen: Hva handler teksten om? (overskrifter, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten: 1. Strek under ord og fraser som handler om geologiske prosesser 2. Strek under ord og fraser som handler om datainnsamling
58 Aktuelle tekstkilder forskning.no gemini.no nysgjerrigper.no nrk.no/viten
59 Aktuelle tekstkilder Filmklipp 6 og 7 fra Dagsrevyen Oppgaver til filmen Noter argumenter for at helsepersonell skal ta influensavaksine Noter argumenter mot at helsepersonell skal ta influensavaksine Diskusjon etter filmen: Bør helsepersonell ta vaksine? Vurder begrunnelsene og kvaliteten i argumentene dere fant Kan bruke samme framgangsmåte med andre klipp Lag 1-2 spørsmål elevene skal finne svar på mens de kikker på filmen. Lag flere oppgaver elevene skal jobbe med etter filmen Bli inspirert (bla litt ned på siden for å finne link med forslag til oppgaver):
60 Skriving
61 Instruksjonstekster Instruksjonstekster Tradisjonell naturfag Grundig Følger instruksjoner innføring gir når de kunnskaper gjør eksperimenter om, og fra ferdigheter eller læreboka? lager noe i å skrive instruksjoner. Lite fokus på Investerer instruksjonstekster? i framtida! Del av begynnelsen Skrive instruksjoner når de grunnmuren jobber med åpne elevene forsøk? skal nummererte bygge sin trinn naturfagkompetanse på En instruksjon Forteller hvordan man gjør Har en tittel Har en utstyrsliste i Har en fremgangsmåte med Har med mengder og detaljer «Gjøreord» Forskerføtter Mål: Lære om instruksjonstekster og betydningen de har i forskning Eksempler på mange typer instruksjonstekster Hva kjennetegner disse? Liste over kjennetegn på instruksjonstekster Sammenligne god og dårlig instruksjonstekst hva er forskjellig? Skrive egne instruksjoner Følge egne instruksjoner
62 Sjangerkunnskap gjør elevene i stand til å skrive egne tekster i sjangeren foreta kritisk vurdering av tekster i sjangeren gi tilbakemelding på andres tekster i sjangeren Sjangerkjennetegn er konkrete og kan brukes av lærer i underveisvurdering
63 Dagens budskap Skap engasjement! Vær eksplisitt og tydelig! Les høyt med elevene! Ha fokus på begreper! Få elevene til å stille spørsmål!
64 Lyst til å lese mer? Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debatt Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering
Lesing som grunnleggende ferdighet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV
Lesing som grunnleggende ferdighet Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV 04.12.2014 Oversikt Innledning Hvorfor er faglige tekster utfordrende? Hvordan skape engasjement? Hvordan kan fokus på tekster bidra
DetaljerLesing i naturfag. Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV
Lesing i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV 05.12.2013 Oversikt Innledning Hvorfor er naturfaglige tekster u8ordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra >l bedre
DetaljerLesing i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013
Lesing i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger 19.03.2013 Naturfagsenteret Viktige formidlingskanaler Tidsskriftene Naturfag, NorDiNa og Kimen Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no og
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
DetaljerLesing av fagtekst! Wenche Erlien!
Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser
DetaljerLesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!
- med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler
DetaljerLesing og skriving i naturfag!
!!! - aktiviteter som fremmer læring! Wenche Erlien! Integrering av GRF i fag! Kunnskapsløftet tung bør å bære? (NIFU STEP rapport 42/2009). Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer
DetaljerHvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?
Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 Vi blir kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa di Navn Arbeidssted
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerDybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017
Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Oversikt Dybdelæring Hvordan naturvitenskapeligkunnskap utvikles Utforskende
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerLese for å lære - om lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lese for å lære - om lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Kjerneaktiviteter: Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no
DetaljerBegrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo
Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerSKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38
DetaljerLesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder
Lesing i naturfag Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU Bilder: bt.no; google bilder Oversikt Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag Naturfagets språk Konkret arbeid med lesing i naturfag 2
DetaljerÅ fremme begrepsforståelse i naturfag
Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan
DetaljerGrunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår
SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare
DetaljerRevidert læreplan og GRF i naturfag
Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av
DetaljerFORSKERFØTTER OG LESERØTTER
FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,
DetaljerLesing av fagtekster. Wenche Erlien
Lesing av fagtekster Wenche Erlien Tema for kurset Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring i fag? innlæring av begreper leseengasjement lesestrategier før, under og etter lesing Viktigste
DetaljerÅrsplan i naturfag for 8. klasse
Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
DetaljerSKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2017/2018 FAG: Naturfag Uke Tema og kompetansemål læringsresurser Eureka 8 FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland Grunnleggende ferdigheter TRINN: 8. VFL og
DetaljerLesing og skriving i en digital verden. Wenche Erlien og Sonja M. Mork
Lesing og skriving i en digital verden Wenche Erlien og Sonja M. Mork Tema for sesjonen Hvordan kan lesing, skriving og bruk av digitale verktøy gi bedre læring i naturfag? Konkrete aktiviteter som legger
DetaljerLesing i alle fag. Metoder og strategier
Lesing i alle fag Metoder og strategier Mål med foredraget Alle pedagoger skal få ideer til hvordan en kan arbeide med den grunnleggende ferdigheten lesing i alle fag. Tema for foredraget Hvordan kan systematisk
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerLesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag
Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag Ungdomstrinnet Wenche Erlien, Naturfagsenteret Mål Få forståelse for hvorfor lesing og bruk av digitale verktøy er viktig i naturfag Få eksempler
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerRevisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell
Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerNaturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9
Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
Detaljer2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C
2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til
DetaljerLesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst med eksempler fra naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Oversikt Innledning Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring? Leseengasjement Begreper Lesestrategier Aktiv
DetaljerForskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter
Første kursdag Forskerføtter og leserøtter Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Kjemi Fysikk Naturfag Tirsdag 14. januar 14. januar Hva Ansvar: 09.00 09.20 Velkommen til Vitensenteret! Praktisk
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerAktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerStrategiopplæring og engasjement for lesing
Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag
DetaljerMellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no
Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 11
Innhold 5 Forord... 9 Innledning... 11 Kapittel 1 Hvorfor er språk viktig i naturfag?... 17 Naturvitenskapenes egenart... 17 Naturfaglig allmenndannelse... 20 Lesing, skriving og muntlig kompetanse en
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerDigitale verktøy som støtte for lesing og skriving
Digitale verktøy som støtte for lesing og skriving Sonja M. Mork Naturfagsenteret Stavanger 7. april 2014 Naturfagsenteret Viktige formidlingskanaler Tidsskriftene Naturfag, NorDiNa og Kimen Naturfagkonferansen
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerNaturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9
Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerElever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...
Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+
DetaljerSEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler
SEP OKT ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Cumulus Faglærer: Elin Blikra MANGFOLD I NATUREN Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på
Detaljer06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerLesing for å lære naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing for å lære naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Kjerneaktiviteter: Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no, viten.no og miljølære.no www.naturfagsenteret.no Mål
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerÅrsplan, 8. trinn, 2012-2013
Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerÅ styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet
Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerFramtidas naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret NOLES 02.10.2014
Framtidas naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret NOLES 02.10.2014 Spådom? Drømmer? Ønsker? Håp? Framtidas naturfag Allmenndannende, relevant og engasjerende vann Hvorfor naturfag? mat klima energi helse
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
DetaljerÅrsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.
Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG
Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerNorsk 5. kl
Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto
DetaljerSentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer
Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.
Detaljer