ru fu ff,*:). -3 {ÅF}

Transkript

1 R* 'F T.*r\ l ru fu ff,*:). -3 {ÅF},s*åF*ry L5:': Bwnaden er endelg ey hus' Det er børe,* d'rlrorn står gen før den er kornplett: søluet, h uktg elernent drakthstoren, weft kke øtttd lke anerkent sorn folkekwnst' Tekss Anne Erksdatter Bye Foto: Eva Brænd I et uthus på Vnderen stter gullsmedmester Hlde Nøåwedt fordypet over arbedet stt' Ved hennes føtter gger hunden Ta Mara med perlebrodert halsbånd og ved henn^es sde stter Inga Rut, uweksngsstudent fra Island va EUt Leonardoprosjekt' Hlde lager bunadsølv tl kunder over store deler av landet' Hun har spesalsert seg på flgransarbed og er en av t åre fte-ste folkekunsmere nnen fager.. Sunadsølv, er clet kunst? og 96, og 1999 gjennomføne hun et - Det spørsmålet hører v ofte, nkker Hlde Itala med mdler fra EUt "å.dropplold Nødwed. - V kan mulgens kke forvente at Leonardoprosjekt og Jansons Legat' Her studerte hun granulerngsteknkk, som fra gam- alle ska oppfatte det v drver med som kunst. Jeg oppever.o at noen blr vedg melt av hj, brukt kombnasjon med 'rttt takete blkke når jeg begynner å snakke om flgran norsk smykkekunst' dece. Det er kanskje forståelg, men hvs de -- I dag holder jeg på med smykker etter som har myndghet tl L avgløte søknader modellesom er opptl 300 år gamle' I Itaa kke kan se det, er det skummelt' Det fnnes var jeg hos en gullsmed som arbedet med ea gen kategor for folkekunst Statens r. De skrver seg tlbake 2500 ",.rrrklr.-ykk b kunstnerstpend, men byråkratene har dessverre ofte lten sans for det' Der er det mdlertd en egen nemnd som nnstller' I denne nemnda stter folkekunstnere' Garantnntekt for kunstnere har kke hjemmel for folkekunst. Det hender lkevel at folkekunstnere blr tldelt garantnntekt, men da er det som reeel tl muskere' "Hld. h"t selv ått Statens kunstnerstpend os er meget glad for det' Hun fkk også St""r.n,,.[.rtp.nd for folkekunstnere 1991 l år td. Det var helt fantastsk å få være meq på, ser Hlde. Hlde tok stt svennebrev gullsmedfage nettopp flgransarbed' Sden ble hun gul smedmester og tok unverstetseksamene l fagene etnolog og folkemnne' lkke kop - Det kan se ut som om mye bunadsølv e veldg lkt. Er det koper av gammelt sølv?, - Ie, på ngen måte, ser Hlde og forkla,.r' - Dåt gaål. materalet er felles' V ka kooere d.t om er felles, men kke det som e,yptt øt en av oss. Hver sølvsmed egger t sn p.rso.tlg. vr. Noe blr folkekunst' Jeg ve oå åt semn'a, som het: nhva er folkekunst b.r,r", det en som holdt foredrag om folk muskk. Han snakket om det v gjerne kall nfolkekunstens grammatkk'' Hvordan ( g.enkjennelge små faste elementene g "gje.t,'l.k, åed, tlføres noe' En slått kr

2 F

3 - W karckoperedet sotner felles,rnen kke detsorner typshfor en øu oss, leger Huer sølasrned.,, I urx. tzl sm personlxg IVoeblr folkekwnst. 4 måneder'senere for'at et yrke skd væreverneverdger at det skepå Mykonos Hellas og glck lærehos Valdres er dårlg reftrutterng.slk er det kke nå. Nå d.o h.rr,.tl"t. tl Sden har hunl er det faktsk en del etterspørseletter lædng- sølvsmedpå Lera plasser.relcunerngen er slcet, men det er arbedetmed sølv. I kke nok, mener Hlde. - Det er vanskelgå { lage er levebrødav dette et høykosdand som <rvraverk> dagcr gamle rktg Norge. Mange har butkk ved sden av' Da Flgran ble kalt araaerh det bl enklere. kommer av latn Flgran Ordet lands. her-tl verksom peroder butkken, de leve av - Vrl du med det s at mye av det som selges ka" grdnam, sarf f.lurn - som beryr tråd - og stedetkke går så godt. er for enkelt, eller at det kke holder mål? mange sm{ er - Hvordan ble du selv rekruttert dl arbe-.ry, kottt. Flgransarbed - Ne, absolunftke, serhlde bestemt'- Det helhet,sl\ en delersom er loddt sammentl er kke som på tallet, da mye bunad- det med å lagebunadsølv? er Teknkken nternasjo - Tja" Jeger vokst opp på Tåsen, en åmle som en bunadsølje' sølv var drekte dålg' Nå er det serøstet på alle kanter, så det Iå nal og flere tusen år gammel, kjent fra blant feltet med pene tng, både de enkle og de med svlngenører områdene rundt kanskekke akkurat kortene. Men jeg tok annet Asa og fra mangfoldge' l Den dden var det folkedans Mddelhavet. I fmten at har Hlde han verkstedpånorsk artum 1973' - På 1700-talletkom teknkken tl Norge og kvedarkurspå Club 7' Neuf Chateau på Hun fremdeles samarbeder Follemuseum. j.g u"t en vrg danser.det var slk jeg ble forteller Hlde. - Før haddev groveretng' S( med museets konservacor om drakter og bunad.eg gkk på gullsmedlnja' bare på Rosesølja,et forblde fra vkngtden draktsølv. For noen fu sden flptet hun verk- nteressen - Hvorfor må v ha dssetngene? men fant ut at hvs jeg kke vlle ende opp sledethjem og har hatt lærlngerher' lage bunadsølv' jeg å - Bunadsølvethar forankrng hstoren vfu begynne budkk burde av. Jeg tror det er vld Du kan vel s at jeg ble en ordentlg husflds- noe v kan værestolte lkke lengerverneverdg vårt selvblde'i tlle4 for vår egenart, for dg, ndaner. - Flgransarbederhar vel lengetlhøn lsen etter bestemor'slt det arvet jobkanskje du har Valdres, Hlde gkk på husfldsskole for verneverd\g, frg? kan hjelpe os Det kontnutet. det veverskaper hos kbbuu Israelog arbedet - lkke nå lenger, ser Hlde. - Premssene bet på splles på mange måter. Jeg følte meg så hemme dssedeene.akkurat slk er det jo med folkedraktene og med draktsølver kan Jegvl jo helst ha med varasjonene'da det bl vanskelgl gøre det lønnsomt' Noen er flnkere tl å tenke lønnsomhet,men da må 28 BUNAD

4 F.t I : a',{ 5! \!3.-=#;"'å1.,,*".-..ll a:t -' ]''.g'.? I Fargylt vestlandssølje med oksderte krusen en q. sakalt Bergensplatte. 2. S!angesøljefra Telemark. ) Forgylt vestlandssølje med oksdertekruse_ r]eng.fn varantav søtjapå blde nr. 1. 4,.Slangesøljefra Telemark med roseslpte granaet 5 Erlandssølje fra Tnn Tetemark.Erlandsntlen knyttestl en bestemt sølvsmedslekt arbeder kjennetegnesvedat '^"-':!?ro De.res,?dks/dener laget flgran, for så bl dekket Den første(lens) Ertandkom 1u-,otut": tl ::,*.ut!.ca I 720. Søljenbtr knyttet tl en senere E.r.land,katt Søren, derav navnet >ørensølje,som de også btr kalt. 9 De holdt stort sett tl Tnn. Men på et tdspunkt må en ha vært Valdresog lært sølvsmedene fra gården Rngestad Vestre Sldreå laqe slke sø^lj er. R n g e stadsølj en e er o g så ErIan ds-sølj er. På Rngestadhar det vært sølvsmeder fle're generasjoner.dssesøljene er større enn Tnn_ søl ene,og har ltt andre heng. 6. Baksdenav Erlandssølje. 7. Forgylt Bergensplattemed roseslptegranater og oksderte kruseheng. 8. Hjertesølje fra Gudbrandsdalen. Slkesøter blg laget hosgullsmed Frsenbergpå LII eham m er ru ndt fa rr ge årh u nå r:esk fte. 9. Slangesøljefra Telemark.

5 med å seossselv en størresammenheng'jeg tror det er bra for oss.det er vel derfor v har ån Unescoskonvensjonom mmaterellkulturarv. Immaterell kulturarv kan væresangeller dans, det kan værekunnskap om for eksempel: håndverftsteknkker,rtualer, trosforestllneer. -"Hrrord"r, skal kunnskapengå vdere? - Det er kke nok å ha kunnskap om noe av dette. Man må ha kunnskap å utføre, framføre, utøve, lage. Levende praktserng' Derfor er det vktg at det opprettesegne hjemler garantnntelstsystemetfor fokekunstnere, slk at noen håndverkere gs mulghet tl å skapeseget levebrød' jeg en - Ia.Jrglker mangfoldet.og så har forkjærlghet for materalet.nede byen er det en butkk hvor de har stlt ut en rosa' Den er morsom'men det blr pex,bolesøle..t fot meg. Samtdg synesjeg at bunadsølvet er bltt så standardsert.i magasnenepå museenefnner du sølv med så mangevarasoner.mulgheteneer jo uendelge' Mn rolle er å få med mangfoldet'jeg lagersmå sererpå 5-6 søler.ingener helt lke' Det fnnes,ål*ng. elemente! smådelerå leke med' Det blr nestensom lego.jegåbulerer ltt' Så kommer jeg tl et punkt hvor jeg må stanseog s dl meg selv:hlde nå må du beherskedeg! dom og ga vern mot ofat makter' Sølvgru.,ene Kongsberg ga oss tlgang på mar;ale. dllegg dl at v vlle vse velstand er det dessutenmye som er kjekt med draktsølv.det er lett å gjemme,lett å ta med' lett å dele. - Mens v snakker om velstand:har du merket noe tl fnanskrsen? - Ne. Ikke ennå.det er kanskjepussg'det kan se ut som folk er bltt mer forsktge når det gjelder forbruk, men at de gjerne setter penger noe de vet vl vare. - Hvem er kundene dne? - Jegselgermest drekte fra verkstedet'det ko*åe, n del bestemødresom -kjøper bunadsølvtl barnebarna' Ellers er det ofte Stere fcrskjel!er ltt voksnekvnner som har brukt mye penger - Noen dstrkter har lte sølv tl draktene' Lker n'rangfoldet hjem, men som nå vl unne seg andre stederkan du høre det rnge på barn og Hlde lagermye sølv dl drakter fra Telemark' mens kjøper gjerneen og en søueom De selv. brngesølvetlang ve på en festdag'hvorfor noe - TeleÅarkngeneer veldg bevsste,foneller gangen. store forskjeller? hun. - De vl ha håndlagetsølv'jeglagerogså så D-.t., kanskje kke så rart' Bunadsølver bekrefter ulkheter, store være kan Det Valdrestl og Tnn dl mange Erlandssøljer høyesteprsen Hlde har tatt - Samtdg går en del gjen' Det må kostbart. Den b.rn"d.tt. V kenner kke Erlands-søja'så Hlde '-Dyrt? Ikke forkr. er værewl om hva det er, hvor det hører for en sølje Hlde forklarer at det er en ramme frlt med kke tl arb.detl En rørleggervlle nok ha tl. Sølvethar spredtsegpå en ltt annenmåte hold snerglerog dekket med kruser' såhøy tmeprs' for eksempelfolkedrakter og folkemu- tatt dobbelt - Sn.rglet og kruser?v er lke langt, så enn søljeav gangen'anbeåler Hlde' Det har blant annet vært overlappng - Kjøp en (ventesølre Hlde må ry tl papr og blyant og tegnefor skk. - Kjøp deg gjerneen lten, støpt, og gfte På wers av dalførene' oss. Gammelt håndverkhar stt egetspråk' ved arv Om noen mellomtden' rmelgpenge Flatbygdenepå Hedmarken var veldg påvr- tl en - Jegselgerogsåtl Vestlandet'Der har de, så sde' tl den å legge deg De nvestertemest bord- år kan du tllate vd jeg vet, kke hatt håndlagde søljer på k t "u by*otene. bunadsølv enn tng andre dalførersom Numedal, Telemark' - fubeder du med lenge. De har en stor fabrkk på Voss som sølv,mens - Jeglagerltt ørepyntog kjeder' Men alt der nvestertede draktsølv og heter Sylvsmdja.Derfra får hee Norge masse- Hallngdal, flgran og {år et-ltt gammel velstandensn på den måten' Der pyntet 1.g "g.t er produsert sølv.vesdendngenehar fr1 g.am' vste er lkevel hoved kone og døtre og tok dem med *oa{ uttrykk. Bunadsølvet melt av hatt søljer som består av sølvplater mannfolkene for' Jegha jeg brenner det Vsste du forrestenat Norge nt.r.-ss.n mn og med mønster Pressetopp' Dette gjøres nå oå krkebakken. ordentl bl å for at om Errropatoppennår det g.elderdraktsølv? en åst formenng åbrkkmessg' Jeg lager dem for hånd, bear- er på om den deg konsentrere god en tng, må du - Hva kommer det av? bederdem bek og bruker punslerog former l vanskelg' så enkelt.d.t. Og - Det er flere gode grunner' forteller Hlde' 5a manuelt. Hlde lager også søljer tl - Her landet var draktsølvetveldg vktg på Gudbrandsdalenog Numedalen' grunn av folketroen' Det beskyttetmot syk- Du sprerdeg vdt? t)nd er:en flgr ans s øt jek ans am m enlgnes m e d e t b y g g e s e t t s o m b e s t å r a v v e l d g m a n g e eler. Her sev en bolesøle fra Telemark under arbed' 30 BUNAD Under: Dolperng fra Telemarkmed granater Htde katte den ogsåen utvdet byggkornrng'

6 *$ l''t