forside: bilde av modell med tittel på prosjektet

Transkript

1 forside: bilde av modell med tittel på prosjektet p r o s e s s h e f t e a r k 6 v å r e t u f o r m e l t t i l b a k e b l i k kv o d a m o e n m ø s t, e i r i k f o n n, c h r i s t i a n o r i o r d a n l a r s e n

2 innholdsfortegnelse startbox - skisserende programanalyse s.2 og 3-1,2,3 metoden s.4 - ingrediensmetoden s. 5 og 6 workshops - struktur/logistikk og struktur/konstruksjon s teknisk infrastruktur/miljøet s. 12 og 13 - materialitet/detaljering s. 14 og 15 videre prosjektering s

3 startbox: skisserende programanalyse - en pinlig stor del av denne fasen ble viet undersøkelser av underjordiske bygg. heldigvis produserte vi såpass mye at vi i tillegg satt igjen med mer matnyttig materiale. blant disse ble ideer om felles arbeidssoner og lager som utstilling tidlig darlings. lager som utstilling felles arbeidssoner lager som fasadevegg 2

4 andre skisser - nedgravd anlegg med ulike henvendelser - sørvendt bakke med nedsenkede bygg og uteområder - ekstrem versjon av nybygg som parasitt - bygningskropp som skjerm mot naturen - fl ere tun med hver sin atmosfære - naturområder oppå anlegget 3

5 startbox: 1,2,3 metoden- som de kunsterne vi var/er dro vi ned til stavne for registrere inntrykk av stedet. utetemperaturen ved disse utfl uktene fi kk utslag i en meget hurtig skisseringsteknikk. - innkjørsel til Stavne gård med vei videre til tomten - ankomstsituasjon til tomten -østvendt nord-sør snitt 4

6 startbox: ingrediensmetoden- her ble ethvert tenkelig grep prøvd ut. linjen på tvers ble avfeid da den ikke utnyttet solvarmen fra sør og himmellyset fra nord. imidlertid så vi at denne plasseringen linje på tvers passet best til tomten. tun ble av fl ere personer (minus en) stadig nevnt i positive ordlag. linje på langs 5

7 andre typer 6

8 workshops: struktur/logistikk + struktur/konstruksjon- ingrediensmetoden gled inn i logistikk-workshopen, og vi gledet oss. tilbakemeldingen ved første workshop-gjennomgang var så klar som en veileders melding kan bli: vi måtte senke skuldrene og se mulighetene. vi søkte råd hos sanaa. sanaa, med sine enkle, belysende situasjonstegniner. sanaa... - odas forslag anlegget er lagt på en linje langs gravgårdsgrensen. utstikkende volum danner felles arbeidsområder vendepunktet for prosjekteringen kom i en veiledningen med ole jørgen (jølle) bryn. alle tre gruppemedllemmer la fram hvert sitt forslag. først ute var eirik med sitt vakre tun-aksionometri. jølles tilbakemelding var betydelig klarere enn vi trodde en veileders melding kunne bli. industriens logistikk tillott ikke tun. dette ble slutten på summingen omkring tun. så var det christian sin tur. et briljant, gjennomført planforslag laget med stor følsomhet på illustrator ble misforstått som mindre bra. dog ikke like ille som eiriks forslag. til slutt kom oda, som likegodt hadde ferdigutviklet vårt endelige prosjekt. jølle ble fra seg av begeistring. noen gruppemedlemmer kunne styre seg. - eiriks forslag skisserende programanalyse kom særlig til rette i rebygg butikk og utelageret. 7

9 - nå tok prosjektet virkelig fart. bydelskafeen ble plassert mellom stavne gård og tomten som et bindeledd. rebygg butikk satt vi ved innkjørselen til utelageret, ateliér og utstilling fi kk nordfasade og utsikt til elverommet, mens resten av funksjonene ble plassert vekselsvis som varm og kald hall mellom ateliéret og rebygg butikk. de mindre rommene i programmet ble lagt i striper mellom verkstedshallene. atelier/visning varelevering etc. besøkende atelier/visning metaprint metaprint bilverksted uteverksted garasjer biloppstilling bilverksted søm og design snekkerverksted rebygg (utelager) rebygg (varehåndtering) rebygg (butikk) søm og design Bydelskafé snekkerverksted atelier/visning metaprint bilverksted rebygg (butikk) søm og design Bydelskafé snekkerverksted rebygg (butikk) Bydelskafé - ekspanskonsmuligheter mot uteplassen - de varme hallene fl ankert av kaldere haller. 8

10 atelier/visning metaprint etterhvert våget vi oss på konstruksjon. i begynnelsen ble mellombyggene tenkt som tunge kjerner som halltaket skulle spenne over, enten som ett stort tak eller oppstykket ved hvert mellombygg. lysinnslipp gjennom taket ble også vurdert. etter en gjennomgang med thomas liu fra ateliér oslo rettet vi fokus mer på mellombyggene og hvordan disse kunne deles inn i soner etter bl.a henvendelse og dagslysforhold. gard. resepsj. damer (M+D) gard. herrer wc damer wc herrer lager (M) møte /kontor (M) renhold bilverksted uteverksted biloppst atelier lakkverksted lakklager (B) lager (SD) delelager garasjer søm og design garderobe wc wc lager (S) renhold lakk verksted/lager (S) lager (SD) snekkerverksted wc wc (hc) garderobe garderobe rh rebygg (butikk) delskafé - sambruk av garderober, dusj og toalett 9

11 10

12 -fasade av mellombygg fra metaprint mot sør 11

13 workshops: teknisk infrastruktur/miljøet- videre arbeid med plan ga en gjennomkjøringsluke mellom metaprint og bilverkstedet. vi videreutviklet ideen om haller som klimasoner, samtidig som vi tok for oss ventilasjonssystem. - luftinnslipp fra kulvert - varmegjenvinner varmer inngående luft - overskuddsvarme fra kontor og de varme hallene forvarmer lufttilførselen til de kaldere hallene. BIL OG VEDLIKEHOLD SØM OG DESIGN SNEKKER - utluft fra de varme verkstedshallene (metaprint, søm og design) føres over til de kaldere hallene (bil- og snekkerverksted). 12

14 energikilder - vannbåren varme fra fjernvarmenettet. mulig rørføring under bro reduserer kostnadene. - varmepumpe i elven - en prinsipptegning som ikke lot seg fi nne viste muligheten for utnytting av jordvarme. dette var særlig aktuelt da hele tomten skal graves opp i forbindelse med kreosotrensing. a-a - tre som biobrensel 13

15 workshops: materialitet/detaljering - etter rådgivning fra stefi reuss av transolar forandret vi ventilasjonssystemet. lufttilførselen til de varme hallene ble forvarmet i taket av de kaldere hallene. et ventilasjonstårn drev luftmassene gjennom rørsystemet. 14

16 - hensynet til de nye ventilasjonsprinsippene gjorde at vi fl yttet bilverkstedet inntil ateliér og utstillingslokalene, og metaprint i etasjen under søm og design. de sistnevnte gled vekk fra hallformen, og ble noe eget. samtidig ble gjennomkjøringen større enn noensinne. noe hadde skjedd. jølle påpekte at vi hadde gjort prosjektet til en diger rundkjøring. for steffen wellinger minnet prosjektet om bensinstasjonen på buran. hva hadde skjedd? noen vil skylde på stefi reuss. noen kanskje på thomas liu. enkelte vil til og med rette en pekefi nger på to bråkete jenter på tegnesalen. 15

17 videre prosjektering - vestsiden som vi hadde tenkt skulle være en rolig ankomstside for personbiler hadde blitt en del av den store industriplassen. det første vi gjorde videre var å tette igjen gjennomkjøringen og fl ytte anlegget tettere opp mot gravgården. vestsiden ønsket vi å etablere som et rolig, grønt område for de ansatte. dermed ville også anlegget skjerme gravgården fra skjemmende støy og synet av en diger industriplass. ankomstsiden ble nå foran østfasaden. 16

18 - en konstruktiv samtale med Jan Støring klargjorde ankomstsituasjonen for oss. vi ønsket å tydeliggjøre samarbeidet og fellesskapet på Stavne. dermed ble det naturlig med inngang i de utstikkende mellomsonene, med felles resepsjon for naboliggende verkstedhaller. mot vest så vi for oss et vrimleareal for ansatte i tilknytning til de grønne uteområdene. 17

19 - rett før semesterinnspurten gjorde form og farge-mester Jostein Kirkerud entré med en obligatorisk form og farge- oppgave. vi ante en konspirasjon blant innleide eksperter og perifere institutt. prosjektet vårt skulle villedes med alle nødvendige virkemidler. men noen gode råd om fasade fi kk vi, noe som satt oss i gang med egne undersøkelsesmetoder. gruppens par snakket mye om hud og det å vise seg fram. gruppens ensomme sjel vurderte å slå til med stampet jord som hovedmateriale, men ble pirret til andre tanker. blant mange ideer kan det nevnes: utstilte produkter i lagervegg, maskerende spiler, svevende teglstein og digre glassfasader. spesielt lagerveggen fascinerte, men den passet i grunn kun til rebygg butikk. istedenfor valgte vi å satse på en hengende hud av gjenbrukte planker over åpne glassfasader ved bakkenivå. Slik fi kk vi fremmet rebygg som bedrift og vist aktiviteten i hallene på utsiden. 18

20 19

21 usjarmerende f og f- oppgave sjarmerende løst - bygningsvolum med vårlig bakgrunn - bygningsvolum med vinterbakgrunn 20

22 - bygningsvolum med vårlig bakgrunn - etter arbeidet med fasadene var det ikke tid til stort annet enn å gjøre klar endelig presentasjon. noen endringer i prosjektet ble det, men de er nå å se på plansjen. vit at vi slet. vit at vi til tider ble ordentlig gretne (noen, ikke alle). vit at vi ble rimelig fornøyde. - bygningsvolum med vinterbakgrunn 21