Delrapport til konsekvensutredning for utvikling av Jotuns industriområde på Gimle i Sandefjord

Transkript

1 Jotun AS Trafikkanalyse Delrapport til konsekvensutredning for utvikling av Jotuns industriområde på Gimle i Sandefjord Oppdragsnr.:

2 Oppdragsnr.: Sidra revideringer og Haukeveien. ELFPE/AH NIKJ TAA versjon sendt kommune ELFPE TAA TB Rev. Beskrivelse Trafikkanalyse Utarbeidet ELFPE Fagkontroll TAA Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Stensarmen 4, NO-3112 Tønsberg Side 2 av 70

3 Oppdragsnr.: Innhold 1 Innledning 7 2 Dagens situasjon Planområdet Trafikkløsning Biladkomst Gang- sykkel-løsninger Kollektiv Parkering Trafikkmengder og trafikkbevegelser Trafikken på Hystadveien Trafikken knyttet til Jotuns virksomhet på Gimle Gang- og sykkeltrafikk Trafikk knyttet til varelevering Trafikkulykker 15 3 Beskrivelse av tiltaket Utvidelse av industrivirksomheten på Gimle Adkomst Parkering Intern organisering på området 18 4 Konsekvenser av tiltaket Generelt Belastning i vegkryss Gimle Trafikktall for dimensjonerende makstime morgen Dagens trafikk sammenlignet med fremtidig trafikkbidrag fra Jotun isolert Fremtidig trafikk i år Krav til lengde på venstresvingefelt, år Beregning av kapasitetsutnyttelse, år Beregningsresultater år 2030, makstime Krysset Hystadveien x Haukeveien Trafikktall for dimensjonerende makstime morgen Dagens trafikk sammenlignet med fremtidig trafikkbidrag fra Jotun isolert Fremtidig trafikk i år Krav fra Statens vegvesens håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss, år Beregning av kapasitetsutnyttelse for år Beregningsresultater år 2030, makstime Oppsummering Eventuelle avbøtende tiltak 39 Side 3 av 70

4 Oppdragsnr.: Hystadveien x Gimle/P-plass Rundkjøring Påbudt høyresving Signalregulering Hystadveien x Haukeveien Eget høyre- og venstresvingefelt i Haukeveien Rundkjøring Signalregulering Annet Gang- sykkeltrafikk Universell utforming internt på eiendommen til Jotun Trafikksikkerhet Kollektiv Parkering Interntrafikk Anleggsfasen 43 5 Vurdering av tiltak Kryssutforming Gang- sykkeltiltak Universell utforming Trafikksikkerhet Parkering Interntrafikk Anleggsfase 46 6 Kilder 47 Side 4 av 70

5 Oppdragsnr.: Sammendrag Flere av Jotuns konsern- og segmentfunksjoner holder til i eksterne lokaler eller er splittet på forskjellige lokaliteter. Jotun ønsker å samle disse funksjonene på Gimle, innpasset i eksisterende eller nye kontorfasiliteter, med en viss kapasitet for fremtidige behov. Jotun har i dag flere næringsbygg nede ved kaiområdet på Gimle. Noen av de eldre næringsbyggene planlegges revet og noen skal beholdes. Produksjonsanlegget syd på tomten skal fortsatt være i drift. Videre planlegges det flere nybygg som skal romme forskjellige funksjoner. Totalt sett vil det planlegges nye næringsbygg på ca m 2 Bruttoareal (BTA) som er inkludert parkeringshus. Statens vegvesen har i sin uttalelse til reguleringsvarselet til reguleringsplan for videreutvikling av Jotuns virksomhet på Gimle ved Hystadveien (fylkesveg 303) stilt krav om fremskaffing av pålitelige tall for forventet trafikkmengde med den planlagte utviklingen for å kunne avgjøre om dagens kryss på Hystadveien ved adkomsten til Jotuns eiendom må utbedres og for eksempel ombygges til rundkjøring. De ønsker videre en gjennomføring av registreringer av dagens gang- og sykkeltrafikk og observasjon av hvordan gående og syklende ferdes til og fra området for å få på plass et grunnlag for å planlegge en god og sikker tilrettelegging for gående og syklende. Adkomst til området fra Hystadveien (fylkesveg 303), som er hovedveien inn mot Sandefjord sentrum fra syd (Larvik). Veien har høy trafikk (16600 kjøretøy i døgnet ble målt i 2011), og det er mye boligbebyggelse langs veien. Hystadveien er en tofeltsvei. Adkomsten til Jotuns fabrikkområde ligger til et kanalisert T-kryss. På motsatt side av fylkesveg 303 er det adkomst til ca. 200 parkeringsplasser og noen boliger via et kanalisert T-kryss. Byggegrensen mot veien er 50 meter i henhold til veglovens bestemmelser. Holdningsklassen til etablering av nye avkjørsler er «meget streng». Fartsgrensen på strekningen forbi adkomsten inn til Gimle er 40 km/t. Det går kjøretøy i døgnet på Hystadveien ved Gimle (kilde:statens vegvesen). Framskrevet trafikkmengde for år 2030 er kjøretøy i døgnet når en legger prognosen i Nasjonal transportplan for vekst i personbiltransporten i Vestfold til grunn. Gjennomsnittlig økning for denne perioden er 1,3% årlig vekst. Trafikktelling som er gjennomført viste at det er stor forskjell på hovedstrømmen av trafikk på Hystadveien og trafikkstrømmene som svinger av til Jotuns industriområde på østsiden av Hystadveien og parkeringsplassen på vestsiden. Side 5 av 70

6 Oppdragsnr.: Rundkjøringer brukes primært der hvor trafikkmengden på armene og vegens funksjoner er nokså lik. I kryssområdet ved Gimle er trafikkmengden i nord- og sydgående retning på Hystadveien langt større enn vegarmene for adkomst inn til parkering og 8 boliger på vestsiden og adkomst til industriområdet på østsiden. Dette gjør at dagens kryssform med to T kryss med venstresvingefelt vurderes som tilfredsstillende. Med den biltrafikken vi har på Hystadveien i dag er gang og sykkelveg ikke en tilfredsstillende løsning ut i fra de føringer som gis i Statens vegvesens håndbok V122, Sykkelhåndboka. Ut i fra trafikktelling, observasjon av gang- og sykkeltrafikk og hensynet til forventet økning av sykkelbruk bør det gjennomføres tiltak for å skille gående og syklende langs Hystadveiens vestside. Side 6 av 70

7 1 Innledning Flere av Jotuns konsern- og segmentfunksjoner holder til i eksterne lokaler eller er splittet på forskjellige lokaliteter. Jotun ønsker å samle disse funksjonene på Gimle, innpasset i eksisterende eller nye kontorfasiliteter, med en viss kapasitet for fremtidige behov. Tiltakene som skal gjennomføres i forbindelse med dette, utløser krav om regulering og konsekvensutredning. Dette notatet er en av delutredningene knyttet til konsekvensutredningen og tar for seg tema trafikk. Jotun har i dag flere næringsbygg nede ved kaiområdet på Gimle. Noen av de eldre næringsbyggene planlegges revet og noen skal beholdes. Produksjonsanlegget syd på tomten skal fortsatt være i drift. Videre planlegges det flere nybygg som skal romme forskjellige funksjoner. Det vil bli etablering av et nytt senter for Jotuns forskning og utvikling(fou), nye kontorfasiliteter for flere av Jotuns konsernfunksjoner, utvidet konferanse- og møtesenter, nytt bedriftsmuseum samt øvrige fasiliteter som utearealer, parkeringshus, vaktrom, trimrom og kantine. Totalt sett vil det planlegges nye næringsbygg på ca m 2 Bruttoareal (BTA) som er inkludert parkeringshus. Statens vegvesen har i sin uttalelse til reguleringsvarselet til reguleringsplan for videreutvikling av Jotuns virksomhet på Gimle ved Hystadveien (fylkesveg 303) stilt krav om fremskaffing av pålitelige tall for forventet trafikkmengde med den planlagte utviklingen for å kunne avgjøre om dagens kryss på Hystadveien ved adkomsten til Jotuns eiendom må utbedres og for eksempel ombygges til rundkjøring. De ønsker videre en gjennomføring av registreringer av dagens gang- og sykkeltrafikk og observasjon av hvordan gående og syklende ferdes til og fra området for å få på plass et grunnlag for å planlegge en god og sikker tilrettelegging for gående og syklende. Side 7 av 70

8 2 Dagens situasjon 2.1 PLANOMRÅDET Figur 2.1: Planavgrensning: Planområdet omfatter Jotuns industriområde på Gimle på vestsiden av Hystadveien (Fylkesvei 303) samt tilhørende parkeringsarealer på vestsiden. Strekningen av Hystadveien som omfattes av planen går fra sydsiden av krysset Lystadveien- Hystadveien i nord ned til nordsiden av krysset Lystadsvingen- Hystadveien i sør. Side 8 av 70

9 2.2 TRAFIKKLØSNING Biladkomst Adkomst til området fra Hystadveien (fylkesveg 303), som er hovedveien inn mot Sandefjord sentrum fra syd (Larvik). Veien har høy trafikk med kjøretøy i døgnet (strekningstall hentet fra Nasjonal vegdatabank), og det er mye boligbebyggelse langs veien. Hystadveien er en av hovedveiene i Sandefjord med funksjon som lokalveiforbindelse mellom Sandefjord og Larvik og hovedveiforbindelse fra E18 og Sandefjord sentrum til boligområdene vestover i retning Larvik (Åsane, Granholmen, Lystad, Lystad, Hystad mfl.), samt næringsområdene langs Sandefjordsfjorden på Stub, Ranvik, Gimle og Thorøya. Fylkesvei 303 er en tofeltsvei. Adkomsten til Jotuns fabrikkområde ligger til et kanalisert T-kryss. På motsatt side av fylkesveg 303 er det adkomst til ca. 200 parkeringsplasser og noen boliger via et kanalisert T-kryss. Byggegrensen mot veien er 50 meter i henhold til veglovens bestemmelser. Holdningsklassen til etablering av nye avkjørsler er «meget streng». Fartsgrensen på strekningen forbi adkomsten inn til Gimle er 40 km/t. Kryssområdet ligger på en bakketopp. På nordsiden av kryssområdet kommer en samleveg for et større boligområde (Lystadveien) ut på Hystadveien. ÅDT i Lystadveien er 1200 (målt i 2011, kilde Sandefjord kommune). Krysset Lystadveien Hystadveien inngår i reguleringsplan for Sjøstrand (boligregulering) som er under arbeid. Vurdering av tiltak i krysset er derfor en del av planarbeidet knyttet til reguleringsplan for Sjøstrand som er levert til første gangs behandling med trafikkanalyse for krysset utført av Rambøll Gang- sykkel-løsninger Det er fortau med god bredde (om lag 3 m) langs østsiden av Hystadveien på strekningen forbi Jotun. På vestsiden av Hystadveien er det fortau/veg/gang- og sykkelveg ca. 3 m bred med fysisk stengsel i form av betonggriser på Vestsiden av Hystadveien. Dette er delvis skiltet som gang- og sykkelveg og fungerer som gang- og sykkelveg. Krysningspunkt for gang og sykkeltrafikk fra parkeringsareal på vestsiden over til adkomst Jotun på østsiden har opphøyet gangfelt med trafikkøy. Det er nedsatt fartsgrense til 40 km/ t ved krysningspunktet. Fotgjengerfeltene i kryssområdene ved adkomst til parkeringsplass på vestsiden av Hystadveien og til adkomst inn til industriområdet har ikke varselfelt, oppmerksomhetsfelt som etter hvert er blitt vanlig utrusting av gangfelt etter krav om universell utforming. Side 9 av 70

10 Bildet over viser fortau/veg/gang- og sykkelveg på vestsiden av Hystadveien. Til høyre i bildet ser vi fortau på østsiden av Hystadveien. Trafikksikkerhetstiltak på stedet i dag er nedsatt fartsgrense, opphøyet gangfelt og fysisk skille mellom gang-sykkelveg og fylkesveg 303. Gang- sykkeltrafikken bruker hovedsakelig vestsiden av Hystadveien fordi forbindelsen er gjennomgående bedre på denne siden av veien. Krysningspunkt ved innkjøring til p-areal på vestsiden av Hystadveien. Midt i bildet ser vi krysningspunktet over Hystadveien med trafikkøy og fartsdempende forhøyning av veibanen i fotgjengerfeltet. Side 10 av 70

11 2.2.3 Kollektiv Det er bussrute langs Hystadveien med buss stopp ca. 200 meter nord for Jotuns hovedinngang og et stoppested noe lenger syd for planområdet. Det stopper buss for hvert 30 minutt. Kollektivtrafikktilbudet anses å være godt Parkering Eksisterende parkering for Jotun på Gimle utgjør 272 plasser (47 på industriområdet og 225 på vestsiden av Hystadveien). Det er planlagt opp mot nye plasser på industriområdet (i parkeringshus). Eksisterende parkering på Vestsiden av Hystadveien. Området er avsatt til boligområde i kommuneplanen. Bildene over: Eksisterende sykkelparkering og sykkeladkomst på Gimle fra sykkeltrase langs Hystadveien. Jotun har i dag totalt 108 sykkelparkeringsplasser under tak ved Gimle. Side 11 av 70

12 2.3 TRAFIKKMENGDER OG TRAFIKKBEVEGELSER Trafikken på Hystadveien I følge NVDB (Nasjonal vegdatabank) har Hystadveien en årsdøgn trafikk på kjøretøy i døgnet. ( I planprogrammet ble det oppgitt en ÅDT på fra en måling i er ÅDT tall for Dette oppgis som streknings ÅDT i vegdatabanken på strekningen). Framskrevet trafikkmengde for 2030 gir en årsdøgntrafikk på når en legger prognosen i Nasjonal transportplan for vekts i personbiltransporten i Vestfold til grunn. Gjennomsnittlig økning for denne perioden er 1,3% årlig vekst Trafikken knyttet til Jotuns virksomhet på Gimle Det ble gjennomført en observasjon av trafikken i adkomstområdet (adkomst inn til industriområdet og inn til parkering på vestsiden av Hystadveien) på Gimle onsdag 18.februar 2015 klokka 08: Det ble registrert 304 biler som passerte gjennom krysset i retning nord (dette gir timestrafikk på 608 kjøretøy). 131 biler passerte gjennom krysset i sydgående retning (gir en timestrafikk på 262) På registreringstidspunktet ble det registrert 8 biler som svingte av til fabrikkområdet på østsiden av Hystadveien (2 sydfra og 6 nordfra) og 16 som svingte av til parkering på vestsiden (14 nordfra og 2 sydfra). Tellesnitt Svingebevegelser i kryssområdet Antall kjøretøy telt i tidsrommet Timestrafikk Figur 2.2: Trafikkbevegelser i kryssområdet ved adkomst til industriområdet. Bildet over viser kryssområdet ved Jotun på Hystadveien. Adkomst til fabrikkområdet til venstre i bildet. Parkering på vestsiden av Hystadveien til høyre. Side 12 av 70

13 2.3.3 Gang- og sykkeltrafikk Det er i dag ca. 150 ansatte ved Jotun som er med i Sykle til jobben -aksjon. Det er på det meste ca. 100 sykler pr dag på arbeidsstedene. Sykkeltellinger våren 2015 viser at de som sykler langs Hystadveien til og fra jobb inn mot Sandefjord sentrum forbi Jotun er ca personer pr. dag morgen og ettermiddag. De fleste sykler på vestsiden av Hystadveien. Hovedstrømmen går fra boligområdene i syd inn mot sentrum i nord på morgenen og sydover igjen på ettermiddagen. Fredag 6. mars 2015 ble det foretatt tellinger og observasjon av gåing og sykling i området morgen og ettermiddag ( og ). Det ble da registrert 65 passerende fotgjengere i tidsrommet som krysset fotgjengerfelt F1 (se illustrasjon under) langs Hystadveien på vestsiden, 59 som krysset Hystadveien (F2) og 5 som krysset fotgjengerfeltet på østsiden av Hystadveien i samme tidsrom. På ettermiddagen ble det registrert 52 passerende fotgjengere i tidsrommet som krysset fotgjengerfelt F1 langs Hystadveien på vestsiden, 49 som krysset Hystadveien (F2) og 2 som krysset fotgjengerfeltet på østsiden av Hystadveien i samme tidsrom. Gangtrafikken er i stor grad knyttet til bilparkering på vestsiden av Hystadveien. På registreringsdagen ble det registrert 1 som syklet inn til Jotuns fabrikkområde på morgenen ( ), resten av de totalt 17 syklistene var forbipasserende hvorav 12 syklet i nordgående retning på vestsiden av Hystadveien og 2 i sydgående retning på vestsiden av Hystadveien. Ingen syklet på østsiden nordfra. 3 kom syklende på østsiden sydfra. På ettermiddagen ble det observert 3 som syklet fra Jotuns fabrikkområde, 1 kom syklende nordfra på østsiden, 10 nordfra på vestsiden, 6 sydfra på vestsiden og 2 sydfra på østsiden. Det er naturlig for de fleste å velge å sykle på vestsiden av Hystadveien, fordi det er best tilrettelagt her over en lengre strekning og det er et mye større antall boliger på denne siden av Hystadveien. Figur 2.3: Illustrasjon til trafikktellinger med tellepunkter og bevegelser. Nord er nederst i bildet. Side 13 av 70

14 Tid på dagen F1 F2 F3 V-varetransport Fotgjenger Fotgjenger Fotgjenger SJ: Sykkel til Jotuns fabrikkområde SNØ: Sykkel østside Hystadvn nordfra SSØ: Sykkel østside Hystadvn sydfra SNV: Sykkel Vestside SSV: Sykkel vestside Hystadvn sydfra B: bil til Jotun øst Figur 2.4: Registrering av gang- og sykkeltrafikk 6. mars 2015, Hystadveien ved Gimle Prognose for sykkelbruk I 2005 ble det gjennomført en undersøkelse av reisemiddelfordelingen i Sandefjord. 4,4% av reisene ble da foretatt med sykkel. Samme undersøkelse i 2009 viste økning i sykkelbruken til 8%. (Kilde: Sykkelregnskap for Sandefjord kommune,(sandefjord kommune 2011). Når det gjelder forventet økning i sykkelbruken i årene som kommer er det gjort analyser som drøfter dette uten at det er grunnlag for å gi et entydig svar på hva sykkelbruken vil bli. I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan har Transportøkonomisk institutt laget en rapport der ulike scenarier drøftes. I dette dokumentet er det blant annet gitt uttrykk for at et mål om rundt 8-12% sykkelandel for byer med innbyggere (som Sandefjord) kan være realistisk for transportplanperioden. (Sykkel i NTP TØI; Mikael Sørensen, 2014). Med forventet boligutvikling i områder langs Hystadveien lengre syd som vil ha Hystadveien som naturlig hovedsykkelforbindelse mot sentrum er det ikke urealistisk å se for seg en økning i sykkeltrafikken langs Hystadveien. Graden av økning vil være påvirket av flere forhold, blant annet heving av standarden på sykkeltraseen og vedlikehold Trafikk knyttet til varelevering Jotun oppgir følgende om vareleveransene knyttet til virksomheten og planlagt utvikling: Det er 15 leveranser per dag med liten varebil som går innom Nybyen og Gimle i dag. Antallet vil ikke endres når virksomhet flyttes fra Nybyen til Gimle. 5 vareleveranser per dag med større lastebil går innom Nybyen og Gimle i dag. Antallet vil ikke endres når virksomhet flyttes fra Nybyen til Gimle. 4-5 biler med kantinemat til Gimle i dag. Det vil ikke bli behov for økning av antallet på bakgrunn av flytting av virksomhet fra Nybyen til Gimle. Det kommer 10 tankbiler pr. døgn til bindemiddelfabrikken på Gimle. Denne trafikken vil ikke øke på bakgrunn av den utbyggingen som skal skje på fabrikkområdet. Ved telling fredag 6. mars 2015 ble det telt 1 varebil på morgenen i tidsrommet og og 1 på ettermiddagen i tidsrommet Det vil si at det var 2 vareleveranser til Gimle i det tidsrommet da det er størst trafikk på Hystadveien. Side 14 av 70

15 2.4 TRAFIKKULYKKER Det er registrert 3 ulykker (kilde: Nasjonal vegdatabank) ved adkomsten til Jotun, en med alvorlig skade (motorsykkelulykke med uklart forløp i 1977) og bilulykke med en lettere skade (høyresving foran kjørende i samme retning i 1982) og en bilulykke med lettere skadd (avsvinging til venstre foran kjørende i motsatt retning) i 1991 I avkjøringen til parkeringsarealet på vestsiden av Hystadveien er det registrert 2 ulykker; en mc ulykke med meget alvorlig skade i 2009 og en mc ulykke med lettere skade (påkjøring bakfra i 1985). I 1977, 1982 og 1991 var den fysiske utformingen av veganlegget vesentlig annerledes enn i dag. Bl.a. var det ikke separate venstresvingefelt fra Hystadveien. Mellom avkjøringen til Jotun og krysset der Lystadveien kommer ut på Hystadveien nord for Jotun, er det registrert 3 ulykker; en påkjøring bakfra, en møteulykke og en ulykke knyttet til hull i veien. I krysset der Lystadveien kommer ut på Hystadveien er det registrert 7 ulykker. (Kilde Statens vegvesen (Nasjonal vegdatabank). Krysset Lystadveien Hystadveien er med i et pågående reguleringsarbeid knyttet til detaljregulering for Sjøstrand boligområde. Statens vegvesen har i sin merknad til reguleringsvarselet stilt krav om tiltak i krysset i form av oppstramming av krysset og etablering av trafikkøy samt sikring av frisiktsoner som også ivaretar sikkerheten for gående og syklende langs Hystadveien. Trafikkanalysen som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet anbefaler de samme tiltak som vegvesenet ber om.(kilde: Sandefjord kommune) Lystadveien Hystadveien Figur 2.5: Registrerte trafikkulykker i og ved planområdet. (kilde: Vegkart, Nasjonal vegdatabank, Statens vegvesen) Side 15 av 70

16 3 Beskrivelse av tiltaket 3.1 UTVIDELSE AV INDUSTRIVIRKSOMHETEN PÅ GIMLE Jotun flytter deler av eksisterende virksomhet fra andre lokaliteter i Sandefjord til Gimle slik at antall ansatte kommer opp i 450 til sammen i første omgang. De nye byggene skal kunne romme en fremtidig bemanning på 650 personer. Jotun har i dag flere næringsbygg nede ved kaiområdet på Gimle. Noen av de eldre næringsbyggene planlegges revet og noen skal beholdes. Produksjonsanlegget syd på tomten skal fortsatt være i drift. Videre planlegges det flere nybygg som skal romme forskjellige funksjoner. Det vil bli etablering av et nytt senter for Jotuns forskning og utvikling(fou), nye kontorfasiliteter for flere av Jotuns konsernfunksjoner, utvidet konferanse- og møtesenter, nytt bedriftsmuseum samt øvrige fasiliteter som utearealer, parkeringshus, vaktrom, trimrom og kantine. Totalt sett vil det planlegges nye næringsbygg på ca m 2 Bruttoareal (BTA) som er inkludert parkeringshus. Det vil planlegges en fasedeling i 2 trinn, men det vil også utredes muligheten for å kunne bygge ut alt i et trinn. Konseptet går på en fortetning langs kaien (Forsknings og utviklingssenter og kontorbygg m. m) og mindre bygg nærmere Hystadveien (Test Dep. Decorative og P-hus). I fase 1 bygges alle FoU-arealer på nær Test Department for Coatings. Disse arealene er i dag plassert på Asnes, men får plass på Gimle i fase II. Alle FoU-arealene plasseres langs kaien sør for eksisterende bygg 028/029 unntatt Test Department for Decorative, som grunnet særlige krav til blant annet godt dagslys plasseres som selvstendige bygg nærmere hovedveien. Mest trolig oppdelt i to bygninger. I tilknytning til innkjørselen fra hovedveien planlegges et p-hus i 3 etasjer for ca. 200 biler (H) og egen sykkelparkering for ca sykler. FoU senteret bygges med kapasitet i henhold til år 2030-bemanning. I fase 2 rives bygg 028/029 og en ny base og et nytt kontorbygg for konsernfunksjonene etableres. I basebygget plasseres funksjoner som museum, kantine, trimrom, konferanse- og møtesenter. Side 16 av 70

17 Parkeringshus Eksisterende bygg 011 Eksisterende bygg 029 Eksisterende bygg 028 Test Department for Decorative Eksisterende bygg 004 bindemiddelfabrikken Eksisterende bygg 040 Verksted Figur 3.1: Mulig Situasjonsplan med planlagt utbygging Side 17 av 70

18 3.2 ADKOMST Vi har underveis i prosessen vært i dialog med Statens vegvesen i vurdering av dagens trafikksituasjon, forventet trafikkutvikling og aktuelle tiltak som bør iverksettes. Med forventet trafikkvekst på Hystadveien på bakgrunn av generell forventet trafikkvekst, boligutvikling og fortetting på denne siden av byen kombinert med trafikkveksten som kommer fra videre utvikling på Gimle bør det gjøres tiltak for å øke kapasiteten i kryssområdet med tanke på å avvikle økt trafikk inn til Jotuns eiendom, og samtidig ivareta hensynet til god trafikkflyt på Hystadveien. I tillegg til dette må løsningene for gående og syklende forbedres for å styrke sikkerheten og bedre framkommeligheten. Det er et mål på sikt å få til tosidig løsning for gang og sykkeltrafikk med adskilt areal for gående og syklende for Statens vegvesen. I forbindelse med planene for utviklingen på Gimle er det naturlig å sørge for gode løsninger i kryssområdet ved adkomsten til området, og å sikre at det er tilstrekkelig areal til forbedrede løsninger langs Hystadveien i fremtiden for gående og syklende. 3.3 PARKERING I kommuneplanens bestemmelser er det satt et maksimumskrav for antall biloppstillingsplasser på 2,5 pr. 100m2 BRA for næringsbebyggelse. For sykkel er det satt et minimumskrav til sykkelparkering på en plass pr. 100m2 BRA. Totalt antall BRA for industriområdet med ny og eksisterende bebyggelse (minus planlagt parkeringshus på 6000 m2) blir ca BRA. Dette gir et maksimumskrav (maksbegrensning) på 900 biloppstillingsplasser og et minimumskrav på 360 sykkeloppstillingsplasser etter gjeldende kommuneplan. I det planlagte parkeringshuset skal det være plass til ca. 200 biler og det vil være mulig å utvide antall plasser i dagens sykkelhus med plass til sykler. Hvis en også åpner for at disse husene kan utvides noe. Med eksisterende og nye biloppstillingsplasser og sykkelparkeringsplasser får vi totalt 472 plasser for bil og ca. 250 for sykkel. Internt på fabrikkområdet legges det opp til en løsning som bygger videre på dagens, der vareleveranser og tungbiltransport holdes adskilt fra gangruter til kontor og administrasjonsbygg. 3.4 INTERN ORGANISERING PÅ OMRÅDET Organiseringen inne på fabrikkområdet er slik at varetransport og hoveddelen av intern gangtrafikk holdes adskilt. Dagens organisering er god med tanke på trafikksikkerhet internt på området. Det vil bli noe smalere passasje på kaien med nybygg enn ved dagens situasjon. Dette vil kreve at kaiområdet holdes ryddig og at lagring ikke skjer på en slik måte at det kan hindre transport og framkommelighet for utrykningskjøretøy langs kaien. Det må også være mulig for utrykningskjøretøy å kunne stille opp ved kaiområdet. Det er ikke tenkt at det skal være transport av større kjøretøy langs kaien, men det vil være truck kjøring mellom bindemiddelfabrikken og fjellhallene. Side 18 av 70

19 På kartet under gis det en oversikt over aktiviteten på industriområdet og plassering av parkering, varetransport og hovedgangforbindelse fra parkering til kontorer og administrasjonsbygg, laboratorier osv. Sykkelparkering Parkeringshus Gangforbindelse fra parkering ned til lab, kontorer, kantine m. m Parkeringsplass Varelevering Figur 3.2: Intern organisering Side 19 av 70

20 4 Konsekvenser av tiltaket 4.1 GENERELT Fremskrevet trafikk på bakgrunn av ÅDT i dag gir en årsdøgntrafikk på i 2030 når en legger prognosen i Nasjonal transportplan for vekts i personbiltransporten i Vestfold til grunn. Gjennomsnittlig økning for denne perioden er 1,3% årlig vekst. Med Jotuns 200 ansatte på Gimle i dag får vi en ÅDT på 500 i dag og i 2030 dersom en legger turproduksjonstall for industriområder i Statens vegvesens håndbok V 713, Trafikkberegninger til grunn. Jotuns utbygging medfører en økning i ÅDT på 1125, og det forutsettes at denne trafikken inngår i den totale trafikkøkning beregnet i år Sammenlignet med den totale beregnede økningen på ÅDT 7030 fra i dag til år 2030 på ÅDT 7030, utgjør dette 16 % av trafikkøkningen. Dette indikerer at det er mange andre forhold som bidrar til trafikkveksten på Hystadveien, i tillegg til Jotuns utbygging. 4.2 BELASTNING I VEGKRYSS Gimle Trafikktall for dimensjonerende makstime morgen Det er i dag 200 personer som jobber med forskning og utvikling på Gimle. Dette tallet skal økes til 450 på etter ferdig utbygging. Videre tenker Jotun at det skal være mulig å ekspandere opp til 650 ansatte. På bakgrunn av trafikktellingene som er gjennomført (kap ) har vi gjort en beregning av forventet trafikkøkning og belastning i krysset i Trafikken til Jotun, både til Gimle og til parkeringsplassen, kommer ihht. korttidstelling utført en onsdag vesentlig fra syd (131 biler), mens tilsvarende tall i fra trafikken fra nord er 14 biler. Et annet typisk forhold i trafikkbildet er at trafikken mot syd er mer enn dobbelt så stor som trafikken mot nord; 760 biler mot syd og 328 biler mot nord. Vi har forutsatt at alle parkeringsplassene for Jotun (472) blir fylt opp i løpet av 3t og det er tatt hensyn til at antall parkeringsplasser på Gimle er økt til 200 plasser. Tungtrafikk jf. Norsk vegdatabank er 6 % (år 2014) på Hystadveien. Dette legges til grunn for fremtidige beregninger. Tungtrafikkandel ut Gimle og ut P-plass forutsettes å være 100 % i morgenrush. Dagens trafikktellinger av fotgjengerkryssinger legges til grunn for alle beregninger av kryssene, da det er uvisst hva denne vil være i år Side 20 av 70

21 Det er beregnet trafikkmengde og svingbevegelser i forhold til forventet trafikk etter 4 forskjellige fremskrevne situasjoner / betraktninger: "Trafikk i 2030": Sett i forhold til forventet økning på hovedvei fram til % økning. "Etter samling av alle ansatte på Gimle, dvs en økning i antall ansatt på Gimle fra 200 til 650". Økning med faktor på 3,25. "Etter økning i antall parkeringsplasser fra 272 til 442 på Gimle". Økning med faktor på 1,6. " Nødvendig tilfart til 234 parkeringsplasser på vestsiden og 200 parkeringsplasser på Gimlesiden fordelt på 3t oppfylling og hvor de kommer fra". Økning med faktor på 2,44 og 4,16. Hensikten med tabellen er å finne fram til dimensjonerende antall biler i venstresving inn til hhv parkering på vestsiden og til Gimle på østsiden. Størst trafikk på Venstre-sving inn til parkering på vestsiden får vi ved oppfylling av plassen i løpet av 3t, mens for inn på Gimle blir dimensjonerende trafikk oppnådd ved å samkjøre forventet vekst på hovedvei med økt antall ansatte på Gimle. Dimensjonerende venstresvingtrafikk fra nord inn til Gimle blir da 50 biler og fra syd inn til parkering tilsvarende 13 biler i dimensjonerende time. Trafikken på Hystadveien er hhv 409 biler fra nord og 948 biler fra syd i begge tilfeller. Det er tatt utgangspunkt i trafikktall markert med rødt i påfølgende tabell for år Side 21 av 70

22 Figur 4.1:Trafikk og turproduksjon Side 22 av 70

23 Dagens trafikk sammenlignet med fremtidig trafikkbidrag fra Jotun isolert Dagens ÅDT på i Hystadveien er høy i forhold til standarden på veien. På Hystadveien forutsettes det en makstimeandel på 7 % av ÅDT, jf. trafikktellinger i kryss ved Gimle/planområdet. Tungtrafikk jf. Norsk vegdatabank er 6 % (år 2014) på Hystadveien. Dette legges til grunn for både dagens og fremtidige beregninger. Ettermiddagsrush er antatt speilvendt av morgenrush. Dagens trafikkberegninger viser tilfredsstillende belastningsgrader i kryss med Hystadveien for både Gimle og P-plass. Høyeste beregnede belastningsgrad er 0,57 i morgenrush og 0,56 i ettermiddagsrush for kryss med P-plass. Det er beregnet en kølengde (95 %-persentil) på 36 meter i kryssets nordre arm. Dette er lenger enn avstanden til krysset med Gimle, og indikerer tilbakeblokkering. Se vedlegg A for detaljerte beregningsresultater. Det er i tillegg gjort en beregning med dagens ÅDT på Hystadveien, men med trafikkøkning kun grunnet Jotuns utbygging. Dette er gjort isolert for kryssene slik at det ikke er tatt hensyn til at trafikken mellom kryssene skal være kontinuerlig. Beregningsresultatene (se vedlegg B) viser at endringene hovedsakelig er knyttet til økning i gjennomsnittlig forsinkelse fra Gimle og P-plass i morgenrush. Høyeste beregnede belastningsgrad er 0,57 i morgenrush og 0,56 i ettermiddagsrush for kryss med P-plass, som for dagens situasjon. Beregnet kølengde (95 %-persentil) på 36 meter i kryssets nordre arm er også som for dagens situasjon. Dette er lenger enn avstanden til krysset med Gimle, og indikerer tilbakeblokkering. Økningen i forsinkelse på sideveiene (spesielt i morgenrush) er ikke problematisk siden trafikken på hovedveien ikke påvirkes, og sideveiene kun leder til begrensede områder/parkeringsplass Fremtidig trafikk i år 2030 Fremskrevet ÅDT i 2030 på Hystadveien er som tidligere nevnt , og legges til grunn. Trafikktall for morgenrush i år 2030 i kryssene oppsummeres som følger: Side 23 av 70

24 Figur 4.2:Trafikktall for morgenrush, år 2030, i kryssene Hystadveien x Gimle og Hystadveien x P-plass Side 24 av 70

25 Det er gjort et forenklet overslag over trafikktallsett for ettermiddagsrush. Dette er basert på morgenrushet, og er speilvendt av dette Figur 4.3:Trafikktall for ettermiddagsrush, år 2030, i kryssene Hystadveien x Gimle og Hystadveien x P-plass Side 25 av 70

26 Krav til lengde på venstresvingefelt, år 2030 Krav til lengde på venstresvingefelt når vi legger våre trafikktall for 2030 situasjonen til grunn er 27 meter. Se vedlegg C. Eksisterende venstresvingefelt er litt lengre enn dette. Det vurderes derfor ikke å være behov for å endre kanalisering i kryssene inn til hhv Gimle og parkeringsplassene på vestsiden av Hystadveien. Figur 4.4. Eksisterende kryss med venstresvingefelt Side 26 av 70

27 Beregning av kapasitetsutnyttelse, år 2030 Programmet SIDRA Intersection versjon 6 er benyttet for beregning av kapasitet 1 og kapasitetsutnyttelse for kryssene. Belastningsgrad 2 opp til 0,80 kan under heldige forhold anses å gi tilfredsstillende trafikkavvikling. Verdier fra 0,85 og opp mot 1,0 oppfattes som mindre tilfredsstillende med økende forsinkelser og kødannelser. Belastningsgrader over 1 er lite tilfredsstillende med kø som øker til trafikkmengdene avtar. Teoretisk er det ingen kapasitetsreserve ved beregnet belastningsgrad over 1,0. Den praktiske kapasitetsgrensen anses å være ved en belastningsgrad på om lag 0,85-0,90. Det er gangkryssinger i plan over begge sideveiene (Gimle og P-plass), samt over Hystadveien mellom de to kryssene. Resultater fra tellinger av dagens kryssende fotgjengere benyttes jf. kapittel 2.3.3, da det er usikkerhet i hva evt. økning i gang- og sykkeltrafikk vil være. Gangkryssingen i plan over Hystadveien er modellert i krysset med P-plassen i beregningene som følger. Figur 4.5 og 4.6. Skisse geometri slik kryssene Hystadveien x Gimle og Hystadveien x P-plass er modellert i SIDRA. 1 Det maksimale antall kjøretøyer som kan ventes å passere et snitt eller en ensartet strekning av et kjørefelt eller en vei i løpet av et gitt tidsrom under de eksisterende vei- og trafikkforhold. Kapasiteten uttrykkes vanligvis i kjt/time. 2 Forholdet mellom trafikkvolum og kapasitet. Belastningsgraden er et mål for avviklingsstandard. Side 27 av 70

28 Morgenrush Oppdragsnr.: Beregningsresultater år 2030, makstime Morgen Hystadveien x Gimle Makstimetrafikk [kjt/t] Belastningsgrad Kølengde [m] (95%-persentil) Gj. snittlig forsinkelse [sek] Side 28 av 70

29 Ettermiddagsrush Oppdragsnr.: Ettermiddag Hystadveien x Gimle Makstimetrafikk [kjt/t] Belastningsgrad Kølengde [m] (95%-persentil) Gj. snittlig forsinkelse [sek] Beregningsresultater viser at belastningsgrad i både morgen- og ettermiddagsrush ligger innenfor hva som ansees som tilfredsstillende (hhv. 0,54 og 0,55). Den gjennomsnittlige forsinkelsen for trafikk er høy for venstresvingende trafikk fra Gimle, beregnet å være i underkant av 4 minutter i morgenrush og 42 sekunder i ettermiddagsrush. Reell forsinkelse antas å bli lavere da gående over Hystadveien vil blokkere avviklingen på hovedveien og åpne for «fletting» ut fra Gimle. Side 29 av 70

30 Morgenrush Oppdragsnr.: Morgen Hystadveien x P-plass Makstimetrafikk [kjt/t] Belastningsgrad Kølengde [m] (95%-persentil) Gj. snittlig forsinkelse [sek] Side 30 av 70

31 Ettermiddagsrush Oppdragsnr.: Ettermiddag Hystadveien x P-plass Makstimetrafikk [kjt/t] Belastningsgrad Kølengde [m] (95%-persentil) Gj. snittlig forsinkelse [sek] Beregningsresultater viser at belastningsgrad i morgenrush på 0,89 ligger over hva som ansees som tilfredsstillende, og den gjennomsnittlige forsinkelsen for trafikk er høy for venstresvingende trafikk fra P-plass. Den reelle forsinkelsen vurderes å bli lavere da gående over Hystadveien vil blokkere avviklingen på hovedveien og åpne for «fletting» ut fra parkeringsplassen. Side 31 av 70

32 I ettermiddagsrush er krysset overbelastet og indikerer kø og store forsinkelser for trafikk fra P- plass til Hystadveien. Beregningsresultatene for ettermiddagsrush indikerer også tilbakeblokkering til kryss med Lystadveien, som ligger i overkant av 100 meter fra krysset med P-plass Krysset Hystadveien x Haukeveien Dette krysset ligger mer enn 6000 meter nord for planområdet, men er medtatt i denne analysen etter ønske fra Sandefjord kommune Trafikktall for dimensjonerende makstime morgen Dagens ÅDT på i Hystadveien er høy i forhold til standarden på veien. Fremskrevet ÅDT i 2030 på Hystadveien er som tidligere nevnt , og legges til grunn. Det er mottatt trafikktellinger for Haukeveien fra Statens vegvesen for år Ifølge disse tellingene er det registrert en ÅDT på ca og en makstimeandel på ca. 11 %. Rambøll har utført en trafikkanalyse for Sjøstrand i år 2014, der det er registrert en ÅDT på 3500 biler/døgn i Haukeveien. Dette er basert på radartellinger i år ÅDT fra Rambøll legges til grunn for Haukeveien, mens makstimeandelen forutsettes å være som i år 2009 fra vegvesenets trafikktellinger (11 %). I tillegg antas at ÅDT for dagens situasjon (2014) vil være lik i år På Hystadveien forutsettes det en makstimeandel på 7 % av ÅDT, jf. trafikktellinger i kryss ved Gimle/planområdet. Tungtrafikk jf. Norsk vegdatabank er 6 % (år 2014) på Hystadveien. Dette legges til grunn for fremtidige beregninger. Tungtrafikkandel på Haukeveien antas å være lavere siden dette er en boliggate. 3 % legges til grunn. Det tas utgangspunkt i dagens trafikktellinger tilknyttet planområdet. Det legges til grunn samme retningsfordeling på hovedveien, 70 % mot nord og 30 % mot sør i morgenrush, som disse registreringene viser. I morgenrush forutsettes følgende trafikkfordeling til/fra Haukeveien: 80 % av trafikken i Haukeveien kjører ut i krysset med Hystadveien 20 % av trafikken i Haukeveien kjører inn i krysset med Hystadveien Denne trafikken fordeles 70 % inn fra/ut mot nord og 30 % inn fra/ut mot sør Det er lite sannsynlig at det i virkeligheten vil være nøyaktig slik, men det legges til grunn at makstimetrafikken i ettermiddagsrush er speilvendt av trafikken i morgenrush. 3 Øystein Ludvigsen, Rambøll Norge AS, telefonsamtale 03. juli Side 32 av 70

33 Dagens trafikk sammenlignet med fremtidig trafikkbidrag fra Jotun isolert Det er ikke gjennomført beregninger av kapasitetsutnyttelse for dagens situasjon og for dagens situasjon inkludert trafikkøkning fra Jotun. Som for krysset med Gimle og P-plass i kapittel , forventes det ikke at Jotuns (isolerte) fremtidige trafikkbidrag vil medføre betydelige endringer i kapasitetsutnyttelsen til krysset med Haukeveien for dagens situasjon. Dagens situasjon forventes å være tilfredsstillende, dog det kan oppstå noe forsinkelse for trafikk fra Haukeveien til Hystadveien i morgenrush og spesielt for venstresvingende Fremtidig trafikk i år 2030 Fremskrevet ÅDT i 2030 på Hystadveien er som tidligere nevnt , og legges til grunn. Med forutsetninger nevnt i kapittel , legges følgende trafikktall til grunn: Figur 4.7. Anslått makstimetrafikk morgenrush i krysset Hystadveien x Haukeveien, år Det er lagt til grunn at gjennomsnittet av makstimetrafikken på hver side av krysset (Hystadveien nord og Hystadveien sør) utgjør 7 % av ÅDT. Det er gjort et forenklet overslag over trafikktallsett for ettermiddagsrush. Dette er basert på morgenrushet, og er speilvendt av dette Side 33 av 70

34 Figur 4.8. Anslått makstimetrafikk ettermiddagsrush i krysset Hystadveien x Haukeveien, år Krav fra Statens vegvesens håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss, år 2030 Med trafikkmengder i Figur 4.9 og Figur 4.10 lagt til grunn, er det ifølge vegvesenets håndbøker behov for eget venstresvingefelt på hovedveien/hystadveien. Figur 4.9. Kriterier for vurdering av eget venstresvingefelt basert på trafikken i dimensjonerende time (Statens vegvesen håndbok V121). Det er også behov for eget høyresvingefelt (utløses av trafikkmengdene i ettermiddagsrush) på hovedveien/hystadveien. Side 34 av 70

35 Figur Høyresvingefelt i primærveg basert på trafikk i dimensjonerende time (Statens vegvesen håndbok V121). Anbefalte lengder for høyre- og venstresvingefelt (L1 og L2) er ca. 30 meter. Ved fartsgrense 50 og 60 km/t brukes høyresvingefelt bare dersom det er kapasitetsproblemer i krysset jf. håndboken. Da eget høyresvingefelt i Hystadveien vil medføre redusert trafikkavvikling fra Haukeveien, og det er i Haukeveien det er avviklingsproblemer, er det ikke lagt til eget høyresvingefelt i krysset Beregning av kapasitetsutnyttelse for år 2030 Samme forutsetninger som i kapittel legges til grunn. Det er en gangkryssing i plan over Haukeveien. Da det ikke er gjort tellinger i krysset, benyttes standardverdien i SIDRA på 50 kryssende fotgjengere per time. Side 35 av 70

36 Figur Skisse geometri slik krysset Hystadveien x Haukeveien er modellert i SIDRA. Side 36 av 70

37 Morgenrush Oppdragsnr.: Beregningsresultater år 2030, makstime Morgen Makstimetrafikk [kjt/t] Belastningsgrad Kølengde [m] (95%-persentil) Gj. snittlig forsinkelse [sek] Side 37 av 70

38 Ettermiddagsrush Oppdragsnr.: Ettermiddag Makstimetrafikk [kjt/t] Belastningsgrad Kølengde [m] (95%-persentil) Gj. snittlig forsinkelse [sek] Beregningsresultater viser at morgenrush er dimensjonerende, og at krysset vil bli overbelastet med en beregnet belastningsgrad på 1,69. Det er tilfarten fra boligveien Haukeveien som vil få avviklingsproblemer. Kø og høye forsinkelser må påregnes, spesielt i morgenrush i denne tilfarten, dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak i krysset. Gjennomsnittlig forsinkelse i ettermiddagsrush, spesielt for venstresving fra Haukeveien er også relativt høy. Side 38 av 70

39 4.3 OPPSUMMERING Beregningsresultatene for kryssene Hystadveien x Gimle og Hystadveien x P-plass med dagens geometri og regulering gir omtrent like resultater for dagens situasjon og situasjon med planlagt utbygging til Jotun. Hovedforskjellen er en økning i den gjennomsnittlige forsinkelsen fra Gimle og P-plass i morgenrush. Dette vurderes som uproblematisk, da trafikken på hovedveien/hystadveien har fri flyt, og sideveiene kun leder til begrensede områder/parkeringsplass. Grunnet den korte avstanden mellom kryssene indikerer beregningsresultatene tilbake blokkering fra krysset med P- plass til kryss med Gimle. Dette gjelder allerede for dagens situasjon. I følge beregningsresultatene for fremtidig situasjon (år 2030), hvor både trafikkøkning grunnet Jotuns utbygging, samt et estimat av den generelle trafikkveksten på hovedveien (som er helt uavhengig av utbyggingen til Jotun) er inkludert, vil kryssene Hystadveien x Gimle og Hystadveien x P-plass med dagens geometri og regulering medføre at trafikk fra sideveiene får store forsinkelser, spesielt venstresvingende. Krysset med P-plass er mest kritisk og beregningsresultater viser belastningsgrad høyere enn hva som ansees som tilfredsstillende i morgenrush, og overbelastning av krysset i ettermiddagsrush. Som for dagens situasjon indikerer beregningsresultatene tilbakeblokkering fra kryss med P-plass og nordover. Forskjellen fra dagens situasjon er at beregnet kølengde (95 %-persentil) er lenger og indikerer tilbakeblokkering til krysset med Lystadveien. Dersom det ønskes en høyere prioritet for trafikk fra Gimle og P-plass samt å hindre tilbakeblokkering til tilstøtende kryss, kan en firearmet rundkjøring være et alternativt avbøtende tiltak. Krysset Haukeveien x Hystadveien forventes å ha tilfredsstillende avvikling med trafikkøkning fra Jotuns utbygging, men med beregnet trafikk i år 2030, vil trafikk, spesielt fra sideveiene, oppleve store køer og forsinkelser. Dersom det er ønskelig å bedre avviklingen fra sideveiene, kan etablering av rundkjøring være et avbøtende tiltak for å oppnå tilfredsstillende fremkommelighet. Dagens ÅDT på 1250 er høy sett i forhold til veistandarden. En ÅDT på for Hystadveien i dimensjoneringsåret 2030 er veldig høyt med dagens veistandard. Trafikkøkning grunnet Jotuns utbygging er beregnet å utgjøre ca. 16 % av den totale trafikkøkningen frem mot år Den totale trafikkmengden på Hystadveien i år 2030 sammenlignet med i dag, er betydelig og utgjør en estimert økning på ca i ÅDT. Det forventes at trafikkmengden i år 2030 vil medføre avviklingsproblemer i flere kryss og langs store deler av Hystadveien, og veimyndighetene bør derfor se mer detaljert på hele strekningen samlet for å sikre gjennomførbare og logiske løsninger for en lengre veistrekning. 4.4 EVENTUELLE AVBØTENDE TILTAK Under presenteres resultater fra beregninger av kapasitetsutnyttelse etc. i SIDRA for ulike avbøtende tiltak basert på trafikkmengder i år Hystadveien x Gimle/P-plass Rundkjøring For å redusere de gjennomsnittlige forsinkelsene fra sideveiene (Gimle og P-plass) er etablering av en rundkjøring i stedet for de eksisterende to T-kryssene et mulig avbøtende tiltak. Dette innebærer noe forflytting og tilhørende arealinngrep for å få samlet adkomstene. Ifølge beregningsresultater er Side 39 av 70

40 belastningsgrad innenfor hva som ansees som tilfredsstillende, både i morgen- og ettermiddagsrush (hhv. 0,67 og 0,69). Gjennomsnittlig forsinkelse er beregnet å være ca. 28 sekunder for venstresving fra Gimle i morgenrush og ca. 12 sekunder for samme bevegelse i ettermiddagsrush. For venstresving fra P-plass er beregnet gjennomsnittlig forsinkelse ca. 14 sekunder i morgenrush og ca. 19 sekunder i ettermiddagsrush. Dette indikerer betydelig forbedringer for disse svingebevegelsene sammenlignet for med beregningsresultatene for eksisterende T-kryss. Gjennomsnittlig forsinkelser beregnet for øvrige svingebevegelser vurderes også å være tilfredsstillende. Detaljerte beregningsresultater finnes i vedlegg D Påbudt høyresving Et annet avbøtende tiltak for å unngå ombygging av kryssene, kan være å kun tillate høyresving, både fra hovedveien og fra sideveien. Dette krever imidlertid snumuligheter (for å kunne ta u-sving) innen rimelig avstand. Nærmeste rundkjøring ligger ca. 2,3 km unna i både nordlig og sydlig retning. Dette vurderes å være for langt. Dette alternativet vurderes å være lite tilfredsstillende som et enkeltstående tiltak. Som en del av en samlet tiltakspakke for en lengre strekning kan tiltaket være aktuelt Signalregulering Ved en samlet gjennomgang av en lengre veistrekning vil det være relevant å vurdere om krysset bør være signalregulert Hystadveien x Haukeveien Eget høyre- og venstresvingefelt i Haukeveien Eget høyre- og venstresvingefelt i Haukeveien vil bedre, men ikke gi tilfredsstillende trafikkavvikling ifølge beregningsresultater, se vedlegg E for detaljerte beregningsresultater for dimensjonerende morgenrush. Belastningsgrad er beregnet å bli 1,61 (overbelastning) med tilsvarende lange kølengder (95 % -persentil) og høye gjennomsnittlige forsinkelser for venstresvingende fra Haukeveien Rundkjøring Det er gjennomført beregninger i SIDRA med to alternativer for rundkjøring. Første alternativ innebærer 2 kjørefelt i både Hystadveien og Haukeveien, og i tillegg et eget venstre- og høyresvingefelt mot Haukeveien i søndre og nordre tilfart. Detaljerte beregningsresultater for dimensjonerende rush (morgen) finnes i vedlegg E. Alternativ to innebærer 4 kjørefelt i Hystadveien og 2 kjørefelt i Haukeveien. Detaljerte beregningsresultater finnes i vedlegg E. Begge alternativene vurderes å være tilfredsstillende, med beregnede belastningsgrader på 0,78 for alternativ 1 og 0,43 for alternativ 2. Alternativ 2 har størst kapasitetsreserve og er mest robust i forhold til trafikkøkning Signalregulering Ved en samlet gjennomgang av en lengre veistrekning vil det være relevant å vurdere om krysset bør være signalregulert. Side 40 av 70

41 Annet Det er ikke vurdert alternativer hvor trafikken velger alternative ruter. Økt trafikkpress og økte forsinkelser kan medføre at bilister velger evt. alternative ruter, og trafikkbelastningen i krysset Hystadveien x Haukeveien kan dermed bli lavere enn beregnet. 4.5 GANG- SYKKELTRAFIKK Det er stort potensiale for å få flere til å sykle til jobben. Økning i sykkelandel av reisene vil imidlertid forutsette god tilrettelegging. I dette ligger forbedring av sykkelveien langs Hystadveien og godt vintervedlikehold av denne, samt forbedring av sykkelnettet totalt sett i Sandefjord slik at flere boligområder får gode sykkelforbindelser til sentrum og arbeidsplassene rundt om i Sandefjord. Gode gangforbindelser langs fra boligområdene langs Hystadveien og langs denne kan også få flere til å gå til jobben, men trafikkmengden på Hystadveien som gir ganske utrivelige forhold for en gåtur og avstandene fra Gimle til mye av boligmassen tilsier at sykkel er et mer realistisk alternativ til bil enn gåing. Antall syklende vil variere gjennom året. Tellingen er gjennomført på et tidspunkt da mange som sykler kun i sommersesongen sannsynligvis ikke har tatt frem sykkelen enda. Det ble registrert 17 sykkelpasseringer på en time («rushtimen»)(begge retninger langs Hystadveien) den 6. mars. Gjennomsnittlig timestrafikk for døgnet vil være noe lavere enn dette Universell utforming internt på eiendommen til Jotun I forbindelse med rivning av gammel bygningsmasse og bygging av ny, samt opparbeiding og tilrettelegging av utomhusarealer, ligger det til rette for å innarbeide moderne løsninger blant annet for gangadkomst til bygninger og uteopphold som oppfyller dagens krav om universell utforming Trafikksikkerhet Gjennom utviklingen av området med bygging av parkeringshus på samme side av Hystadveien som industriområdet for øvrig, vil en kunne få en reduksjon av fotgjengertrafikk som skal krysse Hystadveien. Det allerede i dag er gjennomført en del gode trafikksikkerhetstiltak, som lav fartsgrense, belysning og skilting som virker ulykkesforebyggende. 4.6 KOLLEKTIV Når en ser fra mot år 2030 vil økt aktivitet på Gimle med flere ansatte kombinert med fortetting og boligutvikling i området kunne gi grunnlag for utvikling av kollektivtilbudet med flere avganger. Dette vil kunne gi en overføring av reiser fra bil til kollektiv på Hystadveien og begrense veksten i personbiltrafikken. Side 41 av 70