Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO FVE-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) 147/ Behandlet Stavanger formannskap 147/ Annet forslag vedtatt Stavanger formannskap (AU) Stavanger formannskap NYTORGET OG NYTT TINGHUS Forslag til vedtak: 1. Formannskapet anbefaler å utrede et konvensjonelt parkeringsanlegg under Nytorget for 300 parkeringsplasser i samsvar med forslaget til KDP Stavanger sentrum, kostnadsutredning og brukervennlighet. 2. Formannskapet slutter seg til prosjektmandat for Nytorget og nytt tinghus. 3. Saken tas for øvrig til orientering Sammendrag Saken omfatter en besvarelse av fem punkter som formannskapet ønsket å få en mer detaljert vurdering av før de tok endelig stilling til prosjektmandatet for Nytorget med tilliggende areal, i forbindelse med FSKsak 14/7732-2, Orienteringssak Nytorget og Nytt tinghus (vedlegg 7). Dette omhandler følgende punkter fra formannskapets enstemmige vedtak: «Det skal bl.a. redegjøres nærmere for kostnadene knyttet til prosjektmandatet Konsekvenser for gjeldene reguleringsplan Bystyrevedtaket om Fjellhall Begrunnelsen for hvorfor kommunen skal starte prosesser når byggherren Statsbygg ikke kan starte arbeidet før 2016 Avklaring vedrørende sikkerhetsmessige konsekvenser dersom det bygges offentlig parkeringsanlegg under det nye tinghuset» Rådmannen anser Nytorget som et strategisk byutviklingsprosjekt for Stavanger sentrum og anbefaler å gå videre med arbeidet som beskrevet i prosjektmandatet i formannskapet (vedlegg 7), utrede parkeringsanlegg under deler av Nytorget og sette i gang arkitektkonkurransen for Nytorget med tilliggende arealer. Stavanger kommune vil på denne måten ha et godt plangrunnlag som gir rammer for detaljreguleringen av et nytt tinghus i kvartalet med det gamle politikammeret. 1

2 NYTORGET OG NYTT TINGHUS Bakgrunn for saken I Formannskapssak 14/ , ga rådmannen en orientering om prosjektet Nytorget og Nytt tinghus og beskriver videre prosjektmandat og fremdrift. Denne saken er lagt ved i vedlegg 7.. Kommunen ser dette området som et strategisk område i Stavangers sentrumsutvikling. I forslaget til KDP Stavanger Sentrum påpekes viktigheten av å forbedre kobling mellom Sentrumshalvøya og Urban Sjøfront og at dette defineres som et byutviklingsprosjekt. Utviklingen av Nytorget som byutviklingsprosjekt krever en helhetlig prosess. Prosjektets formål er å oppgradere Nytorget med tilliggende areal og å gi tilstrekkelige muligheter til utvikling av Nytorgetområdet og nytt tinghus. I tillegg er formålet å sikre føringen for nytt parkeringsanlegg samt å sikre en god betjening av området mht. tilgjengelighet og øvrig teknisk infrastruktur. Prosjektet har videre som mål å beholde og bygge videre på dagens kvaliteter. I saken 14/ ønsket formannskapet å få en mer detaljert vurdering av fem punkter før de tok endelig stilling til prosjektmandatet for Nytorget. Formannskapets enstemmige vedtak: «Det skal bl.a. redegjøres nærmere for kostnadene knyttet til prosjektmandatet Konsekvenser for gjeldene reguleringsplan Bystyrevedtaket om Fjellhall Begrunnelsen for hvorfor kommunen skal starte prosesser når byggherren Statsbygg ikke kan starte arbeidet før 2016 Avklaring vedrørende sikkerhetsmessige konsekvenser dersom det bygges offentlig parkeringsanlegg under det nye tinghuset» Saken som nå fremmes svarer på de fem punktene som formannskapet ville ha besvart før de behandlet saken. Fakta og vurdering A) Det skal bl.a. redegjøres nærmere for kostnadene knyttet til prosjektmandatet Budsjettposter Prosjektet foreslås som et prioritert prosjekt i Stavanger og vil kreve ressurser både når det gjelder investering og bemanning. Under redegjøres for kostnadene ved å vise de viktigste budsjettposter. Det er imidlertid viktig å erkjenne at det det på dette tidspunkt i prosessen er vanskelig å gå ut med eksakte tall her. De få tallene som fremkommer under er helt foreløpige, grove overslag for å kunne gi en idé om hvilket omfang vi her snakker om. I tillegg vil kostnadene avhenge av omfang og løsninger samt tidspunkt for gjennomføring av de ulike delprosjektene. Kostnader 1. Ressurskostnader planprosessen Ressurser til bemanning for utarbeidelse av plangrunnlag, tilsvarer ca 1 årsverk for en person fulltid. (Ca. 10 personer fra ulike avdelinger i kommunen er involvert i planprosessen for å sikre tverrfaglighet. Dette gjelder primært fagpersoner fra kultur og byutvikling og bymiljø og utbygging). 2

3 2. Kostnader arkitektkonkurranse Utredninger i forbindelse med konkurranseprogram: premier, honorar, trykksaker og informasjonsmateriell mv. i størrelesorden 2 mill. NOK 3. Finansiering av opparbeidelse av torg Referanseprosjekter fra opparbeidelse av tilsvarende plassrom på f.eks. Forum, Torget og opparbeidelse av Petriplatået og deler av Nytorget gir oss erfaringstall for opparbeidelse av Nytorget. Legger man dette inn med et beløp pr m2, vil opparbeidelse av Nytorget komme på mill. NOK eks mva. Dette er grove anslag som det er knyttet stor usikkerhet til. Finansiering av opparbeidelse av Nytorget må følges opp som rekkefølgekrav til prosjekter mot Nytorget, bl.a. nytt tinghus. Før igangsettings-/brukstillatelse for ny bebyggelse i felt BS1, BS2, og parkeringsanlegg under Nytorget kan gis, skal torg og gater med fortau i plan 1726 være ferdig opparbeidet eller sikret opparbeidet. Det må påregnes økonomiske bidrag fra Stavanger kommune. 4. P-anlegg Studien om konseptvalg og investeringsanalyse for p-anlegg (600 plasser) under Bergelandområdet fra Asplan Viak (vedlegg 2) og notatet om alternativ P-hus 300 plasser (vedlegg 3) viser at byggekostnadene for et parkeringsanlegg ligger mellom 99 og 270 mill. NOK, avhengig av valgt konsept og størrelse av P-anlegget. Kostnader parkeringsanlegget ifølge rapporter fra Asplan Viak (vedlegg 1 og vedlegg 2): Alternativer Automatisk Automatisk 600 plasser Nytorget Tinghuset Fjellhall Fjellhall Sum P-hus eks mva * Pr. plass eks mva * Nytorget er eksklusiv kostnader for istandsetting av Nytorget ( NOK) Alternativer Automatisk Automatisk 300 plasser Nytorget Tinghuset Fjellhall Fjellhall Sum P-hus eks mva * Pr. plass eks mva * Nytorget er eksklusiv kostnader for istandsetting av Nytorget ( NOK) Endelig finansieringsplan for nytt parkeringsanlegg vil sannsynligvis måtte godkjennes av Formanskapet. Deler av anlegget vil måtte sikres finansiering gjennom rekkefølgekrav for ny bebyggelse i området. Nytt tinghus bør f.eks. komme med et kostnadsbidrag tilsvarende de plassene prosjektet utløser. Det samme vil gjelde for øvrig ny bebyggelse i feltene BS1 og BS2. 5. Relokalisering av Ungdom & Fritid (Metropolis) Ungdom og fritid med Metropolis har i dag totalt 3600 m2 BRA. Lokalene er delvis eid (Metropolis ca kvm) og delvis leid fra Entra (ca kvm) Det er utarbeidet et romprogram som bør kvalitetssikres. Dagens leiekostnad er ca.: ,- kr pr år for lokalene som leies fra Entra. Kostnad for lokalene som eies må stipuleres da vi ikke har noen reell internleie. Internleie eks drift og vedlikehold settes til ,-. Ved relokalisering enten ved leie eller eie anslås leiekostnad til 6 mill kr pr år. Anskaffelse ved kjøp eller nybygg anslås til 100 mill kr Det må presiseres at tallene er foreløpige grove anslag på grunnlag av anslått arealbehov. (dagens areal og romprogram). Foreløpige romprogram må kvalitetssikres ytterligere. Finansiering av relokalisering av Ungdom & Fritid inkludert Metropolis bør vurderes i forbindelse med kommende handlings- og økonomiplaner. 3

4 6. Mulige kjøp av eiendommer - Resten av bygget i Nedre Dalgate 2. Dette gjelder 410 kvm fordelt på fem leiligheter. Vi eier allerede butikklokalet i underetasjen. Dette er den eneste eiendommen vi ikke eier i regulert byggeområde, felt BS1 i gjeldene reguleringsplansom ligger øst for «tinghustomten». - Dagens tinghus: er ca kvm med en tomt på 1910 kvm. Av hensyn til forhandlingsposisjon anslår vi ikke verdier for disse eiendommene. Mulige inntekter 7. Delfinansiering fra Statsbygg Gjennom rekkefølgekrav til detaljplan for nytt tinghus med omkringliggende areal vil det være noen rekkefølgetiltak som er knyttet til tinghusprosjektet. Dette kan gjelde: - Opparbeidelse av deler av Nytorget og tilliggende arealer. - Eventuelle opparbeidelser knyttet til adkomster, evt. nedkjøringsramper, nytt fortau mv. - Kostnadsbidrag til p-anlegg 8. Mulige salg av eiendommer - Metropolis, seksjon av Nytorget 1 (det gamle politihuset). Kommunens seksjon er 31 % av eiendommen og omfatter det meste av 1. etg inkl. detgamle garasjeanlegget og cellene. - Felt BS2, øst for det gamle politikammeret og del av tinghustomten. Arealet er ca 2 daa. - Kommunens andel av felt BS1 (Nytorget 17, Rogaland Kunstsenter og tilgrensende areal). I arkitektkonkurransen skal man også se på muligheter for BS1 og i programfasen må det utarbeides en tilstandsvurdering for bygget, noe som vil gi avklaringer for om bygget anbefales rehabilitetert eller revet. Foreløpige konklusjoner fra Stavanger eiendom har vært at det vil være for krevende å rehabilitere bygget. Rogaland kunstsenter har en løpende leieavtale med et års oppsigelsesfrist. Stavanger kommune må avklare sin rolle i en eventuell relokalisering. Verdsetting bør avvente en avklaring av tilstand, bruk og utnyttelse av eiendommene. Taksering av det gamle politikammeret må skje i samarbeid med medeier Entra. Alle salg må skje etter markedmessige vilkår, det vil si til godkjent takst eller markedspris.. 4

5 B) Konsekvenser for gjeldene reguleringsplan I 2013 har partene lykkes i å komme til enighet om et omforent tomtealternativ som omfatter det gamle politihuset i plan 1383 samt det tilstøtende kvartal BS2 i plan Illustrasjon tinghustomt (gul stiplet angitt) og del av Plan 1726 Plan 1383 omfatter del av prosjektet for nytt tinghus (gml. politihuset). Plan 1726 omfatter del av prosjektet for nytt tinghus felt BS2 og Nytorget. Slik prosjektet nå er omtalt vil det ikke nødvendigvis medføre at gjeldende plan 1726 må endres. Planen legger til rette for en utvikling av Nytorget som et vitalt, levende og fleksibelt sentrumsområde. Krav om arkitektkonkurranse for selve torget og tilliggende utbyggings- og trafikkarealer, vil gi føringer for de ulike detaljreguleringene (byggeområder) og opparbeidelsesplanen (uterom). Det er viktig at ny bebyggelse på Nytorget får en god innholdsmessig og fysisk kobling til Nytorget. Etablering av publiksrettede funksjoner i 1. etasje vil være avgjørende for å oppnå et vitalt og levende sentrumsområde. Regulert gangforbindelse gjennom BS2 vil også bidra til dette. For nytt tinghus må det pga. en økning i utnyttelse og arealbruk, utarbeides ny detaljert reguleringsplan. Hvorvidt det er behov for ny reguleringsplan for hele området, vil bl.a. være avhengig av parkeringsløsningen. Velger man å legge parkeringsanlegget under deler eller hele Nytorget vil dette være i henhold til gjeldende plan. Da kan man gå rett på en opparbeidelsesplan og tekniske detaljplaner for torg og annet offentlig trafikkområde. For en løsning i byggegrop under nytt Tinghus, vil dette kunne inngå som del av en begrenset detaljregulering for nytt Tinghus. Denne løsningen ser det imidlertid ikke ut til at Statsbygg vil gå inn for pga. nye sikkerhetskrav jf. pkt. E i saken. For fjellhall vil det måtte utarbeides en egen reguleringsplan for denne løsningen. Det er også mulig å se for seg at det fremmes detaljreguleringer for deler av arealet som reguleringsplan 1726 dekker. For Stavanger kommune vil det være naturlig å kreve at Statsbygg vurderer ulike alternativer for et tinghus på Nytorget i en KVU. Samtidig vil det være naturlig at også tidligere alterantiver drøftes når en KVU nå skal utføres. Dette innebærer følgende aktuelle alternativer i en formell KVU: o 0-alternativ: eksisterende tinghus o Alternativ 1: gamle politihus + BS2 o Alternativ 2: eksisterende tinghus + gamle politihus o Alternativ 3: Stavanger stasjon o Alternativ 4: Lagårdsveien 5

6 Mer informasjon om gjeldene planer for Nytorget finnes i vedlegg 4. C) Bystyrevedtaket om Fjellhall Bystyrevedtaket om Fjellhall I desember 2009 ble spørsmål om oppstart av regulering av fjellhall lagt fram for bystyret i møte Det ble fattet følgende vedtak : «Det igangsettes plan- og utredningsarbeid for å regulere fjellhall for parkering under Bergeland ved Nytorget i 2010.» Etter en utredning av Multiconsult AS om muligheten for fjellhall for parkering under Bergeland ved Nytorget, ble det lagt fram en trafikkanalyse for fjellhall under Bergeland for kommunalstyret for byutvikling , med følgende flertallsvedtak: «Det igangsettes reguleringsarbeid for en fjellhall for parkering under Bergeland med plass til 1200 biler og med inn- og utkjøring fra Langgata og sekundær innkjøring fra Bergeland-tunnelen fra sør». Vurdering av tidligere utredninger og parkeringsstrategien i forslag til KDP Stavanger Sentrum I dette prosjektet tar vi hensyn til flere utredninger og KDP for Stavanger sentrum som kommunalutvalget som planutvalg etter planen skal legge ut på høring : Oppsummering - Vedlegg 5 «Faktaoversikt parkeringsanlegg Nytorget ( )» gir en total oversikt over vedtak og utredninger i etterkant av at reguleringsplan 1726 for Nytorget ble vedtatt i Vedlegg 6 «Parkering Stavanger sentrum-nytorget» er et kort notat som gir en nærmere transportfaglig vurdering og oppsummering i forhold til det arbeidet som er gjort og det vi nå vet i saken fra overordnet parkeringsstrategi i forslag til KDP Stavanger Sentrum til konkrete løsninger (ut- og innkjøringsramper, atkomster, tilgjengelighet mv). - Utredninger fra Asplan Viak, vedlegg 2 en 3 Få store anlegg p-anlegg vil trafikalt sett ikke være en god løsning for å dekke parkeringsbehovet. Store anlegg krever flere inn- og utkjøringer, genererer mer biltransport i og gjennom sentrum og vil heller ikke være attraktiv forhold til betjening av de ulike målpunktene. Mindre anlegg tilpasset behovet i de enkelte delområdene og med hensiktsmessige atkomster vil være en bedre løsning. Vurderingen av behov for p-kapasitet i området av Jorenholmen, viser at med forutsetningene om sanering av eksisterende p-plasser, kan anlegget utvides med ca. 40%. (+ ca. 200 p-plasser). Et større antall plasser på Jorenholmen vil medføre økt trafikk. Når Ryfast er etablert vil en kunne etablere kollektivfelt i Havneringen og gjennom Klubbgaten. Dette gjør at utvidet anlegg på Jorenholmen ikke vil påvirke (forsinke) kollektivtrafikken. Høringsforslaget i Kommunedelplan for Stavanger sentrum underbygger prinsippet om å etablere mindre anlegg i tilknytning til innfartsårene til sentrum. Med utgangspunktet i behovet for å ha flere mindre anlegg knyttet til de ulike utbyggingsområdene, er det i tillegg foreslått nytt anlegg på Bekhuskaien og et anlegg for 300 biler på Nytorget. 6

7 Sett fra brukerønsker er et stort underjordisk anlegg (1200 plasser) langt mindre attraktivt for brukerne enn et mindre anlegg (300). Inn- og utkjøringstiden vil være langt høyere i et stort anlegg, det vil være dårligere å orientere seg i og gi lav trygghetsfølelse. En fjellhall, uavhengig av størrelse, vil i Nytorgets område vil ligge ca. 25 meter under havnivå. Høydeforskjellen mellom veien og anlegget vil bli rundt 20 meter. De som skal parkere må kjøre i en temmelig bratt «rondell» for å komme ned i anlegget, noe som er lite ønskelig ut ifra brukerhensyn. Dette vil kunne bety at parkeringsanlegget vil bli uattraktivt og lite bruk og dermed gi dårlige driftsresultater (lite inntekter). o o o o o En fjellhall med en tunnel ned i «dypet» vil være i konkurranse med andre p-anlegg. Publikum vil sannsynligvis velge bort det de er ukomfortable med og dette vil fort kunne bety et kundefrafall på %. Tunnelskrek er m.a.o. en reel risiko for en fjellhall eller 1 av 6 nordmenn føler ubehag eller redsel ved bilkjøring i tunnel. 35% frykter brann og røyk i tunnel 38% utrykker frykt for å være innestengt 33% frykter for dårlige lysforhold og for å kollidere med møtende trafikk (Kilde IF forsikring) Utredninger v/asplan Viak viser at kostnader (se vedlegg 1 matrisen kap. 3 a) for en fjellhall er høyere enn kostnader for et konvensjonelt anlegg. Kostnader for et automatisk anlegg er enda dyrere. Det rimeligste alternativet for 300 plasser er å bygge konvensjonelt under tinghuset. Det rimeligste alternativet for 600 plasser er å bygge konvensjonelt under Nytorget. Et parkeringsanlegg under nytt tinghus vil gi minst ulempe for omgivelsene, særlig for næringslivet og butikkene i Bergelandsgata og Pedersgata (Ulemten vil imidlertid varierer med plassering og omfang av anlegget). I notatet fra Domstoladministrasjonen, avklares at det fra deres side ikke tillates å bygge et offentlig parkeringsanlegg under et nytt tinghus. Vurdering En fjellhall er ikke ønskelig sett ut i fra kostnader og brukervennlighet. Et stort (større enn 300 plasser) parkeringsanlegg korresponderer ikke med overordnet parkeringsstrategi i forslag til KDP Stavanger Sentrum. Det er ut i fra domstolsadministrasjonens krav til sikkerhet ikke mulig å bygge et offentlig parkeringsanlegg under et nytt tinghus. Dette utelukker likevel ikke at man kan etablerer publiksrettede funksjoner i 1. etasje i det nye tinghuset. 7

8 D) Begrunnelsen for hvorfor kommunen skal starte prosesser når byggherren Statsbygg ikke kan starte arbeidet før 2016 Nytorget er et viktig prosjekt for Stavanger kommune, både som strategisk byutviklingsprosjekt i Stavanger sentrum, når det gjelder opparbeidelse av Nytorget som viktig byrom og møtested, og for å få inn viktige funksjoner og program som styrker sentrum i byomformingskvartalene i sør og øst. Dersom Stavanger kommune ønsker å legge premisser for Statsbygg i forbindelse med bygging av nytt tinghus, er det nødvendig å man starter prosessen nå. Dette under forutsetning at Statsbygg starter planprosessen og forprosjektet for nytt tinghus i 2016/2017. Arkitektkonkurransen for Nytorget og tilliggende arealer skal definere disse premissene. I tillegg kan parkeringsløsningen bety noe for muligheter for nytt tinghus. Derfor er det ønskelig at kommunen har gjennomført arkitektkonkurransen og har en avklaring om parkeringsanlegg før Statsbygg begynner med sitt reguleringsarbeid for selve tinghuset. Statsbygg har tidligere informert om følgende fremdrift: Konseptvalgutredning (KVU) er ferdig i løpet av 2015, men dette er avhengig av oppstartstidspunkt. I omforent forslag til statsbudsjett er det nå satt av av 3,5 mill. kr. i statsbudsjett for 2015 til KVU for Stavanger tinghus. Planprosess og forprosjektet for nytt tinghus kan anslagsvis tidligst starte i 2016/2017 og deretter få en byggeprosess med ferdigstillelse innen Forenklet fremdriftsplan viser at Statsbygg kan begynne med reguleringsplanen i juni 2016 hvis man starter prosessen nå og avsetter en buffer på 6 måneder: Forprosjekt Prosjektfase 1 Buffer Prosjektfase 2 Uavhengig av prosessen rundt nytt tinghus er det grunn til å starte Nytorget-prosessen nå. I høringsforslaget til KDP Stavanger Sentrum oppnås en god kompakt by (hovedgrep) bl.a. med grepet å styrke sentrale gater i randsonen, som Nytorget og nært området. Planen viser betydningen og mulighetene av videre utvikling av området: Nytorget og Pedersgata har fått økt aktivitet som forbindelse mellom sentrum og nyere byutvikling i Stavanger Øst, men har fortsatt et betydelig utviklingspotensial. I tillegg viser man nye infill-prosjekter (C1-C7) som kan bidra til et samlet løft av Bergelandsgata som sentrumsgate. Man legger til områdene C11, C12 og C13 for å komplettere Nytorgets omformingsområdet. C11 er en total omforming, er C12 tiltenkt infill-bebyggelse og C13 er en omdisponering og videreutvikling fra bensinstasjon til et sentrumsprogram helt ut mot Pedersgata. I KDP for Stavanger Sentrum påpekes betydningen av publikumsrettede funksjoner og inngangsdører i 1. etasje. Gjennom en arkitektkonkurranse har man mulighet å legge mer detaljerte premisser for videre utvikling. En felles arkitektkonkurranse for uterom og tilliggende bebyggelse som er foreslått i prosjektmandatet er nødvendig for å kunne sikre en helhet i utviklingen av Nytorgets og gi tilstrekkelige muligheter til videre utvikling av dette området. Vi viser til forslag til KDP Stavanger Sentrum for å påpeke viktigheten av å få startet prosjektet nå. 8

9 Utsnitt av plankart, høringsforslag til KDP Stavanger Sentrum Uavhengig av tinghus eller ei, er Nytorget et viktig prosjekt for Stavanger kommune. Kommunen eier de fleste av eiendommene som er regulert til omforming i sør og kommunedelplan for sentrum foreslår også kvartalene i øst for omforming. Derfor er rådmannen av den oppfatning at prosjektet bør prioriteres uavhengig av når Statsbygg får bevilgninger over statsbudsjettet. Dersom detaljplan for tinghuset starter i 2016, vil kommunen da ha et godt plangrunnlag til innpassingen av et tinghus, både med tanke på programmering av bebyggelse og uterom, parkeringsløsninger, plassrom og transportløsninger. Dersom det mot formodning ikke kommer noe tinghus her, må Stavanger kommune ha en strategi for et annet program for dette strategiske byutviklingsprosjektet. Dette bør også være med i konkurranseprogrammet som to alternative utviklingsmuligheter. E) Avklaring vedrørende sikkerhetsmessige konsekvenser dersom det bygges offentlig parkeringsanlegg under det nye tinghuset I notatet om parkering under tinghuset omtaler Domstolsadministrasjonen muligheter til dette ift sikkerhet (se vedlegg 6): Det er generelt økt fokus på sikkerhet i det norske samfunnet, både informasjonssikkerhet og sikring av såkalt skjermingsverdige objekter, herunder viktige bygninger. Det finnes generelle retningslinjer for sikring av tinghus, i tillegg har fokuset på sikkerhet har de siste årene økt i slike byggeprosjekter. Det vil i dag være utelukket å etablere offentlig tilgjengelige parkeringskjellere under tinghus. Under et ev. nytt tinghus i Stavanger vil det bli etablert en mindre parkeringskjeller med noen få plasser for politi og noen svært få for ansatte. Det må være en egen inngang til en slik parkeringskjeller, den kan av sikkerhetsmessige grunner ikke ha adkomst fra et offentlig tilgjengelig parkeringsanlegg. Når det gjelder avstand mellom et tinghus og dens kjeller og et offentlig underjordisk parkeringsanlegg, vil dette være avhengig av grunnforholdene og bergartenes beskaffenhet. Det må gjøres en konkret vurdering av dette før det kan konkluderes på avstand mellom tinghuskjeller og parkeringsanlegg. 9

10 I forbindelse med planlegging og prosjektering av et tinghus ved Nytorget må det gjøres en egen sikkerhetsvurdering, og det er denne som vil bli førende for valg av sikkerhetstiltak og nivå. I notatet fremkommer det at det ikke er mulig å bygge et offentlig parkeringsanlegg under et nytt tinghus. Dette utelukker likevel ikke at man kan etablere publiksrettete funksjoner i 1. etasje i det nye tinghuset. Dette er helt avgjørende for å oppnå et vitalt og levende byområde. Statsbygg har gitt uttrykk for en forståelse av at dette er et viktig premiss med hensyn til det nye tinghusets sentrale plassering med fasade mot et av sentrums viktiget byrom, Nytorget. Konklusjon A) Det skal bl.a. redegjøres nærmere for kostnadene knyttet til prosjektmandatet Under redegjøres for kostnadene ved å vise de viktigste budsjettposter. Det er på dette tidlige tidspunkt i prosessen vanskelige å gå ut med noen eksakte tall her. Kostnader 1. Ressurskostnader planprosessen 2. Kostnader arkitektkonkurranse 3. Finansiering av opparbeidelse av torg 4. P-anlegg 5. Relokalisering av Ungdom & Fritid (Metropolis) 6. Mulige kjøp av eiendommer Inntekter 7. Delfinansiering fra Statsbygg 8. Mulige salg av eiendommer B) Konsekvenser for gjeldene reguleringsplan Slik det nå er omtalt vil det ikke nødvendigvis medføre at gjeldende plan må endres. Når det gjelder selve tinghuset, må det nok uansett løsning, utarbeides ny detaljplan for dette, pga. en økning i utnyttelse og arealbruk som nødvendigvis må fastsettes i en reguleringsplan. Om det er behov for ny plan vil også være avhengig av parkeringsløsningen. Det er også mulig å se for seg at det fremmes detaljreguleringer for deler at arealet som reguleringsplan 1726 dekker. C) Bystyrevedtaket om Fjellhall - En fjellhall er ikke ønskelig sett ut i fra kostnader og brukervennlighet - Et stort (større enn 300 plasser) parkeringsanlegg korresponderer ikke med overordnete parkeringsstrategi i KDP Stavanger Sentrum. I tillegg er det mindre attraktivt sett ut ifra kostnader. - Det er ikke mulig ut i fra domstolsadministrasjonens krav til sikkerhet å bygge et offentlig parkeringsanlegg under et nytt tinghus. - Rådmannen anbefaler å utrede et konvensjonelt parkeringsanlegg under Nytorget for 300 parkeringsplasser i samsvar med forslaget til KDP Stavanger sentrum, kostnadsutredning og brukervennlighet D) Begrunnelsen for hvorfor kommunen skal starte prosesser når byggherren Statsbygg ikke kan starte arbeidet før 2016 I omforent forslag til statsbudsjett er det nå satt av av 3,5 mill. kr. i statsbudsjett for 2015 til KVU for Stavanger tinghus. Planprosess og forprosjektet for nytt tinghus kan anslagsvis tidligst starte i 2016/2017og deretter byggeprosess med ferdigstillelse innen Kommunen eier de fleste av eiendommene som er regulert til omforming i sør og kommunedelplan for sentrum foreslår også kvartalene i øst for omforming. Rådmannen av den oppfatning at prosjektet bør prioriteres slik at kommunen har et godt plangrunnlag til innpassingen av et tinghus. Dersom det mot formodning ikke kommer noe tinghus her, må Stavanger kommune ha en strategi for andre program/funksjoner for dette strategiske byutviklingsprosjektet. 10

11 E) Avklaring vedrørende sikkerhetsmessige konsekvenser dersom det bygges offentlig parkeringsanlegg under det nye tinghuset Rådmannen foreslår å ta utgangspunkt i notatet om parkering under tinghuset fra Domstol administrasjonen: Det vil i dag være utelukket å etablere offentlig tilgjengelige parkeringskjellere under tinghus. Under et ev. nytt tinghus i Stavanger vil det bli etablert en mindre parkeringskjeller Det må gjøres en konkret vurdering av avstand mellom et tinghus og dens kjeller og et offentlig underjordisk parkeringsanlegg, før det kan konkluderes på avstand mellom tinghuskjeller og parkeringsanlegg I forbindelse med planlegging og prosjektering av et tinghus ved Nytorget må det gjøres en egen sikkerhetsvurdering som vil bli førende for valg av sikkerhetstiltak og nivå I notatet fremkommer det at det ikke er mulig å bygge et offentlig parkeringsanlegg under et nytt tinghus. Dette utelukker likevel ikke at man kan etablere publiksrettete funksjoner i 1. etasje i det nye tinghuset. Inger Østensjø rådmann Leidulf Skjørestad direktør Fieke Verschueren saksbehandler Vedlegg: 1. Konseptvalg og investeringsanalyse for P-anlegg under Bergelandområdet, Asplan Viak, Alternativ P-hus 300 plasser, Asplan Viak, Gjeldene reguleringsplan for Nytorget v/byplan, Fakta oversikt parkeringsanlegg Nytorget ( ), transportplan, Parkering Stavanger sentrum-nytorget, transportplan og kommuneplan, Parkering under tinghuset ift sikkerhet, Domstoladministrasjonen, Saksframlegg formannskapet , sak 147/14 (ESA 14/7732) Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 11