Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2011

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2011 Fra 40-års jubileet ved Austafjord oppvekstsenter.

2

3 INNHOLD: 1. Innledning Generelt om tilstandsrapporten Generelt om grunnskolen i Vikna 2 2. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Økonomiske indikatorer Nøkkeltall fra skoleporten Kostra Læringsmiljø Deltakelse i elevundersøkelsen Trivsel Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Andre indikatorer i elevundersøkelsen Resultater Nasjonale prøver Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing på ungdomstrinnet Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning på ungdomstrinnet Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Karakterer matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Videreutdanning av lærere Etterutdanning av lærere Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Utfordringer fremover Rekruttering Forbedre de faglige resultatene Mobbing Økonomiske utfordringer Helhetlig læringsmiljø.. 49

4 1. INNLEDNING 1.1 Generelt om tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp Grunnskolen i Vikna kommune, Rapport pr. mai 2011 Side 1

5 konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 1.2 Generelt om grunnskolen i Vikna Vikna har en forholdsvis sentralisert skolestruktur. Kommunen har to skoler, Austafjord oppvekstsenter og Rørvik skole, begge med elever fra 1. til 10. klasse. Austafjord oppvekstsenter er en fådelt skole, pt. 4 delt med 41 elever. Administrativt har skolen pt. rektor 75% og sekretær i 25 % stilling. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 2

6 Rørvik skole er en relativt stor skole med en noe utradisjonell inndeling ved at barnetrinnet er delt på to enheter, der trinn er samlokalisert med ungdomstrinnet. Skolen har pt. 543 elever. Administrativt har skolen rektor, 3 inspektører (med deler av stillingen tillagt undervisning) (totalt 295% lederressurs) og sekretær i 75 % stilling. Lærernes kvalifikasjoner ligger ganske likt resten av landet. Årlig er det ca. 2,5 % av lærerne som ikke har godkjent utdanning, mot 4 % nasjonalt. Vikna kommune ligger lavere enn nasjonale tall ved korrigert brutto driftsutgifter pr elev. I 2010 var det nasjonale tallet på kr , mens Vikna kommunes tall var på kr For Nord-Trøndelag fylke var driftsutgiftene pr. elev i 2010 på kr Andel elever i Vikna kommune som i 2010 får spesialundervisning ligger over landsgjennomsnittet. 8,2 % av elevene i Norge får spesialundervisning, mens 10 % av Vikna kommunes elever får denne tjenesten. For kommunegruppe 2 er tilsvarende andel 10,5 %, altså over nivået for Vikna kommune. Gjennomsnittet for Nord-Trøndelag fylke er 9,3 %. Andel elever i Vikna kommune som i 2010 får særskilt norskopplæring ligger på 2,8 % mens landsgjennomsnittet er på 7,2 %. Data i denne rapporten legges i hovedsak frem på skoleeiernivå. Det gjøres oppmerksom på at forskjellen i størrelse på skolene kan gi utslag på en del av rapportene aggregert opp på skoleeiernivå. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 3

7 2. ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE 2.1 Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn på skoleiernivå og ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn - Vikna kommune skoleeier Lærertetthet trinn - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole ,7 12,9 12,7 12,9 14,0 13,3 10,9 8,0 7,7 6,8 7,9 7,8 7,2 3,1 Lærertetthet trinn - Rørvik skole 13,7 13,8 13,6 13,6 15,2 14,6 13,5 Lærertetthet trinn - Vikna kommune skoleeier Lærertetthet trinn - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole Lærertetthet trinn - Rørvik skole 12,3 11,7 12,2 11,9 14,4 14,8 12,5 8,8 8,8 8,2 6,4 6,4 6,5 2,8 13,1 12,4 13,5 14,0 16,5 17,0 16,3 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 4

8 Vurdering Figuren viser at Vikna kommune som skoleeier i skoleåret 2010/11 ligger på nivå med kommunegruppe 2, og har større lærertetthet på begge hovedtrinnene enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og nasjonalt nivå. For begge hovedtrinnene ligger Vikna kommune over eller innenfor anbefalt norm (12-15). Tabell viser en positiv endring i lærertettheten på skoleeiernivå fra skoleåret 2009/10 til skoleåret 2010/11. Rørvik skole hadde i skoleåret 2010/11 en lærertetthet på hhv. 13,5 og 16,3 for de to hovedtrinnene. Tilsvarende tall for skoleåret 2009/10 var 14,6 og 17. Hvis en ser isolert på denne skolen viser tallene en lavere lærertetthet enn på nasjonalt nivå. Lærertettheten på ungdomstrinnet er også i 2010/11 lavere enn anbefalt norm. 2.2 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler pr. 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår også årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever VK som skoleeier Tallet på elever Austafj. oppv. senter Tallet på elever - Rørvik skole Sum årsverk til undervisning - Vikna kommune skoleeiernivå Sum årsverk til undervisning - Austafjord oppvekstsenter * Sum årsverk til underv. - Rørvik skole Vikna kommune skoleeier, Grunnskole * Feilrapportering fra kommunen eller feil i forbindelse med at denne tabellen er endret fra forrige år. Tabellen viser andre tall enn forrige år på alt som har med årsverk undervisning å gjøre. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 5

9 Rørvik skole Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Antall lærere Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Antall lærere Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Vurdering. Totalsummen på antall årsverk til undervisning i Vikna kommune er økt litt fra 2008/09 på bakgrunn av økt undervisningstimetall. Videre gir nok feilen som ligger i tabellen som viser antall elever og antall årsverk til undervisning et feil blide i forhold til den virkelige situasjonen. Det vises til kommentar under tabellen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 6

10 3. ØKONOMISKE INDIKATORER 3.1 Nøkkeltall fra skoleporten Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Driftsutgifter per elev - Vikna kommune skoleeier Driftsutgifter per elev - Kommunegruppe Driftsutgifter per elev Driftsutgifter per elev - Nord-Trøndelag fylke Lønnsutgifter per elev - Vikna kommune skoleeier Lønnsutgifter per elev - Kommunegruppe Lønnsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev - Nord-Trøndelag fylke Prosentand. lønnsutg. av tot. utg. VK skoleeier 77,9 78,1 80,9 Prosentand. lønnsutg. av tot. utg. Komm.gr ,5 81,7 81,5 Prosentandel lønnsutgifter av tot. utg. - 79,7 79,9 78,4 76,5 77,1 77,9 Prosentand. lønnsutg. av tot. utg. NT fylke 82,9 83,6 81,9 80,5 81,5 80,7 Driftsutg. til inventar og utst. pr elev VK skoleeier Driftsutg. til inventar og utstyr pr elev - KG Driftsutg. til inventar og utstyr pr elev Driftsutg. til inventar og utstyr pr elev - NT fylke Driftsutg. til underv. materiell pr elev-vk skoleeier Driftsutg. til underv. materiell pr elev - KG Driftsutg. til underv. materiell pr elev Driftsutg. til underv. materiell pr elev NT fylke Vikna kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering. De økonomiske indikatorene viser at skolene i Vikna (på skoleeiernivå) drives markert billigere enn skolene i den sammenlignbare kommunegruppen, på fylkesnivå og nasjonalt (jfr. driftsutgifter og lønnsutgifter pr elev). Dette understøttes også av beregninger i Kommunebarometeret 2011 der grunnskolen i Vikna kommer på 39. plass i en sammenligning mellom alle landets kommuner vedr. nettodriftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. elev. Driftsutgifter til inventar og utstyr ligger også lavt i hele perioden, noe som delvis kan tilbakeføres til bygging av ny skole på Rørvik der alt nytt av inventar og en del utstyr kommer inn under investeringsdelen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 7

11 3.2 Kostra KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. KOSTRA-tallene for 2010 i tabellene under bygger på ureviderte tall pr Vurdering. Samlet sett viser KOSTRA-tallene som legges fram her at grunnskolene i Vikna ikke ligger spesielt høyt verken når det gjelder ressurser til undervisning, midler til inventar og utstyr eller utgifter til undervisningsmateriell i forhold til sammenligningsgruppene. Denne utviklingen kombinert med store elevgrupper pr. lærer og en markert økning i antall elever med sammensatte vansker medfører at det er på sin plass å stille spørsmål om denne utviklingen kan fortsette uten at det får konsekvenser for den tjenesten som skal utføres. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 8

12 D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (2010) 1750 Vikna Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent Gj.snitt kom.gr. 02 Gj.snitt Nord- Trøndelag Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent avsamlede netto driftsutgifter 28,7 29,4 31,4 29,7 28,8 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, i prosent avsamlede netto dr.utgifter 22,4 23,5 25,3 23,7 22,5 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, i prosent avsamlede netto driftsutgifter 0,2 0,4 0,4 0,5 0,5 Netto driftsutgifter til skolelokaler, i prosent avsamlede netto driftsutgifter 5,5 4,6 4,9 4,9 5,3 Netto driftsutgifter til skoleskyss, i prosent avsamlede netto driftsutgifter 0,6 0,8 0,8 0,6 0,5 Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor, pr innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, pr innbygger Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, er innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler, pr innbygger Heravavskrivninger til skolelokaler, pr innbygger Netto driftsutgifter til skoleskyss, pr innbygger Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler, pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss, pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring, i prosent avsamlede netto driftsutgifter 0,3 0,1 0,4 0,4 0,5 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, pr innbygger Brutto investeringsutgifter grunnskolesektor, Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, pr innbygger 822 3,381 3,061 2,021 1,779 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, avkommunens innbyggere 6-15 år 102,2 100,4 98,1 97,4 96,8 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 2,8 3,9 2,8 5,5 7,2 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 0,3 0,5 0,9 2,7 3,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10 10,5 9,3 8,2 8,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 6,4 7,8 5,8 5,4 5,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 10,1 11,5 10,4 9,2 9,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 14,5 12,8 12,5 10,7 10,6 Andel timer spesialundervisning avantall lærertimer totalt 16,4 18,4 19,7 17,3 17 Andel elever ved spesialskoler avalle elever i ordinær grunnskole ,2 0,2 Andel elever i spesialgrupper og spesialskoler avalle elever i grunnskole og spesialskole 0 0,4 0,2 0,7 0,8 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 47,8 47,8 40,2 24,7 22,9 Skolefritidstilbud Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 46,8 39,9 43,8 59,8 60,6 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 46,8 39,4 42,2 58,2 58,5 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass 27,3 27,8 40,8 53,6 56,1 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass 27,3 27,9 38,8 53,4 55,6 Andel av6 åringer som fortsetter i SFO andre året 95,2 94, ,8 95 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elevi grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elevi grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Leie av lokaler og grunn (222), per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elevsom får skoleskyss Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 11,4 11,5 12,5 13,6 13,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 10, , ,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 10,9 11,2 11, ,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 12,5 12,5 14,2 14,7 14,9 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring ,6 96,2 96,7 96,4 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 36, Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 9

13 D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 - Vikna kommune Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent Netto driftsutgifter grunnsk.sektor (202, 214, 215, 222, 223) i prosent avsamlede netto dr.utgifter 28, ,8 31,6 31,4 31,6 32,8 Netto driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223), i prosent avsamlede netto driftsutgifter 27,8 29,5 31, ,2 32,4 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent avsamlede netto driftsutgifter 22,4 23,2 23,9 25,1 25,4 25,8 27,6 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter 0,2 0,2 0,3 0,3 0,4 0,5 0,4 Netto driftsutgifter til grunnskole og SFO (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutg 28 29,8 31,6 31,4 31,6 32,8 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent avsamlede netto driftsutgifter 5,5 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent avsamlede netto driftsutgifter 0,6 Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss (222, 223), i prosent avsamlede netto driftsutgifter 4,6 5,6 6,2 5,7 5,3 4,8 Netto driftsutgifter grunnskolesektor pr innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), pr innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223), pr innbygger Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), pr innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss (222, 223), pr innbygger Heravavskrivninger (222, 223) Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), pr innbygger Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), pr innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), pr innbygger Herav avskrivninger til skolelokaler (222), pr innbygger Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), pr innbygger 260 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler (202, 214, 222, 223), pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223), pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), pr innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss (222, 223), pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), pr innbygger 6-15 år Voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per deltaker Brutto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per deltaker Andel innbyggere over 16 år i voksenopplæring på grunnskoleområdet Andel deltakere i voksenopplæringen som får grunnskoleopplæring, prosent Andel deltakere i voksenopplæring som får spesialundervisning, prosent Andel deltakere i voksenopplæring i norsk og samf.kunnskap for voksne innvandrere, pst Brutto investeringsutgifter grunnskolesektor, Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger Brutto investeringsutgifter til grunnskoleopplæring (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger MVA-kompensasjon drift, grunnskole pr. innbygger (kroner) MVA-kompensasjon investering, grunnskole per innbygger (kroner) Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, avkommunens innbyggere 6-15 år 102,2 98,1 97,2 101,1 99,4 100,4 101,1 Andel elever i årstrinn i prosent avelever i årstrinn 97,9 105,2 116,8 108,3 116,9 100 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 2,8 2,6 2 0,7 2,8 2,1 2,1 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 0,3 0,7 0,5 0,4 1,9 1,4 1,5 Andel elever som får morsmålsoppl ift elever som får særskilt norskoppl, pst ,8 66,7 75 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10 10,2 11,2 10,1 10,4 7,7 8,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 6,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 10,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 14,5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 16,4 14,7 15,4 13,2 15,1 13,6 16,7 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 47,8 30,3 30,8 31,3 30, ,3 Skolefritidstilbud Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 46,8 46,9 40,3 40,3 36,8 33,9 36,2 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 46,8 46,9 40,3 40,3 36,8 33,9 36,2 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass 27,3 39,8 37,5 29,8 41,2 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass 27,3 39,8 37,5 29,8 41,2 Andel av6 åringer som fortsetter i SFO andre året 95, ,2 76,2 86,8 Andel ansatte i SFO med lærerutd, førskoleutd eller fagutd i barne- og ungdomsarbeiderfaget Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler (202, 214, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223), per elev Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss (222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elevi grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Leie av lokaler og grunn (222), per elevi grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elevsom får skoleskyss Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Elever per årsverk 11, ,2 9,5 9,6 9,9 Heravelever per undervisningsrelatert årsverk 12,2 12, ,2 10,3 10,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 11,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 10,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 10,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13, ,9 12,7 12,9 12,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 12,5 14,8 14,4 11,9 12,2 11,7 12,3 Antall elever per datamaskin 5 7,8 6,8 6,1 11,6 9,5 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring ,7 100 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 36,8 37,4 37,6 36,9 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 10

14 Den første tabell (foreløpige tall for 2010) viser at alle indikatorene for netto driftsutgifter til skolene i Vikna i hovedsak ligger under eller på samme nivå som for kommunegruppe 2, Nord-Trøndelag fylke og gjennomsnitt for landet. Andel elever som får spesialundervisning (10 % / 10,2 % i 2009) ligger under gjennomsnittet for kommunegruppe 2, men litt over gjennomsnittet for Nord- Trøndelag fylke og nasjonalt. Antall timer til spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt (16,4 % / 14,7 % i 2009) har over flere år ligget lavere enn sammenligningsgruppene. At kommunen ligger relativt høyt på antall elever som mottar spesialundervisning viser at en har et godt system for å fange opp disse elevene og fatte enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Det at antall lærertimer til spesialundervisning ligger lavt selv om andel elever som får spesialundervisning ligger høyt tyder på at skolene i Vikna gir et tilbud til flere elever ved bruk av mindre ressurser enn sammenligningsgruppene. Et høyt antall elever med enkeltvedtak kan som nevnt være positivt i forhold til å fange opp elever som har behov for et utvidet tilbud, men også negativt i forhold til at en slik prosess er svært ressurskrevende. Det arbeides derfor aktivt fra skolenes side, innenfor de økonomiske rammene skolene har, med å sette inn tiltak i ordinær undervisning slik at en gjennom dette kan gi et tilbud som medfører at antall tilrådninger går ned. Den krevende økonomiske situasjonen setter imidlertid klare begrensninger på hva som er mulig å få til. Hvis en skal greie å snu denne trenden vil det kreve ekstra ressurser til tiltak på de lavere trinnene samtidig som en må følge opp allerede fattede enkeltvedtak på høyere trinn. Tiltaket med ei forsøksordning med pedagogisk veileder i barnehagesektoren vil forhåpentligvis være et hjelpemiddel i denne snuoperasjonen. Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i prosent av samlede nettodriftsutgifter og netto driftsutgifter til SFO i prosent av samlede netto driftsutgifter ligger klart under sammenligningsgruppene. Tabell 2 viser en reduksjon på disse indikatorene i hele sammenligningsperioden med en utflating de to siste årene. Selv om driftsutgifter til inventar og utstyr pr. elev i grunnskolen ligger betydelig under sammenligningsgruppene i Dette har vært en gjennomgående trend gjennom flere år. Driftsutgifter til undervisningsmateriell er også under gjennomsnittet for sammenligningsgruppene i Hvis en ser på perioden fra 2004 viser tabellen at driftsutgiftene ligger på et høyere nivå i 2007 og delvis 2008 enn de øvrige årene. Dette skyldes utskifting av lærebøker i forbindelse med kunnskapsløftet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 11

15 4. LÆRINGSMILJØ Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Elevundersøkelsen er frivillig for elevene å svare på. Undersøkelsen er nettbasert, og elevene svarer anonymt. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Elevundersøkelsen gir tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø i samarbeid med lærere og elever. Den som svarer, oppgir ikke navn, og det er lagt opp til svært strenge regler for visning av resultater fra undersøkelsene både til skolene selv, skoleeierne og de statlige utdanningsmyndighetene. Spørsmål besvart av færre enn 10 elever unntas offentlighet i sin helhet, på grunn av fare for indirekte identifisering. Dette er gjort for å redusere faren for indirekte gjenkjenning av personer som har svart. Ut fra dette vil det i denne rapporten kun bli vist resultater på skoleeiernivå og for Rørvik skole. Lokale mål til læringsmiljø Trivsel: Mobbing: Faglig veiledning: Mestring: Faglig utfordring: Opprettholde og forbedre allerede gode resultat. Ingen elever skal oppleve mobbing på skolen. Alle elever skal oppleve å få god faglig veiledning som motiverer til faglig utvikling. Alle elver skal ut fra sitt ståsted oppleve mestring Alle elever skal ha faglige utfordringer ut fra sine faglige forutsetninger. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 12

16 Tabellene nedenfor oppsummerer resultatene for hovedindikatorene i elevundersøkelsen 2009/10 for 7. og 10. trinn. Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Vikna kommune Rørvik skole NTr.- fylke Sosial trivsel 4,2 4,2 4,3 4,4 Trivsel med lærerne 3,9 3,9 4,0 4,1 Mestring 3,8 3,8 3,9 3,9 Faglig utfordring 3,3 3,4 3,4 3,5 Elevdemokrati 3,4 3,4 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,3 3,5 3,2 3,2 Mobbing på skolen 1,7 1,7 1,4 1,4 Motivasjon 4,1 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,3 3,4 3,4 Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vikna kommune Rørvik skole NTr.- fylke Sosial trivsel 4,2 4,3 4,3 4,3 Trivsel med lærerne 3,5 3,5 3,7 3,7 Mestring 3,7 3,7 3,8 3,8 Faglig utfordring 3,5 3,5 3,3 3,3 Elevdemokrati 2,8 2,7 3,2 3,2 Fysisk læringsmiljø 3,0 3,1 2,7 2,7 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,5 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,0 3,0 3,1 3,1 Medbestemmelse 1,9 1,9 2,4 2,4 Karriereveiledning 3,5 3,8 3,7 3,6 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 13

17 4.1 Deltakelse i elevundersøkelsen Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 14

18 4.2 Trivsel Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Trives du sammen med lærerne dine? 3,9 (94,2) 3,9 (92,6) 4,1 (88,6) 4,2 (88,5) Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? 3,6 (94,2) 3,5 (92,6) 3,7 (88,6) 3,7 (88,5) Er lærerne hyggelige mot deg? 4,4 (94,2) 4,3 (92,6) 4,3 (88,6) 4,4 (88,5) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 15

19 Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Trives du sammen med lærerne dine? 3,6 (93,4) 3,6 (94,9) 3,8 (86,1) 3,8 (80,9) Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? 3,0 (93,4) 3,0 (94,9) 3,2 (86,1) 3,3 (80,9) Er lærerene hyggelige mot deg? 3,9 (93,4) 3,9 (94,9) 4,1 (86,1) 4,1 (80,9) Vurdering. Indikatorene viser at elevene i Vikna-skolene trives godt i skolehverdagen sin. Dette er et godt utgangspunkt for å øke læringstrykket. Økt trivsel mellom 2007/08 og 2008/09 kan blant annet være et utslag av overgang til nye skolebygninger ved Rørvik skole i januar For ungdomstrinnet indikerer figuren redusert trivsel fra 2006/07 til de to siste skoleårene. Mindre variasjoner er naturlig fra år til år, men det er viktig å understreke betydningen av at skolene må være kontinuerlig proaktive i sitt arbeid med forebygging, trivselsregler, samarbeid skole/hjem og planer for å håndtere mobbeproblematikk. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 16

20 4.3 Mobbing på skolen I Elevundersøkelsen er mobbing definert som "gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing". Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Dette er i tråd med internasjonal forskning (kilde: UDIR). Mobbing er en kompleks og krevende utfordring som bør løses på flere arenaer. Skolen er en sentral arena hvor barn og unge tilbringer en vesentlig del av sin tid, men samarbeid mellom skole/hjem, samt andre fritidsarenaer er vesentlig for å gi alle barn en god og trygg hverdag. Den klassiske mobbeadferden med fysisk vold, erting, utfrysing og generell plaging har de senere år endret seg. Mobbing skjer ikke bare på skolen eller på skoleveien, men også på arenaer hvor voksne har begrenset innsikt og deltagelse. SMS, MMS, Chat, Nettsamfunn, Twitter, Facebook, Nettby og Blogger er slike eksempler. Alle voksne har et reelt ansvar for å sette seg inn i hvordan disse arenaer brukes, og engasjere seg for å øke egen kunnskap. I tillegg bidra til nettvett blant barn og unge. I tillegg knyttes mobbing til arenaer for organisert fritid, samt på private arenaer. Skolen er allikevel en vesentlig arena for forebygging og motarbeidelse av mobbing, siden skolen fungerer som et knutepunkt mellom skole, hjem og organisert fritid. Skoleeier har et klart mål om at elevene i grunnskolen i Vikna skal ha et godt faglig og sosialt utbytte av sin skolehverdag. Det skal fortsatt være nulltoleranse for mobbing i Vikna-skolene. For å lykkes med trivselsarbeid i skolene er selvsagt trivselsregler og etiske retningslinjer av stor betydning. Men like viktig er det å ivareta en kontinuerlig aktualisering av problemstillingen for å bidra til et nødvendig fokus på positiv adferd og samhandling. Felles front mot mobbing og negativ adferd er nødvendig for å lykkes, noe som også aktualiseres av Kunnskapsdepartementet og Barneombudet. Begge skolene har oppdaterte handlingsplaner mot mobbing uønsket adferd. Vikna kommune undertegnet våren 2011 manifest mot mobbing. Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 17

21 Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,7 (95,7) 1,7 (96,3) 1,4 (91,5) 1,4 (91,1) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 18

22 Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,3 (96,1) 1,2 (96,6) 1,5 (87,2) 1,4 (82,4) Vurdering. På 7. trinn er indikatoren noe høyere enn for fylket og nasjonalt nivå, mens indikatoren for 10. trinn er lavere enn sammenligningsgruppene. Dette indikerer at det er forholdsvis liten grad av mobbing i Vikna-skolene totalt sett. Likevel er det slik at mobbing ideelt sett ikke skal forekomme, og det er et alvorlig problem for elever som opplever mobbing. Så lenge det finnes elever i Vikna som opplever mobbing må arbeidet med elevenes læringsmiljø ha høy prioritet. Skolene i Vikna har over år jobbet systematisk og godt for å hindre/ minske graden av mobbing. Av tiltak kan nevnes Anti Mobbe prosjekt på småtrinnet, handlingsplan mot mobbing, handlingsplan mot uønsket adferd, samarbeid med politiet om holdnings skapende arbeid og MOT. Austafjord oppvekstsenter innførte i skoleåret 2010/11 programmet Det er mitt valg. Rørvik skole ble skoleåret 2009/2010 PALS skole. Arbeidet med innføring av PALS er videreført i 2010/11. Dette verktøyet har allerede gitt merkbare resultater, og det forventes over tid å gi ytterligere positive resultater i forhold til denne indikatoren, men også i forhold til trivsel og faglige resultat. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 19

23 4.4 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord- Trøndelag fylke Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,4 (98,6) 3,4 (98,1) 3,5 (90,1) 3,5 (90,2) 3,3 (98,6) 3,2 (98,1) 3,3 (90,1) 3,3 (90,2) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 20

24 Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord- Trøndelag fylke Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,2 (96,1) 3,2 (98,3) 3,3 (86,9) 3,4 (82,7) 2,8 (96,1) 2,8 (98,3) 2,8 (86,9) 2,8 (82,7) Vurdering. Perioden sett under ett skårer grunnskolen i Vikna forholdsvis høyt også på denne indikatoren sett opp mot sammenligningsgruppene, noe som indikerer at elevene er forholdsvis tilfredse med den faglige veiledningen de mottar. Likevel er det viktig å merke seg at resultatene for begge trinnene viser en fallende tendens fram mot skoleåret 2009/10 der resultatet på denne indikatoren er lavere enn sammenligningsgruppene for begge trinnene. Elevene har krav på å få tilbakemelding på hva de mestrer og hva de skal øve mer på for å stadig få økt læring i fagene. Alle lærere må gi gode tilbakemeldinger og gi vurdering for læring, hva elevene kan gjøre bedre neste gang. Faglig veiledning og vurdering er et område som er i stadig utvikling (nasjonale føringer), og som det er fokus på i Vikna-skolene, blant annet gjennom arbeid med videreutvikling av vurderingsskjema. Rørvik skole har også gjennom flere år hatt en ordning med leksehjelp på ungdomstrinnet som brukes flittig av elevene. I skoleåret 2010/11 ble det også innført leksehjelp for trinn på begge skolene i kommunen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 21

25 4.5 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole N-Trfylke Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. 3,9 (98,6) 3,8 (98,1) 3,9 (90,8) 3,9 (90,6) 3,8 (98,6) 3,7 (98,1) 3,8 (90,8) 3,9 (90,6) 3,9 (98,6) 3,8 (98,1) 3,9 (90,8) 3,9 (90,6) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 22

26 Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole NT-Tr. fylke Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. 3,8 (96,1) 3,8 (98,3) 3,9 (87,1) 3,9 (83,1) 3,8 (96,1) 3,8 (98,3) 3,8 (87,1) 3,8 (83,1) 3,5 (96,1) 3,4 (98,3) 3,7 (87,1) 3,7 (83,1) Vurdering Skolene i Vikna skårer på samme nivå som sammenligningsgruppene på denne indikatoren på 7. trinn og litt lavere på 10. trinn. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 23

27 4.6 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordring? Hvor ofte gir du opp når du arbeider med skolearbeid fordi du synes det er for vanskelig? 3,1 (98,6) 3,2 (98,1) 3,1 (90,3) 3,2 (90,1) 3,5 (98,6) 3,5 (98,1) 3,6 (90,3) 3,7 (90,1) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 24

28 Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordring? Hvor ofte gir du opp når du arbeider med skolearbeid fordi du synes det er for vanskelig? 3,6 (96,1) 3,7 (98,3) 3,4 (86,8) 3,4 (83,0) 3,3 (96,1) 3,3 (98,3) 3,2 (86,8) 3,3 (83,0) Vurdering Skolene i Vikna skårer lavere enn sammenligningsgruppene på denne indikatoren på 7. trinn og høyere på 10. trinn. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 25

29 4.7 Andre indikatorer i elevundersøkelsen Sosial trivsel Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Trives du godt på skolen? 4,0 (98,6) 4,0 (98,1) 4,2 (89,0) 4,3 (88,8) Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? 4,2 (98,6) 4,1 (98,1) 4,4 (89,0) 4,4 (88,8) Trives du i friminuttene/ fritimene? 4,4 (98,6) 4,5 (98,1) 4,4 (89,0) 4,5 (88,8) Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Trives du godt på skolen? 4,1 (93,4) 4,1 (93,2) 4,1 (86,6) 4,1 (81,8) Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? 4,3 (93,4) 4,3 (93,2) 4,3 (86,6) 4,3 (81,8) Trives du i friminuttene/ fritimene? 4,4 (93,4) 4,5 (93,2) 4,4 (86,6) 4,4 (81,8) Elevdemokrati Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? 3,4 (94,2) 3,4 (92,6) 3,7 (87,5) 3,7 (87,4) Hører skolen på elevenes forslag? 3,3 (94,2) 3,3 (92,6) 3,5 (87,5) 3,5 (87,4) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 26

30 Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? 2,9 (89,5) 2,9 (91,5) 3,3 (81,8) 3,2 (77,6) Hører skolen på elevenes forslag? 2,6 (89,5) 2,5 (91,5) 3,1 (81,8) 3,1 (77,6) Fysisk læringsmiljø Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Luften i klasserommene 3,4 (85,5) 3,6 (85,2) 2,8 (88,0) 3,0 (88,6) Temperaturen i klasserommene 3,2 (85,5) 3,4 (85,2) 2,9 (88,0) 3,0 (88,6) Klasserommene ellers 3,4 (85,5) 3,6 (85,2) 3,4 (88,0) 3,5 (88,6) Lærebøker og utstyr 3,6 (85,5) 3,8 (85,2) 3,4 (88,0) 3,5 (88,6) Skolebibliotek 3,9 (85,5) 3,8 (85,2) 3,5 (88,0) 3,5 (88,6) Toaletter 3,4 (85,5) 3,6 (85,2) 2,8 (88,0) 2,6 (88,6) Garderobe og dusj 2,6 (85,5) 2,7 (85,2) 2,8 (88,0) 2,8 (88,6) Skolebygget 3,8 (85,5) 4,3 (85,2) 3,6 (88,0) 3,6 (88,6) Renhold/ vasking 3,6 (85,5) 3,7 (85,2) 3,7 (88,0) 3,4 (88,6) Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene. 2,6 (85,5) 2,7 (85,2) 3,4 (88,0) 3,5 (88,6) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 27

31 Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Luften i klasserommene 3,0 (82,9) 3,3 (83,1) 2,4 (84,7) 2,4 (80,6) Temperaturen i klasserommene 2,6 (82,9) 2,7 (83,1) 2,3 (84,7) 2,4 (80,6) Klasserommene ellers 2,7 (82,9) 2,6 (83,1) 2,7 (84,7) 2,8 (80,6) Lærebøker og utstyr 3,4 (82,9) 3,5 (83,1) 2,9 (84,7) 3,0 (80,6) Skolebibliotek 3,4 (82,9) 3,3 (83,1) 2,8 (84,7) 2,9 (80,6) Toaletter 3,6 (82,9) 3,9 (83,1) 2,7 (84,7) 2,6 (80,6) Garderobe og dusj 2,0 (82,9) 2,2 (83,1) 2,3 (84,7) 2,5 (80,6) Skolebygget 3,2 (82,9) 3,6 (83,1) 2,8 (84,7) 2,9 (80,6) Renhold/ vasking 3,3 (82,9) 3,7 (83,1) 3,2 (84,7) 3,0 (80,6) Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene 2,7 (82,9) 2,7 (83,1) 2,7 (84,7) 2,9 (80,6) Motivasjon Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Gjør du leksene dine? 4,6 (94,2) 4,6 (94,4) 4,7 (87,3) 4,7 (87,9) Er du interessert i å lære på skolen? 4,3 (94,2) 4,3 (94,4) 4,3 (87,3) 4,3 (87,9) Hvor godt liker du skolearbeidet? 3,5 (94,2) 3,6 (94,4) 3,6 (87,3) 3,6 (87,9) Følger du med og hører etter når læreren snakker? 4,0 (94,2) 3,9 (94,4) 4,2 (87,3) 4,3 (87,9) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 28

32 Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Gjør du leksene dine? 4,5 (94,7) 4,6 (94,9) 3,9 (86,3) 3,9 (81,1) Er du interessert i å lære på skolen? 4,3 (94,7) 4,3 (94,9) 4,0 (86,3) 4,0 (81,1) Hvor godt liker du skolearbeidet? 3,2 (94,7) 3,2 (94,9) 3,1 (86,3) 3,1 (81,1) Følger du med og hører etter når læreren snakker? 4,1 (94,7) 4,1 (94,9) 4,0 (86,3) 4,1 (81,1) Medbestemmelse Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Får du være med å bestemme hva det skal legges vekt på når ditt arbeid skal vurderes? I hvor mange fag får du være med på å lage arbeidsplaner? I hvor mange fag får du være med på å velge mellom ulike oppgavetyper? I hvor mange fag får du være med på å velge arbeidsmåter i fagene? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene 2,2 (88,2) 2,3 (91,5) 2,4 (82,6) 2,4 (78,6) 1,2 (88,2) 1,2 (91,5) 1,7 (82,6) 1,7 (78,6) 1,9 (88,2) 1,8 (91,5) 2,4 (82,6) 2,4 (78,6) 2,1 (88,2) 2,0 (91,5) 2,6 (82,6) 2,6 (78,6) 2,1 (88,2) 2,0 (91,5) 2,6 (82,6) 2,5 (78,6) 2,1 (88,2) 2,0 (91,5) 2,5 (82,6) 2,5 (78,6) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 29

33 4.7.6 Karriereveiledning Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for deg? I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? 3,5 (96,1) 3,8 (98,3) 3,7 (85,4) 3,6 (80,8) 3,5 (96,1) 3,8 (98,3) 3,7 (85,4) 3,6 (80,8) Vurdering I forhold til fysisk læringsmiljø ligger Rørvik skole over fylkes- og nasjonalnivå på alle områder med unntak av temperatur i klasserom, garderobeforhold og utområdet. Temperaturreguleringen har vært en utfordring spesielt etter omlegging av styringsrutiner, garderobeforholdene er knyttet opp mot idrettshallen. Uteområdet er våren 2011 under oppgradering. I forhold til medbestemmelse ligger Vikna kommune under sammenligningsgruppene noe som kan tyde på at det ikke har vært fokusert spesielt på dette feltet. De øvrige indikatorene ligger på gjennomsnittsnivå. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 30

34 5. RESULTATER Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I rapporten er disse resultatindikatorene tatt med: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk nasjonale prøver på 9. trinn i lesing og regning. standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng 5.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver er en av flere hjelpemidler som brukes aktivt i arbeidet med å evaluere og forbedre læring på det forutgående trinnet, og som hjelpemiddel i arbeidet med å forbedre resultatet på gjeldende trinn. Her presenteres resultatene for nasjonale prøver i Vikna kommune for de tre siste skoleårene og resultatene for Vikna kommune sammenlignet med nasjonalt nivå, Nord- Trøndelag fylke og kommunegruppe 2. Resultatene presenteres på skoleeiernivå og samlet for begge kjønn. Lokale mål for nasjonale prøver Kommunestyret har som mål at Vikna kommunes resultater på de nasjonale prøvene i grunnskolen skal være over landsgjennomsnittet. (Vedtatt i k-styret i PS 25/09). Delmål: Vikna kommune skal forbedre resultatene på nasjonale prøver, særlig ved å redusere antall elever på de laveste nivåene. Antall elever på høyeste mestringsnivå skal øke Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 31

35 Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 31,4 29,8 29,9 26,5 Mestringsnivå 2 47,1 47,8 46,4 46,7 Mestringsnivå 3 21,6 22,3 23,7 26,9 Vikna kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Resultatene for lesing på 5. trinn for skoleåret 2010/11 viser en gledelig utvikling med en økning i andelen på mestringsnivå 2 og 3. Som figuren for 4 års perioden viser preges resultatene til en viss grad av ulikheter i elevgrunnlaget mellom år. Totalt sett kan en ut fra dette konkludere med at skolene fortsatt har en vei å gå på den grunnleggende leseopplæringen. Dette vil det bli tatt tak i gjennom skolering av lærere både innenfor ordningen med videreutdanning og gjennom etterutdanning for en større gruppe lærere på regionalt nivå (jfr. vedtak i Kystgruppen vedr. tilknytning til eksisterende samarbeid i region Namdal) Nasjonale prøver lesing på ungdomstrinnet Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 32

36 De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 12,5 8,4 8,8 7,5 Mestringsnivå 2 25,0 24,3 23,2 22,2 Mestringsnivå 3 39,6 37,9 37,4 37,1 Mestringsnivå 4 18,8 20,3 21,6 22,9 Mestringsnivå 5 4,2 9,1 8,9 10,3 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 33

37 Vurdering Elevene på 8. trinn skårer generelt sett bedre på denne prøven enn på 5. trinn. Likevel viser tabellen at 77,1 % av elevene i Vikna befinner seg på de tre lavest mestringsnivåene mens landsgjennomsnittet er på 66,8 %. Kun 4,2 % av Vikna elevene oppnår høyeste mestringsnivå mot 10,3 % på nasjonalt nivå. Figuren viser også en negativ utvikling i resultatene. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Figuren viser et meget gledelig resultat for 9. trinn. Andel elever på de to høyeste mestringsnivåene ligger over nasjonalt nivå. Kun 12,1 % av elevene oppnår de to laveste mestringsnivåene mot 19,4 på nasjonalt nivå. Hvis en sammenligner resultatene for årets niendetrinn med resultatet det samme trinnet oppnådde på 8. trinn viser figurene også en positiv utvikling Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 34

38 De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 32,7 29,8 32,5 27,4 Mestringsnivå 2 48,1 48,1 46,4 46,4 Mestringsnivå 3 19,2 22,1 21,1 26,2 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 35

39 Vurdering Resultatene for 5. trinn viser at en stadig økende andel av elevene oppnår mestringsnivå 2 og 3. Sammenlignet med nasjonalt nivå har Vikna litt over gjennomsnittet av antall elever på mestringsnivå 2, mens andelen på nivå 1 er litt høyere, noe som i sum også gir en lavere andel på høyeste mestringsnivå Nasjonale prøver regning på ungdomstrinnet Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 36

40 Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 8,8 7,2 6,4 6,6 Mestringsnivå 2 19,3 24,5 22,6 20,6 Mestringsnivå 3 47,4 41,2 43,2 41,9 Mestringsnivå 4 17,5 18,1 18,0 20,0 Mestringsnivå 5 7,0 9,0 9,8 11,0 Vikna kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering De tre første årene i sammenligningsperioden viser resultatene en positiv tendens med stadig færre elever på mestringsnivå 1. I 2008/09 og 2010/11 var det også en markert større andel av elevene som oppnår mestringsnivå 4 og 5 enn i skoleåret 2007/08. Resultatene for 2009/10 var svært gode for Vikna med hele 19,7 % av elevene på høyeste mestringsnivå mot 11,6 % på nasjonalt nivå. Kun 1,6 % av elevene har prestert på laveste nivå. Til sammenligning ligger 6,5 % av elevene nasjonalt på dette nivået. I 2010/11 er andelen elever på mestringsnivå 1 på sitt høyeste i sammenligningsperioden, mens andelen på mestringsnivå 5 er det laveste i sammenligningsperioden. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 37

41 Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Resultatene for 9. trinn er svært gode også i matematikk. Andelen elever på mestringsnivå 4 og 5 ligger over nasjonalt nivå. Ingen på trinnet oppnår mestringsnivå 1. Sammenlignet med trinnets resultater foregående skoleår er det også i dette faget en positiv utvikling Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 38

42 Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 32,0 28,6 33,1 24,6 Mestringsnivå 2 56,0 50,5 48,2 51,0 Mestringsnivå 3 12,0 20,9 18,7 24,4 Vikna kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Resultatene i engelsk for 5. trinn er i stor grad preget av variasjoner mellom år. Resultatene for skoleåret 2010/11 viser at en større andel av elevene oppnår mestringsnivå 3 enn de to foregående skoleårene. Andelen på høyeste mestringsnivå er likevel betydelig lavere enn på nasjonalt nivå. 32 % av elevene oppnår laveste mestringsnivå mot 24,6 % på nasjonalt nivå Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 39

43 forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 20,0 12,5 12,3 10,0 Mestringsnivå 2 25,0 20,6 23,3 19,6 Mestringsnivå 3 38,3 41,4 38,5 39,8 Mestringsnivå 4 13,3 17,5 18,0 20,8 Mestringsnivå 5 3,3 8,0 7,8 9,8 Vikna kommune skoleeier, Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 40

44 Vurdering Resultatene for 8. trinn for skoleåret 2010/ 11 viser at hele 45 % av elevene på trinnet oppnår de to laveste mestringsnivåene mot 29,6 % på nasjonalt nivå. Kun 3,3 % av elevene oppnår høyeste mestringsnivå. For de tre første årene i sammenligningsperioden er det positivt å lese at andelen på nivå 1 reduseres og at andelen på nivå 5 viser en økende tendens. For skoleåret 2009/10 lå andelen på mestringsnivå 5 høyere enn nasjonalt nivå og andelen på mestringsnivå 1 lavere, noe som må ses på som svært positivt. 5.2 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål for karakterer i Vikna Det skal arbeides målrettet mot at resultatene i Vikna kommune skal bli bedre. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 41

45 Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Figuren viser at resultatene til avgangselevene i Vikna i skoleåret 2009/10 lå under gjennomsnittet for sammenligningsgruppene, både på standpunkt og eksamensfag, i samtlige fag. Resultatene viser også at gjennomsnittseleven i Vikna har nokså god til god kompetanse i disse fagene. Videre er det verdt å merke seg at gitte standpunktkarakterer stemmer forholdsvis godt overens med eksamenskarakterene. Dette tyder på at lærerne gjør en god jobb i vurderingsarbeidet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 42

46 Vikna kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole (Antall) Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Vikna kommune skoleeier (0) 3,6 (20) 3,3 (21) Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole (0) (0) (0) Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Rørvik skole (0) 3,6 (20) 3,3 (21) Norsk hovedmål standpunkt - Vikna kommune skoleeier (0) 3,5 (43) 3,4 (70) Norsk hovedmål standpunkt - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole (0) * (4) 3,6 (11) Norsk hovedmål standpunkt - Rørvik skole (0) 3,5 (39) 3,3 (59) Matematikk skriftlig eksamen - Vikna kommune skoleeier (0) 2,8 (19) 3,1 (28) Matematikk skriftlig eksamen - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole (0) (0) 3,1 (11) Matematikk skriftlig eksamen - Rørvik skole (0) 2,8 (19) 3,2 (17) Matematikk standpunkt - Vikna kommune skoleeier 3,3 (38) 3,2 (44) 3,3 (68) Matematikk standpunkt - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole * (9) * (4) 3,7 (11) Matematikk standpunkt - Rørvik skole 3,3 (29) 3,2 (40) 3,2 (57) Engelsk skriftlig eksamen - Vikna kommune skoleeier 3,8 (19) (0) 3,3 (18) Engelsk skriftlig eksamen - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole * (8) (0) (0) Engelsk skriftlig eksamen - Rørvik skole 4,1 (11) (0) 3,3 (18) Engelsk standpunkt - Vikna kommune skoleeier 3,3 (36) 3,4 (42) 3,4 (67) Engelsk standpunkt - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole * (9) * (4) 3,5 (11) Engelsk standpunkt - Rørvik skole 3,2 (27) 3,5 (38) 3,4 (56) *Gjennomsnittskarakterer for trinnet skal ikke vises hvis resultatet er basert på mindre enn 10 elever. På grunn av dette publiseres ikke tall for Austafjord oppvekstsenter for skoleåret 2007/08 og 2008/09. Vurdering Tabellen viser at de gjennomsnittlige avgangsresultatene i kjernefagene har holdt seg relativt stabile over år. Bedre underveisvurdering og veiledning av elevene er noen av tiltakene som kan gi resultater. Økt læringstrykk blir viktig, det vil si en kombinasjon av krav og støtte i læringsarbeidet. Skolene har hele tiden et mål om å bedre resultatene over tid. Som tidligere nevnt brukes ulike måleindikatorer i et kontinuerlig utviklingsarbeid på skolene. Kommunen har underskrevet avtalen om det 13-årige læringsløpet, og i den forbindelse har det også blitt satt et ekstra trykk på samarbeid med barnehagene om forventningsavklaringer mv i forbindelse med skolestart, og i den andre enden opp mot videregående skole for å lette overgangen og ikke minst søke tilbakemeldinger på hva som kan gjøres bedre i forhold til å forberede elevene på det som kreves i forhold til et videre løp i videregående skole. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 43

47 5.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på kjønn Offentlig Alle trinn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vikna kommune skoleeier 36,8 34,5 38,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole 38,5 * * Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Rørvik skole 36,5 35,0 37,8 *Gjennomsnittsresultater publiseres ikke når det er under 10 elever i gruppa. Vurdering Som en naturlig konsekvens av standpunkt- og ekramensresultatene på utvalgte fag, som er kommentert tidligere, skårer skolene i Vikna dårligere på grunnskolepoeng enn sammenligningsgruppene. Utviklingen i sammenligningsperioden viser en negativ tendens. Videre indikerer nivået på de samlede grunnskolepoengene at resultatene i de øvrige fagene heller ikke er gode nok til å heve viknaelevene til et høyere nivå. Dette viser at det må jobbes godt fremover for å heve nivået i alle fag. Tabellen viser at samlede grunnskolepoeng for jentene var høyere enn for guttene som gikk ut av grunnskolen i 2009/2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 44