Deltakere i revisjonslaget Tone Guldbrandsen, Trond Sundby, Odd Tjelta, Siri Wiig

Transkript

1 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsynsaktivitet med kapasitet og kompetanse i grenseflaten mellom operatør og entreprenør Aktivitetsnummer Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig o Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe Oppgaveleder T1- Statoil Siri Wiig Deltakere i revisjonslaget Tone Guldbrandsen, Trond Sundby, Odd Tjelta, Siri Wiig Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) har gjennomført en tilsynsaktivitet med styring av kapasitet og kompetanse i grenseflaten mellom operatør og entreprenør. Tilsynsaktiviteten var rettet mot StatoilHydro UPN (nå Statoil Petroleum AS) og Fabricom, og ble gjennomført ved møter med StatoilHydro UPN og Fabricom sine prosjektorganisasjoner for Snorre Redevelopment på land, og ved verifikasjon på Snorre A innretningen i perioden I Snorre Redevelopmentprosjektet skal Fabricom gjennomføre flere delprosjekter på Snorrefeltet for StatoilHydro UPN. StatoilHydro har etablert seg med egen bemanning med arbeidssted hos Fabricom, med innretningsspesifikk kompetanse om Snorre A. På Snorre A-innretningen er det etablert et prosjektlag med en grunnbemanning hos Fabricom for tiden om lag 30 personer og med plassleder fra StatoilHydro (PRO plassleder). I tillegg har StatoilHydros områdeansvarlig, drift- og kritisk vedlikeholdsleder, planvedlikeholdsleder, HMS-koordinator, plattformsjef og sikkerhetsleder i varierende grad roller opp mot prosjektaktivitetene Fabricom er involvert i. 2 Bakgrunn Tilsynsaktiviteten er relatert til Ptil sin hovedprioritering Ledelse og storulykkesrisiko, der Ptil retter oppmerksomhet mot at selskapenes ledelse skal arbeide målrettet med å redusere risiko for storulykker. Temaet for tilsynsaktiviteten skal ses i lys av risiko og risikostyring og hvordan styring av kapasitet og kompetanse i den forbindelse er et ledd for å forebygge og unngå ulykker. Kapasitet og kompetanse er sentrale rammebetingelser for forsvarlig drift og ble i tilsynsaktiviteter med risikoutsatte grupper i 2008 avdekket som utfordrende områder for næringen, særlig relatert til arbeidsmiljøforhold. Tilsynsaktivitetene viste at styring av kapasitet og kompetanse i grenseflaten mellom operatør og entreprenør er en utfordring med hensyn til å sikre tilstrekkelig kompetanse i alle ledd. Videre viser granskningsrapporter fra Ptil og fra selskapene at mangelfull kompetanse, opplæring, trening og forståelse av risiko er faktorer som ofte identifiseres og er sentrale for å forstå hvorfor ulykker skjer.

2 2 Implementeringen av ny driftsmodell i StatoilHydro inkluderer en reduksjon i bemanning til havs. Det er gjennom risikoanalyser, risikovurderinger og tilsynsaktiviteter identifisert utfordringer med både kapasitet og kompetanse i implementeringsfasen som selskapet nå er inne i. 3 Mål Det overordnede målet med aktiviteten var å følge opp at operatøren har kapasitets- og kompetansestyring på tvers av grenseflaten mellom egen organisasjon og entreprenørene selskapet har kontrakter med. Videre skulle aktiviteten også se på mulige effekter av integrasjonsprosessen på entreprenørs rammebetingelser for kapasitet og kompetanse. Mer spesifikt var målet å vurdere hvordan StatoilHydro: påser tilstrekkelig kapasitet og kompetanse hos entreprenør påser og sikrer at entreprenørens ansatte har tilstrekkelig opplæring og trening i innretningsspesifikke forhold verifiserer entreprenørers uttalte kapasitet og kompetanse sikrer vurdering av total kapasitet og kompetanse sett i lys av integrasjonsprosessen Gjennom å utføre en tilsynsaktivitet som fokuserer på styring av kapasitet og kompetanse i grenseflaten mellom operatør og entreprenør ville vi oppnå økt innsikt i: hvordan ledelsen ser sin egen rolle for å sikre kapasitets- og kompetansestyring for å drive forsvarlig virksomhet aktørers (operatøren og entreprenøren) vurdering av behov for ulike typer kompetanse i organisasjonen hvordan selskaper som outsourcer oppgaver, vurderer sine kontraktører og følger dem opp hvordan kontrakter anvendes som et virkemiddel i styring av kapasitet og kompetanse på tvers av grenseflaten mellom operatør og entreprenør hvilken påvirkning integrasjonsprosessen i StatoilHydro har på entreprenørens rammebetingelser entreprenørens involvering i vurdering av kapasitet og kompetanse i ny organisasjonsmodell 4 Resultat Gjennom tilsynsaktiviteten har vi avdekket at StatoilHydro og Fabricom har utfordringer med systematiske prosesser for å sikre forståelse av risiko. Vi ser også utfordringer med styring av kompetanse hos Fabricom, samt utfordringer med tilstrekkelig kapasitet hos StatoilHydro i grenseflaten mellom operatør og entreprenør. Vi har identifisert to avvik fra regelverket: Mangelfull systematikk i prosesser hos StatoilHydro for å påse og sikre, og hos Fabricom for å sikre at relevante risikofaktorer er kjent for entreprenøren Mangelfull styring av kompetanse i Fabricom

3 3 Vi har identifisert ett forbedringspunkt: Kapasitetsutfordringer på innretningsnivå hos StatoilHydro 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Avvik Systematikk for å sikre ivaretakelse av risikofaktorer Avvik: Mangelfull systematikk i prosesser hos StatoilHydro for å påse og sikre, og hos Fabricom for å sikre at relevante risikofaktorer er kjent for entreprenøren. Begrunnelse: Det ble opplyst i møtet med StatoilHydro på land og i e-post mottatt at det er gjennomført overordnet risikoanalyse for prosjektet og prosjektets innvirkning på totalrisiko på Snorre A. Dette var i liten grad kjent for StatoilHydroansatte til havs. Dette var heller ikke kjent for de entreprenøransatte vi hadde samtaler med på land og til havs. Ingen viste til informasjon om risikoanalyser og prosjektets overordnede innvirkning på risiko i de områder prosjektaktivitetene foregår. På land ble det gjennomført analyser av risiko for prosjektet og delaktiviteter i prosjektet. Det kom fram at det var risikoidentifisering i hver prosjektfase som kommuniseres videre til neste fase for å sikre kontinuitet. Det gjennomføres byggbarhetsanalyser og byggbarhetvurderinger og installasjons-hazider og Før-jobb-Sikker-Jobb-Analyser (Før-jobb SJA) på land. Det gjennomføres også HAZIDer på land der personell fra innretningen deltar ved behov. Resultatene av disse analysene er en del av jobbpakkene som beskriver de enkelte jobbene. Det er i stor grad opp til den enkelte utførende arbeidstaker å sette seg inn i jobbpakkene og å forstå dokumentasjonen som ligger ved. Det forutsettes at den enkelte gir beskjed om man ikke forstår innholdet i jobbpakkene. Det utvikles risikoregister for HMS-risikoer i prosjektet både hos StatoilHydro og Fabricom. Risikoregistrene kommuniseres mellom prosjektorganisasjonene på land og oppdateres jevnlig. Risikoregistrene er ikke kjent for operatører og arbeidsledere hos Fabricom som vi har hatt samtaler med til havs. Risikofaktorer av betydning for de enkelte jobbene, søkes dekket i morgenmøter, Sikker- Jobb-Analyser (SJA), Før-Jobb-Samtaler (FJS), gjennomgang av arbeidstillatelse (AT) og HMS-møter. Når jobbene igangsettes vil områdeansvarlig i felt følge opp de forhold som er beskrevet i arbeidstillatelsen. Det kom fram at det er mangelfull systematikk i hvordan StatoilHydro kommuniserer om de overordnede innretningsspesifikke risikofaktorer som er av betydning for den enkelte arbeidstaker på innretningen. Fabricom utfører jobber i ulike områder på Snorre A der det er utfordringer med blant annet støy, kjemikalier, tilkomst, ergonomi og risiko for storulykke. Det kom eksempelvis fram at Fabricom selv hadde tatt initiativ til å gjennomføre støymåling

4 4 da de kom ut på Snorre A. Det viste seg at det i enkelte områder var et støynivå nært opp til 100 desibel. Dette var ikke oppdatert i StatoilHydro sitt støykart og dermed ikke kommunisert til Fabricom på forhånd. Som et kompenserende tiltak innførte man begrensninger på oppholdsperioder og gjennomførte innkjøp av bedre hørselvern. Denne begrensningen var det opp til arbeidstakerne å sette seg inn i og etterleve. Det kom fram at ledelsen i Fabricom og StatoilHydro i liten grad fulgte systematisk opp i felt at arbeidstakerne etterlevde oppholdsbegrensningene. Et annet eksempel på mangelfull kommunikasjon om og kjennskap til risikoforhold, var at Fabricom hadde fått godkjent en arbeidstillatelse på en jobb med perforering av en brannvegg. Det var ikke kjent hos Fabricom sitt arbeidslag eller hos de ansvarlige i StatoilHydros plattformledelse at jobben skulle utføres på et sikkerhetssystem. Det er mangelfull systematikk i Fabricom sin opplæring av arbeidstakerne relatert til arbeidsmiljøfaktorene på Snorre A. Det kom fram i intervjuer med ledelsen og arbeidstakerne i Fabricom at man i stor grad baserer seg på erfaring hos arbeidstakerne når det gjelder å sikre forståelse av risiko. Siden det er høy gjennomsnittsalder og lang erfaring blant de som jobber i Snorre Redevelopmentprosjektet hos Fabricom, har man stor tillit til at arbeidstakerne har kjennskap til risikofaktorer man kan utsettes for i sitt arbeid. Vi kan ikke se at StatoilHydro gjennom sin påseplikt har avdekket den manglende systematikken i Fabricom sin HMSopplæring av arbeidstakerne relatert til arbeidsmiljøfaktorene. Fabricom har utarbeidet en HMS-handlingsplan for Snorre A ( S-PL-00001). Ingen av dem vi hadde samtaler med i Fabricom til havs, kjente til denne planen. I denne planen er det et punkt om at risiko og arbeidsmiljøanalyser skal gjennomføres i henhold til krav i kontrakt og relevant regelverk. I dokumentet står det at dette er implementert, men ingen i Fabricom som vi hadde samtaler med, kjente til slike risiko- og arbeidsmiljøanalyser om bord på Snorre A (punkt 4.2, s 4). Fabricom sine arbeidstakere kjente ikke til at det hadde vært arbeidstakermedvirkning i slike analyser. Krav: Rammeforskriften 5 om ansvar etter denne forskriften, Styringsforskriften 12 om informasjon, Aktivitetsforskriften 20 Om opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven Styring av kompetanse Avvik: Mangelfull styring av kompetanse i Fabricom. Begrunnelse: I presentasjon fra StatoilHydro den og i oversendt dokumentasjon har vi sett at det i kontrakten mellom StatoilHydro og Fabricom er spesifisert at Fabricom har ansvaret for planlegging og implementering av all opplæring og trening som er nødvendig for å utføre arbeidet. StatoilHydro har eget personell i prosjektet hos Fabricom. StatoilHydro har gjennomført kvalifisering og oppfølging av prosjektet på land og utført overvåkingsaktiviteter for å følge opp kompetanse i prosjektet. Det er gitt avvik på opplæringsplan hos Fabricom. Fabricom er i gang med å oppdatere opplæringsplanene. I tilsynsaktiviteten har vi sett elementer som skal sikre at arbeidstakerne har tilstrekkelig fagog HMS-kompetanse (eksempelvis FJS, SJA, AT, samtaler i felt, fadderordning, Opplæringsutvalg, kursoversikt). Det kom fram i intervju at ledere og operatører til havs i

5 5 Fabricom i stor grad forutsetter at personellet er kompetent når de sendes ut til Snorre A. Det er stor tillit til at landorganisasjonen verifiserer kompetanse. Vi kan imidlertid ikke se et helhetlig system som styrer kompetansen i Fabricom. Dette gjelder spesielt for HMSkompetanse. Enhetene Basis og Prosjekt hos Fabricom definerer kompetansebehov i prosjekter og for den enkelte stillingskategori. Personalsystemet viser oversikt over hvilke kurs den enkelte arbeidstaker har gjennomført. Det er ikke opplæringsplaner på individnivå. Kompetansebehovet og utvikling av kompetanse, opplæring og trening er aktivitetsstyrt i Fabricom. Dokumentet Kompetansematrise viser krav til minimumskompetanse for personell til havs på fagnivå, men det settes ikke kriterier for hva man skal kjenne til av risikofaktorer og helsefaktorer som den enkelte kan utsettes for. Det kom fram i intervju med ledere og arbeidstakere i Fabricom at fadderordningen, som er et av elementene som skal bidra til å sikre arbeidstakere opplæring i innretningsspesifikke forhold, er en utfordring å gjennomføre etter prosedyren, når bemanningen økes i Fabricom. Det kom fram at under revisjonsstansen i august 2009, da Fabricom økte bemanningen betydelig, hadde man ikke kapasitet til å etterleve egne krav til gjennomføring av fadderordning. Krav: Styringsforskriften 3 om styring av helse, miljø og sikkerhet, Styringsforskriften 11 om bemanning og kompetanse, Aktivitetsforskriften 19 om kompetanse, Aktivitetsforskriften 20 om opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven 5.2 Forbedringspunkter Styring av kapasitet sett i lys av ny driftsmodell Forbedringspunkt: Kapasitetsutfordringer på innretningsnivå hos StatoilHydro. Begrunnelse: Antallet arbeidstakere Fabricom har om bord er styrt av sengekapasiteten på Snorre A. Det er høyt aktivitetsnivå og sikkerhets- og produksjonskritiske aktiviteter prioriteres foran Fabricoms prosjekter. Dersom arbeidstakerne fra Fabricom må forlate innretningen på grunn av manglende sengekapasitet, blir de aktuelle aktivitetene redusert/stoppet. Personellet kommer ut igjen når det er ledig sengekapasitet. På den måten sikrer StatoilHydro en grunnbemanning som går i fast rotasjon og beholder kontinuitet i innretningsspesifikk kompetanse. I grenseflaten mellom StatoilHydro og Fabricom på Snorre A innretningen har StatoilHydro utfordringer med kapasitet i egen organisasjon: Personellet fra StatoilHydro som fulgte opp Fabricoms aktiviteter på innretningen hadde flere roller og oppgaver i tilknytning til daglig drift og i forbindelse med Fabricom sine aktiviteter og andre prosjekt. De fleste som vi intervjuet i StatoilHydro sitt lederlag, var relativt nye på innretningen eller hadde fått ny rolle i forbindelse med innføring av ny driftsmodell. I forbindelse med ny driftsmodell var StatoilHydro i gang med å innføre nytt styringssystem. På tilsynstidspunktet var to styringssystem i bruk (Arbeidsprosessorientert styring (APOS) og DocMap). PRO plassleder følger opp flere prosjekt og er et sentralt kommunikasjonsledd mellom de ulike prosjektene, mellom prosjekt og ledelse på innretningen og mellom organisasjonen på innretningen og på land. PRO plassleder følger opp jobbpakkene og deltar i de daglige arbeidstillatelsesmøtene på Snorre A. Ingen fra Fabricom deltar på

6 6 disse møtene og PRO plassleder må dermed kommunisere om risikoforhold og andre forhold fra/til Fabricom. Det kom fram i intervju at PRO plassleder må bruke mye av sin arbeidstid på å holde oversikt over sengekapasiteten for de forskjellige prosjektaktivitetene. Denne stillingen skal også utøve StatoilHydro sitt påseansvar overfor entreprenøren og deltar i operatørens tilsynsaktiviteter mot Fabricom til havs. Det kom fram at når ny prosjektgjennomføringsmodell (ICC) innføres på Snorre A, vil nye oppgaver knyttet til denne modellen bli lagt til PRO plasslederstillingen. Fra mai 2010 er det også planlagt å utvide aktivitetsnivået på Snorre A. Da vil det bli leid inn flotell og Fabricoms bemanning skal økes til ca 75 personer. Områdeansvarlig har ansvar for å klargjøre sitt område, se til at sikkerhetstiltak er utført før jobber igangsettes og følge opp jobbene i felt. Denne stillingen innebærer ansvar for mange samtidige aktiviteter både innen drift og prosjekter. Dette innebærer stort kontrollspenn som kan gi utfordringer med hensyn til arbeidspress og oversikt over potensielle risikosituasjoner. Snorre A hadde avgitt en del folk i flytteprosessen, men det var ikke var kommet så mange nye på tilsynstidspunktet. Snorre A hadde fått utsatt innføring av ny driftsmodell og flytting på grunn av revisjonsstans. Hovedtyngden av flytteprosessen vil komme i siste kvartal 2009 og første kvartal Det er planlagt for en del overlapp for opplæring. Dette innebærer også planlagte ekstrauker for StatoilHydropersonell. Snorre A har allerede utfordringer med overtid før flytteprosessen er kommet i gang. Innføring av det nye styringssystemet APOS er et stykke på vei, men er ikke fullført. Det kom frem i vår verifikasjon av en jobb i anlegget at man i arbeidstillatelsen hadde referert til APOS, men at det ikke var vist til aktuell arbeidsprosess hvor man kunne finne aktuelle krav relevant for jobben. En del av arbeidstakerne opplever situasjonen med pakkevis innføring av APOS som uoversiktlig og ressurskrevende, også fordi man må forholde seg til to styringssystem samtidig. Tilgangen til APOS har i tillegg vært begrenset for Fabricom sitt personell ute i felt. Krav: Styringsforskriften 11 om bemanning og kompetanse 6 Deltakere fra Petroleumstilsynet Tone Guldbrandsen, arbeidsmiljø Trond Sundby, konstruksjonssikkerhet Odd Tjelta, prosessintegritet Siri Wiig, arbeidsmiljø, (oppgaveleder) Følgende deltakere fra Ptil deltok i møtene med selskapene på land: Bjørn Andreas Hanson, HMS-Styring og juss Sigve Knudsen, Arbeidsmiljø 7 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av tilsynet: 1. SJA Fabricom montere løftebjelker W21 og W41 2.SJA deltakerliste - Fabricom montere løftebjelker W21 og W41

7 7 3.Organisasjonskart Drift- Snorre A Presentasjon StatoilHydro oversendt innen 1.oktober Velkommen om bord på Snorre A, Fabricom 5.Snorre Redevelopment, Risk Register, Fabricom 6.Kjentmannsrunde skjema for Snorre A, StatoilHydro 7.Møtereferat Ressursmøte, Fabricom 8. Prosedyre for fadderordning, Fabricom 9. Bli kjent med, Fabricom 10. Kompetansematrise Snorre Redevelopment Prosjekt, Fabricom ukers bemanningsplan, Fabricom 12. Bemanningsliste, Snorre Redevelopment Prosjekt Snorre A SH, Fabricom 13. Opplæringsplan og kursbudsjett 2009, Fabricom 14. StatoilHydro sitt system for å styre kompetanse og kapasitet i prosjekter i forhold til håndtering av HMS-risiko, presentasjon åpningsmøte med StatoilHydro HMS handlingsplan Snorre A, Fabricom 16. Møtereferat opplæringsutvalget, Fabricom 17. HSE activity list SNA IOR, SNA PW SNB PW, StatoilHydro 18. HMS kvalifisering StatoilHydro 19. Notification for quality system audit 20. Tilsynsaktivitet Snorre A Fabricom, presentasjon åpningsmøte med Fabricom, WR 1912 HSE management in projects, StatoilHydro 22. WR 1210 HMS i anskaffelser 23. Snorre Redelvelopment organisation, Management, Fabricom 24. Snorre Redevelopment orgnaization Engineering, Fabricom 25. Snorre offshore, SNA, Fabricom 26. Snorre Redevelopment, construction, Fabricom 27. Snorre IOR Administration, Fabricom 28. Snorre Redevelopment business group, Fabricom 29. Snorre Redevelopment IOR procurement group, Fabricom 30. Snorre Redevelopment Planning, Fabricom 31. Snorre B Produced Water planning, Fabricom 32. Snorre offshore SNB, Fabricom 33. Fabricom business process, Fabricom 34. Project controls, Fabricom 35. Human Resources, Fabricom 36. OMC01 EPN Driftsutvikling (EPN ODV) Organisasjon, ledelse og styring, StatoilHydro 37. OMC01 EPN Drift, Organisasjon, ledelse og styring, StatoilHydro 38. TR 1980 HMS kompetanse norsk sokkel, StatoilHydro 39. OMC01 Snorre Organisasjon, ledelse og styring, StatoilHydro Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.