Disposisjon. Valg og vurdering av digitale. Læringsressurser. Hva er et læremiddel/ læringsressurs? Pensum

Transkript

1 Disposisjon Valg og vurdering av digitale læringsressurser HiO 15. september Sist oppdatert (LM) Hva er et læringsressurs? Et digitalt læringsressurs? IKT i læreplanen Digital kompetanse [pause] Litt praktisk om mappekrav 8 Hva sier forskningen? Positive innstillinger Motforestillinger Vurdering av pedagogiske programvare Hvor er pedagogikken? Pensum DidIKTikk Å kunne uttrykke seg muntlig" "Å kunne uttrykke seg skriftlig" "Å kunne lese" "Å kunne regne" Digitale læringsressurser" Hva er et læremiddel/ læringsressurs? I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF, 1996) defineres læremidler slik: Læremiddel omfattar tekstar, lyd og bilete. [ ] Det kan óg vere materiell som opphaveleg har andre formål, som til dømes avisartiklar, spelefilmar eller skjønnlitteratur. (s. 78) Læremidla skal vere motiveranda og medverke til at elevane utviklar gode arbeidsvanar. Dei skal vere til hjelp i sjølstendig arbeid og i samverke mellom elevane. Læremidla skal ta omsyn i variert og tilrettelagt opplæring og må veljast ut frå det. digital framfor elektronisk [ ] læringsressurs framfor læremidler, fordi vi oppfatter det som et videre begrep (Bjarnø m. fl 2008) Læringsressurser Nettressurser

2 Hvorfor bruker vi læringsressurser i undervisningen? I følge Gunnar Grepperud (2000): Ut fra elevenes beskrivelser er ungdomsskolen preget av kjedsomhet Mye tid går med til å takle den pålagte meningsløsheten Elevene vil ta verden utenfor inn i klasserommet **** Det sosiale samværet med medelever viktig Engasjerte lærere (s. 13) Når dere vurdere en læringsressurs, hvilke kriterier mener dere burde ligge til grunn? Vurderingskriterier Formaliteter Mål: Hvordan kan læringsressursen oppfylle mål i henhold til LK06? Lærerkompetanse: Hva kreves av læreren for å bruke læringsressursen? Elevkompetanse: Hvilke(t) klassetrinn eller faglig nivå er læringsressursen egnet for? Fag/emne: Flerfaglig eller enfaglig, spesifikt eller generelt? Rammer: Nødvendig utstyr, nettilgang, tidsbehov Vurderingsskjemaet: Hoppebakken Pedagogiske vurderinger Motivasjon Kan den digitale læringsressursen brukes som motivasjonsfaktor for elevene? Hvilke virkemidler er brukt? Indre eller ytre motivering? Er virkemidlene tilpasset elevenes nivå? Aktivitet Kan den digitale læringsressursen bidra til egenaktivitet for elevene? I hvilken grad bør arbeidet med læringsressursen styres av læreren? Er brukerne produsenter eller konsumenter? Oppfordres brukerne til aktivitet mellom øktene på PCen? Konkretisering Hvilke virkemidler brukes for å konkretisere lærestoffet? Er virkemidlene tilpasset mål og elevenes nivå, eller kan de tilpasses? Pedagogisk perspektiver når vi ser på læringsressurser Behaviorisme Pavlov, Skinner, Thorndike Stimulus-respons; belønning-straff; endring av den ytre og den observerbare adferd Kognitiv Beveget seg bort fra behaviorisme og adferd som kunne observeres; perspepsjon; informasjonsbearbeiding Konstruktivisme Dewey; Piaget Individets medvirkning; erfaringsbasert; mentale strukturer Sosiokulturell Vygotsky Mestring og tilegnelse av kulturelle verktøy; det sosiale Hvis læring er mestring og tilegnelse av kulturelle verktøy Hvilke verktøy gjelder? Er digital kompetanse et av verktøy som samfunnet fremhever?

3 Hva er kompetanse? Elevenes og lærernes digitale kompetanse It is tempting to attribute changes to some technological innovation but erroneous to do so. (Kress, 1998) literacy continues to change as the means of communication changes (Postman,1972, s. 26) Det et sosiokulturelt perspektivet på læring fremhever er mestring og tilegnelse av verktøy i et gitt samfunn/kultur (Wertsch 1991; Säljö 1999, 2001) Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn (Erstad 2005, s. 31) Hvordan nye teknologier skaper muligheter (og begrensninger) for å tenke nytt om fagets egenart og innhold Kunnskap og kompetanse en må ha for å fortolke og forstå ulike representasjonsformer Utvikle kompetanse på et analytisk, reflekterende og praktisk nivå Læreren? Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater. Fra læreplanen i matematikk Eksempel, etter 7. årstrinn Skal eleven kunne: analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innen teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper planlegge og gjennomføre datainnsamling tilknyttet observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter representere data i tabeller og diagrammer framstilt digitalt og manuelt, samt lese, tolke og vurdere hvor hensiktsmessige disse er [ ] Læringsmål

4 Nye læringsmål Oppnår vi læringsmålene med de gamle ressursene? PAUSE Litt praktisk om mappekrav 8 Del 1: Individuelt 1) Teste ut og vurdere læringsressurser på nett, 2) Skrive en kvalitativ vurdering hvor du begrunner din evaluering i. Den kvalitative vurderingen skal publiseres i klassens innleveringsrom, arkivet "Mappekrav i matematikk" og innleveringsmappa "Mappekrav 8: Valg og vurdering av digitale læringsressurser - individuell del". ii. Fritt i forhold til formen, men den bør innehold om noe bruk av denne type digitale læringsressurser i læringssituasjoner iii. Minimum en side (skrifttype Times New Roman, fontstørrelse 12, linjeavstand1,5). Del 2: Gruppevis (praksisgruppe) 1) Vurder den digitale læringsressursen som tilhører sin praksisskoles læreverk i matematikk i. Bruk vurderingsskjemaet som er lenket opp fra DidIKTikks nettsted hoppebakken.no. ii. Publiseres i klassens innleveringsrom, arkivet "Mappekrav i matematikk" og innleveringsmappa "Mappekrav 8: Valg og vurdering av digitale læringsressurser - felles del". 2) Dere skal lage et undervisningsopplegg for ungdomstrinnet der dere bruker regneark didaktisk til å oppnå læring knyttet til algebra. Varighet for opplegget og trinn velger dere selv. Presiser forutsetninger om elevenes bakgrunnskunnskap NB!!! 1. Skulle det være slik at noen av deres praksisskoler bruker lærebøker i matematikk som ikke har en digital læringsressurs, velger og vurderer dere en av de som finnes. De fire største læreverkene har digitale læringsressurser, tre av disse ligger åpent på Internett, mens en finnes på CD (hør da evt. om dere får låne en slik på praksisskolen eller sjekk om den finnes på biblioteket). 2. Ta utskrift av det alle tre oppgavene til muntlig i matematikk (mappekrav 8)

5 Vurderingsskjemaet: Hoppebakken Digitale læringsressurser knyttet til læreverk Hva sier media og forskning om bruk av digitale læringsressurser? Data på dagsorden Diskusjonen går langs flere linjer: Teknologisk spenning mellom elevenes hverdag og skolehverdagen Farene er tydeligere enn før Hvordan kommer lærerne på banen? Fra Espen Holm en sentral kritiker Leverer ikke data som forventet? Sidney Morning Herald: However, research published in the journal Education 3 to 13 has found that pupils who use interactive programs cannot remember stories they have just read because they are distracted by cartoons and sound effects. Describing some software as "more entertainment than education", the researchers have warned teachers and parents not to abandon simple storytelling and reading books to young children.

6 Er det realistisk å tro at skolen (fortsatt) har et valg? Digital natives, Digital immigrants Prensky (2001): Digital natives: native speakers of the digital language of computers, video games and the Internet. Digital Immigrants: not born into the digital world but have, at some later point in our lives, become fascinated by and adopted many or most aspects of the new technology Aften Engelsk forskning viser Hovedfunn fra Becta Motivasjon, engasjement med læring, selvstendighet Økt samarbeid, mer on-task tid og bedre begrepsforståelse Støtter kreativitet (trenger mer forskning her) Muligheter for å bygge bro mellom skole-hjem (trengs mer forskning) Hva skal bevises hvem har bevisbyrden? Hovedfunn - matematikk Utvide studentenes matematikk-språk Studentene stiller flere spørsmål Støtter eksperimentering og lek Lar studentene bruke og håndtere abstrakte matematiske begreper Gir nye og dynamiske måter for å representere matematiske ideer som stimulerer læring Gir mulighet for kjapp tilbakemelding Læreren har en nøkkelrolle ITU-monitor 2009 Tigjengelige datamaskiner er en forutsetning for læring og undervisning med IKT, men ikke et tilstrekkelig premiss for pedagogisk og faglig bruk av IKT Grunnskolen ligger fortsatt lange etter vgs i bruk av IKT i det daglige skolearbeid Best integrert i faget norsk Hos lærerne i studien er det positiv sammenheng mellom resultat på prøve i digital kompetanse og hvor mye tid de bruker ved datamaskinen Rapporterer om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser

7 Viten.no eksempler Eksempler (i) Fra Eksempler (ii) Fra Eksempler (iii) Fra MNET Eksempler (iv) Fra (siden under oppdatering) Alfabetspill Matematikk

8 IKT og behavioristiske teorier Drill and practice er begreper som Skinner brukte for å beskrive aspekter av programmert læring Litt om læringsteoriene og IKT Tidlige brukere av IKT tok i bruk drill and practice for å beskrive enkelte typer software som tar en top-down tilnærming (eks. Gangetabell drill med poeng/tidspress etc) Brukerene får belønning hvis de får det til og blir påminnet hvis de ikke klarer det (positive og negative forsterkninger) Kognitivistiske teorier og IKT Teknologi som fremmer interaktivitet passer inn med Piagets tankegang (?) Læringsprogrammer og synet på læring I motsetning passer ikke teknologi som er drillbasert. Studenter kan bruke multimedia til å lære, kommunisere deres forståelse; (peer) læring i grupper (av medelever; aktiv læring og læreren får tilrettelegger rollen Spørsmål til slutt?