oslo akvarium startboks impuls Masteroppgave av Live L. Thorsen & Andreas Broch

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "oslo akvarium startboks impuls Masteroppgave av Live L. Thorsen & Andreas Broch"

Transkript

1 oslo akvarium startboks impuls Masteroppgave av Live L. Thorsen & Andreas Broch 1

2 er å jobbe med alt på en gang med en gang... resultat: FORARBEID hefte premisser intensjoner STARTBOKS hefte impuls 2

3 innhold startboks...5 PROGRAM skisserende programanalyse...7 aktiviteter...10 opplevelse...12 lys...23 vertikaler...24 adkomst...25 drift...26 sirkulasjon...28 konseptutvikling...30 bygget...34 TOMT tomteanalyser...37 tomt A bjørvika...38 tomt B filipstad...51 ingrediensmetode...61 formstudie - fysisk modell og skissering...69 formstudie - 3D modell...83 refleksjon startboks

4 PREMISSER Plangrunnlag Historie Tomtevalg Samarbeidspartnere Programgrunnlag INTENSJONER Utarbeide virksomhetsprogram og romprogram Referanseprosjekter Litteratur Arkitektoniske intensjoner Arbeidsmetode IMPULS Skisserende programanalyse Tomteanalyser Ingrediensmetode Volumstudier av programmet på tomtemodeller i 1:500 Formstudie Formstudier på tomtemodeller i 1:500 Skissering Formstudier i 3D modell 4

5 startboks I forarbeidene til masteroppgaven i arkitektur fokuseres det ofte på informasjonsinnhenting i forhold til program og tomt. Dette danner grunnlaget for romprogram, tomtevalg, intensjoner og premisser i forhold til masteroppgaven. Vi ønsket å få en tidlig start på de kreative prosessene i prosjektet ved hjelp av skissering og modellarbeid. Kombinasjonen av dette og forarbeidet har resultert i den første fasen i prosjeket; startboks. Intensjonene for startboksen er å generere en masse utkast og ideer som senere kan brukes som en verktøykasse i forhold til prosjekteringen. Ideene kan også ende opp i reelle konsepter og prosjektskisser. I startboksen er det viktig å fritt kunne skape ideer som ikke ville kommet opp senere i prosjektet på grunn av for stort fokus på pragmatiske begrensninger. Vi ønsket også å gjøre en mulighetsstudie på to aktuelle tomter for å skape et grunnlag for tomtevalget. Ved å jobbe parallellt med de to delene av startboks - startboks impuls og forarbeidet, er tanken å gi et bedre grunnlag for videre prosjektering. Startboksen resulterte i to hefter - forarbeidet og startboks impuls. 5

6 6

7 skisserende programanalyse Det å prosjektere et bygg med et komplekst program kan virke uhåndgripelig å begynne å skissere på. For å angripe denne sitasjonen har vi begynt med å se på de ulike aktivitetene som skal foregå der og hovedaspektene ved bygget. Gjennom skisserende programanalyse er målet å generere en rekke ideer og skisser på grunnlag av de ulike delene av funksjonsprogrammet. Målet er å både og kontrollere og tilføre programmet ideer til videre prosjektering. Vi har delt arbeidet inn i følgende hovedtema: - opplevelse av fisk - drifting av akvariet (rense tanker, mate fisk osv) - ankomst - sirkulasjon - bygget 7

8 8

9 9

10 skisserende programanalyse :aktiviteter få en venn ut på ekspedisjon mate fisk kjenne på fisken dykke hilse på fisken 10

11 lese, lære, studere, forske se på fiskene bli spist av haien 11

12 skisserende programanalyse :opplevelse skala 12

13 tanken i rommet tanken danner rommet 13

14 over vannet ved vannet gjennom vannet i vannlinja i vannet på bunnen ståsted i forhold til vannet se ut se opp se ned se alt rundt ulike opplevelser i vannet 14

15 vandre ned under vannet være på ulike nivåer i forhold til vannlinja 15

16 16

17 organisk formede tanker - rette vegger organisk formede vegger - rette tanker tankene som r o m d a n n e n d e elementer tanker og vegger er ulike elementer organisk tverrsnitt i rommet, rette glass i tankene buede tanker, rette vegger (i snitt) 17

18 18 en kjempetank! hvordan kan man bevege seg gjennom en stor tank

19 gå på bunnen gå gjennom gå ned/opp gjennom gå gjennom i en slisse gå ned/opp gjennom gå parallellt gå over hverandre gå i en tunnel på bunnen gå i ulik høyde gå i vannlinja 19

20 tanken kommer ut av veggen bare for barn smal nisje for en person glugge nisje i veggen 20

21 vann i gulv høy, smalt vindu inn i akvariet så både barn og viksne kan se sittenisje i veggen vann i gulv - gå på stepping stones 21

22 22 vann i gulv og tak

23 skisserende programanalyse :lys LYS - de to hovedprinsippene mørkt rom med belysning ovenfra på baksiden. akvariene blir som lysende flater i rommet lyst rom der belysningen kommer ovenfra. Det blir mye indirekte lys. 23

24 skisserende programanalyse :vertikal bevegelse rampe inni en tank glassheis langs en tank trapp rundt en tank trapp mellom to tanker rampe rundt en tank spennende opplevelser med vertikal kommunikasjon rampe ned i havet 24

25 skisserende programanalyse :adkomst annonsering av inngang skala krysse over vannet adkomst og inngang 25

26 skisserende programanalyse :drifting røkter besøkende røkter besøkende røkter besøkende vedlikehold ovenfra besøkende ser tanken fra siden Nær kontakt mellom røktere og besøkende ved små basseng Veldikehold av tankene fra baksiden. Ingen visuell kontakt mellom besøkende og røktere røkter besøkende teknisk besøkende driftslokale visuell kontakt mellom besøkende og røktere mulighet for å se noe av det tekniske anlegget og inn i driftslokalene 26

27 røkter røkter besøkende røkter besøkende besøkende røkter Besøkende og røktere benytter ulike plan, men har visuell kontakt. besøkende besøkende røkter Besøkende og røktere benytter ulike plan, men uten visuell kontakt. Besøkende og røktere benytter ulike sider i et snitt. røkter Besøkende og røktere benytter ulike sider i planet. Flere tanker kan betjenes hvis de settes opp i øyer. Besøkende og røktere benytter ulike sider i planet. besøkende 27

28 skisserende programanalyse :sirkulasjon Ulike måter å bevege seg gjennom rom med akvarietanker, og hvordan tankene kan skape ulike opplevelses- og bevegelsesforløp. 28

29 29

30 30 skisserende programanalyse :konseptutvikling

31 31

32 32

33 33

34 34 skisserende programanalyse :bygget - plasserng

35 skisserende programanalyse :bygget - struktur 35

36 tomt A - filipstad tomt B - bjørvika 36

37 tomteanalyser tomt A - bjørvika Operaen har stått i spissen for en stor utbygging i Bjørvika. Det planlegges å flytte Munchmuseet og Stenersensamlingene, samt Deichmanske bibliotek til Bjørvika. Fra før er det regulert og vedtatt at et akvarium også skulle plasseres i Bjørvika, på tomt B5 der Munch-Stenersen museet vil bli liggende. Vi ønsker videre å vurdere muligheten for å plassere akvariet på Bjørvikautstikkeren som også er regulert til kulturformål, og som vil aktivisere også denne delen hele året. Synergieffektene av de ulike kulturinstuttisjonen skal ikke undervurderes. tomt B - filipstad I dag består Filipstadkaia av containerterminaler, Friele kaffemottak og andre tunge funksjoner med mye tungtrafikk. Disse funksjonene er tenkt flyttet, og i Fjordbyplanen er det presentert et reguleringsforslag med bebyggelsesplan. Det vil da også være ønskelig å flytte og bygge nye Color Line terminal. Utviklingen vil bestå av både bolig og næring, samt et større park- og rekreasjonsanlegg mot sør. Dag Dvergsten og Oslo Aquapark har i dag ønsk om å utvikle et hotell, med konferansefasiliteter, en mathall, et vitensenter og et akvarium i området. Dette vil ligge til grunn for en videre vurdering for tomten i forhold til et akvarium 37

38 38 situasjonsplan 1:10 000

39 tomt A - bjørvika Positivt avgrenset tomt svært eksponert tomt nært kollektivt knutepunkt og sentrum kort avstand til sentrum tilknyttet akerselva (vannkilde) bjørvika effekten ringvirkninger av andre kulturformål (Operaen, Munch/Stenersen og Deichmannske) tidligere politisk vedtak om akvarium i Bjørvika Negativt begrenset byggehøyde begrenset adkomst for varer. svært eksponert tomt få ekspansjonsmuligheter stor usikkerhet om beliggenhet og omfang av Munchmuseet og Stenersensamlingene konflikt med viktige signalbygg 39

40 40

41 panorama tatt fra vippetangen 41

42 tomt planlagte nybygg 42

43 senketunnelen adkomst 43

44 østbanehallen børsen havnelageret operaen mariakirken ekebergresturanten viktige bygg oslo s 44

45 akser grøntområder 45

46 akershus festning akershus festning mariakirken oslofjorden/ hovedøya mariakirken oslofjorden/ hovedøya ekeberg resturant siktlinjer fra tomta siktlinjer i bjørvika 46

47 sol sommer sol vinter 47

48 promenade plasser og allmenningert 48

49 planlagt gondolbane til ekebergåsen 49

50 50 situasjonsplan 1:10 000

51 tomt B - filipstad Positivt stor frihet i forhold til beliggenhet, utstrekning, høyde og ekspansjon gode buss/bil/transport og adkomstforhold nær Colorline terminalen (turister, bussruter osv) kan knyttes til støttefunksjoner (konferanse, mathall, vitensenter osv) katalysator for utvikling i området Negativt tunge funksjoner må flyttes (havnevirksomhet, kaffemottak osv) større behov for tilrettelegging av parkeringsplasser og kollektivtilbud ingen naturlig vannkilde 51

52 52

53 panorama tatt fra frammuseet på bygdøy 53

54 eksisterende situasjon - viser bygg som må fjernes forslag til ny regulering - viser nye bygg 54

55 konferanse akvarium hotell mathall/vitensenter oslo aquaparks prosjekt tomt til akvarium 55

56 grøntområder akser 56

57 tjuvholmen bygdøy oslofjorden/ hovedøya siktlinjer plasser og allmenninger 57

58 adkomst tomt trikk og båt 58

59 sol sommer sol vinter 59

60 60

61 ingrediensmetode Ingrediensmetoden er en arbeidsmetode i modell som er til hjelp i oppstarten av et prosjekt. Vi ble introdusert for denne måten å jobbe med da vi hadde komplekse programmer i ark 6. Metoden går ut på å ta hoveddelene i romprogrammet, og omgjøre disse arealene til volumer. Modellstudien gjør at man får et overblikk over hvor stort volum romprogrammet utgjør på tomta. Man kan se muligheter på tomta i forhold til form, plassering og organisering av romprogrammet. Volumene kan også brukes til å se sammenhenger mellom de ulike delene av programmet. Ingrediensmetoden gjorde vi på modeller av de to aktuelle tomtene i Bjørvika og Filipstad i målestokk 1:

62 bjørvika Tomta uten prosjekt Hele programmet kompakt på tomta Trekke prosjektet ut i ulike retninger og ut i vannet. Trekke prosjektet ut to retninger og ut i vannet. 62

63 Vertikalt prosjekt Vertikalt prosjekt Verikalt prosjekt Prosjektet som et volum, og med mye arealer under bakken. Prosjektet spredt utover tomta, og med mye arealer under bakken. Prosjektet dekker en liten del av tomta og med mye arealer under bakken. 63

64 Prosjektet trekkes helt inn på nabotomta og ut i vannet. Langstrakt prosjekt. Prosjektet trekkes over på Paulsenkaiautstikkeren og legges på tvers Prosjektet legges på skrå over tomta. Vannet trekkes inn på tomta eller eksisterende kai fjernes Vannet trekkes inn på tomta eller fjerne eksisterende kai. Prosjektet som en lang linje diagonalt på tomta og ut i vannet begge ender. 64

65 filipstad Tomta uten prosjekt Programmet som et massivt volum på tomta. Massivt volum delvis ute i vannet Massivt volum ytterst på filipstadodden 65

66 Prosjektet danner en linje. Vertikalt prosjekt med massivt volum. Vertikalt prosjekt. Prosjektet danner en linje. Prosjektet er er ute i vannet. Prosjektet er er ute i vannet. 66

67 Prosjektet er spredt utover tomta. Prosjektet er spred, men danner en linje. Mye av volumet er under bakken. Prosjektet er spred, men danner en linje. Mye av volumet er under bakken. Prosjektet er spred, men danner en linje. Mye av volumet er under bakken. Prosjektet er spred, men danner en linje. Mye av volumet er under bakken. Prosjektet er spred, men danner en linje. Mye av volumet er under bakken. 67

68 68

69 formstudie Ingrediensmetoden blir litt stilisert i forhold til form og uttrykk av prosjektet, men man får en god oppfattelse av størrelse og utstrekning av prosjektet. Vi ønsket derfor å gå litt videre med modellstudien. Vi lekte videre i modell med klosser, plastelina og papp. Vi viser her et utvalg av 3 modeller fra hver tomt, som vi også prøvde å skisse videre på for å undersøke hvilke muligheter de kunne gi. 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 formstudie i 3D modell Vi har også jobbet med generering av form i 3D modell. Fordelen med å jobbe på denne måten er å kunne jobbe skulpturelt og raskt, og dermed generere et utvalg av former som kan gi inspirasjon og nye ideer inn i prosjekterngen. Programmet vi har brukt i denne fasen er Autodesk Maya som er et animeringsprogram, men som også brukes mye av arkitekter som for eksempel Zaha Hadid til prosjektering. Programmet gir stor frihet til å jobbe plastisk - manipulere form, flater og kurver. Programmet gir også mulighet til å jobbe med scripting eller funksjoner i programmet som kan endre form tilfeldig ut fra gitte parametre. Dette gjør at man både kan jobbe intuitivt og tilfeldig eller veldig strukturert og konkret med form. 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 refleksjon startboks Startboks har vært en svært interessant og lærerik prosess i begynnelsen av masteroppgaven, og har tilført mye nyttig både til forarbeidet og den videre prosjekteringen. Vi startet med å gjøre det nødvendige bakgrunnssøket og informasjonsinnhentingen i forbindelse med forarbeidet, før vi så gikk over til å jobbe parallelt med det teoretiske arbeidet og den kreative prosessen. Den første kreative prosessen vi gjorde var skisserende programanalyse. På bakgrunn av et tidlig romprogram gikk vi i gang med å skissere ulike typer opplevelse og prinsipper for, noe som generer en rekke forslag til løsninger uavhengig av helheten. Vi hadde svært gode erfaringer med at vi hele tiden tenkte arkitektur og rom underveis i prosessen. Skissene vi har produsert viser et mangfold i opplevelse, aktivitet og organisering. Resultatet blir både at vi fikk tilført romprogrammet og virksomhetsprogrammet nye elementer, som vi ikke hadde kommet opp med uten bakgrunn i en kreativ prosess. Vi kommer også til å ta med oss skissene videre i arbeidet med prosjekteringen, og inn i de neste FOKUS delene, der målet er å jobbe mer analytisk med de samme elementene. Fasen ble for oss svært vellykket. Vi valgte å gjøre tomteanalyser på to alternative tomter. Dette gav oss et mye bedre grunnlag til å gjøre et valg for den videre prosjekteringen. Vi ønsket å sette analysene i system og laget en liste som oppsummerte de positive og negative sidene. I tillegg til tomteanalyene ønsket vi også å 90

91 gjennomføre ingrediensmetoden og en formstudie på tomtene. Resultatet ble en rekke forslag både i forhold til plassering, utstrekning og form. Den bidro til å gi en bedre forståelse hvor mye plass prosjektet ville ta på de ulike tomtene. Etter dette gikk vi videre med å skissere på noen av de mest interessante resultatene på hver tomt. Dette ble en kreativ prosess der vi tok i bruk erfaringene fra skisserende programanalyse og kombinerte de med tomten. Det helhetlige arbeidet med både analyser, intutivt arbeid og skissering gav et godt grunnlag for tomtevalget, og har gitt oss mye inspirasjon til det videre arbeidet. Hele prosessen med forarbeidet og STARTBOKS har vært vellykket i forhold til de intensjonen vi hadde. Det har vært nytting å starte tidlig både med å reflektere over egne valg gjennom skissering, diskutere rom, lys og program, og ikke minst skape arkitektur fra dag én i prosjekteringen. Vi ser nå frem til å kunne starte på det videre arbeidet, og mener vi selv har et solid grunnlag for å både gjøre grundigere studier og analyser igjennom FOKUS, men også for å kunne gjøre begrunnede valg i forhold til tomt, plassering, konsept og hovedgrep på akvariet. 91

92 92